Arne Sortevik (FrP) [11:20:19]: Fra 1. januar 2010 har fylkeskommunene hatt ansvar for 17 000 km vei som tidligere var statens veier. Fremskrittspartiet mente, og mener, at Forvaltningsreformen er uheldig. Veiene blir, etter Fremskrittspartiets syn, ikke bedre når ansvaret deles opp på 19 fylker. Veiene blir, etter Fremskrittspartiets syn, ikke bedre når de overføres som de var – jevnt over av dårlig kvalitet.

Interpellasjonen er ingen omkamp om Forvaltningsreformen, men en etterlysning av evaluering vel ett år etter at reformen er innført.

I 2009, da debatten om Forvaltningsreformen gikk, sa Opplysningsrådet for Veitrafikken og andre trafikkorganisasjoner:

«Risikoen vokser for at norske veier blir dårligere.»

I april 2009 kom oppskriften fra regjeringen om hvordan disse 17 000 km vei med til dels kraftig forfalte veier skulle overføres til fylkeskommunene. Mens regjeringen uttalte at veireformen vil «forsterke folkestyret på regionalt nivå og sørge for en mer samordnet og effektiv forvaltning», vakte saken fortvilelse hos en rekke vei- og transportorganisasjoner.

Jeg antar at for veibrukerne er det altoverskyggende viktigste målet med veipolitikken gode og sikre veier til transport av personer og gods. Jeg antar at veibrukerne er behersket interessert i «forsterket folkestyre på regionalt nivå», men svært interessert i at veiene faktisk blir bedre – fort.

I statsbudsjettet for 2011 sier regjeringen selv om reformen:

«Forvaltningsreformen er innenfor vegsektoren en stor reform» – jeg gjentar: en stor reform – «med behov for fortsatt tilpasning av fylkeskommunenes og Statens vegvesens organisasjoner og styringssystemer.

Overføring av ansvaret for det vesentlige av øvrige riksveger og øvrige riksvegferjesamband har ført til at fylkeskommunene får økt ansvar for at nasjonale mål innenfor vegtransport, trafikksikkerhet, kollektivtransport, klima, lokal støybelastning og luftforurensning m.m. blir nådd.»

Fylkeskommunene får altså ansvaret for at nasjonale mål blir nådd. Det ble nettopp nå i forrige interpellasjon snakket om trafikksikkerhet. Det er altså et område som er omfattet og rammet av Forvaltningsreformen.

Flere sentrale transportorganisasjoner stilte på vegne av brukerne følgende krav til reformen:

For det første må veiene må settes i stand før de overføres. Det ble avvist av regjeringen.

For det andre må minstestandard for kvalitet innføres. Det er ikke imøtekommet av regjeringen.

For det tredje må det etableres et uavhengig veitilsyn for å sikre felles veistandard. Det er jo heller ikke imøtekommet. Tvert imot har regjeringen videreført ordningen med at Statens vegvesen får føre tilsyn med egen virksomhet. Et eget jernbanetilsyn fører tilsyn med Jernbaneverket, og Luftfartstilsynet fører tilsyn med Avinor og flyselskapene, mens innenfor veitrafikken – som vi berørte i forrige interpellasjon, var det i fjor 210 som omkom der – skal veietaten selv få lov til å drive tilsyn med egen virksomhet.

Det fjerde kravet var at det må følge penger med, nok penger med. Det er overført penger, men ikke nok. Regjeringen har derfor etablert en låneordning på 2 mrd. kr slik at fylkeskommunene kan ta opp lån for å ruste opp dårlige veier de har fått overført fra staten. Manglende imøtekommelse av disse sikringskravene til reformen, manglende vedtak om og uklar vilje til evaluering av reformen gjør situasjonen usikker og uklar. Det er bekymringsfullt og bør bekymre og engasjere ansvarlig statsråd. Her er det riktignok ingen pendlerforening som kan jage på statsråden, men det finnes en rekke brukerorganisasjoner og brukere som gir klare bekymringsmeldinger for den som vil lytte. Jeg går ut fra at regjeringen og statsråden, i tillegg til målet om å «forsterke folkestyret på regionalt nivå og sørge for en mer samordnet og effektiv forvaltning» også har et overordnet nasjonalt mål om gode veier, bedre veier og sikre veier.

Gjennom budsjetthøringene i transportkomiteen vedrørende statsbudsjettet for 2011 fikk komiteen innspill om status etter knapt et år om en avklart budsjettramme for år 2 av reformen. NAF, Norges Automobil-Forbund, var en av organisasjonene som omtalte Forvaltningsreformen, og etter egne undersøkelser fant de at det riktignok var brukt flere kroner i 2010 enn i 2009 på øvrige riksveier, men at kun fire fylker har brukt Stortingets bevilgning som forutsatt. Ifølge NAF ville det blitt brukt over 700 mill. kr mer på vei i 2010 dersom Stortingets intensjon hadde vært fulgt. Disse midlene finansierer nå andre deler av fylkenes drift.

Under budsjetthøringen i oktober 2010 krevde Norges Lastebileierforbund igjen nasjonale føringer for fylkesveier og fylkesveiferjer for å sikre enhetlig standard og forutsigbare forhold. NLF vil ha minstestandard på bl.a. vinterdrift, sommerdrift og vedlikehold.

La meg sitere lederen av samferdselsutvalget i Møre og Romsdal – fra november i fjor – som mente fylket har fått katten i sekken når de tok over veiene fra staten:

«Vi har 700 millionar kroner i etterslep på vedlikehald og 700 millionar kroner i etterslep på ferjekai og ferjeoppstillingsplass. (…) Vi har vorte tvinga til å ta over noko som er halde svært dårleg ved like.»

Fremskrittspartiet mener det er mange signaler på at veiene ikke er blitt bedre med Forvaltningsreformen så langt. Fremskrittpartiet mener det er mange uavklarte forhold – pekt på ved innføring – som ved start av år 2 i reformen ikke er avklart. Fremskrittspartiet er bekymret for manglende signal om evalueringsvilje. Fremskrittspartiet mener evaluering er nødvendig fordi reformen har store konsekvenser for et dårlig, men svært viktig veinett.

Skjer det noe vedrørende innføring av minstestandard på riks- og fylkesveinettet? Etter Fremskrittspartiets syn må og bør vi ha en slik minstestandard, ikke bare på enkelte områder, men på alle viktige områder som inngår i beskrivelsen av en god vei, et godt veivedlikehold og en god veidrift.

Etter Fremskrittspartiets oppfatning må fylkeskommunene pålegges obligatorisk rapportering av både budsjettmessige forhold og kvalitative indikatorer innen fylkeskommunalt veinett til KOSTRA, altså dette rapporteringssystemet for alle fylkeskommunale og kommunale tjenester. Dette er viktig å få på plass så fort som mulig og med så konkrete bindinger og føringer som mulig. Slike tiltak bør inngå i en evalueringssak sammen med status på vedlikehold og økonomi knyttet til videre vedlikeholdsopptrapping. La meg legge til at når vi får slike føringer som rapportering knyttet til kvaliteten på vei, bør det gjelde for alle veier, også de veiene som staten selv eier.

La meg også bruke noen ord på ferjedelen. Det er viktig å minne om at også et meget stort antall riksveiferjer inngår i Forvaltningsreformen, og at overføring av midler til ferjene var en såkalt flat overføring av budsjettnivået 2009. Når det gjelder ressurser til forbedring av kvalitet på ferjetilbudet, har Samferdselsdepartementets hovedsvar vært at dette må sikres gjennom bruk av anbud. Det er interessant at regjeringen er så sikker på at bruk av anbud vil gi mer ferje for pengene. Viktigere for ferjebrukerne på veinettet er det at kvaliteten virkelig forbedres på kapasitet, åpningstid og frekvens. Det må nok noe mer penger til enn det regjeringen har latt følge ferjedriften. I en nødvendig evaluering av Forvaltningsreformen er det derfor også viktig at ferjene inngår.

Stortinget og brukerne bør få vite hvilken virkning på veienes kvalitet innføring av Forvaltningsreformen har hatt og har. Utfordringen oppsummert i interpellasjonen er derfor: Hvordan vil statsråden evaluere Forvaltningsreformen og dens virkning på veistandarden i Norge samt gi Stortinget tilbakemelding om dette?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:30:03]: Forvaltningsreforma vart sett i verk frå 1. januar 2010. Reforma har så langt vore vellukka. Regjeringa har overført verkemiddel og oppgåver som gjev høve til å sjå ulike oppgåver og utviklingstrekk i ein heilskapleg samanheng i fylka. Nærleik til innbyggjarar, kommunar og næringsliv gjev gode høve til dialog og konstruktive løysingar. Overføring frå såkalla «øvrige» riksvegar med tilhøyrande ferjesamband representerte den største endringa.

Formålet med reforma på samferdselssida var eit ynske om å leggja til rette for meir heilskapleg utbygging av vegnettet i fylka. Det var ein føresetnad at vegane skulle overførast med den standarden dei hadde på overtakingstidspunktet, med tilhøyrande rettar og plikter. Resultatet så langt er at vi har fått meir veg for pengane – fylkeskommunane har teke ansvar!

Stortinget understreka verdien av ein god standard på det nye fylkesvegnettet, eit akseptabelt nivå på veginvesteringane og ein fullgod trafikktryggleikspolitikk i alle fylkeskommunar. Det vil framleis vera eit statleg ansvar å gjera fylkeskommunane i stand til å byggja, drifta og vedlikehalda eit vegnett som er effektivt og sikkert. Regjeringa vil vera oppteken av å sikra trafikantane og næringslivet sine krav til vegstandard på tvers av dei ulike forvaltningsnivåa, uavhengig av eigarskap til vegnettet.

Fylkeskommunane fekk frå 2010 overført dei midlane staten tidlegare hadde brukt til oppgåvene. I tillegg til å vidareføra nivået på dei tidlegare statlege løyvingane til dei vegane som vart overtekne, vart fylkeskommunane sine rammer styrkte med 1 mrd. kr i frie inntekter, fordelt mellom fylka etter same modell som for investeringsmidlane. Den økonomiske ramma til fylkeskommunane over Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett vart dermed samla sett auka med 6,9 mrd. kr i samband med overtakinga av samferdselsoppgåvene. Denne ramma er vidareført i 2011.

Av rammeauken i 2010 var vel 2,7 mrd. kr knytte til drift og vedlikehald og vel 1,8 mrd. kr knytte til investeringar. I ramma inngår òg i underkant av 1,4 mrd. kr til kjøp av ferjetenester i fylka.

Regjeringa innførte òg ei årleg rentekompensasjonsordning på Samferdselsdepartementet sitt budsjett med ei investeringsramme på 2 mrd. kr i 2010. Same investeringsramme vart følgt opp i budsjettet for 2011. Dei andre løyvingane er prisjusterte og vidareførte.

Nasjonal transportplan for 2010–2019 fortel at regjeringa satsar betydeleg på rassikring. Til saman 10 mrd. kr er føresett brukte til rassikringstiltak i tiårsperioden – halvparten på riksvegane og halvparten på fylkesvegnettet.

I tillegg til løyvingar er det aktuelt for staten å gje enkelte nasjonale føringar i form av regelverk for å vareta omsynet til trafikktryggleik, næringslivet sine transportar, krav til eit mest mogleg såkalla saumlaust vegnett, miljøvenleg transport, m.m.

Omfang og innhald må vurderast ut frå trafikantane og næringslivet sine behov og nasjonale mål for trafikktryggleik og andre nasjonale mål gjevne i m.a. Nasjonal transportplan og Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg. Samstundes er det viktig at omfang og innhald i føringane blir vurdert opp mot omsynet til fylkeskommunal handlefridom. For Oslo gjeld dette kommunen.

Forskrift om innhenting, kvalitetssikring og formidling av data knytte til offentleg veg, trafikken m.m., den såkalla vegdataforskrifta, vart fastsett 3. desember 2010.

Det er viktig at styringsdata og informasjon til vegeigar, entreprenørar, redningsteneste, trafikantar og andre er mest mogleg einskapleg og uavhengig av om det gjeld riksveg eller fylkesveg – eller i Oslo kommunal veg.

Vegdataforskrifta skal sikra at Statens vegvesen skal kunna vareta fellesoppgåver på tvers av vegklassar, medrekna dei nasjonale systema, t.d. vegtrafikksentralane og Nasjonal vegdatabank.

Det er viktig at dette med tilliggjande fagsystem kan fungera etter si hensikt, dvs. at nødvendige data med god kvalitet, på standardiserte format, blir leverte til og kan takast imot frå desse systema til rett tid. Formålet med forskrifta er at desse data skal bidra til å gje sikker, effektiv, føreseieleg og miljøvenleg avvikling av vegtrafikken. Gode underlag for utvikling, drift og vedlikehald av offentleg veg er avgjerande viktig. Økonomiske konsekvensar av dette er kompenserte gjennom rammetilskotet.

Forslag til tunneltryggleiksforskrift for fylkesvegnettet har vore på høyring og er til behandling i departementet.

Brutryggleiksforskrifta, som i tillegg til bruer omhandlar ferjekaiar og berande konstruksjonar, er under utarbeiding i Vegdirektoratet.

I tillegg til desse forskriftene har det gått føre seg eit arbeid med nasjonale føringar for trafikktryggleik, standardkrav for nyanlegg og utbetring, standardkrav for drift og vedlikehald m.m. Ein sluttrapport er send på høyring i regi av Vegdirektoratet.

Dette er eit arbeid som skjer trinnvis. Trinn 1 er ei overordna vurdering av behovet for nasjonale føringar sett i forhold til fylkeskommunal handlefridom samt skisse til løysing. Konkrete forslag til føresegner er føresett utforma i trinn 2. Dette inneber at det enno vil ta noko tid før alle sider ved Forvaltningsreforma er gjennomførte.

Overføring av ansvaret for «øvrige» riksvegar og «øvrige» riksvegferjesamband frå staten til fylkeskommunane var godt førebudd. Overføring av ansvar gjekk som føresett utan særskilte problem verken for trafikantane, staten eller fylkeskommunane. At regjeringa valde å behalda ordninga med felles vegadministrasjon for riks- og fylkesveg, og at stortingsfleirtalet slutta seg til dette, hadde klare fordelar, trur eg, ved sjølve overføringa og ikkje minst i det året som har gått.

Signal frå fylkeskommunane tyder så langt på at fylkeskommunane er i rute med vegutbygginga, og at samarbeidet med Statens vegvesen går bra. Eg er kjent med ein uttale av 18. februar 2011 frå fylkesordførarane/-rådsleiarane om at dei vil ha vegadministrasjonen til fylkeskommunane. Eg sit igjen med eit meir nyansert bilete enn det som går fram av denne uttalen. Det er forbetringspunkt i samarbeidet mellom Statens vegvesen og fylkeskommunane. Det må vi fokusera på framover.

I regi av Vegdirektoratet er det sett i gang eit arbeid for å kartleggja vedlikehaldsetterslepet på riksvegnettet, tunnelar og bruer på fylkesvegnettet. Problemstillingane knytte til metodikken er like relevante, uavhengig av kven som er vegeigar. Resultatet blir omtalt i neste Nasjonal transportplan.

Lat meg ta med ei undersøking som MEF – Maskinentreprenørenes Forbund – gjennomførte i fjor i samband med iverksetjinga av Forvaltningsreforma. Alle fylkeskommunane og Oslo kommune vart spurde. Fylkeskommunane viste entusiasme og hadde ambisjon om å investera og vedlikehalda meir veg enn det staten hadde gjort.

Eit år etter har MEF gjort ei ny spørjeundersøking og fått positive tilbakemeldingar. 15 fylkeskommunar og Oslo kommune melder at dei er i rute. Med eitt unntak nyttar fylkeskommunane og Oslo kommune rentekompensasjonsordinga fullt ut. 16 fylkeskommunar har tilsett fleire som arbeider med samferdsel i 2010, men ingen legg opp til å klara seg utan hjelp frå Statens vegvesen.

Tolv fylkeskommunar hadde ubrukte midlar til vegbygging ved utgangen av 2010, men midlane vil i all hovudsak bli brukte på dei prosjekta dei er løyvde til. At midlane ikkje er brukte, har si årsak i at planlegging og prosjektering ikkje har kome langt nok.

KS har gjeve forskingsinstituttet IRIS i oppdrag å undersøkja effektane av Forvaltningsreforma. I dette inngår å sjå på korleis intensjonane om overføring av politisk makt har vorte oppfylte, og om nasjonale føringar og standardar bind opp regionale prioriteringar utan å tilføra tilstrekkelege økonomiske ressursar til fylkeskommunane.

KS ynskjer òg å få greidd ut konsekvensane av innføring av driftskontraktar og evaluera samarbeidet mellom fylkeskommunane og Statens vegvesen. Dette arbeidet skal vera ferdig i desember 2012.

Det vil sjølvsagt ta noko tid før reforma set seg i fylkeskommunane, og før ein vil kunna seia noko sikkert om kva som blir effektane av reforma på lengre sikt, m.a. om verknaden på vegstandarden.

Departementet vil gjennom dei rapporteringsordningane og dialogarenaene som er etablerte mellom regjeringa og kommunesektoren, framleis følgja med på korleis ansvaret for samferdselsoppgåver blir utøvt. Etter departementets syn vil nemnde rapportering og dialog inntil vidare gje oss eit tilstrekkeleg grunnlag for m.a. jamlege orienteringar til Stortinget.

Kommunal- og regionaldepartementet vil på sikt vurdera behovet for ei evaluering av heile Forvaltningsreforma. Eg ser det som naturleg at reforma på samferdselsområdet er med i ei slik eventuell samla vurdering.

Arne Sortevik (FrP) [11:40:13]: Dette var omtrent som forventet. Her er det intet aktivt ønske om å ha en aktiv evalueringsprosess fra staten selv på en av de kanskje største reformene eller omleggingene innenfor veipolitikken i de senere årene. Det synes Fremskrittspartiet er både beklagelig og leit.

Det er samtidig litt underlig at man nærmest skryter på seg at dette skal KS ta seg av. Det er ikke rart at de som er nærmere fylkeskommunene, som altså har fått disse dårlig vedlikeholdte veiene, har en egeninteresse for å se hvordan dette har gått. Men at dét skal være en tilfredsstillende evaluering av en så stor reform, er tynt og på ingen måte tilfredsstillende, sett med Fremskrittspartiets øyne.

Jeg registrerer at det er satt i gang – og til dels også gjennomført – en del utredninger. Veibrukerne må registrere at dårlig vedlikeholdte veier som ble overført, i svært mange tilfeller ser ut til å bli dårligere etter at reformen er blitt innført. Vegvesenet selv, så vidt jeg har oppfattet det, har også pekt på at det er akutt fare for akselererende forfall i dagens vedlikeholdssituasjon. Det står litt i kontrast til det regjeringen og ikke minst denne statsråden tidligere har gitt uttrykk for, nemlig: Det ser ut til at vi skal klare å stoppe forfallet på norske veier i 2011. Det er vel et håp og en påstand som det er grunn til å tvile på, dessverre.

Vi ønsker å få vite om det er blitt bedre vei for pengene. Jeg hørte statsråden si at vi har fått mer vei for pengene. I alle fall er det overført en del penger i forbindelse med reformen, og det skulle jo bare mangle. Men spørsmålet er om vi har fått bedre vei for pengene.

Spørsmålene står i kø. Vil statsråden gi Stortinget målinger av vedlikeholdsmessig status på fylkesveinettet før reformen og årene etterpå – 2010 og 2011 målt mot f.eks. 2009? Vil det bli utarbeidet minstestandard for hvordan veinettet skal se ut i fylkene? Er det noe vi kan håpe å få på plass snart, slik at det er et objektivt mål å måle etter? Vil statsråden sørge for måling av kvaliteten på de 78 riksveifergene som fylkene har overtatt ansvaret for, og sørge for at vi får rapportering om det? Det er noen av de mange spørsmål som det etter Fremskrittspartiets syn er nødvendig å få svar på etter at denne store reformen er satt i gang.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:43:38]: Etter Forvaltningsreforma har fylkeskommunane vorte eigarar av fire gonger så stort vegnett som det staten har. Det tilseier i seg sjølv at vi må vera veldig nøye på å ha ein svært aktiv dialog med fylkeskommunane både om det som var positivt – og er positivt – med gjennomføringa av Forvaltningsreforma, og om det her er sider som vi må stilla betre opp på enn det som er gjort.

Lat meg nemna arbeidet med den nye nasjonale transportplanen. Det er jo litt spesielt, men vi er altså eitt år og tre månader inne i den nasjonale transportplanen som eigentleg skal gå over ti år. Samtidig førebur vi ei ny stortingsmelding som skal leggjast fram i 2013. Vi fokuserer no, naturleg nok, fyrst og fremst på å få inn alle dei prosjekta som vi lovde i den fyrste fireårsperioden, samtidig som vi legg eit lengre løp.

Vi har nyleg hatt eit møte med alle fylkeskommunane. Det vart veldig godt motteke, det var ein god dialog om korleis situasjonen er òg når det gjeld deira vegar, og kva prioriteringar dei har i det arbeidet som no skal leggjast med den nye nasjonale transportplanen. Vi har gjort eit organisatorisk grep. Vi har fylkeskommunane representerte direkte inn i den styringsgruppa som etatane no har i si førebuing så langt. Vi har fylkesrådmannen i Telemark direkte inne. Vi skal ha eit nytt møte med dei same aktørane, pluss næringslivet og mange andre, i februar 2012, når etatane har lagt fram sine forslag etter fase 2.

Det er slik at òg fylkeskommunane på sitt vegnett har vegnormalar å følgja. Eg meiner det er viktig å bidra til å styrkja vedlikehaldet både på riksvegane og på fylkesvegnettet. Når det gjeld riksvegane, vart eg i fjor ståande og seia at vi har eit etterslep, vi har eit etterslep, vi har eit etterslep på vedlikehald. Sortevik hugsar sikker korleis det var òg då hans parti var støtteparti til førre regjering – etterslepet voks. Det er viktig for meg å få fram tal som viser at vi stoppa etterslepet. Det er der Statens vegvesen brukar omgrepet «etter dagens beregningsmodeller», og vi har det talet og reknar med at vi skal stoppa etterslepet.

Når det gjeld ferjer, må eg berre seia at der har vi ei eiga gruppe no som følgjer opp det som heiter kontraktar ved anbod for å sikra at vi der opptrer ryddig òg frå staten og frå fylkeskommunane si side.

Susanne Bratli (A) [11:47:09]: Det ville ikke forundre meg om vi i denne debatten har ulike syn på hvordan Forvaltningsreformen har fungert så langt, ut fra hvilket syn vi har på fylkeskommunene, og ut fra hvilken tillit vi har til fylkeskommunene og fylkespolitikerne. Da må jeg ile til med en gang og si at jeg antakelig er fylkeskommunens beste venn. Jeg har stor sans for fylkeskommunen som forvaltningsnivå. Fylkeskommunens oppgave som regional utviklingsaktør er det ingen andre, slik jeg ser det nå, som kan overta og gjøre på samme måten som fylkeskommunene kan i dag. Derfor var innholdet i Forvaltningsreformen – selv om jeg godt kunne ha tenkt meg at Forvaltningsreformen hadde blitt mye mer enn den ble – faktisk viktig for at fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør kunne videreutvikles. For det er regionalt man ser utfordringene. Det er regionalt man vet hvilke grep man må ta for å løse dem, og det er regionalt man får på plass samspillet mellom aktørene.

I tillegg til det som skjedde på veisiden, var det viktig for næringsutviklingen i fylkene at fylkeskommunene fikk deleierskap i Innovasjon Norge. Det var viktig for næringsutviklingen i fylkene at vi fikk på plass regionale forskningsfond, der fylkeskommunene er med og styrer og bestemmer hvordan man skal bruke de regionale forskningsmidlene. Da er det også viktig at man faktisk har en mer direkte styring med mer av veiene i fylkeskommunene enn det man hadde tidligere.

Jeg er enig med samferdselsministeren som sier at Forvaltningsreformen så langt ser ut til å være vellykket på veiområdet, men også på de andre områdene. Jeg ser også, med utgangspunkt i forholdsvis mange fylkeskommuner som jeg kjenner godt, at man får til en mer helhetlig utbygging av de tidligere riksveiene som nå er nye fylkesveier. Undersøkelsene som samferdselsministeren viste til, viser også det samme. Fylkeskommunene gjør jobben sin. Vi får mer vei for pengene, og jeg mener at vi kan påvise at veiene blir bedre. Det er i hvert fall det undersøkelsene tyder på. Så fylkeskommunene gjør jobben sin.

Det er ikke noe nytt at fylkeskommunene er veieiere. Det må vi huske på. Vi hadde jo gamle fylkesveier, og i mange fylkeskommuner er de gamle fylkesveiene fortsatt lengre i kilometer enn de nye fylkesveiene. Så man har erfaring fra å være veieier. Det skillet som var mellom de gamle fylkesveiene og de gamle riksveiene, var unaturlig i mange sammenhenger. Som tidligere fylkesråd for samferdsel kan jeg underskrive på at det ikke bestandig var så lett å se helheten. Men nå ser man helheten i dette nye fylkesveinettet.

Før var det sånn at fylkeskommunene hadde avgjørende innflytelse på prioriteringsrekkefølgen på de gamle riksveiene. Fordelingen av pengene mellom fylkene ble avgjort i Stortinget gjennom behandlingen av samferdselsbudsjettet. Nå er det sånn at Stortinget overfører pengene til fylkeskommunene som frie midler, og fylkeskommunene prioriterer direkte.

Når det gjelder trafikksikkerhet, hadde fylkeskommunene allerede et stort ansvar tidligere. Gjennom vegtrafikkloven § 40 a hadde fylkeskommunene ansvar for å samordne trafikksikkerhetstiltak i eget fylke, tilrå trafikksikkerhetstiltak og gjennomføre trafikksikkerhetstiltak. Jeg mener at da man fikk et mer direkte ansvar for flere av veiene, vil det bare styrke det regionale trafikksikkerhetsarbeidet.

Det vi ikke skal ta for lett på, og som er kjempeviktig i denne sammenhengen, er det regionale samspillet med det regionale partnerskapet. Alle fylkeskommunene har et oppegående regionalt partnerskap der man samarbeider med næringslivet, med partene i arbeidslivet, med undervisningsinstitusjoner, med forskningsinstitusjoner om: Hva er best for vårt fylke? Hva må vi gjøre for at vi skal nå de målene vi setter oss? I mange sammenhenger er faktisk det som skjer på veinettet, viktig. Da er det viktig at fylkeskommunene har det direkte ansvaret.

Så langt må i hvert fall jeg for min del si at resultatet av Forvaltningsreformen, selv om den har fungert forholdsvis kort, ser ut til å være veldig bra. Jeg må si at jeg har stor tillit til at fylkeskommunene og fylkespolitikerne vil prioritere vei framover. All mulig erfaring tilsier at det kommer til å bli resultatet.

Bård Hoksrud (FrP) [11:52:09]: Jeg må ærlig innrømme at jeg nok ikke er en like god fylkeskommunens venn som foregående taler. Jeg hadde håpet, før jeg kom inn på Stortinget, at jeg kunne fått være med på å slukke lyset og legge ned fylkeskommunen, for det var ikke mange oppgaver man satt igjen med – før man nå klarte å hoste opp at fylkeskommunene skulle få lov til å få ansvaret for det dårligste veinettet vi hadde, som vi bare sendte over med regning og uten sjekk.

Jeg hører statsråden si at reformen så langt har vært vellykket, formålet var mer helhetlig planlegging og utbygging i fylkene, og det er et statlig ansvar å sikre fylkeskommunen mulighet til å løse oppgavene sine. I hvert fall når det gjelder det siste, tror jeg de aller fleste fylkespolitikere opplever dette som et svarteperspill, hvor staten har sendt dem en regning og et problem som staten ikke vil håndtere selv – og det er jo veldig greit – og så skal man holde på omtrent som hesten som biter fordi den ikke får høy, og er i ferd med å dø. Slik er det på dette området også.

Jeg synes det er spesielt at statsråden sier at dette har vært slik en fantastisk suksess, når NAF har gjort en undersøkelse som viser at det står 700 mill. kr ubrukt som skulle gått til å bygge vei, reparere vei eller vedlikeholde vei – de står altså ubrukt. Og så mener statsråden at det er en suksess. Jeg skjønner ikke at det er en suksess.

Når statsråden er så opptatt av hvor vellykket dette har vært, har jeg lyst til å ta et par eksempler. Representanten Sortevik var inne på Møre og Romsdal, som fikk 700 mill. kr i problemer med kaier og ferjeløsninger. Og bare for å gå tilbake til mitt eget fylke: Der har Statens vegvesen i mange år hatt en plan for utbedring av tunneler, men har valgt ikke å følge det opp, men man sender regningen til fylkeskommunen. Det betyr altså at de må bruke et helt års budsjett på veisiden bare for å ruste opp tunneler som staten burde ha rustet opp for lenge siden.

Det er virkeligheten der ute. Dette er bare to eksempler. Men jeg er overbevist om at vi kan gå til alle de 19 fylkene og finne akkurat de samme eksemplene. Statens vegvesen har nå gått igjennom tunnelene for å se på kvaliteten og på tilstanden for disse, og det er disse tunnelene som stort sett er de dårligste. Og så skryter man av at man har latt dem få de samme pengene som man fikk den gang det var staten som hadde ansvaret, og som har fått en milliard ekstra. Med det enorme forfallet og det enorme behovet som er der ute, blir dette omtrent som peanøtter og små knapper og glansbilder som fylkespolitikerne skal få lov til å leke med. Så jeg er helt uenig med representanten Bratli, som mente at man nå hadde mange muligheter til å kunne ha det gøy som fylkespolitiker. Jeg tror ikke det er mange fylkespolitikere som mener at dette er gøy, med de enorme behovene og utfordringene som de står overfor.

Jeg håper at statsråden tar på alvor det NAF har kommet fram med, som viser at man ikke bruker pengene.

Det vi i tillegg opplever, er at penger som skulle vært brukt til å bygge vei eller til å vedlikeholde vei, må fylkeskommunene bruke til kollektivtrafikk. Man flytter altså penger fra vei til kollektivtrafikk. Derfor tror jeg det er en dårlig løsning at man bare har gitt dette som frie midler som fylkeskommunene kan disponere akkurat som de vil. Da blir resultatet mer dårlig vei og ikke mer bra vei. Det er litt slik som jeg sa til NHO-sjefen i hjemfylket mitt, som driver hotell i Telemark. Hans problem er at i dag vil omtrent ikke bussene kjøre dit. Jeg sa at jeg tror ikke de vil kjøre mer dit når fylkeskommunene får ansvaret, for da må man prioritere mellom de veiene man har. Da velger sannsynligvis fylket å prioritere de veiene det er mest trafikk på, og som man må ta, fordi man blir pålagt direktiver og andre ting fra statlig hold som man ikke får tilført midler til å følge opp. Så dessverre er jeg nok redd for at dette er en reform som vil sørge for at folk mange steder i distriktene vil oppleve et langt dårligere veitilbud, i motsetning til et bedre, som regjeringen har forsøkt å fremstille skulle bli resultatet av denne reformen.

Men jeg håper virkelig at statsråden følger nøye med, og at hun tar inn over seg de undersøkelsene som blir gjort både av NAF og av andre, som dokumenterer at penger til vei ikke blir brukt til vei.

Øyvind Halleraker (H) [11:57:27]: Jeg har lyst til å takke interpellanten for denne interpellasjonen. Jeg har også lyst til å takke ham for en svært omfattende og grundig framføring av det som er budskapet, og som veldig mange er opptatt av i denne saken.

Jeg er ikke like imponert over svaret fra statsråden, selv om jeg nok var litt spent da hun i forrige sak var litt betuttet og syntes det var en surrealistisk opplevelse å sitte i stortingssalen. Når hun fikk et skikkelig saklig og godt spørsmål fra en representant, syns jeg kanskje hun kunne svart på de spørsmålene han stilte. Men det er vel den type svar vi får fra pressede statsråder som ikke oppfyller sine egne planer.

Det er ingen tvil om at Høyre har vært imot denne såkalte Forvaltningsreformen, og det er vi fortsatt. Det er jo den reformen som det ble noe av, egentlig, denne store, store regionreformen, som altså skulle regionalisere hele det regionale Norge. Man endte med å overføre 18 000 km dårlig veg og ferjene til fylkeskommunene, og så var det litt ferniss innenfor Innovasjon Norge og noe småtteri – det var det hele.

Fordi en av våre aller, aller største organisasjoner – jeg snakker da om NAF – har satt søkelyset på at det faktisk ikke er måloppnåelse i de overføringene som er gitt til fylkeskommunene, stiller interpellanten og flere med god grunn spørsmål ved de 700 mill. kr som kunne vært anvendt til veg. Det har vi fortsatt ikke fått svar på, men statsråden skal ha et innlegg til, så jeg regner med at hun vil svare der. Det som NAF påpekte, var at fylkene benyttet låneordningen til å oppfylle den rammen som egentlig var direkte overførbar og sammenlignbar med året før, til de samme typer veger. Det betyr at en hel del av rammeoverføringen har gått til andre formål, fordi fylkeskommunene selvfølgelig er presset på økonomi.

Litt om prinsippet om å overføre veger må vi også ta. Der har vi i alle år forholdt oss til vegloven, som sier at vegene ikke skal kunne overføres uten at de er i god stand. Jeg var nylig på et spennende seminar hvor en tidligere arbeiderpartistatsråd, Matz Sandman, ga til kjenne sin opplevelse av dette. Han hadde også da vært fylkesrådmann, og de hadde overført veger til en kommune i fylket, og fikk beskjed fra staten om at det kunne man ikke gjøre uten videre, uten at man hadde gjort istandsettelse i henhold til vegloven § 7. Så er han fortsatt fylkesrådmann når han får overført jeg vet ikke hvor mange kilometer til Buskerud, men da velger altså regjeringen bare å lage en ny paragraf i vegloven, som gjør at dette kan man gjøre allikevel.

Slik kan altså en stat og en regjering gjøre, som jeg vil si ikke er opptatt av fylkeskommunen, som de framholder som så flink til å løse oppgaver. Det er å stikke under stol ikke å trekke fram de mange, mange frustrasjoner som kommer fram i alle sammenhenger på dette feltet fra fylkesordførere, fylkespolitikere og andre.

Jeg har lyst til å ta opp et poeng som ikke har vært tatt opp av andre, og det gjelder fylkeskommunale bompengeprosjekter, hvor staten fortsatt regulerer i detalj betingelsene for dette. Det gjelder også bompengeprosjekter på statlige veger, hvor fylkeskommunene fortsatt er den viktige aktør som gjør det mulig å realisere de mange store vegprosjekter som regjeringen fremmer. Her er det et misforhold som regjeringen bør svare for.

Avslutningsvis: Høyre har gått imot denne reformen. Vi er imot den fortsatt, og vi ønsker å nullstille den hvis vi kommer i posisjon til det.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Åge Starheim (FrP) [12:02:38]: Eg er glad for at Arne Sortevik set fokus på denne reforma, som Framstegspartiet åtvara sterkt imot då ho vart behandla i Stortinget.

Det vi no ser, er at dei tidlegare fylkesvegane vert nedprioriterte, både når det gjeld investeringar og vedlikehald. Dette vil medføre stor risiko for dei som skal på skule, dei som skal på arbeid, på grunn av at dei må nytte smale, dårlege og rasfarlege vegar. Etter mitt syn vil dette medføre sentralisering, noko eg trudde Senterpartiet ikkje ville stille seg bak.

At staten ikkje har føreteke reduksjonar i talet på tilsette i Statens vegvesen, er heilt uakseptabelt, spesielt for å kunne redusere staten sine utgifter. Eit anna moment er at sidan Statens vegvesen ikkje reduserer bemanninga, er det svært vanskeleg for fylkeskommunane å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til å handtere fylka sine nye oppgåver på vegsektoren.

Det har også vorte vedteke nye forskrifter innan fleire område som går på drift. Mellom anna er det kome nye krav til tunnelar, som fører til enorme ekstrakostnader for fylka. Desse krava vart ikkje vedtekne før etter at Forvaltningsreforma var vedteken, og var ikkje ein del av finansieringa, og dermed er ikkje dette kompensert av staten.

Alle fylke har store gjennomfartsvegar, som dei no har fått ansvaret for, utan at reforma tek inn over seg ei god nok koordinering fylka imellom. Dette kan medføre at vi får gjennomfartsvegar med stor varierande kvalitet, som igjen fører til store vedlikehaldsutgifter for yrkestransportørar og busselskap, og for folk flest. Evaluering er heilt nødvendig. Staten må gå inn og sjå på konsekvensane av reforma for gjennomfartsvegane, som no har vorte fylkesvegar.

Lat meg seie noko spesielt for Sogn og Fjordane. Det er utarbeidd fleire rapportar som viser verdiskapinga på Vestlandet. Vi har ikkje noko å skamme oss over. Rapportane viser at det i Sogn og Fjordane skjer ei enorm verdiskaping, ikkje minst på kysten. Skal ein framleis sikre og tryggje desse arbeidsplassane, trengst det betre infrastruktur, ikkje minst betre vegar. Alternativet er at dei verksemdene som held til her, vert nedlagde eller flytta.

Eit anna moment eg vil nemne, er at den noverande regjeringa fører ein aktiv sentraliseringspolitikk av viktige tenester. Ser ein på den sentraliseringa som i dag skjer innanfor helsesektoren, krev det særs god infrastruktur dersom ikkje liv skal gå tapt.

Både den førre og denne vinteren har vist med all tydelegheit kor nødvendig det er at anboda for vedlikehald inneheld ein kravspesifikasjon som gjer at dei entreprenørane som får anboda, vert pålagde å ha tilgjengeleg utstyr med god kvalitet. Så er det like viktig at Vegvesenet, som skal kontrollere at vedlikehaldet vert utført i samsvar med anbod, er ute og utfører kontrolljobben, og ikkje sit inne på sitt kontor og ser gjennom fingrane med at vedlikehaldet ikkje vert utført i samsvar med anbod og kontrakt. Etter mitt syn har vi sett altfor mykje av det dei to siste vintrane.

Eg vil derfor be samferdsleministeren setje ekstra fokus på dette i evalueringsprosessen.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [12:06:55]: Først takker jeg for en viktig interpellasjon.

Fremskrittspartiet er imot sløsing av skattebetalernes penger. Nettopp derfor ønsker vi kun to forvaltningsnivåer: stat og kommune. Fylkene har utspilt sin rolle for lenge siden. For Fremskrittspartiet er kommunene selve grunnmuren i det norske demokratiet. Det er nemlig her innbyggerne har størst mulighet for direkte innflytelse.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2011 stilte vi den 6. oktober 2010 et budsjettspørsmål som lød som følger:

«Hvordan har vedlikeholdsetterslepet for fylkesveiene utviklet seg hvert år fra 2005 til 2009, samt hittil i 2010?»

Dette burde ha vært et enkelt spørsmål å svare på. Her spurte vi altså om helt enkle fakta knyttet til vedlikeholdsetterslepet, og man skulle jo tro at norske veimyndigheter hadde en slik oversikt. Fra Samferdselsdepartementet fikk vi følgende svar:

«Statens vegvesen har ikke gjennomført analyser av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet etter 2004. Samferdselsdepartementet har derfor ikke grunnlag for å besvare spørsmålet.»

Dette svaret var rimelig oppsiktsvekkende. Riksrevisor Jørgen Kosmo slaktet regjeringens og tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsetes innsats innenfor drift og vedlikehold av veinettet i en rapport som ble offentliggjort ti dager etter valget. En av hovedutfordringene var at daværende samferdselsminister ikke hadde pålitelig informasjon om tilstanden på veinettet. Det hadde jo vært spennende å vite om nåværende statsråd har fått eller er interessert i å få fram slik informasjon.

Hva slags frihet har egentlig fylkespolitikerne til å gjennomføre en selvstendig politikk? Faktum er at fylkespolitikerne i stor grad er bundet av statlige prioriteringer. Hvis fylkesveinettet blir for dårlig, kan dermed fylkespolitikerne føle seg tvunget til å innføre bompenger før den dårlige sikkerheten på fylkesveinettet går helt på helsen løs. Samtidig kan regjeringen i en slik situasjon skylde på fylkene når det blir bompenger – og det er vel kanskje det som har vært hensikten.

I Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan la vi opp til å bruke 90 mrd. kr mer enn regjeringen på opprusting av fylkesveinettet for perioden 2010–2019. Trafikkutviklingen og forfallet på veinettet gjør dette helt nødvendig. Nok penger til vedlikehold av slike dårlige veier er også trafikksikring som vil komme oss alle til gode. Bare det skulle være en god grunn til å gjennomføre en evaluering, slik interpellanten her snakker om, slik at vi får se om denne reformen er totalt feilslått eller ikke.

Arne Sortevik (FrP) [12:09:53]: Takk for den smule debatt som har vært. Svarene mangler fortsatt.

Jeg har lyst til å minne om hva forrige samferdselsminister, Navarsete, sa for ca. to år siden på NRK da hun kommenterte reformen: Mange vil si at stort verre enn i dag skal det godt gjøres å få det.

Dessverre er det blitt verre. Det er i alle fall blitt verre på fylkesveinettet. To år etter denne uttalelsen fra den forrige samferdselsministeren har den samferdselsministeren vi nå har, den ambisjon at hun skal stoppe forfallet på norske riksveier fra 2011. Hva med det nye store fylkesveinettet? Hva er ambisjonen der? Eller er det slik at nå er det ute av øye og da ute av sinn? Er det slik at problemene er eksportert til en annen myndighet, og da får det veinettet leve sitt eget liv?

Men det er viktig å se på hvordan fylkesveinettet utvikler seg etter at reformen er satt i gang. Signalene er ikke bra, og Fremskrittspartiet mener det er nødvendig med en evaluering. Måling er gjort. Statens vegvesen gjør jo målinger. De har målt status i 2010 på andelen dårlig fylkesvei – altså dårlig eller svært dårlig med hensyn til dekktilstanden, den alene. Vi ønsker flere kriterier, men her har Statens vegvesen målt etter dekktilstand:

Vestlandet: 60 pst. av fylkesveinettet er dårlig.

Nord-Norge: 58 pst. av veinettet er dårlig.

Sørlandet: 52 pst. er dårlig.

Østlandet: 52 pst. er dårlig.

Midt-Norge: Litt bedre – bare 44 pst. er dårlig.

Hele Norge har en status på fylkesveinettet i 2010 hvor 53 pst. av fylkesveinettet er karakterisert av veiansvarlig etat, Statens vegvesen, som dårlig eller svært dårlig.

Veibrukerne og Fremskrittspartiet vil ha en registrering av tilstanden på veiene etter at den store reformen ble innført. Vi ønsker nasjonale føringer, og vi ønsker uavhengige tilsyn som sikrer at videreføring av Forvaltningsreformen gir bedre veier, inntil en ny regjering med en annen politisk farge kan avslutte ordningen og føre hoveddelen av veinettet tilbake til staten.

Det er god forvaltning at store reformer evalueres. Derfor er det synd at det ikke synes å være noen tegn hos regjeringen og samferdselsministeren til å ville gå inn nettopp på dette. Man kan vente og la tingene gå sin skjeve gang, eller man kan ta en hurtig avlesning og en hurtig rådslagning og rette på feil og mangler før reformen får satt seg i feil spor. Det bør regjeringen gjøre, men vil det åpenbart ikke.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:13:11]: Eg var kommunal- og regionalminister då Forvaltningsreforma vart førebudd. Eg kjenner dermed òg svært godt til kva som var hovudgrunngjevinga nettopp for at fylkeskommunane som regional utviklingsaktør vart styrkte. Eg kjenner òg godt til kva for lovverk som måtte bli endra. Det er ei openberr misforståing når representanten Sortevik her framstiller det som om regjeringa nærast ved ei ekstra tilsniking endra lovverket når det gjaldt overføring av vegnettet. Den lova som gjaldt, gjaldt overføring av enkelte vegstrekningar. Så her måtte vi ha òg formalitetane på plass.

Hovudpoenget var ei demokratireform, altså å gje moglegheit for innbyggjarane i ein region til direkte påverknad på ein annan måte enn ein til då hadde hatt overfor fylkeskommunalt folkevalde, altså regionalt folkevalde, og til å delta i ein dialog om kva som burde prioriterast i det enkelte fylke. Når eg seier at Forvaltningsreforma etter mitt syn er vellukka så langt, er det ikkje minst ut frå dei meldingane som har kome i den kontakten som vi har i eigne kontaktkonferansar og på annan måte med fylkeskommunane.

Når det gjeld vegvedlikehald, og for så vidt òg nyinvesteringar, trur eg vi berre må vera ærlege og einige om at her hadde det samla seg opp eit vedlikehaldsetterslep som ikkje er av ny dato. Her er det behov for nybygging av vegar, og difor har òg regjeringa så langt satsa bortimot 50 pst. i auka budsjett. Det er eit ekstremt behov for rassikring. Det var ikkje alle som var like engasjerte i det. Der får altså fylkeskommunane no 0,5 mrd. kr per år, og det er det stor glede over.

Så må eg understreka at eg er oppteken av å ha heilt spesiell merksemd på fylkeskommunane i tida framover. Det har eg både sagt og skrive til Stortinget ved fleire høve. Det meiner eg er heilt nødvendig, nettopp fordi vi ser at det er behov for meir fornying og vedlikehald på riksvegnettet, og vi veit at då er det det same tilfellet på fylkesvegnettet.

Eg har sagt heilt tydeleg at Kommunal- og regionaldepartementet vil vurdera ei evaluering av heile regionreforma, men eg må seie at eg synest det er litt påfallande å forlanga det før rekneskapen for det fyrste året – altså 2010 – ligg føre frå fylkeskommunane.

Presidenten: Debatten i sak nr. 3 er dermed avsluttet.