Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eirik Sivertsen (A) [19:32:15]: (ordfører for saken): Denne saken handler om å bedre kommunenes forutsetninger for å tilby tilstrekkelig mange boliger med heldøgns omsorgstilbud og sykehjemsplasser. Jeg vil i det videre benytte begrepet omsorgsplasser om slike boliger og plasser for enkelhets skyld. I proposisjonen foreslår regjeringen å øke tilskuddssatsene til omsorgsplasser med tilbakevirkende kraft, slik det ble varslet i Prop 29 S for 2010–2011.

Som et ledd i komiteens behandling av saken ble det avholdt en åpen høring 15. februar 2011 med deltakelse fra flere organisasjoner. Det er en samlet komité, med unntak av Fremskrittspartiet, som står bak komiteens tilråding til vedtak.

Tilskuddet til omsorgsboliger ble innført for å hjelpe kommunene med det løftet det kan være å investere i et stort antall omsorgsboliger. Investeringstilskuddet er et sentralt virkemiddel for å nå målet i Omsorgsplan 2015. Tiltaket har også vært viktig for kommunene. Siden 2008 har det vært gitt tilsagn til i alt 4 047 plasser, men i løpet av 2010 falt søknadsmengden betydelig, og alle midlene innenfor rammen er ikke blitt brukt.

Regjeringen har en ambisiøs målsetting om å skape 12 000 omsorgsplasser. For å nå denne målsettingen må kommunene få rammer og forutsetninger som gjør dette mulig. Fylkesmennenes oppgave med å prioritere hvilke kommuner som skal få tilskudd, er avviklet med virkning fra 2011 gjennom Prop. 1 S for 2010–2011. Samtidig ble også fordelingen av rammer mellom regioner og fylker opphevet.

Den foreslåtte endringen i tilskuddssatser går i 2011 fra 666 600 kr til 888 800 kr, eller en økning i tilskuddsandelen fra 30 pst. til 40 pst. av kostnadene for sykehjemsplasser. Tilsvarende foreslås det en 10 prosentpoengs økning for boliger med heldøgns omsorgstilbud.

Mange kommuner har tradisjon for å samarbeide med boligbyggelag eller andre ideelle aktører for å tilby omsorgsplasser. Det er derfor gjort en gjennomgang av reglene for videretildeling av tilskuddet fra kommunene til slike nonprofit aktører. Siden gjennomgangen viser at det er umulig å vurdere på forhånd hvem som kan få tilskuddet uten at reglene om statsstøtte blir brutt, er kommunene i praksis avskåret fra å samarbeide med andre aktører i dag.

For å bøte på dette foreslår regjeringen å endre på reglene, slik at tilskuddet blir utbetalt til kommunen, og adgangen til videretildeling faller bort. Forutsetningen for utbetaling til kommunen når plassene er ferdige, er at plassene har heldøgns omsorgstilbud, at det foreligger demenstilpasning og universell utforming. I tillegg må kommunene sikre seg en tinglyst disposisjonsrett i 30 år, mot 20 år i dag.

Kommunene i Norge forvalter i dag over 18,5 millioner kvadratmeter formålsbygg. Sektoren er en av landets største eiendomsforvaltere og har de beste forutsetninger for å kunne forvalte bygg på en god måte. Det er derfor grunnlag for å peke på at det å gi kommunene fleksible rammer som sikrer gode velferdstilbud for innbyggerne, er viktig hvis vi skal nå de ambisiøse målene. Endringene skal sikre at kommunene kan samarbeide med ideelle organisasjoner og boligbyggelag uten å bryte reglene om statsstøtte.

Den regnskapsmessige verdien av et bygg avskrives over 30 år i dette tilfellet. Det er likevel grunn til å peke på at bygg kan ha en realverdi i form av enten bruksverdi, en teknisk verdi eller en tomteverdi også etter 30 år. Rådhuset i Bodø, f.eks., som har stått i 50 år til neste år, har definitivt en verdi, selv om det i regnskapet oftest framstår som en utgiftspost. For mange av lokalpolitikerne vil det, som for flertallet, være åpenbart at kommunen i mange tilfeller vil være den mest hensiktsmessige eieren av byggene som velferdstjenestene skal ytes i.

Det er ikke et mål at flest mulig skal bo på sykehjem i Norge. Tvert imot må det være et mål at færrest mulig bor i omsorgsboliger med heldøgns tilbud eller på sykehjem. Målet må være å gjøre det mulig for flest mulig å bo i sitt eget hjem så lenge som mulig. Men for dem som trenger det, skal det være tilbud om omsorgsboliger, og de endringer som foreslås i denne saken, er et viktig steg for å lykkes med det.

Like viktig er kanskje Samhandlingsreformen og det fokuset på forebyggende tiltak som ligger der. Hvis flere kan være friskere lenger, vil det være det aller beste tiltaket for å gi tilbud om nok omsorgsboliger. I kjølvannet av Samhandlingsreformen mener jeg det vil være grunnlag for å diskutere hvordan vi kan bidra i den andre enden av skalaen. Hvordan kan vi sikre at tiltakene, fra mindre tilpasninger i hjemmet til større ombygginger, kan gjøres, slik at flere kan bo lenger i sin egen bolig? Det får vi komme til ved neste korsvei.

Med dette anbefaler jeg komiteens tilråding.

Gjermund Hagesæter (FrP) [19:37:25]: Fremskrittspartiet har flere ganger foreslått en betydelig økning av investeringstilskuddet for bygging av nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Senest under behandlingen av statsbudsjettet for 2011 foreslo Fremskrittspartiet totalt 1,5 mrd. kr mer enn regjeringen til dette formålet.

På bakgrunn av dette synes Fremskrittspartiet selvfølgelig at det er positivt og et skritt i riktig retning at regjeringen fremmer dette forslaget. Fremskrittspartiet er også glad for at regjeringspartiene nå har gått bort fra sin retorikk om at det som Fremskrittspartiet tidligere har foreslått, er uforsvarlig.

Fremskrittspartiet har også flere ganger tidligere foreslått at det åpnes for at private aktører kan få tilskudd til bygging av omsorgs- og sykehjemsbygninger. Det er derfor gledelig at regjeringen også på dette punkt følger opp Fremskrittspartiets tidligere forslag og Fremskrittspartiets politikk.

Selv om regjeringen med sine forslag tar et skritt i riktig retning, går utbyggingen av omsorgsboliger og sykehjemsplasser altfor sakte. Departementets egne tall viser at det bare har vært en netto tilvekst på 699 sykehjemsplasser i perioden 2005–2009, noe som er langt under det regjeringen har lovet, iallfall i valgkamper. Fremskrittspartiet frykter derfor at dette forslaget ikke er tilstrekkelig for å få til en utbygging som er god nok til å dekke behovet som landets eldre har, og vil få i tiden framover. Fremskrittspartiet foreslår derfor at investeringstilskuddet per sykehjemsplass settes til 1,3 mill. kr, og at det per omsorgsplass settes til 866 600 kr.

Fremskrittspartiet er uenig i at det blir satt et øvre tall for hvor mange nye plasser som kan få tilskudd per år. Nå har man nemlig et skrikende behov for både sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Da må det være kommunenes søknader om tilskudd som må legges til grunn uten noe øvre tak per år. Regjeringen har altså lagt et tak på 2 000 plasser per år. Det ønsker vi å fjerne. Vi vil ha det langt høyere – det skal være kommunenes behov som er det relevante.

Fremskrittspartiet påpeker at det som hindrer den nødvendige utbyggingen av sykehjemsplasser, åpenbart er driftskostnadene som kommunene ikke har midler til å dekke. Når de heller ikke har noen løfter om eller tro på forbedringer i kommuneøkonomien i årene framover, våger de rett og slett ikke å satse.

Vi viser til at det i de siste ti årene har vært en sentral målsetning å oppnå full barnehagedekning, at det er blitt satset skikkelig med både investeringstilskudd og driftstilskudd fra statens side overfor både private og offentlige barnehageaktører, og at målet om full barnehagedekning derfor ble nådd. Fremskrittspartiet mener at det som nå er nødvendig, er å skape den samme utviklingen for sykehjemsutbyggingen, altså et fast og varig driftstilskudd i tillegg til investeringstilskuddet. Et driftstilskudd må også ytes fra staten til både offentlige og private sykehjem som følger samme lov og regelverk.

Fremskrittspartiet foreslår at et slikt driftstilskudd bør innføres snarest mulig, og at det med letthet kan gjøres fra og med i år, f.eks. fra 1. august 2011. Et fast driftstilskudd kan innføres ved å trekke tilbake overføringer som kommunene får i dag, slik at man får et driftstilskudd i stedet for den generelle rammeoverføringen til kommunene. Man har da et øremerket tilskudd, slik at man kan basere sine utbygginger og sine planer framover på at dette blir videreført i årene som kommer.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at størrelsen på et driftstilskudd må fastsettes slik at kommunene innenfor det nåværende system med kommunalt ansvar har et incitament til å drive fornuftig, basert på den kommunale egenandelen. Det må derfor utredes og vurderes nøyere, men et driftstilskudd i størrelsen 350 000 kr–450 000 kr per plass bør kunne være et hensiktsmessig nivå.

Avslutningsvis vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i denne innstillingen.

Presidenten: Representanten Hagesæter har tatt opp de forslag han refererte til.

Trond Helleland (H) [19:42:49]: Jeg er glad for den endringen som regjeringen nå legger opp til. Vi vil støtte innstillingen.

Når jeg likevel føler behov for å si noe, er det fordi saksordføreren, som holdt et ellers svært godt innlegg, glemte en viktig ting da han la fram sitt innlegg. Han snakket hele tiden om ideelle organisasjoner og boligbyggelag. Men regjeringen skriver vitterlig i denne proposisjonen at dette tilskuddet skal gå til kommunene, men at det åpnes for private aktører. Så ser jeg at regjeringspartiene i sine merknader legger veldig stor vekt på at det er boligbyggelagene og de ideelle som de gjerne ser blir samarbeidspartnere for kommunene. I Høyre har vi ikke den ideologiske sperren, så vi ser gjerne at kommunene bestemmer dette selv. Hvis kommunen da synes at det er greit med en privat aktør som f.eks. skal drifte et sykehjem, med de reglene som ligger om 30 års ansvar for kommunene osv., er det helt greit. Jeg er glad for at lovverket vårt nå tilpasses en virkelighet som mange kommuner står oppe i, der de selv vil kunne velge hvilken samarbeidspartner de skal ha. Det viktigste er vel at vi får bygd det nødvendige antallet sykehjemsplasser og omsorgsboliger, ikke hvem som står som utbygger. Kommunen har et ansvar. Kommunen skal drifte og være med som tilskuddspartner. Men om det er frivillige, boligbyggelag eller private som gjør dette, er underordnet så lenge dette gir gode og tjenlige plasser for den delen av befolkningen som har behov for det.

Så med den presiseringen, som jeg er glad for, og som saksordføreren behendig unnlot å nevne, nemlig om at dette også gjelder private aktører – det er viktig at kommunene får beskjed om det – vil Høyre støtte regjeringens forslag.

Heikki Holmås (SV) [19:45:20]: (komiteens leder): Denne proposisjonen som regjeringen har framlagt, er et svar på to utfordringer.

Det ene er at det er et svar på den utfordringen som i hvert fall jeg har opplevd når jeg har reist rundt i ganske mange av landets kommuner, der kommunene har sagt at de med de gamle tilskuddsordningene slet med å klare å få bygget nok sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Derfor kom vi opp med den økningen som vi nå har lagt til grunn, der vi øker tilskuddene til sykehjemsplasser med 222 000 kr, og tilsvarende øker vi støtten til de forskjellige omsorgsboligene med 10 prosentpoeng. Det var sykehjemsplasser som det første, og omsorgsboliger med heldøgns omsorg som det andre.

Dermed fortsetter vi den styrkingen av eldreomsorgen som vi alle sammen har gått til valg på. Vi er tydelige på at vi skal klare å nå målsettingen vår om 12 000 nye sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser. Det er litt viktig for oss å presisere at vi snakker om begge deler, for rundt omkring i Kommune-Norge er det veldig, veldig mange som lar seg forvirre av at noen bare snakker om sykehjemsplasser, mens det jo for veldig mange mennesker er vel så bra å få et tilbud om heldøgns omsorgsplass, nettopp fordi man får muligheten til å bo i det som er en egen leilighet i en eller annen forstand, lengst mulig, og mange oppfatter det å bo i en omsorgsbolig som bedre enn å bo på en institusjon.

Vi svarer altså på Kommune-Norges utfordringer gjennom den styrkingen som vi gjør. Det er ingen tvil om at litt av den jobben som man er nødt til å gjøre, som bl.a. saksordføreren var inne på, med å sørge for at flere kan bo i egne hjem, gjør vi delvis gjennom den jobben vi gjør her nå, med å styrke tilskuddene. Men vi gjør det også gjennom den jobben som Kommunaldepartementet og regjeringen gjør, ved å sørge for at nye boliger får universell utforming, for det gjør at flere folk blir i stand til å bo i egen bolig så lenge som mulig, med forskjellige former for hjemmetjenester. Og det gjør vi også gjennom Husbankens innsats for å få flere boliger ombygd med heis.

Jeg var senest forrige mandag på en konferanse, der det kom fram at borettslag som får oppgradert sine boliger med heis, får økt sin verdi betraktelig, i tillegg til at et av de menneskene som satt i rullestol, og som ellers måtte ha flyttet, kunne få muligheten til å bli boende i egen leilighet. Det er ingen tvil om at jobben med å sørge for boliger med universell utforming er en viktig jobb for regjeringen, for å forberede oss på at det blir flere eldre og flere folk som har behov for boliger med universell utforming.

Vi svarer også på kommunenes behov for å differensiere sine tilbud. Det er helt riktig som bl.a. Hagesæter fra Fremskrittspartiet var inne på, nemlig at kostnadene ved å drive disse tjenestene – å drive heldøgns omsorgsboliger og sykehjemsplasser – er det som koster kommunene over tid. Men nå sørger vi for at investeringene kan bli gjort, og vi sørger for å fortsette opptrappingen av kommuneøkonomien, der vi hvert eneste år har sørget for at demografikostnadene – kostnadene som kommunene får i ekstrautgifter ved at folk blir eldre – blir dekket opp. Det er ikke noe som har vært kommunene forunt under hver eneste regjering som har sittet her, for å si det forsiktig. Det gjør vi altså.

Den andre utfordringen vi svarer på, er utfordringen som kom bl.a. for boligbyggelagene. De var i stor grad med på det første løftet, som vi gjorde i forrige omgang for omsorgsboliger og sykehjemsplasser, mens de var ekskludert fra å være med i denne omgang. Det har vi svart på, og vi har svart på det på denne måten, for vi har sett at dette er den måten som – slik vi tolker regelverket og rammeverket – er mulig å få til innenfor gjeldende EØS-regelverk og statsstøtteregelverk. Så derfor har vi fått på plass dette. Men det er ingen tvil om, slik også saksordføreren, Sivertsen, var inne på, at omsorgsboliger som er bygget nå, har man disposisjonsrett over i bare 30 år. Hvis jeg hadde vært kommunepolitiker et sted, så hadde i hvert fall jeg syntes det var ganske dumt å overlate disse omsorgsboligene til private eiere etter 30 år. Jeg har fått innspill fra fagbevegelsen, og har sett helt konkrete innspill og tilbud som er gitt til kommuner, der private aktører stiller opp og sier: Vi tilbyr en helhetlig finansieringspakke som innebærer at kommunene får disposisjonsrett i 30 år, og 30 år senere er det vi som eier disse omsorgsboligene. Det er ikke en utvikling vi ønsker. Derfor vil vi få en rapportering på hvordan det går med byggingen av disse omsorgsboligene, slik at vi kan følge utviklingen, og det er helt nødvendig at regjering, storting og KS går sammen om å jobbe videre for å se hvilket handlingsrom vi har for å sørge for ideelle organisasjoner innenfor regelverket.

Heidi Greni (Sp) [19:50:47]: Behovet for nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger er stadig økende, og for regjeringen og Senterpartiet er det viktig at samfunnet tar ansvar for å skaffe tilstrekkelig med plasser i tiden framover. Departementet ønsker å øke investeringstilskuddet, slik at en kan nå målet om 12 000 nye omsorgsplasser med heldøgnstjenester innen 2015. En økning av det statlige investeringstilskuddet, slik det er skissert i innstillingen, er et godt og hensiktsmessig virkemiddel for å nå dette målet.

For Senterpartiet er det gledelig at kommunene nå får større handlefrihet og gis mulighet til å velge andre samarbeidspartnere på utbyggingssiden, hvis den enkelte kommune vurderer det som det mest hensiktsmessige.

Regjeringen har ambisiøse målsettinger når det gjelder utbygging av sykehjemsplasser og boliger med heldøgns omsorg. Senterpartiet mener at alle gode krefter bør inviteres inn for å realisere de mange byggeprosjektene lokalt som må til for å nå dette målet. Den foreslåtte tilskuddsordningen er nettopp så fleksibel at den kan gi konkrete og raske resultater.

Regjeringen er imot at grunnleggende helsetjenester skal privatiseres og kommersialiseres, men Senterpartiet ser likevel ikke noe problem med at kommunene samarbeider med ideelle organisasjoner, boligbyggelag eller entreprenørselskap om bygging av sykehjem og omsorgsboliger. Det viktigste nå er å få opp volumet raskest mulig. Innstillingen som i dag debatteres, er et viktig skritt i riktig retning.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [19:52:51]: Eldre mennesker må sikres rett til en verdig omsorg. Det betyr bl.a. en sykehjemsplass eller omsorgsbolig når man trenger det. Dette var faktisk en viktig del av avtalen om en verdighetsgaranti for eldreomsorgen som Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringspartiene og Venstre i 2007.

Kristelig Folkeparti har etterlyst at staten må ta mer av sykehjemsregningen, bl.a. foreslo vi det i revidert nasjonalbudsjett i fjor. For byggingen har gått altfor sakte, og det innrømmer for så vidt også departementet i denne saken. Regjeringens forslag – som vi nå behandler – om å øke stimuleringstilskuddet til bygging av sykehjemsplasser fra 30 pst. til 40 pst., og for bygging av omsorgsboliger fra 20 pst. til 30 pst., er bra, og Kristelig Folkeparti støtter det. Så får vi håpe at denne økningen av investeringstilskuddet fører til økt aktivitet, at det blir bygd flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Det er helt klart at en av årsakene til at dette går sakte, også handler om at disse bygningene skal driftes, og driftsutgiftene er store. For kommuner som opplever en ganske trang økonomi, er det klart at man på grunn av det kanskje har vært tilbakeholdne med å sette i gang bygging. Vi får håpe at dette er tiltak som gjør at det blir økt aktivitet, men vi må også se på utgiftene som har med driftstilskuddet å gjøre. Jeg håper at regjeringen følger opp det i det budsjettet vi skal behandle i løpet av dette året, for skal vi nå målet om 2 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, må vi også gi penger til å fylle disse bygningene med innhold, slik at det ikke bare blir tomme skall.

Ellers registrerer jeg at det må åpnes opp for at kommunene kan inngå et samarbeid med både private ideelle institusjoner og boligbyggelag. Det tror jeg er et veldig godt grep. Mange kommuner har god erfaring med å samarbeide med både private ideelle institusjoner og boligbyggelag. Det å kunne invitere andre med på dette vil sannsynligvis føre til økt aktivitet. Så jeg er fornøyd med at regjeringen har åpnet opp for dette.

Jeg registrerer at det snakkes mye pent om ideelle institusjoner. Jeg håper det blir mer enn festtaler. Så langt sliter ideell sektor, ikke minst på grunn av anbudspolitikken som drives.

Men jeg skal avslutte med å si at Kristelig Folkeparti er fornøyd med at man øker stimuleringstilskuddet, og at det åpnes opp for at flere kan være med og dra dette lasset.

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:56:25]: Styrkinga av investeringstilskotet som regjeringa har føreslått, representerer ein stor auke av den statlege støtta til utbygging av omsorgsplassar med heildøgnsteneste i kommunane og til sjukeheimsplassar. Samla kostnad for staten av auken av tilskotssatsane for dei 12 000 omsorgsplassane som er målet i Omsorgsplan 2015, er 2,5 mrd. kr, frå 6,3 mrd. kr til 8,8 mrd. kr.

Dette kjem til å føre til eit større tempo i utbygginga av omsorgsplassar i heile landet. Det er viktig, for dei eldre fortener å verte tekne godt vare på. Då må kommunane ha gode nok økonomiske rammer for arbeidet sitt, slik at eldre får det tilbodet dei ynskjer seg, anten gjennom valfridom til å bu lengst mogleg heime eller ved å få ein heildøgns omsorgsplass.

Denne regjeringa har sytt for at det har vorte satsa stort på omsorg frå 2005 over kommuneøkonomien. Me valde å satse på omsorg i staden for skattelette for dei med mest frå før. Valløftet om 10 000 fleire omsorgsarbeidarar er for lengst oppfylt, og kommunane har fått styrkt økonomien sin.

Styrkinga som vert vedteken i dag, vil gjere kommunane betre rusta til å møte omsorgsutfordringane me står overfor i dag og i åra framover. Eg er difor glad for at kommunal- og forvaltningskomiteen sluttar seg til regjeringa sine framlegg. Tilskotsordninga vert no både meir fleksibel og meir tydeleg for kommunane.

Av omsyn til at kommunane skal verte handsama likt, er det viktig for regjeringa at kommunar som alt har bygd, eller er i gang med å byggje ut omsorgsplassar, ikkje skal kome dårlegare ut enn dei som set i gang no. Difor gir me auken av satsane tilbakeverkande kraft. Dette er ei ekstra gåvepakke på om lag 730 mill. kr til dei kommunane som har bygd ut plassar sidan ordninga vart innført i 2008.

Kommunar som har krav på høgare tilskot, vil få dette automatisk og treng ikkje sende søknad til Husbanken. Etterbetalingane til kommunane vil skje i løpet av våren.

Høvet til kommunane til å tildele investeringstilskot vidare til andre aktørar vert avvikla. Bakgrunnen er at det er krevjande å gi generelle vurderingar av om ei tildeling vidare medfører brot på statsstøttereglane. Risikoen for brot på regelverket kan ha bidrege til å dempe aktiviteten på ordninga.

Eg er oppteken av at det skal vere eit stort rom for det kommunale sjølvstyret.

Det er kommunane som veit best kva samarbeidspartnarar som er aktuelle lokalt. Endringa me føreslår, vil kunne bidra til større lokalt sjølvstyre. Dette er ei endring som eg trur vil gi gode løysingar. Eg er spesielt oppteken av frivillig sektor i denne samanhengen. No kan kommunane velje om dei vil byggje omsorgsplassar i eigen regi, eller om dei vil inngå avtaler med bustadbyggjelag, burettslag, ideelle organisasjonar eller andre kommersielle aktørar. Regelverket for investeringstilskotet vil verte endra i tråd med dette. Men eg vil presisere at tilskota berre vert gitt til kommunane.

Frå 2011 er tilskotet endra ved at oppgåva til fylkesmennene med å prioritere kva kommunar som skal få tilskot, er avvikla. Samstundes er fordelinga av tilsegnsrammer på Husbanken sine regionkontor og fylke oppheva.

Saman med tiltaka i Prop. 65 S har me lagt til rette for at kommunane får eit større spelerom i arbeidet med å få på plass eit framtidsretta omsorgstilbod. Etter den nye ordninga må kommunane sikre seg disposisjonsrett til omsorgsplassane i minst 30 år, mot 20 år etter gjeldande reglar. Dette er ikkje til hinder for at kommunane kan avtale disposisjonsrett for endå fleire år.

Det vil verte rapportert på utviklinga i bruken av investeringstilskot. Dette tilskotet er eit av dei viktigaste verktøya me har i eldreomsorga. Dersom endringane som no vert gjorde i ordninga, viser seg å få utilsikta konsekvensar på nokon måte, vil me sjølvsagt vurdere tiltak for å motverke dei. Regjeringa vil med andre ord følgje utviklinga på dette området tett framover.

Det er òg viktig å understreke at regjeringa i heile si regjeringstid har vore oppteken av å styrkje den generelle økonomien i kommunesektoren. Det at ein har dekt demografikostnadene, men ikkje berre det, at kommunane har fått frie inntekter å disponere både til eldreomsorg og andre viktige oppgåver, er sjølvsagt òg viktig å vidareføre i åra som kjem, slik at dei tiltaka som no vert sette i gang, dei bygga som vert bygde, skal verte fylte av god omsorg for våre eldre.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gjermund Hagesæter (FrP) [20:01:35]: Sjølv om regjeringa og dei raud-grøne partia opnar lite grann opp for private aktørar, skin det likevel igjennom at ein ikkje likar private aktørar, og at ein ikkje likar konkurranse.

For nokre år sidan uttalte den kinesiske leiaren Deng Xiaoping: Det spelar lita rolle om katten er svart eller kvit, berre han fangar mus. Framstegspartiet ønskjer ei statleg finansiering av grunnleggjande velferdstenester. Det skal ikkje vere opp til den enkelte å måtte betale det sjølv. Men om det er private eller offentlege som yter desse tenestene, er vi mindre opptekne av, så lenge tenestene er gode og dei som mottek tenestene, er fornøgde. Mitt spørsmål er: Kvifor er den raud-grøne regjeringa mindre pragmatisk når det gjeld dette med private aktørar og konkurranse, enn kinesiske leiarar i Kina er?

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:02:43]: Det var ei underleg samanlikning, om eg må få lov å seie det. Men det er heilt feil når ein står i denne sal i dag og seier at regjeringa diskriminerer private aktørar. Det er jo nettopp det motsette me gjer i denne saka i dag. I dag opnar regjeringa for at kommunane kan velje – ein gir eit rom i lokaldemokratiet for å velje, anten ein vil nytte burettslag og avtalar med dei, eller ein vil ha kommersielle aktørar eller ideelle organisasjonar. Det sentrale i denne saka er at ein ikkje kjem i konflikt med statsstøttereglane, og at regelverket for offentlege innkjøp vert følgt. Det er regjeringa heilt klar på og heilt open på. Det er ikkje snakk om at me diskriminerer kommersielle aktørar i denne saka. Her er det ei likestilling som gjer at det vert opp til den enkelte kommune å velje korleis dei vil gjere utbygginga.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [20:03:57]: Det innrømmes også i innstillingen at det har gått for sent med bygging av både sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det er vi helt enig i. Men tror statsråden at det kan være en sammenheng mellom kommunenes frie inntekter og denne vegringen mot å bygge raskere? Kan en stram kommuneøkonomi faktisk være årsaken til at det har gått altfor sakte?

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:04:37]: Dersom det er ein slik samanheng, vil det bety at ein i tidlegare år skulle hatt null utbygging. Denne regjeringa har auka kommunebudsjetta og dei frie inntektene betydeleg samanlikna med det som har vore tidlegare. Det er eg veldig glad for og stolt over. Så er det òg slik at kommunane har fått fleire innbyggjarar. Dei har fått fleire eldre innbyggjarar, og kommunane brukar pengane godt. Eg trur det er viktig – det veit regjeringa, og det tek regjeringa konsekvensen av – at me òg følgjer opp det me har gjort i dag på investeringar, med å sikre midlar til drift. Det får me kome tilbake til og diskutere litt seinare på året. Men eg meiner at denne regjeringa har vist at me er opptekne av at kommunane skal ha rom for å drive dei tiltaka som ein set i verk, anten det er innanfor helse og omsorg eller skule og barnehage.

Presidenten: Replikkordskifte er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Åge Starheim (FrP) [20:05:56]: Regjeringa si målsetjing i Omsorgsplan 2015 for talet på sjukeheimsplassar og bustader med heildøgns omsorg er at det skal gjevast tilskot til bygging av 12 000 plassar innan 2015. Sjølv om regjeringa med sine forslag no tek eit skritt i riktig retning, meiner Framstegspartiet at utbygginga av omsorgsplassar og sjukeheimsplassar går altfor sakte. Departementet sine eigne tal viser at vi har rett i vår påstand om at regjeringa ligg langt under målsetjinga si.

Framstegspartiet har fleire gonger foreslått betydeleg auka investeringstilskot til bygging av nye sjukeheimsplassar, seinast under behandlinga av statsbudsjettet for 2011. Vi foreslo då å auke det maksimale tilskotet frå 666 660 kr til 1,3 mill. kr til kvar sjukeheimsplass. Vi foreslo å løyve totalt 1,5 mrd. kr meir enn regjeringa til dette formålet.

No er det kanskje ikkje statlege midlar til investering som er det største problemet ute i kommunane. Når vi reiser rundt og besøkjer lokalpolitikarane våre, er det krav om driftsmidlar til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar vi vert møtte med. Det er derfor heilt meiningslaust av regjeringa å lokke kommunane med investeringstilskot til å byggje mange omsorgsbustader og sjukeheimsplassar og samtidig setje kommunane i ein skvissituasjon der dei manglar midlar til drift av dei. Dette hjartesukket kjem like mykje frå lokalpolitikarar frå regjeringspartia som frå våre.

Det er eit skritt i riktig retning at regjeringa no foreslår styrkt investeringstilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar, med tilbakeverkande kraft frå 2008. Det uforståelege er at regjeringa ikkje støttar Framstegspartiet sitt framlegg til alternativt statsbudsjett i 2008, som då var likt det som regjeringa no går inn for. Då sa medlemmane frå regjeringspartia at forslaget frå Framstegspartiet var uansvarleg. No er det altså ifølgje dei same ikkje uansvarleg.

Skal vi oppnå at det raskt vert bygd fleire omsorgsbustader og sjukeheimsplassar, må vi gjere det same grepet som vart gjort ved utbygging av barnehageplassar. Derfor har Framstegspartiet eit eige forslag om ei ny ordning med statlege tilskot til drift av sjukeheimsplassar gjeldande frå 1. august 2011, og dette vert lagt fram for Stortinget i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2011.

Are Helseth (A) [20:08:53]: Det var godt nytt da regjeringen varslet at kommunene skulle få 2,5 mrd. kr i økt tilskudd til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser, og at ordningen skulle ha tilbakevirkende kraft, slik at 730 av disse millionene vil gå til kommuner som er i gang med utbygging. Det medfører at kommuner som allerede bygger, ikke kommer dårligere ut enn de som skal bygge framover.

I mitt fylke, Akershus, betyr dette bl.a. for Nesodden kommune at de får en tilleggsbevilgning på vel 6 mill. kr. Investeringstilskuddet er et sentralt virkemiddel i Omsorgsplan 2015, og legger til rette for langsiktig planlegging og investering i den kommunale omsorgstjenesten. Vårt mål er å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 omsorgsplasser i perioden 2008–2015. Fra 2008–2010 var det satt av midler til bygging av 6 000 plasser, men etterspørselen etter tilskudd fra kommunene har vært noe lavere enn ventet. For å få fart på byggeaktiviteten økes derfor nå de statlige tilskuddene. I tillegg til å øke bevilgningene går regjeringen inn for å gjøre ordningen mer fleksibel for kommunene, ved å gi tilskudd også til kommuner som velger å inngå avtaler med frivillige organisasjoner, boligbyggelag eller private firmaer. Vi vil endre regelverket, slik at hver enkelt kommune kan bestemme om de vil bygge ut selv eller gjennom avtaler med ideelle eller private samarbeidspartnere. Men det er et krav at kommunene skal sikre seg disposisjonsrett til plassene i minst 30 år.

Med fleksible støtteordninger og større bevilgninger øker vi nå takten i byggingen av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i Norge. Det er viktig for å sikre en fortsatt rettferdig sosial fordeling av godet omsorg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.