Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er representanten Knut Arild Hareide, som er sakens ordfører. Neste taler er representanten Torstein Rudihagen.

Knut Arild Hareide (KrF) [09:59:28]: (leiar i komiteen og ordførar for saka): Dette er ein samleproposisjon, og han inneheld derfor enkelte saker under luftfartsformål, vegformål, særskilde transporttiltak og jernbaneformål.

Avinor har over fleire år mangla utsleppsløyve, og det har vore brot på gitte løyve. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har tidlegare peikt på dette. Det er ein samla komité som merker seg av omtalen at dette no skal vere rydda opp i, og at alle lufthamnene i Avinor no skal ha gyldige utsleppsløyve.

Det er fremja ei rekkje saker under programkategorien Vegformål. Eg skal ikkje nemne kvart enkelt prosjekt her, men komiteen sluttar seg til regjeringa sitt forslag, med enkelte merknader på enkelte saker, bl.a. gjeld det fv. 714, ny bru over Dolmsundet i Hitra kommune i Sør-Trøndelag, der eit hubropar har ført til ein kostnadsauke. Det er ein samla komité som stiller seg bak det framlegget. Det vil gi ein betre veg, men me ser òg fram til statsråden si utgreiing i den saka.

Når det gjeld Særskilde transporttiltak, blir det gjort greie for den nye avtalen mellom staten og Hurtigruten ASA. Formålet med det statlege kjøpet har vore å sikre daglege, heilårlege seglingsmønster på strekninga mellom Bergen og Kirkenes. Det er ein samla komité som er tilfreds med at den nye avtalen framleis inneber daglege, heilårlege seglingar på denne strekninga. Avtalen mellom staten og Hurtigruten er svært viktig, og det er bra at både gods- og persontransport no blir vidareførte på det me meiner er eit riktig nivå. Det er tverrpolitisk einigheit om at hurtigrutekonseptet har stor betydning for lokalsamfunn langs kysten. Og komiteen viser til at seglinga er eit av Noregs mest kjende reiselivsprodukt internasjonalt.

I innstillinga peiker elles Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti på at det berre kom inn eitt tilbod i anbodsprosessen, og at det var frå operatøren som i dag har det, Hurtigruten ASA. For å sikre ein god dynamikk i dei framtidige prosessane kan det nok vere fornuftig av regjeringa å vurdere om det finst måtar å få fleire aktørar inn i prosessen på, slik at me får ein reell konkurranse.

I proposisjonen blir det òg gjort greie for enkelte saker på jernbaneområdet. Eg reknar med at dei respektive partia vil greie ut nærare for sine merknader her. Lat meg slå fast at Kristeleg Folkeparti støttar opp om dei tiltaka som blir foreslått i proposisjonen, men Kristeleg Folkeparti er òg bekymra for at innfasinga av grunnrutemodell på Austlandet er utsett på ubestemt tid. Det er eit fleirtal i komiteen som no meiner det hastar med å få på plass ein ny grunnrutemodell.

Me treng eit betre jernbanetilbod til dei reisande. Dette krev forsterka innsats frå regjeringa si side. Infrastrukturen må bli betre, men òg NSB sine tenester må bli styrkte. Derfor er det overraskande at regjeringa vel å ta ut 93,5 mill. kr i utbytte frå NSB, slik det går fram av revidert nasjonalbudsjett. Men dette er ei sak som me vil kome tilbake til fredag om ei veke. Denne saka, samleproposisjonen, har stor tilslutning, forutan det eg viste til på jernbaneformål, der eg forventar at partia gjer greie for sine syn.

Presidenten: Da er neste taler annonsert som Torstein Rudihagen, men siden representanten Rudihagen er fysisk fraværende, går vi videre til neste taler, som er representanten Arne Sortevik.

Arne Sortevik (FrP) [10:04:08]: Han er fysisk til stede.

Dette er en sak som omhandler en rekke saker innenfor Samferdselsdepartementets område. Jeg viser til merknadene våre, men har noen kommentarer på vegne av Fremskrittspartiet, først om jernbaneformål. For to prosjekter er det gjort unntak om krav om detaljplaner før ekstern kvalitetssikring gjennomføres. Det er bra. Det er stort behov for å kutte ned på planleggingstiden for store samferdselsprosjekter. Jeg har lyst til å minne om at i april i år uttalte statsminister Stoltenberg til Aftenposten:

«Ni år til planlegging av ny vei eller jernbane, det er alt for lang tid».

Til Aftenposten her for noen dager siden i juni uttalte Vegdirektoratets egen utbyggingssjef, Lars Aksnes:

«Gjeldende plan og bygningslov gir liten mulighet til å forsere prosessen.»

Derfor oppfordrer jeg igjen på vegne av Fremskrittspartiet regjeringen om å sette i gang tiltak for å korte ned planleggingstiden for store samferdselsprosjekter. Fra transportkomiteens mange fylkesreiser i Norge er dette et veldig tydelig krav fra kommunene og fra fylkespolitikere; planleggingstiden må reduseres. Da er det bedrøvelig å måtte minne om at sist mandag stemte regjeringspartiene ned forslag som kan medvirke til redusert planleggingstid. De stemte ned forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti nettopp om det.

Så kort om den nye avtalen for Hurtigruten, kystruten Bergen–Kirkenes: Vi er tilfreds med at daglige, helårlige seilinger på strekningen opprettholdes. Men Fremskrittspartiet er ikke tilfreds med at det kun forelå ett tilbud. Derfor ber vi regjeringen om å vurdere måter å få flere aktører på banen, eller på sjøen, som jo her må være et riktigere uttrykk. Vi har merket oss svaret fra statsråden angående dette:

«Problemstillingen er likevel høyst relevant og bør vies stor oppmerksomhet i arbeidet med utforming av et konkurransegrunnlag for det aktuelle kjøpet når den tid kommer.»

Den kommer jo tilbake, selv om det er noen år til.

Så til hubroen på Hitra, til fv. 714, ny bro over Dolmsundet i Hitra kommune i Sør-Trøndelag. Et hekkende hubropar flytter nå broen. Hubroen flytter broen tilbake til det som var planlagt trasé for både vei og bro opprinnelig, men som etter kommunens anke til Miljøverndepartementet blir flyttet opp til eksisterende bro. Nå er det det samme departementet, Miljøverndepartementet, som av hensyn til hubroen flytter veien og broen tilbake til opprinnelig trasé, underkjent av samme departement. Løsningen som nå kommer, er etter Fremskrittspartiets mening en god løsning, selv om finansiering med delvis bruk av bompenger fortsatt er en dårlig og unødvendig løsning.

Etter Fremskrittspartiets syn er hele prosessen rett og slett hakkende gal eller, mer treffende kanskje, hekkende gal. Saken er nok et eksempel på hvordan miljøhensyn forlenger plan- og byggeprosess og endrer innhold i viktige samferdselsprosjekt. Fremskrittspartiet mener at denne miljøpolitiske linjen forlenger planleggingstiden, øker kostnadene og faktisk gir dårligere løsninger.

Og det er dessverre andre eksempler, som biller i Finnmark, øyenstikkere langs E39 i Hordaland og jordvern i Hedmark som gir smal firefeltsvei når det bygges ny rv. 2, og ikke bred firefeltsvei som er dimensjonert for voksende transportbehov.

I de fleste tilfeller fører altså slike hensyn ikke til bedre resultat, som i dette tilfellet, men til verre. I denne saken bør vi likevel alle sammen sende en takk til hubroen på Hitra.

Presidenten: Neste taler er representanten Lars Myraune.

Så viser det seg at den representanten fra Arbeiderpartiet som skulle ha vært oppmeldt til 5 minutters taletid, var Gorm Kjernli, og ikke den tidligere omtalte representanten. Dermed får Gorm Kjernli ordet etter Myraune.

Lars Myraune (H) [10:08:52]: Jeg vil uttrykke glede for at vi nå får en samleproposisjon som omtaler mange prosjekt av stor viktighet. Det å gjøre det på denne måten, at man får en samleproposisjon, gjør at det skjer litt raskere, og det er fint for oss i komiteen å kunne se på det på den måten uten å gå for dypt i alle detaljer når det gjelder alle prosjekt. Men vi kunne godt ha tenkt oss at den hadde kommet litt tidligere, og ikke nesten den siste uken av denne sesjonen.

Jeg vil ikke omtale alle prosjektene i denne prop.-en, men jeg vil ta for meg noen av dem. Det første gjelder et låneopptak. Det er greit nok. Men jeg skulle ønske at vi kunne ha tillatt fylkeskommunene å gjøre låneopptak sammen med bompengeselskapene uten at det må opp i nasjonalforsamlingen. Men når det nå engang er sånn, ville jeg sette pris på at det i hvert fall ikke blir en propp i departementet som gjør at fylkeskommunene venter i månedsvis, og kanskje i årevis i noen tilfeller, for å kunne komme i gang med et prosjekt.

Når det gjelder prosjektet E6 Øyer–Tretten, er det veldig bra at det kommer i gang, og jeg har ingen kommentarer til den økningen som står der. Men jeg vil bare bemerke at Høyre i forbindelse med Innst. S. nr. 270 for 2008–2009 ba om at det ble en bedre løsning med tanke på framtiden. Dette gjelder altså E6, og vi skulle gjerne ha sett at det hadde vært større kapasitet på den strekningen.

Det jeg er mest glad for nå får sin løsning, er fv. 714, ny bru over Dolmsundet i Hitra kommune. Denne veien ble vedtatt av Stortinget i 1990, men den fikk liten framdrift. Veien er svært viktig for trafikken med laks som produseres på Hitra og Frøya. Den er svingete, den er ulykkesbelagt, og det å vente i over ti år fra vedtak i Stortinget til man får en løsning, er ikke akseptabelt.

Det som skjedde, var at Hitra kommune fikk medhold i en klage som gjorde at den løsningen som nå blir vedtatt, ikke skulle gjennomføres. Så skulle man ta en sving på veien og lage en omkrok som var ganske unødvendig etter manges syn. Men det lykkelige var jo at der var det et hubropar. Det er jo nesten komisk – må vi vel si – at når vi bygger vei, tillater vi oss å rive hus der mennesker bor, for de kan jo sikkert finne seg et nytt sted å bygge hus, men vi tror ikke at et fuglepar kan finne seg et nytt tre å bygge reir i. Og det forundrer meg meget. Jeg synes at miljøsiden har gått veldig langt i å utøve makt. Det er nesten komisk.

Når det er sagt, har en nå funnet en god løsning, og det er bra. Det som var litt rart, litt spesielt, med denne saken, var at i mellomtiden har ansvaret for den veien blitt ført over til fylkeskommunen, og der hadde man ikke de 100 mill. kr som skulle til for å bygge den nye brua. Så jeg er veldig glad for at man nå har funnet en løsning, og der må jeg berømme departementet for å ha vist fleksibilitet. På tross av at det nå er fylkeskommunens ansvar, har departementet tatt kostnadene her, og det er veldig bra.

Denne saken viser jo også at det er behov for å gjøre endringer i planprosessen. Dette er ikke det eneste tilfellet, det er mange tilfeller hvor noen har en innsigelse, og så blir det stående i stampe. Jeg er jo enig i at alle nivåer av lokaldemokrati skal ha lov å si noe, men ikke at de skal stoppe store prosjekter, og særlig når det gjelder så viktige som dette – for ikke å snakke om jernbanetraseer og E6-traseer, som vi også av og til ser. Derfor er jeg svært glad for at vi har fått uttalelser fra ansvarlige representanter i Statens vegvesen i det siste som gir uttrykk for det samme. Og jeg håper at statsråden tar seg det ad notam og kan finne en ny løsning på det.

Så er det én sak til jeg vil nevne, Programkategori 21.50 Jernbaneformål – ikke fordi jeg har noe imot saken, jeg er enig i det. Men jeg vil bare nevne at i går og i forgårs reiste jeg med jernbanen til Lillehammer og tilbake igjen. Toget gikk i 30–40 km/t lange deler av strekningen. Jeg håper at statsråden kan finne arbeidskraft og løsning på dette og rette på noe av dette.

Gorm Kjernli (A) [10:14:11]: Representanten Rudihagen er en all right mann, men jeg tror nok vi begge setter pris på at vi er oss selv og ikke hverandre.

Vi behandler nå flere saker innen luftfart, vei og jernbane, og det er en enstemmig innstilling som ligger til grunn for denne saken. Jeg kommer ikke til å omtale alle sakene, men her ligger det fullmakt til låneopptak i Haugalandspakken for to viktige prosjekter på E134 og på fv. 47. Det ligger også takstendringer for fastlandssambandet til Finnøy med 25 pst. Det bompengeprosjektet er kanskje omtalt som Norges dyreste bompengeprosjekt. Her får man en reduksjon fra 200 kr til 150 kr, og man kan fortsatt avslutte bompengeinnkrevingen to–tre år tidligere enn det som var forutsatt da man vedtok saken i sin tid.

Så har saken om ny bro over Dolmsundet fått mest oppmerksomhet. Saken har en lang historie, og det er bra at den nå får sin endelige løsning. Det er hekkende hubro som har skapt mye diskusjon. Jeg skjønner jo at folk kan riste litt på hodet over det, men vi må huske at vi er forpliktet til å ta vare på dyr som er utrydningstruet. Vi har internasjonale forpliktelser til det. Hubro er en rødlisteart, og vi har forpliktelser, som sagt, som vi også har overfor andre dyr som har vært i politisk fokus denne uken.

Det er snakk om 40 mill. kr i bompenger her. Bompengeinnkrevingen var avsluttet i 2010, så pengene ligger der. Nå kommer man med avklaring på det som skal være det statlige bidraget, og jeg er helt sikker på at man også får en avklaring på det som skal være det lokale bidraget her. Det er også verdt å minne om at man har fått en avtale med det skipsverftet som skapte bråk i en tidligere runde. Den avtalen er på plass. Nå går man tilbake til den opprinnelige traseen, som egentlig gir mest rett vei, og sånn sett bør egentlig alle være fornøyd – og så trenger man ikke å fokusere mer på det som går på hubro der.

Vi har sett et markant temposkifte i jernbaneutbygging, -fornying og -vedlikehold siden den rød-grønne regjeringen tok over i 2005. I proposisjonen vi nå behandler, er det flere av investeringsprosjektene på jernbanen, prosjekter som for så vidt har vært varslet tidligere, men som nå settes i gang. Disse prosjektene er helt avgjørende for at vi skal kunne ta imot de nye togsettene som NSB har bestilt, og ikke minst for å få på plass en ny grunnrutemodell på Østlandet. Det handler om banestrømforsyning og om sikringsanlegg. Jeg skal ikke gå mer inn i teknikalitetene på det, men dette er viktige ting for at vi i det hele tatt skal få de nye togene til å rulle på norske skinner.

Så er det veldig bra at man sørger for at planleggingsarbeidet for Eidsvoll, Frogner og Lillestrøm stasjoner kan fortsette, med parkeringsspor på Eidsvoll og Lillestrøm, som er helt avgjørende for å få de nye togsettene på plass, og med krysningsspor og ombygging av Frogner stasjon, som er avgjørende for at vi skal få en ny grunnrutemodell til å gå smertefritt.

Det er viktig at det arbeides med disse tiltakene. Flere har vært kritiske til at ny grunnrutemodell har vært utsatt. Med disse prosjektene viser man at man har en retning og et ønske om å få ting til. Så ble det ikke Ruteplan 2012, men en ny ruteplan blir det.

Til slutt: Også den avtalen som har blitt inngått mellom staten og Hurtigruten, omtales. Det sikrer daglige, helårige seilinger mellom Bergen og Kirkenes. Det sørger for at vi har muligheten til å frakte gods. Det er en god avtale, som har stor betydning for folk langs store deler av kysten.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:19:18]: Jeg er svært tilfreds med at den saken vi nå har fått, tar for seg en rekke prosjekter, små og store, på samferdselsområdet innen både luftfart, vei, kyst og jernbane. Det er saker som betyr mye for veldig mange rundt om i landet. Jeg skal heller ikke kommentere alle prosjektene som ligger inne, men være innom noen av dem.

Det første som er veldig bra å ha fått på plass, er utslippstillatelser på lufthavnene i Avinor, der kontroll- og konstitusjonskomiteen tidligere har pekt på at det ikke har vært på plass fra 2003 til 2008. Det er nå sikret at man har gyldige tillatelser, som bidrar til at det også er i tråd med forurensningsformål og på en sånn måte at en også sikrer sikkerheten ved lufthavnene. Det er bra.

På vegformål er det en rekke prosjekter. Flere representanter har tidligere nevnt en del av dem, så jeg skal bare innom noen ytterligere. E6 Øyer–Tretten har jeg selv vært og sett på, og jeg ser hvor viktig det er at den kommer på plass. E6 er en gjennomfartsåre. Det er hovedblodåren gjennom landet som vi nå ruster opp fra nord til sør, fra sør til nord. Det betyr utrolig mye at den kommer på plass.

Så har vi funnet en løsning for E18 Sydhavna i Oslo. Det er jeg veldig tilfreds med.

Vi får på plass rassikring i Lofoten mellom Solbjørnneset og Hamnøy. Det er noe av det mest rasutsatte området vinterstid, i hvert fall i mitt fylke, der vi nå får sikret både næringstrafikken og skoleungene sånn at man i framtiden slipper å være redd for dem når de skal ut og ferdes.

Så har man funnet en løsning for rv. 706 Sluppen i Trondheim, og man har funnet en løsning for rv. 714 – ny bru over Dolmsundet i Hitra kommune – der man ivaretar både de berømmelige hekkende hubroene og de menneskene og den næringstrafikken som skal trafikkere. Det er jeg veldig glad for.

Innenfor særskilte transporttiltak har vi altså fått på plass en hurtigruteavtale. Det vil sikre daglige og helårige seilinger på en sånn måte at man kysten rundt er svært tilfreds. Det gir nye muligheter til næringsliv og befolkning, som jeg håper man virkelig tar godt tak i rundt omkring, og bruker det konseptet for alt det er verdt, i forhold til både godstrafikk, persontrafikk og reiselivsprodukt.

På jernbanesiden er det en rekke tiltak som gir både sikrere og bedre togtilbud, særlig på Østlandet. Det er veldig viktig med tanke på at vi skal ha på plass en ny grunnrutemodell. Vi skal bygge en jernbane som er mer rustet for framtiden, og som kan transportere flere til og fra arbeid på en god og trygg måte.

Det er ingen tvil om at det er en sterk satsing på jernbane – det er en ny tid for jernbanen. Man opplever et nytt krav om jernbane, fra hele landet faktisk, fokuset er rettet mye mer mot skinnegående trafikk. Det er spennende, det er interessant – og det har ikke vært et slikt fokus rundt om tidligere. Det betyr at det kan være en helt annen framtid for linje og også på kjøl på kysten etter hvert. Får vi til gode kombinasjoner, som jeg håper og tror, har vi gjort et godt grep også for miljøet og for de veifarende, fordi vi kanskje får litt mindre gods på veiene.

Med det vil jeg på vegne av regjeringspartiene – og Senterpartiet – slutte med å si at jeg er meget tilfreds med det som ligger i samleproposisjonen. Vi kan glede oss over de løsningene som er på plass.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:24:01]: Regjeringa har hatt eit aktivt år. Når vi no har kome til den 10. juni, kan eg seia at på samferdsel har vi følgt opp det vi sa. Vi har ein offensiv Nasjonal transportplan, og vi realiserer prosjekt for prosjekt. Det har òg transportkomiteen kjent på kroppen – transportkomiteen har spelt godt på lag og fått igjennom prosjekt etter prosjekt både på veg og på dei andre områda.

Det er slik at frå 2010 til 2011 auka vi vedlikehaldet på veg med 60 pst. Når vi summerer opp på jernbane, har vi auka løyvingane totalt sett til Jernbaneverket sidan vi overtok, med 70 pst. Desse to beløpa fortel i seg sjølve om ei gigantisk fornying og opprusting både av veg og bane, til glede for mange som bur rundt omkring i heile landet, fordi vi bind landet betre saman. Det blir innsparing av kostnader, betre miljø, betre tilgjengelegheit, betre framkommelegheit, betre trafikktryggleik – det ligg mykje arbeid bak det som no er gjort, og det ligg mykje godt for framtida her. Samtidig er det veldig mykje ugjort. Det er altfor mange dårlege vegar i dette landet, og det er mykje som framleis skal gjerast på bane, om eg skal konsentrera meg om dei to.

Men så gjev samleproposisjonen eit lite innblikk i eit svært lokalt engasjement på mange felt, eit veldig engasjement òg frå Stortinget si side, og i sum ei mengd av arbeid både i regjeringa og i Samferdselsdepartementet.

No har altså Avinor fått alle sine utsleppsløyve på plass. Det betyr eit betre miljø på flyplassane. No kan dei glede seg i grenseland Nord-Rogaland/Hordaland fordi det er gjeve eit ja til låneopptak og dermed realisering av viktige prosjekt der. No får Finnfast redusert bompengesats. No blir det rassikring på E10 Solbjørnneset–Hamnøy i Lofoten, noko ein har etterspurt lenge. No har vi på plass ei utbygging både for Sydhavna i Oslo og for Sluppen–Stavne, ein del av ho, i trondheimsområdet, som er ein del av ei mykje større lokalpakke. Altså – i det heile: Det er så mykje arbeid, så mykje som skjer, og så mykje glede. Det må vi ha lov til å understreka på ein dag som denne.

Til Dolmsundet: Det viktige der var faktisk å skjera igjennom, då det er heilt nødvendig, både for næringsliv og for busetjing, å få på plass ein ny og meir trafikksikker veg. Det har vi no løyst.

No vart det altså høgbru – ikkje hubroalternativet – men det er det altså fleire fordelar med. Hubroparet er skjerma i høve til naturmangfaldslova. Den nye traseen er om lag 6 km kortare, har betre framkommelegheit og gjev eit betre miljø. Sett i høve til alle dei åra som denne nye vegen skal nyttast, har dette ein svær samfunnsøkonomisk gevinst. Det er nokre meirkostnader, men det er veldig bra at vi no har funne ei løysing som alle kan leva med.

Og så: Tenk på hurtigruta – det er ei lette, ja, i regjering og storting – tenk på den gleda blant kystens folk landet rundt med hurtigruteanløp til 34 hamner sju dagar i veka heile året, med det som det vil innebera!

Så heilt til slutt: Eg kunne halda eit eige innlegg om det som gjeld jernbane. For det er slik at vi skal ha på plass ein ny grunnrutemodell. Det viser seg at det er mykje som må gjerast før han er på plass. Han er ikkje utsett på ubestemt tid, tvert imot arbeider vi med han heile tida. Det er difor vi i dag gjev grønt lys for investeringar på over 1 mrd. kr i austlandsområdet.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [10:29:24]: Til sommerskrytet fra statsråden: Det er grunn til å minne om at veiene er blitt dårligere. I 2010 og 2011 vil regjeringen samlet ha 80 mrd. kr mer til disposisjon enn den trodde da budsjettene for 2010 og 2011 ble laget. Så det står ikke på pengene.

Jeg skal ikke spørre om hekkende hubro, men jeg skal spørre om prinsippet som hubroene representerer – mange beboere kunne sikkert ønske seg tilsvarende vern som hubroen får – og det er de økende miljøinngrepene som kommer med store samferdselsprosjekt, og som fører til forlenget planleggingstid, forvirring, stans i fremdrift, fordyrelse, og ikke minst ofte også en dårligere transport- eller samferdselsmessig løsning enn det man startet med.

Hva synes statsråden om denne utviklingen? Er det noe hun er betenkt over? Er det noe hun vil gjøre noe med?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:30:30]: For det fyrste må eg seia at det er bra at Noreg har fått på plass ei naturmangfaldslov som gjer at vi tek vare på viktige miljøomsyn framover.

For det andre er eg uavlateleg oppteken av at vi skal forkorta planleggingsprosessane, og at vi skal gjera det vi kan for òg å forkorta vedtaksprosessane, for eg er interessert i at vi skal få på plass så mykje veg og så mykje bane som mogleg. Eg er interessert i at vi skal realisera Nasjonal transportplan, og at vi i tillegg skal ta vare på det som vi har av veg og bane utover det vi visste i 2009. Då må vi gjera viktige avvegingar, og vi må gjera det raskare enn i dag.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:31:45]: Statsråden seier at grunnrutemodell på Austlandet ikkje er utsett på ubestemt tid. Det vil då for meg seie det motsette av på ubestemt tid – for det er han altså ikkje – og det er at det er eit bestemt tidspunkt. Då synest eg det er litt rart at ikkje Stortinget har fått beskjed om når dette bestemte tidspunktet er. Me visste jo at det skulle ha vore 2012, men det har jo fram til avslutningsinnlegget til statsråden vore ei oppleving av at dette ikkje har vore eit bestemt tidspunkt. Men no seier altså statsråden at grunnrutemodellen ikkje er utsett på ubestemt tid. Då vil eg tru at det er eit bestemt tidspunkt, og mitt enkle spørsmål er: Når er det tidspunktet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:32:39]: Eg har gjort greie for i budsjettet for 2011 at det er behov for meir omfattande investeringar enn det som låg til grunn for avgjerda om ein ny ruteplan 2012.

Så har eg òg sagt at eg seinast i samband med budsjettet for 2012 vil koma tilbake til ein dato, eit tidspunkt for ny ruteplan. Det står eg fast ved. Men i lys av dei erfaringane som eg har gjort meg på jernbane så langt, er det éin ting som gjeld her, og det er å få følgt opp prosjekt på prosjekt med dei investeringane som skal gjerast. Det er difor eg no er veldig glad for at vi faktisk gjev grønt lys for over ein milliard til desse investeringane i denne proposisjonen.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:33:47]: Statsråden seier altså at det ikkje er utsett på ubestemt tid, men det eg høyrer – fram til no – er at det i budsjettet for 2012 skal leggjast fram eit eventuelt tidspunkt. Då er mitt spørsmål: Får me då vite, når budsjettet kjem i 2012, kva tid grunnrutemodell for Austlandet er på plass? Me hadde altså venta at denne skulle vere på plass i 2012. I dag veit me at han ikkje kjem i 2012, men me veit ikkje om han kjem i 2013, 2014, 2015 eller 2016. Og då må eg seie at mi oppleving då er at det er utsett på ubestemt tid. Mitt spørsmål er: Får me eit tydeleg svar på dette i statsbudsjettet for 2012?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:34:51]: I denne ordbruken «utsett på ubestemt tid» kan det jo liggja mykje. Det kan bety at vi har lagt dette prosjektet i ein skuff eller i ei hylle, men det kan òg bety at vi faktisk måtte halda oss til at vi ikkje kunne vera klare ut frå dei opplysningane som etter kvart ramla inn, og som òg Stortinget har fått del i. Vi kunne ikkje vera klare med ny ruteplan 2012. Det måtte gjerast eit grundigare arbeid. Vi måtte vera heilt trygge på at vi hadde investeringane på plass, ikkje minst fordi vi òg skal fasa inn nye tog i tur og orden for å få dette til. Og då blir mitt svar at representanten Hareide kan halda seg til at seinast i budsjettet for 2012 blir det nærare avklaringar. Vi jobbar under høgt trykk med å få på plass det som skal til for ny rutemodell.

Lars Myraune (H) [10:36:08]: Jeg vil tilbake til jernbane, som jeg nevnte så vidt i mitt innlegg.

På den strekningen der vi kjørte i 30–40 km/t i går, spurte jeg personalet, da vi hadde et stopp, hvorfor de kjørte så sakte. Svaret var at det er fordi de ikke har fått gjort unna arbeidet. Det satt to–tre arbeidere ved siden av der – men de hadde sikkert jobbet hardt tidligere. Det er fordi disse her ikke får lov til å arbeide mer, sier han. Det var da forunderlig, sier jeg, det er ikke sikkert de hadde flere folk, men da kan man vel leie inn. For det har jo ikke stått på penger, har statsråden sagt.

Det forundret meg litt, dette, hvis det er enkle saker som kunne vært gjort ved å sette inn noen flere. Det er behagelig å kjøre tog, men å kjøre i 30–40 km/t på en strekning i 2011 er det nok mange som ikke er veldig fornøyd med. Hva har statsråden å si til det?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:37:07]: Lat meg aller fyrst seia at både Myraune og eg veit veldig godt at når det gjeld jernbane, er det dessverre tiår med forsømming. Difor tek det tid å få rydda og retta opp alt.

Vi har som ambisjon å ta igjen etterslepet på vedlikehaldet. Vi har stoppa forfallet, vi har ambisjon om ta igjen etterslepet, og vi set i gang med nye prosjekt. Og Myraune kan gleda seg over at vi skal opna Gjevingåsen no i august.

Så reiste eg sjølv med både Dovrebanen og Raumabanen på onsdag, og eg fekk vist at det har skjedd mykje vedlikehald på Dovrebanen. Det er rom for meir, og det er òg rom for meir på dei andre banane. Det blir betre i 2012 enn det er no i 2011. Men vi løyser ikkje alt i løpet av desse to åra heller. Slik er det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.