Torbjørn Røe Isaksen (H) [12:17:17]: Det har jo vært mye diskusjon om arbeidsmiljøet for tiden. Det skyldes delvis en del avsløringer som har kommet i media, men det skyldes også at vi de siste 10–15 årene har fått en annen situasjon, eller i hvert fall en litt ny situasjon, på det norske arbeidsmarkedet. Det er helt åpenbart at når vi har en EØS-avtale som gir fri flyt av både kapital og arbeidskraft, påvirker det også det norske arbeidsmarkedet. Det betyr på den positive siden at det er veldig mange mennesker som kommer til Norge som for det første kan få seg arbeid i Norge, som da kan bidra til å løfte økonomien også i hjemlandet, skape en tryggere tilværelse for familien sin, og det bidrar til å styrke norsk økonomi, ikke minst når det er oppgangstider. Det bidrar altså til å jevne ut konjunkturen i vårt eget arbeidsmarked. Den andre siden av saken, som er en utfordring, er selvfølgelig at det også er mennesker som kommer til Norge for å jobbe som har andre lønnsstandarder, andre lønnsvilkår og også en annen kultur i arbeidslivet enn det man har i Norge. Dette er nok også med på å drive fram diskusjonen om arbeidsmiljøet.

Nå er det viktig å ikke generalisere den debatten, for det er veldig mange forskjellige mennesker som kommer til Norge. Det er stor forskjell på f.eks. en snekker som kommer fra Polen, som kommer til Norge for å jobbe i lengre perioder, og en svensk sykepleier som kommer for å jobbe intenst i kortere perioder. Men alt dette er jo på mange måter et velstandsproblem: Folk kommer til Norge fordi vi har behov for mennesker, men også fordi det her er penger å tjene. Så gir det noen fordeler, som jeg har sagt, men også noen utfordringer.

Det er bred enighet i Norge om at vi skal ha en minstestandard i arbeidslivet. Jeg vil faktisk kalle det en minstestandard for anstendighet i arbeidslivet. Vi har det siste året sett en rekke avsløringer fra de mest groteske og grove ting som jeg ikke vil nøle med å kalle ren mafiavirksomhet, f.eks. i deler av renholdsbransjen. De ansatte, særlig ansatte med utenlandsk opprinnelse, har blitt utnyttet på det groveste, verken fått lønnen de skal ha – hvis de har fått lønn i det hele tatt – har jobbet timer og tider som har vært helt uakseptable, og som har vært utenfor all kontroll og utenfor alt som heter standard og regler som skal gjelde i Norge. Vi har også sett andre lovbrudd som har vært mer systematiske, men kanskje ikke så grove. Det er de lovbruddene vi har sett bl.a. på sykehjem her i byen, men også på sykehjem i andre kommuner.

En av de tingene som Arbeidstilsynet er nøye med å presisere, er at i f.eks. bruken av overtid og bruddene på lovverket når det gjelder bruk av overtid, er det ingen systematisk forskjell på de privatdrevne og de offentlig drevne. Den største forskjellen er at der politikerne, som har et soleklart ansvar, kan si opp kontrakter, nærmest på dagen, med de private, har man selvfølgelig ikke en sånn mulighet med de offentlige.

Men i denne situasjonen er det avgjørende at vi håndhever det regelverket vi faktisk har. Så er det noen nyanseforskjeller når det gjelder hvordan dette regelverket skal innrettes. Men det er ingen uenighet om at man skal ha noen solide minstestandarder og en solid bunnplanke i det norske arbeidslivet. For å håndheve regelverket og for å avdekke lovbrudd og regelbrudd er Arbeidstilsynet helt avgjørende. Arbeidstilsynet skal avdekke, men de skal også bidra til å rydde opp i arbeidslivet, de skal bidra til å forebygge i arbeidslivet, og de skal bidra til at uakseptable forhold straffes dersom det er nødvendig, sanksjoneres eller blir pålagt endret.

Det er, slik Høyre ser det, tre – minst tre – utfordringer med Arbeidstilsynets virksomhet i dag. Den første dreier seg om tidsbruken. I statsbudsjettet for inneværende år skriver regjeringen:

«Risikoen» – altså risikoen for sosial dumping – «ser ut til å være stor der arbeidstakere utfører arbeidet på kveld, natt og tidlig morgen.»

Arbeidstilsynet foretar jo i løpet av et år en rekke inspeksjoner – det dreier seg om tusentalls – men det er grunn til å tro at de ikke i stor nok grad foretar inspeksjoner når de mest alvorlige bruddene på arbeidsmiljøloven faktisk forekommer, og det er kanskje særlig mest alvorlig i noen av de bransjene som har cowboylignende tilstander i deler av den useriøse delen av bransjen, som vi f.eks. har sett eksempler på fra renholdsbransjen.

Høyre har foreslått at man skal spisse Arbeidstilsynet ytterligere, slik at man i kampen mot sosial dumping skal opprette det tabloidavisene kalte for et «vaskepoliti». Vi brukte aldri det ordet, men det sier likevel noe essensielt. Det sier noe om at Arbeidstilsynet kunne trengt ekstra ressurser for nettopp å kunne gå inn i bransjer som man vet har grove brudd på arbeidsmiljøloven, i de periodene hvor disse bruddene foregår. Det er altså ikke i ordinær arbeidstid – det er ofte på kvelden, på nattetid eller tidlig på morgenen.

Det andre spørsmålet er om Arbeidstilsynet har tilstrekkelig store budsjetter. Som nevnt i interpellasjonsteksten, kom det fram på NRK 24. februar 2011 at Arbeidstilsynet allerede i november fikk tips om ulovligheter ved et sykehjem i Oslo, men foretok seg ingenting. Da er det to mulige forklaringer på det, den ene at Arbeidstilsynet ikke anså det som viktig nok til å kunne gripe inn. Det er ganske oppsiktsvekkende hvis Arbeidstilsynet har fått beskjed om at det er sannsynlig eller iallfall grunn til mistanke om at det er brudd på arbeidsmiljøloven ved virksomheter, men ikke ser det formålstjenlig å gripe inn. Den andre forklaringen er jo at Arbeidstilsynet mangler ressurser til å gripe inn. Det er påfallende hvis det er slik at arbeidsmiljølovens beskyttelse kun skal gjelde i det øyeblikket media avdekker en sak, og ikke når Arbeidstilsynet selv får tips om det.

Arbeidstilsynet har de siste årene fått økte budsjetter, men det skulle også bare mangle, tatt i betraktning den endrede situasjonen på arbeidsmarkedet. Spørsmålet er om ressursøkningen har vært stor nok. Det er også verdt å registrere at i budsjettet for inneværende år er økningen for Arbeidstilsynet liten, ja faktisk så liten at den knapt dekker prisøkningen.

Den tredje problemstillingen er at Arbeidstilsynet har mange mål – svært mange mål. I denne perioden har det vært seks hovedmål for Arbeidstilsynets virksomhet, som spenner fra alt fra forebygging av skader og opplysningsvirksomhet til denne aktive oppsøkende virksomheten, som særlig rettes inn mot bransjer som byggebransjen og renholdsbransjen.

Høyres spørsmål er om vi spisser virksomheten til Arbeidstilsynet nok, om vi smører for tynt utover, om ressursene spres på for mange mål, og at vi dermed ikke klarer å fange opp de bruddene på arbeidsmiljøloven som vi burde fange opp. Det er etter Høyres mening kanskje aller viktigst å sørge for at Arbeidstilsynet har nok ressurser, nok kompetanse og også nok overtidshjemler til å kunne gå inn og ta de aller mest alvorlige og grove bruddene på arbeidsmiljøloven – de som nærmer seg mafiavirksomhet, de som er under enhver kritikk hva gjelder arbeidsvilkår og arbeidsmiljø, og de som er helt fremmed for hva vi mener skal være et godt arbeidsliv i Norge.

Jeg ser fram til en konstruktiv debatt, og takker for muligheten.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:26:08]: I utgangspunktet fører Arbeidstilsynet tilsyn med alle virksomheter i den landbaserte delen av norsk arbeidsliv. Det gjelder private og offentlige virksomheter, virksomheter i ulike bransjer, virksomheter med ulike størrelser – og ikke minst med svært ulike arbeidsforhold. I en slik sammenheng er det selvsagt at tilsynet må målrette sine ressurser for å utføre sine oppdrag på best mulig måte.

Den siste tids avsløringer i media og andre hendelser knyttet spesielt til arbeidstidsproblematikk viser at det er meget viktig med et velfungerende tilsyn. Det er helt avgjørende at Arbeidstilsynet har relevante og effektive virkemidler i sitt arbeid. I stortingsmeldingen om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet som jeg skal legge fram for Stortinget om kort tid, vil jeg drøfte ulike måter å styrke Arbeidstilsynets sanksjoner på. Det er viktig at tilsynet kan gripe inn med effektive sanksjoner der det er nødvendig. I tillegg er jeg svært opptatt av at tilsynet til enhver tid er satt opp godt nok ressursmessig.

Arbeidstilsynets tilnærming må tilpasses forholdene i ulike næringer og virksomhetstyper. Mest mulig effektiv ressursbruk innebærer at tilsynsinnsatsen må rettes mot de områder der risiko for ulykker, skader eller sykdom er størst, og tilsynet er derfor risikobasert. I den senere tid har det også blitt avdekket en rekke ulovmessigheter knyttet til bemanningsbransjen. Arbeidstilsynet prioriterer derfor nå tilsyn med bemanningsforetak og virksomheter som leier inn arbeidskraft.

Arbeidstilsynet benytter både egne og andres kunnskap om arbeidsmiljøtilstanden som grunnlag for sin risikovurdering. Etaten forvalter flere ulike registre med oversikt over skader, dødsfall og sykdom i arbeidslivet, som sammen med tilsynserfaringer gir grunnlag for prioritering av tilsynsvirksomheten. Forskningsbasert kunnskap er også viktige supplement i denne sammenhengen. Valg av temaer i tilsynsvirksomheten danner så utgangspunkt for hvilke næringer som prioriteres. Utvelgelse av virksomheter som får tilsyn, gjøres lokalt basert på lokal kunnskap. Også tips fra publikum vurderes for oppfølging og er et moment i utvelgelsen av tilsynsvirksomheter.

I kjølvannet av flere avsløringer av brudd på arbeidsmiljøloven, spesielt innenfor helsesektoren og bemanningsbyråer, har det blitt en debatt om Arbeidstilsynet skal ha varslede eller uanmeldte tilsyn. Etter mitt syn er ikke dette et enten–eller-spørsmål, det gjelder å finne en riktig balanse. Det viktigste målet med tilsynet er å bidra til et varig bedre arbeidsmiljø, ikke å ta flest mulig «på fersken» i å bryte arbeidsmiljøloven. Erfaringene er at ressursene normalt brukes mest effektivt når tilsyn er varslet. Da får tilsynet den informasjonen og dokumentasjonen de trenger – og et varsel fører ofte i seg selv til at virksomheten setter i gang aktivitet som er positiv for arbeidsmiljøet og de ansatte, allerede før tilsynet.

Uanmeldte tilsyn brukes når etaten mener det er nødvendig for å avdekke forhold som ellers ikke ville blitt oppdaget, ved mistanke om at det er fare for liv og helse, og når det ellers er behov for å komme raskt ut i en virksomhet eller bransje. Arbeidstilsynet gjennomfører ca. 15 000 tilsyn i året. Hvor omfattende et tilsyn er, vil variere. Etaten gjennomfører både inspeksjoner som har fokus på et begrenset antall tema, og omfattende revisjonsliknende inspeksjoner, der mange tema tas opp samtidig. Dette vil ofte være i store, sammensatte virksomheter.

I helsesektoren har det vært lite bruk av uanmeldte tilsyn, men, som allerede kjent, ble det i et møte jeg hadde med Arbeidstilsynet 8. mars, enighet om at dette er et virkemiddel som skal tas hyppigere i bruk også her.

Representanten Røe Isaksen hevder at det er et problem at inspeksjoner i stor grad foretas innenfor normalarbeidstiden, spesielt i bransjer der mye av arbeidet foregår på nattetid. Til det vil jeg bemerke at det ikke er begrensninger når det gjelder på hvilket tidspunkt på døgnet Arbeidstilsynet skal foreta sine inspeksjoner. Utgangspunktet er at Arbeidstilsynet gjennomfører sine inspeksjoner på det tidspunkt arbeidet pågår og det er mulig å treffe arbeidstakerne. I og med at arbeid generelt og i hovedsak gjennomføres på dagtid, innebærer dette at Arbeidstilsynet som oftest foretar sine inspeksjoner innenfor normalarbeidstiden. Når det er nødvendig for å treffe arbeidstakerne i bransjer som det prioriteres å føre tilsyn med, gjennomføres også tilsyn på kvelder og netter. I renholdsbransjen gjennomføres f.eks. en stor del av tilsynene på kvelds- og nattetid.

De senere år har det vært fokus på Arbeidstilsynets ressurser, spesielt knyttet til to områder: bekjempelse av sosial dumping og forebygging av sykefravær, ikke minst i forbindelse med IA-arbeidet. Arbeidstilsynet har blitt styrket flere ganger siden 2006, bl.a. i forbindelse med gjennomføringen av regjeringens to handlingsplaner mot sosial dumping. De siste årene har Arbeidstilsynet også blitt styrket for særlig å følge opp virksomhetenes IA- og sykefraværsarbeid, og etaten har bl.a. gjennomført særlige satsinger i bransjer med høyt sykefravær.

Disse områdene er fortsatt høyst aktuelle, og det er nødvendig med en styrket innsats mot useriøsitet og sosial dumping i enkelte bransjer. For eksempel er det et stort behov for tiltak rettet mot renholdsbransjen, hvor det er dokumentert mange tilfeller av brudd på arbeidsmiljøloven. Blant annet vil regjeringen etablere en godkjenningsordning for renholdsbedrifter, kombinert med en styrket tilsynsinnsats mot bransjen.

Tilsynet benytter ulike reaksjoner når de avdekker brudd på regelverket, avhengig av hvor alvorlig saken er. Disse omfatter pålegg om oppretting innen en fastsatt frist, tvangsmulkt, stansing av virksomheten dersom det er fare for liv og helse, eller politianmeldelse.

Avslutningsvis vil jeg understreke at selv om tilsyn og kontroll er viktig, ligger hovedansvaret for ivaretakelsen av arbeidsmiljøloven og for å hindre useriøsitet og sosial dumping på arbeidsgiver. Hvordan vi skal sikre at arbeidsgiver faktisk følger de lover og regler som gjelder, er det grunnleggende spørsmålet i denne debatten.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [12:33:00]: Jeg vil si takk til statsråden for et – skal vi si – faktabasert svar, det er bra. Men jeg synes ikke svaret var preget av veldig offensiv tenkning. Det er vel dessverre, om jeg kan tillate meg å si det, kanskje litt symptomatisk for statsråden at hun veldig ofte har faktabaserte svar – og det setter vi pris på – men mangler den offensive holdningen i saker. For det kan da ikke være slik at alt er såre vel i Arbeidstilsynet?

Høyre har ikke noen intensjon om å forsøke å svartmale situasjonen – vi sier ikke at det ikke er veldig mye som er bra – men det er åpenbart at her er det både en mangel på klar prioritering, det virker i hvert fall slik, og en mangel på enten vilje eller ressurser til å følge opp saker.

Jeg vil på ingen måte stå her og anklage Arbeidstilsynet for å mangle vilje til å følge opp saker. Og det må jo bety at det er et ressursproblem. Da det f.eks. kom fram på NRK 24. februar 2011 at Arbeidstilsynet i november fikk tips om ulovligheter ved et sykehjem, hadde Arbeidstilsynet altså ikke ressurser til å følge opp. Da er det fint at statsråden kan vise til makrotall over hvor mange inspeksjoner man har. Jeg konstaterer at det også er inspeksjoner på kveldstid i noen bransjer, det er bra. Men det forklarer ikke at hendelser som dette kan skje.

Jeg skulle nok ønske at statsråden i litt sterkere grad kunne si noe om hva hennes ambisjoner for Arbeidstilsynet er. For Høyre er det i hvert fall helt åpenbart at Arbeidstilsynet kommer til å spille en stadig viktigere rolle i årene som kommer, ikke minst fordi det norske arbeidsmarkedet, med sine fordeler og ulemper, er i endring.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:35:02]: Jeg skulle ønske at Høyre fortalte meg hva som er deres ambisjoner knyttet til sosial dumping og et useriøst arbeidsliv – utover det å snakke om Arbeidstilsynets ressurser. Vi har stort sett ikke hatt noen særlig offensive tiltak fra Høyre, utover det at de har foreslått noen flere millioner til Arbeidstilsynet i dette årets budsjett enn det regjeringen la til grunn. Regjeringen har altså lagt fram to handlingsplaner mot sosial dumping, som Høyre og opposisjonen for øvrig i det store og hele har stemt imot.

Det er også veldig viktig å få med seg at selv om Arbeidstilsynet var kjent med – ifølge representanten – at det var ulovligheter på dette sykehjemmet, var også Høyre og Fremskrittsparti-byrådet i denne byen blitt gjort kjent med at det skjedde ting på det hjemmet, uten at det ble truffet de riktige tiltakene.

Vi står her rett og slett overfor en debatt om hva som skal gjøres for å få bukt med den situasjonen vi er i. Den tradisjonelle debatten er om vi skal kjøre på med tilsyn på tilsyn på tilsyn, eller om vi skal plassere ansvaret der det faktisk hører hjemme. Det som er helt grunnleggende, er at ansvaret for et seriøst arbeidsliv ligger hos arbeidsgiverne og hos dem som arbeidsgiverne setter til å utføre arbeidsoppgaver. Og det som er avgjørende for denne regjeringen, er at vi skal sørge for at arbeidsgiverne faktisk følger de lover og regler som gjelder.

Så er det helt riktig som representanten sier, at dette er et stort og vedvarende problem, med store, voksende utfordringer. Vi må ta i bruk alle typer hjelpemidler for å forebygge dette. Tilsyn er et av dem. Men det helt avgjørende er å ha et velfungerende, organisert arbeidsliv og å støtte opp om organisasjonene. Det er noe av det vi gjør nå, gjennom treparts bransjeprogram, særlig i renholdsbransjen. Dette skal etter hvert utvides til andre bransjer. Nettopp det å sørge for at organisasjonene fungerer bra, er etter mitt og regjeringens syn helt avgjørende for at vi skal lykkes. Det andre, som også er avgjørende for at vi skal lykkes, er at vi bruker det som vi er opptatt av, regionale verneombud, at de kommer inn og virker i de områdene hvor man ikke har styrke nok blant de ansatte til å organisere og få på plass vanlige verneombud, nettopp fordi vi aldri kommer til å kunne sette opp et tilsyn på en slik ressursmessig måte – for det kommer verken Høyre eller andre til å klare å gjøre, det er den gamle politidebatten om igjen – som gjør at vi kan forebygge alle mulige overtramp mot loven. Så må vi nettopp styrke de ulike elementene i systemet som kontrollerer og bidrar til at arbeidsgiver faktisk følger norsk lov.

Det er det vi har gjort så langt i de to handlingsplanene vi har hatt mot sosial dumping, og det er det vi skal forsterke ytterligere i den arbeidsmiljømeldingen som legges fram før sommeren.

Thor Erik Forsberg (A) [12:38:17]: Jeg vil takke interpellanten for å reise en viktig debatt.

Kampen for norsk arbeidsliv må dreie seg om å skape et inkluderende arbeidsliv hvor alle får plass, hvor alle får muligheten til en rettferdig inntektsutvikling. Men jeg må si at jeg synes det er noe påfallende, dette engasjementet for Arbeidstilsynet som har kommet fra Høyres side, og som overhodet ikke var til stede den gang man selv satt med regjeringsansvar. Men det må være grunn til å spørre: Hva vil Høyre og representanten Røe Isaksen at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med? Når det gjelder det som er blitt avdekket de siste månedene, er det ikke et ukjent fenomen at dette eksisterer i norsk arbeidsliv. Er det de som har jobbet inntil 78 timers arbeidsuke under krevende forhold – direkte helsefarlig over tid – representanten Røe Isaksen er bekymret for, når han samtidig vil åpne arbeidsmiljøloven for en 78 timers arbeidsuke? Er det de som lever i usikkerhet, i utrygghet, som er i en ulovlig midlertidig ansettelse, eller som er ulovlig innleid, som vekker bekymring, når man samtidig vil gi en generell adgang til midlertidige ansettelser?

Vi fikk på plass lov om allmenngjøring for lang tid tilbake. Med dette har vi også styrket tiltakene som følger med – solidaransvar, innsynsrett og påseplikt – rett og slett fordi en må ha folk som står ansvarlige, som blir ansvarliggjort når underentreprenører ikke gjør det de skal, og tillitsvalgte som kan se om det er noe ulovlig som skjer. Men her står jo Høyre totalt på sidelinjen; de ønsker ikke å være med.

Man sier at vi er enige om en felles minstestandard på arbeid i dette landet. Det er overhodet ikke tilfellet. Jeg deler i hvert fall ikke Høyres representanters minstestandard.

Jeg vil bruke ett eksempel på det. Flertallet i denne salen vedtok at vi skulle ha inn en klausul om at vi skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår i lov om offentlige anskaffelser. Da er det pussig at representanten Røe Isaksen går til angrep på Arbeidstilsynet, på statsråden eller på hvem det skal være, fordi man ikke får en reaksjon når man får inn et tips om ulovligheter, når byrådet fra det samme partiet som representanten Røe Isaksen selv representerer, unnlot å gjøre noen ting. Hvorfor det? Jo, fordi man mener at dette skal være en naturlig konkurranse om lønn. Det betyr at det ikke er noen minstelønn. Det går ikke an å si at vi er enige om en minstestandard, når Høyre ikke kan si hva den skal være.

For å bekjempe alvorlig arbeidskriminalitet kan ikke Arbeidstilsynet forventes å skulle kunne føre tilsyn med absolutt alle virksomheter. Man er nødt til å spisse innsatsen. Men først og fremst er man avhengig av tips. Da vil jeg spesielt rette en takk til de titusener av flotte tillitsvalgte, verneombud og seriøse arbeidsgivere som opplever denne konkurransen, som går ned i lønn, som går inn i området helse, miljø og sikkerhet som et problem for deres egen bedrift, og gir tilbakemelding. Disse medlemmene tar seg tid til å gå på kurs, lære seg spillereglene i arbeidslivet og er en del av løsningen for å gjøre sin egen arbeidsplass bedre ved å utbre kunnskap.

Det er fristende å si at mye kan tyde på at representanten Røe Isaksen og Høyre har vært på mange retorikkkurs i regi av Kristin Clemet og Civita, men som vi ser i Sverige, og når vi også har hørt debatten i dag, bringer det kanskje tankene inn på det engelske uttrykket «same shit, new wrapping».

Laila Marie Reiertsen (FrP) [12:43:02]: Jeg skal ikke starte mitt innlegg på engelsk.

Jeg vil først få takke interpellanten for å ha tatt opp et viktig tema.

De siste måneders hendelser, med brudd på arbeidsmiljøloven innen helse- og omsorgssektoren og i renholdsbransjen, har satt fokus på loven og dens virkeområde, også Arbeidstilsynets funksjon. Brudd på arbeidsmiljøloven er ikke noe nytt fenomen i arbeidslivet i Norge, men vi reagerer sterkt fordi noen brudd er mer graverende enn andre og får derfor mer fokus enn de mindre lovbruddene.

Vi har et arbeidsliv som snart er regulert ned til minste detalj. Arbeidsmiljøloven har over 200 forskrifter i tillegg til loven. Arbeidsmiljøloven er for rigid og tungrodd. Den passet godt inn i arbeidslivet i 1977, men ikke i dagens, i 2011. Med et endret familiemønster og arbeidsliv viser loven at den er moden for endring. Det må også de rød-grønne og ikke minst LO ta inn over seg. Lovverket må moderniseres, ikke reverseres. Dette handler ikke om at det har vært avdekket mange lovbrudd i privat sektor, men det handler om at det er lovbrudd i de serviceyrkene der det er turnus og ubekvem arbeidstid, enten det er i offentlig eller i privat sektor. Men så langt har vi ikke sett at de som bryter loven på samme måte som Adecco Helse gjorde, er blitt politianmeldt.

Kritikk av konkurranseutsetting og privatisering er på sin plass. Samtidig må en tydeligvis også ha et like årvåkent blikk for og en kritikk av alternativet, nemlig det offentlige. Er man god på det, eller er dette litt dekket av politisk bomull?

I Arbeidstilsynets årsrapport for 2009 står det at tilsynet avslører stadig lovbrudd knyttet til arbeidskontrakter, arbeidstid og overtid. I mange av sakene er det indikasjoner på svart økonomi og illegalt arbeid. Fremskrittspartiet mener at mange av lovbruddene kommer som en følge av at man har for liten fleksibilitet i arbeidstidsordningene, og at fagforeningene sentralt setter en stopper for gode lokale løsninger som de inngår på arbeidsplassen. Jeg kan her vise til Sykepleierforbundet, som har gitt dispensasjoner til de fleste av søknadene om turnus som de har fått inn, og dette indikerer at regelen om arbeidstidsordningene er modne for å gjennomgås på nytt. Derfor er vi for at det må på plass gode løsninger til alternative turnusordninger, og at Arbeidstilsynet må være den instansen som avgjør, ikke fagforeningene.

Fremskrittspartiet vil også innføre et skattefradrag for kjøp av tjenester til egen bolig, for å bekjempe nettopp svart arbeid og øke sysselsettingen for mennesker som har vanskeligheter med å komme inn i arbeidslivet. Dessverre har verken arbeidsministeren eller SVs representant, Inga Marte Thorkildsen, forstått hva dette forslaget innebærer, etter deres utsagn i interpellasjonsdebatten i Stortinget om sosial dumping. De vrir dette temaet til å bli en sak om at rike og velstående mennesker får mer i lommeboka ved å kjøpe hvitt arbeid i stedet for svart, fordi det gis fradrag for å kjøpe tjenester som gjelder vedlikehold og serviceoppdrag i eget hjem, mens vi vil at disse arbeidstakerne skal ha ordnede arbeidsforhold. Så enkelt! I Sverige har dette vært en suksess. Det har ført til 12 000 sysselsatte i løpet av 2009, ifølge det svenske skatteverket. Det har ført til en betraktelig nedgang i svart arbeid. Det har også ført til at det har blitt etablert nye bedrifter, og at virksomheter ikke har hatt behov for å nedbemanne. Dette er tiltak som gjør at det blir mindre arbeid for Arbeidstilsynet, og det må jo være et godt mål.

Fremskrittspartiet har tatt til orde for at det regelverket som Arbeidstilsynet er satt til å forvalte, må forenkles. Arbeidstilsynet har en viktig rolle for å avdekke brudd på lønns- og arbeidsvilkår og for å komme med tiltak for å minske sykefraværet. Fremskrittspartiet ønsker å slå sammen Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet for å få et effektivt og styrket tilsyn ved å samle fagkompetansen på ett sted. Det vil føre til et betydelig effektiviseringspotensial. Det er også behov for å styrke tilsynskompetansen samt å sikre en mer robust tilsynsenhet. Vi har derfor foreslått en sammenslåing, der man starter en prosess hvor det tas sikte på at dette skal realiseres innen tre år. Samarbeidet med andre etater, som skatteetat og politi, bør også økes og intensiveres mer, og ikke minst bør man få fram dette i alle medier.

Geir Pollestad (Sp) [12:47:24]: Det er et svært viktig tema som representanten Røe Isaksen her tar opp. Et anstendig arbeidsliv med ordnede forhold for de ansatte er et av de viktigste prosjektene for den rød-grønne regjeringen, og det er samtidig et av de politikkområdene som klarest skiller regjeringspartiene fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Et arbeidsmarked i endring, med bl.a. økt bruk av vikarbyråer og økt bruk av utenlandsk arbeidskraft, stiller strenge krav til den jobben som Arbeidstilsynet skal utføre. Det stiller også krav til at Stortinget bevilger nok penger til Arbeidstilsynet. Det har regjeringspartiene også gjort gjennom stadig økte bevilgninger. Men et godt tilsyn er ikke nok for å skape et godt arbeidsliv. Et velfungerende arbeidsliv som samtidig gir trygghet for den enkelte arbeidstaker, trenger en sterk regulering. Derfor stemmer vi imot når Høyre foreslår å liberalisere arbeidsmarkedet. Derfor kommer vi med tiltak for å bedre arbeidsmarkedet, f.eks. gjennom arbeidet mot sosial dumping.

Jeg vil berømme statsråden for svaret på interpellasjonen. Det var et svært godt og ikke minst et seriøst svar. For meg er det faktisk ikke et problem at statsråden holder «faktabaserte» innlegg. Faktabasert er for meg ikke noe skjellsord. Jeg forstår at det i opposisjonens tabloide verden tar seg best ut med kontrollører fra Arbeidstilsynet som lurer bak buskene eller sniker seg rundt i byens restauranter etter stengetid på jakt etter lovbrudd. Men jeg tror at vi i det lange løp er best tjent med et arbeidstilsyn som jobber systematisk, og som i all hovedsak baserer seg på varslede tilsyn og revisjoner. Ikke varslede tilsyn skal være et supplement til dette.

Det er sjelden bare én råtten frukt i en fruktskål. Derfor er det viktig at offentlige organer som driver kontrollvirksomhet, samarbeider godt. På en restaurant der vaskehjelpen jobber ulovlig lenge for svært lav lønn, er det sannsynlig at regelverket for behandling av mat eller brannforskrifter heller ikke blir fulgt. Samordnede tilsyn er et gode og kan føre til at verstingene i ulike bransjer blir tatt skikkelig. Senterpartiet ønsker å styrke bruken av denne samordningen av forskjellige tilsyn.

Representanten Røe Isaksen var i sitt innlegg inne på spennvidden i Arbeidstilsynets oppgaver, og han problematiserte dette. Det finner jeg noe underlig, all den tid Høyre under budsjettdebatten valgte ikke å støtte en merknad der flertallet gikk mot Fremskrittspartiets forslag om å slå sammen Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet. Det er ganske stor forskjell – og stor spennvidde – på å bekjempe store ulykker offshore og å hindre at folk faller ned fra et hustak. En slik vingling i argumentasjonen er forvirrende.

Vi må fokusere på hva som kan gjøres av forbedringer. Jeg mener derfor det er positivt at statsråden varsler at hun vil komme tilbake med ulike måter å styrke Arbeidstilsynets sanksjoner på i den kommende stortingsmeldingen om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Jeg er også glad for at statsråden signaliserer at hun følger med på om tilsynet er godt nok satt opp ressursmessig.

Regelverket på arbeidsmiljøområdet er ingen teoretisk øvelse. Det skal treffe et svært mangfoldig arbeidsliv, med ulike arbeidsoppgaver og ikke minst ulik størrelse på virksomhetene. Det er derfor avgjørende viktig at vi hele tiden fokuserer på et regelverk som er enklest mulig og ikke minst treffsikkert med tanke på hva som er viktig for å sikre et godt arbeidsmiljø.

Det har vært stor enighet blant de representantene som til nå har hatt ordet i debatten, om viktigheten av et robust arbeidstilsyn, men enda viktigere for å sikre et anstendig arbeidsliv er det å holde Fremskrittspartiet og Høyre og deres liberaliseringsiver unna regjeringskontorene. Det vet norske arbeidstakere.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:51:57]: Først må jeg få lov til å takke interpellanten for å ha tatt opp en viktig problemstilling, for et inkluderende arbeidsliv som er åpent for alle, må være et hovedmål for oss alle – et arbeidsliv som klarer å ta imot mennesker som ønsker arbeid, eller som kommer som nye landsmenn, eller ungdom som ønsker å prøve å komme i arbeid etter endt utdannelse, eller som har droppet ut, eller mennesker med nedsatt arbeidsevne som sliter med å komme i arbeid. Det betyr at en trenger et fleksibelt arbeidsmarked – et arbeidsmarked som er tilpasset at det er ulike behov for å komme inn. Men det betyr også at en trenger sikkerhet for at de som prøver å komme i arbeid, ikke blir utnyttet. Det betyr at arbeidslivet må være bærekraftig, at en tar vare på de ansatte, og at en ser ressursene i menneskene – at det er menneskene som faktisk er den store ressursen.

På mange måter mener jeg at vi har et slikt arbeidsliv i dag. Det er mye bra som skjer. Vi som politikere har et stort ansvar for at det er gode nok regler, og at reglene blir fulgt, og her er Arbeidstilsynet viktig. Jeg mener at interpellanten var inne på viktige problemstillinger i sitt innlegg, og også at statsråden belyste temaet godt.

Men jeg mener at debatten ikke må dreie seg kun om privat kontra offentlig, slik andre har prøvd å vinkle det i debatten. Det er som interpellanten var inne på, at det er vel så mye utviklingen i samfunnet – det at en gjennom EØS-avtalen har fått fri flyt av arbeid er med på å få flere arbeidstakere til landet som kan være enklere å utnytte. Det har også kanskje skapt et større behov for vikarer ved at det f.eks. ikke er så enkelt å ansette mennesker i midlertidige stillinger. Et enklere regelverk for midlertidig ansettelser kunne bety at det hadde vært lettere å unngå for mange vikarbyråer.

Jeg mener at den kanskje viktigste problemstillingen i debatten i dag dreier seg om sosial dumping. Sosial dumping er utnytting av arbeidstakere på det verste, og systematisk dumping av lønn eller arbeidsbetingelser er noe som det må slås ned på. Arbeidstilsynet gjør en viktig jobb. I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av at Arbeidstilsynet skal gjennomføre systematiske og varslede tilsyn. Det må være hovedmålet. Men jeg er enig med representanten Røe Isaksen i at en debatt om å målrette arbeidet alltid vil være nyttig.

Varsling og tilbakemeldinger til bedriftene etter at tilsynet har vært på besøk, er også en viktig del av jobben. En vet at mange av tilsynene som har blitt gjennomført, og der det er funnet avvik, i etterkant har ført til at det er gode runder i bedriftene. Og det fører ofte til forbedringer.

Det er bra med fokus på temaet, og det er bra å diskutere Arbeidstilsynet. Jeg forventer i den kommende stortingsmeldingen at en ser på Arbeidstilsynet og den tiden vi nå er i, og at en også kan se om det kanskje er mulig å målrette arbeidet enda mer.

Steinar Gullvåg (A) [12:55:40]: Det mest interessante ved denne interpellasjonen er at den reises, og at den reises av en representant for et parti som gjennom hele sin historie har motarbeidet arbeidstakernes rettigheter, og som stadig gjør forsøk på å uthule dagens arbeidsmiljølov.

Når Høyre nå tilsynelatende vil styrke Arbeidstilsynet, har det åpenbart en annen hensikt, nemlig å dekke over Høyres generelle motstand mot alle tiltak mot sosial dumping, og ganske spesielt ordningen med regionale verneombud. Da blir dette en ganske klam omfavnelse. En gang hadde Høyre mulighet til å styrke Arbeidstilsynet selv. Da var de ikke spesielt opptatt av det, selv om tilsynsvirksomhet generelt var en vekstnæring da Høyre satt i regjering. Men det omfattet altså ikke Arbeidstilsynet. Først etter regjeringsskiftet i 2005 er Arbeidstilsynet styrket fra år til år, som en direkte følge av en intensivert kamp mot sosial dumping.

Høyre har jo aldri forstått eller erkjent sammenhengen mellom Arbeidstilsynets virksomhet og vernearbeidet på bedriftene. Uten gode verneombud som hver eneste dag året rundt sørger for at arbeidsmiljølovens bestemmelser etterleves i norsk arbeidsliv, uten aktive tillitsvalgte som erkjenner og ser sine rettigheter, og som sørger for at avtaleverket følges, ville Arbeidstilsynet stått overfor en uoverkommelig oppgave. Det er jo samvirket mellom tillitsmannsapparatet, verneombudene og Arbeidstilsynet som sørger for at vi tross alt har et godt og gjennomregulert arbeidsliv som beskytter arbeidstakernes liv og helse, og som er den viktigste redskapen vi har i kampen mot sosial dumping. Derfor må vi styrke verneombudsrollen. Derfor må vi utvide ordningen med regionale verneombud til flere områder og flere bransjer. Derfor må vi sørge for at tillitsvalgte ute på arbeidsplassene får innsikt i lønns- og arbeidsvilkår hos underentreprenører og innleide arbeidstakere.

Høyres problem, som de deler med høyresiden i norsk politikk, er at de aldri har forstått at det nettopp er trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter som har gitt oss et av verdens mest produktive arbeidsliv. Derfor blir angrepene på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, forsøkene på å svekke stillingsvernet og forsøkene på å utvide adgangen til midlertidige stillinger i virkeligheten angrep på arbeidstakernes opparbeidede rettigheter.

Så skal vi naturligvis merke oss at Høyre etter hvert innser at vi bør styrke Arbeidstilsynets kontrollvirksomhet. Det er bra. Etter hvert kan vi kanskje overbevise Røe Isaksen og andre representanter fra Høyre om at også andre deler av kampen for et anstendig arbeidsliv er verdt å kjempe.

Internkontrollreformen fra første halvdel av 1990-tallet har utvilsomt bidratt til å systematisere HMS-arbeidet i bedriftene, men det har også endret Arbeidstilsynets virksomhet. Jeg er redd det er blitt mer papirkontroll enn utekontroll. Med det mener jeg at kontrollen av systemene vektlegges sterkere enn kontrollen ute på arbeidsplassene, der lovbruddene altså skjer. Jeg er glad for at Arbeidstilsynet nå styrker denne delen av sin kontrollvirksomhet, fordi kontroll hjelper, det vet vi, og jeg vil tilføye samordnet kontroll ved felles innsats fra arbeidstilsyn, skattemyndigheter og politi.

Økt innsats krever også økte ressurser på disse områdene når vi skal bekjempe alle former for sosial dumping. Ett av problemene vi møter i denne forbindelse, er nettopp at politiet og rettsapparatet mangler kapasitet til å følge opp Arbeidstilsynets anmeldelser. Sakene blir rett og slett henlagt, hvilket vel også slår tilbake på Arbeidstilsynet, som følgelig lar være å anmelde selv om de burde. For statens del er dette imidlertid et spørsmål om utgift til inntekts ervervelse, der samfunnet får tifold igjen for økt kontrollinnsats.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Martin Kolberg (A) [13:00:57]: Jeg har lyttet til denne interpellasjonsdebatten med stor interesse, og jeg mener det veldig politisk genuint når jeg sier at det burde kanskje vært notert som en merkedag at Høyre finner grunn til å reise en interpellasjon om Arbeidstilsynet. Det synes jeg er veldig bra.

Det er bra at representanten Røe Isaksen så tydelig gir uttrykk for at også Høyre nå ser betydningen av et godt og sterkt arbeidstilsyn i Norge. Hvordan dette eventuelt skulle komme til å utvikle seg under et annet flertall i denne salen, skal vi vel kanskje ikke bruke mye tid til å spekulere på i dag, men jeg konstaterer jo at representanten for Fremskrittspartiet har et helt annet syn på Arbeidstilsynet enn det som Røe Isaksen tydelig ga uttrykk for i sitt første innlegg.

Det som er å si i Stortinget om Arbeidstilsynet og norsk arbeidsliv, er, som flere har vært inne på, at i sum er det veldig vellykket. Vi har skapt et arbeidsliv som er bra for norske arbeidstakere i all hovedsak, men det som jeg merker meg at høyresiden aldri er villig til å ta inn over seg, som det nettopp ble sagt fra representanten Gullvågs side, er at dette også er forutsetningen for det produktive arbeidsliv. At ikke det blir erkjent fullt ut, er for meg en stor gåte. Jeg skulle ønske i alle fall at representanten som har interpellasjonen her i dag, kunne komme inn på dette i sitt sluttinnlegg fordi disse tingene henger sammen. Når det nå ser ut som om vi etter denne interpellasjonen kan konstatere at det er en enighet over hovedskillet i norsk politikk om behovet for et sterkt norsk arbeidstilsyn, så er jo den tingen et stykke på plass – altså med det forbeholdet som knytter seg til Fremskrittspartiet, som jeg tror vi skal kunne greie å parkere i framtiden på det området.

Så gjelder det jo dette andre – flere av talerne har vært inne på det – og jeg tar ordet for å si at jeg synes interpellanten faktisk bør komme inn på dette spørsmålet nå på slutten, for det er ikke nok med tilsynet. Jeg skal ikke beskylde representanten for å bruke dette instituttet til å drive tåkelegging, men jeg vil gjerne vite hvorfor de stemmer imot alle de lovformuleringer som styrker Arbeidstilsynets muligheter til å gjøre en god jobb. Det er det som er bristen i hele logikken til høyresiden i dette spørsmålet, som andre også har vært inne på. Vi kan bare ta det som det borgerlige flertallet prøvde før 2005; nå er det litt lenge siden, men det er allikevel relevant. Hadde det blitt vedtatt, hadde det i stort – jeg understreker i stort – vært slik at det som foregikk på sykehjemmene i Oslo i Adecco-regi, vært i nærheten av lovlig. Det hadde vært i nærheten av lovlig. Da hadde det ikke hjulpet om Arbeidstilsynet hadde kommet, for da hadde man hatt lov til å jobbe så lenge – i nærheten av det.

Det er jo det som er det store paradoks. Vi må ha et lovverk som gir grunnlag for et skikkelig arbeidstilsyn som har muligheter til å gripe inn. Det er her høyresiden svikter, i byggingen av et trygt og ordentlig norsk arbeidsliv. Og det er det som er beklagelig, særlig også tatt i betraktning det forbeholdet som de har, nemlig at næringslivet skal tjene pengene sine. De som representerer de store liberalistene i denne salen, Fremskrittspartiet, ser glatt forbi det, og later som om de, hvis de kan gå over på det de kaller et mer moderne og dynamisk arbeidsliv, skal kunne få til bedre verdiskaping også for arbeidsgiverne. Det er en illusjon. I hele Europa ser vi nå hvordan arbeidslivet og arbeidsgiverne går bort fra den tenkningen. Det er ikke vi som står for disse reguleringene, som er gammeldagse, det er faktisk vi som er moderne. Vi er moderne på vegne av arbeidstakerne, men vi er framfor alt også moderne på vegne av norsk arbeidsliv og norsk verdiskaping. Det er det som er den sosialdemokratiske helhetstenkningen som man systematisk forsøker å karakterisere som umoderne, og det er det som er det gale.

Robert Eriksson (FrP) [13:06:17]: Jeg vil aller først få lov til å berømme representanten Røe Isaksen for at han løfter opp denne debatten. Jeg tror det er en sunn debatt, og jeg tror det er en positiv debatt å ha.

Jeg tror nok vi alle sammen kan være enige om – som det har blitt sagt fra denne talerstolen – at fellesnevneren «norsk arbeidsliv» har gjennomgått store forandringer siden den første loven om tilsyn med arbeid i fabrikker fra 1893 ble innført og frem til at den arbeidsmiljøloven som vi kjenner i dag, ble innført i 1977, med et eget arbeidstilsyn. Men så er det også slik at verden har forandret seg fra 1893 frem til 1977, den har forandret seg fra 1977 og frem til i dag, og vi vet at verden også vil forandre seg i fremtiden.

Røe Isaksen var i sitt hovedinnlegg inne på at vi ser en stadig mer globalisert verden, men også et mer globalisert arbeidsliv. Vi kan gå tilbake en god del år, til slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet frem til krigen, til min egen bygd i Trøndelag. Da gikk fylket fra å være et primærnæringsfylke til å bli et industrifylke, med nye industriarbeidsplasser, og man gikk ned til fabrikken eller til kaia på fiske for å delta i arbeidslivet. I dag kjører man inn til Værnes og reiser til Seattle og andre steder ute i verden og i Europa for å jobbe. Man har fått et helt annet globalisert arbeidsliv, som også gjør at vi får arbeidskraft inn til Norge, noe som stiller oss overfor nye utfordringer, som utfordrer oss på at vi i fremtiden må tenke annerledes enn det vi tradisjonelt har gjort.

Det er da jeg blir litt skuffet når jeg hører representanten Kolberg, og også andre representanter fra Arbeiderpartiet, som nærmest påberoper seg å ha det eneste sanne monopolet på hva som er riktig regulering av norsk arbeidsliv. Når man beskylder Fremskrittspartiet for nærmest ikke å være opptatt av Arbeidstilsynet, så kan jeg si at Fremskrittspartiet har bevilget akkurat like mye penger som den sittende regjering til Arbeidstilsynet. Det eneste partiet som har bevilget noen kroner mer i det siste året, er Høyre, med 5 mill. kr. Så det var uriktig det statsråden sa fra denne talerstolen om at Høyre heller ikke har bevilget mer penger til Arbeidstilsynet. Det har de gjort, men jeg tror ikke de 5 mill. kr er det som er med på å løse alle problemene. Men alle sammen er enige om at vi ønsker et sterkt arbeidstilsyn, og Fremskrittspartiet synes også det er en utfordring når vi ser at mange av de tilsynene vi har i dag, er forholdsvis fragmenterte. Derfor har vi foreslått å slå sammen Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet, et forslag som også har fått bred støtte fra en av Norges fremste professorer på området, Jan Erik Vinnem. Han uttalte den 26. november i 2009 – altså så langt tilbake som i 2009 – at det vi trenger i fremtiden, er et «faglig sterkt tilsyn, noe dagens ordning ikke tilfredsstiller».

Så registrerer jeg at dagens regjeringspartier er mer opptatt av å fragmentere tilsynsordningene videre ned i tillitsmannsapparatet, regionale verneombud. Jeg sier ikke at det er uviktig å ha verneombud på en arbeidsplass, men jeg tror det er en feil vei å gå, fordi da tar man heller ikke inn over seg at vi har et mangesidig arbeidsliv i Norge. Det består både av dem som er organisert, og det består også av 600 000 arbeidstakere i privat sektor som ikke er organisert. Her må vi ha like vilkår for alle i arbeidslivet, og jeg tror det er viktig at man tenker på mer modernisering.

For å avslutte med det som Kolberg beskyldte Fremskrittspartiet for å være, ved at vi ikke tar inn over oss de endringene som skjer i Europa: Min påstand er at Arbeiderpartiet og Kolberg ikke tar inn over seg de faktiske endringene, de ønskene og de behovene norsk arbeidsliv har i dag og i fremtiden. Den siste tids debatt har grundig belyst også hva arbeidstakerne ønsker i fremtiden. Leser man arbeidslivsbarometrene for 2011, kommer det også tydelig frem hva både arbeidsgivere og arbeidstakere ønsker av arbeidslivet i fremtiden. Det synes jeg at også Arbeiderpartiet kunne ha tatt inn over seg, og at vi kunne hatt en debatt på de premissene.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [13:11:31]: Jeg vil takke for debatten, som i mindre grad handlet om Arbeidstilsynet og i større grad handlet om flere andre ting.

Jeg er for øvrig interessert i å høre representanten Kolbergs definisjon av «i nærheten av lovlig». I min bok er det sånn at enten er noe lovlig eller så er det ulovlig. Det er selvfølgelig verre å stjele en bil enn å stjele en tyggispakke, men begge deler er like fullt ulovlig, og det er det viktig å ha med seg.

Dessuten er jeg ganske overrasket over – det er like påfallende hver gang, synes jeg – hva som skjer med Arbeiderpartiet når de oppdager at deres egen karikatur ikke stemmer. For det som skjer, og det har skjedd flere ganger i løpet av denne sesjonen ved uttalelser fra denne talerstolen, er at Arbeiderpartiet oppdager at det skremmebildet de har tegnet opp av partiet Høyre, stemmer ikke. Det skjer i det øyeblikket de begynner å lese Høyres forslag, og det skjer i det øyeblikket de begynner å høre på hva Høyre faktisk sier fra talerstolen.

Jeg trodde at Arbeiderpartiet hadde gode undersøkere og rådgivere som drev med opposisjonsresearch, men det har de åpenbart ikke hvis representanten Kolberg først nå har oppdaget at Høyre i flere år konsekvent har jobbet for å styrke Arbeidstilsynet. Når Arbeiderpartiet oppdager at deres egen karikatur ikke stemmer, flytter de seg videre og lager en ny karikatur.

Det er to overordnede forskjeller mellom Arbeiderpartiet og Høyre i denne saken. Den ene dreier seg om måten å argumentere på. Det er ikke noen hemmelighet, og det er ingen grunn til å legge skjul på, at jeg er stolt av Høyres politikk, for at vi ønsker et mer fleksibelt arbeidsliv. Vi tror f.eks. at mer fleksible turnusordninger vil gi flere heltidsstillinger. Vi tror at flere midlertidige ansettelser vil gi flere en sjanse til å komme seg inn i arbeidslivet, og vi tror at en mer fleksibel beregning av overtid innenfor rammene vil gjøre hverdagen lettere for mange ansatte. Men vi forstår forskjellen på det å barbere seg og skjære av seg haken. Arbeiderpartiet argumenterer mot et skremmebilde som om det skulle vært fritt fram og anarki i arbeidslivet. Det er derfor det er så sjokkerende for Arbeiderpartiet hver gang Høyre sier at vi selvfølgelig er for at man skal ha et anstendig arbeidsliv og en bunnplanke. Høyre har ansvarlige, viktige, men moderate endringer innenfor dagens arbeidsmiljølov.

Den andre forskjellen er at Høyre er et parti som lytter til alle. Vi hører på de ansatte. Vi hører på de ansattes organisasjoner. Vi hører faktisk på alle de ansattes organisasjoner, ikke bare på én av dem. Arbeiderpartiet er jo på sitt verste ikke forkjempere for et trepartssamarbeid, men for et topartssamarbeid. For å sette det litt på spissen kan man nesten si at det ligner på et topersonssamarbeid. Hva er et illustrerende eksempel? Jo, nettopp ordningen med regionale verneombud. Er det et resultat av trepartssamarbeidet? Nei. På samme måte lytter Arbeiderpartiet ikke til små og mellomstore bedrifter. De lytter ikke til dem som skaper og opprettholder arbeidsplasser i Norge. Høyre lytter både til dem og til dem som er med på å skape verdiene ved å jobbe der.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:14:39]: Jeg får vel også starte med å si takk for at interpellasjonen ble stilt, selv om jeg jo hadde ønsket at debatten hadde dreid seg mer om hva Arbeidstilsynet faktisk skal forebygge, altså få resultater, enn bare å være en ideologisk debatt knyttet til Arbeidstilsynet.

Jeg velger å holde meg til faktum, og faktum er at samtidig som Høyre maner opp, når det passer, et skremmebilde av utviklingen i norsk arbeidsliv, så vet vi at de har stemt imot praktisk talt alle forslag som er lagt på bordet knyttet til ulike tiltak for å få orden i norsk arbeidsliv, tiltak som også, og da vil jeg trekke linjen til Kolbergs innlegg, arbeidsgiversiden i Norge ønsker å støtte. NHO Service f.eks. støtter veldig mange av de tiltakene som vi nå jobber for sammen i bransjeprogram, som Høyre er imot. Det er poenget med å si at dette er gårsdagens politikk.

Så er det helt riktig, som jeg sa – jeg vil bare få lov til å understreke det overfor Eriksson – at Høyre har stemt for en marginal økning av tilskudd til Arbeidstilsynet på toppen av de satsingene som regjeringen har gjort.

Jeg har lyst til å spørre representanten Røe Isaksen: Tror Røe Isaksen virkelig at 5 mill. kr mer til Arbeidstilsynet kan rette opp dette når det gjelder arbeidslivet og utfordringene vi har i Norge knyttet til sosial dumping, som han maner opp når det passer ham å gjøre det? Jeg tror ikke at han tror på det selv. Når han da blir stående igjen i en diskusjon og ikke har noe mer å si om det, kommer det som alltid kommer: arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Det er helt greit. Jeg tar til enhver tid en debatt om arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, men jeg blander det ikke inn med at folk sover i bomberom og jobber 24 timer uten overtidsbetaling, og regler om det. Det er to forskjellige debatter. Jeg tar gjerne debatten om fleksibilitet, for den er der. Det er en ren ideologisk debatt som handler om at man ikke liker at det er de sentrale fagforeningene som faktisk har et ord med i laget når det gjelder hvordan arbeidstidene skal avgjøres.

Det er det dette handler om. Og hvis man hører på arbeidsgiversiden, er de stort sett fornøyd med den varianten man har, fordi man får de dispensasjonene man trenger, og det er med på å lage et godt og gjennomregulert arbeidsmiljø.

Presidenten: Presidenten vil forsiktigvis bare gjøre statsråden oppmerksom på at hvis hun vil ha svar på spørsmålene hun nå stilte interpellanten, så er det ikke mulig for interpellanten å svare på det i denne saken.

Sak nr. 3 er dermed ferdigbehandlet.