Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [19:03:34]: (ordfører for saken): Dette er et representantforslag som går på IKT-investeringer i politiet og reell styrking av politiets driftsbudsjett.

Forslagsstillerne har satt en del fokus på det som har med IKT-investeringer å gjøre, og er opptatt av at investeringer skal holdes utenfor det ordinære driftsbudsjettet til politiet og heller legges inn i et eget budsjett, slik at målet for oppbyggingen av politikorpset, som skal gå mot at vi skal ha to politifolk per 1 000 innbyggere, skal kunne nås. Forslagsstillerne har gitt uttrykk for – og det har også kommet fram i merknader fra mindretallet – at de føler at Stortinget er dårlig informert om det som har med IKT-investeringer innen politiet å gjøre. Det tilbakeviser flertallet grundig og mener at informasjonen har vært god nok. Det regjeringspartiene likevel kan være enig i, er at man sammen med mindretallet påpeker viktigheten av at bevilginger til IKT innen politiet tydeliggjøres i de framtidige budsjetter for justissektoren. Det skulle jo bare mangle.

Det er noe som er forunderlig å se når vi behandler en sak som har med IKT-investeringer å gjøre, og som går på det som har med politiets driftsbudsjett å gjøre: Vi har en stor enighet i denne salen om at politiet er et satsingsområde. Vi skal nå et mål, som er to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere, og vi skal få et godt og nært politi i Norge, slik at vi kan ha muligheten til å bekjempe kriminalitet. Da komiteen sendte brev til statsråden, til justisministeren, om saken, fikk vi et svar, som er langt og godt, og det går mye på hvor mye politiet har fått i de senere årene, og det blir skrytt av at bevilgningene har økt betraktelig. Det stemmer. Bevilgningene til politiet har økt, men problemet, eller utfordringen, er at oppgaven har økt mye mer. Oppgaven som politiet skal ivareta for samfunnet, har økt mye mer enn det bevilgningen har gjort. Vi kan ta bare ett eksempel: De utenlandske kriminelle, som vi har fått flere og flere av i dette landet, sørger for at politiets utgifter også øker betraktelig, bl.a. til tolketjenester.

Men det er også interessant å merke seg at statsråden i svarbrevet, der saken blir presentert, sier:

«Jeg vil også benytte anledningen til å minne om at det ikke kan legges til grunn at samtlige studenter blir tilbudt jobb umiddelbart etter avlagt eksamen» – da bemerket politistudenter. «Den største andelen av de som uteksamineres fra Politihøgskolen skal erstatte polititjenestemenn som går av med pensjon eller slutter av andre årsaker.»

Vi skal prøve å bygge opp en politistyrke i Norge som skal utgjøre to tjenestemenn per 1 000 innbyggere. Hvis de fleste av dem som uteksamineres fra Politihøgskolen, skal erstatte tidligere politifolk – altså folk som går av med pensjon, eller som slutter av andre grunner – hvordan i all verden skal vi da klare å komme opp i to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere? Det lar seg ikke gjøre. Det er helt umulig å gjøre det. Skal vi ha en mulighet til å bygge opp en polititjeneste i Norge til et nivå som gjør at vi kan ha et trygt og godt samfunn, må bevilgningen økes. Da kan det ikke være sånn at når politiet nå får ca. 550 mill. kr mer i år, går 378 mill. kr vekk til lønns- og prisstigning. Da blir det igjen 168 mill. kr, og så skal regjeringen satse 250 mill. kr på IKT. Da går vi helt klart i minus, og den minusen må politidistriktene dekke selv. Det resulterer i, som vi har sett i år, og vi kommer til å få se det neste år, at politiet ikke klarer å ansette nye folk. Politidistriktene er da nødt til å si opp folk. De er nødt til, på bekostning av sin egen sikkerhet, å gjøre det. Så det blir færre polititjenestemenn ute i gatene og ute i distriktene til å ivareta sikkerheten til det norske folk.

Presidenten: Presidenten antar at representanten også skal ta opp et forslag.

Morten Ørsal Johansen (FrP) (fra salen): Selvfølgelig.

Presidenten: Da har representanten Morten Ørsal Johansen tatt opp det forslaget som han sånn noenlunde har referert til.

Jan Bøhler (A) [19:08:54]: IKT i politiet er viktig for sentrale vedtak vi har fattet her i Stortinget de senere årene når det gjelder ny straffelov og nye straffesakssystemer som skal gjennomføres, når det gjelder ny politiregisterlov og de registersystemene som skal bygges opp. Så sentrale vedtak som dette venter nå på at den nye IKT-strukturen skal komme på plass.

Det er viktig at Stortinget er på hugget her. Vi har sett rapporter om politiets data- og materielltjeneste og arbeidet med dette i Politidirektoratet som har vært alvorlig, med svakheter i framdriften og svakheter i oppbyggingen av IKT-strukturen i politiet.

Vi ser nå at departementet og direktoratet har tatt tak i det. Det er viktig at vi på Stortinget diskuterer dette kontinuerlig, noe som vi får muligheten til nå i dag.

Det som er bra, er at vi i 2010 har brukt 180 mill. kr på å bygge opp ny infrastruktur for IKT i politiet, og at vi i 2011 satte av 250 mill. kr til det samme formålet.

Det som er viktig å bemerke til det innlegget som representanten Ørsal Johansen holdt, og som framgår av merknadene også, er at når han kommer med dette regnestykket og sier at det er en økning i politibevilgningene i år på 546 mill. kr – pluss 100 mill. kr, sier vi, fordi det blir frigjort 100 mill. kr til – trekker han fra hele 250 mill. kr fra det tallet som er til IKT-investeringer i år. Da vil jeg bare gjøre oppmerksom på at 180 mill. kr av de 250 millionene er en videreføring av investeringsnivået fra i fjor, slik at de ligger innenfor de 11,6 mrd. kr som var fjorårets budsjett. Når det gjelder økningen i årets budsjett på 546 mill. kr, må han helst nøye seg med å trekke fra de 70 mill. kr som er økningen i årets IKT-bevilgninger. Så den differansen blir atskillig mindre.

Det framgår også av justisministerens svar til Stortinget i behandlingen av denne saken at man satser på å få dekket de 70 mill. kr som er økningen i investeringer i IKT i år, ved hjelp av å hente ut midler fra ulike prosjekter som man kan finansiere på en mer fleksibel måte, og da unngå at dette skal få så store følger for politidistriktene i år som det fikk i fjor. Mye i de prosessene som nå er rundt i politidistriktene tyder på at man har tatt mer høyde for disse IKT-investeringene gjennom 2010, og at håndteringen av dem i 2011 i forhold til budsjettrammene blir mindre problematisk enn den var i fjor, da også jeg oppfattet det slik at beskjeden om at 180 mill. kr skulle investeres i IKT, kunne ha kommet tidligere og vært klarere for noen av politidistriktene, sånn at man ikke fikk behov for en innstramming i budsjetteringen ut over i året.

Det er også grunn til å nevne at i merknadene fra mindretallet her står det at IKT-investeringene ikke er nevnt i budsjettproposisjonen som ble framlagt i høst. Jeg tok med meg årets budsjettproposisjon i dag, og her framgår det ganske mye om hvordan man tenker rundt IKT-investeringene, f.eks. på side 83, sidene 100 og 101 og side 37, hvis representanten Ørsal Johansen vil ha noen sidehenvisninger

Det som ligger i representantforslaget, er en annerledes tenkning om å skille ut IKT-investeringene fra det samlede politibudsjettet. Det er et spørsmål som regjeringen og regjeringspartiene vil komme tilbake til når vi har fått ferdig forprosjektet, der utgiftene til IKT-investeringene framover, til å bygge opp straffesakssystemer, politiregisterlovsystemer osv. blir klarlagt. Når de blir klarlagt gjennom dette forprosjektet, kan det være mulig å tydeliggjøre dette i budsjettet, som vi sier nå, og det kan også være mulig å gå lenger i å ta høyde for at de investeringene ikke skal gå ut over politiets muligheter for god drift og muligheten for å bygge opp antallet stillinger i årene framover i tråd med politiets strategi mot år 2020, som vi er enige om, og som innebærer to politifolk per 1 000 innbyggere.

Anders B. Werp (H) [19:14:03]: Behovet for omfattende IKT-oppgraderinger i politiet er grundig dokumentert og belyst. Men i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 ble det på tross av dette ikke konkretisert hvor mye penger som skulle brukes til denne oppgraderingen i år eller i de påfølgende år. I ettertid har det kommet fram at 250 mill. kr skal brukes til formålet, og at disse midlene skal hentes fra ulike prosjekter i sektoren.

Da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2010, var man ikke kjent med at det skulle holdes utenfor en stor sum fra politidistriktenes driftsbudsjetter til sentral finansiering av IKT-investeringene. Senere ble det kjent at 180 mill. kr var holdt tilbake. Konsekvensen av dette kjenner vi dessverre altfor godt, nemlig at man ikke har fylt opp ledige stillinger i politiet, man har måttet unnlate å investere i utstyr, og ikke minst ser vi at nyutdannede politistudenter ikke får jobb.

Under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot organisert kriminalitet, Dokument 3:10 for 2009–2010, ga politidirektøren klart uttrykk for at hun siden 2006 har formidlet til politisk ledelse at behovet for IKT-oppgraderinger er akutt.

I media har det versert ulike anslag over den totale kostnaden for oppgraderingene – fra 1 til 2,2 mrd. kr. Basert på tidligere erfaringer med omfattende IKT-prosjekter i regi av det offentlige legger Høyre til grunn at disse beløpene vil kunne være for lave. Dette er situasjonsbeskrivelser som danner bakgrunnen for Høyres representantforslag, og det er veldig mange politiske dimensjoner i dette. For det første bekymrer det Høyre at informasjon og beslutningsgrunnlag knyttet til vår budsjettbehandling av justisområdet ikke oppfattes som fullstendig. Store beløp kommer fram i ettertid, med derpå følgende konsekvenser for driften i sektoren, spesielt for politiet i denne sammenhengen.

Videre bekymrer det Høyre at den type bevegelser – for å si det på den måten – av store tallbeløp i etterkant av budsjettframleggelsen kan skape et inntrykk av at Justisdepartementet ledes etter adhocmetoden, og det kan settes store spørsmålstegn ved det grunnlaget Stortinget har for å fatte sine vedtak og få den nødvendige oversikt i forhold til de vedtak vi fatter, når som sagt så store beløp flyttes og kommer fram til overflaten etter at budsjettet så å si er behandlet. I Høyre er vi også opptatt av hvilke konsekvenser disse store beløpene og omrokeringene av dem har for politiets mulighet til å løse sitt viktige samfunnsoppdrag. Rapportene fra politiet er dessverre bekymringsfulle i så måte.

Videre framgår det også av forslaget at Høyre legger stor vekt på vårt felles ansvar for å sørge for at de som har tatt en treårig politiutdannelse, får jobb. Det er høyt kvalifiserte unge mennesker, som har en brennende motivasjon for å gjøre noe med samfunnsutviklingen, og da har vi et felles ansvar for å legge til rette for at de får jobb. Siste gang Høyre undersøkte, for noen uker siden, sto fortsatt 60 fra fjorårets nyuteksaminerte kull uten jobb. Det er over 10 pst. av det totale kullet.

Som det framgår av dette innlegget, stiller Høyre kritiske spørsmål – etter vår mening med god grunn. Samtidig vil jeg understreke at dette fra vår side faktisk er ment som et forsøk på å vise at vi ønsker å finne fram til felles gode og konstruktive løsninger for å løse det som selvfølgelig er en stor utfordring. Derfor synes vi det ærlig talt er skuffende at forslaget ikke underlegges en grundigere behandling fra regjeringsfraksjonens side, men vedlegges protokollen.

Jenny Klinge (Sp) [19:19:22]: Skal politiet vere betre rusta enn røvarane, treng politiet både nok folk og godt utstyr. Eit moderne og velfungerande IKT-system er viktig for å gjere arbeidet til politiet enklast og best mogleg, og for å få innført den nye straffelova fullt ut må straffesakssystemet også fornyast.

Sjølvsagt skulle vi alle ønskje at dei store IKT-investeringane som ligg føre, kunne gjerast i løpet av kort tid. Det er heldigvis allereie på gang eit arbeid med å få på plass ein ny IKT-infrastruktur, og det er løyvt pengar direkte til dette føremålet i både 2010 og 2011.

Når det gjeld framdrifta framover, er fleirtalet einig om at det forprosjektet som er på gang, bør avsluttast før det kan takast ei endeleg avgjerd om kor mykje pengar som skal brukast til investeringane, og korleis ein skal implementere dei nye straffesakssystema.

Elles er driftsbudsjetta for politiet også tema for denne debatten. No blir det litt påfallande at påstandane om manglande satsing på politiet kjem frå representantar for eit parti som definitivt ikkje satsa på politiet sist dei sat i regjering. Ei heller sørgde dei for å utdanne fleire politifolk som kunne ha dekt opp dei stillingane dei no påstår dei ville ha gjeve økonomisk grunnlag for å opprette dersom dei hadde hatt makta.

Eg skal la dette liggje og heller vise til det vi raud-grøne har fått til innanfor politiet. Vi har dobla inntaket på Politihøgskolen og gjeve politi- og påtalemakta 3,4 mrd. kr meir å rutte med frå 2006 til 2011. Talet på årsverk har auka, noko som fører til at uteksaminerte politistudentar kan få jobb.

Med dette seier eg ikkje at det ikkje er nødvendig å auke løyvingane til politiet meir, for med målsetjinga om å styrkje bemanninga, slik at det blir to politifolk per 1 000 innbyggjarar innan 2020, er det klårt at vi må halde fram med satsinga. Men alt er relativt, og relativt sett har satsinga på politiet vore relativt større med denne regjeringa enn da Høgre sat ved roret, noko som heldigvis tek til å bli ei stund sidan.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [19:21:44]: Politiet har i flere år hatt lave driftsbudsjetter. Ute i distriktene er det ikke økonomi til nødvendige nyansettelser og til å anskaffe det utstyret de trenger. Når vi nå begynner å nærme oss påske, og senere en sommer, vet en at det er mange politidistrikter som ikke får dekket inn nok vikarer.

I dag diskuterer vi IKT-systemet, og IKT-systemet rammer også driften fordi en nettopp ser at det er tatt penger fra driftsbudsjettet som burde ha gått til ansettelser og til å skaffe annet utstyr, som har gått til IKT. IKT-systemet er jo viktig for å få en effektiv drift av politiet samt å innføre den nye straffeloven. Fra media har jeg merket meg at justisministeren har varslet at finansieringen av politiets IKT-oppgradering vil kunne innebære at en salderer med å kutte i andre prosjekter. Samtidig skal også nyutdannede politifolk sikres jobb. Opptrappingen er i tråd med Politidirektoratets bemanningsrapport «Politiet mot 2020», helst uten forsinkelser.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2010 var det ukjent for Stortinget at 180 mill. kr ville bli trukket fra politidistriktenes driftsbudsjetter for å finansiere IKT-oppgraderingen. Heller ikke i budsjettet for 2011 er det klargjort hvilke beløp som skal brukes til IKT. Prioritering av midler til IKT-oppgraderinger i 2010 gikk særlig ut over politidistriktenes evne til å ansette nyutdannede. Derfor er det fortsatt studenter som ikke har fått jobb.

Politistillinger har vært holdt ledige når tjenestemenn slutter, kun i den hensikt å spare penger. I 2010 bevilget regjeringen noen ekstra midler til økt bemanning, men mye av dette ble borte som følge av de 180 mill. kr som Politidirektoratet holdt igjen til IKT. Det samme vil skje i 2011. Nærmere 380 mill. kr av ekstrabevilgninger på 547 mill. kr til politiet er kompensasjon for lønns- og prisstigning. Da er det 168 mill. kr igjen i friske midler. Når så 250 mill. kr eller 70 mill. kr igjen skal gå til IKT-investeringer, blir det ikke mer penger igjen enn i fjor til ansettelser og å opprettholde eksisterende stillinger.

Anslaget over gjennomføringen av IKT-investeringene viser at det totalt kan komme til å koste 2,2 mrd. kr. Hvis det må dekkes over driftsbudsjettet, vil det i tilfelle få store konsekvenser for bemanningen av politiet rundt i landet.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å få modernisert politiets IKT-struktur. Men denne investeringen kan ikke gå ut over politiets bemanning. En så viktig og stor investering krever en egen plan. Med erfaring fra en annen komité og en annen sektor som også har utfordringer med IKT, nemlig Nav, vet jeg at slike typer investeringer er avgjørende for å få en effektiv drift, og ikke minst er det helt nødvendig å få en egen plan for at oppgraderingen skal skje.

En styrking av politiets grunnbemanning er en forutsetning for å opprettholde en desentralisert politistruktur. Kristelig Folkeparti ønsker lokalt forankret politi med akseptabel respons- og saksbehandlingstid. Uten tilstrekkelige midler vil politiets evne til å slå tilbake mot kriminalitet gradvis bli svekket. Norge har en geografi og befolkningsstruktur som tilsier at politidekning bør være høyere enn mange andre land vi ellers ville sammenliknet oss med. Politiet må til enhver tid ha det utstyret som gjør at oppdragene kan løses med nødvendig grad av hurtighet, presisjon og sikkerhet. Uten et godt nok IKT-system vil mye ressurser være bortkastet.

På bakgrunn av dette vil Kristelig Folkeparti i dag støtte forslagene framsatt av Høyre og Fremskrittspartiet i komiteen.

Statsråd Grete Faremo [19:25:56]: Innledningsvis vil jeg bemerke at både politiets IKT-systemer og utfordringene når det gjelder politiets driftsbudsjetter, er omtalt i regjeringens politiske plattform, der det bl.a. fastslås at regjeringen vil arbeide for å få mer politikraft ut av de tilgjengelige ressursene og øke politibemanningen.

Den største utfordringen denne regjeringen arvet fra regjeringen Bondevik II i justissektoren, er mangelen på folk i politi- og lensmannsetaten. Derfor har regjeringen i perioden 2006–2011 gjennomført en meget påkrevd styrking av politiet. Dette har vi gjort gjennom å doble opptaket ved Politihøgskolen fra 360 til 720 og å øke bevilgningen til politi- og påtalemyndigheten med 3,4 mrd. kr nominelt fra saldert budsjett 2006 til saldert budsjett 2011. Dette skal legge til rette for at alle uteksaminerte politihøgskolestudenter kan få jobb i politiet.

Tall over årsverksutviklingen som vi nylig har mottatt fra FAD, viser at det i politi- og påtalemyndigheten er en økning på 297 årsverk fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010. Politidirektoratet kan informere om at per 10. mars i år har 372 av de 428 uteksaminerte politihøgskolestudentene fra i høst jobb i politiet. Av disse har 390 bestått eksamen. Det er ifølge Politidirektoratet nå 216 ledige stillinger i politi- og lensmannsetaten, og av disse er 75 politibetjent 1-stillinger.

Jeg har merket meg merknadene fra flertallet i justiskomiteen vedrørende Dokument 8-forslaget fra stortingsrepresentantene Werp, Aspaker og Oktay Dahl om plan for IKT-investeringer i politiet og reell styrking av politiets driftsbudsjett.

Flertallet viser til det arbeidet som allerede er i gang i politiet med å utforme og implementere ny IKT-infrastruktur, forbedre informasjonssikkerheten og forberede fornyingen av straffesakssystemene. Flertallet viser også til den særskilte finansieringen av IKT-satsingen i 2010 og 2011, med henholdsvis 180 mill. kr og 250 mill. kr. Videre mener flertallet det er behov for å avslutte forprosjektet før det kan konkluderes med tanke på endelig investeringsramme eller gjennomføringsplan for de nye straffesakssystemene.

I Justisdepartementets forslag til statsbudsjett for inneværende år er det redegjort for de utfordringene politiet står overfor når det gjelder IKT-situasjonen i etaten. Det er i 2010 og 2011 satt av betydelige midler til arbeidet med ny IKT-infrastruktur, forbedret informasjonssikkerhet og et forprosjekt for nye straffesakssystemer. Det er også satt av midler for å sikre driften av dagens IKT-systemer.

Det er utfordrende og ressurskrevende å planlegge og gjennomføre et så stort IKT-prosjekt som en fornying av politiets straffesakssystemer innebærer. For å unngå feilinvesteringer og for å sikre kontroll med kostnadsrammen for prosjektet er det viktig med grundig planlegging og kvalitetssikring. Politidirektoratet vil derfor i år gjennomføre en konseptvalgutredning for prosjektet som vil undergå ekstern kvalitetssikring. På bakgrunn av dette arbeidet vil jeg gi Stortinget en nærmere redegjørelse for IKT-situasjonen i politiet i kommende budsjettproposisjon.

Jeg er enig i at Politidirektoratet, som andre statlige virksomheter, bør ha en investeringsplan som viser behovet for nyinvesteringer og reinvesteringer innen sentrale områder, herunder IKT. Utarbeidelse av en slik investeringplan innebærer likevel ikke at ethvert investeringsbehov dekkes gjennom særskilte bevilgninger. Utgangspunktet skal være at både politidistriktene og Politidirektoratet budsjetterer og planlegger sine aktiviteter, slik at behovene kan håndteres innenfor de til enhver tid gjeldende rammer. Det vil likevel være slik at eventuelle investeringsbehov som krever særskilte bevilgninger, vil bli forelagt Stortinget på ordinært vis. Dette vil regjeringen ved behov komme tilbake til. Regjeringens budsjettforslag for 2011 ligger fast.

Jeg er svært opptatt av både IKT-investeringer, bemanningen i etaten og arbeidet med å sikre nyutdannede studenter arbeid. I statsbudsjettet for 2011 er det derfor varslet at økt avsetning til IKT først og fremst vil kunne få konsekvenser for andre prosjekter i politiet. Regjeringen vil følge opp målsettingen om to polititjenestemenn per tusen innbyggere innen 2020, som signalisert i Politidirektoratets rapport «Politiet mot 2020». Regjeringen følger også i budsjettet for 2011 anbefalingene i rapporten, bl.a. gjennom å videreføre opptaket til Politihøgskolen med 720 studenter. Bevilgningen er også styrket for å legge til rette for at nyutdannede skal kunne tilbys jobb i etaten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [19:31:08]: Representanten Jan Bøhler fra statsrådens parti sa at det var viktig at Stortinget var «på hugget» i denne saken. Der må jeg si meg helt enig med representanten Bøhler, for med en så stor satsing som politiet skal igjennom når det gjelder IKT, er det jo en sak som absolutt burde vært behandlet av Stortinget. Og regjeringen burde lagt frem en klar investeringsplan om mål for når planen skulle oppnås, og hvilke kostnadssider dette har. Vi har jo sett at sentrale lovverk som Stortinget har vedtatt, f.eks. den nye straffeloven, er blitt utsatt over mange år fordi politiet ikke har hatt nødvendige IKT-systemer. Dette gjelder ikke bare for politiet, det gjelder for hele justissektoren, ikke minst domstolene. Vil statsråden komme til Stortinget med en slik plan som jeg her etterspør?

Statsråd Grete Faremo [19:32:18]: Det er store utfordringer representanten nevner. IKT-løsningene for nye straffesakssystemer er komplekse, og det er derfor, som jeg redegjorde for, Politidirektoratet gjennom året vil gjennomføre det som heter konseptvalgutredning for prosjektet, altså IKT-sektoren, som da også vil måtte undergå ekstern kvalitetssikring. Det er på bakgrunn av dette arbeidet jeg, som jeg nevnte, vil gi Stortinget en nærmere redegjørelse for IKT-situasjonen i politiet i kommende budsjettproposisjon. Jeg synes det er helt sentralt å kunne gå igjennom hvilke utfordringer dette representerer, med de konsekvensene det har, også økonomisk, for etaten.

Dag Terje Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [19:33:47]: I mitt innlegg refererte jeg til et brev fra statsråden, der det ble sagt at den største andelen av dem som uteksamineres fra Politihøgskolen, skal erstatte polititjenestemenn som går av med pensjon eller slutter av andre årsaker.

Nå er det slik at politiet får stadig større oppgaver, og utgiftene øker i takt med de større oppgavene. Hvis en ser på det regnestykket som også ble presentert fra talerstolen, over de økte bevilgningene til politiet, vil de frie økte midlene til politiet i 2011 være i gjennomsnitt 2,5 mill. kr per politidistrikt. Da ønsker jeg bare å stille følgende spørsmål:

Hvordan mener statsråden at antall politifolk skal økes fra dagens 1,6 per 1000 innbyggere til 2 per 1000 innbyggere når politiet ikke får økte reelle frie inntekter, og når statsråden sier i sitt brev at det ikke er meningen at det skal økes, men at man bare skal erstatte polititjenestemenn som går av med pensjon?

Statsråd Grete Faremo [19:34:54]: Om vi kan være enige om at budsjettet for politiet er betydelig økt gjennom de årene denne regjeringen har sittet, dersom vi kan være enige om at vi har doblet opptaket til Politihøgskolen, og dersom vi også kan være enige om at med de tallene jeg refererte for uteksaminerte politihøgskolestudenter, vil det være 18 med eksamen fra 2010 som konkurrerer om de 75 tilgjengelige stillingene, så tror jeg vi også kan være enige om at det alltid har vært en diskusjon om hva som er tilstrekkelige og ikke minst frie driftsmidler. Jeg er helt sikker på at den diskusjonen vil vi ha fra denne talerstolen også i tiden som kommer. Men jeg synes vi har fått til en forsterkning av politiet som er bemerkelsesverdig, gitt det utgangspunktet regjeringen hadde i 2005.

Anders B. Werp (H) [19:36:04]: Jeg tror vi alle har en ganske god forståelse av at det er særdeles viktig å få på plass gode IKT-systemer og en god infrastruktur for politiet. Det går på drift, informasjonsflyt og muligheter og hjelpemidler i etterforskning og oppklaring av forbrytelser, men det gjelder også den formelle juridiske delen.

Et bredt flertall i Stortinget har stått bak endringene i den nye straffeloven og innføringen av den nye politiregisterloven. Men begge disse to lovene og ikrafttredelsen av dem er betinget av at bl.a. IKT-systemene er på plass.

Mitt spørsmål til statsråden er om hun kan gi en kort beskrivelse av hva som er status for ikrafttredelsen av de to viktige lovene for justisfeltet.

Statsråd Grete Faremo [19:37:07]: Jeg tror vi deler ambisjonen om å bidra til at disse to lovene kan tre i kraft så raskt som mulig.

Så er jeg klar over at det er en del av bestemmelsene som betinger gode teknologiske løsninger. Det er derfor viktig å få opp et godt prosjekt for å sikre at løsningene også blir både gode og framtidsrettet. Dette vil det bli gjort rede for i den kommende budsjettproposisjonen. Jeg får som vikar ellers bare be om unnskylding for ikke å kunne gå direkte inn i mer detaljerte opplysninger knyttet til hvilke deler av disse forskjellige lovene som tidligst vil kunne tre i kraft.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [19:38:13]: Jeg registrerer at statsråden sier at departementet og statsråden vil omtale utfordringene med IKT-systemene i budsjettproposisjonen for 2012. Men da vil jeg gi klar melding fra vår side om at det ikke er tilstrekkelig i en slik redegjørelse bare å komme med noen få linjer hvor man overfladisk beskriver hva som skjer. Dette er en så stor, viktig og krevende sak at denne saken burde vært løftet ut og synliggjort for bevilgende myndigheter i en egen sak. For dette gjelder jo – som jeg sa i min tidligere replikk – ikke bare politiet, men det gjelder hele justisetaten. Når vi har stilt spørsmål, er det veldig vanskelig å få klarhet i hva som er det totale behovet som trengs for å få politiet og domstolene opp på et fornuftig IKT-messig nivå.

Statsråd Grete Faremo [19:39:24]: Uten å foreskrive eller uten å gå i detalj om hvordan presentasjonen vil bli gitt, kan jeg jo love å legge til grunn at det vil bli gitt en presentasjon av prosjektet som både vil bekrefte størrelsen og innretningen.

Det er betydelige investeringer som skal gjøres. Likevel er det på det nåværende tidspunkt litt for tidlig etter min oppfatning å konkludere med om det er riktig at dette føres på et eget budsjettkapittel. Det er mange måter å tydeliggjøre en kostnad på og gi grunnlag for å diskutere dette, uten at man går inn på den reduserte fleksibiliteten det også gir politiet å skille ut dette som et eget kapittel. Men dette vil det også være mulig å diskutere fram mot presentasjonen av budsjettet til høsten.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bente Stein Mathisen (H) [19:40:43]: Vi står overfor en historisk, etterlengtet og svært nødvendig IKT-reform i politiet. Den totale investeringen har en prislapp på ca. 2 mrd. kr. Bakgrunnen for reformen er utdaterte systemer og et behov for oppgradering for bedre å kunne møte den økende mobile og organiserte grenseoverskridende kriminaliteten. Høyre støtter reformens formål, men mener at det er galt at investeringer i denne størrelsesorden skal finansieres over de ordinære politibudsjettene. Politidirektoratet har bestemt at IKT-reformen skal finansieres ved å holde igjen 1,6 pst. av rammetildelingen til politidistriktene. Dette utgjorde for 2010 og 2011 hele 430 mill. kr. Økte driftskostnader og en slik finansieringsløsning medfører at politidistriktene må redusere sine operative enheter. Det vil i tillegg være lite rom for å ansette de nyutdannede som nå fullfører Politihøgskolen. Dette siste bekreftes og møtes med bekymring av Politiets Fellesforbund.

Høyre vil heller være med på å finne konstruktive og gode løsninger som gjør at politiet kan styrke sin virksomhet. Lokale politidistrikt med allerede stram økonomi må ikke tappes for ressurser for å være med på spleiselaget om en sentral IKT-reform. Høyre mener at IKT-reformen bør finansieres over et eget budsjett, uavhengig av det ordinære politibudsjettet. Dette vil skape forutsigbarhet for politidistriktene, det vil føre til flere nyansettelser, og det vil gi økt handlingsrom for politiet til å skape trygge lokalsamfunn.

Kanskje kan vi da etter hvert nå målet om en oppbemanning til to tjenestemenn per tusen innbyggere.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [19:42:34]: Som det har vært sagt her: IKT-investeringer er viktig. I 2008 startet utarbeidelsen, utformingen og implementeringen av en IKT-struktur i politiet. Det er altså tre år siden. Jeg er spent på hvor lang tid det tar før de har et IKT-system som gjør at hvert enkelt politidistrikt kan kommunisere med hverandre uten å bruke telefaks.

Disse IKT-investeringene er det tatt høyde for, sa representanten Bøhler, og det er riktig. I 2011 har politidistriktene tatt høyde for denne investeringen ved at de har senket sitt driftsnivå. Det vil med andre ord si at de ikke har tatt høyde for å ansette flere politifolk utover dem som eventuelt går av med pensjon. Så kan man jo diskutere hvorvidt det er departementet eller direktoratet som har gjort en dårlig jobb med forberedelsen til en IKT-struktur. Det er uansett, slik jeg ser det, departementet som er den øverste ansvarlige, og som må ta det ansvaret.

Opptaket ved Politihøgskolen er doblet, og det er bra. Det er greit nok at denne regjeringen skylder på Bondevik II-regjeringen. Jeg skal ikke gjøre noe for å forsvare Bondevik II-regjeringen, men det er jo lov å stille spørsmål om hvor lenge man skal skylde på Bondevik II-regjeringen. Men uansett, hvis vi ikke hadde hatt en dobling av opptakene på Politihøgskolen, ville vi i realiteten hatt en stor nedgang i antall polititjenestemenn i Norge. Det er et enkelt regnestykke.

Så er det slik – og tall er kjedelig – at statsråden var inne på at vi hadde økt bevilgningen til politiet. Ja, det er vi enige om. Vi har økt opptaket på Politihøgskolen. Det er vi også enige om. Vi har en del politifolk som fortsatt ikke har fått jobb, og det står en god del stillinger ledig. Men så er det også sånn, som jeg sa i mitt forrige innlegg, at 2,5 mill. kr i gjennomsnitt per politidistrikt ikke er bundet opp av de økte bevilgningene som politiet har fått – 2,5 mill. kr i gjennomsnitt pr. politidistrikt. Det blir ikke så enormt mange stillinger av det. Hvert eneste politidistrikt og hver eneste politimester sier: Ja, vi har ledige stillinger, men vi har ikke ressurser, penger, til å ansette folk i disse stillingene. Vi har ikke økonomi til det. Vi er nødt til å drifte det vi har, vi er nødt til å ha bensin på bilene våre. Vi er nødt til å ha sikkerhetsutstyr til folkene våre. Vi er kanskje også nødt til å ha nye biler, så vi har ikke råd til å ansette noen. Spørsmålet er: Skal vi ansette en person, eller skal vi kjøpe en bil? Kjøper vi bil, har vi ikke noen til å kjøre den, ansetter vi en person, har vi ikke noe han kan kjøre. Det er den situasjonen politiet er i. De har altfor lite penger til å klare den daglige driften på en god måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.