Laila Dåvøy (KrF) [17:41:15]: I en kronikk 16. mars i år i adressa.no skriver leger ved St. Olavs hospital om arbeidssituasjonen på sykehuset. De skriver:

«Enkelte leger må, grunnet underbemanning og hensyn til pasientene, jobbe fra seks om morgenen til seks om kvelden uten at arbeidsgiver sørger for registrering av dette.»

De mener videre:

«Arbeidsgiver vet meget godt at arbeid utover tjenesteplan foregår i stor skala på sykehuset. Det ble i 2009 og 2010 utført en kartlegging i regi av et partssammensatt utvalg. Cirka 300 leger registrerte til sammen ca. 5 000 timer overtid per måned. De fleste av disse timene var selvpålagt av legene for å ferdigstille dagens arbeid og er ikke registrert i arbeidsgivers eget datasystem.»

Dette er en situasjonsrapport fra et sykehus om arbeidsforholdene. Helsepersonell jobber lange vakter, og det har konsekvenser også for pasientenes sikkerhet. Ja, faktisk er det flere studier som bekrefter dette. Lange arbeidsuker øker risikoen for feil i helsesektoren, ifølge en studie fra universitetet i Pennsylvania og universitetet i Toronto. Forskerne undersøkte her hvordan arbeidstider påvirker feil i helsesektoren, som stikkskader, feilmedisinering, infeksjoner og fall blant pasienter. Det var en klar sammenheng med arbeidstid på over 40 timer i uken og negative hendelser og feil. Dette var en undersøkelse blant sykepleierpersonalet.

En nevrokirurg på Rikshospitalet foretok i 2004 en litteraturgjennomgang av søvnmangel og konsekvensene for kirurgers arbeid. Uforsvarlig lange vakter fører til feilbehandling. Også kirurgenes egen helse utsettes ved at psykisk og fysisk helse påvirkes, samt det sosiale livet.

Også ansattes karriere kan ta skade hvis man sier nei til å jobbe overtid eller ta ekstravakter. Det kan nemlig være vanskelig å si fra hvis man er trøtt. Blant annet er mange midlertidig ansatt, eller deltidsansatt med ønske om større stillinger. Frykt for ikke å få fast ansettelse eller større stilling hindrer dem i å si nei til ekstravakter og overtid.

Arbeidstid påvirker hva slags spesialisering bl.a. leger velger. Særlig er kirurgi ansett som spesialisering med ugunstig arbeidstid og mindre tid til familie og fritid. Det har i vestlige land lenge vært påpekt en manglende interesse for og svakere rekruttering til kirurgiske fag. I Norge er det også observert en nedgang i antallet yrkesaktive spesialister siden 2005 når det gjelder generell kirurgi. Dette viser at lange vakter svekker rekrutteringen til de spesialitetene der dette er vanlig. Dette skriver Søreide og Nedrebø i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Vi har nylig her i Stortinget behandlet forslag om en havarikommisjon for helsetjenesten. Bakgrunnen for dette forslaget var at når uheldige hendelser skjer på sykehus, må det avdekkes hva som gikk galt. Først da, når dette er avdekket, kan vi endre systemer, rutiner og prosedyrer, slik at det samme ikke skjer igjen. Og vi vet alle at helsetjenesten i for liten grad lærer av sine feil.

Bakgrunnen for forslaget om en havarikommisjon var bl.a. innspill fra familier som opplevde å miste en av sine på grunn av uheldige hendelser på sykehus. En av disse pårørende har også levert innspill til Nasjonal helse- og omsorgsplan, som vi i disse dager har til behandling i komiteen. Her viser hun bl.a. til at leger ved norske sykehus har så lange vakter at det kan gå ut over pasientsikkerheten. Jeg skal sitere noe av det hun har skrevet der:

«Som pårørende har jeg oppdaget at både for- og bakvakt; ansvarshavende overlege og assistentlege jobber i 24 timers vakter – aktiv tjeneste. Samtidig sier Presidenten i legeforeningen at det kun er tillatt med 19 timers vakter. Er det slik at lokale forhandlinger kan tillate vakter også utover 19 timer?»

Videre sier hun:

«Selv en slik lang vakt, hvem ønsker å bli operert og behandlet av en lege som har vært i tjeneste i så mange timer. Det er også dokumentert ved forskning, av leger, at søvnmangel kan føre til redusert yteevne, dårligere vurderingsevne og nedsatt konsentrasjon i likhet med om man er påvirket av promille.»

Og hun avslutter med å si:

«Det er ufattelig at leger fortsatt kan få lov å jobbe i slike lange vakter.»

Hun peker også på at leger ved norske sykehus har lov til å ha bijobb i privat virksomhet ved siden av sin stilling i offentlig sykehus. Etter min mening er dette viktige innspill i arbeidet for å styrke pasientsikkerheten.

Vernebestemmelsene for leger innebærer at man innenfor rammene i en tjenesteplan kan arbeide inntil 19 beregnede timer per vaktdøgn. Ingen arbeidsuke skal heller overstige 60 timer.

Det er andre yrkesgrupper, som f.eks. piloter og langtransportsjåfører, som har strengere restriksjoner knyttet til arbeidstid nettopp på grunn av sikkerhetsmessige forhold. Dette kan vi lese i en masteroppgave av Kristin Laugaland. Hun gjennomførte også en studie ved kirurgisk seksjon ved Stavanger universitetssykehus. Denne studien avdekket at praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene ikke alltid korresponderte med de føringer som er lagt i lov- og avtaleverket. Utfordringer knyttet til bemanning og sykefravær ble vektlagt som årsakene til at bestemmelsene i stor grad ikke ble overholdt. Spesielt utsatt var ferieavvikling, der det fremkom at vernebestemmelsene ofte ble overskredet.

Noen av hovedargumentene for lange vakter som vi hører når dette blir tatt opp, er at det styrker kontinuiteten, og at viktig informasjon kan gå tapt ved flere vaktskifter.

Laugaland påpekte i sin oppgave at det er lite forskning på sammenhengen mellom arbeidstid og risiko i sykehussektoren.

De siste månedene har det vært fokus på vaktlengder for helsepersonell hos private aktører som driver sykehjem, og i vikarbyråer. Det er selvfølgelig bra at dette blir tatt tak i, men like fullt er det nødvendig å se på praksis i offentlige sykehus og sykehjem. Nettopp i kjølvannet av det som har skjedd innenfor en del av de private vikarbyråene, har vi kunnet lese i avisene om sted etter sted i det offentlige som også bryter arbeidsmiljølovens regler, og som vi langt på vei kan si driver mer uforsvarlig enn de burde.

Det er behov for å avdekke omfanget av ekstravakter og overtid blant helsepersonell, herunder leger og sykepleiere, dvs. hva som f.eks. er de reelle lengdene på vakter, gjerne også oppdelt etter ulike spesialiteter.

Så mitt spørsmål til statsråden er hva hun kan gjøre, og vil gjøre, for å sikre helsepersonell en forsvarlig lengde på arbeidsdagen, og dermed ikke minst styrke pasientsikkerheten.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [17:50:09]: Ansatte er helsesektorens viktigste ressurs. Hvordan de som arbeidstakere behandles, har med andre ord stor betydning for kvaliteten på helsetjenestene. Gode arbeidsforhold er viktig for den enkelte arbeidstaker, men også viktig for at vi skal kunne tilby gode og forsvarlige helsetjenester i landet vårt.

Den offentlige helsetjenesten kan ikke stenge i helger eller på nattetid. Vi må derfor sørge for at det er mulig å kombinere en jobb i helsesektoren med familieliv og tid til fritid og hvile. Arbeidsmiljølovens bestemmelser skal bl.a. bidra til å sikre dette. Den ligger fast, og foretakene skal som andre arbeidsgivere innrette seg etter denne.

Representanten Laila Dåvøy viser til at det er behov for å avdekke omfanget av ekstravakter blant helsepersonell. Helseforetakene har nå på eget initiativ iverksatt en gjennomgang av vakter og hvordan arbeidsmiljølovens bestemmelser etterleves i foretakene. Gjennomgangen omfatter både egne ansatte, ansatte hos underleverandører og innleid personale. Foreløpige tall viser at det er 0,4 pst. av vaktene som ikke er i samsvar med arbeidsmiljølovens regler.

Departementet har bedt de regionale helseforetakene melde inn hvor mange arbeidstakere som ved hvert av helseforetakene har arbeidet utover 200 timer overtid i fjor. Som eksempel kan jeg vise til at det ved Helse Vest RHF var 419 arbeidstakere, eller 1,5 pst. av arbeidsstokken, som arbeidet over 200 timer overtid i året. Tilsvarende tall for Helse Nord RHF er 2 pst.

Arbeidsmiljøloven gir åpning for at arbeidstakere kan arbeide utover 200 timer i løpet av et år dersom det er enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjon om dette. Ved flere virksomheter er det inngått en slik avtale med organisasjonene om utvidet adgang til overtid. Avtalen innebærer at overtid utover 200 timer ikke vil være i strid med arbeidsmiljøloven.

Som representanten Dåvøy er inne på, er det noe ulik belastning på ulike personellgrupper når det gjelder omfang på ekstravakter. Det er særlig leger som har planlagte lange vakter. Legene har avtalt unntak fra arbeidstidskapitlet i arbeidsmiljøloven i sine sentrale tariffavtaler. Arbeidsmiljøloven gir fagforeninger av en viss størrelse adgang til å avtale omfattende unntak fra bestemmelsene i arbeidstidskapitlet.

Jeg vil understreke at brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven er alvorlig. Det er viktig at arbeidsgiver følger med på den totale belastningen for den enkelte medarbeider. Dette gjelder belastningen for hver enkelt dag, men også på ukes-, måneds- og årsbasis.

Denne oppfølgingen blir først og fremst gjort av de lokale arbeidsgiverne, men blir også fulgt opp av de regionale helseforetakene. Helseforetakene er en stor arbeidsgiver – i antall ansatte en av Norges aller største. Det enkelte helseforetak, de regionale helseforetakene og departementet som eier er opptatt av at det skal være gode og ryddige arbeidsforhold.

I tilknytning til dette kan jeg nevne at Helse Sør-Øst er i ferd med å innføre et felles elektronisk ressurs- og arbeidsplansystem i hele foretaksgruppen. Dette vil gi helseforetakene en enda bedre mulighet til å kontrollere arbeidstid og at arbeidsmiljøloven overholdes. Foretakene må ha en beredskap for å kunne dekke opp ved sykdom eller fravær, og ved flere av foretakene er det også etablert bemanningssentraler, som skal avhjelpe ved slike akutte bemanningsbehov.

Jeg har i foretaksmøtet i år bedt de regionale helseforetakene redusere deltid med 20 pst., og videre at de skal redusere vikarbruk. Å redusere vikarbruk og andelen deltid er etter min mening viktig for en god pasientbehandling. Det gir stabilt personale som kjenner sykehuset, avdelingen og rutiner, og det gir mulighet for å drive kompetanseutvikling.

Regjeringen fokuserer sterkt på kvalitet og pasientsikkerhet, både i sykehusene og i kommunehelsetjenesten. Det samme gjelder kompetansebehovet i velferdsyrkene. Derfor har også regjeringen varslet stortingsmeldinger som berører disse områdene. Jeg tror nok representanten Dåvøy og jeg er helt enige om at vi må sikre et arbeidsliv der ansatte får tid til fritid, familie og hvile. Jeg er helt sikker på at dette har noe å si for kvaliteten i arbeidet en gjør, og dermed også for pasientbehandlingen – som også interpellanten var inne på. Som jeg sa innledningsvis, skal bl.a. arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven bidra til å sikre dette, og jeg har derfor nøye fulgt foretakenes gjennomgang av arbeidstidsbestemmelsene.

Laila Dåvøy (KrF) [17:55:47]: Jeg takker statsråden for svaret. Det er helt klart at det er mye vi er enige om.

Statsråden svarer hovedsakelig på den delen av interpellasjonen som går på arbeidstakerne, men lite på det som går på pasientsikkerheten. Det kan også være fordi vi – som jeg påpekte i mitt innlegg – vet utrolig lite om sammenhengen mellom arbeidstid og risiko. Jeg kunne godt ha tenkt meg å spørre statsråden om hun kunne si litt mer om det, og om hun kanskje kan tenke seg at man kunne forske mer på dette. Det er jo satt i gang et stort arbeid, også knyttet til pasientsikkerhet, og jeg synes at dette kunne vært et av temaene knyttet til oppfyllingen av det arbeidet, nemlig arbeidstid og risiko.

Jeg er helt enig i at arbeidstakere og kvalitet henger sammen, og det er flott at helseforetakene har satt i gang en gjennomgang selv. Men noe av det jeg påpeker – som også har kommet fram i en del undersøkelser, og som legene ved St. Olavs Hospital selv var spesielt opptatt av – var at det var mye uregistrert overtid. Man skriver rett og slett ikke opp, man jobber bare videre. Jeg antar at den registreringen som helseforetakene nå gjør, er av det som formelt registreres. Det kan være interessant å høre om statsråden vet hvordan det er med den uregistrerte overtiden, og om statsråden har bedt – eller kunne tenke seg å be – helseforetakene om også å gå inn i dette området.

Så sier statsråden at Helse Sør-Øst har fått et nytt registreringssystem – det synes jeg er bra – og at man har egne bemanningssentraler. Men dette kravet om å redusere vikarbruken: Ja vel, det er jo utrolig lav bemanning i store deler av helsesektoren, og stort sett er man nødt til å ta inn vikarer ved sykdom. Man må i alle fall passe på at man ikke kommer inn i en ond sirkel, med lav bemanning – det har man jo – og det krever mye vikarbruk. Og hvis man sier at man ikke skal bruke så mange vikarer, vil jo enda mer av arbeidet falle nettopp på de fast ansatte, som får lengre arbeidstid – kanskje med påfølgende ekstra høyt sykefravær. Man kan lett komme inn i en ond sirkel. Dette kjenner mange av oss som har jobbet i helsesektoren, utrolig godt til.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [17:58:54]: Jeg nevnte i innlegget mitt at det kommer en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet, og det er klart at dette er viktige temaer også i den sammenheng.

Jeg vil også vise til pasientsikkerhetskampanjen. Det er klart at det å ha kontroll med overtidsbruk – brudd på arbeidsmiljøloven – er en viktig del i en sånn sammenheng.

Så har jeg også lyst til å vise til helsepersonelloven, for den er veldig klar på kravet til forsvarlighet. Her har også leger et selvstendig ansvar. Men leger har inngått en sentral avtale med Legeforeningen, som jeg tror er fra 1996, som gir adgang til lange vakter utover det som er i arbeidsmiljøloven. Men de har, som sagt, et selvstendig ansvar for forsvarlig virksomhet i henhold til helsepersonelloven. Selvfølgelig har Helsetilsynet et ansvar for å overvåke at virksomheten drives forsvarlig, men først og fremst har jeg lyst til å understreke at det er jo den enkelte virksomhets og virksomhetsleders ansvar også at virksomheten drives forsvarlig.

Når det gjelder pasientsikkerhetskampanjen, skal den gå over tre år. Nå har vi begynt med noen tema som har vært viktige tema å ta opp, og så må vi jo hele tiden vurdere hvordan man skal gå videre. Jeg synes det er positivt at Helse Sør-Øst tar i bruk et nytt registreringssystem som vil gi mye bedre tilbakerapportering. Jeg vil også vise til det som jeg nevnte når det gjaldt vikarbruk og egne bemanningspooler som man har i helseforetakene.

Når det gjelder dette med havarikommisjon, vil jeg si at det som interpellanten var inne på, er jeg ikke helt enig i. Grunnen til at vi har gått inn for denne utrykningsenheten, er jo nettopp for å avdekke hva som går galt, finne ut hva som er årsaken, ta affære og lære av det.

Når det gjelder forskning, vil jeg si at dette er et viktig tema. Det er klart at det er viktig, fordi vi har store ambisjoner i helsevesenet i Norge om at vi skal ha et godt tilbud i hele landet. Det er klart at i den sammenheng kan det også være viktig å følge med på hvordan utviklingen går, særlig på dette området som er så viktig for pasientenes sikkerhet.

Are Helseth (A) [18:02:07]: Jeg vil takke interpellanten for å reise en viktig problemstilling som bl.a. supplerer den pågående debatt om turnus, helgearbeid og ufrivillig deltid. Jeg forstår det slik at denne interpellasjonen særlig tar opp temaet ekstravakter og forlengede vakter knyttet til hendelser som kan være vanskelig å forutse.

Jeg vil innledningsvis legge vekt på at det alt vesentlige vikarbehovet ved sykefravær og annet fravær som må ses på som påregnelig, er et ledelsesansvar å organisere, slik at det er kapasitet og fleksibilitet i virksomheten til å håndtere dette innenfor arbeidsmiljølovens regler, samt faglige krav og sikkerhet for pasientene. Hovedutfordringen i interpellasjonens tema vil derfor, slik jeg ser det, være å ha nok helsepersonell med riktig kompetanse, dyktige fagforeningsledere og dyktige helseledere som også samarbeider godt.

Men selv når disse forutsetninger er oppfylt, vil det unntaksvis kunne oppstå ikke påregnelige situasjoner hvor ekstravakt eller forlenget vakt er nødvendig for å sikre pasientens liv og helse. Det følger av det jeg vil kalle lovoverskridende etikk at man f.eks. ikke forlater en pasient som ligger i respirator og trenger kontinuerlig overvåkning, selv om vakten er over, og kompetent kollega ikke er til stede og klar til å overta. Men det må her skilles mellom påregnelig fravær og hendelser som med rimelighet ikke kan påregnes. Dersom en avdeling over tid har 8 pst. sykefravær, er det et ledelsesansvar å ha fagfolk til å dekke dette. Eksempelet sykefravær viser hvor viktig godt arbeidsmiljø og god ledelse er for å holde hjulene i gang i en døgnkontinuerlig sektor som sykehusene er. La meg også nevne den selvfølgelighet at lovbestemt ferie også er helt påregnelig.

Sykehusene har imidlertid en nær historie hvor disse spørsmål ikke var tilstrekkelig påaktet. Som unge legestudenter på 1980-tallet ble vi fortalt av erfarne sykehuskolleger at de måtte gå lange og hyppige vakter for å holde faget sitt ved like. Vi har minimalt med kunnskap om pasientsikkerhet fra denne tiden, men det er godt kjent at slik organisering hindret likestilling i yrkeslivet og var til skade for vanlig familieliv. Jeg har selv på 1990-tallet gått døgnkontinuerlig vakt i kirurgi på sykehus med halv eller hel arbeidsdag påfølgende dag, noen ganger med noen timers hvile på natten, men også 30 timer sammenhengende med operative inngrep i hele tidsspennet.

Alle ansvarlige aktører er i dag enige om at dette er farlig organisering som øker risikoen for feil i vurderinger og i behandlingen. Pasientsikkerhetskulturen i Norge er i rask fremmarsj. Blant annet skal det meldes om avvik, slik at organisering og prosedyrer kan bli bedre. I denne sammenheng er det riktig og relevant å melde fra om ureglementert lange vakter og andre sammensetninger av arbeidstid som kan være en risiko for pasientsikkerheten eller den ansattes helse. Bare slik kan vi få bedre kunnskap om sakens omfang.

Jeg vil avslutningsvis gi honnør til de tusener av medarbeidere som bemanner våre sykehus, og all annen helsetjeneste, dag og natt, julaften, 1. påskedag og 17. mai. Dørene er aldri låst. Vår takk og honnør må bl.a. komme til uttrykk gjennom at vi søker kunnskap om god helse og godt arbeidsmiljø i tjenesten, og at vi dernest organiserer og leder sektoren slik at pasientene får god og sikker behandling.

Laila Marie Reiertsen (FrP) [18:06:31]: Tusen takk til interpellanten for å ha teke opp eit viktig og svært aktuelt tema.

I lange tider har problem med å få dekt vakter på sjukehus vore gjengangar i sjukehusstrukturen, og ikkje berre der, men det er noko vi dessverre ser på fleire arenaer i helsevesenet. Ja, vi kunne like gjerne ha hatt den same debatten for ti år sidan som i dag, for ingen ting har endra seg spesielt innanfor helsepersonellet sitt arbeidsmiljø når det gjeld å strekkja strikken i arbeidstidsføresegnene. Eg ser at pasientrettigheitslova går framfor arbeidsmiljølova, noko eg skjønar godt. Det å stå der anten som leiar eller tilsett og veta at ein manglar tilsette i dei neste timane, er tøft for alle partar. Alle veit at for at kabalen skal gå opp, må ein ofte bryta eit lovverk for at eit anna skal handterast.

Det er klart at er det nokon som taklar dette til fingerspissane, er det nettopp helsepersonell – og dei yter maksimalt. Då blir eg eitrande forbanna når ein får utsegn frå Spekter-direktør Bratten om at sjukepleiarane må arbeida meir og ikkje bruka tida på SATS og kafébesøk. Hallo! Då seier eg som ein annan statsråd nettopp har sagt – utan å vera så sint: Du veit ikkje kva du snakkar om! Er det nokon sjukepleiarar der ute som kan og vil vera på SATS eller på kafé, så gjer som de vil! Eg veit at de strekkjer dykk så langt som det er mogleg i arbeidslivet.

Men det er sjølvsagt ikkje godt nok når ein veit at over tid så er det deira eiga helse det gjeld. Arbeidsgjevar veit dette, men blir ofte trengd opp i eit vanskeleg hjørne. Som sjukepleiar og tidlegare leiar veit eg at det er tøft og vanskeleg å få turnus til å gå opp ved sjukdom og mangel på folk. Dersom ein skal klara å få hjula til å gå rundt, blir brot på arbeidsmiljølova dessverre uunngåeleg. Vi veit at mange ønskjer fleksible ordningar for å få familielivet til å gå opp. Ein ønskjer også meir fritid til å vera saman med familien. I tillegg veit vi at mange også vil jobba deltid, men tek ekstravakter innimellom. Sjølv om det også er fleire som vil jobba heiltid, så er det ikkje all deltid som er ufrivillig.

Ja, eg har sjølv som leiar vore akkurat der. Eg har også teke både ein og to ekstravakter langt utanfor ordinær arbeidstid, nettopp for at avdelinga skal ha den bemanninga som må til for at pasientane blir varetekne. Det er då ein også kan kjenna sjølv kva slikt gjer med ein, ikkje berre som tilsett, men også som eit menneske som har familie og som ønskjer å delta der på lik linje med andre i same situasjon. Det er då avmakta kjem. Det å seia ja til ulike gjeremål i familielivet blir då fråskrive på grunn av at ein ikkje meistrar, orkar, fordi ein har arbeidd for mykje overtid. Hos nokon seier heldigvis kroppen stopp før det er for seint, men dessverre ikkje hos alle, og slik skal det berre ikkje vera.

Tidlegare i år kunne vi lesa diverse avisoverskrifter der brot på arbeidsmiljølova i helse- og omsorgssektoren blei avdekt. Dette har også vore gjenstand for debatt i ulike interpellasjonar fleire gonger i Stortinget. Helse Sør-Øst har innrømt at dei i fjor hadde 50 000 brot på føresegnene om arbeidstid. Berre ved Oslo universitetssykehus blei det avdekt 26 000 brot. Vi har også sett det same i kommunale tenester og i privat sektor. Det må vera eit mål å få bukt med dette, men utfordringane er store.

Så kva gjer ein? Helseministeren har oppfordra føretaka til å gje dei som går ufrivillig deltid, ein auke i sin turnus. Kravet er 20 pst. reduksjon av ufrivillig deltid, men er det nok? Og kva så med arbeidsmiljølova, som må vera meir fleksibel enn den er i dag. Når skal ein verkeleg setja inn det som må til, nemlig å auka grunnbemanninga? For det er her koden ligg – ein må etter kvart tola å gå med fleire tilsette i botn. Det vil tryggja og gje meir stabile arbeidsforhold. Og det at kvaliteten og sikkerheita i behandlinga av pasientane aukar, må jo vera målet. Samtidig trur eg at det vil få ned sjukefråværet, då det vil gjera det enklare å kunna få ein kultur der det at ein har fleire på arbeid samtidig, vil utløysa ein kvalitetsfaktor, som igjen ikkje utløyser det å ta inn ekstravakter og sjukevikarar på sikt.

Eit anna moment er å gje desse faste stillingar, og ikkje slik som no, at ein går frå vikariat til vikariat. Men då må regjeringa inn med meir pengar som dei øyremerkjer ei auka grunnbemanning på sjukehusa. Og er ein villig til det?

Bent Høie (H) [18:11:01]: Først vil jeg takke interpellanten for å ta opp et tema som er viktig, og som også er et bredt tema, men som må ses i sammenheng med diskusjonen denne våren knyttet til arbeidsmiljøloven og arbeidsforholdene i helsesektoren.

Det er fortsatt med litt undring jeg hører helseministeren beskrive situasjonen i helseforetakene, som statsråden selv har ansvaret for, når det gjelder hvilke ord den samme statsråden og statsrådens eget parti bruker om bruddet på arbeidsmiljøbestemmelsene som skjedde i f.eks. Adecco-saken. Det som skjedde på Adeccos sykehjem, både i Oppegård og i Oslo, var totalt uakseptabelt, og det fikk også direkte konsekvenser for virksomheten ved at de to kommunene sa opp avtalen med Adecco.

Da Høyre i spørretimen den 23. februar tok opp dette med statsråden, og også utfordret statsråden på arbeidstidsforholdene og arbeidstidsbestemmelsene i den offentlig drevne helsevirksomheten, så sa statsråden:

«Det som ble avdekket ved det Adecco-drevne sykehjemmet i Oslo, var at dette med lange turnuser, doble turnuser, uverdige boforhold, ikke overholdt tariff og mangel på overholdelse av lønns- og arbeidsvilkår var satt i system. Det er noe helt annet enn om man en eller annen gang sier ja til overtid eller å gå en dobbel vakt.»

Jeg tror den beskrivelsen, den siste setningen der – «Det er noe helt annet enn om man en eller annen gang sier ja til overtid eller å gå en dobbel vakt» – er en beskrivelse av situasjonen i det offentlige helsevesen som jeg tror de som jobber der, ikke kjenner seg igjen i. Og det synes jeg også innlegget til representanten Reiertsen viste på en god måte. Når statsråden i sitt innlegg f.eks. sier at det i Helse Sør-Øst var 0,4 pst. av vaktene som innebar brudd på arbeidstidsbestemmelsene, høres jo det veldig lite ut. Men i Helse Sør-Øst var det 11,5 millioner vakter, så 0,4 pst. utgjør altså 46 000 brudd på arbeidstidsbestemmelsene. På den måten kan en drive tallmagi for å få oppmerksomheten vekk fra det området som en selv sitter med ansvaret for.

Jeg har selv, tidligere i høst, tatt opp forholdet knyttet til midlertidige stillinger i helseforetakene. Der har vi også, på samme måte, en regjering og Arbeiderpartiet som er veldig sterke motstandere av midlertidige stillinger på alle andre områder enn der hvor de selv sitter med det faktiske ansvaret.

Midlertidige stillinger blant leger i helseforetakene er et alvorlig problem, som ikke minst fører til at en blir presset til å jobbe lenger enn det en mener er forsvarlig, rett og slett fordi en vet at hvis en sier nei til disse vaktene, hvis en sier nei til å stå lenger, så blir en heller ikke tatt med i betraktningen når faste stillinger skal besettes. Dette er personer som går i midlertidige stillinger til de både er opptil 40 og gjerne nærmere 50 år gamle.

Så har statsråden vært veldig klar i spørsmålet knyttet til deltid og vikarbruk. Men dette må også ses i sammenheng med turnus. Hvis ikke er det rett og slett et regnestykke som ikke går opp. Mye av den deltidsvirksomheten som foregår, og ikke minst også vikarbruken, skyldes bl.a. de rettighetene som vi har gitt arbeidstakerne i det norske samfunn – muligheten til å ha lange permisjoner, muligheten til å stå i stillingen selv om man er sykmeldt og en rekke andre ordninger som rett og slett gjør at en er nødt til å ha inn vikarer eller personer i midlertidige ordninger i den perioden der fast ansatte får innfridd sine rettigheter. En klar føring som bare går på redusert bruk av deltid og redusert bruk av vikar innenfor et slikt rigid system, vil rett og slett få den konsekvensen at de som er på jobb, vil få mer å gjøre fordi en ikke vil kunne erstatte de personene som er borte, med den konsekvens at sykefraværet og presset på dem som er igjen, sannsynligvis bare vil øke.

Thor Erik Forsberg (A) [18:16:21]: Interpellanten Laila Dåvøy reiser en viktig debatt i dag om helsepersonells arbeidstid og hvordan det kan påvirke pasienttryggheten ved landets sykehus.

De ansatte på sykehusene behandler langt flere pasienter enn tidligere. Forskning og utvikling gir stadig flere mulighet for behandling av sykdommer som man tidligere ikke kunne behandle. Samtidig gjør et godt folkehelsearbeid at vi lever stadig lenger. Presset på helsevesenet vil øke i tiårene framover, da vi blir færre yrkesaktive som skal ivareta en stadig aldrende befolkning, med de sykdomsbildene som naturlig melder seg ved høyere alder. Det er ingen grunn til å bagatellisere de langsiktige utfordringene dette vil kunne gi, ikke minst for helsepersonell.

Interpellasjonen reiser viktige spørsmål, men det er to forhold som jeg mener er spesielt viktig i debatten: Hvordan sikre pasienttryggheten, og hvordan kan vi få helsepersonell til å jobbe mest mulig innenfor forsvarlige rammer og så lenge som mulig? Med dette mener jeg at vår hovedutfordring i helsevesenet er å komme ufrivillig deltid til livs, slik at flere deler arbeidet, og ha arbeidstidsordninger som gjør at arbeidstakere har mulighet til å stå i jobb til pensjonsalder og gjerne lenger.

Arbeidsmiljøloven er ganske streng når det gjelder arbeidstid. Det er ikke uten grunn, da det er en vernelov som skal beskytte både arbeidstakere, pasienter, brukere, kunder og samfunnet. Det er godt dokumentert at faren for å gjøre feil øker med 50 pst. ved mer enn åtte timer sammenhengende arbeid, og at risikoen dobles ved 12-timers arbeidsdag. I tillegg kommer belastningene som følge av ubekvem arbeidstid og mot kroppens naturlige døgnrytme. Likevel opplever vi gjennom deler av media en forherligelse av ekstremturnuser, altså ved arbeidstid utover 10 timer. Begeistringen blir båret fram av både arbeidsgiverorganisasjonene og høyresidens partier. Fagforeninger med mer enn 10 000 medlemmer har innstillingsrett ved slike turnuser. Det er åpenbart en ordning som i det store fungerer godt. Over 90 pst. av søknadene blir innvilget, men likevel er det et høyst nødvendig vern mot helseskadelige arbeidstider. En justering av dagens ordning kan vise seg hensiktsmessig, men et frislipp, som høyrepartiene tar til orde for, nemlig at det skal avtales mellom partene lokalt, vil innebære et langt tøffere press på den enkelte tillitsvalgte og ansatte. Det er grunn til å være varsomme med å liberalisere arbeidstidsbestemmelsene, da vi ikke har god nok kunnskap om hva disse ekstreme turnusene kan bety for den enkeltes helse og evne til å stå i jobb på lang sikt. Videre ønsker jo de borgerlige partiene å åpne for 78-timers arbeidsuke gjennom å liberalisere arbeidsmiljøloven. En slik politikk er ikke bygd på kunnskap, og tar ikke folks helse på alvor. Alternative turnuser vil spille en viktig rolle, men det må bygges på kunnskap og dokumenterte behov.

Jeg synes det er flott at interpellanten reiser denne viktige debatten, men stiller meg samtidig undrende til at hun selv ønsker å bygge ned vernet som norske arbeidstakere har. Vil det bety bedre pasienttrygghet å slippe dette løs?

Det vil alltid være behov for vikarer i helsevesenet vårt på grunn av ulike permisjonsordninger og sykdom. Likevel er det grunn til å minne om viktigheten av arbeidsmiljølovens bestemmelser om fast ansettelse, slik at helsepersonell har mest mulig forutsigbar arbeidstid og mulighet til å legge inn nødvendig hviletid. De som har liten fast inntekt, vil være sårbare for å ta tilstrekkelige vakter ved siden av den stillingsprosenten man har. Bruken av vikarbyråer, som vi har sett også innenfor helsevesenet, tyder ikke på at de spiller en positiv rolle her. Enkelte arbeidsgivere vil unngå kravene til helse, miljø og sikkerhet for de innleide, samtidig som det er nær umulig å vite om folk har jobbet eventuelt andre steder. Ulike representanter for bemanningsbyråer på helseområdet inngir ikke tillit når de promoterer doble vakter. Helseforetakene må gi turnusansvarlige skikkelig opplæring på HMS, slik at vi har et arbeidsliv hvor folk makter å stå i jobb over tid.

Vi trenger arbeidstidsordninger som sikrer trygghet for god pasientbehandling, vernebestemmelser i arbeidsmiljøloven som tar vare på helsepersonell over tid. Vi kan ikke skape et arbeidsliv som i grunnen fungerer best for folk i 20-årene, og da for en begrenset periode. Fleksibiliteten som ligger i arbeidsmiljøloven, er til for å brukes, men bruken må baseres på forskning om hva som er trygt for både pasientene og de ansatte, og ikke minst hva vi som samfunn behøver.

Norske pasienter skal møte helsepersonell som er våkne og uthvilte på jobb. Der ligger tryggheten for at vi får en forsvarlig og god pasientbehandling.

Som en representant for den bevegelsen som kjempet fram normalarbeidsdagen på 1. mai under parolen åtte timer arbeid, åtte timer fritid og åtte timer hvile, har interpellanten gjennom sin argumentasjon i dag vist hvorfor det er viktig fortsatt å slåss for menneskelige arbeidstidsordninger som ser hele mennesket. Da er det synd for norske arbeidstakere at vi ikke spiller på samme lag.

Sylvi Graham (H) [18:21:40]: La meg også takke interpellanten for å reise en viktig problemstilling og en viktig debatt.

Møtet mellom – jeg holdt på å si – ansvarsområdet til arbeids- og sosialkomiteen og helse- og omsorgskomiteen er også møtet mellom arbeidstidsbestemmelser og pasientsikkerhet. Vi har i høyeste grad felles interesser i den sammenhengen.

Jeg har aller først lyst til å peke på at Høyre selvfølgelig støtter Kristelig Folkeparti i at vi bør kartlegge omfanget av ekstravakter og reell lengde på arbeidsdagene. Det er viktig, ikke minst også av hensyn til pasientsikkerheten.

Det som fikk meg til å ta ordet, var representanten Helseth, som snakket om lederansvaret for å håndtere bemanningsspørsmålene, for f.eks. å få nok helsepersonell med riktig kompetanse. Jeg kan ikke dy meg for å trekke fram den kommunen som Bent Høie nettopp har snakket om, som jeg selv kommer fra, Oppegård, og som altså nettopp har hatt et oppgjør med Adecco etter de uregelmessighetene vi fant ved Greverud sykehjem. Der har kommunen overtatt driften, og der har de nå intervjuet om lag 100 kandidater etter Adecco-skandalen. Sykepleiere og hjelpepleiere er kort sagt mangelvare i Helse-Norge.

Ved alle sykehjem og omsorgsboliger i Oppegård sliter man med å få tak i kvalifisert personell, kan vi lese i Østlandets blad 14. april i år.

«Vi snakker om en regelrett tørke og det er ikke lett å få bemanningen på plass»,

forteller den kommunalt ansatte fungerende styreren ved Greverud sykehjem.

Hva gjør statsråden med sitt lederansvar for nettopp dette, altså å få tilstrekkelig personell i Helse-Norge? Dette er nemlig ikke Oppegård kommune alene om å erfare. Et annet angrepsområde for statsråden kan da være å bedre situasjonen med ekstravakter ved det man kan kalle upåregnelige hendelser, ekstravakter på grunn av sykdom, og det å senke sykefravær.

Og hvordan gjøres dette? Ved å gi rom for å finne løsninger lokalt som er tilpasset den enkelte arbeidsplass og den enkelte arbeidstaker, mener vi. For eksempel har man på intensivavdelingen ved Oslo universitetssykehus halvert sykefraværet etter at man byttet til frivillige 12,5 timers helgevakter. En slik halvering reduserer behovet for ekstravakter og doble vakter dramatisk. Erfaringene har også vært positive ved bruk av andre typer turnus.

Poenget er ikke at vi fra Høyres side sier at den ene eller den andre turnusen er best, men at vi vil la det være opp til den enkelte arbeidsplass i samarbeid med de ansatte og lokale fagforeninger å finne fram til de beste løsningene, sånn at man ikke ender opp med doble vakter og andre typer ordninger som er upåregnelige, og som svekker vernet til de ansatte eller sikkerheten til pasientene.

Hvis fagforeningene mener at en arbeidsdag på over 13 timer er helsefarlig, hvorfor har da fagorganisasjonene godkjent alle disse prøveordningene, som også en representant har sagt her tidligere at de gjør ved nesten 90 pst. av søknadene? Enten er det forsvarlig, eller så er det ikke forsvarlig. Høyre stoler på at Arbeidstilsynet ikke hadde godkjent f.eks. 12 timers vakter for intensivsykepleiere ved Oslo universitetssykehus med mindre de var på trygg grunn. Her er erfaringen at 12 timers vakter fungerer godt og ikke går ut over sikkerheten.

Det er et lederansvar, så vidt vi ser det, for statsråden å snu alle steiner og klare å ha to tanker i hodet samtidig – både hensynet til det gode arbeidsmiljøet og et anstendig arbeidsliv og pasientenes sikkerhet.

Laila Dåvøy (KrF) [18:25:52]: Tusen takk til alle for en god og interessant debatt med mange forskjellige vinklinger. Det er helt riktig, som representanten Are Helseth sa, at min intensjon med interpellasjonen var å se sammenhengen mellom arbeidstid og uheldige hendelser. Og det er hele poenget mitt: Vi vet for lite. Vi vet faktisk veldig lite om hvor grensen går for den lange arbeidstiden over tid i henhold til pasientsikkerheten.

Vi vet at det er store avvik når det gjelder arbeidstidsbestemmelsene. Det er mange avvik, og det er mange uregistrerte avvik. Vi vet også at legene har en tariffavtale, noe også statsråden var inne på. Jeg skal ikke her og nå ta til orde for at den bør endres, men hvis det viser seg gjennom forskning, hvis vi setter i gang mer og bedre forskning enn det vi har i dag, og får en bedre dokumentasjon på denne sammenhengen – er den der, er den der ikke – synes jeg at det kan være interessant også å tenke i den retningen.

Vi vet også at yngre leger og spesielt unge kvinner som tar legeutdanning i dag, ofte ønsker andre arbeidstidsbestemmelser enn de strenge som har vært frem til i dag, og det er nok helt sikkert endringer på gang. Men statsråden viser også til krav til forsvarlighet i helsepersonelloven, og at hver enkelt ansatt har et ansvar. Det er klart at det har alt helsepersonell. Men vi har også et ansvar for å ha gode systemer for å fange opp disse tingene, gode systemer for å finne årsakene til feil i helsesektoren, og det har vi ikke i vår helsesektor i dag.

Det er riktig at det er satt ned en utrykningsgruppe, men la meg nå bare ta et lite eksempel. Vi aner ikke årsaken til de feilene som pågår. En av dem som var med i pårørendegruppen, har også stilt en del spørsmål om ikke arbeidstid og tretthet i jobben kan ha stor betydning for pasientsikkerheten. Hele mitt poeng er at dette ønsker vi – og jeg – å finne ut av.

La meg ta det møtet som var nå i mars med Helsetilsynet og en fra pårørendegruppen. Etter at utrykningsgruppen har begynt å arbeide, tar man opp en sak om et unaturlig dødsfall og får vite at sykehuset har meldt fra til både utrykningsgruppen, Helsetilsynet, politiet og kvalitetsutvalget. Så viser det seg at Helsetilsynet bekrefter at så faktisk ikke er gjort. Dagens system kan altså manipuleres. Sakene stopper opp. Det var bare ett eksempel. Jeg håper det ikke finnes mange av dem.

Poenget mitt er systemene våre. Alt helsepersonell er også underlagt de gode eller dårlige systemene vi har. Det er faktisk et lederansvar, og det er også et ansvar for statsråden. Vi må ikke bare stole på de regionale helseforetakene, vi må stille spørsmål.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [18:29:16]: For å kommentere interpellanten Laila Dåvøys innlegg mot slutten her: Det er klart at det er ikke bare den enkeltes ansvar, men det er nå engang sånn at helsepersonell har en egen lov som stiller krav til forsvarlighet. Derfor har de også en forpliktelse til å følge den loven.

Jeg er veldig enig i at det er et ledelsesansvar å sørge for at lovverket følges, og at det er forsvarlighet – at arbeidet er lagt opp sånn at det kan utføres med forsvarlighet selv om man må ha beredskap og det ofte er en helt spesiell situasjon å jobbe i helsevesenet.

Så ble det også sagt at systemer kan manipuleres. Ja. Det er ikke sikkert at vi kan lovregulere oss vekk fra alle de problemer som kan oppstå. Utgangspunktet må jo være at den enkelte arbeidstaker og den enkelte leder faktisk holder forsvarligheten høyt og følger arbeidsmiljølovens bestemmelser, fordi denne loven nettopp skal gi rammen for et godt arbeidsliv hvor det er en balanse mellom arbeid, arbeidstid, fritid og familieliv. Jeg er helt sikker på at når man får inn en god balanse i dette, vil også pasientsikkerheten øke.

Så har dette med vikariater og vikarer blitt tatt opp. Ganske umiddelbart, da den Adecco-saken kom opp, gikk helseforetakene helt uoppfordret gjennom sin praksis og gjorde undersøkelser i denne – jeg nevnte det tidligere.

Når det gjelder leger i utdanningsstillinger, har jeg vært opptatt av at de regionale helseforetakene skal ha et ansvar for at disse skal gjøres til faste stillinger, for jeg er helt enig i at det vil gi en mye bedre forutsigbarhet for den enkelte. Den vil gi en større sikkerhet fordi du også kommer inn under alle de bestemmelser, arbeidsmiljøloven og andre bestemmelser, som gjør at man får et sikrere arbeidsforhold.

Så vil jeg si at det er ikke tallmagi å si at 46 000 brudd på arbeidsmiljøloven utgjør 0,4 pst. – men det er nå engang sånn at det er 11,5 millioner vakter. Det er ikke tallmagi, og vi skal absolutt jobbe for at brudd på arbeidsmiljøloven ikke skal forekomme. Det mener jeg også at Helse Sør-Øst har tatt et ansvar for, både ved å erkjenne at slik er det, at de skal jobbe for å få det ned, og at de også innfører gode systemer for å kunne registrere. Det er en forutsetning for at man skal kunne bli bedre.

Presidenten: Interpellasjonsdebatten i sak nr. 9 er slutt.