Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jorodd Asphjell (A) [11:07:13]: (ordfører for saken): Mangfold, kvalitet og valgfrihet i velferdssektoren kjennetegner dagens moderne velferdssamfunn i Norge. Derfor er jeg også glad for at representantene har tatt opp dette i sitt Dokument 8-forslag, som setter viktig fokus på de velferdstilbudene som Norge har.

Norge er av FN i flere år kåret til verdens beste land å bo i – verdens beste land å bo i når det gjelder barnehager, når det gjelder skoler, når det gjelder helsetjenester, når det gjelder omsorgstjenester, ikke bare i byer, men i alle landets 430 kommuner.

Norge har et godt utbygd velferdssamfunn som skal komme alle til gode uansett hvor du bor i landet, uansett sosial bakgrunn, uansett hvilken inntekt du har og ikke minst uansett hvilke helsemessige utfordringer du står overfor. Mangfold innenfor de offentlige tjenestene, mangfold i kommunehelsetjenesten, mangfold i spesialisthelsetjenesten kjennetegner det velferdssamfunnet som er bygd opp gjennom flere tiår. Mangfold også innenfor de frivillige og ideelle organisasjonene – vi har en rekke organisasjoner som hver eneste dag legger ned en fabelaktig innsats for å gi befolkningen i Norge et godt tilbud, enten det er innenfor barnevernet, innenfor rusomsorgen eller innenfor helse- og omsorgstjenestene på mange områder.

Vi har også mange gode private tilbud som utfyller dette tjenestetilbudet, og et godt samarbeid mellom aktørene for å gi et best mulig tilbud som skal komme pasienten til gode. Pasienten i fokus – det er jo det som kjennetegner det mangfoldet vi har i velferdstjenestene her i landet.

Komiteen vil peke på at ordningen med fritt sykehusvalg gir pasientene formell frihet til å velge mellom offentlige sykehus, distriktspsykiatriske sentre som eies av et regionalt helseforetak, og private sykehus som har inngått avtale med de regionale helseforetakene. Alle spiller en viktig rolle i utviklingen av vårt felles velferdstilbud i Norge, og det er viktig med et mangfold av tjenesteleverandører nettopp fordi den norske befolkningen representerer ulike grupper med ulike behov.

Komiteen er i likhet med statsråden opptatt av hvordan en skal sørge for at alle har god tilgang til spesialisthelsetjenester av høy kvalitet. Derfor har denne regjeringen lagt fram Samhandlingsreformen som handler om å gi folk rett behandling på rett plass til rett tid. Vi legger nå fram en ny nasjonal helse- og omsorgsplan som skal vedtas før Stortinget tar pause til sommeren – en ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, en ny folkehelselov.

Jeg var kl. 9 i dag utenfor huset her i forbindelse med Sykle til jobben-aksjonen som går på hvordan man skal få folk til å ta vare på sin egen helse på en enda bedre måte. Statsråden viser bl.a. i sitt brev til etablering av et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Det er jo det helse handler om: å bygge opp tjenester der hvor folk bor – tilgang på gode tjenester, spesialiserte tjenester, og ikke minst også når det gjelder forebyggende tjenester. Det er i kommunene folk bor, det er i kommunene folk lever. Derfor er det viktig at vi også får til et desentralisert, godt tilbud som ivaretar dette.

Komiteens flertall er glad for at statsråden så tydelig har signalisert overfor RHF-ene, også innenfor kommunehelsetjenesten, at det er kvalitet det skal være stort fokus på i årene framover, at det handler om kvalitet når det gjelder de sentraliserte og de spesialiserte tjenestene, men også kvalitet når det gjelder de desentraliserte og de lokale tjenestetilbudene vi bygger opp. Er du frisk, har du mange ønsker. Er du syk, har du kun ett ønske, og det er å bli frisk. Derfor er det viktig at vi har gode velferdstilbud som bidrar til at folk kan bli friske og holde seg i god form.

Det er viktig at det offentlige og de private har en god anbuds- og innkjøpspolitikk som skaper forutsigbarhet og langsiktighet. Men anbud fører selvsagt til at noen vinner og noen taper, det er det hele anbudsprinsippet går ut på. Derfor er det viktig at vi har en god langsiktighet og forutsigbarhet ikke minst i forhold til de frivillige, som gjør at man kan foreta gode investeringer. Flertallet i komiteen er glad for at statsråden har tatt initiativ overfor de regionale helseforetakene knyttet til disse utfordringene som spesielt ideelle aktører har på dette området. Derfor vil jeg ta opp flertallets forslag om at dokumentet vedlegges protokollen.

Presidenten: Representanten Jorodd Asphjell har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:12:27]: Det er dessverre ikke første gang siden de rød-grønne fikk regjeringsmakt vi behandler en sak med dette fokus.

Opposisjonen har ved ulike anledninger fremmet forslag og satt på dagsordenen saker for å sikre mangfold, kvalitet og valgfrihet i velferdssektoren. Det som forundrer meg, er at posisjonen slipper så lett unna med sin evige dobbeltkommunikasjon. Vi ser det også i innstillingen i dag. Det er en enstemmig komité som sier at den er opptatt av at det skal være mangfold, kvalitet og valgfrihet innen velferdssektoren, og at dette er spesielt viktig i et land som Norge. En enstemmig komité understreker «at frivillige ideelle og private institusjoner i tillegg til det offentlige i dag spiller en viktig rolle både i helse- og omsorgstjenesten og i andre velferdssektorer». Og hør her: Samtlige partier uttrykker at de «aller fleste av dem gjør en meget god jobb og har høy kvalitet på tjenesteproduksjonen».

Når man så hører hva som blir kommunisert ut til befolkningen, slik vi så på parolene 1. mai og hørte av talene til representanter for regjeringspartiene, er det et stikk motsatt inntrykk en sitter igjen med.

Jeg tror det var utenriksministeren som ifølge en større tabloidavis uttalte at det gjelder å eie virkelighetsoppfatningen. Og her tror jeg vi er ved kjernen i det hele. For regjeringspartiene i samarbeid med LO er det viktig å skape et fiendebilde. Ordene «privat», «kapital» og «utbytte» spyttes ut som skjellsord og knyttes til høyrepartiene, eller de blå-blå partiene, som det visstnok også heter. Ikke med et ord sies det da at de aller fleste av dem gjør en meget god jobb, og har høy kvalitet på tjenesteproduksjonen.

Norge har behov for ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester, det er vi enige om. De utgjør i dag en marginal, men viktig del av tjenesteproduksjonen. Er de da en torn i øyet på de rød-grønne? En kan undre seg, for opposisjonen står alene om å uttale at det er viktig med et mangfold av tjenesteleverandører nettopp fordi den norske befolkningen representerer ulike grupper og ulike behov. Har regjeringspartiene dratt likhetstanken så langt at de mener at Norge består av en homogen befolkning hvor alle behov skal behandles likt?

Opposisjonen sier at den politiske innsatsen må rettes mot å sikre befolkningen kvalitativt gode tilbud. Dette er altså regjeringspartiene ikke enige i. Mener de da at kvaliteten på norske velferdstjenester er god nok?

Vi blir også stående alene om å mene at valgfrihet er en av de grunnleggende friheter, og et øyeblikk føler jeg meg hensatt til Sovjetunionen, hvor de hadde frie valg – og ett parti å stemme på.

Fordi vi fikk signaler om at ideelle tjenesteleverandører kunne forsvinne i løpet av fem–ti år, fremmet Fremskrittspartiet i 2010 et forslag som gikk ut på å sette ned et bredt sammensatt utvalg bestående av representanter fra det offentlige, private ideelle og private kommersielle aktører for å få belyst hva som hemmer, og hva som fremmer et fornuftig samarbeid, samtidig som det ikke skulle føre til konkurransevridning og komme i konflikt med lover og avtaler. Dette støttet ikke regjeringspartiene.

Regjeringspartiene har etter det, muligens for å fri til Kristelig Folkeparti, forsøkt å nevne ideelle organisasjoner som positive bidragsytere. Men den ideelle sektoren er ikke en homogen masse. Noen baserer seg i stor grad på innsats fra medlemmer og frivillige, andre kan bygge sin drift på et verdigrunnlag og utføre sitt arbeid i stor grad ved hjelp av fast ansatte, kanskje med et lite innslag av frivillighet, og andre igjen kan framstå som sterke talerør og opinionsdannere for pasientgrupper samtidig som de tilbyr hjelp til disse gruppene.

Innenfor begrepet «ideell sektor» finner en bl.a. folkebevegelser, stiftelser, trossamfunn og foreninger. På samme måte er det også et mangfold av kommersielle aktører på disse områdene, og det er ikke alltid like enkelt å skille mellom hvem som driver på såkalt ideelt grunnlag, og hvem som driver på kommersielt grunnlag. Derfor har Fremskrittspartiet vært opptatt av at det viktigste må være å sikre et mangfold av tilbydere og ha fokus på kvaliteten på tjenestene som blir gitt, framfor på organisasjonsform.

Jeg skulle ønske at det var pasienters, brukeres, elevers og andre tjenestemottakeres behov som var styrende for utviklingen av norske velferdstjenester. Men jeg konstaterer at de rød-grønne er opptatt av systemet, opptatt av posisjoner og maktstrukturer. Tjenestemottakernes behov synes å være underordnet. De sier de ønsker mangfold, kvalitet og valgfrihet. De har faktisk flertall for å få det til, og de kan få bred støtte fra opposisjonen. Men de sier tydeligvis som Peer Gynt:

«Ja, tænke det; ønske det; ville det med,--

Men gøre det! Nej; det skønner jeg ikke!»

Forslagene i saken vil bli tatt opp av representanten Bent Høie.

Bent Høie (H) [11:17:05]: (komiteens leder): For at jeg ikke skal glemme det, tar jeg opp de forslagene som Høyre er med på eller står alene om.

Dette forslaget handler om å utvide pasientenes rettigheter i Norge. Høyre har alltid stått i fremste rekke når det gjelder kampen for sterkere pasientrettigheter. Høyre sto i fremste rekke når det gjaldt kampen for å innføre fritt sykehusvalg mellom de offentlige sykehusene i Norge. Da det forslaget ble tatt opp, var argumentene imot nøyaktig de samme argumentene som brukes mot fritt behandlingsvalg i dag: Det ville ødelegge systemet, det ville ødelegge styringen, det ville være en trussel mot et desentralisert tilbud. I dagens innstilling omfavner alle partier fritt sykehusvalg som svaret på de utfordringene som forslaget tar opp.

Det var også Høyre som sto i fremste rekke når det gjaldt kampen for å innføre en behandlingsgaranti, og det var Høyre som sto i fremste rekke når det gjaldt kampen for å innføre medisinsk fastsatte individuelle tidsfrister i spesialisthelsetjenesten.

Nå er tiden kommet for å utvide pasientens rettigheter, for en ser at pasientens mulighet til å velge behandling og behandlingssted i dag begrenses av de regionale helseforetakenes grenser og avtaler, og av anbudssystemet. Det handler om hvorvidt dette skal være pasientenes helsevesen eller helsevesenets pasienter.

La meg ta en historie som illustrerer dette, og som på mange måter er en sterk inspirasjon til at forslaget ble fremmet: En mor tok kontakt med meg og beskrev en situasjon der hennes datter, som har spiseforstyrrelser, ønsket å få behandling ved Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad. Det var et behandlingstilbud som hun selv trodde på. Det var et behandlingstilbud som foreldrene trodde på, og det var et behandlingstilbud som behandleren til jenta også trodde på – i motsetning til det behandlingstilbudet hun til da hadde fått på Stavanger Universitetssjukehus, som ingen av dem trodde på, og som tiden hadde vist heller ikke hjalp. Da jenta ba om å få reise til Fredrikstad, sa sykehuset nei fordi de ikke hadde avtale med Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad. Hadde denne familien bodd rett over fylkesgrensen, i Vest-Agder, kunne jenta valgt dette. Det viser hvordan dagens system hindrer folk i å få den behandlingen som hjelper.

Saksordføreren sa at når en er frisk, har en mange ønsker, men når en er syk, har en bare ett ønske, og det er å bli frisk. Det hadde også denne jenta. I dag får hun behandling i Sverige, og foreldrene betaler. Det viser den andre siden ved dette systemet, nemlig at det er et system som bygger opp et klassedelt helsevesen i Norge, der de som har penger og kunnskap, også innenfor dagens system, både har mulighet og makt til å velge ganske fritt, mens de som verken har kunnskap eller penger, er overlatt til å ta imot det tilbudet som systemet gir.

Det er altså behov for at vi som pasienter i Norge i dag, får muligheten til fritt å velge mellom de offentlig godkjente behandlingstilbudene i landet, uavhengig av om de har avtale med vårt lokale regionale helseforetak eller har vunnet et anbud. Det betyr ikke, som statsråden argumenterer med i sitt brev, at vi skal gå vekk fra både anbud og avtaler. Nei, tvert imot, det skal ligge i bunnen; der vil hoveddelen av pasientene i Norge få behandling. Dette dreier seg om å lage en sikkerhetsventil for dem som faller utenfor. Og det vil i all hovedsak faktisk dreie seg om de aller svakeste pasientene i landet. Det vil dreie seg om rusmisbrukere, som har en klar oppfatning av hvilken rusinstitusjon de tror hjelper dem, og som har den ideologien de tror på. Det dreier seg om denne unge jenta med spiseforstyrrelser. Og det dreier seg om kronikere som har behov for spesialisert opptrening og rehabilitering.

Denne saken handler om dem som forsvarer systemet, og er redde for at enkeltmenneskets valg skal ødelegge systemet, og om oss som tror at systemet i dag faktisk kan ødelegge det enkelte mennesket.

Presidenten: Representanten Bent Høie har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) [11:22:37]: Senterpartiet er, som forslagsstillerne, opptatt av at det skal være mangfold, kvalitet og valgfrihet innen velferdssektoren. Dette skal gjelde alle, uavhengig av bosted, inntekt eller sosiale og helsemessige forhold. Senterpartiet er enig med forslagsstillerne i at frivillige ideelle og private institusjoner i dag spiller en viktig rolle i helse- og omsorgstjenestene. I Soria Moria er det slått fast at regjeringspartiene vil videreutvikle samhandlingen mellom offentlig sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjoner, og at disse sikres forutsigbare avtalevilkår og arbeidsforhold, samtidig som det skal stilles klare krav til kvalitet, kostnader og arbeidsvilkår.

Senterpartiet ønsker at kvaliteten på behandlingen i norske sykehus skal måles, og at resultatene av målingene skal være offentlige for alle. Statsråden varsler at i den kommende stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet vil etablering av kvalitetsindikatorer for hele helsetjenesten være et sentralt tema. Statsråden viser også til vedtaket om oppretting av en nasjonal helseportal. Første versjon skal etableres i juni 2011. Den nasjonale helseportalen skal være en samlet inngangsport til alle helsetjenester på nett og skal gi innbyggerne relevant, sikker og kvalitetssikret informasjon.

Vi har i Norge en rett for pasientene til selv å velge hvilket sykehus de vil behandles på. Retten til fritt sykehusvalg gjelder alle offentlige sykehus og alle private sykehus med avtale med det offentlige. Både innleggelser og polikliniske undersøkelser omfattes av ordningen. Men ordningen er for dårlig kjent, den brukes for lite, og informasjonen er vanskelig tilgjengelig. Derfor er det reist kritikk mot ordningen. Blant annet har Teknologirådet uttalt at ordningen i realiteten er en bløff. Tore Tennøe, Teknologirådets direktør, sier til Aftenposten 5. april 2011 at det er greit å ha kunnskap om ventelister, men poenget må være at vi som pasienter vet hvem som er gode på vår diagnose. Det etterlyses kvalitetsinformasjon som gjør at en kan foreta reelle valg.

Jeg mener at Teknologirådets kritikk er betimelig. Vi må få fram og offentliggjøre en helt annen type informasjon enn antallet pasienter, ventelister og slike størrelser.

Så har fastlegene også et stort ansvar for å informere bedre om retten til fritt sykehusvalg.

Det aller viktigste med åpenhet om kvalitetstall ved sykehus er ikke først og fremst fritt sykehusvalg, men at det vil kunne være et viktig bidrag til økt kvalitet ved alle sykehus. Det er også viktig å understreke at det ikke er den enkelte pasients ansvar å sikre at sykehuset man blir behandlet på, har akseptabel kvalitet. Å sikre gode og trygge sykehus som leverer på kvalitet, er et overordnet politisk ansvar.

Vi må være oss bevisst at fritt sykehusvalg uansett vil være en ordning som kan favorisere de ressurssterke. De sykeste gamle, rusmisbrukeren, de alvorlig syke psykiatriske pasientene og den svekkede kronikeren har kanskje ikke krefter til å opptre som kunde i et markedsorientert helsevesen. De har kanskje ett ønske. Det er å bli behandlet nærmest der de bor; det nærmeste tilbudet. Det å fly til en annen landsdel, et annet land eller eventuelt en mindre lang reise til nabofylket eller nabobyen, er faktisk uaktuelt for en ikke ubetydelig gruppe pasienter. Disse må sikres sykehustilbud av god kvalitet, selv om det er det nærmeste tilbudet. Men retten til å velge er en verdi som pasienter i økende grad vil, og skal, kunne nytte seg av, og det må vi legge til rette for gjennom bedre informasjon og kvalitetsmålinger.

Helseforetakenes anbudsprosesser det siste året har ført til debatt. Regjeringen har i foretaksmøtene i år derfor satt krav om at det skal gjennomføres eksterne evalueringer av anskaffelser av helsetjenester. Evalueringen skal bl.a. omfatte konsekvenser for pasienttilbudet med hensyn til kontinuitet, geografisk tilgjengelighet, bredde og mangfold, og evne til fornyelse og utvikling. I tillegg skal en ved evalueringene se på anskaffelsene i et leverandørperspektiv med hensyn til forutsigbarhet, ryddighet og profesjonalitet, og at anskaffelsenes konsekvenser for framtidig konkurransesituasjon skal belyses.

Statsråden varslet også ved behandlingen av Dokument 8:68 S for 2009–2010 at det er satt ned en arbeidsgruppe som vurderer særskilt vilkårene for ideelle og nonprofit-baserte institusjoner med sikte på de akutte problemstillingene som institusjonene opplever. Regjeringspartiene har også ved budsjettbehandlingen i fjor vært tydelige på utfordringene ved anbud innen helsesektoren. Flertallet har pekt på at det bør tas i bruk andre virkemidler enn åpen anbudskonkurranse, f.eks. kan kjøp ved forhandlinger være et slikt alternativ. Jeg merker meg at denne merknaden ikke fikk støtte av partiene Fremskrittspartiet og Høyre.

Laila Dåvøy (KrF) [11:27:51]: Høyre foreslår i dette representantforslaget en «allianse for velferd». For ett år siden uttalte helse- og omsorgskomiteen samlet at vi ønsker en samfunnskontrakt mellom offentlig og ideell sektor. Komiteen ba regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Til nå har det ikke skjedd. Frivillighet Norge og KS har utarbeidet en avtale, en samarbeidsplattform på lokalt nivå, som jeg vil anbefale statsråden å se på og dra nytte av i sitt arbeid.

Et representantforslag fra Kristelig Folkeparti med forslag om tiltak for bedre rammebetingelser for ideelle virksomheter ble behandlet i Stortinget 13. desember i fjor. En samlet næringskomité så positivt på vårt forslag og la til grunn at regjeringen vil videreføre arbeidet med å legge til rette for samhandling mellom det offentlige og de ideelle. Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti var enige om at ideell sektor har en selvstendig egenverdi, at det er en politisk oppgave å sikre at sektoren bevares, og at det haster med å få etablert mer langsiktige og forutsigbare rammevilkår.

Til tross for denne enigheten i fjor høst, har regjeringens – jeg vil kalle det – rasering av ideell sektor fortsatt. La meg nevne det på mange måter groveste eksemplet akkurat nå: Etter at Askøy Blå Kors Klinikk først tapte en anbudsrunde i fjor høst og ble stående uten driftsmidler fra årsskiftet, har Helse Bergen, ved Haukeland universitetssykehus, gått inn og overtatt driften av behandlingsklinikken. For både pasienter og ansatte ved Askøy Blå Kors kom nyheten om at Helse Bergen går inn og overtar driften som en stor lettelse. Men det er ikke lenger en ideelt drevet institusjon; det offentlige har nå overtatt. Slik kan man altså gjennom en anbudsrunde bygge ned ideell sektor.

Statssekretær Robin Martin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet har uttalt til Rus & Samfunn at regjeringen først og fremst er opptatt av at pasientene får et så godt tilbud som mulig. Da mener han utvilsomt også at det offentlige kan gi et bedre tilbud på Askøy enn den meget anerkjente Blå Kors Klinikk som har drevet der i mange tiår?

Det er liten tvil om at dagens anbudssystem fungerer svært dårlig. Vi er i ferd med å få en helse- og omsorgssektor der de ideelle skvises ut, de små aktørene taper for de store, og pasientenes valgfrihet forsvinner.

Jeg har spurt helseministeren før, og jeg spør igjen: Er dette virkelig den utviklingen hun og regjeringspartiene ønsker? Dersom det ikke er det, hvorfor gjør ikke regjeringen mer med det enn det de faktisk gjør, og har gjort til nå? De har flertallsmakten, og de kan bestemme hvordan de ønsker at disse sektorene skal se ut.

Kristelig Folkeparti foreslår at representantforslaget fra Høyre vedlegges protokollen. Forslag som fremmes her, har allerede vært fremmet – jeg tenker da på forslaget om en samfunnskontrakt. Videre skjermer etter vår mening forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet i for liten grad ideelle aktører mot kommersielle aktører. Vi mener at våre løsninger for de ideelle er bedre enn Høyres. Våre løsninger har kommet til uttrykk i diverse forslag som vi har fremmet for Stortinget i denne sal de siste månedene.

Det er den frie konkurransen, anbudskravene og ikke minst anbudspraksisen som er hovedproblemet for de ideelle. Derfor bør spørsmålet fremover være: Hvordan kan vi sikre at de ideelle aktørene overlever og kan fortsette å bidra med sine tjenester i velferdssamfunnet vårt? Kristelig Folkeparti venter utålmodig på at regjeringens ord om dette politiske målet snart vises i handling og faktisk politikk, og håper at vi ikke ser flere eksempler, slik som på Askøy Blå Kors, der det offentlige overtar driften fordi man sannsynligvis ikke ønsker å ha så mange ideelle institusjoner innenfor russektoren. Jeg er djupt uenig i den måten regjeringen gjør dette på, og håper altså at statsråden kan kommentere den praksisen som her nylig har skjedd.

Presidenten: Og det får statsråden anledning til umiddelbart, for statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen er neste taler.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:32:42]: Når jeg lytter til denne debatten, kan det høres ut som at noen partier forbeholder seg retten til å sette pasienten i sentrum, og stempler andre som at man ikke gjør det. Det må jeg si at jeg tar avstand fra, for selv om jeg er uenig i det forslaget som legges frem her av opposisjonen, skal jeg ikke si at de ikke er opptatt av pasientene. Men at det er uenighet her, det er det det egentlig dreier seg om. Så er det mange ting, også med hensyn til det som ble tatt opp av Laila Dåvøy, som regjeringen er opptatt av og jobber med for å skape bedre og mer forutsigbare forhold i samarbeidet med ideell sektor.

Med det forslaget som fremmes her, har man til hensikt å skape mer mangfold, kvalitet og valgfrihet i velferdssektoren. Det er det faktisk ingen som er uenig i. Ideelle og andre private institusjoner spiller en viktig rolle både i helse- og omsorgstjenestene og i andre velferdssektorer. Jeg kan gjerne gjenta den setningen, for det er ikke første gang vi har debattert dette, men det er faktisk ganske viktig: Både private og ideelle spiller en rolle, for vi er avhengig av begge parter. Men jeg mener at de forslagene som fremmes her, verken bidrar til å styrke befolkningens tjenestetilbud eller til å ivareta de ideelle og de andre private institusjonenes interesser totalt sett. Et slikt forslag forutsetter også at det er et mangfold av institusjoner å shoppe mellom. Vi har en spredt bosetning her i landet, og det vil ikke være mulig å ha denne friheten alle steder. Jeg er opptatt av at vi skal sikre et likeverdig helsetilbud over hele landet.

Utgangspunktet for de tjenestene vi kjøper hos private og ideelle, er og skal være pasientenes behov. Derfor legger vi først vekt på kvalitet og tilgjengelighet når avtaler skal inngås. Gjennom de siste årene har helsetjenesten vært gjennom en viktig utvikling; vi tilbyr tjenester av høyere kvalitet med bedre pasientbehandling som mål. Flere tjenester gis som dagbehandling og via poliklinikk.

Når det gjelder de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene, tilbyr de tjenester innenfor ulike fagområder, noe som innebærer et større mangfold sammenliknet med tidligere. Ved at det inngås avtaler med regionale helseforetak, settes tilbudet i en helhetlig sammenheng. Samlet sett innebærer avtalene som de regionale helseforetakene har med de private institusjonene, et styrket tilbud til pasientene.

Når det gjelder frivillige og ideelle organisasjoner, er bedre rammebetingelser, økte bevilgninger og sterkere anerkjennelse av frivillighet noen av kjernepunktene i regjeringens politikk. Det finnes ulike modeller for utvikling av samarbeid mellom offentlig og ideell sektor. Jeg er opptatt av at det offentlige i samarbeid med berørte aktører må finne frem til gode løsninger som sikrer forutsigbarhet og langsiktighet i samarbeidet mellom offentlig og ideell sektor. Også her opplever jeg faktisk at det er flere som er enige om det.

Hvert år kjøpes det betydelig med tjenester fra private i Norge. Disse tjenestene er i stor grad integrert i et helhetlig velferdstilbud. Ved kjøp av tjenester fra private skal regelverket for offentlige anskaffelser følges.

Forslagsstillerne tar opp et tema som har vært debattert i Stortinget tidligere i år. Det gjelder forhåndsgodkjenning av institusjoner og fritt brukervalg av tjenester i offentlige institusjoner og aktuelle private institusjoner. Jeg mener at en slik modell vil føre til uforutsigbarhet for alle berørte institusjoner. Institusjonene vil måtte forholde seg til en usikker etterspørselssituasjon, og verken de private eller offentlige institusjonene vil få nødvendig forutsigbarhet. Ved avtaleinngåelser har man langt større mulighet til å styre tilbudet, både når det gjelder kvalitet, tilgjengelighet og tilpasning til øvrige tilbud i regionene. Så kan vi ha en diskusjon om hvilke avtaler som skal inngås, men det er det som har vært styrende.

Kvaliteten på behandlingen i sykehusene skal måles, og resultatene av målingene skal være offentlige. Dette arbeider vi med. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere en nasjonal helseportal. Det er naturlig at slik informasjon blir tilgjengelig for befolkningen gjennom denne helseportalen. I foretaksmøtene med de regionale helseforetakene har vi satt krav om at de skal gjennomføre eksterne evalueringer av sine anskaffelser av helsetjenester.

Gjennom det arbeidet som gjøres nå, legger vi til rette for et styrket tjenestetilbud, der ideelle og private aktører leverer gode tjenester til befolkningen.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:38:18]: Statsråden har avvist alle forslag som har kommet fra både Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre i denne sammenhengen. Likevel gis det uttrykk for at man ønsker mangfold, man ønsker valgfrihet, og man ønsker kvalitet.

Da er mitt spørsmål: Da Fremskrittspartiet fremmet sitt forslag om samfunnskontrakt, skulle statsråden se nærmere på det, men ingenting synes å ha skjedd. Hvilke tiltak har regjeringen iverksatt for å sikre mangfold, kvalitet og valgfrihet? Og hvilke konkrete resultater kan den vise til som faktisk har gitt et økt mangfold, gitt en bedret kvalitet og en økt valgfrihet for brukerne?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:39:00]: Det som har vært en viktig del av regjeringens politikk når det gjelder innkjøp av tjenester, har spesielt vært å legge til rette for gode forhold og gode vilkår for ideelle aktører. Derfor har vi bl.a. sett at en del helseforetak har gått ut mot bare ideelle aktører når det gjelder innkjøp, f.eks. innen rusbehandling eller innenfor psykisk helse. Det har vært viktige tiltak. Det ønsker vi å videreutvikle, og skape god forutsigbarhet for de ideelle aktørene.

Når det gjelder mangfold og kvalitet, er det slik at i hver eneste anbudsprosess er det kvalitet og tilgjengelighet som skal telle mest. Det er viktige kriterier, og dette jobber vi hele tiden med. Det er også slik at noe er styrende for innkjøp og anbudsprosesser. Det er at vi skal følge regelverket for anbudsprosesser. Det er vi opptatt av, selv om vi ønsker å skape gode vilkår for de ideelle, bl.a. ved at det er enkelte deler av innkjøpsreglementet som kan fravikes.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:40:24]: Helseministeren er uenig i at de rød-grønnes politikk ikke setter pasienten i sentrum. Men da må jeg minne om at det er viktig for oss politikere å forholde oss til virkeligheten der ute, til hvordan folk opplever virkeligheten. Og folk der ute opplever at under de rød-grønnes regjering har de rød-grønne innenfor helse- og omsorgspolitikken systematisk bygd ned valgfriheten og mangfoldet og systematisk gjort det vanskeligere for folk å velge behandlingstilbud innenfor velferdssektoren.

Det er derfor det blir veldig spesielt å sitte og høre på rød-grønne politikere her i salen som snakker om at valgfrihet og mangfold er viktig, når det er det motsatte som skjer rundt omkring i landet. La meg derfor spørre helseministeren: Hvorfor er det viktig å nekte mennesker å velge behandling og behandlingstilbud?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:41:26]: Jeg må si at jeg tar sterkt avstand fra at valgfriheten er redusert. Det er den ikke. Det å ha fritt sykehusvalg har vi vært opptatt av, og hvis et av de regionale helseforetakene har avtale med en privat aktør, kan også de andre velge det innenfor det antall behandlinger som er kjøpt.

Vi vil gjerne ha et mangfold og en valgfrihet, men det må altså være slik at det er forutsigbart også for de aktørene som skal delta i dette. Det blir det ikke med det representantforslaget som ligger her. Det er en ærlig sak å være politisk uenig, men det er dét dette dreier seg om. Det dreier seg ikke om at vi ønsker å bygge ned. Tvert imot, jeg vil understreke at budsjettene til helseforetakene har økt radikalt i den perioden vi har sittet i regjering, nettopp for å kunne gi pasientene et bedre tilbud.

Laila Dåvøy (KrF) [11:42:45]: Statsråden sier at valgfriheten ikke er redusert. Jo, den er redusert. Valgfriheten er redusert utrolig mye innenfor ideell sektor, og flere titalls institusjoner – som jeg kunne ha listet opp hvis jeg hadde hatt flere minutter – er faktisk avviklet. Det er ikke på grunn av kvalitet. Det kan kanskje gjelde noen, men for de aller fleste har det vært anbudsregimet, det at man har valgt andre løsninger, som har gjort at de ideelle institusjonene har gått dukken.

Jeg må spørre statsråden: Den måten som det ble gjort på i forbindelse med Askøy, som er min hjemkommune, det at man sier nei i anbudsprosessen, at det blir sendt oppsigelser til ansatte, at man fra det offentlige i neste runde velger å drive videre, overta personalet og overta driften, men det er ikke lenger en Blå Kors-institusjon, forstår jeg ikke. Er det denne måten statsråden mener at helseforetakene skal jobbe mot de ideelle på?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:43:52]: Når det gjelder Askøy Blå Kors, har vi diskutert den saken tidligere. Vi har også, som representanten sa i innlegget sitt, sagt at vi holder på med en evaluering av de innkjøpsprosessene som har vært.

Når det gjelder Helse Vest, har de hatt et altfor dårlig tilbud til rusavhengige. De har også hatt et altfor dårlig tilbud i egen offentlig regi. En del av den basisen må være i egen regi for at man skal kunne gjøre gode innkjøp fra ideelle.

Jeg kan ikke detaljene i den prosessen som har vært, men jeg vil anta at det har vært en hjelp for de ansatte, for dem som jobber der, at Helse Vest har kommet inn og overtatt. Så er det slett ikke sånn at helseforetakene skal gå inn og overta enhver institusjon som taper et anbud. Det er nettopp det som er det vanskelige ved det at vi faktisk er avhengig av en eller annen form for anbudssituasjon, at noen vinner ikke disse anbudene. Jeg må bare si at kvalitet er det første kriteriet og er også en årsak til … (presidenten klubber).

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Geir-Ketil Hansen (SV) [11:45:31]: En del av det som er tatt opp i forslaget vi har til behandling, det som gjelder samarbeidet mellom frivillig sektor, frivillige organisasjoner i forhold til helsevesenet, er vi enig i er en viktig faktor. På mange områder har disse private ideelle organisasjonene representert et viktig helsetilbud. På mange områder har de over tid også representert det eneste tilbudet vi har hatt i deler av landet, spesielt innen rehabilitering og rus. Derfor er det å få en nasjonal samarbeidsavtale med frivillig sektor viktig. Jeg håper og forutsetter at det er et område som er prioritert i flere departementer, for det har stått på dagsordenen tidligere. Vi har vært inspirert av den samarbeidsavtalen man har i Sverige.

I den forbindelse er viktig at man avklarer det offentlige helsevesenets rolle og den frivillige/ideelle sektors rolle når det gjelder helsesektoren, nemlig at disse representerer et supplement til det offentlige. Den svenske samarbeidsavtalen det har vært vist til, avklarer nettopp dette. Forslagsstillerne bruker retorikken om mangfold og kvalitet, og kobler dette til økt privatisering og økt liberalisering av det norske helsevesenet. Det er det som ligger i forslaget, og som ligger under når man argumenterer her. Det er et helsevesen som vi i SV tar sterk avstand fra. Vi mener at det helsevesenet som man argumenterer for her, står i sterk kontrast til det helsevesenet vi har bygd ut i dette landet over tid, og der man har prioritert når det gjelder hvor helsekronene skal gå. Man har prioritert å styre ressursene ut til hele landet, og man har prioritert å bygge opp et helsevesen med god kvalitet i hver eneste kommune. Det er en måte å styre på som har sikret kvalitet i hele landet, og som har gjort det norske helsevesenet til et av de beste.

Skulle man oppheve dette og innføre økt liberalisering og økt shopping på et helsemarked, som det har vært argumentert for her, vil det komme de sentrale strøk til gode, for det er bare der det er et marked. De store sentrene vil kanskje få mer mangfold, men distriktene og det øvrige landet vil tape på det. Derfor er vi sterkt imot det som det bygges opp under her i denne argumentasjonen angående privat sektor og å ha en annen samarbeidsavtale. Vi er for å ha deler av dette som et supplement. Vi bruker ca. 2 mrd. kr i året på avtaler med de private. Vi vil fra SVs side sterkt understreke at det er viktig å sikre samarbeidsavtale med ideell sektor – de som har lang tradisjon, og der vi vet at pengene går til helse, og ikke til utbytte til internasjonale konsern. Ikke minst vil de være viktige når vi skal få på plass folkehelseloven og satsing på folkehelsen i framtiden. Da vil den sektoren spille en særlig viktig rolle.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:49:10]: Jeg må si jeg satte pris på innlegget til siste taler. Representanten Geir-Ketil Hansen fra SV er jo ærlig. Han står på denne talerstolen og sier han er sterkt imot Høyres forslag. Han går sterkt imot privatisering. Han er sterkt imot de «skumle» markedskreftene. Men saksordfører fra Arbeiderpartiet, representanten Asphjell, forteller fra talerstolen at de rød-grønne synes det er positivt med mangfold og valgfrihet, og setter pris på Høyres forslag. Jeg tror representanten Hansen sa ganske rett ut hvordan de rød-grønnes politikk i helse-, omsorgs- og velferdssektoren er.

Arbeiderpartiet og helseministeren i Stortinget forteller at valgfrihet og mangfold er viktig, at det er viktig at brukeren får lov til å velge selv, men vi ser at det er noe helt annet som skjer i Helse-Norge og i velferdssektoren, f.eks. i barnevernet. Der skjer det en systematisk nedbygging av mangfold og valgfrihet. Gode, solide og tradisjonsrike barnevernsinstitusjoner legges ned. De blir kjøpt opp eller nedbemannet. Det skjer over hele landet, nettopp på grunn av regjeringens ensidige, statlige institusjonssatsing og nedbygging av mangfold. Man fratar brukerne muligheten til å velge selv.

I mars i år kunne vi se på NRK hva konsekvensen av politikken til de rød-grønne er. De små, tilpassede barnevernsinstitusjonene legges ned, slik at barn med ulike behov og utfordringer er nødt til å plasseres i store institusjoner. Vi vet at dette kan være skadelig for den enkelte. 18 år gamle Emil forteller til NRK hvordan det var på en slik stor institusjon, der han som 13-åring kom i kontakt med narkotika, fordi de andre på institusjonen brukte det. Er det et slikt barnevern vi vil ha?

Mangfoldet – de små, unike aktørene, som evner å gi tilpasset tilbud til barna, slik at de får den hjelpen de har krav på når de trenger det – blir systematisk redusert av Velferds-Norge med de rød-grønnes politikk. Om regjeringen hadde gjort mer for å sikre et mangfold av tilbud innen helse- og omsorgssektoren, kunne vi gitt folk en reell valgfrihet, en reell bytterett, snarere enn en klagerett. Når man må klage, er det allerede for sent. Det er menneskeliv det er snakk om. Det er lite troverdig når Arbeiderpartiet snakker om at mangfold og valgfrihet er viktig i Velferds-Norge, når vi ser at det er det motsatte som skjer ute i landet.

Geir-Ketil Hansen (SV) [11:52:47]: Jeg vil bare korrigere representanten Helleland. Jeg tror ikke representanten hørte veldig godt etter under mitt innlegg. Jeg sa ikke at vi var imot de private løsningene – de representerer et viktig supplement. På en del områder innenfor rehabilitering og rus har de ideelle organisasjonene over tid vært representert; de har vært det eneste tilbudet vi har hatt på dette området. Så vi har ingen planer om å avvikle det, eller føre en politikk som vil være en trussel for disse. Tvert imot har jeg sagt at vi er bekymret for den siste anbudsrunden, der det så ut som om disse skulle bli skviset ut til fordel for de kommersielle aktørene. Jeg har konstatert at f.eks. Fremskrittspartiet ikke har vært opptatt av den problemstillingen.

Så min hovedkritikk av høyresidens forslag er at man argumenterer for økt privatisering – økt privatisering på bekostning av det offentlige. Det er jo det som er realitetene. Man har på mange måter meldt seg ut av realitetene når det gjelder behandling av helsebudsjett og helsepolitikk her i salen, for det viktigste her er nemlig ordet «prioritering»: Vi er nødt til å prioritere hvis vi skal få fordelt helseressursene over hele landet, vi er nødt til å prioritere om vi skal fordele mellom psykiatri, rus, somatikk. Prioritering er nøkkelordet, og det later man som om man har frikoblet seg fra når man snakker om at vi skal etablere flere tilbud, vi skal ha mer mangfold, vi skal ha mer helseshopping og mer marked. Dét er en politikk som er på kollisjonskurs med norsk helsepolitikk over tid, og som vil være en trussel mot høy kvalitet i helsetilbudet over hele landet.

Laila Dåvøy (KrF) [11:54:57]: Jeg har behov for å svare litt på det som statsråden sa i sitt innlegg, nemlig at situasjonen i Helse Vest har vært slik at det offentlige i liten grad har drevet innenfor rus, kanskje så mye som 80-90 pst. har vært drevet av ideelle og private. Det er helt riktig, men samtidig har den delen av landet hatt noen av de dårligste tilbudene til rusavhengige. Det har bedret seg en del de siste årene, det har det, men det betyr jo ikke at man behøver å gå inn og overta driften, eller overta og legge ned oppgaver i de ideelle institusjonene, når behovet er så veldig mye større for nye tiltak og for at det offentlige bygger opp. Spesielt kanskje innenfor dobbeltdiagnoseproblemet med rus og psykiatri tror jeg det er riktig at det offentlige bygger opp mer enn de har gjort til nå.

Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at man nå – jeg synes statsråden også gjør det – antyder at det kanskje hadde med kvalitet å gjøre. Det er helt andre opplysninger jeg har angående den overtakelsen.

Så har jeg lyst til å si at jeg er glad for at statsråden går igjennom anbudssystemet, og at de regionale helseforetakene har fått dette i oppdrag.

I denne regionen har man for det første tatt all LAR-behandling fra den Blå Kors-klinikken som ligger i Bergen, og nå har man altså overtatt driften av en tradisjonell, god institusjon, som Blå Kors fremdeles eier eiendommen til, men de har ikke driften. Hvis det viser seg at det her er blitt gjort feil i anbudsrunden, at dette ikke burde ha skjedd, at de faktisk burde fått drive videre – eller for den del at det er behov for at de driver videre, og det må det jo være i og med at det offentlige nå har overtatt driften – så håper jeg at statsråden vil kunne våge å si til det regionale helseforetaket at denne institusjonen likevel skal få lov til å drive som en Blå Kors-institusjon. Jeg føler ikke at dørene er stengt i forhold til dette. Jeg ber ikke om at statsråden her og nå skal svare at hun kommer til å gjøre det, det har jeg forståelse for at hun ikke gjør. Men jeg håper at den runden man nå har innenfor de regionale helseforetakene, der man ser på anbudspraksisen, vil være grundig og god.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:57:37]: Den anbudsrunden som har vært, har vi debattert mange ganger, og vi har en prosess på det. Men jeg følte behov for å oppklare en ting: Det var ikke den spesielle institusjonen jeg mente da jeg sa det dreide seg om at man ikke nødvendigvis hadde den rette kvaliteten, men at det har vært en situasjon for en del av de institusjonene som er blitt valgt bort. Så er det også slik at det har vært en overkapasitet.

Når det gjelder Helse Vest, har det vært særdeles viktig å bygge opp noe av det offentlige tilbudet. For én ting er at man har gode avtaler med andre, og spesielt med ideelle, det er viktig nok, men det har altså vært viktig at man har bygget opp tilbudet. Det har vært helt nødvendig, for dette er en pasientgruppe som har vært forsømt. Det erkjenner ledelsen i Helse Vest, også spesielt i Helse Bergen. Derfor er jeg glad for at de bygger opp tilbudet til denne gruppen, som vi har en målsetting om skal kunne gi et bedre behandlingstilbud og kortere ventetid.

Jorodd Asphjell (A) [11:58:59]: Nærhet gir mye trygghet, men nærhet i seg selv gir ingen trygghet. Det handler om kvalitet i de tjenestene vi skal produsere, og som vi skal gi befolkningen vår. Det handler om kvalitet i innholdet i barnehagen, det handler om kvalitet i innholdet i skolen, det handler om kvalitet i eldreomsorgen, og det handler om kvalitet innenfor spesialisthelsetjenesten.

Vi har gjennom disse seks årene bygd opp full barnehagedekning. Det gir valgfrihet. Det gir ikke ufrihet, for det gjør at folk får plass, et barnehagetilbud, der de bor og der de lever. Når det gjelder skoler, er det viktig at vi har en fellesskole i alle kommuner, som er tilgjengelig og som har god kvalitet, og som også gjør at folk har mulighet til å gå på skole i nærmiljøet sitt og slippe å reise lange avstander. Det handler også om tilgjengelighet og muligheter for å ha gode tilbud.

Innenfor eldreomsorgen har vi sett at mangfoldet er viktig, men er det riktig at driften av eldreomsorg, drift av sykehjem, skal settes ut på anbud? Gir disse anbudsrundene folk som jobber 20 timer i døgnet, som bor i kjellere, valgfrihet? Er det god kvalitet for dem som bor på sykehjemmene? Det handler om å ha gode offentlige velferdstjenester som gir trygghet for ansatte, trygghet for befolkningen og ikke minst trygghet for dem som har behov for pleie og omsorg. Det er det valgfrihet handler om, å ha gode tilbud.

Dette gjelder også innenfor psykiatri, det gjelder også innenfor rusomsorgen. Det handler ikke om å sette alt ut på anbud, det handler om å bygge ut tilbud som har god kvalitet i hele landet. Alle bor ikke her i Oslo og kan velge ulike tilbud. De aller fleste kommunene i Norge er kommuner som har under 2 000 innbyggere. De har ikke muligheten til å velge mellom ulike skoler, ulike sykehus, ulike barnehager osv. Derfor er det viktig at vi i det offentlige i samarbeid med kommunene bygger gode velferdstjenester som er tilgjengelige. Det gjelder også innenfor rehabilitering.

Det er jo derfor statsråden nå har lagt fram en ny nasjonal helse- og omsorgsplan som skal gi gode spesialisthelsetjenester ikke bare for dem som bor i byene, men spesialisthelsetjenester innenfor rus, psykiatri osv. i lokalmedisinske sentre der folk bor. Det handler om å ha tilgjengelighet på gode helsetjenester i Norge.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.