Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Thomas Breen (A) [15:27:27]: (ordfører for saken): Siden Stortinget skal behandle revidert nasjonalbudsjett i sin helhet på fredag, har jeg tenkt å holde dagens debatt på et saklig minimum.
Når komiteen jobber med budsjettene, er det til tider hektisk, og det er mange elementer som skal holdes styr på, så jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid. Den takken må også deles med de ansatte på Stortinget og i partigruppene.
Jeg vil begynne med å si at det er en bred oppslutning om de forslag regjeringen har fremmet i revidert nasjonalbudsjett på lovendringene. Jeg skal derfor i mitt innlegg kun si litt om tre av de sakene som det har vært mest oppmerksomhet rundt.
Den første saken er nok den som har fått mest plass i media, og som har vært diskutert flere ganger i denne salen. Det handler om hvordan man skal offentliggjøre skattelistene. Regjeringen legger opp til en innstramning av praksisen man har hatt. Det nye systemet legger opp til at alle nå kan søke i skattelistene ved å logge seg på ID-porten minID. Når man kommer inn, kan man kun søke på ett og ett enkeltnavn i skattelisten. Videre legger man opp til at media kan få en elektronisk kopi av hele skattelisten, såfremt de skriver under en avtale om at de ikke vil offentliggjøre hele eller deler av listen, og at de heller ikke kan videreformidle den helt eller delvis på annen måte.
Med dette søker man å ivareta den viktige funksjonen media har som samfunnskritisk aktør overfor både myndighetene og samfunnsutviklingen. Forslaget legger ikke opp til å begrense journalistikken i seg selv, men altså måten man sprer informasjonen på. Forslaget vil med dette også hindre en utvikling av kommersialiseringen av skattelistene som man har sett de siste årene. Det har vært en utvikling som i stor grad har bidratt til et økt press på personvernet, som alle partier har sagt seg skeptiske til.
Regjeringens forslag støttes av et flertall i komiteen, mens et varierende mindretall har forskjellige forslag som vil stramme ytterligere inn på dagens praksis.
Den andre saken jeg vil knytte noen kommentarer til, er avskrivningsreglene for driftsmidler i industrianlegg. Dette var også noe som Norsk Industri vektla spesielt under høringen komiteen har gjennomført. Det har gjennom tid vært en utvikling på dette området, både fordi man har fått nye saldogrupper, slik at det i dag er ti forskjellige grupper man kan klassifisere avskrivningene i, og fordi man gjennom nye måter å oppføre bygg og anlegg på stadig kommer borti utfordringer med hva som skal defineres som hva. Konsekvensen av dette har vært at man også i rettssystemet har problemer med å skille mellom hva som skal regnes som maskiner, og hva som skal regnes som anlegg.
Dette er en problematikk som flertallet er godt kjent med, og man har også i budsjettet for inneværende år en flertallsmerknad om dette. Flertallet ser derfor fram til det regjeringen har varslet, at det skal være en gjennomgang i neste års budsjett på dette området.
Den tredje saken jeg vil si litt om, er de endringene man legger opp til i arveavgiftsloven. Det har gjennom tid vært flere endringer i denne loven for å få likestilt ektefeller og samboere. Dette har vært viktige og riktige endringer med støtte fra et bredt flertall i Stortinget. De endringene man nå legger opp til, har også bred støtte. Kort fortalt har det i dagens regelverk vært en ulikhet på grunn av at ektefeller har kunnet sitte i uskiftet bo med sine arvinger uten at arveavgiftsplikten har slått inn før man enten har utdelinger fra boet eller at uskiftet opphører. Denne muligheten har ikke samboere kunnet nyttiggjøre seg på samme måte. Forslaget fra regjeringen endrer nå på dette, slik at man også på dette området får en likebehandling mellom ektefeller og samboere. Det foreslås også en endring i fribeløpene ved utdeling fra uskiftebo, slik at man nå kan regne utdeling fra boet som at det kommer fra begge ektemakene, eller samboerne. Det betyr i praksis at man nå kan regne inn to fribeløp og ikke ett som i dagens system. Dette er et grep som gjør det enklere for familier å overføre verdier til barnebarn.
Jeg vil til slutt få komme med en muntlig rettelse. I komiteens tilrådning har det kommet med en bokstav for mye under vedtak A og vedtak B. Under romertall I og «Lovens tittel skal lyde:» står det henholdsvis «I lov 19. juni 1964 nr. 14 …» og «I lov 12. desember 1975 nr. 59 …». Det skal i stedet stå «Lov …» uten «I» foran begge steder. Jeg ber derfor om at tilrådningen rettes i tråd med dette.
Med dette anbefaler jeg Stortinget å støtte flertallsinnstillingen.
Presidenten: Stortinget har registrert denne korrigeringen.
Kenneth Svendsen (FrP) [15:32:03]: Det er mye ved det norske skatte- og avgiftssystemet som er unikt. Som eneste land i Europa velger vi å straffe eiere av bedrifter som skaper arbeidsplasser i privat sektor. Dette gjør vi på svært uelegant vis ved hvert år å beslaglegge bedrifters arbeidende kapital – kapital som bedrifter i våre konkurrentland bruker til å skape nye og konkurransedyktige arbeidsplasser.
Vi gjør ikke dette fordi vi som nasjon trenger disse pengene til velferdstjenester. Nei, disse pengene samler staten inn slik at vårt overskudd på statsbudsjettet kan øke tilsvarende. En sånn politikk kalles ansvarlig.
Og enda mer ansvarlig blir det når dette overskuddet blir investert i våre konkurrentlands bedrifter gjennom Statens pensjonsfond utland. Selvfølgelig investerte disse bedriftene under forutsetning av at vi ikke skal utøve innflytelse over driften av disse bedriftene.
Et annet unikt skattefenomen i Norge er at vi som eneste land publiserer og lager underholdning av folks inntekter og hva folk betaler i skatt. Det er visstnok ansvarlighet satt i system, for på denne måten kan vi alle være hverandres overvåkere. Det er helt åpenbart at dersom du ser at naboen kjører Mercedes samtidig som han ifølge skattelistene har lav inntekt og ingen formue, bør dette kunne rapporteres inn som mistenkelig adferd, gjerne til et offentlig kontor som tar seg av sånne saker. På denne måten får vi åpenbart et mer rettferdig samfunn. Husk at alle skal med, og da kan ikke noen slippe unna.
På samme måte kan man tenke seg en oversikt over alle som mottar uføretrygd. Dersom man oppdager at naboen står på en sånn uføretrygdliste samtidig som man oppdager at vedkommende løfter tungt, kan man på samme måte rapportere inn slik mistenkelige adferd – gjerne til samme kontor. På denne måten får vi åpenbart et mer rettferdig samfunn. Og husk igjen: Alle skal med, og da kan ikke noen slippe unna. Det er i realiteten ingen grenser for hvor rettferdig vi kan få det, bare vi er kreative nok.
Regjeringen ønsker nå å endre hvordan folks inntekt, formue og betaling av skatt offentliggjøres. Prinsippet om at slik offentliggjøring har god underholdnings- og informasjonsverdi skal videreføres. Det skulle jo tatt seg ut om naboen ikke skulle få vite hvor mye jeg får utbetalt i lønn og det jeg betaler i skatt. Nei, et sånt samfunn fullt av hemmelighetskremmerier vil vi ikke ha. Nei, dagens ordning er så strålende og ikke minst så rettferdig at den må videreføres. Men det blir visstnok noen endringer, for hør bare når jeg siterer fra innstillingen i saken:
«Likningsstyresmaktene vil etter forslaget framleis kunne gi pressa ein elektronisk kopi av skattelista, men berre såframt den aktuelle redaksjonen skriv under på ei avtale om ikkje å offentleggjere heile eller delar av skattelista for personlege skattytarar på internett».
Dette blir fine greier.
Her skal det altså inngås skriftlige avtaler mellom den angivelig frie, kritiske og politisk uavhengige pressen om at bruken av oversendt informasjon kun kan benyttes i tråd med myndighetenes ønsker. Hm!
Ifølge innstillingen skal redaksjonene få lov til å fortsette sin lek med folks ligningstall, og de kan offentliggjøre det de finner i avisenes papirutgaver. Enkeltpersoner skal fortsatt kunne henges ut, alt til det beste for samfunnet, må vite. I tråd med forslaget skal skattejurister og skatteeksperter i intellektuelle og meningsbærende aviser som f.eks. VG og Dagbladet stille seg på myndighetenes side og avsløre mangler i skattesystemet. På denne måten blir avisene maktens forlengede arm, men i rettferdighetens navn, selvfølgelig. Alt annet vil være uansvarlig.
Jeg tar herved opp de forslagene vi er med på.
Presidenten: Da har representanten Kenneth Svendsen tatt opp de forslagene han refererte til.
Arve Kambe (H) [15:36:05]: Høyre har i forbindelse med disse sakene lagt vekt på at vi oppfordrer folk til å spare mer. Vi har også sagt at vi ønsker å stimulere dagens fremtidige boligkjøpere, nemlig ungdommen, til å bli enda flinkere til å spare. Vi har foreslått å øke det årlige sparebeløpet i BSU fra 15 000 til 25 000 kr. Samtidig har vi foreslått noe som finansministeren selv bør vurdere å gjøre i neste budsjett, nemlig å korrigere misforholdet mellom at vi betaler 28 pst. skatt på avkastningen, mens man får 20 pst. fradrag. Det bør korrigeres.
Vi har også fra Høyres side en reversering i forbindelse med at vi ønsker at folk skal bli flinkere til å betale til pensjonen sin, nemlig den individuelle pensjonsspareordningen, hvor opposisjonen samler seg om å øke det årlige sparebeløpet til 40 000 kr.
Thomas Breen hadde et forslag når det gjaldt arveavgiftsloven. Høyre fremmer et forslag sammen med Venstre i dag, der vi altså ønsker å fjerne hele arveavgiften fra 1. juli 2011. Det er skatt på penger som det allerede er betalt skatt av gjennom flere generasjoner, og for Høyres del synes vi det er en unødvendig avgift.
Vi har også funnet rom i denne saken til å gjøre noe med skatteFUNN-ordningen, som er en god ordning for næringslivet – så god at det har kommet noen ymt fra regjeringen om at man skal gjøre den mer byråkratisk, mindre effektiv enn den har vært. Så Høyre har et forslag om å øke den egenutførte FoU-delen til 8 mill. kr og den eksterne delen til 12 mill. kr for å bidra til at privat næringsliv faktisk driver enda mer med forskning og utvikling og kan få fradrag for det. I tillegg har et samlet næringsliv gjennom en god stund nå bedt om at man fjerner den maksimale timesatsen som begrenser dette, men som også gjør det mindre lønnsomt, samtidig som man har en byråkratisk, gammeldags modell med et tak på 1 850 timer.
Den store saken, som saksordføreren også sier, i forbindelse med dette har egentlig vært diskusjonen om skattelistene. Fra Høyres side gir vi ros til regjeringen for å ha kommet betydelig lenger nå enn for 1 år eller 1 ½ år siden. Nå blir det innstramminger for offentliggjøring i skattelistene, og det har Høyres støtte fullt ut. Det vi ikke er fornøyd med, er at vi har strengere vern når et firma i dag ber om innsyn i din kredittverdighet. Da får du noen dager etterpå et brev om hva slags firma som har bedt om informasjon om deg. Derfor har Høyre foreslått i dag at man kan gjøre det enkelt med MinID – skal man sjekke ut noen i dag, hvem som har betalt hva i skatt eller hva de måtte ha i inntekt, får man altså et meldesystem. Der har vi et forslag.
I tillegg til det har vi et forslag som skal gjøre det enda vanskeligere for allmennheten, aviser, naboer, hvem det måtte være av nysgjerrigper-er å ha søkemuligheter via skatteetatens nettsider ved at vi setter en treukers frist.
Som saksordføreren er inne på, får vi nok en større runde om det på fredag når finanskomiteen behandler revidert nasjonalbudsjett i Stortinget, så jeg nøyer meg med disse kommentarene, og tar med dette opp forslagene fra Høyre.
Presidenten: Representanten Arve Kambe har da tatt opp de forslagene han refererte til.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [15:40:09]: Jeg skal nøye meg med noen korte kommentarer.
For det første har jeg lyst til å understreke det viktige i at vi nå likestiller samboere og ektefeller i arveavgiftsloven. Det er et klart framskritt.
Så har jeg lyst til å knytte noen kommentarer til en gjenganger av en debatt her i salen, nemlig spørsmålet om offentliggjøring av skattelistene. Vi fra SVs side mener at vi har funnet en løsning nå som ivaretar flere viktige hensyn. For oss er det aller viktigste at vi fortsatt sikrer at vi skal kunne ha en offentlig og opplyst debatt om det som er grunnlaget for at vi kan ha et sterkt fellesskap i Norge, en skattefinansiert, universell velferdsstat, nemlig skattesystemet.
Jeg har lyst til å gi ros til Norsk Presseforbund og til Norsk Redaktørforening som har bidratt med et kompendium i forbindelse med høringa vi har hatt om denne saken, og hvor de gir oss gode eksempler på hvorfor offentliggjøring av skattelistene er viktig og hvorfor dette handler om demokrati og ikke om snoking, misunnelse eller et ønske om å være ekkel og fæl mot andre mennesker.
Det dreier seg om grunnlaget for fellesskapet vårt. Det dreier seg om å få innsikt i hvem som sitter med makt og innflytelse i samfunnet. Det dreier seg om muligheten til å kunne diskutere fordeling av goder og byrder – om den er rettferdig mellom kjønn, mellom ulike samfunnsgrupper, mellom by og land osv.
For eksempel fikk vi der se artikler som har vært skrevet de siste årene, om hvordan det er store penger å tjene på barnehagedrift, særlig for dem som er spesielt kreative når det gjelder skatt og selskapsorganisering. Dette er et eksempel på hvorfor det er et viktig anliggende for regjeringa å få slutt på at offentlige skattekroner, penger fra fellesskapet – i disse tilfellene i hvert fall – går til å berike enkeltpersoner i stedet for at de går til å få mest mulig god barnehagedrift for pengene.
I tillegg fikk vi artikler som viste at de rike er blitt rikere i Larvik og Lardal i 2003 – det kunne sikkert vært et annet årstall også. Men det var i hvert fall et årstall da den rikeste tiendedelen kontrollerte nesten ¾ av all formue. Det er også et eksempel på hvorfor det har vært et overordna mål for oss som tilhører de rød-grønne partiene å få snudd utviklinga – noe vi da også har klart. Fra 2006 har pila beveget seg svakt nedover når det gjelder forskjellsutviklinga, og vi kan gå inn i den såkalte Gini-indeksen og se på hvordan fordelinga mellom dem som har mest og dem som har minst i vårt samfunn, er. For første gang på 20 år har vi faktisk klart å snu den trenden som har vedvart fra 1980-tallet, at de rike er blitt betraktelig mye rikere og har fått større deler av samfunnskaka på bekostning av det store flertallet.
Så er det også en artikkel som viser at det er færre kvinner på formuestoppen i Bergen det siste tiåret. Det var også en artikkel fra dette kompendiet. Det er også et av mange eksempler på hvorfor en fjerning av formuesskatten vil gi økende forskjeller mellom kvinner og menn. Det er også et argument for ikke å gå inn for å avskaffe formuesskatten.
Jeg syns dette er gode eksempler på hvorfor det nettopp er viktig å sikre innsyn og åpenhet og at journalistene skal ha tilgang til disse skattelistene og kunne lage lister over f.eks. de ti rikeste, gå inn og se hva de folkevalgte egentlig tjener, eller se på hva slags økonomiske interesser som knytter seg til viktige enkeltpersoner.
Jeg mener at vi som finanskomité må ta inn over oss at penger og makt går hånd i hånd. Det skulle da bare mangle om vi ikke behandlet økonomiske ressurser også som et potensielt maktmiddel som det er viktig å få åpenhet rundt. Å hemmeligholde hvilke inntekter og hvilke formuer folk har, er samtidig å hemmeligholde hvem som har makt. Og jeg kan ikke forstå hvorfor det skulle være viktig for Norges folkevalgte å sørge for den slags hemmelighold.
Vi som tilhører de rød-grønne partiene, har den motsatte tilnærminga. Vi ønsker utjamning, likestilling og demokrati. Det betyr også at vi hilser velkommen diskusjoner om både bidragene gjennom skatteseddelen og hva slags inntekter og formuer folk sitter på.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:46:09]: Senterpartiet er glad for den endring som regjeringa har gjort når det gjelder skattelistene. Det er en kombinasjon av at vi holder på det gamle og ærverdige prinsippet om åpenhet, samtidig som vi innskrenker mulighetene for å kommersialisere bruken av skattelistene. Og som Presseforbundet og Redaktørforeningen sier, vil en fortsatt få mulighet til å drive en kritisk journalistikk omkring disse temaene. Det er svært viktig.
Når en hører debatten og hvordan Fremskrittspartiet og Høyre ordlegger seg, er Fremskrittspartiet tydelig på at de ønsker å forby dette, og Høyre bruker begrepet «snoking». Jeg har lyst til å gå litt videre på de tingene. Det ser her ut til at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å ta vekk fra offentligheten det økonomiske samspill som er på en rekke områder mellom staten og den enkelte borger. Det skulle vært interessant om de to partiene ønsker å gjøre alvor av det. Eksempelvis er det slik at innenfor min næring, jordbruket, er den enkelte gårdbrukers økonomiske mellomværende med staten, de såkalte subsidiene, noe som brettes ut hver eneste gang det blir utbetalinger. Det ser ut som om Fremskrittspartiet og Høyre er svært tilfreds med i detalj å få oversikt over hva den enkelte gårdbruker får i sitt mellomværende med staten, det offentlige. Det er ingen kommentarer om dette. Hvis ikke alle er klar over det, står det nå på Stortingets talerstol en som Dagbladet har utpekt som subsidiekongen på Stortinget. Jeg har ikke hørt at noen av Høyres eller Fremskrittspartiets representanter har uttrykt at det ikke er særlig hensiktsmessig – i deres forståelse av samfunnet – å fortsette med det, det har jeg ennå ikke opplevd. Jeg må si at jeg er ganske lite fornøyd med forsøket på prinsipiell argumentasjon fra Fremskrittspartiet og Høyre på det området som gjelder samspillet mellom det offentlige og den enkelte borger.
Senterpartiet er vel fornøyd med den offentliggjøring som er, enten det er av skattelister eller av jordbrukets inntekter. Og vi kan gjerne gå videre og se på alle andres økonomiske mellomværende med staten. Da vil vi oppleve at vi får fram ganske interessante tall både i konsulentbransjen, blant en rekke sjølstendige næringsdrivende og innenfor en del trygdeordninger og andre ordninger som gjelder dem som har høye pensjoner.
Det andre punktet som jeg har lyst til å si bare lite grann om, er avskrivningssatser. Det finansministeren tidligere har redegjort for her, er at dette er et tema som han vil gå grundig inn i. Det som det bl.a. står om i denne innstillinga, nemlig «Avskrivning av visse driftsmidler i industrianlegg», er noe som skal ses i en større og breiere sammenheng. Regjeringspartiene er veldig tydelige på at det skal være et samsvar mellom de skattemessige avskrivningene og det økonomiske verdifallet. Spesielt er det i dag behov for å se dette i forhold til en del bygningsmessige investeringer, hvor saldoprinsippet fører til at avskrivningssatsene lett blir mindre enn det som er det faktiske verdifallet.
Når partiet Høyre sier at et premiss for avskrivninger også skal være produktivitet og stimulans til investeringer, går en vekk fra prinsippet om samsvar mellom skattemessige avskrivninger og verdifallet. Jeg vil advare mot det, for det er jo i Høyre-sammenheng å betegne det som en subsidie, dersom de hadde brukt den språkdrakten og den tematikken. Men det er vel ikke hensiktsmessig for Høyre i denne sammenheng.
Laila Dåvøy (KrF) [15:50:08]: Når det gjelder denne sakens innhold, vil Kristelig Folkeparti komme tilbake til det i debatten på fredag.
I dag vil jeg bare fremme Kristelig Folkepartis forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Borghild Tenden (V) [15:50:45]: Jeg hørte hva saksordføreren oppfordret til, men Venstre har lagt mye arbeid i merknader og i forslag. Derfor ber jeg om å få redegjøre for dette.
Utgangspunktet for Venstres skattepolitikk er at det skal være lønnsomt å arbeide, å spare og å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og ikke minst bidra til en miljø- og klimavennlig samfunnsutvikling. Derfor er kjernen i Venstres skatte- og avgiftspolitikk et skifte fra rød til grønn skatt. Det skal rett og slett lønne seg å legge om fra forbruk til sparing, fra miljøfiendtlighet til miljøvennlighet.
I vårt forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslår vi en rekke konkrete tiltak for en vridning fra rød til grønn skatt. Med Venstres skattepolitikk vil det bli mer lønnsomt å arbeide og å skape verdier, mens det vil bli mindre lønnsomt å forurense.
Venstre ønsker å legge til rette for et nyskapende næringsliv, hvor flere starter sin egen bedrift. For oss er det faktisk et selvstendig politisk mål at flere gjør nettopp det: starter egen bedrift. Skal vi lykkes med det, må vi legge forholdene bedre til rette for enkeltpersonforetak. Ikke minst gjelder det bedre og likestilte sosiale rettigheter. Ulike statsråder har gjentatte ganger på oppfordring fra Venstre sagt at de vil vurdere å styrke de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende. Det har imidlertid ikke skjedd, til tross for at regjeringen i Soria Moria II lovet at både privat tjenestepensjon og skattereform skulle gjennomgås med sikte på å bedre forholdene for de selvstendig næringsdrivende.
Derfor har Venstre en rekke forslag i denne innstillingen som vil bedre vilkårene for de selvstendig næringsdrivende – fra bedre sosiale rettigheter, inkludert sykelønn, rett til minstefradrag, redusert trygdeavgift, økt maksimalt sparebeløp i tjenestepensjonsordningen til bedre og mer fornuftige regler når det gjelder innbetaling av skatt og merverdiavgift.
Representanten Lundteigen hadde et prisverdig initiativ når det gjelder å endre skatteloven § 12-11 for å styrke de selvstendig næringsdrivendes rettigheter da Stortinget diskuterte evalueringen av skattereformen for kort tid siden. Jeg håper at dette har litt bedre grobunn hos regjeringen enn Venstres mange forslag tilsynelatende har.
I høst og vinter gjennomførte Venstre nær tusen bedriftsbesøk. Blant de mange tilbakemeldingene vi fikk, var det noen gjengangere. Det ene var å få ned skjemaveldet. Det andre var å gjøre det enklere å ansette en eller to til i en liten bedrift. Da er selvfølgelig et komplisert regelverk én ting, men det mange også pekte på, var at det er kostnadskrevende å ansette flere, særlig i en usikker oppstartsfase. Venstre foreslår derfor å innføre en ordning der det betales halv arbeidsgiveravgift for ansatte i nystartede bedrifter med inntil fem ansatte de tre første årene virksomheten er i drift. Dette vil gjøre det enklere for nye bedrifter å vokse, i tillegg til at det vil skape flere arbeidsplasser over hele landet.
For fremtidens arbeidsplasser er det også avgjørende at det blir flere lærlingplasser. Derfor foreslår Venstre at arbeidsgiveravgiften for lærlinger fjernes fra og med 1. juli d.å. Bedrifter som tar den samfunnsoppgaven det er å drive yrkesopplæring, skal belønnes.
Samtidig som Venstre vil gjøre vilkårene for næringslivet bedre, vil vi stimulere til at næringslivet blir mer klima- og miljøvennlig. Gjennom skattesystemet kan det gjøres på to måter – enten ved å øke miljøavgiftene eller ved å innføre differensierte satser som premierer ønsket miljø- og klimavennlig atferd. Venstre foreslår derfor at det innføres en egen «miljøavskrivningssats» i saldogruppe d, slik at det er mulig med en ytterligere avskrivning på 5 pst. dersom investeringen åpenbart gir en miljø- eller klimagevinst. Samme tankegang følger Venstre i SkatteFUNN-ordningen. I dag er det kun 10 pst. av forskningsaktiviteten innenfor SkatteFUNN som kan relateres til klima-/miljø-/energieffektivisering. Dette vil Venstre øke og foreslår derfor at det innføres en egen beløpsgrense i tillegg til slik FoU-aktivitet med henholdsvis 2 mill. kr og 4 mill. kr, avhengig av om forskningen er internt i bedriften eller eksternt utført.
Til slutt tar jeg opp Venstres forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 4784)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 37 forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag nr. 2, fra Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
forslagene nr. 3–6, fra Arve Kambe på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslagene nr. 7–9, fra Arve Kambe på vegne av Høyre og Venstre
forslagene nr. 10–13, fra Arve Kambe på vegne av Høyre
forslagene nr. 14–21, fra Laila Dåvøy på vegne av Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 22–37, fra Borghild Tenden på vegne av Venstre
Presidenten tar først for seg forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, forslagene nr. 12 og 13, fra Høyre og forslagene nr. 20 og 21, fra Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en høring om lovendringen i skatteloven § 16-22 om fradrag for utenlandsk skatt. Lovendringen fremmes på nytt i statsbudsjett for 2012 om regjeringen velger å holde fast på lovendringen etter høringen.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag på hvordan et meldesystem der den som blir søkt på får melding om hvem som søker på ens navn i skattelistene, kan innføres gjennom bruk av MinID.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber regjeringen begrense den offentlig allmenne tilgjengelighet for søk i skattelistene gjennom Skattedirektoratets hjemmesider til de i dag gjeldende tre uker.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å sikre at pressen får mulighet til å identifisere skattyteres kjønn og fødselsdato i skattelistene.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjøre det mulig for frilansjournalister å få den samme tilgangen til skattelistene som fast ansatte journalister.»
Disse forslagene blir i tråd med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å føre opp som egne saker i et senere møte i Stortinget.
Det voteres først over forslagene nr. 22–37, fra Venstre.
Forslag nr. 22 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 16-10 annet ledd skal lyde:
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste kronebeløp.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Forslag nr. 23 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner, eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Forslag nr. 24 lyder:
«I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 15 000 kroner årlig.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Forslag nr. 25 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 10 000 kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Forslag nr. 26 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Forslag nr. 27 lyder:
«I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjøres følgende endringer:
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Forslag nr. 28 lyder:
«I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt jøres følgende endringer:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.
§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives med inntil 5 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Forslag nr. 29 lyder:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar 2011 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2011.»
Forslag nr. 30 lyder:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tidende ledd skal lyde:
For nyetablerte foretak med færre enn fem ansatte, skal arbeidsgiveravgift svares med 50 prosent av den arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldende regler og satser i etableringsåret og de to påfølgende årene.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for virksomheter som registreres for første gang 1. juli 2011 eller senere.»
Forslag nr. 31 lyder:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
§ 15-3 første ledd skal lyde:
1. Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger to mill. kroner, merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. juli 2011.»
Forslag nr. 32 lyder:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer.
2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med næringsmidler, serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer og omsetning av næringsmidler.
II
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt for merverdiavgift.
III
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, §§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16 a.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft 1. juli 2011.»
Forslag nr. 33 lyder:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
§ 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til syvende ledd blir andre til sjette ledd.
§ 3-8 skal lyde:
Omsetning av tjenester i form av rett til å utøve idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaket omfatter ikke omsetning og utleie av retten til å benytte idrettutøvere fra andre enn idrettslag mv. hvis idrettstilbud hovedsakelig er basert på ulønnet innsats.
§ 5-11 oppheves.
Ny § 6-16a skal lyde:
§ 6-16 a Idrettsarrangementer.
Omsetning og formidling av tjenester som gir noen rett til å overvære idrettsarrangementer, er fritatt for merverdiavgift.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. juli 2011.»
Forslag nr. 34 lyder:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
§ 6-1 nytt annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av aviser omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.
II
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av bøker omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til nytt femte ledd.
III
Endringen under I og II trer i kraft med virkning fra og med 1. juli 2011.»
Forslag nr. 35 lyder:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:
For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. juli 2011.»
Forslag nr. 36 lyder:
«I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og annet punktum kan ikke overstige 6 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Forslag nr. 37 lyder:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger med 100 prosent fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan omfatte sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra første dag med 100 prosent av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2011.»
Votering:
Forslagene fra Venstre ble med 100 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.45.53)Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 14–19, fra Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 14 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
I
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 225 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Forslag nr. 15 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
I
§ 5-13 skal lyde:
§ 5-13. Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil
(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny, inntil et beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 pst. av overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, regnes det bare med 75 pst. av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder for når arbeidstaker selv dekker bilkostnader. Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers nullutslippsbil settes til null kroner.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Forslag nr. 16 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 24 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Forslag nr. 17 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 annet ledd skal lyde:
(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for
a. bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 pst.
b. driftsmidler som omfattes av første ledd bokstav h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 6 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Forslag nr. 18 lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
I
§ 23-2 tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal arbeidsgiveravgift svares med 50 pst. av den arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. juli 2011 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2011.»
Forslag nr. 19 lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Votering:
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 91 mot 9 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.46.10)Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 10 og 11, fra Høyre.
Forslag nr. 10 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-10 annet ledd første punktum skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent av sparebeløp.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Forslag nr. 11 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet etter 30. juni 2011 kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2010, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2011»
Votering:
Forslagene fra Høyre ble med 82 mot 18 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.46.27)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7–9, fra Høyre og Venstre.
Forslag nr. 7 lyder:
«I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet av arve- og gavemottaker 1. juli 2011 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet slik:
a. Over arvemidler som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
b. Over midler som har vært behandlet av tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a, og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37.
c. Over forsvunnet persons midler som ikke undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt i henhold til lov om forsvunne personer mv. av 23. mars 1961 § 8, jf. samme lovs §§ 1 og 12.
d. Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2 tredje ledd ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse (livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.) ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.»
Forslag nr. 8 lyder:
«I
I lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått kravets eksistens.
§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent i samme år som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for krav i samme måned som konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.
§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter denne bestemmelses annet til tredje punktum, er dekningsberettiget over lønnsgarantien.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde punktum lyde:
Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav mot boet fortrinnsrett.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks.»
Forslag nr. 9 lyder:
«I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:
I
Opplæringslova § 13-5 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2011.
III
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i tilhørende forskrift.»
Votering:
Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 80 mot 18 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.46.43)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–6, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 3 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
II
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
Kostnadsrammene i bokstav a og b skal oppreguleres årlig i henhold til konsumprisindeksen.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2011.
IV
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift til forskrift 19. november 1999 nr. 1158 (forskrift til skatteloven), som opphever regelen om maksimal timesats på 500 kroner og maksimal antall timer per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og med 1. juli 2011.»
Forslag nr. 4 lyder:
«I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. juli 2011.
Endringen under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Forslag nr. 5 lyder:
«I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring:
I
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b) og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennnyttig formål er unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven § 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2011 eller senere.»
Forslag nr. 6 lyder:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:
I
§ 6-6 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet, herunder leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
II
§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Utleie, herunder leasing av batterier til kjøretøy som omfattes av første ledd er fritatt for merverdiavgift. Fritaket omfatter også tjenester som leveres som ledd i utleien.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
III
Endringsloven trer i kraft 1. juli 2011.»
Votering:
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 75 mot 26 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.47.05)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 11 000 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 60 mot 41 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.47.23)Presidenten: Når vi nå skal votere over innstillingens forslag til vedtak, er partigruppene innstilt på å avstå fra å følge opp sine primærstandpunkter, slik at vi slipper en oppsplittet og til dels komplisert votering. Dette er under den klare forutsetning at det ikke blir brukt mot dem ved en senere anledning.
Som saksordføreren, Thomas Breen, har redegjort for, skal det under A og B istedenfor «I lov …» stå «Lov …» etter «Lovens tittel skal lyde:»
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slike vedtak:
A.
Vedtak til lov
om endringar i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
I
Lovens tittel skal lyde:
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven)
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjer ein følgjande endringar:
§ 9 andre ledd skal lyde:
Bestemmelsen under første ledd bokstav a til d medfører ikke at rådigheten anses ervervet så lenge gjenlevende ektefelle eller samboer beholder midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke fra førstavdødes arvinger.
§ 47 A nytt andre ledd skal lyde:
Den som var samboer i samsvar med arveloven § 28 c med rett til å sitte i uskifte anses også å være samboer i arveavgiftsloven i forbindelse med samboeruskifte.
II
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjer ein følgjande endringar:
Overskrifta til § 7 skal lyde:
§ 7 første ledd skal lyde:
Når en gjenlevende ektefelle eller samboer som sitter i uskiftet bo foretar utdelinger av boets midler, utgjør avgiftsgrunnlaget det hver enkelt mottaker får tildelt. Slik utdeling anses som gave fra lengstlevende ektefelle eller samboer med mindre annet følger av de øvrige regler i denne lov.
§ 7 andre ledd første punktum skal lyde:
Utdeling fra gjenlevende ektefelles uskiftebo til noen som er livsarving eller testamentsarving etter begge ektefellene, ansees ved arveavgiftsberegningen å komme med en halvpart fra hver av ektefellene.
§ 7 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Utdeling fra gjenlevende samboers uskiftebo til noen som er livsarving eller testamentsarving etter begge samboerne, anses ved arveavgiftsberegningen å komme fra hver av samboerne forholdsmessig etter nettoverdien av deres eiendeler i uskifteboet på den tiden da uskiftet tok til.
Gjeldande andre punktum blir til nytt tredje punktum.
§ 7 tredje ledd første punktum skal lyde:
Utdeling fra gjenlevende ektefelles eller samboers uskiftebo til noen som bare er arving etter førstavdøde, regnes i sin helhet som arv etter denne, med mindre mottakeren godtgjør at utdelingen overstiger avdødes andel i boet.
§ 7 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Ved oppgjør av boet etter lengstlevendes død skal det som hver arving mottar på skiftet, med tillegg av det vedkommende har mottatt under uskiftet, anses å komme fra ektefellene eller samboerne, i samme forhold som om samtlige midler var fordelt på skiftet, jf. § 6 første ledd.
§ 8 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Utdeling fra gjenlevende ektefelles eller samboers uskiftebo til noen som gjennom arvefrafall blir førstavdødes arving, anses som arv etter førstavdøde så langt arvefrafallet rekker.
III
Endringane under I tek til å gjelde straks.
Endringane under II tek til å gjelde for arv og gåve der rådvelde blir oppnådd 1. juli 2011 eller seinare, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10.
B.
Vedtak til lov
om endringar i lov 12. desember 1975 nr. 59
om dokumentavgift
I
Lovens tittel skal lyde:
I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven)
I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjer ein følgjande endringar:
§ 2 bokstav e og f skal lyde:
e) betaling av renter av avgift som blir erlagt for sent og rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av avgift,
f) innbetalingsordningen og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
C.
Vedtak til lov
om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjer ein følgjande endringar:
§ 3-13 nr. 4 første punktum skal lyde:
Hvis opplysninger gis med hjemmel i nr. 2 eller nr. 3 til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten etter nr. 1 tilsvarende for den som får opplysningene.
§ 8-8 skal lyde:
§ 8-8 Skatteliste
1. Når ligningen er ferdig, utarbeides det en liste over alle som det er foretatt ligningsfastsettelser for. Det kan gis innsyn i og utskrift av opplysninger i listen så langt det følger av bestemmelsen her. Offentleglova får ikke anvendelse ved krav om innsyn i slike lister.
2. Skattelisten skal inneholde den enkelte skattyters navn, postnummer, poststed, kommune, fødselsår for personlig skattyter, organisasjonsnummer for upersonlig skattyter, den fastsatte nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter. Skattelisten skal ikke inneholde opplysninger om avdøde personer, opplysninger om personer som er 17 år eller yngre ved inntektsårets utgang, opplysninger om personer med adresse som er sperret i henhold til bestemmelse gitt i eller i medhold av lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 nr. 1, opplysninger om personer uten fast bopel og opplysninger om personer der opplysningene som inngår i skattelisten kan røpe et klientforhold.
Personlig skattyter skal bare tas med for den kommune hvor vedkommende er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4.
Liste over personlige og upersonlige skattytere kan legges ut til forskjellig tidspunkt.
Departementet kan bestemme at det skal legges ut skattelister for bestemte grupper skattytere, og hvor slike lister skal legges ut.
3. Skattedirektoratet gjør skattelisten tilgjengelig på Internett til alminnelig ettersyn. Utlegging av skatteliste kunngjøres.
På anmodning skal opplysninger fra skattelisten om den enkelte skattyter gis skriftlig til ham selv, ektefelle, dødsbo, konkursbo eller domstol. Slike opplysninger kan også i rimelig utstrekning gis skriftlig til andre.
4. Fullstendige skattelister kan utleveres i elektronisk form til pressen. Listen over personlige skattytere kan likevel bare utleveres dersom det inngås avtale mellom den enkelte redaksjon og Skattedirektoratet om at hele eller deler av den mottatte skattelisten ikke kan legges ut på Internett eller gis videre til andre. Det kan kreves betaling ved utlevering av skattelister.
5. Departementet kan gi forskrifter til utfylling av bestemmelsene her.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
D.
Vedtak til lov
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjer ein følgjande endringar:
§ 6-81 tredje ledd skal lyde:
(3) Særfradrag etter første og annet ledd gis til og med den måned skattyter fyller 67 år.
§ 6-81 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 14-48 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Første ledd gjelder ikke for negativ saldo i gruppe a, c, d og j eller gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto, ved likvidasjon etter norsk selskapsrett av selskap mv. som tidligere er utflyttet, jf. skatteloven § 10-71 første ledd.
§ 14-48 nye fjerde og femte ledd skal lyde:
Tredje ledd gjelder ikke for negativ saldo i gruppe a, c, d og j, og heller ikke for gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto, når skattyter er eller blir hjemmehørende i annen stat i EØS, unntatt for selskap mv. som er eller blir hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS og som etter flyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b. Bestemmelsene i §§ 14-45 til 14-47 gjelder for inntektsføring av negativ saldo i gruppe a, c, d og j og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto etter utflyttingen. Det må stilles sikkerhet svarende til skatteforpliktelsen, i form av bankgaranti, pant i verdipapirer eller annen betryggende sikkerhet. Kravet til sikkerhetsstillelse fastsettes av skattekontoret. Kravet til sikkerhetsstillelse gjelder ikke dersom Norge i medhold av folkerettslig overenskomst med skattyterens hjemstat kan få bistand til innfordring av skattekrav. Dersom kravet om betryggende sikkerhet i et senere inntektsår ikke lenger er oppfylt, skal negativ saldo i gruppe a, c, d og j og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto inntektsføres i sin helhet dette året. Tredje ledd gjelder tilsvarende for skattyter som tidligere er utflyttet, og som blir hjemmehørende utenfor EØS, samt for selskap mv. som er eller blir hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS og ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b.
Tredje ledd gjelder ikke ved fusjon og fisjon som nevnt i § 11-11 første ledd, unntatt når ett eller flere av selskapene som deltar i fusjonen eller fisjonen er hjemmehørende utenfor EØS, eller hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS og ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b. Bestemmelsene i fjerde ledd annet til sjuende punktum gjelder tilsvarende.
§ 16-1 med ny kapitteldeloverskrift skal lyde:
Fradrag i skatt for pensjonsinntekt
§ 16-1. Skattefradrag for pensjonsinntekt
(1) Det gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift med et beløp som fastsettes av Stortinget, for skattyter som
a. mottar alderspensjon etter folketrygdloven,
b. mottar avtalefestet pensjon (AFP) etter lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse eller andre tilsvarende avtaler eller lovfestede ordninger eller omfattes av § 12 i AFP-tilskottsloven, eller
c. er skattepliktig hit for tilsvarende pensjonsinntekt som angitt i bokstav a og b, fra annen EØS-stat.
(2) Fradraget reduseres
a. tilsvarende pensjonsgraden ved uttak av gradert alderspensjon etter folketrygdloven,
b. tilsvarende prosentvis reduksjon i avtalefestet pensjon når slik pensjon er redusert mot arbeidsinntekt, og
c. tilsvarende antall måneder i løpet av inntektsåret som skattyter har mottatt pensjon som nevnt i første ledd. Det samme gjelder for skattyter som har vært bosatt i riket bare en del av inntektsåret.
(3) Fradraget nedtrappes når skattyters samlede pensjonsinntekt etter § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensene fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen i trinn 1, og med 6 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit, inngår i samlet pensjonsinntekt etter dette ledd. I samlet pensjonsinntekt etter dette ledd inngår ikke uførepensjon og andre ytelser som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd forut for overgang fra slike ytelser til alderspensjon i løpet av inntektsåret.
(4) Skattyter som oppfyller vilkårene for skattefradrag etter denne paragrafen og for skattebegrensning etter §§ 17-1 eller 17-4 i samme inntektsår, får skatten fastsatt etter den bestemmelsen som gir lavest skatt.
(5) Skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2-3 fjerde ledd kan kreve skattefradrag etter denne paragraf dersom
a. skattyteren er bosatt i annen EØS-stat,
b. Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyterens inntekts- og formuesforhold, og
c. hele eller tilnærmet hele skattyterens alminnelige inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge.
(6) Skattefradraget fastsettes ikke med høyere beløp enn summen av utlignede inntektsskatter og trygdeavgift.
(7) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
§ 16-10 andre ledd andre punktum vert oppheva.
§ 16-22 første ledd skal lyde:
Utenlandsk skatt som ikke kommer til fradrag ved dette årets skatteoppgjør, kan fremføres til fradrag i skatt i de inntil fem påfølgende årene innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a til c. Skatt betalt i utlandet i et tidligere år fradras i sin helhet før det gis fradrag for skatt betalt i utlandet i et senere år. Fremført fradrag gis etter at det er gitt fradrag for utenlandsk skatt som knytter seg til vedkommende inntektsår. Samlet fradrag for det enkelte år, innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a til c, kan ikke overstige det maksimale kreditfradraget for dette året.
§ 16-60 skal lyde:
(1) Bestemmelsene i §§ 16-61 til 16-64 gjelder for selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd.
(2) Bestemmelsene gjelder også for selskap mv. som tilsvarer selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd, og som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav b eller etter petroleumsskatteloven § 2, jf. § 1.
(3) Bestemmelsene gjelder ikke for selskap som er stiftet i inntektsåret etter bestemmelsene om skattefri omdanning av virksomhet, jf. § 11-20.
(4) Bestemmelsene gjelder ikke for selskap mv. som er oppløst i inntektsåret.
§ 17-1 første ledd bokstav a skal lyde:
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt skal § 10-36 første ledd lyde:
(1) Dersom skattyter eier flere aksjer fra samme aksjeklasse i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, anses den aksjen som var først anskaffet, for å være realisert først. Dette gjelder tilsvarende når aksjer overføres som gave.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjer ein følgjande endringar:
§ 2-38 tredje ledd bokstav e skal lyde:
e. gevinst ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd eller tilsvarende utenlandsk selskap, dersom selskapets samlede verdi av aksjer mv. som faller inn under a-d i dette ledd, på noe tidspunkt de to siste årene frem til innvinningstidspunktet har oversteget 10 prosent av selskapets totale verdier av aksjer mv.
§ 2-38 tredje ledd ny bokstav f skal lyde:
f. tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd eller tilsvarende utenlandsk selskap, dersom selskapets samlede verdi av aksjer mv. som faller inn under a-d i dette ledd, i en periode på to år forut for oppofrelsestidspunktet sammenhengende har oversteget 10 prosent av selskapets totale verdier av aksjer mv.
Gjeldande tredje ledd bokstav f blir tredje ledd ny bokstav g.
IV
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt skal § 16-40 sjuande ledd nytt siste punktum lyde:
Departementet kan gi forskrift om utveksling av opplysninger tilknyttet et forsknings- og utviklingsprosjekt mellom Norges forskningsråd og ligningsmyndighetene uavhengig av taushetsplikt, og gi forskrift om sanksjoner ved brudd på vilkårene for godkjenning av prosjekt.
V
Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2011.
Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med 13. mai 2011.
Endringane under III tek til å gjelde straks med verknad for gevinstar og tap som blir realiserte frå og med 13. mai 2011.
Endringa under IV tek til å gjelde 1. juli 2011.
E.
Vedtak til lov
om endring i lov 12. desember 2003 nr. 108 om
kompensasjon av merverdiavgift for kommuner,
fylkeskommuner mv.
I
I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. skal
§ 15 andre ledd lyde:
Kompensasjon tillegges renter fra den dag fristen for behandling av kravet etter § 9 er utløpt og til og med den dag kompensasjonsbeløpet utbetales.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
F.
Vedtak til lov
om endring i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
I
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel skal § 12-1 fjerde ledd første punktum lyde:
Hvis opplysninger gis med hjemmel i annet ledd eller tredje ledd, til noen som ikke selv har like streng eller tilsvarende taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten etter første ledd tilsvarende for den som får opplysningene.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
G.
Vedtak til lov
om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjer ein følgjande endringar:
§ 13-2 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Hvis opplysninger gis med hjemmel i annet ledd, tredje ledd eller forvaltningsloven § 18 til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten etter første ledd tilsvarende for den som får opplysningene.
§ 21-3 første ledd første punktum skal lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
Votering:
Komiteens innstilling – med den foretatte rettelse i lovens tittel under A og B – ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opptil annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.