Presidenten: I denne saken er det ikke noe forslag til taletidsopplegg. Vi har foreløpig én inntegnet taler. Det er sakens ordfører, Tone Merete Sønsterud.

Presidenten vil presisere at når det står taletid 30 minutter, betyr det i aller høyeste grad inntil. (Munterhet i salen)

Tone Merete Sønsterud (A) [21:25:08]: (ordfører for saken): Jeg merker meg det, president!

Saken vi nå behandler, Innst. 262 S for 2010–2011 Endringer i statsbudsjettet for 2011 under Justis- og politidepartementet, Prop. 72 S for 2010–2011 er i utgangspunktet en ganske enkel sak.

Det handler kort og greit om en delbetaling av leveranser for Nødnetts første byggetrinn som leverandøren etter planen egentlig skulle ha levert og fått betalt for i budsjettåret 2010, men som på grunn av forsinkelser i leveransen, noe vi alle er kjent med, nå først skal utbetales tidlig i 2011. Så er det slik at denne regningen må betales før revidert. Derfor fremmes det en særskilt proposisjon. Dette ble varslet ved nysalderingen i fjor, så det er heller ingen nyhet.

Jeg legger fram en enstemmig innstilling i saken og vil påpeke at komiteen er tilfreds med at denne endringen i statsbudsjettet kun utgjør en tidsmessig forskyvning av en betalingsmilepæl fra 2010-bevilgningen, jf. Prop. 21 S for 2010–2011, uten at dette representerer en kostnadsøkning i prosjektet.

Her kunne jeg ha stoppet innlegget mitt, men jeg finner grunn til å kommentere noen merknader fra opposisjonen. Først til merknaden om forventningen til at evalueringen av første fase raskt blir lagt fram for Stortinget, slik at Stortinget raskt kan fatte en beslutning om eventuelt å gå videre med utbyggingen av det nye nødnettet i hele landet.

Jeg viser – noe som også er gjort i tidligere saker om Nødnett – til Justis- og politidepartementets Prop. 1 S, som redegjør for Stortingets 2-trinnsvedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S nr. 104 for 2006–2007, jf. St.prp. nr. 30 for 2006–2007. Her framgår det også at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av spørsmålet om landsdekkende utbygging, altså trinn 2 av Nødnett, når evaluering og kvalitetssikring er ferdigstilt. Videre er det bevilgningsmessig tatt høyde for bevilgningsbehov i 2011 som følge av en eventuell beslutning om landsdekkende utbygging.

Så til flertallets merknad om at flere kommuner melder om økte utgifter i forbindelse med drift av nytt Nødnett, og at de reelle kostnadene for kommunen må synliggjøres og fullt ut kompenseres. Til det er å si: Utbyggingen av et nytt radiokommunikasjonssystem for brannvesen, politi og helsetjenesten, altså Nødnett, er besluttet av Stortinget. Alle nødetatene har behov for oppdatering av eksisterende nødsambandsløsninger, og Nødnett er et fellessystem som skal dekke det behovet som foreligger i alle etater.

Alle kommuner er, med hjemmel i brann- og helselovgivningen, forpliktet til å anskaffe og drive et forsvarlig nødsamband for kommunens brannvesen og for den delen av helsevesenet som er kommunalt. Nødnett-utbyggingen slik den er besluttet og gjennomføres, innebærer at staten finansierer hele investeringen i nytt radionettverk, kommunikasjonssentraler og radioterminaler til nødetatene, også for kommunale brukere. De samlede investeringskostnadene er, dersom Stortinget vedtar landsdekkende utbygging, i overkant av 4 mrd. kr. For kommunene ville alternativet vært i løpet av kort tid og med egne midler å fornye og bygge egne separate nødsambandsnett som tilfredsstiller dagens krav.

Selv om staten dekker alle investeringskostnadene, må kommunene, som i dag, fortsatt bære kostnadene for sin bruk av nødsambandet i brannvesenet og kommunehelsetjenesten. Brukerkostnadene i Nødnett tilsvarer de samlede driftskostnadene. Disse fordeles på brukerne etter en foreslått modell. I arbeidet med å utvikle modellen for brukerbetaling har både KS og kommunerepresentanter deltatt. Det er lagt opp til at modellen skal evalueres når den har vært i bruk en tid, og når man har mer erfaring.

Det er i St.prp. nr. 30 for 2006–2007 forutsatt at kommunene samlet sett ikke skal få vesentlig økning av sine kostnader til nødsamband. Det er gjort flere undersøkelser av nødetatenes kostnader til nødsamband før innføringen av Nødnett, sist av SINTEF Helse høsten 2008. SINTEF Helse har tilsvarende estimert etatenes kostnader for etatene etter innføringen av Nødnett basert på erfaringene fra trinn 1.

Denne informasjonen vil inngå i evalueringsgrunnlaget, og brukerkostnadene vil bli omtalt i den kommende stortingsproposisjonen om Nødnett som er varslet våren 2011.

Så til flertallets merknader om forsinkelsen. Kontrakten som er inngått om Nødnett-leveranse gir leverandøren et totalansvar. Leverandøren skal levere et komplett, nøkkelferdig anlegg hvor alle tekniske komponenter skal være ferdige og virke i samspill før staten overtar eierskapet. Kontrakten inkluderer også en drifts- og vedlikeholdsavtale som gir leverandøren ansvaret for å bygge opp og levere de løpende operatørtjenestene for hele nødnettets levetid. Leverandøren er ansvarlig for å planlegge og gjennomføre utbyggingen av radionettet. Videre er leverandøren ansvarlig for å levere utstyr til kommunikasjonssentraler for brann, politi og helse.

Gitt at leverandøren overholder foreliggende fremdriftsplan, tilsier dette en forsinkelse på om lag tre år for de siste delene av leveransen. Dette er komiteen informert om tidligere, og jeg bare minner om at dette digitale nødnettet er blant de mest avanserte i sin klasse i verden, og de mange interessentene gjør prosjektet til Norges kanskje mest komplekse IKT-prosjekt noensinne.

Usikkerheten knyttet til pausen mellom de to utbyggingstrinnene har skapt utfordringer for alle involverte, og det er nå viktig å gå videre også for å unngå tap av viktig kompetanse og fordyrende omkostninger.

Komiteen er kjent med at regjeringen har varslet, som jeg har nevnt, en stortingsmelding om videre landsdekkende utbygging våren 2011, og Stortinget vil da få anledning til en bred og utdypende debatt om saken.

Det saken handler om i dag, er kort sagt at vi kun skal vedta å bevilge tilbake de midlene som ble nedjustert i nysalderingen høsten 2010, slik at staten kan innfri de betalingsmilepælene som er forskjøvet til våren 2011. Saken er viktig nok, fordi det handler om å ferdigstille trinn 1 og å komme videre i prosessen med en utbygging av dette nettet som vil komme hele landet til gode.

Presidenten: Neste taler er Bård Hoksrud.

Det ville være fint om man faller til ro bak i salen, slik at vi får høre hva representanten Hoksrud har å si i sakens anledning.

Bård Hoksrud (FrP) [21:32:47]: Takk for det.

Dette er en sak som helt siden starten ofte har blitt rushet gjennom i Stortinget. Så også nå. Forskjellen på denne saken og de tidligere sakene er at nå handler det kun om må gjøre opp det man egentlig trodde man skulle bruke i fjor. Nå skal man i stedet bruke det i år.

Jeg synes likevel det er viktig å reflektere over noen av de problemstillingene som man har opplevd med nødnettet. For det første har det vært store forsinkelser ved innføringen av første fase. Det er nå tre års forsinkelse, og vi vet at det kan ligge utfordringer framover. Vi vet at kostnadsveksten har vært enormt høy enkelte steder hvor man har innført det nye nødnettet. Jeg vet at bl.a. brannvesenet på Romerike har fått en kraftig kostnadsvekst, som er langt større enn det som var forutsatt den gang Stortinget behandlet saken.

Vi vet nå at det kommer en sak til Stortinget. Jeg håper at det ikke er slik at det vil ta lang tid før den saken kommer til Stortinget, slik at man risikerer en hastebehandling i Stortinget, uten at man får en skikkelig saksbehandling av saken.

Jeg ser at den statsråden som egentlig har ansvaret for saken, ikke er her, men jeg ser at en annen statsråd ber om ordet, og da håper jeg at man snart kan få nærmere opplysninger om den saken som man i Direktoratet for nødkommunikasjon – da vi var der – regnet med ville komme til Stortinget i mars. Jeg kan foreløpig ikke se at det har kommet noen sak til Stortinget. Det er viktig, for man sier man er i ferd med å miste den kompetansen som har vært brukt for å bygge opp første byggetrinn. Det ville være dumt hvis man ikke har den kompetansen når man skal bygge ut dette nødnettet over hele landet. For alle som jobber i nødetatene, sier at det ikke er noen vei tilbake – man må få på plass det nye nødnettet – og at det er helt avgjørende for den jobben de som er ute hver eneste dag, de som er «i krigen», skal gjøre for samfunnet.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:34:55]: Eg skal berre kvittera ut to ting. Det eine er at denne saka handlar om – som saksordføraren allereie har understreka – ei forskyving av kostnader, ei ny periodisering. Det er det.

Så skal eg i tillegg seia at eg har merkt meg det som no er sagt om at Stortinget ventar på ei ny sak om Nødnett trinn 2. Det er altså slik at det er sagt noko om evaluering og kvalitetssikring før saka kjem til Stortinget, men ho er varsla hit no i vår. Så eg reknar med at det blir slik. Eg skal formidla vidare det som er sagt her, til ansvarleg statsråd.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.