Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lars Myraune (H) [11:04:56]: (ordfører for saken): Elektronisk kommunikasjon er blitt stadig viktigere for hverdagen i et moderne samfunn. Formidling av dokumenter, ideer og tanker og utveksling av informasjon over elektroniske medium har blitt stadig viktigere de senere årene. Likeledes er det blitt ganske normalt at elektronisk prosessering blir foretatt helt andre plasser enn der foretakene er lokalisert.

Bredbånd er derfor blitt en forutsetning for et variert næringsliv og bosetting i hele landet. Komiteen mener at tilgangen til elektronisk kommunikasjon på mange måter er like viktig som tilgangen på andre kommunikasjonsmidler. Derfor er det naturlig at offentlige myndigheter fortsetter å utøve en sentral rolle i utviklingen av tilbudet.

Utbyggingen av moderne bredbåndsnett er selve grunnlaget for en sunn og god utvikling av distriktene. Tilbudet på mobildekning og bredbåndstilgang er i mange tilfeller avgjørende for hvor unge mennesker vil bosette seg. Likevel har staten tatt et langt mindre ansvar for denne utbyggingen enn for vei og jernbane.

Norge var tidlig ute med å ta i bruk elektronisk kommunikasjon, og vi har ligget høyt på statistikken over tilbudet og bruken av elektroniske tjenester. I de senere årene har vi imidlertid sakket akterut. En nylig kunngjort analyse av EUs eGovernment Benchmark viser at Norge i dag er forbigått av mange land i EU. I Norge bruker Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet en bredbåndsdefinisjon med en hastighet på 640 kbit/s. Denne bredbåndsdefinisjonen stammer fra St.meld. nr. 49 for 2002–2003 og gjør at norske myndigheter kan hevde at 99,7 pst. av Norges innbyggere har tilgang til bredbånd.

Flertallet i komiteen medgir at bredbåndsutbygging gjennom fibertilgang er svært kostbart i Norge, med den geografien og bosettingen vi har. De kommersielle aktørene finner det derfor ikke økonomisk forsvarlig å bygge ut bredbånd til alle innbyggerne. Den teknologiske utviklingen hvor stadig høyere hastigheter oppnås gjennom bruk av allerede utbygde telefonlinjer, vil for mange være et godt alternativ i en periode. For et fullverdig tilbud vil det likevel være nødvendig med statlig deltakelse.

EU-kommisjonen lanserte 19. mai 2010 Digital Agenda for Europe 2010–2020. Målsettingen i planen er at alle EU-borgere skal ha tilgang til bredbånd i 2013, at alle skal ha anledning til å koble seg opp til bredbånd på 30–100 Mbit/s innen 2020, og at minst halvparten av EUs husstander i 2020 skal ha abonnement på bredbånd med minst 100 Mbit/s.

Flere EU-land har lovfestet retten til god bredbåndsdekning, og Finland har f.eks. lovfestet retten til 1 Mbit/s for alle i landet, og det skal utvides til 100 Mbit/s innen 2015. Den lovfestede rettigheten omfatter hele Finland, bortsett fra 2 000 personer i svært avsidesliggende områder, og spesifiserer også avstand til tilknytningspunkter.

Regjeringen gir uttrykk for at den fortsatt vil bidra til å øke mobildekningen og fortsette arbeidet med å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte framtidige behov, men har i denne sammenhengen ikke satt noe mål for hastigheten og kapasiteten i en gitt periode.

Mindretallet i komiteen, som her utgjøres av regjeringspartiene, understreker at kommersielle aktører nå bygger fiberbredbånd over hele landet. Ved utgangen av 2010 hadde f.eks. 445 000 bredbåndsabonnement Internett over kabel-tv. Det understrekes at utbygginger av fibernettet viser at konkurransen virker, men det er fortsatt slik at tilbudet er veldig mye bedre i byene enn i spredtbygde strøk.

Flertallet i komiteen vil understreke viktigheten av Høykom-programmet, som ble opprettet i 1999, og den betydningen det hadde for utviklingen av bredbåndskommunikasjonen i Norge. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet understreker i sitt svarbrev at bredbåndspolitikken i Norge er basert på en markedsbasert utbygging. Flertallet tar ikke til orde for en fullstendig statlig styring av utbyggingen, men understreker behovet for en koordinering og viktigheten av en målsetting over en tidsperiode. Spesielt viktig her er koordineringen mellom mobil bredbåndsdekning og fiberbasert utbygging. En stimulering til dugnadsdeltakelse er også viktig.

Flertallet vil spesielt understreke viktigheten av høyhastighetsbredbånd som ledd i en tilrettelegging for omstilling og vekst i kunnskapsbaserte arbeidsplasser.

Bård Hoksrud (FrP) [11:10:30]: Alle mener at skikkelig bredbånd er en forutsetning for et variert næringsliv og bosetting i hele landet. Det er vel nesten sånn at vi har fått en generasjon med unge som lurer på hvordan livet skulle vært uten Internett og uten bredbånd. Så fort har utviklingen gått.

EU-kommisjonen har vedtatt et veldig ambisiøst mål om at alle i EU skal ha tilgang til bredbånd innen 2013. I tillegg har kommisjonen som mål at alle innbyggerne skal ha mulighet til å koble seg opp til bredbånd på 30–100 Mbit/s innen 2020, og at minst halvparten av EUs husstander i 2020 skal ha abonnement på bredbånd med minst 100 Mbit/s.

Flere EU-land har høyere ambisjoner enn dette. Finland har lovfestet retten til minst 1 Mbit/s for alle i landet, noe som skal utvides til 100 Mbit/s innen 2015.

Men det finnes også noen annerledesland, og et av de annerledeslandene er Norge. I Norge har vi definert det slik at dersom man har en hastighet på 640 kbit/s nedlasting og 128 kbit/s opplasting, da kan man i hvert fall se debattene fra denne talerstol, fra Stortinget, og da har man ifølge departementet bredbåndstilgang – dette til tross for at man med en så lav hastighet verken kan se NRK nett-tv, TV 2 eller de fleste andre tv-kanalers livebilder på Internett. Jeg mener derfor at å fortsette å holde på at 640 kbit/s er en definisjon for bredbånd, definitivt er avleggs, og man bør snarest mulig få på plass en definisjon som er i tråd med både den teknologiske utviklingen og hva som normalt vil kunne bli definert som bredbånd – og i hvert fall hva andre land i Europa definerer som bredbånd – eller USA for den saks skyld, som har lagt langt høyere definisjoner enn 640 kbit/s til grunn for hva som er bredbånd.

Men selvfølgelig: Det handler om å kunne få lov til å slå seg på brystet og si: Se, så flinke vi er – 99,7 pst. av befolkningen i Norge har bredbånd! I det øyeblikket man begynner å definere seg opp i forhold til hva alle andre land definerer som bredbånd, ja da er det ikke veldig mye å slå seg på brystet for lenger – og hvert fall ikke når vi ser hvilke ambisjoner andre land har.

Dette er grunnen til at vi i Fremskrittspartiet faktisk har fremmet dette forslaget i denne saken. Vi ber om at det legges fram en handlingsplan om en finansieringsløsning for å gjennomføre et skikkelig nasjonalt bredbåndsløft med målsetting om å få på plass et høyhastighetsbredbånd i hele Norge. Jeg har registrert at representanter for regjeringspartiene har garantert og lovet både 50 Mbit/s og kanskje til og med høyere innen 2015. Med de ressursene som regjeringen har lagt inn i dette, tror jeg man er langt unna det når man kommer til 2015.

Som sagt: Det er viktig at den planen nå faktisk blir lagt fram for Stortinget i løpet av 2011, så man raskt kan komme i gang med å utvide bredbåndskapasiteten i hele Norge. Vi mener også at det må være en forutsetning at definisjonen for hva som bør ligge til grunn for bredbånd i Norge, ikke bør ligge noe tilbake for definisjonen for noen andre land i Europa. Vi bør faktisk ha fått på plass 30–100 Mbit/s lenge før EU, sett i forhold til deres ambisjoner om å få det på plass i alle landene der. Innen 2020 er en dårlig ambisjon for et land som mener å ha både ressurser og mulighet, og vi mener at bredbånd er viktig for hele landet. Der burde vi vært i 2015 og ikke i 2030, som kanskje er resultatet, hvis man skal fortsette med denne lille satsingen som kommer fra den rød-grønne regjeringen.

Jeg synes det er trist at man ikke fortsetter å satse på Høykom, som var en veldig god ordning, hvor altså næringsliv, fylkeskommuner og staten sammen sørget for å få bygd ut skikkelig bredbånd der hvor ikke markedskreftene klarte det på egen hånd. Det er det dette handler om: få på plass en helhetlig plan og få på plass en finansieringsløsning.

Jeg vil anbefale komiteens innstilling.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:15:38]: Eg tek opp mindretalet sitt forslag, så er det gjort.

Det er litt morosamt å høyra på Framstegspartiet og Høgre i denne saka – det må eg alltid rippa opp i når eg høyrer dei kjekkar seg sånn: Dei har nemleg styrt dette landet sjølve, og det var først då denne regjeringa kom på plass, at det blei fart i breibandsutbygginga. Framstegspartiet sine bidrag i budsjetta er det ikkje grunn til å slå seg på brystet av i det heile når det gjeld dette, då dei styrte landet – berre så det er sagt.

Så gjorde representanten Hoksrud at eg begynte å mimra litt oppe i hovudet om då fjernsynet kom til landet. Eg er så gammal at eg opplevde det. I 1961 fekk me fjernsyn heime, og då kom alle naboane for å sjå på dette svart-kvitt-vedunderet med gullfiskar på. Det er på ein måte litt av det same me snakkar om i dag. Alle må ha tilgang på breiband. Det er jo derfor regjeringa har gjort den innsatsen som dei har gjort, med Høykom bl.a., for å få dette til. Ein er altså veldig godt i gang, men ein er ikkje i mål. Derfor er òg me raud-grøne på Stortinget veldig klare på at me ønskjer å driva dette fram, ikkje minst Senterpartiet har vore tydeleg på dette – bl.a. i Nationen – i det siste. Me andre raud-grøne har den same ambisjonen som dei. Så her er det altså veldig viktig at me fortset med det gode arbeidet som regjeringa har stått for, og den koordineringa som regjeringa har stått for. Dette vil nok statsråden koma meir tilbake til.

Eit anna interessant perspektiv i saka er at Framstegspartiet, som er eit marknadsliberalistisk parti, og som ønskjer at marknaden skal styra landet mest mogleg – og politikarane minst mogleg, kan ein av og til få inntrykk av – no ønskjer at staten skal rydda opp her. Normalt sett ville ideologien til eit liberalistisk parti vera at dette skal marknaden ordne opp i. Og her er jo noko av det spesielle, og det har Framstegspartiet og Høgre òg forstått, at Noreg er eit spesielt land. Me er geografisk ekstremt forskjellig, og folk bur stort sett over heile landet. Det har vore ein vilja politikk frå vår regjering si side, og frå tidlegare regjeringar si side òg, trur eg, at me skal ta heile landet i bruk.

Derfor vil eg avslutta med å seia: For dei raud-grøne er dette ei viktig sak. Det er bra at Framstegspartiet reiser problemstillinga. Så får ein sjå om ein har dei ideologiske løysingane, eigentleg, eller om det ikkje er oss raud-grøne som på ein måte har vist korleis dette skal gjerast. Iallfall har ikkje Framstegspartiet når dei har vore med og styrt, bevist at dei prioriterte denne saka. Denne regjeringa prioriterer også denne saka fordi me vil ta landet i bruk, og fordi me vil at folk skal bu i distrikta. Me vil satsa på den industrien og den teknologien for at han skal vera tilgjengeleg for folk flest, også i distrikta.

Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Knut Arild Hareide (KrF) [11:19:03]: (leiar i komiteen): Eg tek ordet for å gi nokre korte kommentarar frå Kristeleg Folkeparti si side.

Eg vil seie at eg sluttar meg fullt til saksordføraren sitt gode innlegg. Kristeleg Folkeparti sluttar seg òg til forslaget.

Eg deler bekymringa over at Noreg, som har lege veldig høgt på statistikken over bruk av elektroniske tenester, no sakkar akterut. Det er slik at teknologien er i endring. Datamengdene aukar til stadigheit. Derfor er det slik at det som er breiband i dag, ikkje nødvendigvis treng å vere breiband i morgon, for her er det ei endring, og forventningane våre er større.

No trur eg Framstegspartiet godt kan forsvare seg sjølv, men eg synest angrepet frå representanten Hallgeir H. Langeland fortener eit tilsvar òg frå andre ikkje-sosialistiske parti. For det er ikkje slik at dei ikkje-sosialistiske partia har sagt at staten ikkje skal vere med og ta eit ansvar her. Dette er jo infrastruktur. Slik eg kjenner alle dei ikkje-sosialistiske partia, er jo me klare på at staten skal spele ei rolle i bygging av infrastruktur. Og det er infrastruktur me snakkar om òg i dag, men nye typar infrastruktur. Så kan me sjølvsagt diskutere kven som skal organisere dette. Skal me ha private inn i utbygginga? Men sjølvsagt skal det offentlege vere med og ta eit ansvar her, på same måten som det offentlege tek eit ansvar innanfor både veg og jernbane.

Det som er spesielt med denne infrastrukturen, er at han er særdeles viktig for Distrikts-Noreg. Det er å gi ei moglegheit til å skape arbeidsplassar i Distrikts-Noreg. Derfor er eg for så vidt glad for dei signala som òg er komne frå regjeringa, om at ho ønskjer å prioritere dette. Derfor burde det òg vore greitt for dei raud-grøne partia å ha vore med på dette gode forslaget om det me no treng, ein handlingsplan for den saka me er einige om.

Statsråd Rigmor Aasrud [11:21:28]: Det er ingen tvil om at bredbånd er noe som opptar mange, og jeg slutter meg til komiteens understrekning av at det er viktig at alle innbyggerne i landet kan ta del i bredbåndstilbudet. Regjeringen fører en aktiv politikk for å få til dette. Det viktigste vi kan gjøre, er å legge til rette for størst mulig markedsbasert utbygging. Hvis ikke blir regningen for staten unødvendig stor.

Norge er langt fremme i de aller fleste internasjonale bredbåndsundersøkelser, f.eks. fra OECD og EU. Det gjelder både tilbud om og bruk av bredbånd i bedrifter og husholdninger. EU-kommisjonens oversikt over digital konkurransedyktighet for 2010 framhever Norge som et av de mest avanserte landene i Europa når det gjelder Internett-bruk og bredbåndsdekning.

Flertallet viser i sine merknader til EUs eGovernment Benchmark Report. Denne statistikken sammenligner utviklingen innen elektroniske tjenester i forvaltningen, ikke bredbåndsdekning. Det er lite som tyder på at det er sammenheng mellom bredbåndsdekningen og Norges plass i den rapporten. Ufordringen på eGovernment-området er først og fremst at forvaltningen må utvikle gode selvbetjeningsløsninger og få en del felles forutsetninger på plass, f.eks. eID. Dette prioriterer regjeringen høyt, men EUs eGovernment-rangering er, som sagt, ikke en bredbåndsundersøkelse.

Bredbåndstilbudet i Norge er i internasjonal sammenheng svært godt, og den videre utbyggingen av bredere bredbånd pågår for fullt. I denne fasen av utbyggingen bør det ikke være regjeringens oppgave å forsøke å styre verken bredbåndsmarkedet eller den teknologiske utviklingen. Vår hovedoppgave bør være å skape gode forutsetninger for markedet og fjerne unødvendige hindringer for utbyggingen. Det er markedsaktørene som driver den teknologiske utviklingen, utviklingen av nye tjenester og forretningsmodeller, og som gjør investeringer i infrastruktur og nettverk. Den dynamikken og innovasjonskraften som finnes i dette markedet, er det viktig å ta vare på og stimulere, og ikke forstyrre.

Jeg er derfor av den oppfatning at det ikke er hensiktsmessig på det nåværende tidspunkt å introdusere et omfattende og kostbart finansieringsprogram for et nasjonalt bredbåndsløft i regi av offentlig sektor. Et slikt finansieringsprogram vil innebære risiko for å gi støtte til områder som ellers ville fått kommersiell dekning gjennom ny og bedre teknologi, f.eks. gjennom utbygging av fjerde generasjons mobilnett. Man risikerer også å fortrenge kommersielt baserte investeringer, ved at kommersielle aktører setter planlagt utbygging på vent for å få del i statlige midler, eller fordi de innser at de ikke kan konkurrere med aktører som mottar offentlige midler.

Et eksempel på hva vi gjør for å tilrettelegge for et godt bredbåndstilbud i hele landet, er den kommende tildelingen av frekvenser i 800-MHz-båndet, den såkalte digitale dividenden som ble frigjort etter at tv-sendingene ble digitalisert. Bruk av disse frekvensene til mobilt bredbånd kan bidra til et bredbåndsløft mange steder i landet.

Samferdselsdepartementet har nylig sendt et notat om tildelingen på høring. I høringsnotatet ber departementet om høringsinstansenes syn på et krav om befolkningsdekning på inntil 97 pst. De endelige kravene vil bli stilt i etterkant av høringen, men det er ingen tvil om at regjeringen ønsker at hensynet til bredbånd i hele landet skal være et viktig element.

Jeg vil til slutt nevne at regjeringen allerede har et finansieringsopplegg for bredbånd på plass, gjennom Kommunal- og regionaldepartementets kompensasjonsmidler, som i 2011 er 128 mill. kr.

Jeg har startet arbeidet med en Digital Agenda for Norge, med fokus på IKT-basert verdiskaping. Bredbånd vil selvsagt være en naturlig del av dette arbeidet.

Når jeg jamfører med debatten vi nettopp har avsluttet, der åpningstider i varehandelen ble brukt som et eksempel på behovet for en dynamisk utvikling i Norge, vil jeg mene at en dynamisk utvikling i Norge er langt mer avhengig av en god bredbåndsutbygging.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [11:26:32]: For det første er jeg glad for at man endelig kan diskutere bredbånd litt, for det er jo ikke slik at fornyingsministeren renner dette huset ned med saker som gjelder bredbånd og IKT-politikk. Jeg tror det er én gang på de snart seks årene jeg har sittet på Stortinget.

Det jeg har lyst til å utfordre statsråden på, er: Hun svarer ikke på om hun er tilfreds med at 640 kbit/s er målet for bredbånd i Norge. Er statsråden enig med Langeland i at det er noe å slå seg på brystet for og noe vi bør være fornøyd med, eller mener ikke statsråden også at dette ikke er veldig ambisiøst? Og hvorfor har man denne frykten for at næringslivet skal være med og bidra, slik at man på en raskest mulig måte skal få bygd ut et skikkelig bredbånd i Norge? Jeg forstår ikke hvorfor statsråden ikke mener at det er bra å samarbeide og å sørge for at man får bygd ut bredbåndet fortere og raskere, slik at vi ligger i tet, og ikke ligger bak EU. Det bør ikke være noen ambisjon å være bak. Vi bør være foran.

Statsråd Rigmor Aasrud [11:27:32]: Jeg kan avkrefte at jeg overhodet har noen frykt for at privatpersoner og private bedrifter skal foreta bredbåndsutbygging i Norge. Snarere tvert imot mener jeg at vi skal basere oss på en markedsbasert utbygging og utvikling i Norge. Derfor legger vi ut den digitale dividenden til auksjon. Kommersielle aktører skal kunne nyttiggjøre seg den digitale dividenden, som det offentlige har eierskap til.

Så er jeg enig i at 640 kbit/s ikke er noe mål for bredbånd i Norge, men vi har altså målt 640 kbit/s fra tidenes morgen. Det fortsetter vi å gjøre, men vi måler også andre intervaller. Vi måler til sammen ti intervaller på hvordan bredbåndsdekningen er i Norge, og jeg mener det er fornuftig å fortsette med det.

10 pst. av dem som kan få et bredere bredbånd, velger i dag løsninger som er på 1 Mbit/s. Derfor er det viktig at vi følger med på utviklingen i alle deler av markedet.

Lars Myraune (H) [11:28:47]: Statsråden nevnte et prosjekt for verdiskaping gjennom IKT. Det synes vi er veldig positivt. Jeg håper det får noe utbredelse i landet.

Statsråden nevnte også at man ikke ville bruke penger fordi det var markedsbasert utbygging som skulle foregå, den teknologiske utviklingen skulle være markedsbasert. Vi er faktisk ganske enig i at utviklingen må foregå på den måten.

Det er også positivt at den digitale dividenden nå blir tatt i bruk. Vi vet at 4G-nettet begynner å bre seg utover i landet. Det begynner å virke bra i Oslo, men det virker ikke bra utover i landet. Dette har sammenheng med at senderenhetene for 4G må ha fiberfremføring. Her er det behov for en koordinering. Spørsmålet er: Har statsråden tenkt å bry seg om å foreta en koordinering, slik at man får best mulig dekning også på dette mobilnettet utover i landet?

Statsråd Rigmor Aasrud [11:29:42]: Dette er sentrale forhold i høringen knyttet til den digitale dividenden.

Det er helt riktig at fiber må føres fram til basestasjonene. Hvis man skal bruke 4G-teknologi, må det i stor grad også foretas ombygginger på de basestasjonene som er der.

De aktørene vi har vært i kontakt med, er klare til å starte den jobben. Jeg har stor tro på at en utbygging av et 4G-nett vil bidra til at vi får større kapasitet på mobilt bredbånd i de deler av landet som vi kanskje ikke tenker på i dag, for der vil antallet abonnenter som skal bruke den basestasjonen, kanskje være mindre enn i de tettbygde strøkene. Jeg tror at vi kan se en betydelig økt dekningsgrad når vi får gjennomført auksjonen av den digitale dividenden, og at det settes i gang utbygging knyttet til det. Det vil være et viktig bidrag for at flere i Distrikts-Norge får bedre bredbåndsdekning.

Knut Arild Hareide (KrF) [11:30:49]: Eg var særdeles godt fornøgd med statsrådens avslutning, der ho sa at opningstidene har langt mindre betydning for distriktsutvikling enn det breiband har. Men det som er utfordringa med breiband, er jo at dersom du ikkje har det, opplever du at det er lukka – det er fullstendig stengt.

Det eg har lyst til å utfordre statsråden på, er Høykom. Høykom gav støtte til innovative breibandsprosjekt i offentleg sektor. Det var 400 prosjekt som frå 1999 til 2008 fekk støtte på 1,2 milliardar kr. Høykom blei lagd ned i 2008. Kva er no regjeringas vurdering tre år etter at dette skjedde? Korleis opplever ein utviklinga etter nedlegginga av Høykom? Var nedlegginga av Høykom riktig?

Statsråd Rigmor Aasrud [11:31:45]: Det jeg sa i min avslutning, var at jeg mener bredbånd er viktigere for et dynamisk Norge enn åpningstidene i varehandelen.

Ja, Høykom hadde sin misjon i den perioden Høykom var. Nå er vi i en annen fase. Det er flere aktører som bidrar til bredbåndsutvikling, og vi har midler gjennom Kommunal- og regionaldepartementets ordninger som går til fylkeskommuner. Jeg mener det er en god ordning, som bidrar til at vi kan få satt i gang tiltak der vi ellers ikke får kommersielle aktører til å være med. Jeg ser ikke i øyeblikket noe behov for at vi skal gå tilbake og bruke Høykom-ordningen. Den ordningen som KRD har, og bruker, mener jeg er den som per i dag gir størst effekt i de områdene i Norge som ikke har full bredbåndsdekning.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [11:32:55]: I departementets svar til representantforslaget fra Fremskrittspartiet sies det at regjeringen ikke har noe mål om at «alle skal ha tilgang til en bestemt kapasitet», selv om de er klar over at regjeringer i andre land har slike mål. Vi kan vel si med sikkerhet at uten mål blir det heller ingen handling eller utbygging.

I 2010 var for første gang datatrafikken større enn taletrafikken, og prognosen sier at det på kort tid forventes at datatrafikken vil bli opptil 30 ganger større enn taletrafikken. Da er det enda viktigere for Norge at vi setter oss mål, og ikke lar det skure og gå. Vi skal altså ikke ha tilgang til en bestemt kapasitet, sier regjeringen, men det å ha fornuftig og god kapasitet som andre land burde være en selvfølge for den norske befolkningen, uansett hvor man bor.

Agder er vel kanskje det stedet i Norge som har tatt bredbåndsproblematikken på alvor. Agder-fylkene fikk 20 mill. kr i Høykom-midler. Begge fylkeskommuner og alle de 30 kommunene la midler i potten for å få utbygd bredbånd til hele befolkningen i Agder, både i Aust-Agder og i Vest-Agder, som et godt samarbeidsprosjekt.

Da snakker vi ikke om en hastighet fra førstegenerasjons bredbånd, men om bredbånd med fornuftig, god og tilfredsstillende kapasitet. Agder-fylkene fikk i stand en avtale med et firma, og innbyggerne i Agder som ønsker bredbånd, får det i løpet av åtte uker. Dersom ikke både Aust-Agder og Vest-Agder hadde satt seg mål, hadde det ikke vært mulig å få dette gjennomført. Først mål, så midler, så gjennomføring.

Jeg mener dette er et eksempel til etterfølgelse, og Norge som land bør også sette seg høye mål når det gjelder høyhastighetsbredbåndsdekning. Dette er tross alt langt viktigere enn lyntog, som det uansett ikke blir noe av.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.