Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [20:12:37]: (ordfører for saken): I dette representantforslaget tas det altså til orde for ikke å tillate at politisk eller religiøs aktivitet i Norge finansieres av kapital med base i totalitære, islamistiske regimer som ikke følger FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

I representantforslaget vises det bl.a. til at totalitære regimer med ideologisk bakgrunn tenderer til å bryte med bl.a. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og opprettholder en streng intern kontroll av sine innbyggere. Forslagsstillerne viser til at det er en vanskelig grensedragning mellom støtte til lokale eller regionale organisasjoner som støtter et totalitært regime gjennom fredelige midler, og organisasjoner som støtter ikke-parlamentariske midler, og som kan føre til bl.a. sabotasje, spionasje og terrorisme, og at dette er en komplisert øvelse.

Forslagsstillerne viser også til at i Norge synes nettverk av aktører med mer eller mindre fast organisatorisk tilknytning til eller som ytrer sympati for radikal islam, å være i framvekst. Forslagsstillerne mener derfor at det å sette en effektiv stopper for finansiering av denne type politisk og religiøs aktivitet som strider mot FNs verdenserklæring om menneskerettighetene, er avgjørende for å bevare Norge som et åpent, demokratisk, pluralistisk og inkluderende samfunn.

Forslagsstillerne mener også at det å ha en åpenhet rundt og informasjon om finansiering av islamske trossamfunn i Norge er viktig, både når det gjelder pengegaver til slike trossamfunn, fra kilder i land som f.eks. Saudi-Arabia og Iran, og på hvilke betingelser dette gis.

En samlet komité er opptatt av å belyse og forebygge framvekst av radikale religiøse grupperinger som forfekter intolerante og samfunnsfiendelige holdninger i Norge. Vi har registrert at justisministeren har lagt fram en handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, som understreker at det er nødvendig med politisk initiativ for å forebygge framvekst av slike miljøer og grupper i Norge.

En samlet komité er kritisk til at stater og aktører som selv ikke respekterer religionsfriheten, finansierer trossamfunn i åpne og tolerante samfunn. Vi mener det er viktig at norske myndigheter etterstreber en best mulig praksis for å følge opp menneskerettigheter og religionsfrihet.

Det er også en samlet komité som ønsker å understreke at i kampen mot religiøs ekstremisme er det et mål å bevare de verdiene og rettighetene som vi ønsker å beskytte, som ytringsfrihet og trosfrihet.

Jeg er også glad for at alle, bortsett fra medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å påpeke at integreringspolitiske hensyn ikke bør føre til at man forbyr religiøse organisasjoner.

En samlet komité mener at det er behov for mer åpenhet og informasjon om omfanget av finansiering av trossamfunn i Norge, både når det gjelder pengegaver til slike trossamfunn fra kilder i land som Saudi-Arabia og Iran, og på hvilke betingelser disse gis. En samlet komité ber derfor regjeringen gjennomføre tiltak for å sikre åpenhet og registrering av omfang av gaver og annen finansiering av trossamfunn, herunder finansiering av gaver fra utlandet.

Kristelig Folkeparti er særlig opptatt av at det er ethvert menneskes rett å tro og mene hva man vil, og utøve sitt livssyn. Like viktig er det at de som utøver sin religion, må forholde seg til det rammeverket som det norske samfunnet setter. Dette rammeverket setter klare grenser for hva som kan aksepteres. Ingen religion eller kultur står over norske lover og den demokratiske rettsstaten som sikrer individets rett og frihet. De som utøver en religion, må følge de regler som gjelder, og det påhviler alle trossamfunn i Norge å respektere andres trosoppfatninger, verne om vårt demokrati samt følge norske lover og gjeldende regelverk.

Komiteen viser også til at menneskerettighetene innebærer folkesuverenitet og en demokratisk styreform, at de åpner for lik adgang til offentlige tjenester uansett kjønn og religion, at man gjennom menneskerettighetene garanterer meningsfrihet, ytringsfrihet og religionsfrihet, og at de sikrer likhet for loven og lik beskyttelse av loven, at de beskytter mot tortur, umenneskelig og grusom straff, og beskytter mot diskriminering basert bl.a. på religion, kjønn, etnisk tilhørighet og seksuell legning. Dette er verdier vi ikke kompromisser på, og det må være en klar forventning til at alle trossamfunn både etterlever og etterfølger dette.

Til slutt vil jeg anbefale komitéflertallets innstilling i denne saken.

Hilde Magnusson (A) [20:17:47]: Forslagsstillerne i denne saken, Fremskrittspartiets medlemmer i kommunalkomiteen, innleder med en historieskrivning som i beste fall kan karakteriseres som selektiv. Men jeg skal la det ligge og konsentrere meg om de konkrete forslagene som fremmes, og som har til hensikt å forhindre politisk eller religiøs aktivitet i Norge finansiert med base i totalitære, islamistiske regimer. Det er en målsetting alle kan slutte seg til. Spørsmålet er hvilke virkemidler som fører til målet.

Bakgrunnen for forslaget er en serie artikler i avisen Nordlys. De handlet om forsøkene på å bygge en moské i Tromsø, finansiert fra Saudi-Arabia og med vekt på den wahhabistiske varianten av islam. Ifølge forskere er det en ekstremt konservativ retning av islam som er svært lite utbredt i Norge. Det er heller ikke ønskelig at den får fotfeste her.

Nordlys stiller selv spørsmålet: Vil muslimer flest ha radikal islam? Og svarer: Vi er sikker på at svaret er nei, folk flest vil jobbe og leve et trygt liv.

Her er vi ved kjernen i saken. Når folk føler seg akseptert og inkludert i et fellesskap, har en jobb og sikker inntekt, når barn og ungdom trives på skolen, legger planer for videre utdanning og har en framtid de ser lyst på, så er det det beste vernet mot all slags ekstremisme. Den som opplever seg marginalisert, stilt utenfor det fellesskapet andre tar for gitt, blir lettere offer for krefter som misbruker religion eller politisk ideologi til å skaffe seg makt over andre. Historien er full av eksempler.

Flertallet støtter forslagsstillerne et stykke på vei. Vi er opptatt av å forhindre at det vokser fram radikale religiøse grupperinger med intolerante og samfunnsfiendtlige holdninger. Vi ber regjeringen sikre åpenhet om gaver til og annen finansiering av trossamfunn.

Fremskrittspartiet slår på mange måter inn åpne dører. Samtidig har partiet markert seg som en motstander av mange av de tiltakene som må til for å sikre en helhetlig inkluderingspolitikk. Fremskrittspartiet vil stille strenge krav, men kutter konsekvent i det apparatet som har ansvar for integrering, og de kutter like konsekvent i de virkemidlene som skal bidra til å få det til – språkopplæring, arbeidstrening, gratis kjernetid i barnehager, osv. osv.

Å stigmatisere og stenge ute er den sikreste veien til fotfeste for den typen ideologier Fremskrittspartiet sier de er imot. At Norge er et av de landene i den vestlige verden som har lyktes best med integrering, er ikke Fremskrittspartiets fortjeneste.

Tilbake til det å slå inn åpne dører: Som utenriksministeren viser til i sitt svarbrev til komiteen, la justisministeren så sent som 30. november i fjor fram en handlingsplan som nettopp har som formål det som Fremskrittspartiet er ute etter, nemlig å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme – i parentes bemerket, alle former for ekstremisme. Handlingsplanen har som tittel Felles trygghet – felles ansvar. Nå er nok ikke tittelen tenkt bare som en oppfordring til Fremskrittspartiet, men også de kan ha nytte av å legge seg oppfordringen fra Storberget på minne.

Handlingsplanen vektlegger justissektorens ansvar, herunder Politiets sikkerhetstjenestes, men legger vel så stor vekt på kommunenes ansvar for gode levekår, skolesektorens ansvar for læring og mestring, viktigheten av arbeid og inkludering, likestilling og integrering og deltakelse og tilhørighet gjennom kulturelt mangfold.

Til sammen inneholder planen 30 tiltak. Den understreker også hvor viktig det er at forebygging bygger på kunnskap. En viktig erfaring er den kunnskapen som viser at de fleste som blir radikalisert, er relativt unge personer, og at arbeidet med å fremme inkludering er en viktig del av skolens oppgave.

Det er med andre ord nødvendig å ha flere tanker i hodet på en gang. Det er rett når Utenriksdepartementet på anmodning ikke vil utstede brev om at norske myndigheter godkjenner finansiell støtte fra Saudi-Arabia til muslimske trossamfunn i Norge. Det er holdninger vi skal være tydelige på. Vi har ingen problemer med å følge Fremskrittspartiets synspunkter der. Å ta avstand fra ekstremisme og undertrykking har alltid vært et kjennetegn ved sosialdemokratiet. At alle mennesker har lik verdi, må imidlertid også komme til uttrykk i vår egen politikk i Norge. Der er dessverre ikke Fremskrittspartiet alltid like tydelig.

Per-Willy Amundsen (FrP) [20:22:27]: Den saken vi behandler her i dag, handler dypest sett kanskje om noen av de viktigste sidene som er til hinder for god integrering i Norge. Det handler om ekstremisme i islamismens form, som er til hinder verdimessig for å lykkes med integreringen dersom det skal få stor oppslutning blant personer med innvandrerbakgrunn.

Så kan jeg skyte inn at det er ikke riktig slik som det fremstilles her av forrige taler, at bare man tar en utdannelse og kommer seg i jobb, så løser man den problematikken. Tvert imot viser det seg at den radikaliseringen vi har sett over hele Europa, har skjedd blant mennesker som nettopp har et økonomisk greit fundament, og som har tatt utdannelse. Så den type paralleller blir for enkel som forklaringsvariabel.

Jeg utelukker ingen av de virkemidlene som man viser til som alternativer til Fremskrittspartiets forslag. Men det som er viktig, er at man kan – som den forrige representanten sa – ha flere tanker i hodet samtidig. Og da bør man se på de forslagene Fremskrittspartiet her har ramset opp, for det kan effektivt møte den radikaliseringen vi ser over hele Europa. Vi vet at wahhabististene fra Saudi-Arabia er svært ivrige etter å finansiere moskeer verden over. Og det gjør man ikke uten at man forventer noe igjen i forhold til den ideologi som spres i disse moskeene.

Det at man da har et klart standpunkt og avviser den type finansiering, kan jeg ikke skjønne skal være et problem i det hele tatt. Det blir for enkelt bare å vise til at religionsfriheten er så problematisk når det gjelder dette, at man ikke kan trekke de grensene. Det er klart man kan trekke de grensene om man er villig til å gjøre det. Det nytter ikke at komiteen i sine merknader kommer Fremskrittspartiet mye i møte i retorikk når man ikke gjør det samme i politikk. Man må innse at tiltak er nødvendig for å møte denne radikaliseringen. Man må innse at man ikke kan gjemme seg bak religionsfrihet i denne kampen.

Religionsfrihet er litt interessant. Jeg og Fremskrittspartiet oppfatter at de andre partienes lunkne holdning til å gripe fatt i denne problemstillingen gjennom politiske tiltak nettopp handler om at islamisme, som i likhet med nazisme og kommunisme er en ideologi som er menneskefiendtlig, men som i motsetning til kommunismen og nazismen, som har sine fundamenter i andre begrunnelser, det være seg raseforståelse eller klasseforståelse, gjemmer seg bak religionen islam. Det gjør at vestlige samfunn dessverre ikke klarer å møte den utfordringen og det problemet i like stor grad som man har gjort med andre ismer som har ødelagt og truet frihet verden over.

Så synes jeg det er interessant at når Fremskrittspartiet lytter til Arbeiderpartiets eget integreringsutvalg og fremmer forslag som til forveksling er likelydende med forslag som Arbeiderpartiets integreringsutvalg har valgt å ta opp, så er det et samlet storting – minus Fremskrittspartiet – som stemmer imot, slik som det foreløpig ser ut. Det synes jeg er svært spesielt. Det viser igjen at retorikk og politikk bør og må henge sammen hvis det skal ha noen som helst slags troverdighet. Tre av de forslagene som ligger i innstillingen, og som er fremmet av Fremskrittspartiet, har sitt opphav i Arbeiderpartiets integreringsutvalg og møter på mange måter en del av de utfordringene som Fremskrittspartiet tar opp her.

Det dette handler om, er ikke enkel retorikk og – jeg holdt på å si – enkle politiske og billige poeng, men det handler om å stoppe at sinnet til unge mennesker med innvandrerbakgrunn som vokser opp i Norge, blir formørket av denne ideologien som er totalt menneskefiendtlig. Det må Stortinget snart ta inn over seg.

Fremskrittspartiet tar opp sine forslag.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Trond Helleland (H) [20:27:49]: Jeg vil i stor grad slutte meg til det innlegget som ble holdt av representanten Bekkevold fra Kristelig Folkeparti, som jo også – og det sa representanten Amundsen i sitt innlegg – på mange punkter er en imøtekommelse av det Fremskrittspartiet her etterspør. En samlet komité – og det er verdt å understreke – ber om at regjeringen nå gjennomfører «tiltak for å sikre åpenhet og registrering av omfang av gaver og annen finansiering av trossamfunn, herunder finansiering og gaver fra utlandet».

Der forslagsstillerne kanskje ikke får den støtten de ber om, er særlig forslagene 4 og 5, som peker ut trossamfunn med «kapital med base i totalitære, islamistiske» samfunn – at en skal ha egne regler for dem. Spørsmålet til Amundsen vil da være: Hvis en har et trossamfunn som er minst like ekstremt, som har base i USA, f.eks., og vil etablere seg i Norge, skulle ikke det da underlegges det samme regelverk? Så det blir litt upresist.

Dessuten er det en viktig grunnverdi i vårt liberale samfunn at en kan mislike sterkt hva noen tror på, og hvordan de utøver sin religion, men det å forby deres tro eller deres mulighet til å drive aktivitet sitter svært langt inne. Derfor tror jeg det er veldig viktig å avdekke den eventuelle virksomheten som blir finansiert av ulike grupper, enten det er med base i totalitære islamistiske regimer eller i andre land – avdekke det, få åpenhet rundt det, se om det er mulig å gjøre noe med den kapitaltilgangen, og sette krav og regler for hvordan en skal oppføre seg i dette landet.

Vi har et regelverk i Norge, en lov, som naturligvis gir mulighet til å stoppe virksomhet som driver i strid med norsk lov, som direkte oppfordrer til bruk av vold, osv. Jeg tror det er veldig viktig at justisministeren følger opp komiteens enstemmige anbefaling og påpeking av at vi faktisk ønsker å få avdekket denne pengestrømmen, få åpenhet rundt det, og også tydelig sier og gir et klart verdisignal om at dette er aktivitet som en ikke ønsker i Norge. Men det å gå inn og si at en skal kunne forby det, særlig med den upresise formuleringen om at det har «base i totalitære, islamistiske regimer», synes Høyre blir vanskelig.

Fremskrittspartiet bør være fornøyd med at det er en samlet komité som langt på vei gir støtte til hovedhensikten her, nemlig å få en avdekking av pengestrømmer, få en åpenhet rundt det, og at vi er tydelige på at den typen aktivitet som kan komme ut av dette, blir stoppet, ved at vi har et tydelig og klart lovverk i Norge som forbyr den slags virksomhet.

Heikki Holmås (SV) [20:31:20]: (komiteens leder): Jeg må innrømme at jeg smilte litt da jeg først ble var at Fremskrittspartiet hadde fremmet dette forslaget, ikke på grunn av innholdet, men på grunn av partiets historie. Et parti som fikk sin første valgkampstøtte av rasistregimet Sør-Afrika, en støtte til partiet som førte til at Fremskrittspartiet ble representert av to representanter på Stortinget, noe som senere førte til at Sør-Afrika så på det som sin beste investering i valgkamper i Europa noensinne, kan godt komme med utsagn av typen «på seg selv kjenner man andre» når de fremmer et slikt forslag som dette. Vi andre kan heller slutte oss til formuleringen «klok av skade» og slutte opp om behovet for åpenhet rundt finansiering – først av politiske partier og deretter av de religiøse: kirker, synagoger og andre former for menigheter, som er det denne saken handler om.

Vi har derfor fra komiteens side enstemmig sagt – og jeg kan sitere den delen av innstillingen:

«Komiteen ber derfor regjeringen gjennomføre tiltak for å sikre åpenhet og registrering av omfang av gaver og annen finansiering av trossamfunn, herunder finansiering og gaver fra utlandet.»

Jeg mener at dette er viktig, fordi jeg mener at vi har behov for og rett til å vite hva slags type finansiering som ligger bak de trossamfunnene som finnes her. På samme måte som vi har klare regler for finansiering av politiske partier som finnes i Norge, er det også viktig å ha åpenhet rundt den finansieringen som finnes av trossamfunn.

Jeg vil si at hvis Fremskrittspartiet var opptatt av hva det var som ble virkelig politikk, og ikke bare av retorikk, som representanten Amundsen var inne på, burde Fremskrittspartiet omgjøre sine to første forslag som de fremmer her i dag, til oversendelsesforslag, for de er 100 pst. dekket inn innenfor den formuleringen som jeg her leste opp fra komitéinnstillingen.

Det er altså slik at Per-Willy Amundsen til stadighet tar opp behovet for å bekjempe ekstremisme. Det er jeg helt enig i. Derfor har regjeringen lagt fram en stortingsmelding der vi foreslår våre tiltak for å bekjempe ekstremisme, men til forskjell fra Fremskrittspartiet, som kun er opptatt av islamistisk ekstremisme, som jeg er dundrende imot – jeg er dundrende imot islamistisk ekstremisme – sier vi at vi er imot alle former for ekstremisme. Jeg mener det er revnende likegyldig om det er islamister som forfekter standpunkter som er antidemokratiske, som er imot likestilling og i det hele tatt, om det er rabiate, kristne menigheter som tar til orde for å ta livet av abortprester i USA, og som så til de grader faktisk har gjort det, eller om det er rasistiske sionister som er for etnisk rensing i Palestina. Det er altså slik at all form for ekstremisme strider imot de grunnleggende verdiene som jeg ønsker at vi skal basere det norske samfunnet på. Derfor vil vi ha åpenhet ikke bare om støtte til den type trossamfunn som Fremskrittspartiet helt åpenbart er imot, nemlig en streng kontroll av de religiøse muslimske trossamfunnene, men vi er for å gjøre noe og sørge for åpenhet rundt alle trossamfunn.

Så til spørsmålet om hvem som er ekstremister. Det er et interessant spørsmål. Jeg vil ta det opp i denne sammenhengen på grunn av en notis som forekom på Per-Willy Amundsens Facebook-side for kort tid tilbake. Der tok nemlig Per-Willy Amundsen til orde for at et nytt korstog kunne bli nødvendig. Han sa:

«Jeg håper at min sønn kan leve opp med den samme friheten som jeg tar som en selvfølge. Denne helgen er jeg alenepappa, det er herlig. Men jeg håper at han får oppleve den samme friheten som meg. Dessverre er jeg ikke sikker. Jeg frykter for at et nytt korstog blir nødvendig.»

Da er spørsmålet: Kjenner vi historien her? Korstogene – husker vi hva det var for noe? Korstogene pågikk fra 1000- til 1200-tallet og rommet ufattelig bestialitet, der hvem som helst av kristne mennesker som tok opp korset, bidro til forfølgelse av muslimer, jøder, slaver og andre typer folk som Vestens kristne ikke likte. Det å ta til orde for nye korstog og antyde at nye korstog kan komme til å bli nødvendig, er en politisk retorikk som jeg er ekstremt imot. Det er å ta til orde for de samme typer bestialiteter – og se at det kan være nødvendig – på 2000-tallet som på 1000-tallet, som man da mente var riktig. Det er en form for retorikk som jeg vil advare sterkt imot, som ikke bidrar til en god debatt. Det skjønte heldigvis Per-Willy Amundsen selv, da han fjernet den samme Facebook-posten fra sin egen side. Det gjelder å tenke seg om.

Trine Skei Grande (V) [20:36:45]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne debatten, men jeg fant det faktisk ganske nødvendig.

Nå har vi igjen en sak der Fremskrittspartiet får lov til å sette dagsordenen for et skremmebilde som det nærmest høres ut som fins på hvert gatehjørne hos oss i dag, og får muligheten til å sette dagsordenen for hva som er skremmebildet overfor vårt samfunn.

I gårsdagens debatt om datalagringsdirektivet syns jeg at Per Sandberg hadde et veldig godt innlegg med hensyn til å vurdere hva det er som er de store terrortruslene, f.eks., som det norske samfunnet står overfor. Han beskrev at de norske terrortruslene vi ser i dag, ikke er fra organiserte, store systemer, men fra enslige enkeltmennesker som føler seg tråkket på av systemet. Det er de som utgjør terrortrusselen, akkurat slik som Per Sandberg sa, akkurat slik vi så i Stockholm for kort tid tilbake.

Det handler om at det å bekjempe ekstremisme, det å bekjempe terrorisme, ikke er noe man gjør med intoleranse. Det er noe man gjør med toleranse. Ekstremisme, intoleranse og ekstreme holdninger, også i religiøse samfunn, bekjempes best ved at de ikke kan rekruttere til sine holdninger ved å vise til at noen blir tråkket på i det norske samfunnet. Det å hindre at noen blir tråkket på i det norske samfunnet, både ut fra troen sin, ut fra sin kulturelle bakgrunn og ut fra alle de indikatorene som er viktige for at et individ skal føle seg som et verdsatt individ i et samfunn, er måten man bekjemper den type ekstremisme, terrorisme og ekstreme handlinger mot et samfunn på.

Det som Fremskrittspartiet nå foreslår, er gjennomført i en rekke land. Det ble gjennomført av Putin da han var redd for at vestlige demokratier skulle bygge opp et partisystem som lignet vestlig demokrati. Derfor får ikke Venstre lov til å hjelpe sitt søsterparti til å bygge seg opp i Russland, slik vi kanskje kunne ønske å gjøre. Det samme ser vi i en rekke andre totalitære og halvtotalitære regimer, man stopper muligheten for å bygge motstand i et samfunn ved å hindre overføringer. Så dette er et kjent virkemiddel.

Jeg syns at komiteen har et veldig godt poeng med at kampen for å bekjempe det som man her snakker om, er åpenhet. Det er med åpenhet man bekjemper dette. Det er den åpne debatten i et samfunn som faktisk er med på å bekjempe det man snakker om. Men er det et veldig stort og prangende problem? Er det slik at vi ser det på hvert gatehjørne i Norge i dag? Er det slik at vår sivilisasjon og vårt demokrati vakler på grunn av dette presset fra andre land? Nei, dette er ganske langt unna vår hverdag i dag, og det er på tide at noen sier fra, slik at Fremskrittspartiet ikke får muligheten til å legge standarden for debatten, som om vi befant oss i et demokrati som nærmest dag for dag var truet.

Jeg må si at som folkevalgt, som liberaler, som bosatt på østkanten i Oslo, der man har den største moskétettheten som det kanskje er mulig å oppdrive i dette landet, føler jeg det ikke som en stor og prangende trussel når jeg går hjem fra jobb i dag. Jeg tror kanskje at jeg er en av de politikerne i verden som kan si at jeg faktisk kan gå fritt tilbake som liberaler til min bydel, og passere mange miljøer som Per-Willy Amundsen antakeligvis ikke snakker med, og ikke finne det som en trussel mot mine demokratiske rettigheter. Jeg er kanskje en av de politikerne i verden som virkelig kan tusle gjennom byen en sein kveldstime og føle seg trygg. Jeg tror ikke at de trusselbildene som Fremskrittspartiet bygger opp rundt vårt demokrati, er til stede. Men hvis vi går med på Fremskrittspartiets argumenter, hvis vi går med på de faktorene som de legger til grunn, skaper vi grobunn for nettopp de holdningene som bygger på at folk møter intoleranse, at folk ikke møter religionsfrihet, at folk føler at de blir stigmatisert ut fra sin bakgrunn. Og da er kanskje også min frihet truet.

Statsråd Knut Storberget [20:41:41]: Aller først er jeg glad for å kunne konstatere at regjeringa og komiteen er enige om det fundamentale i hele denne diskusjonen, at det er ethvert menneskes rett å tro og mene hva man vil og å utøve sitt livssyn, men også at de som utøver sin religion i Norge, må forholde seg til det rammeverket som det norske samfunnet setter. Det kan virke sjølsagt, men det er likevel viktig å understreke at ingen religionsutøvelse står over norske lover og den demokratiske rettsstaten som sikrer individets rett og frihet.

Samtidig er også jeg kritisk til at stater eller aktører som ikke sjøl respekterer religionsfriheten, skal kunne finansiere trossamfunn i åpne og tolerante samfunn. Jeg vil her kort nevne at Utenriksdepartementet i fjor sommer mottok en forespørsel fra en representant for et trossamfunn i Norge om å gi en godkjennelse til at norske myndigheter aksepterer finansiell støtte fra Saudi-Arabia til norske trossamfunn. Bakgrunnen var at den potensielle bidragsyteren hadde satt en slik bekreftelse som vilkår for å yte sin støtte. Forespørselen ble besvart med at det ikke tilkommer regjeringa og Utenriksdepartementet å autorisere finansielle overføringer til trossamfunn. For øvrig la Utenriksdepartementet til at en normal forventning bør være at når det kommer tilbud om finansiering fra utlandet til etablering av trossamfunn i Norge, bør det gjelde tilsvarende regler for fri etablering av trossamfunn i gjeldende land. Det ville derfor etter Utenriksdepartementets syn være et paradoks og unaturlig om det ble gitt godkjenning til finansiering fra kilder i et land der det ikke åpnes for religionsfrihet.

Regjeringa la, som flere allerede har vært inne på, den 1. desember 2010 fram en handlingsplan, kalt Felles trygghet – felles ansvar, for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, som i ytterste konsekvens kan føre til terror. Jeg vil si at hele den planen egentlig er bygd på mye av den tenkningen som vi hørte representanten Skei Grande presentere i sitt innlegg. Handlingsplanen har som formål å sikre en helhetlig tilnærming til forebygging, samt å øke kunnskapen på området, for på den måten å sikre at forebyggingen blir mer effektiv og målrettet, og at forebyggingen ikke bommer eller bidrar til det motsatte. Med et bedre samarbeid mellom ulike aktører på et tidlig stadium legger vi også til rette for en bredere og mer effektiv forebygging og dermed økt trygghet.

Norge er dessuten forpliktet til å bidra til bekjempelse av internasjonal terror, og både Politiets sikkerhetstjeneste og Økokrim er engasjert i dette arbeidet. Våre internasjonale forpliktelser er fulgt opp i nasjonal rett, f.eks. straffeloven § 147b, som retter seg direkte mot finansiering av terrorhandlinger og det generelle medvirkningsansvaret i norsk rett, og som er et tydelig lovforbud opp mot straffbare aktiviteter, ikke aktiviteter som er beskyttet av menneskerettigheter.

Spørsmålet som dette Dokument 8-forslaget reiser, er egentlig om lovforbud er veien å gå for å forebygge og bekjempe uakseptable, intolerante og samfunnsfiendtlige holdninger. I mange anledninger er det ikke det. Regjeringa er enig med komiteens flertall i at det vil være andre tiltak enn lovforbud som på en effektiv måte vil kunne bidra til dette arbeidet. Jeg understreker representanten Skei Grandes poeng, at mange godt begrunnede og isolert sett ønskede lovforbud i enkelte henseender også vil ha motsatt virkning, bidra til mer konflikt, bidra til mer konfrontasjon.

Det er samtidig viktig å understreke at tiltak for å bekjempe radikalisering må holde seg innenfor de rammer som våre menneskerettighetsforpliktelser setter. Det skulle bare mangle! Det er jo nettopp det å forhindre at noen river ned de verdiene som vi bygger vårt samfunn på, som er årsaken til at man ønsker å forebygge radikalisering. Det ville jo være rart om vi skulle rive ned de samme verdiene i en slik kamp.

Både religions- og forsamlingsfriheten, men også ytringsfriheten, setter begrensninger for hvilke tiltak som kan iverksettes. Det skal vi være glade for. Det er også viktig at man i bestrebelsene etter å forebygge religiøs ekstremisme sørger for å respektere de verdier og rettigheter vi ønsker å beskytte.

Tros- og livssynsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, som innebærer at den enkelte har rett til å tro det han eller hun vil, til å gi uttrykk for og leve i tråd med sin tro, til å skifte tro og til å ha et livssyn som innebærer ikke å ha en religiøs tro. Denne friheten omfatter også en kollektiv rett til å komme sammen om religiøse og livssynsmessige formål, til å delta i religiøse ritualer sammen med andre og til å organisere et felles religiøst liv, nedfelt i menneskerettskonvensjonen, i norsk lov, i trossamfunnene, ymist anna, og også i norsk grunnlov.

Regjeringen mener det er behov for økt åpenhet om store utenlandske gaver til tros- og livssynssamfunn og religiøse utdanningsinstitusjoner i Norge. Kulturdepartementet vil derfor utrede oppretting av et offentlig register over gaver til slike mottakere.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [20:46:58]: Statsråden viser i sitt innlegg til situasjonen rundt Alnor. Det ble faktisk søkt om tillatelse fra Utenriksdepartementet for å ta imot midler til finansiering av moskeen i Tromsø fra saudiarabiske forretningsinteresser. Den gangen sa man at det ville man ikke gjøre, som statsråden helt klart også understreket.

Men det er altså ikke slik at samtlige land spør først. Vi vet at Iran ikke spør først. Saudi-Arabia gjør det faktisk, for de er forpliktet til det. Men Iran spør ikke først. Hvilke virkemidler vil man møte den type problemstillinger med – når man ikke spør først om lov til å finansiere moskeer i Norge? Er det da helt greit? Eller innser man at man i realiteten står uten virkemidler for å stoppe det?

Statsråd Knut Storberget [20:48:03]: Jeg mener at vi slett ikke står uten virkemidler for å forhindre f.eks. radikalisering basert på religiøs tro. Men det virkemidlet som Fremskrittspartiet her tegner – det at man skal gripe dette an via et slags lovforbud som man tror man skal kunne klare å håndheve – tror jeg vil være et blindspor. Blant annet på bakgrunn av det representanten Trine Skei Grande var inne på i sitt innlegg, bidrar det til økt konflikt og konfrontasjon å komme med den type regler, og det vil også være svært vanskelig å gjennomføre en effektiv kontroll med dette. Det ville kanskje også bidra til at det ble en hvilepute for oss når det gjelder alle de andre tiltakene man bør sette i verk, og som er veldig godt beskrevet i regjeringens handlingsplan for å forhindre uønskede aktiviteter, og det vi definerer som ekstremisme i mange slags leirer. Jeg mener det er mye viktigere at vi har skarpere trykk på det som handler om å forhindre at folk faller utenfor, bl.a. på bakgrunn av lovregler, laget av politikere som ønsker det gode.

Trond Helleland (H) [20:49:18]: Statsråd Storberget var i siste setning i sitt innlegg inne på – det var mulig han fikk det litt travelt – at Kulturdepartementet skulle få i oppgave å utrede opprettelsen av et register som skal sikre det en enstemmig komité ber om, nemlig åpenhet om finansiering av trossamfunn i Norge, også når det gjelder pengegaver fra andre land.

Det er mulig at statsråden kan si noe mer om hvordan dette arbeidet er tenkt grepet an. Når ser man for seg at et slikt register kan være klart? Hva skal registreres i dette registeret?

Statsråd Knut Storberget [20:49:59]: Jeg er redd for at jeg ikke kan bidra med så mange detaljer om det. Det er et oppdrag som komiteen nå har gitt regjeringa, og som jeg mener det er viktig at regjeringa også tar. Jeg syns at det ønsket man har om åpenhet om dette, er langt viktigere enn å være kreativ både når det gjelder ytterligere lovforbud og straffesanksjoner. Lovforbud, økt åpenhet og kunnskap om dette har faktisk en verdi i seg sjøl. Jeg tror også at et slikt arbeid kan ha en preventiv effekt med hensyn til uheldige bindinger knyttet til slike bidrag – altså vilkår og betingelser knyttet til det. Bak slike pengegaver kan det ligge store forventninger om innflytelse og gjenytelser, og det kan jo være uønsket for oss alle. Samtidig tror jeg også et slikt arbeid kan bidra til – vi får komme tilbake til Stortinget med en nærmere orientering når det er klart – at vi får økt fokus også på andre tiltak som kan bidra til å dempe uheldig finansiering.

Per-Willy Amundsen (FrP) [20:51:14]: Jeg opplever at statsråden i sitt innlegg tar avstand fra, og ikke ønsker å støtte, de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen. Det synes jeg er litt spesielt, all den tid flere av forslagene faktisk er konkrete forslag som Arbeiderpartiets integreringsutvalg har tatt til orde for. Jeg synes det er veldig spesielt at man her skjærer alle forslagene over én kam. Er det fordi det er Fremskrittspartiet som fremmer dem, at man tar avstand fra dem? Eller ser man ikke at det faktisk er noen gode forslag, som Arbeiderpartiet forhåpentligvis også etter hvert kommer til å støtte på et eller annet tidspunkt, gjerne etter at de har hatt landsmøte? Eller er disse forslagene totalt uaktuelle for statsråden å komme tilbake til på et senere tidspunkt?

Statsråd Knut Storberget [20:52:13]: Vi har jo behandlet disse forslagene nå. Stortingets fraksjoner har behandlet det nå og tatt stilling til det nå. Arbeiderpartiet har, som det er blitt sagt, hatt et integreringsutvalg som har jobbet ut en etter mitt skjønn veldig bra plan. Jeg fikk tak i den da jeg hørte representanten i sted, for jeg mener at det nødvendigvis ikke er riktig at fremskrittspartiforslagene er gjengitt der. Det er jo særlig forslaget om åpenhet når det gjelder finansiering, som går inn i dette utvalgets rapport, og som har relevans inn i denne debatten. Og det mener jeg at man nå tar tak i ved at Kulturdepartementet skal utrede det spørsmålet.

Så er det jo slik med alle forslag som kommer – jeg syns de fleste som kommer fra integreringsutvalget, er veldig gode – at de skal behandles på landsmøtet. Men jeg kan ikke se at representanten kan si at alle Fremskrittspartiets forslag i denne saken er speil av forslag fra Arbeiderpartiets integreringsutvalg.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [20:53:35]: Jeg kan kanskje hjelpe statsråd Storberget lite grann og sitere to av forslagene som skal behandles på Arbeiderpartiets landsmøte. Punkt 1: «Sørge for større åpenhet om finansieringen av trossamfunn, herunder gaver fra utlandet. Utrede et offentlig register over alle overføringer fra utlandet til religiøse trossamfunn i Norge.» Punkt 2: «Styrke tilsyn med trossamfunn. En må klart kunne skille mellom støtte til aktivitet i form av politisk parti og trossamfunn.»

Det er ikke noe å diskutere med meg etterpå, dere kan bare slå opp i disse 99 forslagene til Jonas Gahr Støre, så står det der.

Jeg vet egentlig ikke om jeg skal le eller gråte av denne debatten. Jeg lurer faktisk på hvor representantene i denne salen har vært, om de befinner seg konstant inne i denne bygningen, eller om de beveger seg litt ut og leser noen bøker om utviklingen i Europa, om de ser trusselen av terror, om de ser trusselen av fremveksten av islamisme også i Europa. Vi skal ikke være så tolerante at vi aksepterer intoleranse. Det må være ett sted hvor vi setter foten ned, og det er når vi ser at de verdiene dette samfunnet er bygget på, som er en arv fra den amerikanske revolusjonen i 1776 eller den franske revolusjonen i 1789, nemlig brorskap, likestilling mellom kjønnene, ytringsfrihet, demokrati, sekulære rettsregler, dette er de verdiene det er bygget på, brytes om igjen og om igjen – ikke av enkelte mennesker innenfor islam, det er jo ikke det vi snakker om, vi snakker om et system basert på sharia. Spør en dedikert muslim om han vil ta avstand fra sharia. Du finner ikke én dedikert muslim som tar avstand fra sharia. Islam er et totalt system, et system som bygger hele mennesket, hele samfunnet, og det er bygget på sharia. Det er basert på at mannen stiller over kvinnen. Likestilling er et fremmedord uansett hvor tolerante vi er, og hvis vi er tolerante på dette feltet, kommer islam til å vokse i Norge. Hvis en aksepterer at islam vokser i Norge, og en aksepterer at disse verdiene undertrykkes, kan en godt sitte her og finne retoriske argumenter for hvorfor en ikke skal begrense det ene og det andre. Men sannheten er at islam vokser, og de verdiene vi står for, svinner hen også i vårt eget land – over hele Europa svinner disse.

Jeg kan oppfordre salen her til å lese boken til Halvor Tjønn – hvis dere tør. Det er kommentarer i flere aviser som har kritisert boken til Halvor Tjønn før den kom ut. De var livredde for at Halvor Tjønns argumenter skulle få rotfeste. Og jeg spør representantene i denne salen: Er det virkelig slik at når dere går på gaten, så hører dere ikke rop om at våre frihetsverdier er under press? Disse liberale verdiene som representanten Skei Grande representerer og står her og snakker om, er det virkelig dem hun føler når hun går forbi moskeen på Grønland, eller hvor hun bor – på Grünerløkka? Jeg tviler på det.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Heikki Holmås (SV) [20:56:59]: La meg følge oppfordringen om å lese boken til Halvor Tjønn.

Men jeg ville ta ordet for å si noe om at jeg mener at innfallsvinkelen til Christian Tybring-Gjedde er helt feil. Og jeg stiller spørsmålet: Hvor har du vært? Unnskyld, president: Hvor i all verden har Christian Tybring-Gjedde vært? Når var Christian Tybring-Gjedde sist gang ute og kjempet for verdien brorskap? Når var Christian Tybring-Gjedde sist gang ute og sørget for at klasseforskjellen i denne byen, som skaper forskjeller mellom folk, blir mindre? Når var Christian Tybring-Gjedde sist gang ute og kjempet mot den diskrimineringen som folk med minoritetsbakgrunn her i byen utsettes for på utesteder, i forhold til jobbsøknader og andre steder? Når var han sist ute og kjempet mot denne diskrimineringen? Når var han sist ute og kjempet mot det hatet som maner til korstog mot islam? Og når var han sist og snakket med en muslim som ikke ville være med på det premisset om at alle sharialover skal innføres i Norge?

Hvis Christian Tybring-Gjedde er ute av stand til å finne noen som helst muslimer, da omgås han helt andre mennesker enn dem jeg omgås. For jeg kjenner massevis av muslimer i Norge. Det er ingen av dem som vil ha sharia i Norge. Men det er mulig at Christian Tybring-Gjedde bare omgås noen spesielle typer mennesker som i hvert fall ikke jeg omgås. Derfor vil jeg bare si at den dagen vi kan stå sammen, Christian Tybring-Gjedde og jeg, på barrikadene for brorskap, for en felles framtid av folk som er kristne, muslimer, ateister, jøder og andre, den dagen vi kan stå på barrikadene for en felles framtid der vi nedkjemper diskriminering og der alle mennesker som vokser opp i Norge, skal ha like muligheter, og der vi ikke maner til hat, den dagen kan vi finne på noe lurt sammen.

Men det er helt åpenbart at hvis vi ser på hvilken kamp det er viktig å ta i Norge, er det kampen for demokrati og det er kampen for likestilling. Fremskrittspartiet er et parti der vi gang etter gang ser dobbeltmoralen. Jeg har aldri hørt Fremskrittspartiet stå på barrikadene for likestilling, bortsett fra når det gjelder likestilling mellom muslimske kvinner og muslimske menn. Jeg har altså aldri sett Fremskrittspartiet stå på barrikadene for homofile. Tvert imot merker vi at Fremskrittspartiets kamp har vært mot homofiles styrkede rettigheter i det norske samfunnet. De eneste homofile som Fremskrittspartiet kjemper for, er muslimske homofile. Da sier jeg: Den dobbeltmoralen ser alle mennesker i det norske samfunnet, og den sier at Fremskrittspartiet står for et verdisyn som vi ikke kan slutte opp om.

Vi fra de rød-grønne partienes side kjemper for likestilling, vi kjemper for demokrati og vi kjemper for sosial utjevning. Det er et verdisyn som hele resten av denne salen mener at det er verdt å kjempe for. På flere av de punktene savner vi Fremskrittspartiet på banen.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [21:00:23]: President, og kjære representant Holmås: Ja da, jeg har vært rundt i verden. Ja da, jeg har levd en fjerdedel av mitt liv i andre land. Ja da, jeg kjenner mange muslimer. Ja da, jeg har vært samboer med en pakistansk kvinne. Ja, jeg kjenner islam. Ok?

Det vi snakker om, er et system. Vi har ulike ideologiske tilnærminger til hvordan vi løser samfunnsutviklinger, Fremskrittspartiet tror ikke på kvotering, men vi tror at mennesker i utgangspunktet er skapt frie, og at de skal ha mulighet til å konkurrere om de ulike forholdene i samfunnet. Og så skal vi hjelpe dem som faller utenfor. Vi skal ikke hjelpe grupper fordi de tilhører en religion eller fordi de har en annen hudfarge. Det er ikke derfor vi skal hjelpe mennesker. Vi er i utgangspunktet født frie, og vi skal ha samme mulighet til å konkurrere. Det er Fremskrittspartiets utgangspunkt, og så skal samfunnet legge til rette for dette gjennom å gi folk mulighet til å konkurrere.

Tilbake igjen til FNs menneskerettigheter: Er representanten Holmås klar over at det finnes ett muslimsk land i hele verden, nemlig Tyrkia, som har ratifisert FNs menneskerettighetserklæring? Ja, de har sluttet seg til den i New York, men de har altså ikke ratifisert den i sine egne parlamenter, for det er ikke mulig.

Men det finnes en annen menneskerettighetserklæring, den som ble vedtatt i Kairo av muslimske stater. Den har alle muslimske stater, bortsett fra noen få, sluttet seg til. Den er omtrent identisk med FNs menneskerettighetserklæring, men den har alltid en setning til slutt, «dersom det ikke bryter med sharia», på absolutt alle punkter. Derfor faller alle menneskerettighetene på sin egen urimelighet, for det er ikke mulig å få sharia og FNs menneskerettigheter til å harmonere. Det er en selvmotsigelse. Det er ikke vanskelig å finne ut av dette. Det er ikke vanskelig å sette seg inn i dette. Det er mulig, hvis man vil, hvis man altså ikke lever i sin egen lille, snevre verden her inne på Stortinget og tror at alt går bra til slutt. Vi er i ferd med å grave vår egen kulturelle, etniske og religiøse grav i Europa, og da bør faktisk noen våkne opp før det er for sent.

Per-Willy Amundsen (FrP) [21:03:05]: Jeg må si at det er forstemmende å høre representanten Holmås fra SV i sine to innlegg snakke om dette alvorlige temaet, og det han klarer å prate om, er Fremskrittspartiets dobbeltmoral, som han kaller det i det siste innlegget.

I det første innlegget prater han om Sør-Afrika og hva Fremskrittspartiet med undertegnede har skrevet på Facebook – et rimelig spesielt fokus man velger når vi diskuterer et såpass viktig og alvorlig tema som dette.

Bare for å slå det til jorden umiddelbart, for jeg ser ikke at Facebook-kommentarer har så veldig mye å gjøre i stortingssalen. Men hvis man ønsker det, får man ta en sak på det og fremme for Stortinget, hvis undertegnedes Facebook-kommentarer har noe her å gjøre. Men jeg understreker faktisk i forbindelse med den Facebook-kommentaren hva jeg snakker om, når jeg snakker om korstog. Det er mulig det var et dårlig valg av ord. Men jeg sier at det handler om å stå for våre verdier, stå opp for vår kultur, vår sivilisasjon. Det handler om å gjøre noe med den omfattende og massive folkevandringen som Europa står overfor. Det handler ikke om oppfordring til vold, og jeg synes med all respekt det er nedrig å prøve å fremstille det på det viset som representanten Holmås gjør i sitt innlegg.

Så synes jeg det er spesielt at flere representanter velger å konstruere hypotetiske problemstillinger. Jeg har ingen erfaring med at buddhistiske selvmordsbombere er et utbredt problem. Men derfor kan man ikke bruke ordet «islamisme» i merknadene engang. Men det er altså islamisme vi snakker om. Vi snakker ikke om buddhistisk terrorisme. Vi snakker om islamister som bruker vold for å fremme sine standpunkter.

Jeg synes også at det er spesielt at representanten fra Kristelig Folkeparti i sitt innlegg snakker mot seg selv. Man ønsker ikke å forby, som man sier, organisasjoner ut fra integreringspolitiske hensyn. Det har Kristelig Folkeparti ved representanten Syversen faktisk tatt til orde for sammen med undertegnede i tilfellet Hizb ut-Tahrir, som er en rimelig farlig organisasjon som vokser frem i Norge.

Justisdepartementet var ikke villig til å gjøre noe med det. Så her taler man med flere tunger samtidig fra Kristelig Folkepartis side, og jeg skulle ønske at man behandlet dette problemet med et større alvor enn det enkelte representanter fra særlig SV og Venstre gjør i denne saken.

Trine Skei Grande (V) [21:06:26]: Kanskje vi skulle gjøre dette oftere? Kanskje vi skulle ta disse diskusjonene i parlamentet oftere?

Jeg synes nå at de to siste innleggene er veldig avslørende for hvilke grunnholdninger som ligger der, hva det er vi egentlig snakker om, og jeg synes det er et varsko for hele komiteen at det er viktig ikke å gå inn på de forutsetningene som blir lagt til grunn i mange av de forslagene vi ser fra Fremskrittspartiet. Hvis noen hadde trodd at Fremskrittspartiet har gjort seg fin og blank for å bli regjeringsparti, så har vel de siste minuttene vært en durabelig nedtur.

Man snakker om individets rettigheter i ett sekund, hvorpå grupper er problemet. Man snakker om menneskerettigheter i ett sekund, hvorpå trosfriheten er problemet. Man snakker om menneskerettigheter i ett sekund og individer i ett sekund, hvorpå trusselen ligger i gruppen. Dette er det virkelige «grunn-FrP», og det har de vist i dag. De har vist at individets rettigheter er forbeholdt hvite kristne. Individets rettigheter – kanskje buddhister, men vi skal ikke behandle muslimer som individer. Muslimer er en gruppe. De er en trussel for samfunnet vårt, og de støtter alle sharia. Jeg må innrømme at jeg kjenner troende islamister som er ganske dogmatiske, men jeg har ikke hørt noen som støtter sharia.

Jeg omgås mange muslimer i min omgangskrets. De holdningene som her representeres, er ganske langt unna det jeg opplever. Vi har en stortingsgruppe bestående av 50 pst. muslimer, og til tider opplever jeg at det er kjempeviktig å rekke barnehagen, fordi man skal hente i barnehagen annenhver gang, fordi man skal leve i et ekteskap med likestilling. Det er det virkelige bildet som vi lever i, og det er klart at det er noen trusler på alle områder, men kanskje er ikke utfordringen i denne sal å lese skremmebilder av hva som kan skje med samfunnet i dag.

Som gammel historielærer synes jeg kanskje det er på tide å lese litt mer historie. Har terrorisme bare funnet sted i islam? Har trusselen mot menneskerettigheter bare funnet sted i islam? Jeg synes kanskje det er på tide å lese korstogenes historie, om Saladin som tilbød Rikard Løvehjerte at Jerusalem skulle tilhøre alle religioner, og som tilbød ham å reise fritt inn og dyrke sin kristne tro i Jerusalem, mens han ga beskjed om at her skulle alle muslimer slaktes.

Presidenten: Per-Willy Amundsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) [21:09:42]: Jeg lurer litt på om representanten Trine Skei Grande i det hele tatt har fått med seg hvilken sak som står på dagsordenen her i dag og hva vi faktisk diskuterer. Vi diskuterer finansiering av politisk og religiøs aktivitet fra islamistiske land på norsk territorium. Det er det vi diskuterer i dag. Det å trekke paralleller og prøve å fremstille det som om Fremskrittspartiet ikke står på individets side – det er jo akkurat det denne kampen handler om, det handler om frihet for enkeltmennesket, det handler om demokrati, det handler om likestilling, det handler om likeverd, det handler om sekulære rettsregler. Dette er fundamentale verdier når man skal ha et velfungerende samfunn hvor individet står i sentrum. Islamismen er det motsatte av det. Den handler om en kollektivistisk tankegang på linje med, som jeg sa, det som kommunismen og nazismen i sin tid gjorde. Den eneste forskjellen er at den begrunnes i religionen. Denne typen ideologier må bekjempes, og da nytter det ikke med å drive med flåserier.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.