Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Halleraker (H) [12:21:34]: (ordfører for saken): Nok en gang skal Stortinget behandle saken om hva vi skal foreta oss med den tyske ubåten U-864 som ble senket på slutten av krigen, og ligger 2 nautiske mil vest for Fedje i Hordaland. Vraket ligger i to deler på 145–165 meters dyp, og det inneholder jo den farlige lasten på 67 tonn med kvikksølv, som gjør denne saken spesiell.

I januar 2009 besluttet regjeringen at vraket skulle heves. Det ble også fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett samme år, og det ble lagt inn en bevilgning i budsjettet for 2010. Et samlet storting sluttet seg til dette og ville ha U-864, som er betegnelsen på båten, fjernet – ikke minst fordi folk i området er svært bekymret for nærmiljøet sitt, men også fordi fiskerinæringen generelt er engstelig for omdømmet til norsk fiskeri og fiskerinæring. I dag er det et forbud mot både ankring, dykking og fisking i et område på 500 meter rundt vraket.

Saken har altså vært behandlet flere ganger, og sist 31. mai i fjor. Da avbrøt regjeringen hevingsvedtaket fra året før, etter en tilråding fra et konsulentfirma, Dovre Group, og TØI. Avtalen med Mammoet Salvage ble dermed terminert. Regjeringen tilrådde da en ny ekstern kvalitetssikring og en konseptvalgutredning. Stortinget har på spørsmål til statsråden fått opplyst at dette arbeidet er i gang, og at man venter en avklaring på denne kvalitetssikringen ganske snart. Det var faktisk antydet at i regjeringens reviderte nasjonalbudsjett skulle vi få ny informasjon om saken. Det er vel ikke så veldig lenge til det skal legges fram – like over påske – så kanskje vi til og med kan få en liten lekkasje fra det i dag, hva vet jeg. Det ville i hvert fall være greit for Stortinget å få den informasjonen som også er tilflytt regjeringen.

Opposisjonen var uenig med regjeringen ved siste gangs behandling og ville sluttføre forhandlingene med Mammoet med sikte på å få hevet vraket sommeren som står foran oss nå, altså i 2011. Regjeringspartiene gikk imot dette, men presiserte i flere innlegg at målet fortsatt var heving av vrak og last. Jeg håper at debatten i dag viser at dette fortsatt står ved lag. Vi i Høyre har uttrykt dette også i våre merknader, selv om vi i dag innser at når det er igangsatt et arbeid i henhold til de retningslinjer vi har, med konsekvensutredning og kvalitetssikring, må vi vente på det. Men vi presiserer at vi har ikke endret syn i saken: Vraket og lasten bør heves. Det synes vi kysten og befolkningen har fortjent. De har levd med denne usikkerheten lenge nok – og altfor lenge, vil mange mene.

Magne Rommetveit (A) [12:26:17]: I Stortinget si handsaming av Prop. 81 S for 2009–2010, handtering av ubåten U-864, vart det ut frå ei samla vurdering konkludert med at det trengst meir utgreiing før ein tek endeleg stilling til løysing. Stortinget vedtok i juni i fjor å stansa den til då planlagde hevingsoperasjonen. Dette vedtaket vart gjort med bakgrunn i at den eksterne kvalitetssikringa konkluderte med at prosjektet hadde for stor risiko. I proposisjonen gjorde regjeringa framlegg om å setja i gang ei konseptvalutgreiing og etter det ei ekstern kvalitetssikring.

Kystverket har i tråd med Stortinget sitt vedtak i juni i fjor utført konseptvalutgreiinga, og denne vart overlevert Fiskeri- og kystdepartementet no i januar. Denne konseptvalutgreiinga er no til kvalitetssikring av Metier AS og Møreforsking Molde AS. Desse selskapa er prekvalifiserte av Finansdepartementet til å gjennomføra slik kvalitetssikring.

Når desse prosessane er i gang, og også i samsvar med det som Stortinget har vedteke, synest eg ikkje det ville vore rett å bryta tvert av no ved å gå for Framstegspartiet sitt forslag til vedtak.

Kystverket syner i si samla vurdering og tilråding til at alle dei tre utgreidde alternativa vil gje dei ønskte miljøeffektane dersom gjennomføringa er vellukka. Kystverket vel likevel å tilrå tildekking av vrak og forureina botnsediment ut frå at dei reknar det alternativet for å vera det minst risikofylte. Til grunn for si tilråding har Kystverket lagt avgjerande vekt på miljørisikoen, men dei understrekar samstundes at også andre moment kan analyserast og vektleggjast før endeleg avgjerd om val av konsept.

Og den kvalitetssikringa som no er i gang, har verkeleg synt at det er relevant å også analysera andre moment. I brev til komiteen frå statsråden 21. mars får me opplyst at dei eksterne konsulentane har identifisert behov for også å vurdera eit alternativ der forureina sediment, i tillegg til vraket/kvikksølvet, i stor grad vert fjerna før området vert tildekka. Vidare ønskjer konsulentane at Kystverket vurderer risikoen ved det føreslegne tildekkingsalternativet i eit langsiktig perspektiv, ytterlegare.

Konsulentbruk kan til tider verka å vera i meste laget, men her må eg seia, ut frå slik eg kjenner kompleksiteten i saka, at det vil vera svært fornuftig og relevant at slike analysar og utgreiingar vert utførte. Det at konsulentane no ber Kystverket gjera ytterlegare vurderingar, syner at ordninga med ekstern kvalitetssikring er rett, og det er eit godt døme på at det er av stor verdi å la nye auge sjå på saka. Det er nettopp for å sikra at regjeringa, og i neste omgang Stortinget, skal ha eit så godt grunnlag som mogleg å fatta avgjerd på. Det er her om å gjera at me endar opp med den løysinga for handtering av kvikksølvforureininga som gjer at både me og dei generasjonane som kjem etter oss, kan vera trygge på at havet er reint.

Ofte, ja kanskje oftast, er det enkle det beste. Viss det enkle her vil vera å seia ja til Framstegspartiet sitt forslag, er det etter mi meining i alle fall ikkje det beste når det gjeld å få ei mest mogleg sikker løysing for miljøet. Her passar det heller ikkje med kjapt, trygt og billeg, om nokon skulle ønskja det.

Handteringa av kvikksølvet knytt til U-864 vil nok ikkje verta enkel. Ho kan ikkje gå så kjapt som me skulle ønskja, og billeg vil det ikkje verta. Uansett kva for løysingar som til sjuande og sist vert valde, må det i alle fall vera trygt for menneske og for miljø, og det må sikrast ei rask, men forsvarleg framdrift.

Regjeringa sitt vedtak om heving står fast. Eg har god tru på at den kvalitetssikringa og dei naudsynte tilleggsutgreiingane som no vert føretekne, vil gje grunnlag for å koma fram til gode løysingar for å handtera dette farlege kvikksølvet.

Arne Sortevik (FrP) [12:31:26]: En eventuell heving i 2012 – etter en opprinnelig innstilling fra Kystverket i 2006 – har jeg vanskelig for å se som «kjapp»! Det er også slik at vi i Fremskrittspartiet er redd for at de nye øynene som settes på saken, er på jakt etter alibi for tildekking.

Flere ganger har Fremskrittspartiet fremmet representantforslag om U-864, ubåten i havet utenfor Fedje i Hordaland med over 60 tonn kvikksølv om bord. Vi startet i 2007. Det medførte at forslaget om tildekking ble stoppet. Regjeringen gjennomførte en omfattende politisk snuoperasjon, der man gikk fra tildekking til heving.

Fra 2010 er det igjen en politisk snuoperasjon fra Arbeiderpartiet, fra SV og fra Senterpartiet. Det begynte med å «kvalitetskvele» bergingsoppdraget gitt i åpen og internasjonal anbudskonkurranse til det verdensledende bergingsselskapet Mammoet Salvage. Det ble gjort i 2010, da man lot et lite konsulentfirma uten kompetanse på bergingsoppdrag få avgjørende innflytelse på prosjektet, slik at bergingen ikke ble gjennomført.

Ved årsskiftet 2010/2011 kom konseptvalgutredningen fra Kystverket for håndteringen av U-864. Igjen er tildekking blitt et alternativ – som i 2006 – sammen med heving av ubåt og fjerning av kvikksølv.

I perioden fra våren 2007 til våren 2011 har ingenting skjedd med verken ubåt eller kvikksølvlast. Politisk har det vært stor aktivitet. Det er gitt mange løfter fra regjeringspartienes representanter, inklusiv statsministeren. Men både kvikksølvet og ubåten befinner seg fortsatt på havets bunn.

Både Vestlandet og Norge er faktisk tilbake til 2006, til punktet der Kystverket utredet saken og konkluderte med tildekking som anbefalt metode.

Nå skal det ekstern kvalitetssikring til igjen. På spørsmål til statsråden om hva man gjør for å sikre at de som skal utføre kvalitetssikring denne gangen, faktisk har kompetanse, eller skaffer seg kompetanse på henholdsvis tildekking, heving av ubåt og fjerning av kvikksølv, er svaret egentlig: ingenting – ingen verdens ting. Vel er det slik at de to firmaene som man bruker til ekstern kvalitetssikring, er prekvalifisert av Finansdepartementet, men det er relativt få oppdrag av denne typen, og relativt få som har kompetanse. Er man kompetent til å kvalitetssikre veianlegg og store byggeprosjekt på landjorden i Norge, er det ikke uten videre slik at man faktisk er kompetent til å håndtere store, kompliserte bergingsoppdrag.

Jeg registrerer at de partiene som tidligere stemte for at Mammoet skulle få anledning til å gjennomføre oppdraget sitt, ikke går inn i den viktige problemstillingen, og det er synd.

For Fremskrittspartiet er det nærliggende å tro at Fiskeri- og kystdepartementet – og regjeringen – faktisk regner med at konklusjonen skal bli tildekking. Når man var villig til å la utredere uten tung kompetanse få avgjørende innflytelse i forrige runde, har vi dessverre liten grunn til å tro at man vil gjøre det annerledes i denne runden.

For Fremskrittspartiet er behandlingen av hele saken uakseptabel. For Fremskrittspartiet er det viktig å få hevet ubåten og få fjernet kvikksølvet. For Fremskrittspartiet haster det med å komme i gang igjen med forberedelsene til å gjennomføre hevingsprosjektet.

Derfor fremmer vi i dag forslag om heving og fjerning. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen,

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:35:55]: (leiar i komiteen): Eg vil berre med ein kort merknad frå Kristeleg Folkeparti slutte meg fullt ut til det gode innlegget frå saksordførar Øyvind Halleraker.

Eg har berre lyst til heilt kort å kommentere det som representanten Sortevik tok opp i innlegget sitt. Kristeleg Folkeparti – og for så vidt Høgre – var med på eit forslag i denne salen som sikra ei heving av ubåten. Men me fekk fleirtalet mot oss, og fleirtalet, som bestod av regjeringspartia, sa at i staden for å støtte vårt forslag gjekk dei i gang med ei konsekvensutgreiing, med kvalitetssikring. Me meiner ut frå at denne saka har vore behandla her relativt nyleg, at det er riktig å vente på nettopp det arbeidet og resultatet av det.

Men i denne salen har statsråden vore veldig tydeleg på at ubåten skal hevast. Eg vil vise til svaret frå statsråden 26. mai 2010, der ho var veldig tydeleg på at regjeringa jobbar fullt og heilt for ei heving, når dei meiner det er forsvarleg. Det håpar eg kan vere den samlande løysinga som òg denne debatten viser til.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:37:20]: Arbeidet med U-864 og håndteringen av forurensningen fra kvikksølvlasten er en krevende sak som regjeringen tar på største alvor. Det er viktig at vi får håndtert kvikksølvforurensningen slik at den ikke vil utgjøre en fare for miljøet og generasjonene som kommer etter oss. Men det er også viktig at vi ved gjennomføring av et tiltak ikke bidrar til å spre kvikksølvforurensningen til et større område. Det var nettopp av hensyn til miljøet og risiko at Stortingets flertall i juni i fjor sluttet seg til regjeringens forslag om å stanse den da planlagte hevingsoperasjonen. Det ble vedtatt å igangsette en forstudie og deretter en ekstern kvalitetssikring, KSI. Den inneholder alternativene nullalternativet, tildekking, heving og et alternativ der heving og tildekking kombineres. Ved også å inkludere tildekking og et alternativ der heving og tildekking kombineres, vil sannsynligheten øke for at man samlet sett står igjen med et tilfredsstillende alternativ for håndtering av kvikksølvforurensningen.

Kystverket ble gitt i oppdrag å gjennomføre forstudien. Rapporten ble overlevert departementet 14. januar i år og gjennomgår nå ekstern kvalitetssikring i henhold til Finansdepartementets retningslinjer. Som kjent – og som nevnt tidligere også i dag – gjennomføres kvalitetssikringen av Metier og Møreforsking. Og ja, disse selskapene er prekvalifisert til å gjøre slik kvalitetssikring og arbeider på et uavhengig grunnlag. De har da selvsagt anledning til å innhente de ekspertarbeidene som de måtte føle behov for i den jobben de gjør.

I forslaget vi i dag har til behandling, bes det om at ubåten U-864 heves så snart som mulig. Jeg er glad for at representantene fra Høyre og Kristelig Folkeparti nå finner det riktig å avvente resultatet av kvalitetssikringen som gjennomføres.

Gjennom en kvalitetssikring vil vi være enda tryggere på at de faglige anbefalingene vi bygger vår endelige beslutning på, er så gode som mulig. Jeg mener at kvalitetssikringens berettigelse kommer tydelig fram i svaret jeg ga 21. mars på spørsmål fra representanten Halleraker. Her framgår det at konsulentene ønsker at det gjøres ytterligere vurderinger utover det som i dag foreligger i konseptvalgutredningen. Konsulentene har bl.a. identifisert behov for å vurdere et alternativ der også forurensede sedimenter, i tillegg til vraket, i stor grad fjernes før området dekkes til med rene masser. Kystverket er nå i gang med dette arbeidet. Dette viser at nye øyne kan komme med nyttige innspill og dermed sikre at alle relevante alternativer blir vurdert.

Nå er det vel ikke slik at statsråder er de som skal stille spørsmål i slike debatter. Vi skal vel helst svare. Men i denne saken kunne det i hvert fall ha vært interessant å få vite hvilket alternativ forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet nå ønsker å iverksette straks. Ønskes en heving av ubåten og tildekking av forurensede sedimenter, eller ønskes en heving av ubåten og så fjerning av forurensede sedimenter før tildekking? Jeg er tilhenger av handling, men nødvendig kunnskap må foreligge først. Regjeringen vil derfor vente med en beslutning til den eksterne kvalitetssikringen er gjennomført.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Halleraker (H) [12:41:39]: Bare så det er klart: Høyre støtter selvsagt også at forurensede sedimenter fjernes.

Jeg har lyst til å stille et spørsmål til statsråden, og det er i tilknytning til noe hun sa sist saken var i Stortinget, det var 31. mai i fjor. Da uttaler hun:

«Jeg skal gjenta én gang til at regjeringens vedtak om heving står fast. Vanskeligere er det ikke. Det er gjentatt av statsministeren, det er gjentatt av meg. Det er helt opplagt at regjeringen da har et mål om å gjennomføre sitt vedtak, som er heving.»

Står statsråden fast på den beslutningen?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:42:27]: Regjeringen har ikke endret standpunkt i saken. Vi står fast på det vedtaket som er fattet. Det kan jeg gjerne gjenta én gang til: Statsministeren har sagt det, jeg har sagt det. Det er opplagt at vi ikke bare jobber for at et slikt tiltak bør gjennomføres, som det tidligere ble sagt av en representant her, men vi har et mål om å gjennomføre de vedtak som er fattet. Det jobber alltid regjeringen ut fra.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:43:03]: Vi opplever altså at noen selskaper blir prekvalifisert, mens f.eks. selskaper som Veritas, Lloyd's og verdens største bergingsselskap, Mammoet Salvage, ikke blir hørt.

Tidligere kyst- og fiskeriminister Helga Pedersen snudde i saken om heving av ubåten og ønsket faktisk å gå inn for å heve ubåten. Tok tidligere minister og nestleder i Arbeiderpartiet fullstendig feil i sin vurdering og i sitt ønske om heving? Hvis hun ikke tok feil, hvorfor har vi da fortsatt en pågående sak som har gått over fem år? Med fortsatt planlegging blir det seks, syv, åtte, ni og kanskje ti år før vi får et resultat og et svar fra dagens regjering. Ja, jeg hører at man ønsker å være handlekraftig, men ti års forberedelse for å få et svar på en ting og få en ting ut av verden er vel ikke akkurat handlekraftig, er det vel?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:44:08]: Jeg vil gjøre representanten Sorteviks ord i hans tidligere innlegg til mine. Han sa at det er «få oppdrag av denne typen». Representanten Sortevik har helt rett i det. Det er faktisk ingen oppdrag av denne typen som er gjennomført på denne jord. Dette er altså første gangen. Det gir i alle fall et bilde av kompleksiteten.

Så må gjerne representanten Fredriksen riste på hodet. Men det er faktisk det som er tilfellet: Her har vi et vrak. Det har vi mange av, men heldigvis – må jeg få lov å si – ikke den type last som det vi her står overfor. Utfordringen er at her er det ikke en hel ubåt som bare kan tas tak i og løftes opp. Nei, den er delt, det mangler en del av den. Lasten er nede i sedimentene. Dette er ikke gjennomført tidligere. Derfor er det komplisert.

Så ble det gjort et stort nummer av disse selskapene som er satt til å kvalitetssikre. Nei, de sitter vel heller ikke på detaljkunnskap på alle områder, men der de mangler det, har de anledning til å innhente det der det finnes.

Arne Sortevik (FrP) [12:45:23]: Til det siste: Det er jo nettopp poenget. Det vi opplevde i forrige runde, var at TØI hentet inn ekstra kompetanse, en kompetanse som faktisk ikke hadde stor greie på hevingsoppdrag til sjøs. Faren er at det samme skjer igjen. Så mitt ene spørsmål til statsråden er fortsatt om hun vil forsikre seg at de to prekvalifiserte konsulentfirmaene som nå skal foreta en såkalt kvalitetssikring, faktisk skaffer seg kompetanse som kan noe om så kompliserte oppdrag. Det er kompliserte oppdrag, men det finnes internasjonal kompetanse, den er å få tak i, og den er å hente hvis man vil.

Så hører jeg statsråden svare at man går for heving. Like fullt er det slik at man kvalitetssikrer tildekking.

Hva er tidsplanen? Hvor lang tid skal disse flaskene med kvikksølv ligge før de kommer opp?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:46:31]: Til kvalitetssikrerne og spørsmålet om jeg har forsikret meg om at de benytter seg av den kompetansen som finnes: Det legger jeg faktisk til grunn at de gjør. Bare det at kvalitetssikrerne nå kommer med nye spørsmål og ber om nye utredninger, vitner, i hvert fall for meg, om at de tar dette på største alvor og utreder grundig og nøye.

Som jeg sa i mitt innlegg: Det at nye øyne ser på denne saken nå, at de stiller spørsmål og ber om å få de utredningene de nå ber om, borger for at de i hvert fall skaffer seg den kompetansen.

Til tidsplanen: Når kvalitetssikrerne ber om ytterligere utredninger, innebærer det selvsagt at man må sette av tid til det. Jeg vil i revidert nasjonalbudsjett komme tilbake og si mer om tidsplanen. Jeg har ikke eksakt klart for meg når kvalitetssikrerne skal være ferdige, men jeg finner det fornuftig at de får utredet de spørsmålene de ber om. Så får vi komme tilbake til hvor lang tid det vil ta.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Åge Starheim (FrP) [12:47:49]: Eg forstår ikkje at regjeringa vil spele rulett med konsekvensane av å vente med å heve ubåt U-864. Eg registrerer at statsråden på nytt forsikrar om at regjeringa står for at ubåten skal hevast. Då er det for meg ei gåte at ein også brukar pengar på å greie ut tildekking av ubåten. Då burde ein konsentrere seg om det som går på å heve ubåten, og få det avklart. Ein har etter mitt skjønn hatt rikeleg med tid til å avklare dei problemstillingane som er med dette. Det vert også sagt at det er ikkje så veldig mange som kan gjere dette. I det ligg det, slik eg forstår det, at det er i alle fall nokon som har nødvendig kompetanse til å gjere dette. Då må det vere råd å klare å få til ei hurtigare framdrift i denne saka enn det som har vore tilfellet i alle desse åra.

No skal vi behandle ei sak etter denne saka der ein har heldt på med utgreiingar nesten sidan 1984. Det ligg antydningar også i den saka om at ein kanskje skal gjere endå fleire utgreiingar. Eg registrerer at Arbeidarpartiet sin representant seier at det kan vere lurt å få nye auge til å sjå på saka. Ja, det kan vere lurt viss ein ønskjer å bruke tid på det, og ikkje ønskjer at ein skal få gjort noko innan rimeleg tid.

Eg registrerer også at det i andre samanhengar vert hevda, i alle fall frå representanten Lundteigen frå Senterpartiet, at han skal vere ombod for befolkninga. Viss det er det som er intensjonen med regjeringa, at medlemer av regjeringspartia skal vere ombod for befolkninga, trur eg ikkje ein finn ein einaste person i dette området, på heile Vestlandet, som ikkje har eit klart syn om at denne ubåten må ein heve så fort som råd er.

Så registrer eg også at statsråden sår tvil om kva Framstegspartiet eigentleg vil gjere i denne saka. Då synest eg at statsråden skal lese framlegget. Der står det klårt og tydeleg at ein vil sørgje for at ubåten U-864 skal hevast og at kvikksølvlasten skal fjernast, samt sørgje for nødvendig etterarbeid med sikring av forureina havbotn.

Det trudde eg var rimeleg klart, og eg håper at dette skjer før ein kjem så langt at det kanskje ikkje er noko å heve, og at kreftene i sjøen har tatt seg av dette på ein slik måte at ein ikkje kan gjere noko i saka.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.