Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Snorre Serigstad Valen (SV) [14:55:48]: (ordfører for saken): Representantene Leirstein og Solvik-Olsen har fremmet et forslag om det de omtaler som «nødvendige endringer i avgiftslovverket og Stortingets avgiftsvedtak, slik at lovverket åpner for en mulighet til å redusere elektrisitetsavgift og merverdiavgift på strøm i perioder med ekstraordinær høy strømpris» – altså å åpne for å redusere elavgiften og momsen i perioder der prisene er høye.

Det er ikke første gang vi har hatt debatt om dette temaet, og det er helt naturlig med tanke på at deler av landet sliter med høye og svingende strømpriser som følge av manglende overføringskapasitet, tidligere regjeringers forsømmelser og et strømmarked som ikke alltid kan sies å fungere etter hensikten. Hensikten er jo god, en ønsker rett og slett å lette på folks strømregninger ved å redusere elavgiften i kalde og dyre perioder. Spørsmålet er for det første om det vil fungere etter hensikten, og for det andre om det er rett måte å avlaste folks strømutgifter på.

Svaret komiteen har fått fra finansministeren, peker i retning nei. I svaret, datert 11. februar i år, heter det at gevinsten av et slikt forslag sannsynligvis vil tilfalle produsentene i vel så stor grad som kundene det er rettet mot.

Når Fremskrittspartiet i merknads form til stadighet peker på at strøm ikke er en luksusvare, men en nødvendighetsvare, er det derfor grunn til å minne om at årsaken til at prisene svinger og gjør regningene tunge for mange strømkunder, nettopp er at Stortinget for 20 år siden bestemte at man skulle behandle strøm som en hvilken som helst annen vare, med de store prisvariasjoner og manglende incentiver til nyutbygging dette medfører. Dette er en politikk som vanligvis og ellers passer godt inn i det politiske og økonomiske grunnsynet til forslagsstillernes parti.

Jeg er av den oppfatning at det er meningsløst at det skal koste mer å koke vann i Trøndelag enn å varme oppkjørselen på Frogner. Det er en politisk målsetting jeg deler med mange, uavhengig av parti. Men derfor mener jeg også det er viktig både å ha fokus på ny energiproduksjon og ikke minst gode ordninger for energieffektivisering, samtidig som man avlaster dem som sliter mest med strømregningen. Regjeringen har trappet kraftig opp satsingen på fornybar energiproduksjon gjennom Statkrafts investeringsplan og de grønne sertifikatene som innføres neste år. Regjeringen har økt satsingen på energisparing gjennom Enova med store summer, og i tillegg har regjeringen svært gledelig framskyndet innføringen av automatisk strømmåling i hele landet, men spesielt i Midt-Norge, med mange år. Det gir et godt grunnlag for smartere systemer for strømsparing, som kan redusere folks strømutgifter betydelig, uten tap av komfort og uten merarbeid.

Når jeg tidligere ved noen anledninger har snakket om energisparing og strømsparing fra denne talerstolen, har enkelte høyrerepresentanter nærmest gjort narr av at energisparing er en viktig del av f.eks. å løse kraftkrisen i Midt-Norge. Men for meg er det en selvfølge at vi skal forvalte en høyverdig ressurs som strøm på en fornuftig og rasjonell måte. Det er bra for miljøet, det er bra for strømnettet vårt og dermed for folks lommebok.

Fremskrittspartiet har, slik jeg oppfatter det, en noe annen tilnærming. De ønsker å la markedet råde fritt. Men når dette gir store prisforskjeller og vanskelige regninger for folk, som bare er å forvente når formålet er å tjene så mye man kan på strøm, fremmer de forslag som skal gi inntrykk av store avgiftslettelser for folk flest. I realiteten vil dette forslaget først og fremst komme høytlønnede mennesker til gode, fordi det er de som i utgangspunktet bruker mest strøm. Langt mer treffsikkert er det å gi ekstra utbetalinger til husholdninger som mottar bostøtte. De er mange, og de får alle en ekstra utbetaling på 2 500 kr denne vinteren, i tillegg til 100 kr for hvert ekstra medlem i husstanden. Det er et treffsikkert virkemiddel, som fungerer, og det er ubyråkratisk, i motsetning til forslaget, som jeg mener både virker byråkratisk, vanskelig å administrere og trolig ikke vil gi særlig effekt for strømregningene til folk flest. Det er en oppfatning et flertall i komiteen har.

Jeg ønsker å legge til at nettopp fordi strøm er en nødvendighetsvare og ikke en luksusvare, er det et sterkt ønske fra min side å redusere bruken av strøm til oppvarming. Det bør ikke, som Fremskrittspartiet på polemisk vis hevder i merknaden, gjøres ved å ønske seg høye strømpriser, men tvert imot ved å sørge for at husstandene blir mindre avhengige av strøm – gjennom energisparingstiltak og smartere styring av strømforbruk, som det er vår oppgave å legge til rette for. Det er nemlig mulig å få langt lavere strømregninger, selv om strømprisene er noe høyere. Det er på tide at vi begynner å skille mellom de to tingene i debatten. Jeg tror folk flest er mye mer opptatt av strømregningen sin enn de er av hvordan det frie markedet priser strømmen til enhver tid. Derfor tar ikke regjeringen omveier, men gir direkte støtte til strømregningene over bostøtten, og derfor satser regjeringen på energisparing.

Komiteen råder Stortinget til ikke å bifalle forslaget.

Bendiks H. Arnesen (A) [15:01:18]: Forslagsstillerne mener i denne saken at regjeringen skal fremme forslag om endringer i elektrisitetsavgiften og merverdiavgiften på strøm i perioder med ekstraordinært høy strømpris.

Ingen er uenig i at strømprisene i vinter har vært svært høye, og at dette nok har skapt betydelige problemer for noen av våre innbyggere og husstander. Særlig har dette vært en krevende situasjon for folk med lav inntekt, for noen pensjonister og for en del barnefamilier. Og for disse menneskene er det ikke mulig å spare strøm i tilstrekkelig grad til å veie opp for den store prisstigningen. De har i utgangspunktet spart inn det de kan. Vi kan ikke ha en sånn situasjon her til lands at noen skal måtte fryse, eller ikke ha råd til å ha lys i stua.

Prisstigningen merkes utvilsomt best av dem som allerede bruker lite strøm, og som i alle sammenhenger må spare på forbruket for å få inntekten til å strekke til, slik også saksordføreren var inne på.

For folk med høye inntekter merkes knapt prisstigningen på strøm, og skulle slike husstander ønske å spare noen kroner, så har de mye større forbruk å redusere på enn de som allerede har et lavt forbruk.

For Arbeiderpartiet er det viktig at de med liten inntekt blir ivaretatt i en slik situasjon. Jeg vil derfor gi ros til regjeringen for å reagere raskt med hjelp til de husstander som mottar bostøtte, og for at disse fikk en ekstra utbetaling som en hjelp for å dekke økt strømpris – og for at dette også følges opp på nytt. Dette er en målrettet og treffsikker hjelp til dem som trenger det mest.

Jeg føler meg sikker på at en avgiftsreduksjon ikke er like treffsikker, og samtidig vil en slik reduksjon koste langt mer.

For å si det på en annen måte: Jeg tror ikke vi som har vårt virke i denne sal, og andre med tilsvarende og høyere inntekt, er de som trenger mest hjelp til å få betalt strømregningen.

Skal vi følge forslagsstillernes tankegang og forslag, vil det bli slike grupper som får den største lettelsen i strømregningen, fordi det nok er de som har det aller største forbruket.

Jeg er enig i det finansministeren sier i sitt brev til komiteen om at han mener «myndighetene skal være varsomme med å innføre terskler for når avgift skal betales og ikke».

Fra Arbeiderpartiets side er vi opptatt av å slippe slike situasjoner i framtiden. Derfor er det meget positivt at regjeringen trapper kraftig opp satsingen på fornybar energi og energieffektivisering, og at det skjer en styrking av kraftnettet.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:04:51]: På NRK i dag kunne vi høre at en realiserer verdiene i norsk vannkraft. Verdiene har økt med 70 pst. siden 2005, og mange så på dette som gledelig. Ja, det er gledelig for dem som eier vannkraften, men det er litt mindre gledelig for dem som kjøper strøm. Realisering av verdier betyr at en må ha høyere strømpris, for vi har ikke kuttet kostnadene, og vi har ikke særlig mye ny produksjon. Så når en realiserer verdiene med 70 pst., er det strømprisen og strømkundene det går ut over.

Sånn sett har saksordfører Snorre Serigstad Valen fått det som han ønsket, da han i en debatt sa at SV vil ha høyere strømpriser. Det er ikke Fremskrittspartiet tilfreds med. Og saksordføreren har dessverre ikke forstått Fremskrittspartiets politikk når han gjenforteller den så enkelt som han gjør. Fremskrittspartiet mener at en primært må gjøre mye for å bygge ut mer kraft, og vi må gjøre mye for å stimulere energisparing. Begge deler tror jeg et samlet storting er enig om, selv om vi er litt uenige om virkemidlene.

Men det tar dessverre tid å gjennomføre dette – tid som regjeringen har sløst bort på intern krangling og stadige statsrådsskifter. Men det betyr ikke at det er for sent å komme i gang. Vi har for så vidt fått en ny giv på dette politikkområdet fordi vi har fått en ny energiminister som utfordrer regjeringen på mange av standpunktene som den forrige energiminister hadde, og som saksordføreren har. Det er bra at den debatten kommer.

Men inntil resultatene kan vises i markedet, kan vi gjøre noe som fjerner de verste utslagene på folks strømregninger. I fjor tjente staten 38 mrd. kr på nordmenns strømforbruk. Nivået vil bli betydelig høyere i 2011. Prisøkningene tilfaller i stor grad staten gjennom merverdiavgift, skatter og avgifter og utbytte. Jeg vil minne saksordfører Snorre Serigstad Valen på det som statsminister Stoltenberg sa i denne sal 3. mars 2010:

«Så jeg tror at vi som politikere, må ta ansvaret for utviklingen – enten vi sitter i denne regjeringen eller satt i den forrige – og ikke skylde på et litt diffust marked. Det er et gjennomregulert system, der politikerne sitter og har ansvaret for det aller meste.»

Så ja, vi har fri omsetning av strøm, men kraftmarkedet er gjennomregulert av politikerne. Ansvaret ligger i denne sal. Det kommer ikke representanten Serigstad Valen vekk fra, selv om han prøver å skylde på Fremskrittspartiet. Det ansvaret Stoltenberg viste til, mener Fremskrittspartiet vi må ta. Vi må gjøre endringer i avgiftsnivået. En avgiftslettelse må være en god måte for å vise at vi ikke ønsker å bruke kraftmarkedet til å skattlegge folk flest. Det er et godt standpunkt med mindre en mener det motsatte, nemlig at kraft er noe som bør skattlegges mer.

Jeg merker meg at forslaget avvises ved å hevde at en avgiftslettelse ikke vil komme folk flest til gode, fordi en avgiftslettelse vil medføre en identisk økning i kraftpris. Det er ganske sært å påstå, for med en slik logikk kan du tilsvarende øke avgiftsnivået, med eneste resultat at markedsprisen på strøm går ned. Det er ingen slik automatikk i markedet.

Jeg benekter ikke at pris påvirker etterspørsel etter en vare, men det er liten grunn til å tro at responsen i markedet er på det nivået som saksordføreren og regjeringen hevder. Jeg hevder derimot at mesteparten av en avgiftslettelse vil komme kundene til gode. Det er flere grunner til det.

For det første: Strøm er ingen luksusvare. Det er en nødvendighetsvare. Forbruksnivået styres mer av utetemperatur enn av pris. Behovet for økt bostøtteordning bekrefter jo nettopp dette. Folk bruker strøm selv om de ikke har penger til å betale for den strømmen.

For det andre: Priselastisiteten på strøm antas å være lavere enn - 0,04. Det er en økonomisk måte å forklare at det er veldig lite samsvar mellom prisøkning og reduksjon i forbruk – og motsatt.

For det tredje: Det norske elavgiftsregimet dekker bare en liten andel av det nordiske markedet. Ergo: De endringene vi gjør i det norske avgiftsregimet, påvirker i liten grad helheten i markedet, og da har vi heller ikke helheten i prissettingen.

For det fjerde: Folk har per i dag ikke timeprismålinger på strøm. De vet ikke nøyaktig prisen på et gitt tidspunkt, men de har en generell følelse av om strømmen er billig eller dyr. Og der påvirkes bare følelsen; den blir ikke endret om du endrer på avgiftsnivået.

La meg også minne om at det er ikke bare de rikeste som må få en fordel av lavere elavgift. Ifølge SSB-rapporten «Økonomiske analyser 5/2003» er det husholdningens størrelse som styrer strømforbruket, ikke husholdningens inntekt.

Regjeringen må gjerne skryte av det de har gjort. Det har skjedd litt i energipolitikken – for all del – men det har skjedd altfor lite. Dagens strømprissituasjon viser jo det. Når da regjeringspartiene viser til sitt siste utspill om toveiskommunikasjon som en stor lette i strømprissituasjonen, minner jeg om at det betyr ca. 50 kr i sparte utgifter i året. Det tar altså 40 år å få gjenbetalt investeringen, før dette går i null.

Jeg tar herved opp forslaget som Fremskrittspartiet står bak.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Siri A. Meling (H) [15:10:17]: Strøm er et nødvendighetsprodukt, og strømpriser blir følgelig et tema de aller fleste vil være opptatt av, særlig når prisene er høye.

For Høyre er det viktig at vi i perioder med høye strømpriser fører en politikk som ivaretar de grupper og individer i befolkningen som rammes ekstra hardt av en slik situasjon. Derfor foreslo Høyre allerede i budsjettet for 2011 at regjeringen burde følge opp strømprisene nøye, og vi ba regjeringen om, dersom det igjen oppsto en unormal situasjon på elektrisitetsmarkedet, å vurdere å bruke bostøtteordningen for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte. Denne situasjonen oppsto som kjent, og Høyre var enig i de budsjettdisposisjoner som ble foretatt med tanke på å avhjelpe denne gruppen belastningen ved de høye strømregningene.

Økt bostøtte er et målrettet tiltak for å avhjelpe et ekstraordinært høyt elektrisitetsprisnivå. Kutt i strømavgiftene, som dette representantforslaget tar til orde for, er ikke egnet for å avhjelpe prisnivået og balansen i markedet.

Høyre mener at i et marked er prismekanismen et avgjørende virkemiddel for å gi signaler om tilbud og etterspørsel etter en vare eller tjeneste, og at en fri prisdannelse er avgjørende for å balansere tilbud og etterspørsel.

I finansministerens svarbrev til komiteen datert 11. februar heter det bl.a.:

«Høye strømpriser er markedets signal om knapphet og motiverer husholdninger og bedrifter til å spare strøm. Om en hadde klart å overprøve disse signalene ved avgiftsendringer kunne knapphet raskt slått over til utkobling av strømnettet.»

Høyre deler denne oppfatningen, og vi stiller oss bak komiteens flertall om at dette representantforslaget ikke bifalles.

Jeg vil allikevel benytte anledningen til å påpeke at vi fra Høyres side ikke er imponert over regjeringens arbeid når det gjelder tilbudssiden i elektrisitetsmarkedet. Vi står i dag overfor en situasjon hvor vi kan risikere at deler av Sør-Norge må gå til rasjoneringstiltak i neste måned på grunn av manglende produksjonskapasitet. Magasinfyllingen var før helgen på ca. 20 pst. Vi har en stor og miljøvennlig vannkraftproduksjon i Norge, men den gjør oss dessverre sårbare for perioder med lite nedbør – og selvfølgelig ekstra sårbar for mange perioder med lite nedbør i kombinasjon med lange perioder med lave temperaturer. Dette betyr at vi må ta et politisk ansvar for økt produksjon, men også for en mer variert energiproduksjon.

Heldigvis er Norge en del av et større marked. Svenskene har hatt en god regularitet og høy kjernekraftproduksjon denne vinteren, slik at prisnivået i bl.a. Midt-Norge har vært lavere enn det vi ellers hadde grunn til å frykte. Nå kan vi forresten lese i media at den nye olje- og energiministeren, Ola Borten Moe, har lovet billigere strøm til Midt-Norge, og vi ser fra Høyres side frem til de politiske grepene han har tenkt å foreta for å oppfylle dette løftet. De andre signalene fra samme kant er ikke så positive, verken når det gjelder støtte til småkraft med hensyn til hvem som skal få delta og overgangsordninger for det grønne sertifikatmarkedet, eller når det gjelder fokus på vårt potensial innen offshore vind.

Investeringer i energiproduksjon krever en stor grad av forutsigbarhet og langsiktighet i rammebetingelsene. Denne type investeringer er ofte svært kapitalkrevende. Regjeringen har allerede brukt sin tabbekvote, ja, jeg vil i grunnen si at de har overforbrukt sin tabbekvote i forhold til det å skape forutsigbarhet – først ved innføringen av biodieselavgiften, som slo bunnen ut av både eksisterende og planlagt industrivirksomhet, og dernest gjennom å svikte småkraftaktørene og Distrikts-Norge ved å gå fra løftene om en overgangsordning for denne gruppen i et grønt sertifikatmarked, eller elsertifikatmarked med Sverige. Det nytter ikke å drive verken industripolitikk eller energipolitikk på denne måten.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:14:36]: Kristelig Folkeparti tror ikke på forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet, og som vi i dag diskuterer, om fleksible avgifter på strøm i perioder med ekstraordinært høye strømutgifter.

Kristelig Folkeparti tror på målrettede tiltak som bostøtte, som støtte til husholdninger gjennom Enova for å få bedre strømsystemer og etterisolering. Vi ønsker å få resultater ut av den innsatsen vi legger på bordet.

Men representanten Solvik-Olsen har et godt poeng i at staten nå de siste månedene, også i dag, når vi står her, har tjent mye penger på at vi har lagt bak oss en kald vinter hvor vi har hatt høye strømpriser. Dette mener Kristelig Folkeparti må komme forbrukerne til gode gjennom en sterkere satsing på fornybar energi og en sterkere satsing på energieffektivisering. Derfor er det en selvfølge for Kristelig Folkeparti å sende et tydelig signal til regjeringen om at Enova bør bestå, med tyngde og med muskler hva gjelder penger, også etter at grønne sertifikater er på plass etter 2012.

Vi er i en oppsiktsvekkende kraftsituasjon. Når Statnett melder at vi i Sør-Norge nå har gått fra en stram til en anstrengt situasjon, at vi i Nord-Norge har gått fra en normal til en stram situasjon, og at man i Midt-Norge fortsatt vurderer det slik at vi har en stram kraftsituasjon, er dette oppsiktsvekkende og bør være bekymringsmeldinger inn i denne sal.

Kristelig Folkeparti har tatt til orde for at vi nå, i den situasjonen vi står oppe i, må ha en forpliktende plan om forsyningssikkerhet for strøm i løpet av dette året for å hindre at vi kommer i en mer kritisk kraftkrise. For det kan ikke være slik at vi setter hele vår lit til snøsmeltingen, at den kommer på rett tidspunkt og på rett sted når vi skal ha strøm både til potetene i Midt-Norge og til å varme opp noen terrasser på Frogner.

Kristelig Folkeparti håper at regjeringen nå tar tak i dette og kommer tilbake med konkrete tiltak gjennom en plan. Det har vært en liten diskusjon om regjeringens tiltak så langt. Det har vært vist til det initiativet som nåværende og nyutnevnte olje- og energiminister Ola Borten Moe kom med om automatisk avlesing, og at det skal være på plass i Midt-Norge innen utgangen av 2013.

Hvis jeg kan få være så frimodig å lese fra stortingsmeldingen fra 2003, nr. 18, som ble levert av Einar Steensnæs, som da var olje- og energiminister: I punkt 9 under tiltak står det at politikken særlig vil legge

«til rette for økt forbrukerfleksibilitet gjennom nye kontraktsformer, toveiskommunikasjon og hyppigere avlesning og fakturering i en anstrengt kraftsituasjon».

Dette var et forslag i denne sal for ti år siden. Dette er kanskje tidspunktet for når nåværende olje- og energiminister Ola Borten Moe vil levere. Det har tatt ti år. Det er ti år da forbrukerne har lidd, og da naturen har lidd under et for stort uttak av energi rundt omkring i landet.

Statsråd Erik Solheim [15:18:50]: Forslagsstillerne har åpenbart rett i at høye strømpriser kan være en stor utfordring for folk med dårlig økonomi. Særlig kan svingningene som gjør at man plutselig får en stor regning som man ikke helt har forutsett, være en betydelig utfordring for mange lavtlønte i Norge, for pensjonister og andre som har store utfordringer. Bendiks Arnesen var også inne på dette. Men da er det opplagte svaret på den utfordringen det som heldigvis både Kristelig Folkeparti og Høyre sier seg enig med regjeringen i, å gi målrettet støtte til dem som kommer i en økonomisk vanskelig situasjon. Det er det man gjør ved å gi penger ut gjennom bostøtten. Generelt å gjøre strøm billigere for alle, inkludert all den sløsingen vi også driver med i Norge – det er nevnt flere eksempler her – hvor vi f.eks. varmer opp garasjeoppkjørselen til hytta eller hva det måtte være på en måte som svært få av dem som har dårlig råd, har råd til, blir meningsløst.

Et vesentlig samfunnsproblem krever et målrettet svar, og det målrettede svaret – heldigvis er det et bredt flertall i Stortinget for det – er å gi støtte til dem som trenger pengene, i form av bostøtte. Generelt å øse penger ut over alt og alle har man bare råd til hvis man ikke har både en debet- og en kreditside i sitt politiske regnskap.

Så er det ingen tvil om at en hovedårsak til høye strømpriser er at det har vært en kald vinter, og at det er behov for å løse problemet med hvordan man skal få økt energitilførsel i en situasjon hvor vinteren er kald. Nå går vi inn i en global situasjon der det er ganske usannsynlig at vi får mye og ny atomkraft i Europa, og hvor kullkraft og annen kraft basert på fossilt brensel antakelig er enda farligere ut fra et klimaperspektiv. Det var mange flere som døde i naturkatastrofen i Japan og i klimarelaterte katastrofer på kloden enn det antallet som selv i det verst tenkelige tilfellet ville dø i en atomulykke. Men disse store globale energikildene er alle i vanskeligheter. Da må det nasjonale norske svaret være energieffektivisering og satsing på fornybar energi.

EU har nå et stort program i sin 2020-tenkning om energi og ressurseffektivitet som gjør det naturlig for Norge å se med stor interesse på hva EU gjør der, for ressurseffektivitet, det å få mer ut av mindre, er det viktigste langsiktige politiske svaret. Det dreier seg om alle ressurser, men det dreier seg framfor alt om å få mer ut av energiressursene og bruke dem mer effektivt. I tillegg skal vi bygge ut alle de fornybare energikildene, vann, vind, sol og bio, i Norge og også bidra til utvikling av dem internasjonalt.

Til slutt, når jeg er her i Sigbjørn Johnsens sted: Jeg skal ikke gå langt inn i polemikken, men jeg føler at Fremskrittspartiet har et generelt problem i sitt forhold til markedet. Høyres Siri Meling var også inne på det. Altså, selve formålet med å ha markedsmekanisme inne på energiområdet – man kan selvsagt være mot det – er jo at det skal være et prissignal i markedet, slik at man i tider da det er behov for å spare mer, får et prissignal og bruker mindre. I andre tider går man motsatt.

En situasjon hvor man aktivt og kontinuerlig agiterer for at man skal ha mer marked på nær sagt alle samfunnsområder, men hver gang markedet skaper et problem, skal man forsøke å slå økonomisk gevinst på det problemet – det er ikke sånn langsiktig politisk troverdighet bygges opp, og det vil være et fundamentalt problem den dagen man kom i en regjeringsposisjon.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:22:56]: La meg først minne statsråden på at det ikke er noen i denne salen som er imot verken enøk eller fornybar energi. Poenget som Fremskrittspartiet gjør er at denne regjeringen har snakket om de to temaene i fem og et halvt år. Likevel har vi dagens situasjon. Det nytter ikke å prøve å løse dagens situasjon nå med å snakke om mange ting som tar mange år å realisere.

Når det gjelder bostøtte, er vi nå alle for det. Men da opposisjonen foreslo det i statsbudsjettet i fjor høst, stemte representantene for dagens regjering imot det de i dag er for. Så de må ikke skylde på Fremskrittspartiet og opposisjonen for at det ikke ble gjennomført i fjor. Det vi snakker om her, er heller ikke å gjøre strøm billigere, men å gjøre prisøkningen i markedet mindre hard på strømforbruket. Prissignalet i markedet skal vi ikke prøve å endre på. Men det er avgiftene som myndighetene pålegger i tillegg, som man her foreslår skal reduseres, nettopp for at belastningen ikke skal være så tung. Statsministeren sa i denne sal i fjor at dette stort sett er politisk styrt, uansett om regjeringen prøver å legge det kun på (presidenten klubber) markedet. Ser statsråden poenget i at vi kan gi en lettelse til vanlige folk… (presidenten klubber)?

Statsråd Erik Solheim [15:24:10]: Det er bare én pengekasse i Norge. Hvis vi skal bruke offentlige midler til å subsidiere strømprisen i en slik situasjon for alt og alle, også for dem av oss som bruker altfor mye, er det penger som ellers kunne vært brukt på jernbaneutbygging, på eldreomsorg, på helse og på en serie andre ting. Det kunne også vært brukt på målrettede skatteletter for lavtlønte eller på målrettede tillegg i bostøtten for dem som har mindre. Så dette er spørsmål om man ønsker målrettede tiltak for å nå politiske mål eller om man ønsker å spre penger litt løst utover til alt og alle. Da treffer man ikke de fattige, og man bruker av penger som ellers skulle vært brukt til sykehjem, barnehager, bedre skoler og mange andre gode formål, som vi til tider er enige om.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:25:03]: For det første er det en logisk brist når man hevder at en avgiftslettelse ikke vil treffe de fattige. De betaler jo også avgift for den strømmen de bruker. Der det i tillegg er et klart behov, er i mange av de kommunene som har vært ute i mediene og sagt at de må kutte i tilbudet sitt, for strømprisene er mye høyere enn de har budsjettert med. Poenget i denne saken handler jo ikke om at vi skal bruke skattepenger som vi budsjetterte med i fjor høst, nå for å gi lavere strømpris. Poenget er at økte strømpriser gir en skatteinntekt som vi ikke hadde budsjettert med i fjor høst. Denne regjeringen har altså ikke planlagt at strømprisene skulle være så høye. Denne regjeringen sa i fjor høst at strømprisene skulle være uendrede i år. Det er de åpenbart ikke. Det betyr at man får økt utbytte, økte avgiftsinntekter og økte skatteinntekter for kraftselskapene. Det er snakk om å bruke den ekstrainntekten som vi aldri har fordelt til andre ting, og å gi tilbake til befolkningen gjennom reduserte elavgiftslettelser. Ser statsråden at dette faktisk ikke handler om å prioritere midler som man allerede har budsjettert med, men det handler om hvordan man skal forvalte den inntekten man har fått, ikke strømmen som en skatteinntekt.

Statsråd Erik Solheim [15:26:12]: Strøm er jo som alle andre goder i Norge et skjevt fordelt gode. Jo mer man tjener, jo mer strøm bruker man. Solvik-Olsen og jeg bruker formodentlig mer strøm enn de fattigste i Norge, og folk som er enda rikere enn oss, bruker enda mer strøm. Så hvis man generelt bidrar til å holde strømprisen nede ved hjelp av offentlige subsidier, altså ved hjelp av penger som kunne vært brukt til eldreomsorg, helse, skole og alt mulig annet, deler man pengene tynt utover på alt og alle. Det et bredt flertall i denne salen – regjeringspartiene, Høyre og Kristelig Folkeparti – er enige om, er at det er langt bedre å bruke de pengene målrettet på de menneskene som virkelig trenger det. Bostøtten er et virkemiddel for å få det til.

Siri A. Meling (H) [15:27:04]: Statsråden var inne på energieffektivisering som et viktig tiltak. Det er vi fra Høyres side helt enig med statsråden i. Vi vet jo at EU har 20-20-20-mål innen 2020, hvor de skal energieffektivisere 20 pst. av sitt forbruk. Norge er faktisk det eneste landet som ikke har satt et eget mål for energieffektivisering. Mitt spørsmål til statsråden er om han kan være fornøyd med en slik situasjon, at vi er de eneste som ikke har satt et mål for energieffektivisering. Kan han si noe om når vi kan ha håp om å få på plass en målsetting også i Norge på dette området?

Statsråd Erik Solheim [15:27:51]: Nå er jeg i denne debatten stand in for finansminister Sigbjørn Johnsen. Det det fordres her, er at jeg i tillegg skal være stand in for olje- og energiminister Borten Moe. Jeg kan ikke foregripe hva som blir resultatet av akkurat den prosessen.

Men la meg si at jeg var i Brussel i forrige uke og hadde samtaler med en serie EU-ledere, inkludert miljøkommissær Potocnik. Et av de programmene han har lansert, og det er jeg sikker på at Høyre og vi vil være enige om, er veldig interessant. Det er en av de såkalte sju pilarene i EU 2020. Det er et program for å få til en generell ressurseffektivitet, altså å få mer ut av mindre, bruke alle naturressurser, bruke menneskelige ressurser og framfor alt å bruke energi på en mer effektiv måte. Jeg tror det er en helt sentral del av svaret på de utfordringene vi står overfor, på dette og mange andre områder.

Siri A. Meling (H) [15:28:44]: Jeg beklager hvis jeg overvurderer statsrådens evne til å svare i denne saken. Men jeg prøver meg på ny i forhold til offshore vind. Den nye energiministeren ble bl.a. av Greater Stavangers direktør beskyldt for at han avlyste den festen som regjeringen selv har invitert til når det gjelder en framtidig satsing på offshore vind, noe som vi vet Norge har et stort potensial for å utvikle, og som også vil gjøre oss mindre avhengig av vannkraft. Dog ligger det noe lenger fram i tid i forhold til kostnadselementet, men å styrke teknologiutvikling og våre leverandørmiljøer, mener vi fra Høyres side er viktig. Mitt spørsmål til statsråd Solheim er om han deler statsråd Borten Moes tanker når det gjelder havenergi.

Statsråd Erik Solheim (SV) [15:29:37]: Nå har jeg bare sett medias versjoner av hva Ola Borten Moe angivelig skal ha sagt om dette spørsmålet. La meg da si hva jeg mener, og jeg er ganske sikker på at han også er enig i det. Det er at offshore vind ikke er et dagsaktuelt alternativ som akkurat nå kan bringe så mye energi til Norge at det kan løse våre umiddelbare energiutfordringer, men offshore vind er jo en fantastisk framtidsmulighet. Det ligger et gigantisk potensial der. Dette er en av de energikildene for framtida som det er minst vanskeligheter med. Småskala sol og offshore vind er blant de minst kompliserte, altså de som det er færrest motforestillinger mot, så jeg mener definitivt at det er noe vi må satse mye mer på. Men det er selvfølgelig som med den første bilen – den første bilen var fryktelig dyr, men når man kommer opp i masseproduksjon og løser teknologiske utfordringer, så går prisen ned, og det blir et alternativ. Dette har vi sett på nær sagt alle teknologiske områder, og jeg er sikker på at vi skal gå videre på offshore vind også på den måten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.