Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:52:25]: (leiar i komiteen og ordførar for saka): Dette er ei sak som me har diskutert mange gonger i denne salen. Det ligg no føre ei innstilling frå Stortingets transport- og kommunikasjonskomité til forslaget frå Framstegspartiet. Det er ikkje noko fleirtal som teiknar seg i komiteen. Det største mindretalet består av regjeringspartia – Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet – som ønskjer å leggje forslaget ved møteboka. Så er det eit mindretal – Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti – som stør forslaget frå Framstegspartiet om bygging av Stad skipstunnel. Og det er eit forslag frå Høgre, som òg stør bygging av Stad skipstunnel, men då som eit OPS-prosjekt.

Frå midten av 1980-talet har det vore arbeidd aktivt for ein tunnel mellom Moldefjorden og Kjødepollen på nordsida av Stadhalvøya. Tunnelen skal vere 1 700 meter lang, og skal kunne brukast under alle vêrforhold. Det vil bli den første skipstunnelen i verda, og han skal auke tryggleiken til sjøs og redusere ventetida. Byggjekostnadene er berekna til i overkant av 1,75 mrd. kr, og byggjetida er berekna til å vere fem år.

I Nasjonal transportplan for 2010–2019 foreslår regjeringa å løyve 200 mill. kr i siste delen av planperioden til Stad skipstunnel. Dette er eit prosjekt som, dersom det skal realiserast, krev betydeleg planlegging og finansiering. I stortingsmeldinga knyter regjeringa ei rekkje føresetnader til midlane, herunder bl.a. atterhald om at regjeringa tek avgjerd om å gå vidare med prosjektet.

Det går fram av meldingas omtale av prosjektet at regjeringa på eigna måte vil kome tilbake til Stortinget med ei samla vurdering, men konkret framtidsplan blei ikkje skissert.

Kristeleg Folkeparti sa den gongen, og meiner framleis at dette var for uforpliktande, sjølv om vi gir honnør og er glad for at det blei teke med i Nasjonal transportplan. Men vi meinte det var for uforpliktande.

Den gangen fremma Kristeleg Folkeparti, Høgre og Venstre eit forslag om prosjektering av Stad skipstunnel i 2010 og at ein skulle utgreie prosjektet som eit OPS-prosjekt. Kristeleg Folkeparti har fleire gonger fremma forslag i Stortinget om at Stad skipstunnel skal byggjast, og me følgjer det opp i dag.

Farvatnet rundt Stad er svært vanskeleg. Ein skipstunnel har vore utgreidd i mange år. Ja, det er no faktisk 18 utgreiingar som ligg føre om dette prosjektet. Eg meiner derfor at Stad skipstunnel no bør realiserast. Det vil vere ei viktig hjelp for å auke tryggleiken til sjøs. Samtidig vil ein slik tunnel kunne gi eit ekstra løft til næringslivet langs kysten på Vestlandet.

Eg er skuffa over den tilrådinga som kom frå Kystverkets side om ikkje å byggje ein Stad skipstunnel. Eg har òg vanskeleg for å forstå grunngjevinga frå Kystverket. Her kjem ein m.a. med utsegner om vêrprognosar som syner at ein ikkje har behov for tunnel. Men er det noko me veit, er det at vêret kjem til å bli verre i tida som kjem. Berre ut frå klimautfordringane veit me at det kjem til å bli meir ekstremvêr, dessverre.

Dette forslaget omtaler òg ein stor tunnel. Det ligg føre planer om både liten og stor tunnel. Men – det vil eg vere veldig tydeleg på: Skal det byggjast ein Stad skipstunnel, må det vere ein stor tunnel. Forslaget om ein liten tunnel vil ikkje gi den nytten som vi har forventingar om. Sjølvsagt vil kostnadene vere større med ein stor tunnel, men skal me gå i gang med dette prosjektet, må det ikkje vere nokon tvil om at det er ein stor tunnel me går inn for.

Eg innser i dag at forslaget frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti ikkje får fleirtal. Men eg håper dette er ei sak som me vil følgje nøye opp. Ikkje minst fram mot neste Nasjonal transportplan vil Stad skipstunnel vere eit særdeles viktig prosjekt.

Magne Rommetveit (A) [12:57:40]: Stad skipstunnel er omtalt i fleire stortingsmeldingar dei siste åra, og han er med i Nasjonal transportplan 2010–2019. I samband med framlegginga av budsjettet for 2008 vart det i St.prp. nr. 1 for Fiskeri- og kystdepartementet gjort greie for avgjerda om å setja i gang nye utgreiingar om Stad skipstunnel. Bakgrunnen for utgreiinga var m.a. innspel frå fylkesordførarane i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, og eit av alternativa skulle vera stor tunnel, slik at hurtigruta og andre fartøy med tilsvarande dimensjonar kan segla gjennom. Det var det representanten Hareide gjekk inn for i stad.

Kystverket fekk oppdraget, og utgreiinga gjorde det òg naudsynt med ekstern kvalitetssikring av prosjektet. Dette kravet er ikkje noko ein har funne på spesielt for dette prosjektet, men det gjeld alle store prosjekt som har ei kostnadsramme på over 500 mill. kr.

Arbeidet med den siste utgreiinga har teke lang tid. Grunnen er at tidlegare rapportutkast ikkje har fylt alle krav som vert stilte i prosessen med kvalitetssikring. Departementet har derfor lagt føringar på denne, nettopp for å sikra at alle formelle plankrav har blitt følgde.

Det har frå fleire hald vorte reist spørsmål om Kystverket sin KVU-rapport har teke med alle relevante tal i den samfunnsøkonomiske analysen. Eg føreset at desse forholda vert grundig gjennomgått og belyst i den eksterne kvalitetssikringa som no skjer.

I NTP står det at prosjektet vil verta vurdert for eventuell oppstart mot slutten av planperioden, altså ein gong etter 2013. Dette er første gongen ei regjering og eit storting har lagt inn Stad skipstunnel. Regjeringa, og seinare Stortinget, har sett av midlar til Stad skipstunnel i andre delen av planperioden – 200 mill. kr. Vidare står det også at det er ein føresetnad for oppstart at prosjektet har tilstrekkeleg samfunnsmessig nytte.

Ein skipstunnel gjennom Stadlandet har vorte utgreidd i fleire omgangar både på 1990-talet og på 2000-talet, og forventningane langs kysten for å få dette prosjektet realisert har vore, og er, store. Det forstår eg godt. Det er ingen tvil om at det er fleire gode grunnar til å byggja Stad skipstunnel. Det er eit sterkt fokus på tryggleik langs leia. I tillegg vil det vera viktig for næringslivet når det gjeld ein meir miljøvenleg transport av både personar og gods, med redusert ventetid, auka føreseielegheit og regularitet.

I Soria Moria-erklæringa peikar regjeringa på at det er ei målsetjing at godstrafikken skal bort frå landevegen og over på sjø og bane. Realisering av Stad skipstunnel vil i så måte bidra til å fjerna ein flaskehals langs kysten.

KVU-rapporten vert no kvalitetssikra av to eksterne firma, Holte Consulting og ECON. På bakgrunn av konseptvalutgreiinga og kvalitetssikringa av denne skal regjeringa etter ei samla vurdering føreslå for Stortinget kva for eit av dei tre alternativa som skal veljast. Dette kan verka som ein svært omstendeleg prosess, men så store prosjekt må baserast på godt gjennomarbeidde fakta. Det er viktig her å understreka at arbeidet er i rute i høve til prosessane knytte til NTP, slik som dei tidlegare har vorte vedtekne.

Nasjonal transportplan skal reviderast av det sitjande stortinget i 2013. For ikkje så lenge sidan vart transportetatane sin utgreiingsrapport lagd fram. Den trekkjer opp mykje av det som må vera dei samla transportutfordringane i neste planperiode. Eit av hovudgrepa som her vert føreslått, er fleire tiltak for å få meir gods frå veg over til sjø og bane.

Til slutt vil eg understreka at det er Stortinget som har det siste ordet i denne saka, og det er me som skal ta stilling til om Stad skipstunnel skal byggjast eller ikkje, og i tillegg kva dimensjon han skal ha. Den føreliggjande utgreiinga frå Kystverket er berre eitt av grunnlaga som me skal byggja denne avgjerda på.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [13:02:34]: Det er en tverrpolitisk enighet om at det ville vært fornuftig å overføre en større andel av godstrafikken fra vei til sjø, og dette er også en av målsettingene i Nasjonal transportplan 2010–2019. Det finnes imidlertid noen barrierer mot økt sjøtransport som vi som politikere kan gjøre noe med. Selv representerer jeg Norge i Maritimt Østersjøsamarbeid, der vi har stort fokus på nettopp disse problemstillingene.

Stadhavet er et av de aller mest værharde sjøområdene i Norge, der høy sjø med bølgereflekser fra land gir vanskelige manøvreringsforhold. Det finnes vel knapt en nasjonal værmelding der Stad ikke er nevnt, og Meteorologisk institutt har et eget spesialvarsel med bølgehøyde, bølgeperiode og vindhastighet for Stadhavet. Hvis man bygger Stad skipstunnel, så slipper skipene denne værharde strekningen, og det kan bety lavere transportkostnader og innspart tid.

En slik skipstunnel har nå vært utredet snart 20 ganger, og det er denne skipstunnelen som Fremskrittspartiet tar til orde for å bygge i representantforslaget.

En samlet komité er enig om at Stad skipstunnel vil legge til rette for en bedre samlet transportløsning og føre til tryggere sjøtransport langs et særdeles kritisk punkt ved kysten. En samlet komité er enig om at en slik skipstunnel vil ha stor betydning for økt sjøveis transport av passasjerer og gods. En samlet komité er enig om at sjøtransport er et miljøvennlig alternativ til frakt på vei, og at Stad skipstunnel vil øke tryggheten til de sjøreisende og være et viktig opplevelsesprodukt i reiselivssammenheng.

Komiteen er imidlertid ikke enig når det gjelder å faktisk ville gjøre noe, for av de andre partiene er det bare Kristelig Folkeparti som støtter Fremskrittspartiets forslag om igangsetting av Stad skipstunnel basert på alternativ Stor Tunnel så snart som mulig. Jeg er veldig glad for denne støtten, og Kristelig Folkeparti og komitélederen har også i andre saker vist engasjement for sjøtransportens rammevilkår.

Regjeringspartiene mener derimot at 20 år med utredninger ikke er nok, og at det nå trengs enda mer utredning. Høyre har sin egen vri; de fremmer forslag om at regjeringen skal bruke tid og krefter på å lage en ny sak om Stad skipstunnel som OPS. Fremskrittspartiet har tidligere fremmet lignende forslag, bl.a. i forbindelse med Nasjonal transportplan, men vi mener at nå bør det være slutt på den endeløse rekken av utredninger. Det som trengs – etter 20 år og nesten like mange utredninger – er først og fremst handlekraft.

Dersom det er slik at man uansett skal utrede mer, så mener Fremskrittspartiet at man bør se nærmere på muligheten for å bygge veitunnel med tverrslag til skipstunnelen for hver 200. meter. Et slikt tillegg kan gi forsterket samfunnsøkonomisk gevinst, fordi en veitunnel kan virke som en redningstunnel ved eventuelt havari i skipstunnelen. En slik veitunnel vil dessuten erstatte to veier som i dag binder sammen Nordfjord og Sunnmøre.

La det imidlertid ikke være noen tvil: Primært ønsker vi igangsetting så snart som overhodet mulig.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis forslag som ligger i saken.

Presidenten: Da har representanten Ingebjørg Godskesen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Bjørn Lødemel (H) [13:05:54]: Stad skipstunnel er eit av dei mest spektakulære samferdsleprosjekt som finst i dette landet. For det første er det den einaste skipstunnelen i verda, og for det andre er det eit samferdsleprosjekt som har stor regional og nasjonal effekt, både til lands og til sjøs.

Stad skipstunnel vil leggje til rette for trygg sjøtransport forbi eit av verdas farlegaste havområde, og han vil gje enklare og sikrare transport for næringslivet på begge sidene av Stadhalvøya. Og han vil leggje til rette for ein spennande bu- og arbeidsregion mellom Ålesund og Florø.

Stad skipstunnel vil bli eit unikt reisemål, som saman med andre naturopplevingar i regionen vil leggje til rette både for verdiskaping og for næringsutvikling.

Derfor meiner Høgre at det er betydeleg samfunnsnytte i å realisere dette viktige prosjektet. Høgre meiner det er viktig at planlegginga no blir forsert, og vi viser til Høgre sitt alternative statsbudsjett der det er sett av 200 mill. kr til førebuing av prioriterte OPS-prosjekt.

Få samferdsleprosjekt har hatt så mange utgreiingar som Stad skipstunnel. Dei fleste trudde at planleggingsfasen var over då konseptvalutgreiinga til Kystverket i 2007 anbefalte regjeringa å byggje Stad skipstunnel etter stor tunnelprofil mellom Moldefjorden og Kjødepollen. Det var mange som meinte at det var eit reint bestillingsverk frå regjeringa si side då Kystverket i 2011 konkluderte med at vêr og vind var mindre utfordrande enn før, at båtane var blitt meir solide, og at det på den bakgrunnen ikkje var like stort behov for skipstunnelen som tidlegare utgreiingar viste. Ein av grunnane til at Kystverket kom med denne tilrådinga, var at det ville vere ein negativ samfunnsnytte på ca. 1,6 mrd. kr ved bygging av skipstunnelen.

Det vart eit ramaskrik på Nordvestlandet då Kystverket kom med sin snuoperasjon i 2011. Derfor var det svært positivt at SINTEF fekk i oppdrag å utføre ein kritisk gjennomgang av KVU-en frå Kystdirektoratet. Konklusjonane var klokkeklare. SINTEF kom fram til at dei negative kostnadane er 20 pst. lågare enn det som kom fram i KVU-en. Det er større nytteverdi og sparte ventekostnader som fører til dette.

Når det gjeld trafikknytten, har SINTEF lagt vekt på dei moglegheitene Stad skipstunnel gjev for arbeidsmarknadsintegrasjon mellom dei no åtskilde regionane nord og sør for Stad. Det er eit veksande maritimt/marint næringsliv i Måløy, og det maritime/marine verdsleiande næringslivet på Søre Sunnmøre vil utløyse ein auka arbeidsmarknadsintegrasjon, og dermed auka arbeidspendling. I tillegg kjem reiser til regionen sin største flyplass, Vigra, og fritidsreiser.

Òg når det gjeld dei ikkje-prissette konsekvensane, er det mange positive ting som talar for bygging av skipstunnelen: drivstoffinnsparingar, reduserte utslepp og turisme. Stad skipstunnel vil bli ein attraksjon som både vil gje auka småbåtturisme og landbasert turisme. I tillegg vil ein skipstunnel gje auka sikkerheit for sjøfarande, med redusert fare for dødsfall og personskadar, i tillegg til mindre fare for forureining. Dersom meir gods blir overført frå veg til sjø, vil dette kunne føre til reduserte trafikkulykker med vogntog på vegane.

SINTEF konkluderer ut frå prissette og ikkje-prissette konsekvensar at det er sannsynleggjort at Stad skipstunnel vil ha positiv samfunnsøkonomisk netto nytte, og at han derfor bør byggjast, i motsetjing til det KVU-en viste. I tillegg er det fleire konsekvensar som framleis ikkje er vurderte, og som vil byggje opp under den positive konklusjonen.

Høgre er svært uroa over dei merknadane som Framstegspartiet har kome med, om at dei vil utgreie nye løysingar dersom regjeringspartia held fast ved at det er nødvendig med fleire utgreiingar. Dette er ein saftig invitasjon til regjeringspartia om ytterlegare utsetjingar, og det vil Høgre åtvare sterkt mot.

Høgre merkar seg òg at Kristeleg Folkeparti stør framlegget frå Framstegspartiet om å ta prosjektet ut av Nasjonal transportplan og leggje det inn som eit eige prosjekt, trass i at leiaren i komiteen brukte ein heil konferanse i Ålesund til å fortelje kor viktig det er å sikre brei tilslutning til prosjektet gjennom arbeidet med revisjon av NTP.

Høgre har sett fram eit forslag i Stortinget om å fjerne moms på skipstunnelar. Det vil vere eit viktig bidrag for å realisere Stad skipstunnel. Det vil betre kost–nytte-verdien på prosjektet dramatisk, og det vil redusere kostnadane med over ein halv milliard kroner. Høgre forventar at dei andre partia stør det framlegget når det skal handsamast her i Stortinget.

Høgre ønskjer å byggje Stad skipstunnel som eit OPS-prosjekt, og vi meiner det er heilt avgjerande for framdrifta i prosjektet at planlegginga blir framskunda. På den bakgrunn fremjar eg Høgre sitt framlegg i saka.

Presidenten: Representanten Bjørn Lødemel har tatt opp det forslaget han refererte til.

Borghild Tenden (V) [13:11:00]: Jeg tar ordet kun for å gi en kort stemmeforklaring, i og med at vi ikke sitter i komiteen.

Som saksordføreren sa, er dette en sak som har vært oppe i Stortinget flere ganger, og Venstre har vært med på forslag om bygging av Stad skipstunnel, som også ble sagt av saksordføreren innledningsvis.

Venstre har programfestet Stad skipstunnel, så det er ingen tvil om at dette er et prosjekt som vi ønsker – og ser viktigheten av – så raskt som mulig. Det ligger nå inne i NTP, og vi vil selvsagt følge nøye med på fremdriften, slik at det ikke ramler ut av NTP.

Venstre vil i denne saken stemme for Høyres forslag i innstillingen, nemlig å be regjeringen legge fram en sak om realisering av Stad skipstunnel som et OPS-prosjekt.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:12:11]: Som flere representanter har vært inne på, har spørsmålet om Stad skipstunnel en lang forhistorie. Saken har vært omtalt i flere stortingsmeldinger og proposisjoner. Det foreligger også mange planer og utredninger. Nå vil jeg imidlertid ikke dvele ved sakens historie i dag.

I 2007 ble det bestemt å sette i gang nye utredninger om Stad skipstunnel. Det er det nærmere redegjort for i St.prp. nr. 1 for 2007–2008 under Fiskeri- og kystdepartementet. Bakgrunnen for de nye utredningene er innspill fra fylkesordførerne i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Fylkesordførerne ønsket at Stad skipstunnel skulle utredes på nytt, med hensyn til størrelse og nytteverdi av en skipstunnel. Et av utredningsalternativene er en skipstunnel med større dimensjoner, slik at hurtigruta og andre fartøy med tilsvarende dimensjoner kan seile gjennom tunnelen.

Utredningen av Stad skipstunnel må gjennom ekstern kvalitetssikring. Det krever statens kvalitetssikringssystem for store investeringer. Den eksterne kvalitetssikringen gjennomføres av selskaper som er prekvalifisert av Finansdepartementet også her. Når det gjelder Stad skipstunnel, gjennomføres den eksterne kvalitetssikringen av Holte Consulting og ECON.

Som forslagsstillerne viser til, la Kystverket fram en utredning om Stad skipstunnel i desember 2007. Arbeidet med den eksterne kvalitetssikringen ble startet opp i 2008. Det viste seg da at denne utredningen ikke tilfredsstilte alle krav som stilles i slike prosesser. Derfor måtte mye av utredningsarbeidet gjennomføres på nytt. På den bakgrunn har Kystverket fått utarbeidet en ny rapport, og den ble overlevert Fiskeri- og kystdepartementet i januar dette år.

Fiskeri- og kystdepartementet har videresendt den nye rapporten til ekstern kvalitetssikring. Jeg har registrert at det har kommet enkelte spørsmål om Kystverkets siste rapport, og om den har tatt med alle relevante tall i den samfunnsøkonomiske analysen. Jeg er også kjent med at det har blitt utarbeidet alternative rapporter, som har en annen vurdering av den samfunnsøkonomiske nytten. Dette er spørsmål som vil bli gjennomgått i den eksterne kvalitetssikringen som nå pågår.

Regjeringen vil avvente den eksterne kvalitetssikringen før vi tar stilling til prosjektet. Det gjør vi for å sikre at vi har et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Det er ventet at kvalitetssikringen vil ferdigstilles medio 2011. Det betyr at vi er i rute i forhold til den tidshorisonten regjeringen har lagt opp til i Nasjonal transportplan for 2010–2019. I Nasjonal transportplan er det vist til at en eventuell oppstart vil komme i siste del av planperioden.

Jeg vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget når den forestående kvalitetssikringen foreligger. Jeg vil også minne om at alle andre samferdselsprosjekter i denne størrelsesordenen har vært igjennom samme type ekstern kvalitetssikring før de er forelagt Stortinget gjennom Nasjonal transportplan og budsjettproposisjoner. Jeg kan vanskelig se hvorfor Stad skipstunnel skal være annerledes.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [13:16:01]: Det er to ting jeg vil ta opp. Det ene er et sitat fra KVU-rapporten:

«Departementet har vært aktiv i utredningsprosessen, og lagt føringer på utredningen.»

Hvilke føringer er det departementet har lagt på utredningen?

Så til samfunnsnytte og kvalitetssikring. Det er relativt få prosjekter av denne typen å hente erfaringer fra – faktisk svært få. Det er jo også slik at det vi vet fra samferdselssektoren i Norge, er at svært mange av de store prosjektene faktisk ikke ville blitt gjennomført hvis man skulle lagt de litt firkantede regnestykkene for samfunnsnytte til grunn. Må man ikke her også ha et litt videre perspektiv enn det litt firkantede sosialøkonomiske regneregler for samfunnsmessig nytte ofte ender opp med, og til syvende og sist ha et politisk syn på om dette er et nyttig prosjekt som det er viktig og nyttig å bygge?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:17:06]: Til arbeidet som er gjort i Kystverket: De forskjellige rapporter og hvilke dialoger som har vært mellom departement og kystverk i det spørsmålet, har jeg ingen eksakt kunnskap om. Jeg legger til grunn at det er ikke minst knyttet til hvilke spørsmål som skal besvares, og på hvilken måte. Jeg har ikke vært i den type dialog, men jeg legger til grunn at det er for å sikre seg at en får de svarene, og at bredden på spørsmålene er stor nok til at en får gode svar – ikke innholdet i svaret, men prosessen rundt det og bredden og den biten.

Når det gjelder spørsmålet om samfunnsnytte, er det et interessant spørsmål. La meg si det sånn at hvis vi kun skal vedta prosjekter – det være seg i veisektoren eller andre – som er samfunnsnyttige, blir det ikke mange prosjekter i dette landet.

Bjørn Lødemel (H) [13:18:09]: Kost–nytte er ein viktig del av biletet når det gjeld realiseringa av Stad skipstunnel, og vi ser at i KVU-en var negativ kost–nytte brukt som eit argument mot tunnelen. Høgre har sett fram eit forslag i Stortinget om å fjerne moms på skipstunnelar. Det ville betre situasjonen radikalt for Stad skipstunnel. Eg høyrde ikkje at statsråden nemnde det i sitt innlegg, så mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden vurdere å støtte Høgre sitt forslag om å fjerne moms på skipstunnelar, slik at det kan komme Stad skipstunnel også til gode?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:19:03]: Igjen: Kost–nytte er tall som en får fram gjennom fastlagte kriterier. Jeg sa i mitt forrige svar at det ville ikke vært mange transportprosjekter som ble realisert her i landet hvis en kun skulle legge vekt på kost–nytte. Det hadde vært et fåtall. Heldigvis har vi politikere som greier å se større på ting enn kun på tall. Det vil selvsagt også være utgangspunktet her. Kost–nytte-betraktingene er selvfølgelig også en del av en total vurdering.

Når det gjelder spørsmål knyttet til moms, er jeg nødt til å vise til at det er det finansministeren som er ansvarlig for, så spørsmålet om momsen får stilles til ham.

Knut Arild Hareide (KrF) [13:19:58]: Eg er veldig einig i det statsråden seier, at skal me få gjennomført dette prosjektet, er me nøydde til å sjå på heilskapen i det og ikkje berre bruke kost–nytte-betraktningar. Eg vil òg peike på SINTEF-rapporten – som eg opplever er eit godt og grundig arbeid – som nettopp viser samfunnsverknadene av dette prosjektet.

Det eg er oppteken av, er framdrifta fram mot Nasjonal transportplan. Utfordringa no er at utgreiingane, kvalitetssikringsarbeidet, no skjer hurtig nok, slik at me som sit i transport- og kommunikasjonskomiteen, kan få heile dette prosjektet under eitt og få det vurdert før me tek stilling til Nasjonal transportplan for 2014–2023. Kan statsråden garantere at arbeidet vil vere fullført, slik at me kan få gjort ei slik vurdering?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:21:02]: Som jeg sa i mitt innlegg, er det ventet at kvalitetssikringen vil ferdigstilles medio 2011. Med den tidsplanen som vi nå jobber etter med Nasjonal transportplan, som etter planen skal legges fram i 2013, bør det være et realistisk mål at regjeringen greier å konkludere i den saken, slik at vi fortsatt holder den tidsplanen som vi har sagt at vi skal holde, og at vi kan konkludere på veien videre i god tid, sånn at komiteen får behandlet dette spørsmålet på en grundig og god måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Åge Starheim (FrP) [13:21:51]: Stad skipstunnel er eit prosjekt som har drukna i politisk velvilje. Første året, i 1984, då vi begynte arbeidet med dette, lo dei av prosjektet og gjorde narr av oss som i det heile kunne finne på å meine at ein skulle byggje ein skipstunnel gjennom fjellet, gjennom Stadhalvøya. Etter den tid har alle politiske parti, med unntak av SV litt i starten, vist positiv velvilje til prosjektet. Ja, det er attpåtil sagt at dette er eit fantastisk prosjekt som kan setje Vestlandet i ein heilt ny situasjon, og som bør byggjast fortast mogleg.

Representanten Rommetveit var til stades i Ålesund då det var ein konferanse om dette prosjektet, der ein også la fram ein del moment som ikkje var med i Kystverket si utgreiing, som viste at med særdeles låge vurderingar med omsyn til dei samfunnsmessige nyttekostnadene som ein kunne få ut av dette, var det positiv samfunnsøkonomi i dette prosjektet. Det vil seie at samfunnet Noreg tener på at ein får bygd dette prosjektet.

Så vert det vist til at det er vedteke at ein skal ha kvalitetssikring av prosjektet. Ja, det vart vedteke for veldig mange år sidan. Det vart vel vedteke under Bondevik-regjeringa i si tid, altså har ein visst om det i mange år. Då er mitt spørsmål: Kvifor har ein ikkje sytt for at ein har fått gjort dette på eit langt tidlegare tidspunkt, slik at dette var klargjort? Når ein fram til den siste utgreiinga berre har fått utgreiingar som har vist positiv samfunnsøkonomi i prosjektet, så synest eg at ein burde ha gjennomført den kvalitetssikringa langt tidlegare, slik at det var klart.

På fylkesårsmøta til Sogn og Fjordane Arbeidarparti og Senterpartiet i Sogn og Fjordane har dei vedteke resolusjonar som går på at dette prosjektet bør byggjast. Senterpartiet hadde attpåtil ei overskrift på resolusjonen sin om at ein måtte byggje Stad skipstunnel no. Det var særdeles viktig å kome i gang no. Då lurar eg på: Kvifor er ikkje Senterpartiet med på å støtte Framstegspartiet sitt framlegg, som går på at ein skal setje i gang bygging no?

Nokre få ord om sidetunnel: Vi har ute på anbod to alternativ – eitt med sidetunnel og eitt utan. Det viser seg at bindande anbod med sidetunnel nesten ikkje kostar meir enn det andre, fordi ein kunne få til ei langt betre utnytting med omsyn til utkjøringa av masse i dette prosjektet med to tunnelar.

Svein Gjelseth (A) [13:25:20]: Det er ikkje fyrste gongen eg står her og tek ordet i samband med Stad skipstunnel. For nokre månader sidan var eg, saman med andre representantar, til stades på den store Stad skipstunnel-konferansen som vart halden i Ålesund. Det var ein konferanse som tok sikte på å fokusere på konseptvalutgreiinga som då nyleg var lagd fram av Kystverket.

Då vi var i Ålesund, sa m.a. transport- og kommunikasjonskomiteen sin leiar, Knut Arild Hareide, at i denne saka var det viktig at ein jobbar for å få dette prosjektet forankra i det vidare arbeidet med Nasjonal transportplan, noko som eg er heilt samd i. Det er difor heilt uforståeleg for meg at Kristeleg Folkeparti no i innstillinga seier at ein skal ha ei tilleggsløyving til oppstart av dette prosjektet i samband med revidert statsbudsjett for 2011. Det er med respekt å melde useriøst frå eit elles seriøst parti.

Forventningane langs kysten for å få dette prosjektet realisert er store, og dei har ikkje blitt mindre etter at konseptvalutgreiinga vart lagd fram. Det er, må eg seie, ein god del frustrasjon langs kysten over at ein føler at dette dreg ut i tid. Eg er sjølv veldig oppteken av at vi følgjer dei tidsplanane som vi tverrpolitisk er einige om i Nasjonal transportplan. Det bør vere velkjent at ein tunnel vil bety mykje for næringslivet langs kysten. Det vil føre til større sikkerheit og redusere ventetider, og dermed sikre føreseielege forhold og betre regulariteten. I dag går mykje med trailer, nettopp fordi det veg opp for ulempene med å runde det usikre Stadhavet, i all slags vêr. Med auka tilgjengelegheit langs vestlandskysten vil vi få ein sterkare og meir rasjonell region. Potensialet som ligg i t.d. turistretta næringsverksemd med denne, etter mi meining, unike tunnelen, er utruleg stort.

Eg er glad for at det vert halde eit sterkt fokus på denne saka frå vår side, og eg forventar at tidsplanen som er sett i denne saka, no vert halden. Eg vonar at ein gjennomgår dei momenta som kom fram i SINTEF-rapporten som vart lagd fram på konferansen, om samfunnsnytta i dette prosjektet, og at ein tek omsyn til dei.

Til slutt vil eg understreke behovet for at vi no kjem vidare i denne saka på ein måte som gagnar prosjektet. Eg skulle ønskje at alle partia no kunne samle seg om den framdrifta og dei moglegheitene som ligg i Nasjonal transportplan for å få realisert dette unike prosjektet.

Øyvind Halleraker (H) [13:28:26]: Siden spørsmålet om kost–nytte-analyser er brakt opp i denne saken, syns jeg det er riktig å knytte en kommentar til det. Vi har flere ganger diskutert dette spørsmålet i forbindelse med vegprosjekter. Er det noe sted det virkelig er malplassert å bruke kost–nytte-analyser etter vanlig transportøkonomisk regnemåte, så må det jo være her. Det er ikke slik at dette prosjektet bygges fordi det blir kortere avstand, eller det er andre ting som gjør at man seiler den veien, men fordi det blir større trygghet for de sjøfarende. Det igjen har jo stor betydning for fiskeflåten som f.eks. kan bli liggende værfast på hver side. Det kan ha betydning for passasjertrafikken, med alle passasjerer som skal til og fra viktige gjøremål. Ingen av disse tingene måles i en kost–nytte-analyse. Så er det altså slik at dette prosjektet er relativt unikt, også i norske farvann. Det er ikke så mange andre steder det ligger til rette for en sånn tunnel. Det gjør at det også er helt malplassert å anvende en slik metode.

Så jeg er glad for at statsråden sier at heldigvis har vi politikere som utøver skjønn også i sånne saker, for det er vi jo nødt til. Jeg vil allikevel oppfordre statsråden til, når hun går inn i arbeidet med Nasjonal transportplan, også fra sitt departements side å ta opp dette spørsmålet med å få noe mer treffsikre samfunnsøkonomiske analyser, som også måler det som virkelig er viktig for at prosjektet blir realisert.

Knut Arild Hareide (KrF) [13:30:47]: Eg tek ordet fordi representantane Lødemel og Gjelseth stiller spørsmål til kva som er bakgrunnen for Kristeleg Folkepartis vurdering i denne saka. Det er ikkje nokon tvil om at Kristeleg Folkeparti vel har vore det partiet som har hatt den gule leiartrøya når det gjeld Stad skipstunnel. Me har stått i front. Me har det i partiprogrammet vårt, og me er veldig tydelege på at me ønskjer å få bygd Stad skipstunnel så fort som mogleg.

Men me har ikkje eit fleirtal av Kristeleg Folkeparti-representantar i denne salen. Derfor må me jobbe med å sikre gode alliansar. Derfor trur eg at det realistiske arbeidet med dette vil vere nettopp knytt til neste Nasjonal transportplan. Men det vil ikkje seie at me når me da får moglegheita til å stemme for det som er det primære standpunktet vårt, lèt den moglegheita gå frå oss.

Representanten Lødemel seier: Er me villige til å ta dette ut av NTP for å få eit vedtak i dag? Ja, sjølvsagt! Hadde me fått eit vedtak i dag for Stad skipstunnel, hadde det ikkje vore noko behov for at det skulle liggje i Nasjonal transportplan. Men representanten Lødemel er ikkje en del av transportkomiteen, og skjøner kanskje ikkje korleis systema er i komiteen vår.

Kristeleg Folkeparti har vore tydeleg i denne saka. I 2009, da me behandla Nasjonal transportplan, sa me at det regjeringa la fram da, var for svakt og uforpliktande. Me trur likevel, når me ser heilskapen i dette, at første moglegheita for å få fleirtal i denne salen for prosjektet vil vere ved neste Nasjonal transportplan. Det har eg håp og tru på etter denne debatten her i dag. For eg opplever jo at dei politiske partia, særleg representantar frå Arbeidarpartiet, har vore tydelege på at dei er positive til prosjektet, og heller ikkje statsråden var avvisande. Det gir meg håp om at me skal sikre eit politisk fleirtal, og det er målet for Kristeleg Folkeparti.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [13:33:22]: Representanten Starheim etterlyste Senterpartiets standpunkt i forhold til Stad skipstunnel. Jeg trodde egentlig ikke det var noe stort behov for å etterlyse Senterpartiets standpunkt i saken. Vi har vært veldig tydelig ute, undertegnede også, og vært positive og uttrykt oss i forhold til det.

For å korte ned litt på taletiden kan jeg uttrykke meg på følgende vis: Representanten Rommetveit og fiskeri- og kystministeren har gitt veldig tydelig uttrykk for hva regjeringen og regjeringspartiene ønsker når det gjelder framdrift i saken, og det å ta vurderingene knyttet til en bygging av Stad skipstunnel i rulleringen av Nasjonal transportplan. Det synes Senterpartiet er en god framdrift.

Så jeg vurderer det på følgende vis: Jeg støtter innstillingen i saken, og så tar vi debatten når Nasjonal transportplan skal rulleres.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.