Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Det anses vedtatt.

Geir-Ketil Hansen (SV) [12:03:03]: (ordfører for saken): Stortinget skal altså behandle et forslag fra Fremskrittspartiets representanter Gåsvatn, Kjos og Olsen om Offentlig Privat Samarbeid ved finansiering av sykehusbygg. I forslaget bes regjeringen legge til rette for at det kan etableres OPS-prosjekter i forbindelse med sykehusutbygginger.

I komiteen har Høyre gitt sin tilslutning til forslaget, mens komiteens flertall foreslår at det avvises. Det skal jeg gi en nærmere begrunnelse for, og så forutsetter jeg at mindretallet begrunner forslaget nærmere.

Hovedgrunnen til at flertallet i komiteen går mot dette forslaget, er at det er veldokumentert at slike løsninger vil bli dyrere. Helseforetakene kan i dag låne penger av staten direkte, som er dokumentert blir den rimeligste løsningen, og det er ikke mangel på kapitaltilgang til finansiering av sykehusbygg som er problemet.

Det vises videre i innstillingen til erfaringer fra andre land, Storbritannia, hvor mer enn 100 sykehusbygg er finansiert med Offentlig Privat Samarbeid. Merkostnadene der har blitt mer enn 12 pst., og det er betydelige midler. Derfor er det svært enkelt å konkludere med at dette er et dårlig forslag.

Helseforetakene har økt sine investeringsrammer betydelig de siste årene. Det investeres for ca. 7,8 mrd. kr per år. Verdien av bygningsmassen er økt fra 66 mrd. kr i 2002 til nær 80 mrd. kr i 2009. Det er altså ikke tilgang til kapital som setter grenser, men det er helseforetakenes økonomiske evne til å investere og til å ta opp lån som er avgjørende.

Helseforetakene har i løpet av de siste årene fått betydelig bedre kontroll med økonomien, og flere foretak – om ikke alle – har kunnet avsette betydelige midler til investeringer. Det har bidratt til at investeringsnivået har økt. En åpning for privat investering, eie og drift vil ikke endre på denne forutsetningen. Den eneste forskjellen vil bli at dette blir dyrere, og at pengene som kunne ha gått til investeringer eller drift i helseforetakene, i stedet vil gå til avkastning for private investorer.

Derfor foreslår helsekomiteen at forslaget avvises.

Per Arne Olsen (FrP) [12:05:57]: Behovet for såkalte OPS-løsninger er på mange måter skapt av den politikk som føres i landet. For et land med de finansielle muskler som Norge har, er det altså bare når regjering og Stortingets flertall velger ikke å investere i nye sykehus og derigjennom få et mer effektivt helsevesen, at behovet for andre finansielle løsninger blir synliggjort.

Helseforetakenes rammer er avgjørende for å finansiere både nybygg og vedlikehold av sykehus, og det har den siste tiden kommet til syne gjennom at statsråden bl.a. har sagt nei til den planlagte byggingen av nye Molde sykehus.

Sakens ordfører var akkurat innom og ga beskjed om at det var rammene som var avgjørende. Rammene avgjøres av denne sal, og representanten Geir-Ketil Hansen kan bidra til at de rammene blir videre hvis han ønsker, og ikke dermed bruke det som et argument for å si at man ikke kan investere.

Tilbake til nye Molde sykehus: Det var nok en utsettelse hvor argumentet var at det var helseforetakets totale økonomiske situasjon som gjør at man ikke kan bygge ut sykehuset som planlagt. Dette er lite presist, all den tid Helse Midt-Norge faktisk gikk med overskudd i 2010. Samtidig som statsråden sier nei til denne utbyggingen i Molde, starter prisverdig nok utbygging av nye sykehus i Helse Sør-Øst, som er et foretak som går med underskudd. Så langt jeg kan forstå, er avgjørelsen om Molde også stikk i strid med tidligere lovnader fra bl.a. statsråd Bjarne Håkon Hanssen i sin tid. Dette viser at argumentasjonen knyttet til finansiering av videre utbygging av sykehussektoren er skiftende og med andre ord krevende både for helseforetakene, lokalbefolkningen og Stortinget å forholde seg til.

Jeg vil få lov til å understreke det store investeringsbehovet som foreligger for sykehusene, og at det aktualiserer behovet for å legge til rette for forskjellige investeringsmodeller og på den måten bedre kapitaltilgangen. Det igjen, og ikke minst statens manglende vilje til å finansiere sykehusutbygging, gjør denne moderniseringen både mulig og etter vår oppfatning ønskelig.

Det er videre opplagt at eksisterende finansieringsmuligheter ikke gir den nødvendige investeringshastighet. Som følge av det er det derfor viktig å åpne for modeller som gjør en raskere utbygging mulig. Det gjelder ikke bare for sykehusutbygging. OPS er et alternativ som det er viktig å legge til rette for innenfor flere samfunnssektorer. Det er, i motsetning til det sakens ordfører ga inntrykk av, mange gode eksempler på at et slikt samarbeid er praktisk fundert og fungerer utmerket i både statlig og kommunal sektor. En åpning for OPS vil sørge for at nødvendige prosjekter kan gjennomføres raskt og med nødvendig forutsigbarhet både med hensyn til gjennomføring og finansiering. Det er ikke bare Molde-saken som er aktuell, det er også slik at det store etterslepet på investeringssiden i helsesektoren gjør det nødvendig å åpne for praktiske finansieringsmuligheter, som igjen gjør at offentlig og privat sektor i samarbeid kan løse de betydelige investeringsutfordringene som vi har. Men det haster.

Undertegnede og Fremskrittspartiet er av den oppfatning at OPS-prosjekter kan være kostnadsbesparende. En mer rasjonell gjennomføring av investeringsprosjektet og kortere byggetid, som ofte er eksemplene i OPS-løsninger, bidrar til dette. Erfaringene gjør at man helt klart kan slå fast at OPS-prosjekter legger grunnlag også for et bedre vedlikehold av den bygningsmassen man bruker. Over tid gir det store besparelser, hvilket vi ser på etterslepet, sist synliggjort på Ullevål.

Jeg vil nok en gang få lov til å understreke at det etter min oppfatning er en manglende satsing innen helsesektoren. Spesielt er det et politisk ansvar som denne regjeringen må ta. Jeg har i den anledning lyst til å minne om vårt forslag fra årets statsbudsjettbehandling:

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av vårsesjonen 2011, legge frem en sak knyttet til finansiering av vedlikeholdsetterslepet av medisinsk utstyr og bygningsmasse ved norske sykehus.»

Dette kunne løst saken. Det hadde vært fristende å gå lenger inn i bakgrunnen. Det skal jeg avstå fra. Jeg nøyer meg nå med å fremme det forslag som er referert i saken.

Presidenten: Representanten Per Arne Olsen har tatt opp det forslag han refererte til.

Arve Kambe (H) [12:11:07]: I årene som kommer, vil det være mange store offentlige byggeprosjekter som skal settes i gang, uavhengig av hva slags regjering, uavhengig av hva slags kommuneflertall, uavhengig av hva slags fylkesflertall det er. Det gjelder skoler, sykehjem, sykehus, veier og jernbane. Vi vet også at det er store etterslep på vedlikeholdssiden. Samtidig som oppgavene er mange, setter økonomien klare grenser for hvor mye de offentlige utgiftene kan øke. Det tror jeg de fleste i storting og regjering er enige om.

I en periode med usikre økonomiske utsikter for f.eks. helseforetakene, store utfordringer og en rekke fellesskapsoppgaver som skal løses, er det viktig å se på hvordan gode løsninger kan organiseres gjennom andre virkemidler som en hadde vært tjent med, enn de tradisjonelle. Skal vi unngå at store oppgaver står uløste, må pengene brukes smartere enn det har vært gjort til nå.

I Norge har man relativt begrenset erfaring når det gjelder Offentlig Privat Samarbeid. Man har det på noen veistrekninger, man har det ved et pasienthotell, og man har hatt det ved parkeringshus, men det eksisterer ingen offentlig strategi for hvordan OPS kan tas i bruk. Den nåværende regjeringen har arbeidet mot OPS-prosjekter. I praksis er de stoppet helt opp fra statlig hold. Det har gjort at Norge er blitt hengende etter i dette arbeidet.

OPS er en god måte å organisere og finansiere store utbyggingsprosjekter på. Man får et privat selskap, ofte opprettet for det aktuelle prosjektet, med ansvar for både å bygge, drifte, finansiere og vedlikeholde prosjektet. Det offentlige framstår som bestiller og skal bestemme kvalitet, omfang og målsettinger. En avtalt leie betales fra prosjektet er på plass. Dette er særlig aktuelt for sykehusene. Saksordfører Hansen sa at det er ikke investeringsmidlene det kommer an på når det gjelder sykehusene. Det har vel vist seg at Molde er et godt eksempel på noe som kunne vært løst på en annen måte.

I Høyre mener vi at gjennomføres OPS på rett måte, kan det gi lavere kostnader til utvikling, drift og vedlikehold. Gjennom OPS vil det hele tiden være et press for effektivisering. Erfaringene viser at dette skjer. Saksordføreren viser til at andre land gjerne har hatt 12 pst. dyrere investeringer, men da glemmer man å se det i forhold til driftsinnsparingene. Man glemmer også de samfunnsmessige konsekvensene av at man faktisk klarer å realisere ting raskere. Da blir det feil å bare se den økte investeringen på kort sikt, i og med at dette faktisk påvirker andre elementer også.

En OPS-avtale varer over lange tidsperioder, 20–30 år. Det sikrer forutsigbarhet for dem som mottar en tjeneste. Tidligere igangsetting er relevant for sykehussektoren, det er relevant for pasientene. Med OPS' fordeling av kostnadene over lengre tid kan det være mulig å starte opp flere prosjekter noe tidligere. Store offentlige inngangsinvesteringer er ikke nødvendig. Det er etter Høyres syn en fordel i noen tilfeller.

Med OPS' livssyklusperspektiv tvinges utbyggerne til å se bygging, drift og vedlikehold som deler av den samme helheten. Det gjør at man ikke bør bruke billige enkeltdeler for på den måten å redusere investeringene, for da får man økte driftskostnader som konsekvens i andre sammenhenger. Ved at kontrakter tegnes for lange tidsperioder, unngår man at det bygger seg opp store vedlikeholdsetterslep som også har en kostnad, enten det gjelder sykehus, skoler eller veier. Oppstart av et prosjekt medfører dermed en forpliktelse for staten og den private aktøren til å sørge for et godt vedlikehold.

OPS stimulerer etter Høyres syn også innovasjon, fokus på kostnader og kvalitet, sterkt press for effektivisering gjennom hele livsløpet og reduserte vedlikeholdskostnader. Det vil ikke alltid være hensiktsmessig med OPS. Det vil heller aldri være en hokuspokus-løsning, men om de viktigste forutsetningene er innfridd, er det et stort potensial. Riktig bruk av OPS kan medføre effektivisering, kostnadsbesparelse og kvalitetsbedring.

I Stavanger vet vi at Helse Stavanger inngikk en OPS-avtale i forbindelse med bygging av pasienthotell, og har positive erfaringer med dette. I Ullensaker vet vi at et sykehjem på Jessheim er bygd gjennom det samme, også med positive erfaringer.

Under dagens system fokuserer det offentlige for mye på hvordan ting skal gjøres, snarere enn hva som faktisk blir levert. Det hindrer fleksibilitet. Høyre mener det ikke gjøres nok systematisk arbeid for å vurdere hvordan man ved bestemte prosjekter kan veie fordeler og ulemper ved ulike modeller, f.eks. OPS. Dette er uheldig for Norge. Det hindrer norske selskaper i å bygge opp den kompetansen som skal til for et godt marked. Hadde vi hatt mer kunnskap om OPS, kunne vi fått bedre resultater, men det krever politiske tiltak og en strategisk tilnærming.

Kjersti Toppe (Sp) [12:16:33]: Stortingsrepresentantene Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen har fremmet forslag om å sikre muligheter til Offentlig Privat Samarbeid ved finansiering av sykehusutbygginger. De mener dette er nødvendig siden norske sykehus har stort behov for oppgraderinger og nye investeringer. De viser til flere presseoppslag som har aktualisert muligheter for Offentlig Privat Samarbeid for å finansiere investeringsbehovet i sykehusene. Jeg antar at det er Molde sykehus som er bakteppet.

Fremskrittspartiet mener at privatfinansierte prosjekt innenfor sykehussektoren vil sikre at prosessene går langt fortere enn ved investeringer over statsbudsjettet. Jeg merker meg at det ikke vises til at dette skal bli en billigere måte for staten å bygge sykehus på.

Erfaringene er at en tvert imot kan risikere at satsing på privatfinansiering i et OPS-samarbeid vil gi samfunnet dyrere sykehusutbygginger. Det er fordi privat låneopptak for OPS-prosjekter vil være dyrere enn de lån offentlige myndigheter kan tilby. I Storbritannia er det 103 sykehus som er bygd med OPS. Erfaringene derfra er at driftskostnadene ved OPS-sykehusene er 12 pst. høyere enn ved offentlige sykehus. Det er vel ikke uten grunn at den nye konservativ-liberale regjeringen i Storbritannia avbrøt alle OPS-kontrakter da det var mulig etter valget i 2010.

Fremskrittspartiets forslag er ideologisk betinget, og blir ikke uventet støttet av Høyre. I en kronikk i Dagens Næringsliv 9. mars skriver Hallvard Bakke at om denne blå-blå politikken ble en realitet og gjennomført i praksis, ville det føre til at landets skattebetalere fikk en ekstra regning på mange milliarder kroner.

Så synes jeg det er et lite paradoks at nettopp Fremskrittspartiet kommer med dette forslaget. Fremskrittspartiet står bak foretaksreformen, og et av flere viktige mål for sykehusreformen er nettopp å legge til rette for bedre ivaretakelse av de verdier som ligger i investert kapital, dvs. bygg og utstyr. Med statliggjøringen skulle en sikre at foretakene fikk ansvar for å se drifts- og kapitalressurser i en sammenheng. Foretakene skulle styres etter forretningsmessige prinsipp. En skulle vekk fra ordningen med statlige ekstrabevilgninger til sykehus i fylkene, som var fylkenes ansvar.

Helseforetakene fikk altså et helhetlig ansvar for investeringer og drift. Prinsippet er da at de ikke kan ta opp større lån enn det de har mulighet for å betjene gjennom den økonomien de har. Dette prinsippet velger Fremskrittspartiet å snu ryggen til i dag. Statsråden redegjør i sitt brev for den sterke veksten som har vært i investeringer og bygg for sykehusene de siste årene. Statsråden har også i brevet til komiteen et godt poeng når hun henviser til at utviklingen av sykehusene ikke stopper opp på grunn av at det ikke er tilgang på lån. Det viktigste for å sikre utviklingen er å tilby gode rammevilkår og robust økonomi, og at foretakene viser god, ansvarlig styring av midlene, slik at framtidige renter og avdrag og avskrivninger kan dekkes innenfor tilgjengelige rammer.

Senterpartiet stiller seg ikke bak forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre om at regjeringen skal pålegges å legge til rette for løsninger som viser seg dyrere enn ordinær offentlig finansiering.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:20:23]: Det siste tiåret har investeringsaktiviteten ved norske sykehus vært mer enn dobbelt så høy som på 1990-tallet. I denne perioden har vi fått flere moderne, oppgraderte og funksjonelle sykehuset. Blant annet er norgeshistoriens to største innenlandsprosjekter, nemlig St. Olavs hospital og Nye Ahus gjennomført i perioden. Alt er finansiert med offentlige midler.

Forslagsstillerne mener at OPS-prosjekter og annen privat finansiering vil kunne bidra til å finansiere prosjekter på sykehussektoren som gjør at prosessen går langt fortere enn hva man kan forvente med dagens investeringshastighet over statsbudsjettene.

Som nevnt er det allerede et høyt investeringsnivå i dagens investeringsregime i sykehusene. Mye er gjennomført. For tiden bygges det nytt lokalsykehus i Vesterålen, det gjennomføres en større modernisering ved sykehuset i Bodø, nytt sykehus i Østfold skal bygges, og det er igangsatt en ny barne- og ungdomsklinikk ved Haukeland universitetssjukehus.

De regionale helseforetakene har stor frihet når det gjelder investeringer. Midler til formålet ligger innbakt i basisbevilgningen. Videre er det etablert en statlig låneordning, hvor helseforetakene får tilgang til lån til en lavere kostnad enn hva en privat utbygger gjør. Denne låneordningen er dessuten smidig. Til større prosjekter kan det gis lånerammer som hittil har utgjort opp til 50 pst. av prosjektkostnadene. Det er helseforetakene selv om bestemmer hvor raskt investeringsprosjekter skal gjennomføres. Det statlige lånet utbetales i tråd med helseforetakenes finansieringsbehov i utbyggingsperioden. Dette sikrer en effektiv gjennomføring av vedtatte byggeprosjekter.

Jeg vet at OPS-prosjekter har vært benyttet hyppig i EU. Hovedgrunnen har da vært å redusere offentlig gjeld. Vi har ikke det samme behovet i Norge. Videre viser omfattende studier fra Storbritannia, hvor mer enn 100 sykehus er bygd med OPS, at driftskostnadene ved disse sykehusene er 12 pst. høyere enn ved offentlige sykehus.

Forslagsstillernes ønske om OPS-løsninger og argumentene som fremkommer, synes å være mer ideologisk enn faglig og praktisk betinget.

Når det skal investeres, er det inntektsnivå og styring på økonomien som er avgjørende for hva man kan investere i – og hvor store beløp det er forsvarlig å investere for. Investeringer finansiert gjennom eksterne lån og OPS-prosjekter er kun midlertidig betaling, og kostnadene skyves ut til senere perioder. Det er derfor ikke tilgangen på lån som er avgjørende for utviklingen av helsetjenesten gjennom nye sykehusbygg. Utvikling sikres gjennom gode rammevilkår og robust økonomi. Helseforetakene kan – på samme måte som private husholdninger – ikke ta opp større lån enn det de har økonomisk mulighet for å betjene. For høy gjeld gjør at det blir for lite penger igjen til personell, medisiner og vedlikehold. Derfor legger jeg vekt på fortsatt gode rammevilkår for helseforetakene og god styring på bruk av midlene, som sikrer utvikling i spesialisthelsetjenesten og flere moderne og funksjonelle sykehus.

Så vil jeg bare komme med en kommentar til Per Arne Olsen, som mente at OPS hadde gitt et sykehus i Molde hurtigere. Han viste til at Helse Midt-Norge hadde overskudd, og at det derfor burde gå an. Men det er altså ikke nok å gå med overskudd. Man må faktisk også ha økonomi på sikt for å kunne betale for byggingen. Og det er ikke jeg som sier at ikke Helse Midt-Norge har økonomi før i 2018 til byggingen, sånn som det står i dag – det er det faktisk Helse Midt-Norge selv som har vurdert.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Arne Olsen (FrP) [12:24:35]: Det hadde vært fristende å bore videre i dette, og om jeg kunne fått noe godt svar på hvordan det kan være økonomi i Helse Sør-Øst, som går med store underskudd, til å bygge flere sykehus, når det tydeligvis ikke er økonomi nok i Helse Midt-Norge, som da går med overskudd, om kanskje ikke nok overskudd.

Jeg skal la det ligge, fordi mantraet fra de rød-grønne her er at de jo ikke trenger lån, for det kan de få fra staten. De glemmer vel å nevne at staten ikke er villig til å låne bort disse pengene, fordi man sier at rammene er for dårlige, rammene for helseforetakene er slik at de ikke kan betjene denne gjelden. Da blir spørsmålet om statsråden kan bekrefte at økte rammer ville gitt en høyere investeringstakt, enten man hadde lånt pengene privat, i et OPS eller av staten. Så spørsmål 1 er: Ville økte rammer bidratt til raskere sykehusbygging? Og spørsmål 2: Vil statsråden bidra til at man får betydelig større rammer, slik at man kan få realisert sykehuset i Molde, f.eks., og flere andre steder?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:25:37]: Jeg har nok en gang lyst til å understreke at det har vært doblet investeringstakt på sykehusene etter 2002, altså fra helseforetaksmodellen ble innført. Nettopp på grunn av at pengene ligger i basisbevilgningen er det faktisk de regionale helseforetakene som også skal styre investeringstakten. På den måten mener vi, samtidig med at prosjektene skal godkjennes, at de har bedre kontroll på investeringene.

Så er det jo sånn av hvis det bare var å pøse penger inn i økonomien, kunne man selvfølgelig, i hvert fall i en viss tid, bygge mer, både veier og sykehus og alt som måtte være. Men det er nå engang slik at vi har et statsbudsjett som er vedtatt i Stortinget, og som vi er enige om. Selvsagt er det slik at enhver minister prøver å få mest til sin egen sektor. Jeg er glad for at vi har lyktes med å få mer penger til helsesektoren, sånn at vi kan investere mer og få bedre pasientbehandling. Men det er altså slik det er: Det er det totale budsjettet som avgjør.

Arve Kambe (H) [12:26:46]: Det er ikke sånn som statsråden gir et inntrykk av, at man pøser på for å øke regjeringens rammer. Høyre har gjennom alle år i sine alternative statsbudsjetter gitt mer penger til sykehussektoren enn det denne regjeringen har gjort.

Når det gjelder OPS og debatten om økonomi som kom opp, vil vi fra Høyre understreke at det selvfølgelig skal lønne seg for helseforetakene å ha en ryddig økonomi, at det skal være et krav til egenkapital når investeringer gjøres. Man ser at noen helseforetak driver med underskudd. Man ser at f.eks. Helse Vest driver med nesten en halv milliard kroner i overskudd, og det gir et godt grunnlag for selvstendige investeringer.

Mitt spørsmål til statsråden går på at en har sett gode eksempler med både pasienthotell og parkeringshus i forhold til OPS. Hvis det er sånn at statsråden ikke ønsker OPS når det gjelder vanlige sykehusrelaterte ting, vil statsråden i det minste åpne for det i forbindelse med f.eks. pasienthotell, parkeringshus og annet som faktisk genererer inntekter og reduserer andre utgifter?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:27:51]: Det er stor forskjell på investeringene som skal til for å bygge et pasienthotell og et sykehus. Når du skal bygge et sykehus, er det sjelden snakk om mindre enn noen milliarder, og det kan være snakk om mange, mange milliarder. Så de to tingene kan ikke sammenlignes.

Så må jeg si at jeg heller ikke hadde forventet noe annet enn at Høyre er opptatt av å ha en viss styring med økonomien. Det så vi jo også da Høyre sist satt i regjering. Da holdt man tilbake en rekke investeringer på statlige bygg. Det var en rekke statlige bygg f.eks. i Bergen, hvor jeg var lokalpolitiker, som ikke ble igangsatt, nettopp fordi man sannsynligvis vurderte at man ikke ville bruke mer penger inn i offentlig sektor. Det har vår regjering gjort noe med. Derfor har vi også gode investeringsmuligheter i helseforetakene. Men vi kan ikke investere mer enn det er økonomi til å betale. Det gjelder uansett om det er snakk om OPS-prosjekt, eller om det er snakk om investering. Så er det sånn at vi trenger ikke å bruke OPS-prosjekter når det gjelder sykehusene. Fra Storbritannia viser det seg at det er 12 pst. dyrere. Da skjønner jeg ikke hvorfor vi skulle gjøre det.

Per Arne Olsen (FrP) [12:29:15]: Takket være representanten Dåvøy fikk jeg anledning til en replikk til, og da har jeg lyst til å bore videre i det spørsmålet som jeg ikke fikk noe svar på når det gjaldt sykehusutbygging, og det at det skal være økonomi i helseforetaket til å foreta disse utbyggingene. Akkurat når det gjelder den «voldsomme» satsingen som de rød-grønne har gjort på sykehusbygging, må jeg få lov å anmode statsråden om å se på de siste par dagers tv-innslag fra Ullevål sykehus, bl.a., som viser at det er betydelige behov igjen.

Men når statsråden gir inntrykk av at det er helseforetakets økonomi som er avgjørende, kan hun forklare meg hvorfor Helse Sør-Øst, som går med store underskudd, kan få lov til å investere i et sykehus til, mens Helse Midt-Norge, som går med overskudd, tydeligvis ikke har økonomi? Dette får jeg ikke til å henge sammen.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:30:10]: Helse Sør-Øst går ikke med store underskudd, det er ikke slik at de har gjort det.

Når det gjelder Oslo universitetssykehus, har det de siste ukene vært avdekket at de har et merforbruk i inneværende år på grunn av omstillingen. Det er en helt annen sak.

Helse Sør-Øst har ca. 3 mrd. kr i året å investere for, og det gjør de også, delvis i nybygg, delvis i rehabilitering. Det er store beløp som er avsatt til investeringer i Oslo universitetssykehus, men man har ikke klart å bruke dem fullt ut.

Jeg er helt enig med Per Arne Olsen i at det er en rekke norske sykehusbygg som skulle vært erstattet eller rehabilitert. Det vil vi gjøre noe med, men det må skje innenfor ansvarlige økonomiske rammer, med en viss prioritering og i en viss takt. Vi skal bygge flere sykehus, det kan jeg love, og også rehabilitere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jorodd Asphjell (A) [12:31:39]: Offentlig Privat Samarbeid knyttet til offentlige oppgaver har vært debattert i ganske lang tid.

Hvis den norske stat ikke hadde hatt kapital tilgjengelig, hadde det kanskje vært naturlig at en hadde sett på hvordan en skulle få bygd ut offentlige velferdstilbud. Men Norge er jo ikke et fattigsamfunn. Vi har mer enn nok tilgang på kapital, på arbeidskraft og på kunnskap knyttet til dette. Når regionale helseforetak i dag på et selvstendig grunnlag skal vedta utbygginger, enten det gjelder sykehus, distriktspsykiatriske sentre, rusbehandlingssteder eller rehabiliteringsplasser, handler det om å bygge ut disse tilbudene ut fra en økonomi som de regionale helseforetakene kan opprettholde framover. En utbygging kan ikke skje på en slik måte at innholdet i disse byggene reduseres fordi en framover ikke kan drive disse institusjonene.

Under Bondevik I-regjeringen og Bondevik II-regjeringen hadde sykehusene i Norge store underskudd hvert eneste år. Hvert år var det store debatter om hvordan dette skulle håndteres. Under den rød-grønne regjeringen og denne statsråden har det nesten alle steder vært balanse – vi har hatt overskudd som gjør at helseforetakene på selvstendig grunnlag kan foreta investeringer i store, nye sykehusutbygginger, noe vi ser rundt omkring i hele landet. Aldri før har det vært investert mer i offentlige helsetjenester enn hva det er gjort de siste årene. Som statsråden sa, siden 2002 er det hvert år i gjennomsnitt investert 7 mrd. kr. Vi har investert voldsomt også innenfor psykisk helse. Denne regjeringen og dette flertallet har innfridd når det gjelder disse investeringene.

Vi har overoppfylt Nasjonal transportplan. Men når det bygges veier gjennom Offentlig Privat Samarbeid, med større rentekostnader enn når kommuner, fylker eller staten tar opp egne lån, er det bilistene som må betale den ekstraregningen. Er det slik at hvis det koster 12 pst. mer å bygge ut et sykehus, er det pasientene opposisjonen ønsker å sende regningen til?

Derfor er det viktig at vi har orden på egen økonomi når vi skal bygge dette. Når en kommune bygger ut barnehager og sykehjemsplasser, eller når en fylkeskommune bygger ut videregående skoler, må de selvsagt ha et kapitalgrunnlag selv og ha mulighet til å drifte dette – ellers vil det jo gå ut over innholdet i tilbudet til dem som skal bruke disse tjenestene.

Så er det ikke slik som argumentene går ut på, at hvis man gjør dette gjennom OPS, blir det raskere bygging osv. Det er jo ikke offentlig ansatte som bygger veier, legger rør, utfører elarbeid, er bygningssnekkere eller hva det måtte være. Det offentlige har jo et nært samarbeid med privat sektor når det gjelder bygging og drifting mange steder. Men det er hvordan dette skal organiseres, som er det viktige.

Politikk handler om prioritering og om å ha økonomiske evne til å bære de investeringene man har framover. Derfor er det viktig at det er god balanse. Det å ha private utbyggere som skal finansiere dette, når vi har mer enn nok kapital selv, er et fordyrende ledd. Og det handler ikke om å gi et bedre tilbud. Det handler om hvordan vi organiserer tjenestene, og hvordan det skal skje. Da er det viktig at det skjer i offentlig regi og på en god måte ut fra offentlige prioriteringer – enten det er en kommune, et fylkesting, Stortinget eller helseforetakene som skal ha ansvar for det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.