Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 1 time og 35 minutter, og at taletiden fordeles slik:

Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne for hver partigruppe og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [09:02:34]: (ordfører for saken): Det har vært en interessant oppgave å være saksordfører for forvaltningsplanen for Barentshavet, en sak Kristelig Folkeparti er svært opptatt av, og som vi opplever at vi har mange aksjer i.

Det var regjeringen Bondevik II som la grunnlaget for arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for både Barentshavet og andre norske havområder gjennom St.meld. nr. 12 for 2001–2002, Rent og rikt hav. Bærekraftig utvikling har hele tiden vært en sentral målsetting i dette arbeidet.

Innholdet i den planen vi nå behandler, kan kort oppsummeres til mye fag og lite politikk. Jeg vil våge den påstand at politikken først kommer til syne når en velger å la politiske hensyn gå foran faglige råd. Dette vil jeg komme tilbake til senere i innlegget.

Etter framleggelsen av forvaltningsplanen i 2006 har det vært arbeidet med å dekke ytterligere kunnskapsbehov. En har særlig konsentrert seg om kartlegging av havbunn, sjøfugl og geologi. Den største innsatsen har vært rettet mot områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja samt området Eggakanten. Disse områdene ble valgt ut i 2006, fordi de var interessante for petroleumsvirksomheten, samtidig som de var identifisert som særlig verdifulle og sårbare områder.

Det er ikke kommet fram ny kunnskap som tilsier at man bør endre status for områdene som ble identifisert som særlig verdifulle og sårbare i 2006. Høy miljøverdi i de særlig verdifulle og sårbare områdene er blitt ytterligere bekreftet og styrket gjennom den kunnskapsinnhenting vi har foretatt siden 2006. Dette omfatter områdene utenfor Lofoten, Vesterålen, kysten av Troms, Eggakanten og 50 km kystbelte utenfor Finnmark.

Jeg vil understreke at den nye kunnskapen som er presentert i meldingen, gir grunnlag for å fastholde konklusjonen om at den generelle miljøtilstanden i Barentshavet og Lofoten i hovedsak er god. Unntaket gjelder sjøfugl, hvor mange bestander har hatt en sterk tilbakegang det siste tiåret.

Det er et stort flertall i komiteen som støtter at det ikke åpnes opp for en konsekvensutredning i Lofoten og Vesterålen i denne stortingsperioden. Den videre kunnskapsinnhentingen i området varsler imidlertid om snarlige omkamper, og på vegne av Kristelig Folkeparti kan jeg fortelle at vi er beredt til å forsvare torsk, sjøfugl og sårbare kystområder også i nye runder.

Så ønsker jeg å gå tilbake til det jeg antydet tidligere, at politiske hensyn settes foran faglige hensyn. Som tidligere nevnt er det ikke framkommet ny kunnskap som tilsier at man bør endre status for de områdene som ble identifisert som særlig verdifulle og sårbare i 2006.

Regjeringens beslutning om å fjerne de skjerpede utslippskravene som til nå har vært gjeldende for petroleumsvirksomheten i Barentshavet, gis det i meldingen ingen faglig begrunnelse for å endre, og det framstår som en ren politisk overprøving av faglige råd. De strenge utslippskravene for Barentshavet ble iverksatt av regjeringen Bondevik II i St.meld. nr. 38 for 2003–2004, og de representerte den gang – og inntil i dag – en vesentlig skjerping i forhold til de kravene som gjelder ellers på kontinentalsokkelen.

Kristelig Folkeparti har merket seg at SV og Senterpartiet her danner en storkoalisjon sammen med Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet i det som må kalles et realt miljøpolitisk selvmål. Kristelig Folkeparti fremmer derfor i salen i dag forslag om at de skjerpede utslippskravene til petroleumsvirksomheten i Barentshavet opprettholdes slik som er status i dag.

Vi er også forundret over at regjeringen uten faglig begrunnelse innskrenker beltet i kystsonen langs Troms og Finnmark, hvor det ikke skal tillates igangsatt ny petroleumsvirksomhet fra 50 km til 35 km, som ny grense. Her trer også den nye storkoalisjonen sammen og vedtar politikk i strid med faglige råd – de faglige rådene som vi har innhentet siden forrige runde her i salen. I meldingen står det eksplisitt uttalt at det ikke er kommet fram ny kunnskap som tilsier at man bør endre status i disse områdene. Her er politikk gått foran fag og en forvaltningsplan som skulle være faglig basert. Det forteller mye.

Jeg tar med dette opp de forslag fra Kristelig Folkeparti som er omdelt i salen her i dag.

Presidenten: Representanten Line Henriette Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Bendiks H. Arnesen (A) [09:08:07]: Kristelig Folkeparti er opptatt av lokal næringsutvikling og arbeidsplasser i hele landet, ifølge det deres politikere både sentralt og lokalt bærer bud om.

Nå var Kristelig Folkeparti med på å iverksette et arbeid med den foreliggende forvaltningsplanen. Hva er det som gjør at Kristelig Folkeparti ikke ville vente og se på resultatene av dette omfattende arbeidet før de konkluderte med at de ikke vil ha slik virksomhet i Lofoten og Vesterålen?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [09:08:49]: Kristelig Folkeparti har akkurat samme formuleringer i denne stortingsperioden som vi hadde i forrige stortingsperiode, og som vi arbeidet ut fra da vi hadde forvaltningsplanen til behandling her i 2006.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at olje- og gassvirksomheten skal flyttes nordover, og at vi skal få ringvirkningene nordover. Men Kristelig Folkeparti er også tydelig på at det er noen sårbare områder – vi snakker om de sårbare områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. For Kristelig Folkeparti er de foreløpig så sårbare at vi ikke ønsker at det skal være petroleumsaktivitet der.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Eirin Sund (A) [09:09:58]: Havområdene utenfor Lofoten og i Barentshavet er noe av den mest sårbare og verdifulle naturen vi har. I regionen er mye av næringsvirksomheten knyttet til bruk av havet og havets ressurser, både i og under havet.

Da forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten ble vedtatt i 2006, ble det besluttet at planen skulle oppdateres i 2010. Det er denne oppdateringen vi nå diskuterer her. Oppdateringen bygger på det faglige grunnlaget innhentet av Miljøverndepartementet. Denne oppdateringen har vært blant de aller mest omdiskuterte sakene vi behandler i denne sesjonen, og vi har behandlet en god del kontroversielle saker i denne sesjonen. Men diskusjonen om oppdatering av forvaltningsplanen har gått på avveiningen mellom ulike næringer og mellom næring og miljø. På mange måter er forvaltningsplanen dermed også typisk for en del av de debattene som vi har hatt i vår komité.

Forvaltningsplanen legger rammene for næringsvirksomhet i regionen – for reiseliv, for fiskeri og havbruk, for skipsfart og for petroleumsvirksomhet. Sammenhengen mellom disse ulike hensynene og avveiningene mellom dem har ført til mye debatt og høy temperatur. Jeg er veldig glad for at forvaltningsplanen har blitt så bra, og for at regjeringen har imøtekommet så mange av de hensynene som må tas. Forvaltningsplanen ivaretar hensynet til å skape næringsvirksomhet og vekst i regionen, samtidig som den ivaretar hensynet til miljøet.

Det oppdaterte faglige grunnlaget for forvaltningsplanen har gitt oss en god ramme å diskutere innenfor. Det arbeidet som er gjort, er formidabelt. Vi har fått ny kunnskap om havbunnen gjennom MAREANO-programmet, vi har økt kunnskapen om sjøfugl og innsamlet geologiske data gjennom seismikkskyting.

For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre at forvaltningen av våre havområder skjer på en faglig forsvarlig måte, på et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Derfor er jeg glad for at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har styrket satsingen på MAREANO-programmet og på innhenting av seismikkdata.

Jeg skal ikke gå i detaljer om det faglige grunnlaget, men jeg vil likevel trekke fram noen sentrale momenter fra kartleggingen av miljøtilstanden, for det er noen skjær i sjøen. Det er en nedgang i bestanden av sjøfugl, havklimaet er i endring, og enkelte selarter og fiskeslag har en negativ utvikling. Det er vi nødt til å ta på alvor. Likevel er det slik:

• Barentshavet er et rent og rikt hav.

• De store fiskebestandene er i god forfatning.

• Forvaltningsplanområdet har i all hovedsak et lavt forurensingsnivå.

Den største miljørisikoen i området i dag er knyttet til skipstransport og utslipp fra skip. Det arktiske miljøet er sårbart, og olje som slippes ut ved et eventuelt forlis her, vil ligge lenge. Oljeutslipp fra skipsfarten kan i verste fall føre til betydelige og langvarige skader.

Regional næringsutvikling er et sentralt mål for Arbeiderpartiet. Vi vil ta hele landet i bruk, og vi vil derfor at det skal legges til rette for utvikling og vekst i hele Norge. Forvaltningsplanen handler om næringsutvikling. Vi ønsker å satse på fiskeri, på havbruk, på turisme, og vi ønsker å fortsette petroleumsvirksomheten i Nord-Norge. Alle disse målsettingene krever en langsiktig, kunnskapsbasert forvaltning. Det er det denne forvaltningsplanen leverer.

Petroleumsindustrien er viktig for Norge. 200 000 mennesker jobber i eller er nær knyttet til denne industrien, og vi får store penger inn i felleskassen hvert eneste år fra olje- og gassvirksomheten. Petroleumsnæringen har gitt mange her i landet både tak over hodet og mat på bordet. Petroleumsvirksomhet i nord kan derfor gi store ringvirkninger, både lokalt og i hele landet.

Debatten rundt forvaltningsplanen fokuserer mye på områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Da er det viktig å understreke at det er andre store og til dels større områder i Barentshavet som egner seg for olje- og gassvirksomhet. Det store olje- og gassfunnet på Skrugard-feltet gir veldig god grunn til optimisme.

Den oppdaterte forvaltningsplanen åpner for ny aktivitet i følgende områder:

• I delelinjeområdet har regjeringen varslet at det vil bli en konsekvensutredning, med sikte på utvinning i hele området vest for avgrensingslinjen. Regjeringen har allerede startet seismikkskyting i området.

• I kystsonen langs Troms og Finnmark, som er et 15 km bredt og lovende belte som til nå har vært stengt, vil det bli åpnet for petroleumsvirksomhet.

• Det samme gjelder for Tromsøflaket – et 15 km bredt og lovende belte, som til nå har vært stengt, blir åpnet for petroleumsvirksomhet.

• Eggakanten åpnes for petroleumsvirksomhet.

• På Jan Mayen har regjeringen varslet at det vil bli skutt seismikk fra 2012, med sikte på tildeling av utvinningstillatelser.

Jeg må si at jeg er veldig tilfreds med at Olje- og energidepartementet også skal foreta en kunnskapsinnhenting av petroleumsrelevante forhold utenfor Lofoten og Vesterålen, som en kan bruke om en eventuelt vil – og putte det inn i et konsekvensutredningsprogram, om noen eventuelt vil det etter 2013.

Den løsningen vi nå har fått på plass, opprettholder et fint tempo i prosessen framover. Nordland VI og VII og Troms II er lovende områder for petroleumsvirksomhet – særlig gjelder dette Nordland VI. Da er det viktig å understreke at Nordland VI allerede i stor grad er åpnet, og at aktivitet i disse områdene kan starte i 2013, om det skulle vise seg å være ønskelig.

Utviklingen i Hammerfest viser at petroleumsaktivitet i nord kan gi store ringvirkninger lokalt.

Arbeiderpartiet har en stolt historie når det gjelder å legge til rette for industri og næringsliv. Vi er et parti som jobber for arbeidsplasser og for en aktiv næringspolitikk. Så langt er det skapt 250 000 arbeidsplasser med vår regjering, og to av tre av dem har kommet i privat sektor.

I vår så vi igjen viktigheten av god oljevernberedskap, da den islandske tankeren «Godafoss» gikk på grunn utenfor Hvaler i Østfold. Den største miljøtrusselen i Lofoten og Barentshavet er nettopp slike ulykker i skipstrafikken. Oljevernberedskap er derfor avgjørende for å sikre disse havområdene.

Jeg er veldig glad for at det har vært bred enighet i komiteen om at oljevernberedskap er veldig viktig i disse områdene.

Regjeringen har styrket oljevernberedskapen de siste årene. I Nord-Norge er det i dag stor aktivitet innen oljevern. Jeg mener at veldig mye ligger til rette for at Nord-Norge kan bli ledende i landet, og i verden, innenfor dette feltet.

Regjeringen har opprettet et nasjonalt forum for oljevernberedskap, som skal samordne arbeidet med det. Jeg vil understreke hvor viktig det er å bygge videre på den kompetansen som finnes om Lofoten og Barentshavet. Opprettelsen av et nasjonalt senter for oljevernberedskap i Finnmark er derfor veldig positivt.

For Arbeiderpartiet er det viktig å legge til rette for et aktivt næringsliv i regionen, knyttet til reiseliv. Reiseliv er en stor næring som sysselsetter mange i Nord-Norge, og som gir store verdier. Det er viktig å ta vare på de naturomgivelsene som har gitt oss denne muligheten til næringsutvikling.

Jeg opplever at den forvaltningsplanen som nå ligger her, gir gode muligheter for reiselivet i framtiden. Denne forvaltningsplanen legger gode rammer for næringsutvikling og naturvern utenfor Lofoten og i Barentshavet.

Arbeiderpartiets politikk handler om næringsutvikling og regionale ringvirkninger, og vår politikk handler om å bevare miljøverdiene våre. Denne forvaltningsplanen mener jeg balanserer veldig godt mellom hensynet til miljø og hensynet til næring.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Presidenten kan ikke se noe på grunn av baklyset. Ketil Solvik-Olsen og Siri A. Meling har visstnok bedt om ordet til replikk.

Beklager, men det er så sterkt lys bak at jeg ser bare en profil – det er vel hyggelig å bli omtalt som profil.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [09:18:35]: En skal ikke bli forundret over at det skinner av Fremskrittspartiet. Men datasystemet åpnet ikke for å trykke på replikknappen, så derfor fikk vi ikke registrert oss.

Jeg er veldig glad for at representanten Sund vektlegger oljenæringen så bra, og omtaler den så positivt. Men det er et stykke fra ord til handling når en ikke våger å ta skrittet videre, og si at en vil foreta en konsekvensutredning. Alle vet at dette skyldes de interne konfliktene i regjeringen, der Arbeiderpartiet ikke våger å gjøre det som flertallet i denne salen mener er rett. Når en likevel snakker om hvor mye en kan få til i 2013, høres jo det veldig bra ut, for da kan en åpne for oljevirksomhet i Nordland VI, for der er allerede deler av det konsekvensutredet, og en kan ta den kunnskapen som en nå henter inn, klippe og lime rett inn i en konsekvensutredning, og dermed ha gjort jobben likevel.

Samtidig vet vi at Eirin Sund skal gå til valg på et rød-grønt alternativ, der SV skal være med. Da synes jeg en skylder å gjøre både Stortinget og velgerne oppmerksom på: Tror Eirin Sund at SV i 2013 plutselig og automatisk med et magisk trykk vil stemme for at en konsekvensutredning skal gjennomføres utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja?

Eirin Sund (A) [09:19:53]: Det vi går til valg på i 2013, er selvfølgelig et rød-grønt alternativ, og jeg tror jo at det vinner. Så får vi bestemme hva som skal ligge på bordet da – i den eventuelle nye Soria Moria III. Men jeg må likevel si til representanten Solvik-Olsen at hvis han og hans parti skulle komme i regjeringskontorene, er sannsynligheten stor for at de kan få med seg Venstre og Kristelig Folkeparti. Så det Solvik-Olsen skal si til sine velgere i Rogaland, og som jeg skal si til mine, er at det er rimelig usikkert – kanskje uansett – hva de eventuelle samarbeidspartnerne vi har, kommer til å lande på.

Det som også er viktig for Arbeiderpartiet, er at i Soria Moria sto det at vi skulle ta stilling til konsekvensutredning. Jeg skal ikke stikke under stol at i Arbeiderpartiet var det et stort flertall for konsekvensutredning. Regjeringen landet på at en skulle ha kunnskapsinnhenting, og for oss var det viktig at det ble gjort i regi av Olje- og energidepartementet, og at det var en kunnskap som det kan være relevant å bruke, hvis en ønsker det, i 2013.

Presidenten: Da skal systemet ha kommet på jobb, og registrerer dem som ber om replikk.

Neste replikant er representanten Siri A. Meling.

Siri A. Meling (H) [09:21:10]: Jeg registrerer at representanten Sund sier at det var et stort flertall i Arbeiderpartiets gruppe for en konsekvensutredning, men likevel ga en etter for presset fra SV og lar i realiteten SV styre store deler av norsk oljepolitikk. Mitt spørsmål til representanten Sund er da: Hva blir det igjen av troverdigheten til Arbeiderpartiets petroleumspolitikk? Hva blir det igjen av troverdigheten til Arbeiderpartiets distriktspolitikk?

Representanten Sund var inne på hvor viktig petroleumsnæringen er for å gi mat på bordet og jobb til mennesker, bl.a. ute i distriktene. Skal ikke områdene i Lofoten og Vesterålen få ta del i dette? Hva er det igjen av troverdigheten til Arbeiderpartiets industripolitikk når de lar SV styre det som er landets desidert viktigste næring?

Eirin Sund (A) [09:22:03]: Nå er det slik at i regjeringen sitter det tre partier, og alle tre partier skal tas hensyn til når beslutningene skal tas. Det har ligget i bunnen hele veien at det ikke skulle åpnes opp for oljevirksomhet i denne stortingsperioden. Det har alle visst, og det gikk vi til og med til valg på.

Arbeiderpartiet er ikke så opptatt av hva ting heter. Arbeiderpartiet er opptatt av hvordan ting blir hvis en får gjort det en skal. I denne sammenhengen har det blitt nei til konsekvensutredning, det har blitt ja til kunnskapsinnhenting som en kan bruke hvis en ønsker det etter 2013. Det er ingenting som har ligget på bordet som har tilsagt at en skulle kunne gjøre noe før det.

Så er det sånn at jeg må få minne representanten Meling på at i disse to periodene som regjeringen har sittet i kontorene og har hatt flertall på Stortinget, har det vært en formidabel aktivitet også i petroleumssektoren. Jeg må minne om at vi har skapt 250 000 nye arbeidsplasser, og to av tre av disse har vært i privat sektor. Så når det gjelder både hva vi har gjort, og hva jeg skal fortelle vi skal gjøre framover de neste fire årene, skal jeg med stolthet melde hva vi har gjort, og hva vi skal gjøre.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [09:23:21]: Kristelig Folkeparti støtter regjeringens nei til konsekvensutredning utenfor Lofoten og Vesterålen.

Men i arbeidet fram til denne rulleringen av forvaltningsplanen har Oljedirektoratet hatt noen framtidsbilder. Asplan Viak har beregnet at utbyggingen av felt i tråd med disse framtidsbildene kan gi økt sysselsetting i Nord-Norge på mellom 4 000 og 6 000 sysselsatte i perioden fram til 2043. Men det som kommer fram i disse beregningene, er at den største aktiviteten vil være i den nordligste delen av Nord-Norge. Det skyldes i all hovedsak at det er der vi ser de største ressursene.

Min utfordring til regjeringen, representert av representanten Sund, er: Hvorfor er det da så stort press på å få konsekvensutredning utenfor Lofoten og Vesterålen som ikke er den nordligste delen av Nord-Norge, men kanskje den mest sårbare, i forhold til at vi heller skulle hatt fokuset nordover og droppet de sårbare områdene?

Eirin Sund (A) [09:24:28]: I mitt innlegg la jeg vekt på at det har vært mye fokus på Lofoten og Vesterålen, men jeg la spesielt vekt på at kanskje noen av de største og beste områdene for petroleumsvirksomhet er lenger nord enn Lofoten og Vesterålen, nemlig i Barentshavet. Derfor har regjeringen også bestemt at det skal konsekvensutredes i Barentshavet Sør, og derfor gjør vi grep mye mer aktivt for at petroleumsindustrien får arealer som er interessante.

Derfor har vi også, som representanten Solvik-Olsen sier, satt Lofoten og Vesterålen på vent i den forstand at vi ønsker mer kunnskap nettopp fordi det er et sårbart område. Men samtidig er det heller ikke til å legge skjul på at en ønsker den kunnskapen, for det er et stort ønske fra deler av Nordland selv om å få konsekvensutredet om det er mulig å ta i bruk de ressursene som en også vet ligger utenfor Lofoten og Vesterålen. Men vi skal ikke ta stilling til det før konsekvensutredning eventuelt er ferdig. Da skal en si ja eller nei til Lofoten og Vesterålen.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [09:25:54]: La meg begynne med å ta opp forslaget som Fremskrittspartiet er med på, om at det skal gjennomføres en konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det gir de arbeiderpartirepresentantene som senere i denne debatten kommer til å skryte av hvor offensive de er, en anledning til faktisk å stemme i tråd med det de argumenterer for – og ikke snakker ett språk, men gjør noe helt annet.

Forvaltningsplanen er viktig. Det er viktig å ha en helhetlig tilnærming til måten vi forvalter våre areal og sjøområder på. Det er alle enige om. I disse områdene vi snakker om her, er fiskeri, lokal industri, skipsfart, turisme og petroleum viktige næringsgrener for befolkningen. Det burde det fortsatt være i framtiden. Vi tror det er fint mulig å kombinere dette på en god måte. En må ta hensyn til både miljøinteresser, næringsinteresser og friluftsinteresser. Det er viktig at en gjennomfører den kartleggingen av sjøfugl og havbunnen som en har satt i gang med, har kontroll på bestanden av fisk og ivaretar de estetiske verdiene. Dette er det altså fint mulig å få til, mener vi.

Derfor understreker vi både i vår merknad, i debatten i denne sal og i samfunnsdebatten, ikke minst, at dette må være en forvaltnings- og utviklingsplan, ikke en forvaltnings- og verneplan. Grunnen til at jeg understreker det, er at vi har debatten om forvaltningsplanen for Norskehavet friskt i minne, der dagens miljøvernminister flere ganger kom i skade for å si det han egentlig mente om hva den forvaltningsplanen er, og det var å kalle den for en verneplan. Det er ikke til fordel for den befolkningen som bor i de områdene som forvaltningsplanen vi diskuterer i dag, skal omhandle.

Forvaltningsplanen må gi regionen mulighet til å høste av de ressursene de har. Dette området vi snakker om, er svært forskjellig geografisk sett. I noen deler er det vekst, i andre deler er det fraflytting. Ikke minst må de deler som fraflyttes, få følelsen av at forvaltningsplanen jobber for dem, og ikke for en videre fraflytting fra disse områdene. Vi må sørge for at forvaltningsplanen skaper optimisme, opprettholder og øker bosettingen og satser på næringslivet. En del av det er at det skal være mer attraktivt for ikke bare enkeltpersoner å kunne finne seg en jobb, men for familier. Det å vite at du kan ta med ektefellen din og at begge får jobber som er attraktive, ikke bare den ene, det er en viktig del av å sørge for at folk blir boende et sted, og ikke må flytte til mer sentrale områder. I denne sammenheng er fiskeri viktig. Det må forvaltes på en langsiktig og god måte. En må sikre lønnsomme arbeidsplasser, og det er viktig å prøve å utvikle næringen til å videreforedle mer av eget råstoff lokalt.

Tilsvarende er petroleumsnæringen viktig. I deler av dette området er forvaltningsplanen bra for petroleumsnæringen, i tråd med det Fremskrittspartiet ønsker. Delelinjekonflikten har blitt løst. Det har regjeringen fått ros for, og det fortjener den. Jeg er også veldig glad for, og litt overrasket over, at en har kommet så kjapt i gang med seismikkskyting i disse områdene. Det skal regjeringen ha ros for. Det er viktig, for det gir et signal om at det ikke er en avviklingsplan regjeringen jobber med når det gjelder olje – der er SV litt parkert, takk og pris – men det er en offensiv plan i disse områdene.

Jan Mayen ble det skrytt av. Da er jeg litt mer på tja-stadiet. Jeg har ingenting imot å finne olje og gass på Jan Mayen, men det er ingen logikk i at en skal gå lengst mulig vekk fra land og jobbe seg innover. Det er mer naturlig at en jobber seg fra der en er, og utover. Derfor framstår Jan Mayen fortsatt mer som en skrytesak for olje- og energiministeren enn en reell sak som egentlig er i tråd med det oljeindustrien og Olje- og energidepartementet mener er fornuftig.

Det er viktig at denne utviklingen i petroleumsnæringen også får ringvirkninger på land, både fordi det er med og bidrar til verdiskaping og velstand på land, og fordi det skaper større aksept og legitimitet for den næringen. Det som har skjedd i Hammerfest, bør være en inspirasjon for alle i denne sal. Det å se de store ringvirkningene, og hva slags optimisme og positivitet som råder i den delen av Nord-Norge, er kjempeinspirerende, og jeg unner flere steder i Nord-Norge å oppleve det samme. Jeg, som kommer fra oljefylket Rogaland, vet hvor mye godt oljenæringen kan bringe med seg uten at en springer rundt med skitne oljefat og olje på strendene. La meg kalle det en velsignelse for landsdelen.

Det som er bekymringsfullt, er at regjeringen velger å holde Lofoten, Vesterålen og Senja utenfor dette selskapet. Nok en gang utsetter Arbeiderpartiet å ta en beslutning om en konsekvensutredning – nok en gang. I 2006 utsatte regjeringen det. I 2011 utsetter de det. Det er verdt å nevne for representantene Strøm, Arnesen og andre som kommer til å bruke denne talerstolen til å skryte av hvor viktig det er med konsekvensutredning, at det er ingen grunn til å tro at de rød-grønne partiene, hvis de er i et kollektiv fortsatt, vil ha en annen oppfatning i 2013 enn de har nå. Det er ingen grunn til å tro at representanten Serigstad Valen plutselig vil argumentere iherdig for en konsekvensutredning som han i fire år har argumentert imot. Det tilsier at den kunnskapsinnhentingen som regjeringen skryter av skal gjøres, ikke vil kunne materialisere seg i en konsekvensutredning hvis dagens regime fortsetter. Det er det verdt for velgerne å legge merke til.

Hvorfor skryter en av at kunnskapen som en skal hente inn, kan klippes rett inn i en konsekvensutredning? Jo, fordi en åpenbart ser at en konsekvensutredning er det fornuftige. Er det ikke da enklest bare å gjennomføre konsekvensutredningen og så ta beslutningen etterpå, om en ønsker petroleumsvirksomhet og i hvilke områder? Problemet er bare at de rød-grønne ikke kan fordi de er handlingslammet.

Hvorfor er dette viktig? Noen vil hevde at nå har vi funnet Skrugard-feltet, eller Sverdrup-feltet, litt avhengig av hvem som får bestemme navn i dette landet. Da må en nøye seg med det. Så har en begynt med seismikkskyting på de nye norske områdene, og da må en nøye seg med det. Jeg mener det også er viktig å prøve å videreutvikle Lofoten, Vesterålen og Senja, rett og slett fordi en tror det er ressurser der. Til og med olje- og energiministeren påpeker at Norge har et ansvar for å levere olje og gass til verden. Det er en del av den store energipolitikken til regjeringen, og, sier de aller fleste i regjeringssystemet, det er en del av klimapolitikken. Da synes jeg det viser at en bør ta et ansvar.

Men det er vel så viktig for disse lokale regionene at de får være med og konkurrere om arbeidsplasser, slik at de når det etableres ny leverandørindustri, vurderer like sterkt å etablere seg i Lofoten, Vesterålen og rundt Senja som i nord og sør der det er åpent for næringsvirksomhet. Utfordringen her er at hvis Lofoten hele veien blir hengende på etterskudd, etablerer næringsklyngen seg andre steder i Nord-Norge, og man får ikke ny sysselsetting av betydning i de områdene som vi her snakker om. Man får sysselsetting i Nord-Norge, men det er ikke i Lofoten og Vesterålen. Da får man heller ikke den samme aksepten for at man åpner for olje- og gassvirksomhet utenfor kysten. Det burde ikke minst bekymre Arbeiderpartiet, som gir et inntrykk av at de synes den olje- og gassvirksomheten er viktig.

Jeg opplever det også som en mistillit til oljenæringen når en sier at en ikke har løsning på alle problemer i dag, og derfor skal man heller ikke gjennomføre en konsekvensutredning. En konsekvensutredning skal nettopp kunne kartlegge og dokumentere hvilke utfordringer som eventuelt finnes, og stille krav som gjør at oljenæringen må strekke seg for å møte de kravene. Energi- og miljøkomiteen har vært i England og sett hvordan en gjør det der. BP får lov til å utvinne olje og gass på Wytch Farm, i et område med mange naturreservater rundt. De har gjort det på en måte som gjør at befolkningen er fornøyd, oljeselskapet er fornøyd, og natur- og miljøinteresser ivaretas. Det er ingen grunn til at ikke vi skal kunne gjøre det samme her.

Hvis det betyr at det er olje- og gassforekomster nær land som gjør at en ikke vil ha noen boreoperasjoner på kysten, så går det an å kreve boring fra land. Slike ting må vi kunne diskutere, men da må vi ha en konsekvensutredning å diskutere det ut fra. Nå blir denne diskusjonen lagt på is fordi regjeringen ikke takler det ennå.

Det samme gjelder oljevern. Jeg er veldig glad for den oljevernkompetansen som er i regionen, og den bør vi prøve å videreutvikle. Det fremkommer også i merknadene. Men skal de også ha et større hjemmemarked, så er deres egen bakgård en del av det. De burde ha alle forutsetninger for å kunne utvikle et produkt som er tilpasset en god HMS-tilnærming til eventuell ny oljevirksomhet utenfor kysten i Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Men det er også viktig at de føler at de kan få lov til å være med og tenke fram egne industriprosjekter, egne prosjekter der de utvikler lokal næringsinfrastruktur basert på at de kan høste av energiressursene og ta dem til land, f.eks. bruke dem i et gasskraftverk eller i en proteinfrabrikk – alle mulige slike ting som andre deler av Norge kan diskutere, men som Lofoten, Vesterålen og Senja ikke får lov til av regjeringen fordi de ikke klarer å bli enige internt. Det er beklagelig, men i 2013 vil en annen regjering gjøre noe med det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marianne Marthinsen (A) [09:36:14]: Det er jo ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet var klare for å åpne Lofoten og Vesterålen for petroleumsvirksomhet for flere år siden. Og i valgkampen i 2009 ble det i debatt etter debatt gitt inntrykk av at her kunne man åpne nærmest umiddelbart hvis Fremskrittspartiet vant valget og kom til makten. «Klarer vi å starte arbeidet med en konsekvensutredning på 100 dager, så gjør vi det,» sa Siv Jensen. Da er det fristende å spørre Fremskrittspartiet om resultatet av den konsekvensutredningen som partiet i dag fremmer forslag om, ville vært totalt irrelevant i og med at man så tydelig har gitt uttrykk for at her skal det bare kjøres på uansett.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [09:37:00]: Nei, konsekvensutredning vil ikke være irrelevant. Men det som Fremskrittspartiet kommuniserer, og som Arbeiderpartiet ikke klarer å kommunisere, er at vi ønsker å forsøke å utnytte olje- og gassressurser utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, på samme måte som vi ønsker å forsøke å utvinne på resten av kysten. Men så er det konsekvensutredningen som skal stille krav, og som skal sette kriteriene for at det skal skje på en forsvarlig måte. Det kan bety at på enkelte deler av sokkelen vil det være strengere krav enn andre steder. Det kan bety at på enkelte deler vil det ta lengre tid før oljenæringen klarer å møte de kravene som da på en måte blir en naturlig utsettelse. Da er det ikke fordi en politisk sier det, men fordi næringen selv trenger mer tid på å utvikle den kunnskapen.

Jeg mener det er viktig å prøve å utvinne de olje- og gassressursene. Tidvis sier også Arbeiderpartiet det samme, men når de sitter i dette regjeringssystemet, blir de dessverre handlingslammet, og da får en spørsmål som dette. En konsekvensutredning er ikke en blankofullmakt, men en konsekvensutredning er en villighetserklæring – hvis vi kan kalle det det – slik at noen av disse olje- og gassressursene bør en prøve å utvinne.

Snorre Serigstad Valen (SV) [09:38:08]: Som representanten Marthinsen var inne på, kunngjorde jo Fremskrittspartiet lenge før det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen var lagt fram, at de ønsket å åpne for oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen på Nordland VI og VII, og Troms II. Det var opplest og avgjort. Da lurer jeg på hvordan representanten Solvik-Olsen mener det henger sammen med føre-var-prinsippet å bestemme endelig at man skal åpne for oljevirksomhet i disse områdene før man i det hele tatt har fått et oppdatert faglig grunnlag. Én ting er jo å være mot oljevirksomhet fordi man ikke ønsker å ta risikoen og fordi man ønsker å satse på andre næringer, men den risikoen du løper ved å åpne, er jo en helt annen, og det vil jeg gjerne høre representanten Solvik-Olsens mening om.

Så må jeg jo også spørre: Hva er det som gjør at Fremskrittspartiet har pekt seg ut akkurat de mest sårbare havområdene våre som viktigst å åpne, både med tanke på sårbarheten i kystområdene og med tanke på at forekomstene der til sammen faktisk er mindre enn det som er igjen i Ekofisk?

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [09:39:08]: Den siste påstanden er jo bare en påstand. Det er et anslag. Anslagene fra Olje- og energidepartementet tyder på at det kan være fryktelig mye mer enn det som er igjen i Ekofisk, men det kan også være helt tomt. Men sannsynligheten er at det er verdier for i hvert fall 500 mrd. kr der, og jeg mener at vi som nasjon ikke er så rike at 500 mrd. kr er uinteressant å diskutere.

Så tar representanten Serigstad Valen opp dette med hvordan Fremskrittspartiet kan si at vi er for en konsekvensutredning før vi har sett på det oppdaterte faglige grunnlaget. Med den logikken skulle man aldri ha åpnet Ekofisk engang, for det var ingen forvaltningsplan for Nordsjøen da man begynte å tillate borevirksomhet der. Med den tilnærmingen hadde vi aldri startet på det oljevirksomheteventyret vi har i dag, for det er jo nettopp fordi vi har 40 års erfaring som sier at ved å stille krav, vil en også kunne gjennomføre dette på en god, forsvarlig måte. Da trenger du ikke ha en forvaltningsplan i bunnen som har gitt alle svar, fordi de svarene du føler at du trenger å få, får du ved å stille krav i konsekvensutredningen om at de temaene skal berøres. Så en konsekvensutredning vil gi de svarene Serigstad Valen etterlyser, uavhengig om du har forvaltningsplanen i bunnen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Siri A. Meling (H) [09:40:38]: Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er et omfattende og viktig dokument. Formålet er å tilrettelegge en balansert utvikling hvor vi benytter oss av de mulighetene havområdene gir oss for verdiskaping, og samtidig gjør dette innenfor en bærekraftig ramme som tar hensyn til den økosystembaserte forvaltningen som også Høyre stiller seg bak.

Bondevik II-regjeringen la fram det som den gang var verdens første havmiljømelding, nemlig St.meld. nr. 12 for 2001–2002 Rent og rikt hav, og introduserte med dette en helhetlig økosystembasert tilnærming i forvaltningen av våre havområder. Forvaltningsplanene har kommet som en oppfølging, og disse har vært gode verktøy for å se både verdiskaping og naturhensyn i et helhetlig perspektiv.

Det er gledelig at miljøtilstanden i disse havområdene betegnes som å være i hovedsak god, selv om det for enkelte arter er en mer krevende situasjon. Dette gjelder noen fiskearter, og det gjelder sjøfugl. Årsakssammenhengen ved at disse artene har utfordringer, er til dels ikke helt klarlagt.

De store fiskebestandene er i god forfatning, og dette vitner om at det har vært gjort gode forvaltningsmessige grep både med hensyn til beskatning og med hensyn til kontrollregimet og samarbeid med bl.a. Russland.

Det er mye spennende som skjer i de havområdene denne forvaltningsplanen omfatter. Dette gjelder ikke minst innenfor det som er Norges største og viktigste næring, nemlig petroleumssektoren. Statoil gjorde nylig et funn på Skrugard i Barentshavet, og dette funnet har på mange måter gitt nytt håp og inspirasjon til fornyet optimisme i forhold til hva disse havområdene kan inneholde av petroleumsressurser.

Avtalen mellom Norge og Russland om delelinjespørsmålet bidro også til økt optimisme i området, og det er positivt at Oljedirektoratet har varslet at de i løpet av få uker vil gå i gang med seismikkinnsamling i dette området for å kartlegge ressurspotensialet med hensyn til mulige olje- og gassforekomster. Det er bra at Norge kommer tidlig på banen, og at vi på denne måten kan bidra til å sette miljø- og sikkerhetsstandarder i dette området.

Et viktig spørsmål knyttet til denne oppdateringen av forvaltningsplanen dreide seg om hvorvidt en konsekvensutredning for olje- og gassaktivitet i områdene ved Lofoten og Vesterålen skulle igangsettes. Høyre er skuffet over at regjeringen, og kanskje særlig Arbeiderpartiet, ikke ønsker en konsekvensutredning i inneværende stortingsperiode og heller tar til orde for en såkalt kunnskapsinnhenting i disse spørsmålene. Hvorfor er Høyre skuffet?

Høyre har en tydelig politikk innenfor dette området. Vi ønsker en petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen velkommen. En konsekvensutredning for oss er mer et spørsmål om på hvilken måte områdene skal åpnes, og hvilke krav som skal stilles i den forbindelse.

Norsk oljeproduksjon har vært fallende fra toppåret 2001. Siden den gangen har produksjonen falt med om lag 45 pst. Samtidig er det ventet fall i gassproduksjonen fra 2020. Jakten på nye funn må derfor trappes, først og fremst ved at det åpnes nye leteområder. Dersom vi ikke klarer å få frem nye gassfunn, vil volumene på gass produsert fra norsk sokkel altså avta allerede fra 2020. I disse dager legger Europa sine strategier innenfor energiområdet. Ulykken ved kjernekraftverket i Fukushima har gjort at store land i Europa nå har besluttet å stenge ned sin kjerneproduksjon eller å la være å realisere planlagte prosjekter. Dette innebærer at de viktigste av våre markeder kommer til å ha store energibehov framover. Og selv om veksten i fornybarproduksjonen kommer til å være til stede, vil også behovet for norsk gass sannsynligvis øke siden klimautslippene fra denne type energiproduksjon er under halvparten av de utslippene produksjon basert på kull, representerer.

Dersom EU skal våge å satse på ytterligere bruk av gass i forhold til sin egen forsyningssikkerhet, må disse ha en viss grad av sikkerhet for leveranser i et langsiktig perspektiv.

Regjeringens utsettelse av spørsmålet om konsekvensutredning og åpning av områdene ved Lofoten og Vesterålen sender dessverre et signal i feil retning. Det vitner ikke om en regjering som i handling ønsker å sende et tydelig signal til EU om at Norge skal være leveringsdyktig på volum gass i flere tiår fremover. Dette beklager Høyre. Også for industrien ville en konsekvensutredning og åpning av områdene være et positivt signal. Det er faktisk ikke lagt ut nye områder siden 1994.

Vi har fra Høyres side definert noen hovedutfordringer for norsk petroleumspolitikk fremover. Den første av disse er å sikre næringen tilgang til nye, attraktive områder. Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er definert som attraktivt område. Oljedirektoratet har gjennom seismikkinnsamling også estimert ressursene til å være betydelige.

Vi tror at en olje- og gassaktivitet kan forenes med hensynet til både miljø og andre brukergrupper av havet, enten det dreier seg om fiskeri, reiseliv eller andre aktiviteter. Nye teknologiske løsninger bidrar ofte til dette, slik at det fra vår side handler mer om å stille krav til denne aktiviteten. Så vil de ulike selskapene kunne komme opp med løsninger som innfir disse kravene. En spesiell utfordring i disse områdene er kystnær beliggenhet og til dels en smal sokkel. Arealkonflikt med fiskerinæringen må tas på alvor, og det er kanskje spesielt i perioder med seismikkinnsamling at dette problemet er størst. Høyre mener at dette må kunne løses gjennom strenge krav til hvilke perioder seismikkinnsamlingen kan foregå samt å gi pålegg om en samordnet innsamling. Ofte er det i seismikkinnsamling at konfliktnivået er høyest i forhold til fiskerinæringen. Derfor er det samarbeidet og de tiltak som bl.a. Oljedirektoratet og Fiskeridirektoratet har jobbet frem sammen ved å kurse fiskerikyndige for å gi disse økt kompetanse, viktige bidrag for å få ned konfliktnivået mellom disse to ulike næringene.

Høyre er også skuffet på vegne av landsdelen. Området Lofoten og Vesterålen er en region som generelt er preget av en befolkningsnedgang, og som etter hvert møter store demografiske utfordringer. Høyre ønsker å bidra til at denne regionen kan få utnytte olje- og gassressursene til lokale og regionale ringvirkninger. Dette vil gi ny optimisme i området, og ungdommen vil ha mulighet til interessante jobber i sitt nærmiljø på en annen måte enn det som er tilfellet i dag.

Dagens utsettelsestaktikk rammer regionen unødig. Energi- og miljøkomiteen var nylig på komitéreise i Lofoten og Vesterålen. Der ble det stilt spørsmål om hvorfor eiendomsprisene på Sortland lå overraskende høyt. Svaret var at få tør å investere i ny bolig fordi innbyggerne er usikre på fremtiden – altså om det blir olje- og gassaktivitet i området eller ikke. Blir det petroleumsaktivitet, tør innbyggerne investere. Blir det ikke denne type aktivitet, vil heller ikke innbyggerne satse i dette lokalsamfunnet gjennom den langsiktige investeringen et husprosjekt faktisk er.

Høyre er tydelig på at vi ønsker lokale og regionale ringvirkninger som følge av at det åpnes for petroleumsaktivitet i disse områdene. Vi har tidligere foreslått et næringsfond, eller infrastrukturfond, på 5 mrd. kr, og i inneværende års statsbudsjett foreslo vi å bevilge 200 mill. kr til kompetanse- og leverandørutvikling, nettopp for å bidra til at næringsaktørene i dette området får muligheten til å utnytte en petroleumsaktivitet.

Det har vært lagt frem ulike rapporter om hvilke lokale og regionale ringvirkninger en petroleumsaktivitet vil kunne ha. Jeg vil gjerne fremheve den såkalte industriskissen til Statoil som etter min oppfatning går langt i å love både ilandføring, landbasert aktivitet, lokale arbeidsplasser og store inntekter til de ulike kommunene. Noen vil hevde at dette er løse ideer, men jeg mener at vi etter å ha opplevd hvilke ringvirkninger Snøhvit-prosjektet, og nå senere Goliat, har hatt for Hammerfest-området, vitner dette om at petroleumsaktivitet gir muligheter i et nærområde. Disse mulighetene ønsker vi fra Høyres side også å kunne tilby lokalsamfunn i Lofoten og Vesterålen.

I tillegg har den norske stat store inntekter fra denne sektoren. En utvikling av olje- og gassressursene i området vil gi store inntekter også til staten og til videreutvikling av velferdssamfunnet. Et siste moment er at det ved aktivitet kan tenkes at infrastrukturen fra Norskehavet forlenges nordover og kan representere et viktig bidrag på veien til infrastrukturkobling helt opp mot Barentshavet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bendiks H. Arnesen (A) [09:50:04]: Høyre har i prosessen med forvaltningsplanen gått veldig høyt på banen og krevd konsekvensutredning. Ofte har de kritisert Arbeiderpartiet i denne sammenheng. Vi hørte det nå senest i dette innlegget fra Meling.

Men jeg vil minne representanten Meling om at Høyre i sin siste regjeringsperiode slett ikke var så aktiv. I Bondevik II-regjeringen satt Høyre sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre – og de er jo ikke Stortingets mest petroleumsvennlige partier. Hva er årsaken til at Høyre har en annen oppfatning om oljeutvinning i nord nå enn det de hadde da de satt i regjering? Denne regjeringen har jo lagt til rette for god utvikling i olje- og gassnæringen. Det har aldri vært større aktivitet på sokkelen enn nå. Vi ser både en oljenæring og en leverandørindustri som er i god vekst. Jeg mener at regjeringen i forvaltningsplanen har lagt opp til en skrittvis utvikling av oljenæringen i nord. Denne forvaltningsplanen er etter min mening et stort skritt for oljenæringen i nord.

Siri A. Meling (H) [09:51:14]: Høyre er absolutt styringsdyktig på disse områdene. Det viste vi også gjennom samarbeidet med Kristelig Folkeparti og Venstre under Bondevik II. Noe av det første den regjeringen gjorde, var å åpne for Snøhvit-utbyggingen. Vi vet alle hvilke ringvirkninger dette har hatt for Hammerfest-regionen, for Finnmark og for den nordlige landsdelen.

Da vi behandlet Snøhvit-utbyggingen, ble det estimert at de lokale ringvirkningene ville ligge på rundt 500 mill. kr. De som var skeptiske til denne utbyggingen, sa at dette var altfor høyt estimert. Nå kjenner vi jo historien i etterkant, at de lokale og regionale ringvirkningene har vært i milliardklassen. Så Høyre har ingenting å skamme seg over i forhold til vår historie under Bondevik II, tvert imot. Sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre viste vi at vi kunne styre en utvikling også når det gjaldt petroleumsressursene i nord.

Snorre Serigstad Valen (SV) [09:52:16]: En fellesnevner for de fleste ringvirkningsrapportene som er gjort, både i forbindelse med forvaltningsplanen og også gjennomført av uavhengige, er at anslagene for lokale ringvirkninger, arbeidsplasser og inntekter er mye lavere enn de løftene som er gitt av enkelte politikere og deler av oljebransjen i løpet av denne debatten. Et fasinerende eksempel er hvordan Statoil fortsatte å love bort like mange tusen arbeidsplasser etter hvert som de sannsynlige anslagene for oljeforekomster i området ble justert nedover og nedover. Det er jo interessant.

Så er det sånn at Statoil-rapporten, som representanten Meling sikter til, nærmest legger til grunn, så vidt jeg leser den, at Statoil tildeles alle lisensene i områdene. Hvis ikke kan jo ikke Statoil garantere for ilandføringsanlegg både her og der og alle ringvirkningene, slik de gjør. Da er mitt enkle spørsmål: Hvilke garantier har representanten Meling for at Statoil ville fått styringen med alle lisensene i en eventuell åpning av Nordland VI og VII og Troms II?

Siri A. Meling (H) [09:53:17]: Det forholdet er ikke noe representanten rår over. Men uansett om det er Statoil eller andre selskaper som får anledning til å utvikle disse områdene, gir denne industriskissen fra Statoil et overblikk over det som kan tenkes av lokale og regionale ringvirkninger. Jeg vil igjen påpeke den gode utviklingen som har vært i Hammerfest-området. Hammerfest kan på mange måter sammenliknes med Vågan i forhold til det utgangspunktet de hadde i befolkningstallet før Snøhvit. Vi ser at Hammerfest har hatt en sterk økning i sin befolkningsutvikling, mens Vågan har gått motsatt vei. Vi ser at etableringslysten er stor i Hammerfest-området, at det har gitt store ringvirkninger både når det gjelder arbeidsplasser, og når det gjelder inntekter til kommunen og verdiskaping i regionen. Og vi har ingen grunn til å tro at ikke det samme også skal gjelde for områdene ved Lofoten og Vesterålen.

Erling Sande (Sp) [09:54:34]: Senterpartiet er imot ei konsekvensutgreiing når det gjeld områda Nordland VI og VII og Troms II. Argumentasjonen har vore at dette er ein del av ein opningsprosess, slik vi ser det. Så har argumentasjonen frå Høgre og andre rundt om i landet vore at dette handlar om ei kunnskapsinnhenting, og kvifor er ein så redd for ny kunnskap. Så høyrer eg representanten Melings innlegg, der ho veldig tydeleg seier kva ho legg i ei konsekvensutgreiing. Det er altså ikkje eit spørsmål om om områda skal opnast, men på kva måte dei skal opnast, og kva krav som skal stillast når denne opninga skjer. Oppfattar eg at representanten Meling er einig i Senterpartiets syn på konsekvensutgreiing, at det rett og slett er ein del av ein opningsprosess?

Siri A. Meling (H) [09:55:22]: En konsekvensutredning trenger ikke nødvendigvis være en del av en åpningsprosess, men det viser seg i en del tilfeller at det er det. Representanten Sande vet like godt som jeg at en også har hatt konsekvensutredninger og ikke åpnet for aktivitet i de områdene som er konsekvensutredet.

Nå synes jeg Senterpartiets holdning i denne saken er noe underlig i forhold til det verdipotensialet, de arbeidsplassene og de inntektene som en olje- og gassaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen kunne ha representert for disse lokalsamfunnene. Fra min side ser jeg ikke noe som kan være i nærheten av å representere det samme potensialet. Men jeg håper at Senterpartiet har noen gode alternativer, siden de går høyt på banen og er imot selv en konsekvensutredning av disse områdene ved Lofoten og Vesterålen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Snorre Serigstad Valen (SV) [09:56:27]: Dette er en av de største og viktigste sakene vi behandler på vårt felt i denne perioden. Sentralt i den rød-grønne regjeringens satsinger står nordområdesatsingen, som kontinuerlig gis stor oppmerksomhet, og som har klart å vekke mye debatt.

Forvaltningsplanregimet gir stor forutsigbarhet og er et flott symbol på den kunnskapsbaserte tilnærmingen vi har utviklet til forvaltningen av våre enorme havområder. Teknologutviklingen, vår lange erfaring med bruk av havets ressurser, kompetansen vi har opparbeidet oss med offshore oljevirksomhet, og ikke minst de mulighetene vi har i dag til å miljøkartlegge store områder med høy presisjon, gir et mye bedre grunnlag enn noen gang før for å legge til rette for en god forvaltning av disse havområdene.

SV er veldig fornøyd med planen som er lagt fram av regjeringen. Det er fra regjeringens side gjort en kjempeinnsats for å innhente kunnskap, bearbeide den og omsette det i konklusjoner. Og det er viktige konklusjoner, bl.a. at vi ikke skal åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet. Det var fjorårets store debatt, og den gikk mellom miljøvernorganisasjoner og et stort folkelig engasjement på den ene siden og en mektig oljeindustri på den andre. Tusenvis av mennesker har i flere år engasjert seg i debatten. En bred folkelig aksjon lokalt forankret og under god ledelse satte dagsordenen. Og det trengtes, for i manges øyne var våre svært sårbare områder i Nordland VI og VII og Troms II nærmest allerede åpnet da det ble klart at regjeringen skulle oppdatere forvaltningsplanen for Lofoten, Vesterålen og Barentshavet.

Oljeindustrien har brukt store ressurser på overbevisende å argumentere for å åpne disse områdene, og en del av disse kampanjene har kanskje fungert bedre enn oljelobbyen selv har trodd, for etter hvert som debatten skred fram, var det stadig flere som nærmest begynte å se på Nord-Norge som et u-land, uten verdier, uten framtid og uten arbeidsplasser, om man ikke åpnet for å hente ut hver dråpe olje som måtte finnes der. Da utelukker man de utrolig viktige arbeidsplassene Nord-Norge allerede har, og som er unike. Tenk f.eks. på fiske i Lofoten, som Norge har en mer enn tusenårig tradisjon for, og som ville settes i direkte fare ved oljevirksomhet i disse områdene.

Er det noe det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen og debatten som fulgte, viser oss, er det at denne landsdelen er rik på kjempestore muligheter hvis de forvaltes riktig. Fiskeriressursene er enorme og kan være evigvarende. Mulighetene for fornybar energi er enorme, og Hydra Tidals virksomhet i Lofoten er ett av mange eksempler på det. Også reiselivet er i sterk vekst. Det er faktisk en av de mest stabile og sterkest voksende næringene i landet, også gjennom finanskrisen. Og med god satsing og ytterligere profesjonalisering, som bransjen selv etterspør, kan veksten bli enda større og gi enda flere arbeidsplasser.

Jeg er glad for at stortingsflertallet sier at risikoen ved å åpne for oljevirksomhet i disse områdene er så store at det ikke er verdt det. Og det er illustrerende at hver gang et stortingsflertall avviser å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet, kaller Høyre og Fremskrittspartiet det for en utsettelse. Det betyr at en beslutning, etter Fremskrittspartiets og Høyres definisjon av ordet, er det kun hvis den er på linje med det Høyre og Fremskrittspartiet faktisk mener. Alt annet er en utsettelse – jeg ser at representanten Meling nikker.

Dagen i dag er en gledens dag. Derfor varer ikke smilet til representanten Meling. Denne forvaltningsplanen er en god plan for Nord-Norge – for fiskerne, for de tusenvis av lokale aktivister som har stått på for lokalsamfunnet sitt, og for miljøbevegelsen som feirer. Høyreopposisjonens negativitet og forsøk på å så splid i dagens debatt er en god indikator på at det vi vedtar i dag, er rett. Vedtaket i dag gir rom for å gå videre med satsingen på næringsprosjekter som har måttet stå på vent mens politikerne har kranglet om oljeboring. Det gir fiskerinæringen en forutsigbarhet den trenger, og det er et viktig signal om at oljeindustrien ikke kan regne med å få tilgang på alle områdene den peker på, men at hensynet til miljø, fisk og andre næringer og arbeidsplasser også skal spille inn.

Dette er vel tredje gang en regjering innstiller på ikke å åpne disse områdene, og det er tredje gang Stortinget gir sin tilslutning.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:01:29]: Fremskrittspartiet mener det er fornuftig å ta en konsekvensutredning, fordi vi har erklært en vilje til å prøve å utvinne olje- og gassressursene. Så er det sånn at en konsekvensutredning vil avgjøre innholdet, kravene og alt som oljenæringen skal stilles overfor, for å sikre at olje, fiskeri, skipsfart, turisme og alt dette kan leve i god harmoni.

Så er det en del arbeiderpartifolk i denne salen som gir inntrykk av at nå skal vi hente inn kunnskap, men i 2013, ligger det mellom linjene, kan Arbeiderpartiet også gjøre en konsekvensutredning, med en rød-grønn regjering.

Jeg ber om et enkelt svar fra representanten Serigstad Valen: Ser representanten for seg at SV, hvis de fortsetter i en regjering etter 2013, plutselig og magisk vil snu i dette standpunktet og være for en konsekvensutredning, og tillate at det skjer i en rød-grønn regjering? Eller vil representanten Serigstad Valen bidra til at SV opprettholder det standpunktet de har hatt i seks år og klart å vinne fram med to ganger?

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:02:33]: Det er verdt å merke seg at når regjeringen omtaler de tidligere omstridte områdene i forvaltningsplanen som er lagt fram, omtales en konsekvensutredning som skal gjennomføres der, med sikte på åpning. Dermed anser jeg den debatten vi har hatt i langt tid om hvorvidt en konsekvensutredning er en del av en åpningsprosess eller ikke, som avsluttet, og at det er med sikte på åpning. Det tror jeg også representanten Solvik-Olsen er enig i.

Så viser erfaringene oss, litt uavhengig av hvilket stortingsflertall vi har, at Stortinget ser det slik at den beste beslutningen er å ikke åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring, fordi de er svært sårbare områder. Om man skal åpne nye områder, er det bedre å gjøre det i andre felter som ikke er like sårbare. Jeg kan ikke se at den situasjonen skulle forandre seg i 2013. Det eneste unntaket måtte være hvis Høyre og Fremskrittspartiet fikk rent flertall alene.

Nikolai Astrup (H) [10:03:38]: Representanten Serigstad Valen snakket om at for høyresiden er denne forvaltningsplanen bare en utsettelse. Men det er ikke bare høyresiden som snakker om det. Også representanten Sund sa ikke bare at det i 2013 kommer en konsekvensutredning, hun sa også at i 2013 kan vi faktisk åpne allerede konsekvensutredede områder, hvis jeg tolket henne riktig. Vi har også hørt representantene Arnesen og Strøm – på komitéreise – ivre for ny petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen.

Jeg er sikker på at også velgerne til representantene Sund, Arnesen og Strøm er opptatt av svaret på det som er mitt spørsmål, nemlig: Gitt et fortsatt rød-grønt samarbeid, vil en stemme til Arbeiderpartiet ved valget i 2013 være en stemme til SVs oljepolitikk i nord?

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:04:43]: Det at begge replikkene til meg så langt går på metapolitikk og ikke på forvaltningsplanens innhold, tar jeg som et tegn på at miljøvernminister Erik Solheim og regjeringen har gjort en veldig god jobb med den, når det ikke er andre ting å sette fingeren på.

Jeg mener at den beste indikatoren på hvorvidt vi skal åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja eller ikke, er hva stortingsflertallet vedtar i dag. Da anbefaler jeg bare representanten Astrup om å være til stede under voteringen og oppleve å bli nedstemt i spørsmålet om hvorvidt vi skal åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring eller ikke.

Jeg kan ikke forskuttere SVs framtidige programprosesser. Jeg ser ingen grunn til at vi skal endre standpunkt når det gjelder Lofoten, Vesterålen og Senja. Jeg kan ikke svare for Arbeiderpartiet eller Senterpartiet – eller Høyre, for den saks skyld – men bare konstatere at SV lovte at så lenge vi sitter i regjering, åpnes ikke områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Så langt har vi holdt det løftet.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:05:45]: Det er en gledens dag – representanten Serigstad Valen er veldig fornøyd. Man har drevet miljøkartlegging med stor presisjon.

Mitt spørsmål går nettopp på det som representanten er opptatt av. Vi har jo innhentet kunnskap siden 2006. Den nye kunnskapen tilsier at man ikke bør endre status for de områdene som vi så på som sårbare og svært verdifulle i 2006. Det har den kunnskapen bekreftet. Allikevel endrer regjeringen utslippsregime, fra et spesielt strengt utslippsregime til et helt vanlig regime, tross de faglige begrunnelsene som vi har brukt penger, krefter og tid på å innhente siden 2006. Hvor er den miljøfaglige kartleggingen med stor presisjon her?

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:06:40]: Den miljøfaglige kartleggingen av dette feltet er det Klima- og forurensningsdirektoratet som står for. De anbefalte, så tidlig som i 2008, at det ikke bør innføres generelle krav til nullutslipp av produsert vann, borekaks og borevæske på norsk sokkel. Det nullutslippsregime vi innførte i Barentshavet i 2003, var etter føre-var-prinsippet, noe jeg er sterk tilhenger av. Siden den gang har vi med bakgrunn i den virksomheten som har foregått i Barentshavet, økt vår kunnskap om denne virksomheten, og vi har fått ny informasjon. Blant annet har regjeringen besluttet å gjøre en større helhetsvurdering også knyttet til deponeringen av boreslam på land og de klimagassutslippene som følger av det regimet vi har i dag. Derfor har regjeringen, bl.a. på faglig grunnlag, besluttet å endre det regimet.

Til slutt må jeg bare legge til at jeg mener det er illustrerende at Kristelig Folkeparti, som vi jo er enige med når det gjelder de store linjene i denne saken, klager i dag, mens miljøbevegelsen feirer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Erling Sande (Sp) [10:08:02]: (leiar i komiteen): Forvaltartankegangen står sterkt i Senterpartiet. Ressursane på jordkloden er ikkje noko vi har fått til eige for vår generasjon, men noko vi forvaltar på vegner av dei som kjem etter oss. Ein forvaltningsplan er ein god reiskap for oppfølging av ei sånn overordna ideologisk tilnærming. Derfor har Senterpartiet vore oppteke av å få på plass denne type forvaltningsplanar for havområda våre og av moglegheita for jamleg å oppdatere og revidere dei.

Havområdet frå Barentshavet til Lofoten er stort og utgjer ein betydeleg del av Noreg sitt samla areal. Det inneheld fleire verdifulle og sårbare område, som det er peika på i innstillinga. Lofoten- og Vesterålen-området, Eggakanten og dei kystnære områda utanfor Troms og Finnmark er eksempel på slike sårbare område. Ny kunnskap har ytterlegare bekrefta desse verdiane.

Kartlegginga av dei viktige havområda i nord viser at havet er reint og det er rikt. Ureiningsgraden er i all hovudsak låg, og dei store fiskebestandane er i god forfatning. På den andre sida viser kartlegginga at havklimaet er i endring. Det er aukande forsuring, aukande havtemperatur og avtakande utbreiing av havisen. Dei fleste sjøfuglbestandane er i tilbakegang.

Vi vil stadig trenge meir kunnskap om desse utviklingstrekka og kva som ligg bak dei. Men vi må samtidig forvalte ut frå den kunnskapen vi har i dag. Regjeringa har peika på at hovudutfordringane i perioden fram mot 2020 er langtransportert ureining, det er klimaendring og havforsuring, nedgang i sjøfuglbestandane, handtering av risikoen for akutt oljeforureining og å vidareutvikle ledda i ei økosystembasert ressursforvaltning.

Mange av sjøfuglbestandane viser ei bekymringsfull utvikling, og det er nødvendig for oss å forstå betre forholdet og interaksjonen mellom reproduksjon og overleving av sjøfuglartane på den eine sida og dei pelagiske fiskeslaga på den andre.

Dei store havområda i nord er ikkje berre verdifulle ut frå eit naturmangfaldsperspektiv. Vi haustar enorme ressursar ut av dette havområdet i form av fisk og sjødyr. Det er aukande havbruksaktivitet langs kysten, og det er tiltakande petroleumsverksemd i dette området. Samtidig er området viktig, og kjem etter alt å døme til å bli mykje viktigare når det gjeld transport. Vi veit enno ikkje kva framtida vil bringe når det gjeld uttak av mineralressursar og produksjon av fornybar energi i området. Vår utfordring som forvaltarar er å sikre at ressursutnyttinga og aktiviteten skjer med omsyn til den sårbarheita som dette området har, og innanfor berekraftige rammer. Særleg er den aukande transporten som er forventa gjennom området, ei stor utfordring, særleg med tanke på faren for oljeutslepp.

Fokuset på oljevernberedskap er derfor heilt sentralt for Senterpartiet. Ikkje minst er slepebåtkapasitet – som er nemnt i innstillinga – viktig, for vi veit at det er ein kritisk viktig faktor viss det skulle oppstå oljeutslepp i område med så vanskelege vêrtilhøve som dette området kan ha.

Lat meg òg få leggje til at Senterpartiet er tilfreds med regjeringa si avgjerd om ikkje å gjennomføre konsekvensutgreiing etter petroleumslova i Nordland VI og VII og Troms II. Dette er i tråd med Senterpartiet sitt standpunkt i denne saka. Vi snakkar her om sårbare og viktige gyte- og oppvekstområde for fisk, der desse dyreslaga etter Senterpartiet sitt syn skal ha forkøyrsrett, og vi er glade for at regjeringa har konkludert på same måten.

Det har vore ein debatt kring verdiskaping i nord. Eg synest tidvis den debatten blir einsidig knytt til petroleumsaktivitet. Det er altså eit stort potensial i dei nordlege områda våre på fleire område. Lat meg nemne reiseliv og fornybar energi som to eksempel. Så har vi ei svært levedyktig fiskerinæring i desse områda som vi skal byggje vidare på.

Så det er altså ikkje sånn at om ikkje heile dette området skulle bli opna for petroleumsverksemd, betyr det stagnasjon og tilbakegang. Tvert om er det ei stor framtid for dette området. Den petroleumsverksemda som no kjem i området, skal gje lokale ringverknader. Det er også viktig å understreke frå Senterpartiet si side.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [10:13:04]: Erling Sande og Senterpartiet har gitt klårt uttrykk for at dei ikkje ønskjer å opne Nordland VI og VII og Troms II. Samtidig veit vi at Noreg er storleverandør av energi til Europa, og vi ser at Tyskland gir signal om at dei ønskjer å stengje ned kjernekrafta si i 2020. Det vil tilseie at Noreg blir ein vesentleg viktigare energileverandør til bl.a. dette landet, og til Europa generelt.

Så ser vi at infrastrukturen som er bygd opp langs kysten så langt, er stoppa opp noko sør for Lofoten. Vi veit også at ein olje- og petroleumsaktivitet er viktig for distrikta. På komiteen sin tur oppover fekk vi bl.a. sjå den demografiske utviklinga i Lofoten, som gjekk feil veg. Vi ser at tradisjonelt fiskeri og reiseliv ikkje er nok.

Ønskjer ikkje Senterpartiet å vere med på å byggje ut næringslivet og aktiviteten også i denne landsdelen?

Erling Sande (Sp) [10:14:09]: For det fyrste må eg jo seie at viss ein har eit inntrykk av at det ikkje skjer industriell utvikling nord for Nordvestlandet, må ein reise endå meir i nordområda. Ein tur til Hammerfest er då å anbefale.

Vidare har Senterpartiet peika på nettopp det potensialet som ligg i næringar som reiseliv, fisk og havbruk – fornybar energi i tillegg. Uavhengig av om ein no opnar for petroleumsverksemd i nokre av dei områda som denne planen omfattar, vil det vere behov for eit breitt spekter av arbeidsplassar og verdiskaping. Dei næringane som eg her nemner, er fornybare og – i alle fall potensielt – evigvarande næringar, som det ligg store moglegheiter i. Den næringa som Oskar J. Grimstad peika på, er med respekt å melde i alle fall tidsavgrensa i høve til arbeidsplassar. Så eit noko meir nyansert syn på kva som kan skape utvikling og vekst i nordområda, er nødvendig.

Bjørn Lødemel (H) [10:15:16]: Vi ser at den demografiske utviklinga i våre tre nordlegaste fylke viser ein region som har utfordringar med å oppretthalde folketalet. Særleg gjeld dette i ein del av kommunane i Lofoten og Vesterålen. Kommunane og fylkeskommunane ser faresignala, og derfor er dei også sterke pådrivarar for å starte konsekvensutgreiing av områda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Det er svært viktig at denne regionen får anledning til å vidareutvikle industri, arbeidsplassar og moglegheiter på ein måte som gjer at det er attraktivt å busetje seg der. Dette er også ein av grunnane til at Høgre ønskjer konsekvensutgreiing.

Senterpartiet likar å kalle seg eit distriktsparti. Sviktar ikkje Senterpartiet både lokaldemokratiet og ein heil landsdel når dei seier nei til ei konsekvensutgreiing av områda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja?

Erling Sande (Sp) [10:16:22]: Eg trur òg Høgre må vere så ærleg at ein innrømmer at det er delte meiningar òg lokalpolitisk om petroleumsutvinning i desse områda. Det er ikkje sånn at absolutt alle folkevalde i denne oljelandsdelen ynskjer å opne for petroleumsutvinning i desse områda – så er det òg sagt.

Når det gjeld vekst og utvikling i desse områda, viser eg til det svaret som eg gav til representanten Grimstad. Senterpartiet er levande oppteke av å få til ei positiv utvikling i desse områda. Det må vere eit paradoks, synest eg, for representanten Lødemel å sjå at under denne regjeringa opplever fleire kommunar, òg i dette området, ei positiv folketalsutvikling, samanlikna med det ein del kommunar opplevde under den førre regjeringa, der Høgre hadde kommunalministeren. Det viser at det faktisk også er andre verkemiddel som her kan takast i bruk for å leggje til rette for verdiskaping i desse områda. Det er mange spennande næringar som har eit kjempepotensial, og vi i Senterpartiet ynskjer å vere med og vidareutvikle dei.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:17:28]: Representanten Sande startet sitt innlegg med å si at forvalteransvaret ligger til grunn for Senterpartiets politikk. Det er en verdi som Kristelig Folkeparti deler. Senterpartiet har vel et slagord som heter «Ta hele landet i bruk» – kanskje hele sokkelen også, når vi nå diskuterer energi.

Sande var opptatt av at i Nord-Norge har man et stort potensial i forhold til reiseliv, fornybar energi og også fiskeri. Det støttes av undertegnede. Men det er slik at nå skal vi flytte olje- og gassvirksomheten nordover, og da er det avgjørende viktig for Nord-Norge at man får lokale og regionale ringvirkninger. Det sto et slag om det i salen i går. La nå det ligge. Men det er litt oppsiktsvekkende at representanten Sande og Senterpartiet ikke er med på merknader i komitéinnstillingen om dette, om at vi bør bygge opp kompetanse og leverandørindustri i Nord-Norge. Hvorfor er det slik?

Erling Sande (Sp) [10:18:35]: Lat meg fyrst seie at representanten Hjemdal siterte eit godt senterpartislagord: «Ta hele landet i bruk». Eg hadde nesten forventa at ho nemnde eit anna av våre gode slagord, nemleg at vekst ikkje er å forbruke meir, men å forvalte betre. Det er jo eit slagord som står seg i denne debatten. Det er jo sånn at vi til liks med Kristeleg Folkeparti har vore tydelege i spørsmålet om petroleumsutvinning utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det burde representanten sagt i staden for å nemne at vi ynskte å ta heile sokkelen i bruk. Men så er vi samtidig opptekne av at der vi har petroleumsverksemd – og der går ein jo framover i delar av dette området, og har auka petroleumsaktivitet – skal det skape ringverknader som kjem lokalsamfunna til gode.

Slaget om lovteksten når det gjeld ringverknader, stod ikkje i salen i går. Det stod då EØS-avtalen blei innført på midten av 1990-talet. På det tidspunktet var Kristeleg Folkeparti på feil side, og det var med på å av grense norske myndigheiter sine moglegheiter også innanfor den sektoren.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trine Skei Grande (V) [10:19:52]: Venstre mener at dagens vedtak i Stortinget er en viktig miljøseier. Det er det av to grunner. Lofoten og Vesterålen er et meget viktig område i Norge for å ta vare på naturen. Men det er også veldig få miljøseire som har vært under denne regjering, og da er det viktig å feire dem vi har.

Vi er glade for den utsettelsen vi nå får, og mener at det er mange erkjennelser som burde ha seget inn over denne salen når vi behandler den i dag. For det første viser denne saken at Lofoten og Vesterålen egentlig bare er smuler i Olje-Norge. Venstre er for olje og oljeboring, minus de plassene vi er imot. Vi mener også at det ikke hadde vært ubetinget bra hvis vi hadde skrudd av den norske oljekrana over natta og andre oljeleverandører skulle levere til verdensmarkedet. Det betyr ikke at det hadde vært bra for miljøet. Det er viktig for velferdsstaten vår at vi utvinner vår olje på en god måte, og det er viktig for miljøet at vi både er i stand til å møte framtidas utfordringer med omstilling, og at vi gjør det på en best mulig miljøvennlig måte. Men når drømmen om olje er utgangspunktet, er Lofoten og Vesterålen en bagatell. Ja, sjøl Ekofisk, som har vært drevet i over 40 år, har mer ressurser enn det vi snakker om i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Venstre ønsker primært et varig vern av området. Det er for det første fordi det er et veldig viktig fiskeområde, det er gyteområde for en veldig viktig del av fiskeressursene våre. Det er et viktig naturområde. Det er et viktig turistområde i forhold til turismeutvikling. Men vi mener ikke bare at dette er et fint sted i Norge, som det høres som det er. Vi mener at dette er en del av vår verdensarv som vi faktisk er forpliktet til å ta vare på.

Det er to grunner til at de områdene er spesielt viktige å ta vare på. Det ene er at sokkelen her er veldig smal, noe som fører til at drifta og drivverdige forekomster blir enda nærmere land. Sjøl om vi prøver å drive vår oljevirksomhet så sikkert som overhodet mulig, er det ingen som kan garantere at det aldri skal skje noe galt.

Det andre er at dette er et så viktig område når det gjelder å ta vare på verdensarven som vi er satt til å forvalte. Når vi ser hvordan andre land tar vare på sin store verdensnaturarv, syns jeg det minste vi kan gjøre, er å sørge for at Lofoten, Vesterålen og Ytre Senja skal være et område som er vårt bidrag til verdens naturarv.

Venstre er veldig glad for at vi satt i regjering da prinsippet om forvaltningsplan ble vedtatt. Man vedtar en forvaltningsplan og bestemmer seg for å si at noen områder skal vi drive, noen områder skal vi ta vare på. Eller for å si det enkelt: Noen områder skal ha grønt lys, og noen områder skal ha rødt lys. Hvis det er noe område i hele Norge, på norsk sokkel, vi bør gi rødt lys, er det jo akkurat dette området. Poenget med en forvaltningsplan var jo den helhetlige tankegangen om hele sokkelen, der vi skulle innføre rødt og grønt lys. Det at regjeringen nå har satt gult lys, er et godt skritt i riktig retning, men vi hadde aller helst ønsket at man hadde fått rødt lys på dette området.

Venstre kommer også til å stemme for Kristelig Folkepartis forslag, nr. 2 og 3. Jeg har en kommentar spesielt knyttet til forslag nr. 3. I nordområdene vet vi at sikkerhet er viktig for å få til løsninger som skal være bærekraftige. Vi har sett hvordan is, snø og kulde på Snøhvit har ført til at vi har hatt ekstra utfordringer med å gjøre jobben på ordentlig vis. Det å flytte grensa fra 50 km til 35 km vil føre til at oljeutslipp når land mye fortere. Man får vel knapt uttalt ordet «oljelense» før man har utslippet ved land. For å illustrere det kort: Da Statfjord A i 2007 slapp ut 36 000 tonn olje i et utslipp, forsvant det før det nådde land. Men da «Full City» gikk på grunn utenfor Langesund med 50–200 tonn, fikk man et kjempeproblem, fordi det var så nært land.

Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.

Statsråd Erik Solheim [10:25:49]: En av Norges store styrker som samfunn er evnen til å finne nasjonale, brede kompromisser i viktige saker, der det er ulike meninger. Det Stortinget gjør i dag, med regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, er nettopp å finne et slikt nasjonalt kompromiss i et av de vanskeligste temaene Stortinget har stått overfor i denne fireårsperioden. Det er behov for nasjonale kompromisser når ulike næringer står overfor hverandre. Ja, vi trenger selvsagt både olje, gass, fiskeri, reiseliv, offentlig sektor og en serie andre næringer i den nordlige landsdel. De kan ofte sameksistere, men det er motsetninger mellom dem også, og nasjonale kompromisser er nødvendige.

Vi trenger nasjonale kompromisser i saker hvor befolkningen er delt. I spørsmålet vi diskuterer nå, viser alle meningsmålinger at totalbefolkningen i Norge er delt omtrent på midten. Befolkningen i Nordland er delt omtrent på midten, og befolkningen i Lofoten og Vesterålen er delt omtrent på midten, pluss-minus i de meningsmålingene som er utført. Desto viktigere er det å finne nasjonale kompromisser. Spørsmålet om vekst eller vern, næringsvirksomhet og/eller miljø og hvordan de skal sameksistere, er trolig den viktigste konfliktlinjen i Norge de siste tiårene. Det er det som har ført til flest konfrontasjoner. Desto viktigere er evnen til å finne nasjonale kompromisser i slike saker.

Veldig få beklager i dag at Gro Harlem Brundtland på 1970-tallet, med to stemmers overvekt på Arbeiderpartiets landsmøte, kjempet gjennom vern av Veig og Dagali og dermed det vernet av Hardangervidda som, med veldig få unntak, hele Stortinget og hele befolkningen i dag slutter opp om. Det var en hard kamp den gangen. Men det er et eksempel på den slags kompromisser som har vært Norges styrke siden.

Grunnen til at det er særlig viktig med kompromisser i spørsmålet om Barentshavet og Lofoten, er at dette er et område med helt unike naturverdier. 93 pst. av all norsk fanget torsk fanges i Barentshavet/Lofoten. Det er den største internasjonale torskestamme. 85 pst. av hyse fanges der. Kanskje mer overraskende for de fleste: 64 pst. av all sild, 57 pst. av reker og 50 pst. av sei. Jeg skal ikke gå fiskeriministeren mer i næringen på disse områdene.

Det er også et helt sentralt område for hekkende sjøfugl. Det er 5 millioner par hekkende sjøfugl i området Barentshavet/Lofoten. Det er 90 pst. av alle hekkende sjøfugl i Norge, inkludert Svalbard. Røst er det største fuglefjellet på det europeiske fastlandet, og Gjesvær i Finnmark er det nest største. Gjennom kartleggingsprogrammene for havbunnen som MAREANO har satt i verk på basis av Stortingets tidligere vedtak i forvaltningsplansammenheng, er det avdekket en masse ny kunnskap. Det er avdekket mange nye arter og naturtyper og et eldorado av fantastisk natur og bilder som gjør selv de største kunstnere rangen stridig, når man ser på korallrevene og alt som er på havbunnen langs norskekysten.

Så det er enorme, fantastiske naturverdier som her står på spill. Det er selvsagt også områder hvor det er viktig med næringsutvikling og sysselsetting.

Forvaltningsplanene er noe Norge har fått mye internasjonal anerkjennelse for. Det er stor internasjonal respekt for dem. Mange kommer for å kopiere dem. Jeg er glad for at hele flertallet i Stortinget i dag uttrykker en så stor begeistring for arbeidet med forvaltningsplanen.

I denne forvaltningsplanen legger regjeringen ikke bare til rette for en god ivaretakelse av sentrale naturkvaliteter. La meg si at naturtilstanden i norske havområder er god, trolig den beste eller blant de beste i verden. Barentshavet er et rent og rikt hav. De store fiskebestandene er i god forfatning, takket være god forvaltning av fiskerimyndighetene gjennom lang tid. Og det er et lavt forurensningsnivå i disse områdene, om enn en betydelig bekymring for sjøfugl. Så det er en god naturtilstand, takket være god forvaltning.

Så legger vi også til rette for verdiskaping. Regjeringen ønsker å ha et bredt flertall i Stortinget med seg og få en balansert verdiskaping på basis av fiskerinæringen som den tradisjonelle kultur- og næringsbærer langs kysten og reiseliv, som kanskje er den største vekstnæring i verden i dag. Jeg forundrer meg over at Høyre snakker ned betydningen av reiseliv. For meg er det all mulig grunn til å snakke opp betydningen av reiseliv. Mange sier at reiseliv i dag står for 17 pst. av arbeidsplassene i verden og er den raskest voksende næring, så hvorfor man velger å snakke ned istedenfor å vektlegge betydningen av reiseliv, er for meg uforståelig. Vi skal altså ha en balansert utvikling av fiskeri, reiseliv, olje og gass og offentlig sektor.

Når det gjelder utviklingen av olje og gass, legges det opp til vesentlige nye leteområder for olje- og gassvirksomheten. Finnmark er det store nye området for slik letevirksomhet, samtidig som man tar vare på det mest sårbare området, nemlig Lofoten og Vesterålen, og ikke åpner for oljeutvinning der.

La meg si at det mest underlige i denne debatten er den hån som Høyre og Fremskrittspartiet i virkeligheten øser ut over Kristelig Folkeparti og Venstre. For i denne debatten har Høyre og Fremskrittspartiet gjort det til en hovedsak å si at SV – og det inkluderer sikkert også Senterpartiet – har fått Arbeiderpartiet med på et nasjonalt kompromiss om dette, og det er skadelig. Jeg mener at dette nasjonale kompromiss er veldig godt. Men hvis det er skadelig, må det jo bety ett av to: enten at Høyre og Fremskrittspartiet ikke reelt har tenkt å invitere Kristelig Folkeparti og Venstre med i en regjering, selv om de hele tiden sier at de vil det – da er det klargjørende – eller at de ikke oppfatter at Kristelig Folkeparti og Venstre har egne standpunkt i denne saken. De tror de er pudler som bare vil dilte etter, uansett hva Høyre og Fremskrittspartiet sier. For det er jo den eneste muligheten til å få igjennom det Høyre og Fremskrittspartiet her sier. Enten har de ikke tenkt å ha med Kristelig Folkeparti og Venstre, eller så har de tenkt å overkjøre dem totalt med en arroganse, som de av og til beskylder Arbeiderpartiet for, men som Arbeiderpartiet altså ikke har vist i denne saken. Jeg mener at vi står veldig støtt for et slikt nasjonalt kompromiss, og at den hån som Fremskrittspartiet og Høyre her viser overfor sine potensielle regjeringspartnere, sier veldig mye om de to partiene.

La meg legge til at i veldig mange år var et av Høyres viktigste slagord at Norge måtte bli mindre oljeavhengig. De av oss som husker – og det er jo ikke så veldig lenge siden – da Kåre Willoch var statsminister i Norge, var et av hans viktigste anliggender å sørge for at Norge skulle få et bredere næringsliv og ikke bli for oljeavhengig. Da er det underlig at Høyre hver eneste gang det er en sjanse til å gjøre Norge mer oljeavhengig, velger å si ja takk, la oss bruke denne sjansen, istedenfor å se på det som regjeringen her har gjort: en balansert utvikling av de ulike næringene, hvor man ikke setter inn oljevirksomhet i det aller mest sårbare området, men gir olje- og gassnæringen en god mulighet til å utvikle seg parallelt med fiskeri, reiseliv og andre næringer, og inkludert offentlig sektor.

Jeg besøkte Lofoten for to-tre uker siden og snakket med Lofotrådet og med ordførerne der. Det var interessant å se den framtidsoptimismen som disse ordførerne ga uttrykk for, og den store interessen de viste for å utvikle Lofoten som et verdensarvområde på UNESCOs verdensarvliste. Helt uavhengig av hva man måtte mene om oljevirksomhet, må det være all mulig grunn til å gjøre det. Som det framgår av papirene her, har Vega hatt en mangedobling av turisttilstrømmingen – riktignok fra et lavt grunnlag – etter at man fikk verdensarvstatus. Og en serie andre områder både i Norge og internasjonalt har hatt dette. La oss nå gå videre sammen med Lofotkommunene – selvsagt på basis av det de sier – og utvikle Lofoten som verdensarvområde, og på basis av det få til den økte tilstrømmingen av turister og dermed en sikrere utvikling av reiselivet som en årsnæring i Lofoten og Vesterålen.

La meg til slutt peke på to områder hvor det er grunn til miljøbekymring for Barentshavet og Lofoten, trass i at den generelle tilstanden er god. Det ene er sjøfugl. Vi ser en drastisk nedgang i sjøfuglbestandene, ikke bare der, men også i Østersjøen, i det vestlige Atlanterhav, Grønland, Færøyene – i det hele tatt i nordområdene. Vi setter i gang samarbeid med de andre nordiske land for å se hva vi kan gjøre med nedgangen i sjøfuglbestandene.

Den andre miljøbekymringen er knyttet til havforsuring. Dette er den store, ukjente faktor i dag i miljøtilstanden i våre havområder. Mye tyder på at havene blir surere som følge av klimaendring. Vi vet lite om hva de langsiktige virkningene av dette kan være, men det er all mulig grunn til å slå alarm, og det er enda større grunn til å utvikle mer forskning og mer kunnskap på dette området, slik at vi vet hva vi eventuelt kan foreta oss for å motvirke eventuelle negative virkninger av det.

Helt til slutt: Jeg mener dette er en god dag for Norge. Den evnen som regjeringspartiene sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre nå har til å finne et nasjonalt kompromiss i denne saken, er noe som vil være oss til langsiktig ære. Det er et av de mange eksemplene på at vi klarer å finne kompromisser mellom vekst og vern, som har særpreget Norge gjennom de siste tiårene.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:36:19]: Det var fryktelig mye meningsløs polemikk i det som statsråden kom med. Det skal jeg ikke gå inn i, det har ingen betydning for debatten. Det som er en realitet, og det ligger vel i forhold til dette med konsekvensutredning, for det er et stridstema som handler om politikk, er at flertallet i denne sal ikke kommer til orde fordi partiene svinger pisken.

Men det som blir spørsmålet til statsråden, er: Tror statsråden at det i framtiden vil finnes teknologi og prosesser i oljenæringen som gjør det forsvarlig å drive oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen og Senja? Vil det i framtiden kunne være teknologi og prosesser som gjør det forsvarlig? Eller mener statsråden at det for evig og alltid bør stenges fordi det ikke kan være mulig å forsvare det?

Statsråd Erik Solheim [10:37:06]: Jeg mener det ville være veldig, veldig dumt nå å erklære for evig og alltid at ikke slik teknologi på et eller annet tidspunkt kan finnes. Det vi tar stilling til nå, er om den teknologien eksisterer i dag, om vi i dag bør sette i gang en slik oljeleting, og svaret på det er nei. Hvorvidt slik teknologi kan finnes i 2030, 2050 eller 2100 – da eksisterer neppe verken Solvik-Olsen eller jeg – er helt umulig å si. Teknologiutviklingen har vært enorm på mange andre områder. Så reagerer jeg litt på at Solvik-Olsen, når Høyre og Fremskrittspartiet i hele denne debatten ved nær sagt hver eneste replikk har angrepet enten SV for å ha overstyrt Arbeiderpartiet eller Arbeiderpartiet for å ha gitt litt inn overfor SV og ikke ser betydningen av et slikt nasjonalt kompromiss, reagerer på at jeg sier noe om at det sier noe om den innstillingen Fremskrittspartiet og Høyre har til sine potensielle samarbeidspartnere, som man åpenbart mener at det ikke skal gjøres noen kompromisser med.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:38:07]: Det er verdt å merke seg at i denne saken har det ikke vært noen forhandlinger og sånne ting som gjør at en har forhandlet seg fram til et såkalt kompromiss. Dette er bare snakk om at en har skrevet seg inn på enkelte områder, der en har sammenfallende synspunkt, og på andre områder ikke. Jeg tror nok statsråden her prøver å overdrive hva slags situasjon som er i Stortinget. Det er heller ikke respektløst overfor Kristelig Folkeparti og Venstre at Fremskrittspartiet og Høyre fremmer sine synspunkt i denne sammenheng. Det vi mener, er at for Arbeiderpartiet, som for andre gang gir seg i denne saken, er dette en viktig sak, for dette handler om arbeidsplasser og næringsvirksomhet i nordområdene.

Tilbake til mitt spørsmål: Når statsråden sier at en ikke kan utelukke at det en gang i framtiden finnes teknologi, mener da statsråden også at en skal unngå å verne disse områdene mot petroleumsvirksomhet for evig framtid, slik at den dagen teknologien finnes, kan en ta et skritt i retning av å gjøre en konsekvensutredning for å høste de energiressursene som finnes utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja?

Statsråd Erik Solheim [10:39:06]: Ethvert storting og enhver regjering må vurdere en hvilken som helst beslutning på basis av den teknologien som finnes på et gitt tidspunkt. Det er en absolutt selvfølge, og vil selvfølgelig gjelde framtidige storting. Det vi nå tar stilling til, er på basis av den teknologien som nå finnes, og nå er det ikke – etter min oppfatning – forsvarlig å sette i gang noen konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen, for det finnes ikke teknologi som gjør det troverdig at dette ikke vil ha en vesentlig miljøødeleggende virkning.

Så gjentar jeg at det ikke er galt av Fremskrittspartiet og Høyre å legge fram sitt syn. Det er heller ikke galt at det er forskjellig fra Kristelig Folkepartis og Venstres. Men det som er galt, er at Fremskrittspartiet og Høyre nå i denne debatten har gjort det til hovedanliggende å angripe Arbeiderpartiet fordi Arbeiderpartiet har funnet et nasjonalt kompromiss med Kristelig Folkeparti, med Venstre, med SV og med Senterpartiet. Fem partier har her laget et nasjonalt kompromiss – det er åpenbart galt. Det må jo si alt om hva Fremskrittspartiet og Høyre har tenkt å gjøre selv i forhold til Kristelig Folkeparti og Venstre.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:40:04]: Ja, det er morsomt.

Presidenten: Neste replikant er Nikolai Astrup. Presidenten spør Astrup om han har bedt om to replikker.

Nikolai Astrup (H) [10:40:15]: Jeg tar gjerne det, president.

Presidenten: Da blir det anledning til det.

Nikolai Astrup (H) [10:40:22]: Det er nokså spesielt å høre på statsråden, fordi det kan virke som om han ikke har fått med seg noen av innleggene fra Arbeiderpartiets representanter som har vært holdt i dag – ikke innlegget fra representanten Sund, som ikke bare var positiv til konsekvensutredning, men som også sier at man kan åpne de allerede konsekvensutredede områdene allerede i 2013. Så det nasjonale kompromisset henger åpenbart i en nokså tynn tråd. Det SV har fått med Arbeiderpartiet på, er ikke et nasjonalt kompromiss, det er en nasjonal utsettelse, og det er noe ganske annet.

Så tilbake til det som representanten Solvik-Olsen tok opp, nemlig om det i fremtiden vil finnes teknologi som gjør det mulig for SV å endre syn i denne saken. Hva synes statsråden om det BP gjør i Sør-England i et nasjonalt vernet område, der man driver oljevirksomhet, men borer fra land, slik at man begrenser enhver form for mulighet for utslipp til havs?

Statsråd Erik Solheim [10:41:25]: Jeg kjenner ikke til hva BP gjør i Sør-England, men enhver teknologiutvikling som gjør at de reelle eller potensielle miljøkonsekvensene av oljevirksomhet blir mindre, er positiv. Det er en fantastisk flott ting at oljevirksomheten i dag veldig mange steder i verden har mye mindre miljøkonsekvenser enn den hadde før. Mye av det skyldes nettopp at oljeselskapene har vært presset av en sterk opinion, regjeringer har regulert oljevirksomheten – nettopp det som er kjernen i rød-grønn politikk, nemlig at markedet må reguleres. Hvis man slipper næringslivet helt fritt, får man ikke denne typen teknologiutvikling. Er det et område hvor teknologiutvikling nesten alltid skyldes offentlig regulering, og det alene, er det på miljøområdet, for på miljøområdet kommer nesten alltid teknologiutvikling som følge av regulering, og ikke som følge av at markedet i seg selv krever det.

Nikolai Astrup (H) [10:42:23]: Dersom statsråden ønsker å presse på og stille krav som igjen vil føre til teknologiutvikling, er det noe Høyre stiller seg meget positiv til, og vi erkjenner at det nettopp er krav fra myndighetene innenfor den sektoren som i stor grad driver teknologiutvikling. Ettersom statsråden mener at myndighetene bør presse på og stille krav, vil ikke en naturlig konsekvens være å konsekvensutrede? Hvordan skal man få muligheten til å presse næringen, stille nye krav, bidra til teknologiutvikling, dersom man ikke også konsekvensutreder? Det er en naturlig sammenheng mellom å konsekvensutrede og dermed se på under hvilke vilkår det ville være tenkelig at en slik virksomhet vil kunne settes i gang. Da er igjen referansen til BPs operasjon utenfor Sør-England, der man borer fra land, et interessant eksempel som statsråden bør se nærmere på.

Statsråd Erik Solheim [10:43:26]: Er det en ting denne debatten virkelig til fulle har vist, er det at konsekvensutredning ikke er det som Høyre løp rundt i flere år før denne debatten og hevdet, nemlig en litt uskyldig måte å innhente alminnelig kunnskap på. Debatten har til fulle vist, og Høyre har sagt det veldig klart selv i denne debatten, at konsekvensutredning er et ledd i en åpningsprosess. Da føler jeg at det spørsmålet er definert.

Så konstaterer jeg – og det er gledelig – at Høyre har beveget seg veldig langt i en rød-grønn retning historisk, i betydningen av at næringslivet må reguleres. I de fleste debatter har Høyres hovedutgangspunkt vært å slippe næringslivet mest mulig fritt, mens realiteten er at bare et dynamisk næringsliv som reguleres tett av det offentlige, produserer gode miljøresultater.

Til slutt gjentar jeg at det nasjonale kompromisset vi i dag inngår i denne saken, er av fundamental betydning, og det er av stor interesse å vite om Høyre ikke har tenkt å lage noen kompromisser med sine forhandlingspartnere i en eventuell senere regjering, eller bare har tenkt å overkjøre dem.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:44:37]: Jeg har lyst til å starte replikken min med å takke statsråden, for det er ikke så ofte jeg opplever at statsråden er helt ryddig i forhold til hvor Kristelig Folkeparti og Venstre står. Men her skal du få en takk i forhold til at ja, vi er enige med regjeringen om et nei til konsekvensutredning i denne runden, og det var veldig viktig.

Det er en god faglig melding statsråden har lagt fram for Stortinget. Den er oppdatert siden 2006. Vi har fått bekreftet at de verdifulle og sårbare naturområdene fortsatt er det, og at de må ha et spesielt omsyn og vern fra vår side. Allikevel er det en endring i forhold til utslippskrav. Det er en innskrenkning i forhold til hvor vi kan drive petroleumsaktivitet i kystbeltet, og det er en voldsom tildeling i forhold til TFO, tildeling i forhåndsdefinerte områder.

Jeg håper å bli trodd av statsråden på at dette ikke er noen sutring, men bare de fakta som også ligger i forvaltningsplanen. Så mitt spørsmål til statsråden er: Er det ikke lagt veldig mye god miljøpolitikk i potten for å oppnå et nei til konsekvensutredning i denne runden?

Statsråd Erik Solheim [10:45:44]: Jeg er bare glad for at jeg en sjelden gang blir anklaget i Stortinget for at miljøpolitikken ikke er god nok. Nesten alle anklager i Stortinget fra Høyre og Fremskrittspartiet er jo det motsatte, nemlig at regjeringen fører en for aktiv, for ambisiøs og for sterk miljøpolitikk på område etter område. Så det motsatte trengs sannelig, og er bare bra.

Så vil jeg bare si at dette er en del av det nasjonale kompromisset som er inngått. Vi har hatt et føre-var-prinsipp når det gjelder utslipp i Barentshavet, men det er også kommet inn mye ny kunnskap som har gjort at vi har ment at det er mulig å ha det samme regelverket i alle disse havområdene.

La meg til slutt si at det denne debatten viser, er at Kristelig Folkeparti og Venstre er 99 pst. enig med regjeringen. Kristelig Folkeparti og Venstre er en del av det nasjonale kompromisset som stortingsflertallet i dag er bærere av. Det er veldig positivt. Og så er det bare positivt om vi får litt kritikk for de små punktene som kan kritiseres for ikke å være gode nok miljømessig.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Tor-Arne Strøm (A) [10:47:14]: Regjeringens forslag til oppdatering av forvaltningsplanen viser at regjeringens olje- og gasspolitikk bygger på en ambisjon om at petroleumsforekomster også på nordnorsk sokkel skal utnyttes. Og jeg vil si at det som er lagt på bordet i dag, er veldig godt mottatt ute. Undertegnede er også fornøyd.

Det viser også at regjeringen går tungt inn i dette ved at man i revidert budsjett nå ønsker å sette fart på kunnskapsinnhenting, og at man bruker store ressurser på det. Det er viktig at departementet i dette arbeidet fører en god dialog med lokale myndigheter og organisasjoner, slik at denne kunnskapsinnhentingen får en god forankring også i regionen. Vi er derfor fornøyd med at regjeringen vil utrede næringsmessige virkninger og ringvirkninger av økt petroleumsaktivitet, spesielt for reiseliv og fiskerinæring.

Regjeringens forslag innebærer også at det umiddelbart kan tildeles nye blokker i området utenfor Nordland, og at grensen for aktivitet utenfor Troms og Finnmark flyttes 15 km nærmere land. Dette gir grunnlag for økt aktivitet allerede i dag.

Jeg er også fornøyd med at regjeringen slår fast at Nordland VI allerede er konsekvensutredet, og at det dermed kan startes aktivitet i dette området allerede tidlig i neste stortingsperiode. Vedtakene som nå er gjort, åpner også for langsiktige muligheter både for ressursutnyttelse i havområdet og et utvidet samarbeid med Russland. Dette er utrolig viktig for landsdelen og ikke minst for de mer enn hundre tusen arbeidstakere som er ansatt i leverandørindustrien. Og det har vært et stort engasjement i denne saken.

Så er det viktig å få forståelse for at fornuftig bruk av naturressursene våre, også mulige petroleumsressurser utenfor kysten, vil være av avgjørende betydning for landsdelens framtid. Naturressursene som grunnlag for verdiskaping, enten det nå er fisk, inkludert havbruk, kraft, mineraler eller skogen på Helgeland, og nå kanskje også olje og gass, er nemlig det som gjør at det fortsatt bor folk fast her oppe. Slik vil det i overskuelig framtid fortsatt også være, i alle fall dersom vi kan unngå bare å bli en vakker kulisse for folk som kommer på besøk og er på ferie. For mange sier jo at det er så vakkert der oppe, men det skal også bo folk der.

For oss som vil ha vekst og utvikling i landsdelen, gir nemlig befolkningsutviklingen grunn til uro. Ved inngangen til 2011 var innbyggertallet i Nordland på litt over 237 000 mennesker, omtrent det samme som i 1960, altså for vel 50 år siden, mens landets befolkning totalt hadde økt med 1,4 millioner. Og uten sammenligning for øvrig: Rogaland, som i 1960 hadde tilnærmet samme befolkningstall som Nordland, har i samme periode en økning på nesten 200 000 mennesker. Og ingen skal få meg til å tro at ikke oljevirksomheten har vært med og satt sitt preg på dette.

Enda mer bekymringsfullt er det at antallet innbyggere i Nordland mellom 60 og 69 år i løpet av fem år har økt med over 20 pst., mens antallet mellom 20 og 40 år i samme tidsrom er redusert med 10 pst. Vi er altså på full fart mot en «forgubbing» av dette fylket dersom ikke trenden snus. Lofoten og Vesterålen er ikke noe unntak, kanskje heller tvert imot. Flakstad i Lofoten har i løpet av de siste 25 årene hatt en befolkningsreduksjon på nesten 25 pst. Bø i Vesterålen har hatt en reduksjon på godt over 30 pst. i samme periode. Jeg sier ikke dette for å svartmale situasjonen, men det er faktiske opplysninger, og det må man ta på alvor.

Vi klarer ikke å snu denne utviklingen bare ved å satse på tradisjonelle næringer. Nordland har vært, og er fortsatt, et stort fiskerifylke, og denne næringen er utrolig viktig. Fangstkvantum og eksportverdi har økt betraktelig, men antall fiskere går stadig nedover. Det er omtrent like mange ansatte i Mo Industripark i Mo i Rana, der jeg kommer fra, som det er yrkesaktive fiskere i Nordland i dag.

Misforstå meg ikke: Fiskerinæringen er en del av grunnmuren i landsdelen, og Nordland skal også i framtiden være et stort fiskerifylke. Vi må allikevel ikke ha urealistiske forventninger til at denne næringen alene skal berge bosettingen i fylket. Også fiskeriressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte. Vi kan i framtiden ikke forvente oss noen vesentlig økning av kvotene, og fangstmetodene blir stadig mer effektive, slik jeg forstår det. Skipstrafikken langs kysten, eget og andres overfiske og skadelig trålvirksomhet er nok en betydelig større trussel mot fiskeriressursene enn petroleumsvirksomheten noen gang kommer til å bli.

Henning Skumsvoll (FrP) [10:52:28]: St.meld. nr. 10 for 2010–2011, som vi behandler i dag, er en oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i havområdene utenfor Lofoten og Barentshavet. Dette er en plan som de fleste innbyggere og politikere i området har store forventninger til. Majoriteten i området ser på denne planen som en forløper til en konsekvensutredning. Regjeringen har tidligere varslet at forvaltningsplanen vil bli oppdatert jevnlig.

Sommeren 2010, da det ble kjent at forvaltningsplanen ville komme, begynte den politiske dragkampen i regjeringen å ta form. SV og Senterpartiet ville ikke gå videre fra forvaltningsplanen til å starte en konsekvensutredning i henhold til petroleumsloven. Statsministeren måtte bruke sin fulle tyngde på å bestemme at arbeidet med en konsekvensutredning for Lofoten og Vesterålen ikke skulle startes i denne stortingsperioden. Flere opplysninger skulle innhentes enda en gang. Fra regjeringen var det vanskelig å få en oversikt over på hvilke områder innhentet kunnskap ikke var tilfredsstillende. Arbeiderpartiets talsmann for energi og miljø, Eirin Sund, var ute med et stort oppslag i VG om at det vi nå trengte, var innhenting av flere opplysninger enn det forvaltningsplanen inneholdt. Dette var nødvendig før en i det hele tatt kunne vurdere å iverksette arbeidet med en konsekvensutredning. SVs Kristin Halvorsen mente derimot at det nå var mer enn nok informasjon for å hindre utarbeidelse av en slik konsekvensutredning.

Olje- og energidepartementet gjennomfører kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV, V, VI og VII og Troms II. Regjeringen skriver at opplysningene kan brukes til en konsekvensanalyse. Fremskrittspartiet mener at det mest logiske er en utvidelse av området for petroleumsleting/-utvinning nordover i Nordland IV, V, VI og VII og Troms II. Noen av disse områdene er ansett for å være de mest lovende for å finne olje og gass. Ved en utbygging av drivverdige funn i områdene vil en forlengelse av gassledninger til Europa være naturlig.

Hopper man over dette området og går rett mot Barentshavet, vil kostnaden med en gassledning til Europa fra Barentshavet neppe være økonomisk forsvarlig.

En positiv konsekvensutredning for Lofoten og deler av Troms vil ha meget stor betydning for bosettingen i dette området. Dersom funn i området er drivverdige, vil det generere mange nye arbeidsplasser innenfor de fleste industridisipliner. Olje- og gassfunn representerer så store verdier at oppbygging av en sterk kunnskapsindustri innenfor områdene vil være mulig. Dette har skjedd langsmed hele kysten etter som olje- og gassvirksomheten stadig har beveget seg nordover. Reiselivsnæringen, som i store deler av området i nord strever med å få overskudd fra driften, vil ved en olje- og gassutvikling i området oppleve stor etterspørsel etter sine tjenester.

Motstanderne av oljeaktivitet i Lofoten og Troms peker på de store farene for miljøet skulle olje-/gassleting og utvinning bli en realitet. Miljøhensyn og ikke minst en sterkt forbedret oljevernssektor vil være nødvendig og også mulig å utvikle ved deltakelse fra oljeindustrien. Eksisterende clustere for produksjon av oljevernutstyr, som i dag er i en tidlig fase, vil få en mulighet til å utvikle seg til en stor industri.

Slik jeg ser det, er den største faren for oljeforurensning i området den store og stadig økende skipstrafikken fra olje- og gassfeltene på russisk side. En økende og tilfredsstillende slepebåtberedskap vil bli en realitet dersom det blir utvinning av olje og gass. Flere slepebåter i området er den beste sikring mot skipshavari og miljøskader.

Fremskrittspartiet mener at 40 års erfaring fra petroleumsutvinning på norsk sokkel er med på å redusere sannsynligheten for miljøkatastrofer. Skadene på miljøet, på fisk eller sjøfugl har vært ubetydelige i disse 40 år. Bedre utstyr og strengere miljøkrav vil redusere miljøbelastningen ytterligere.

Fremskrittspartiet mener at grunnlaget for å iverksette en konsekvensutredning for helårig petroleumsvirksomhet for områdene Nordland VII, Troms II og de uåpnede delene av Nordland IV, V og VI er til stede. En positiv konsekvensutredning vil være en meget viktig pådriver for bosetting og næringsliv i store deler av Nord-Norge.

Til slutt: Jeg venter at de som under stortingsdebatten i går var svært ivrige etter å få oljeselskapene til å etablere seg nær nye olje- og gassfelt, også stemmer for at en iverksetting av en konsekvensanalyse for Lofoten og deler av Troms blir vedtatt.

Nikolai Astrup (H) [10:57:40]: Petroleumsnæringens betydning for dagens Norge kan ikke undervurderes. Olje og gass er vår største eksportnæring, med leverandørnæringen som en god nummer to. Tiden er kommet for å la Nord-Norge ta del i de mulighetene som næringene bringer med seg av kunnskapsintensive arbeidsplasser, verdiskaping og kompetansemiljøer. I Barentshavet har vi allerede startet, og ringvirkningene er godt synlige mange steder i Nord-Norge, ikke minst i Hammerfest. La det være en start på forandringene som vil komme de neste årene.

Noen vil mene at Norge bør la petroleumsressursene bli i bakken av hensyn til klima og miljø. Jeg er ikke enig. Å strupe norsk petroleumsvirksomhet vil ha liten eller ingen betydning for det globale klimaet, men stor betydning for den norske statskassen. Omstilling den dagen olje- og gassressursene tar slutt, kommer enten vi vil eller ikke, men det vil være lite gjennomtenkt å la petroleumsressursene bli i bakken. Klimautfordringene må løses med andre og bedre virkemidler, og jeg er glad for at det er en stor grad av enighet om dette i denne salen.

Denne enigheten bunner bl.a. i erkjennelsen av at erstatning for norsk gass i Europa er økt bruk av kull. Det er ikke minst et relevant argument i lys av Tysklands beslutning om å fase ut samtlige av landets atomkraftverk. Dersom Norge skal opprettholde en gasseksport tilsvarende 20 pst. av Europas behov, er vi nødt til å finne mer gass å fylle rørene med. Allerede fra 2020 kan Norge få problemer med å innfri våre forpliktelser og det ansvaret vi har påtatt oss for Europas energiforsyning. Verdien av de mange tusen kilometer med rør vi har lagt på norsk sokkel, vil fordunste med mindre vi fyller dem med gass til Europa.

Når det er sagt, skal vi selvsagt stille de strengeste miljøkrav som kan stilles til petroleumsaktivitet i Nord-Norge generelt og eventuell fremtidig aktivitet utenfor Lofoten spesielt. Oljevernberedskapen må styrkes, noe som burde skje uavhengig av fremtidig petroleumsvirksomhet. To alvorlige ulykker i Oslofjorden de siste par årene viser hvor sårbar den norske kystlinjen er for ulykker med skip, og i Oslofjorden er det som kjent ingen petroleumsvirksomhet. Spesielt krevende geografiske og klimatiske forhold gjør oss ekstra sårbare i nord. Oljevernberedskap er derfor viktig og nødvendig og vil naturlig bli dramatisk styrket i forbindelse med ny petroleumsaktivitet i området.

Det er gledelig at det finnes spesielt sterke bedrifter og kompetansemiljøer på dette i Nord-Norge allerede, hvorav komiteen blant annet besøkte NorLense i forbindelse med komiteens reise til Lofoten og Vesterålen i mai.

Komiteens besøk til Wytch Farm utenfor kysten av Sør-England i fjor vinter viste med tydelighet at det finnes muligheter for å produsere olje i sårbare og verdifulle naturområder uten at dette forringer naturområdets kvaliteter. Midt i et av Storbritannias mest populære og vernede naturområder produserer BP betydelige mengder olje fra en installasjon på land. Aktiviteten er ikke synlig, verken for turister eller lokalbefolkning. Horisontale boreteknikker gjør det mulig å bore 11 km til havs fra land. Dermed vil en eventuell utblåsing eller ulykke komme på land og ikke til havs. Det gjør den lettere å forhindre og lettere å håndtere dersom den skulle oppstå.

Det er ikke sikkert det er verken ønskelig eller realistisk å gjennomføre noe tilsvarende i Lofoten og Vesterålen, men det som er sikkert, er at eventuell petroleumsvirksomhet i Lofoten og Vesterålen ikke skal forringe naturkvalitetene, det marine miljøet eller det biologiske mangfoldet. Det krever at oljeselskaper og myndigheter tenker utenfor boksen, slik man bl.a. har gjort på Wytch Farm, og at vi i denne sal stiller strenge krav til ny aktivitet i nord. Vi har grunn til å forvente mye av petroleumsnæringen. Virksomhetene på norsk sokkel er blant de mest miljøvennlige i verden, det skal de også være i fremtiden.

Erik Solheim mener det er en hån mot Kristelig Folkeparti og Venstre at Høyre som opposisjonsparti har en selvstendig oppfatning om denne saken. Det avslører et spesielt demokratisyn på linje med det partifellen hans, representanten Langeland, hadde da han uttalte i denne sal da vi diskuterte oljesand, at han ikke kunne skjønne at Kristelig Folkeparti fremmet et forslag som de visste ville bli nedstemt. Det også er i rekken av et spesielt demokratisyn.

Statsråd Solheim bør tenke over at Arbeiderpartiet i dag har varslet at det nasjonale kompromisset man har snakket så varmt for, skal oppheves allerede i 2013. Det var det representanten Eirin Sund tok til orde for, og det får være opp til statsråden å vurdere om det er en hån mot SV eller et varsel om SVs sorti fra regjeringen.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Bendiks H. Arnesen (A) [11:02:26]: Stortinget diskuterer nå en meget viktig sak som ikke bare gjelder den nordlige landsdelen, men som også er en nasjonal sak.

Denne forvaltningsplanen er svært omfattende, og den handler om mange forhold som engasjerer mange mennesker. Vi har her en sak om at vi først og fremst skal ta vare på naturen og miljøet, men vi skal også ivareta eksisterende næringsliv, og vi skal se på mulighetene for å utvikle nye næringer hvor flere næringer må kunne leve og virke side om side.

Derfor er denne saken og de utredninger som ligger i bunnen for denne saken, så avgjørende viktig for å kunne vurdere hvordan de enorme ressursene i disse nordlige områdene kan utnyttes på en forsvarlig og god måte. Dette gjelder både store, fornybare og ikke-fornybare ressurser som verden utenfor etterspør, og som de betaler godt for.

Jeg kan ikke helt forstå dem som for lengst kategorisk har konkludert i denne saken, og lenge før denne viktige oppdateringen kom på bordet, og selvfølgelig også lenge før resten av nødvendig faglig vurdering, kunnskapsinnhenting og konsekvensutredninger var på plass. Hva er vitsen med å bruke store summer og masse fagfolk til å lage slike omfattende utredninger dersom vi ikke skal legge dette omfattende arbeidet til grunn når avgjørelsene blir tatt her i Stortinget? Dette arbeidet har pågått over lang tid, og under arbeidet har vi sett at behovet for å få fram enda mer kunnskap har dukket opp. Dette er egentlig ikke så rart. Når vi vet at vi gjennom dette arbeidet har kartlagt både havbunn, sjøfugl, geologi osv. over enorme havområder, så må man forstå at dette både tar tid og koster store summer.

Som innbygger i den nordlige landsdelen føler jeg en betryggelse ved at dette arbeidet gjøres så grundig og omfattende som det vi nå ser. Samtidig snakker vi her om en landsdel og et stort geografisk område som er fullpakket av flere typer ressurser, og som samtidig har behov for flere og robuste næringer for å kunne skape nye og trygge arbeidsplasser og for å kunne trygge og utvikle bosettingen. Som innbygger i nord ser jeg på dette som en viktig målsetting for Nord-Norge. Derfor er mitt store ønske at vi i nord skal kunne beholde og utvikle våre rike fiskerier, våre fantastiske reiselivsprodukter, vårt arktiske landbruk, våre marine næringer osv., samtidig som vi også kan utnytte de petroleumsressursene som vi er så heldige å være i besittelse av.

Når jeg nå bærer fram disse ønskene, vil jeg ikke bli beskyldt for å spille hasard med miljøet i den landsdelen hvor jeg selv bor, og hvor jeg har tenkt å bo resten av livet mitt. Jeg er selvfølgelig opptatt av å ivareta miljøet og de fornybare ressursene, men jeg håper jo inderlig at vi også i nord kan få på plass et bredt spekter av næringer, slik vi ser det har fungert i resten av landet over mange tiår.

Jeg er derfor tilfreds med den jobben som nå gjøres for å få avklart alle sider ved de forhold som gjelder framtidig utnyttelse av ressursene i nord. Jeg er også svært tilfreds med formuleringen i Soria Moria-erklæringen om det som gjelder oljevernberedskap og miljøovervåking. Alt dette er forhold som henger nøye sammen med en kraftfull satsing i nordområdene, og som de fleste i nord har knyttet stor framtidstro til.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:07:02]: Framstegspartiet er oppteke av at forvalting av norske havområde skal byggje på kunnskap om samanhengar i økosystemet, og om korleis menneskeleg og industriell aktivitet påverkar dette. Samtidig er det også viktig å anerkjenne at samanhengane er komplekse, og at det vil vere umogleg å oppnå fullstendig kunnskap om desse store havområda.

Rekordstore ressursar er brukte, og det mest beklagelege ved dette er at vi i dag behandlar ein forvaltningsplan utan at ein legg det nødvendige, komplette fundamentet for ei framtidig utnytting av petroleumsressursane som svært mange ønskjer og håpar blir ein realitet.

Undersøkingar er knytte til kartlegging av havbotn, sjøfugl og geologi, gjennom botnkartleggingprogrammet MAREANO, sjøfuglprogrammet SEAPOP og innsamling av seismikkdata knytte til petroleumsinteressene under havbotnen.

Den største innsatsen har vore retta mot områda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja og rundt området ved Eggakanten. Desse områda blei valde ut i 2006 fordi dei var interessante for petroleumsverksemda, samtidig som dei var identifiserte som særleg verdfulle og sårbare område. Det er også gjort eit betydeleg arbeid med å styrkje kunnskapen om førekomst og tilførsel av miljøavgifter til norske havområde, gjennom den samordna overvakinga som forvaltningsplanen har initiert gjennom Tilførselsprogrammet. På denne måten har ein fått god kunnskap om kva type tiltak ein må setje inn for å hauste olje- og gassressursane på ein mest mogleg miljøvennleg måte.

Like viktig er det å få på plass strategiske infrastrukturtiltak for å leggje til rette for framtidig næringsaktivitet i ein region som ropar etter nye tiltak. Spesielt ser vi at den demografiske utviklinga i våre tre nordlegaste fylke viser at vi har store utfordringar med å oppretthalde folketalet.

Det er derfor viktig at regionen får moglegheit til å vidareutvikle industri, arbeidsmangfald og moglegheiter på ein måte som gjer det attraktivt å busetje seg der, spesielt i nokre av kommunane i Lofoten og Vesterålen, som har store utfordringar knytte til folketal og utflytt ungdom.

Ligg så alt til rette for ny aktivitet i nordfylka? Ja, ein konstaterer at den nye kunnskapen som blir presentert i meldinga, gir grunnlag for å halde fast på konklusjonen om at miljøtilstanden i Barentshavet og havområda utanfor er god, og at dette burde leggje fundamentet til ei revitalisering av ein landsdel som både ønskjer og forventar ny aktivitet.

Det er òg all grunn til å forvente at sameksistens med fiskeriinteressene også kan kome på plass, slik det er gjort vidare sørover langs kysten.

På komiteens reise i slutten av mai kom det klart fram kritikk mot seismikkskytinga og arealkonfliktane dette medførte. Ei løysing på dette problemet må vere at ein i periodar med sesongfiske stengjer for denne typen aktivitet. At ein må ta spesielle omsyn til kystfiskeflåten, er uomtvisteleg og nødvendig da dei representerer store verdiar med æva som perspektiv. Så får befolkninga og petroleumsnæringa vente på at stortingsfleirtalet gjenspeglar seg i 2013 samstundes med eit rungande ja til opning basert på gode og strenge miljøkrav.

I staden for å vere panegyrisk mot utvinning, burde ein heller fokusere på prekvalifisering og miljøkrav, slik at ein kan stille krav til aktørane som får utvinne ressursane framfor å seie nei, nei, slik f.eks. SV gjer, samstundes som dei har små eller ingen motførestellingar mot å bruke ressursane som same næring bidreg med til velferdssamfunnet. Det er rett og slett ikkje truverdig.

Paradokset er ikkje at framtidig oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen utgjer det største farepotensialet for området. Nei, i dag seglar oljetankarar og andre like utanfor Lofoten og Vesterålen og utgjer ein større trussel når det gjeld utslepp ved ei ulykke. Det Norske Veritas' rapport viser at utsleppsrisikoen aukar markant fram mot 2025 langs det meste av kysten av Nordland, Troms og Finnmark. Utfordringa ligg meir på skipstrafikk framover enn på petroleumsaktiviteten i seg sjølv.

Målet og ønsket til Framstegspartiet er at no må også den nordlege delen av landet få del i den fantastiske moglegheita som ligg i petroleumssektoren, med framgang og vidareutvikling av næringsliv og positiv optimisme, slik vi har sett at ein langs kysten heile vegen sørover har fått ta del i denne næringa.

Det beklagelege er at vi vil miste sju år, frå 2006 til 2013, før ein eventuelt får eit ja til konsekvensutgreiing. Desse sju åra kan vere proppen i systemet for at Nordland og Troms får delta i den næringsutviklinga ein elles kunne fått i dette området. Det er Arbeidarpartiets ansvar.

Ein god dag for regionane i nord er når ein tek i bruk moglegheitsrommet for ei opning av Lofoten, Vesterålen og Senja i tråd med representantane Arnesens og Strøms innlegg.

Marianne Marthinsen (A) [11:12:30]: Det har vært en lang vei fram til behandling av denne saken i stortingssalen. Det har vært en interessant prosess å være en del av – helt fra man startet arbeidet med forrige forvaltningsplan for nesten ti år siden. Det vi diskuterer, er bruken av noen av de mest spesielle og noen av de rikeste, men også mest sårbare havområdene vi har.

Mange har vært inne på hvilke ressurser som finnes her, alt fra sjøfugl til petroleumsressurser, men i global sammenheng er det ingen tvil om at det viktigste er at dette er gyteområdet for verdens siste store torskestamme.

Lofotfisket er verdenskjent. Det er en stor inntektskilde for regionen og for landet, og det har skapt arbeidsplasser i generasjon etter generasjon.

Forvaltet riktig er dette en evigvarende ressurs og noe man ikke kan spille hasard med. Jeg ble glad for å høre, f.eks. i komiteens høringsrunde, aktører, folk i regionen, uavhengig av hva man måtte mene om konsekvensutredning i denne runden, tydelig si at dersom sameksistens ikke er mulig, dersom risikoen er for stor, velger vi fisken foran oljen.

Debatten i denne saken har tidvis vært tilspisset. Tilhengere av åpning har blitt beskyldt for å gi blaffen i miljøfaglige råd, å være blendet av fagre løfter fra oljeselskapene, mens motstanderne har blitt beskyldt for å være mot all form for næringsutvikling og for å mene at hele Nord-Norge skal være et naturskjønt museum. Gammel Bush-retorikk om «latte-sipping lefties» har fått sitt gjennombrudd i Norge på grunn av denne saken, og det kunne være fristende å holde en forsvarstale om Oslo-folks demokratiske rett til å ytre seg, men jeg skal la det ligge.

Selv om karakteristikkene kan bli vel harde, er jeg glad for at dette er et tema som skaper debatt, og at det å skulle åpne de mest sårbare havområdene vi har, er noe Stortinget ikke gjør uten et skikkelig kunnskapsgrunnlag. Jeg må innrømme at det er litt rart å høre de partiene som ville droppe hele den enorme kunnskapsinnhentingen som er blitt gjort de siste fem årene, og som vi har brukt ½ mrd. kr på, beskylde sånne som meg for å være motstandere av kunnskap fordi vi stemmer mot konsekvensutredning senere i dag. Jeg tror det er greit om man får en viss ærlighet i denne debatten og innrømmer at oljeselskapenes iver etter konsekvensutredning ikke først og fremst handler om en enorm kunnskapshunger, men om å overstige en viktig formell barriere for åpning. Og det er helt greit. Jeg har stor sympati for ønsket om aktivitet, ønsket om lokale ringvirkninger. Det er ikke vanskelig å forstå. Men når de miljøfaglige rådene er så entydige som de er, er det bra at man tar seg tid og er sikker på at man har belyst alle vesentlige sider skikkelig før man tar en endelig beslutning. Og er det noen havområder vi skal ha debatt om, er det disse. Dette dreier seg ikke om symbolikk eller om at områdene er pene. Det er de, for all del, men det er ikke det det dreier seg om. Det handler først av alt om at dette er områder hvor vi har unike økologiske funksjoner som er viktige for næringsgrunnlaget i hele regionen, og som er viktige for landet. Det betyr ikke at vi skal drive kunnskapsinnhenting i all evighet, som noen påstår, men det dreier seg om å sørge for at beslutningsgrunnlaget er godt nok, fordi dette er et viktig veivalg, ikke bare for en region, men for landet. Dette er et spørsmål av nasjonal interesse.

Jeg er glad for det vedtaket vi skal gjøre i dag. Jeg mener det er et vedtak som skisserer opp en veldig fornuftig vei videre. Det viser at miljøfaglige råd har tyngde, også når vi diskuterer petroleum, samtidig som man kombinerer det med et ønske om å belyse hva slags ringvirkninger aktivitet kan gi.

Terje Aasland (A) [11:16:38]: Dette er mulighetenes plan, muligheter for arbeid, verdiskaping, fortjeneste og næringsutvikling, ja det er ubegrenset med muligheter i den planen som er lagt fram. Men det er samtidig sånn at de mulighetene som er avspeilet gjennom den planen som er lagt fram, også gir muligheter for framtiden med hensyn til bærekraftig bruk av ressurser, og for å opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og mangfold.

Det har vært spenning knyttet til rulleringen av forvaltningsplanen, og en går riktige skritt i riktig tempo. En løfter næringslivet, og en gir mulighetene gjennom planen, samtidig som vi forplikter oss gjennom å ta hensyn til de enorme verdiene som ligger i naturen og i havet i nord. Et rent, rikt og produktivt hav er kanskje en av de viktigste tingene vi kan sørge for at vi etterlater oss – ut fra vår historie. Vi må forvalte ressursene. Vi må høste på en slik måte at også kommende generasjoner får de mulighetene som vi har i dag. Fiskeri og havbruk, eller som foregående representant sa, lofotfisket, er gode eksempler på at vi må ha en ansvarlig forvaltning der bærekraft og føre-var-prinsippet er en grunnleggende del av de politiske beslutningene som vi tar.

Løsningen som regjeringen og stortingsflertallet har valgt, er svært god, nettopp fordi den inneholder det ansvaret som vi helt selvfølgelig skal ta når det gjelder framtidens muligheter for også å kunne utnytte ressursene på en god måte. Planen balanserer hensynet til å ha god framdrift i utviklingen av olje- og gassressursene og inntar et avbalansert forhold til de enorme og forhåpentligvis evigvarende fiskeriressursene som er der.

Den oppdaterte forvaltningsplanen viser at det er behov for økt kunnskapsinnhenting. Det er et faktum som blir slått fast, og vi kan ikke underslå det. Vi er nødt til å få mer kunnskap om viktige ressurser i et viktig havområde.

Forvaltningsplanen er, som jeg sa, en plan som legger til rette for økt aktivitet, økt verdiskaping og økt sysselsetting på viktige områder. Fiskeri og havbruk har jeg snakket om. Fiskeriministeren har lansert at hun skal ha en ny fiskerimelding. Det å tenke på utnyttelsen av fiskeriressursene i dette havområdet er enormt viktig. De begrensningene som denne planen legger opp til, er å ivareta mulighetene for fiskeri og havbruk også i framtiden. Det samme gjelder reiseliv. Det er enorme verdiskapingsmuligheter og enorme sysselsettingsmuligheter i forbindelse med reiselivet i nord. Det samme gjelder selvfølgelig for petroleumsvirksomheten. Det er i denne planen lagt opp til nye muligheter, nye aktiviteter som kommer til å utvikle norsk leverandørindustri og norsk teknologi og underbygge sysselsettingen og verdiskapingen i Norge.

Et av de store problemområdene våre er skipstrafikken. Der må vi hele tiden være på vakt fordi det kanskje er der faren for å ødelegge ressurser er størst. Men den aktiviteten som denne planen gir mulighet for, er det grunn til å glede seg over. Det er sånn at når det gjelder aktiviteten på norsk sokkel, som det er fokusert noe på i denne debatten – der forskjellene faktisk ligger – tror jeg vi i utgangspunktet også fra denne talerstol skal erkjenne at den takten som denne regjeringen har lagt opp til, har styrket norsk leverandørindustri. Det er et avbalansert forhold mellom hva som skal åpnes, hva det skal legges til rette for av nye attraktive områder, og også hva norsk teknologiutvikling og norske leverandører og kunnskapsmiljøer faktisk kan klare å være med på å utvikle.

I sum har vi all grunn til å glede oss over det arbeidet som er oppsummert i forvaltningsplanen, og over de viktige veivalgene som trekkes opp, ikke minst gjennom de forsterkninger som flertallets merknader til forvaltningsplanen faktisk utgjør. Det er, som sagt, en melding med muligheter.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:22:08]: Regjeringens ambisjon er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Det betyr at vi skal høste og produsere sunn og trygg sjømat fra verdens best forvaltede kyst- og havområder i et evighetens perspektiv.

Bestandsestimatene for de viktigste fiskebestandene i Barentshavet forteller at forvaltningen har truffet blink de siste årene. For nordøstarktisk torsk og hyse har vi for tiden rekordhøye gytebestander. Vårt mål er å forvalte på en måte som opprettholder et høyt bestandsoverskudd innenfor det som kan regnes som en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Samtidig legger vi til rette for at de bestandene som har hatt en negativ utvikling, gis mulighet til å ta seg opp. Jeg tenker da spesielt på kysttorsk, uer og snabeluer.

Forvaltningsplanen skal sørge for at sjømatnæringens rammevilkår sikres for framtiden. Vi har tross alt å gjøre med en næring som utnytter en fornybar ressurs, en ressurs som kan produsere overskudd på ny og på ny, og sikre inntekter i uoverskuelig framtid – vel å merke dersom ting gjøres på rett måte.

Petroleumsvirksomhet er – i motsetning til fiskerinæringen – en tidsbegrenset aktivitet. Vi vet at den vil ta slutt en gang, når reservene er oppbrukt. Derfor må vi ha tanker om hva vi skal leve av i etterkant. Og i etterkant skal vi fortsatt leve av verdiskaping fra ressursene som fornyer seg selv. Det betinger selvsagt at sjømatnæringen ikke forulempes – verken reelt eller omdømmemessig – under en tidsepoke med oljeutvinning.

Forvaltningsplanen peker på behovet for kunnskapsinnhenting. Vi må forstå de komplekse økosystemene, slik at vi kan dra nytte av dem – både direkte og indirekte – i all framtid. Vi trenger å vite mer om konsekvensene av oljesøl. Vi er nødt til å ha en god beredskap for å takle ulykker og akutt forurensning. Mer kunnskap om risikoen for utslipp og de ulike metodene for å bekjempe oljeforurensning er derfor en prioritert oppgave for meg. Vi har allerede gjennomført flere tiltak for å styrke beredskapen og sjøsikkerheten i nord, og som komiteen peker på, er oljevernforumet og kompetansesenteret i Vardø to av dem.

Alt i alt har vi nå en forvaltningsplan som styrker sjømatnæringen, både gjennom å sikre fortsatt virksomhet og ta vare på miljøet som ressursene er en del av, og ved å legge til rette for sameksistens med nye næringer. Denne meldingen er også et meget godt utgangspunkt for arbeidet med en ny stortingsmelding om sjømatnæringen, som jeg snart vil gå i gang med.

La meg avslutte med å si at i dag er jeg dobbelt fornøyd og dobbelt glad. Både som nordlending og som fiskeri- og kystminister er jeg meget fornøyd med Stortingets behandling og oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Dette gir absolutt framtidstro for oss som er så heldige å få bo i nord.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:25:23]: Jeg la merke til at representanten Serigstad Valen kalte dette for en gledens dag. Da forvaltningsplanen ble lagt fram, var Kristelig Folkeparti raskt ute og gratulerte SV og regjeringen med et godt vedtak. Den gratulasjonen står selvsagt ved lag. Men nå som vi har lest litt mer, har jubelen stilnet litt. Og jeg må si at SV har lagt mye – virkelig mye – i potten for å vinne seieren.

Statsråd Solheim sa at han var glad for kritikk, og da skal han få litt av det i mitt innlegg. Jeg har lagt merke til at det i denne saken er lagt inn nesten rubbel og bit av de områdene som grenser til Lofoten og Vesterålen. Gjennom den såkalte TFO-ordningen har alle de åpne blokkene i Nordland I, III, IV og V blitt lagt inn. Områder i Nordland V grenser også til Vestfjorden, og en vet at disse områdene er vel så sårbare som noen av områdene i f.eks. Nordland VII og Troms II, som ikke åpnes for konsekvensutredning. Et oljeutslipp her kunne fått like store konsekvenser som et oljeutslipp i de sårbare områdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

I den forbindelse ønsker jeg å minne om at daværende olje- og energiminister Åslaug Haga varslet evaluering av TFO-ordningen i 2007. Denne evalueringen er det nå varslet skal komme i oljemeldingen. Det er lenge siden 2007, men det virker for meg som om regjeringen har et ønske om å legge flest mulig av områdene inn i TFO-ordningen før evalueringen kommer, slik at de åpnes.

Så vil jeg minne om et par forhold som representanten Hjemdal fra Kristelig Folkeparti også var innom.

I denne saken går SV og Senterpartiet – sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet – inn for å fjerne de skjerpede utslippskravene til oljevirksomhet i Barentshavet. Det var én av de viktige miljøseirene Kristelig Folkeparti og Venstre hadde i Bondevik II. SV går inn for dette uten faglig begrunnelse.

Det andre er at grensen for hvor det er tillatt å drive oljevirksomhet, flyttes 15 kilometer – fra 50 kilometer til 35 kilometer – utenfor kysten i Troms og Finnmark. Dette gjøres på tross av faglige råd om ikke å gjøre det.

Jeg har mange ganger lurt på om det finnes noen grense for SV i miljøpolitikken. SV har ofret mange av Kristelig Folkepartis og Venstres miljøseire fra en tidligere periode, bare for å få en utsettelse av Lofoten–Vesterålen i kanskje ett til to år. Det betyr at en velger som er opptatt av miljøet, må stemme på partiet Kristelig Folkeparti eller partiet Venstre, for det virker for meg som om SV svelger alt de kan – bare for å vinne symbolseire, som dette faktisk er. Jeg er kanskje ikke den som skal minne om gamle dager. Allikevel vil jeg si at miljøseirene var iallfall større da Kristelig Folkeparti satt i regjering.

Willy Pedersen (A) [11:28:42]: Jeg er glad for denne omforente forvaltningsplanen. Den gir uttrykk for at man har to tanker i hodet på samme tid, nemlig om næring og miljø.

Jeg er også godt fornøyd med at man skjermer de sårbare områdene utenfor Lofoten og Senja.

For meg er de tradisjonelle næringene i nord svært viktige. Jeg ønsker å presisere at fiskeri, bergverk og jordbruk fortsatt vil være viktig for de aller fleste stedene i Finnmark. Selv om Snøhvit har betydd mye for Hammerfest, kan man med mål som folketallsutvikling ikke si det samme om Hammerfests nabokommuner. For Måsøy er fiskeriene fortsatt den aller viktigste næringsveien, og i Kvalsund vil man i framtiden belage seg på bergverksindustrien når det gjelder næringsutvikling og forskningsutvikling.

Ved å ha to tanker i hodet på samme tid vekter man også det store flertallet av kommuner som har behov for en bærekraftig fiskeribestand. For meg er det derfor viktig at man hensyntar fiskeriene og gyteområdene til torsken.

Det som bekymrer meg, er Fremskrittspartiets ensidige holdning til forvaltningsplanen og deres manglende evne til å ha to tanker i hodet på samme tid. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet langt på vei ikke ønsker å lytte til fiskerinæringen og den delen av fiskeflåten som advarer mot aktivitet i de sårbare områdene. Fremskrittspartiets ensidige fokusering i denne forvaltningsplanen på oljeutvinning utenfor Lofoten og Senja mener jeg utfordrer en del av næringen og de kystsamfunnene som er avhengige av fiskeriene. Det er etter mitt syn ikke nok for en samlet landsdel kun å fokusere på oljeindustrien. Fiskeri og reiseliv, som miljøvernministeren trekker fram, vil også i framtiden være svært viktig for de fleste små kommuner i Nord-Norge.

Til slutt vil jeg peke på mulighetene for ny aktivitet som petroleumsnæringen vil gi, aktivitet som fordrer at vi stiller krav til ringvirkninger i regionen, og at det er svært viktig at eventuelle funn kommer befolkningen til gode i form av arbeidsplasser og nye kompetansemiljøer. Således klarer vi å ha to tanker i hodet på samme tid.

Tor-Arne Strøm (A) [11:31:21]: Det var én ting jeg ikke fikk berørt i mitt forrige innlegg, og det var reiselivsnæringen. Det er også en viktig næring for Nordland, og ofte blir det vist til at denne næringen er den som skal være med og redde bosettingen i landsdelen.

Jeg er blant dem som har stor tro på reiselivsnæringen, at den har utviklingsmuligheter og et betydelig verdiskapingspotensial. Men vi må også være realistiske her. Nordnorsk reiseliv består i hovedsak av mange små virksomheter med liten inntjening. De fleste opererer også en kort sommersesong. Man får ikke ungdommen til å bosette seg i landsdelen for å jobbe deltid i en sterkt sesongbetont næring med liten inntjening, siden man dermed kanskje har jobb i bare to–tre måneder. Det må være noe mer; vi må ha flere bein å stå på. Det ene utelukker ikke det andre – heller tvert imot. Spør f.eks. hotellnæringen i Hammerfest om hva anlegget på Melkøya betyr for dem! Eller som Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge, uttrykker det, at «all annen næringsvirksomhet» – og petroleumsvirksomhet – «er bra for reiselivsnæringen i Nord-Norge».

Blant annet blir også dette sagt:

«Det er ikke spørsmål om olje eller fisk, petroleumsindustri eller reiseliv. Flere ti-års erfaring har vist at petroleumsnæringen, med tilhørende leverandørindustri, lever i utmerket sameksistens med andre allerede etablerte næringer, ja at de heller styrker dem.»

Nordområdene er satt høyt på den politiske dagsordenen. Dette – og ikke minst ringvirkningene vi har sett og fortsatt ser av Snøhvit-utbyggingen, Norne og i forbindelse med oppstart av Skarv, utenfor Helgelandskysten – har skapt optimisme og framtidstro i landsdelen. Etter vår oppfatning vil det være av avgjørende betydning for oss som vil arbeide og bo, at optimismen som petroleumsvirksomheten i nord har skapt, føres videre, og at vi nå ikke får en ytterligere utsettelse, dersom ikke uforutsette ting skulle dukke opp. Å videreføre denne optimismen vil være et viktig bidrag for å stoppe fraflyttingen fra området og gi ungdommen nye muligheter og lyst til å bli eller å vende tilbake til sin egen landsdel.

Og så en ting helt til slutt: I mellomjula nå sist var jeg på et møte hvor det var 90 ungdommer til stede fra Mosjøen og Mo i Rana som vil tilbake til Helgeland – 90 stykker. Det var veldig bra. Men da må vi også ha noe å tilby dem av arbeid. Da mener ikke jeg at oljevirksomheten alene skal redde dem, men det må være et tillegg.

Helt til slutt bare en saksopplysning: Hvis ikke jeg husker feil og får feilinformasjon, gikk de fleste kommunene i Lofoten og Vesterålen inn for en konsekvensutredning. Det var én kommune som sa nei, og det var Røst kommune – etter de opplysninger som undertegnede sitter med.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:34:30]: Stortinget fatter i dag et modig vedtak, som det er grunn til å være stolt av. Oljeindustrien har ikke nådd fram, verken med overdrevne løfter eller med dommedagsprofetier. Begge deler har det vært nok av. Representanten Serigstad Valen nevnte at Statoil fortsatte å love like mange arbeidsplasser, selv da anslagene for olje- og gassforekomstene gikk dramatisk ned. Dette bør være til ettertanke for oss alle, enten vi er for eller imot oljeboring i våre mest sårbare og verdifulle havområder.

Jeg har selv møtt nordlendinger med fartstid fra oljeindustrien som har advart mot å tro på løftene fra den samme industrien. Noen var i utgangspunktet sterke tilhengere av oljevirksomhet, men mente at oljevirksomhet her aldri ville komme Nord-Norge til gode – og i alle fall ikke småsamfunnene i Lofoten, Vesterålen og Senja. De var overbevist om at Sør-Norge ville stikke av med gevinsten. Flere utredninger tyder på at de har rett. Høyres profilerte politiker og nestleder Bent Høie har sagt det rett ut: «Ja til oljeboring i nord for Rogalands skyld.»

Selv har jeg tilbrakt en del tid med næringslivet i mitt hjemfylke, Vestfold. Her ble det arrangert et større seminar i regi av oljenæringa, og for å si det slik: Under lysekronene i Sandefjord var det ikke arbeidsplassene i Nord-Norge som sto i sentrum, heller ikke risiko for utslipp eller andre miljørelaterte problemer, til tross for at det samtidig ble rapportert stadig hyppigere om feil, mangler og potensielle katastrofer på norsk sokkel. At ikke dette har fått langt større oppmerksomhet fra de ivrigste oljetilhengerne, er meg en gåte. Kanskje sverger man til OLF-direktør Gro Brekkens omskrivning av føre-var-prinsippet: Er du i tvil, si ja!

Vi skal ta bekymringen for ungdommens framtid, bosetting og muligheter for arbeid i landsdelen på alvor. Vi har et klart ansvar for å bidra gjennom å stimulere til utvikling av bærekraftige arbeidsplasser. Det har vært utrolig moro å følge bedrifter som Lofotprodukt, Hydra Tidal og reiselivets vekst og store optimisme og deres stadig sterkere krav om å gi Lofoten verdensarvstatus.

Norge har som kyststat fått ufattelige rikdommer. Dette er ikke noe vi har fått fordi vi fortjener det; dette er verdier som gir oss et stort ansvar, et internasjonalt ansvar. Vi må vise at vi er bevisst på hva det vil si å være en kyststat som forvalter uerstattelige og potensielt evigvarende verdier. Vi må ha et perspektiv som går lenger enn vår egen generasjon. Å ta vare på verdens siste store torskestamme er ikke noe vi skal ta lett på. Fugleliv, korallrev, sjøpattedyr, de unike økosystemene fortjener vår respekt og kløkt. Oljealderen vil ta slutt, men fisk trenger alle framtidige generasjoner. Ønsket om og behovet for rekreasjon, opplevelser og uberørt natur vil bare tilta i styrke. Reiselivet ser potensialet, og det bør vi også gjøre.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:37:33]: Siden 2006 har det blitt gjort nye analyser med tanke på miljøkonsekvenser og risiko ved akutte oljeutslipp i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er utarbeidet flere utslippsscenarioer og analyser av miljørisiko knyttet til akutte utslipp ulike steder i disse havområdene. Resultatene viser at økende varighet av et eventuelt akutt utslipp vil gi økt utbredelse av oljesøl.

Mange av disse scenarioene viser generelt høy sannsynlighet for at oljen vil havne i fjæresteinene. Ved utslipp fra de kystnære punktene som er modellert både i forhold til Nordland V, VI og VII, er det stor sannsynlighet for at oljen vil strande langs kysten.

Vi har også noen spesielle utfordringer i forhold til infrastruktur og annen beredskap, fordi infrastrukturen i det området vi nå snakker om, er mer utfordrende enn i øvrige deler av landet. Vi har også en utfordring når det gjelder tilgangen på personell for innsats under aksjoner i denne delen av landet. Vi vet at den kommunale beredskapen her antas å ha en mer begrenset utholdenhet ved omfattende strandrensingsaksjoner enn ellers i landet. Dette må vi ta høyde for.

Kysten i planområdet er samtidig av en slik karakter at det er mange områder der det er vanskelig å sette inn personell for strandrensing – områder som også er vanskelig tilgjengelige fra sjøsiden.

Alt dette tatt i betraktning mener Kristelig Folkeparti at regjeringens forslag til nye tiltak som ligger i planen for beredskap mot akutt forurensing i forvaltningsområdet, er for lite konkret og for lite forpliktende. Tiltakene står ikke i forhold til de utfordringer som vil følge av åpning for økt petroleumsaktivitet i disse områdene.

Vi vet også at kystlinjen i Nordland – særlig på Helgeland – er svært komplisert. Nordland har 34 pst. av Norges territorialfarvann, og store områder her er grunnere enn 20 meter. Nordlandskysten har en smal og grunn sokkel med mye skjærgård, der det kreves en helt annen type beredskap enn f.eks. på Finnmarkskysten. Dette fikk vi belyst på vår komitéreise til Lofoten denne våren. Vi besøkte Nordlense, og dette ble understreket med: Ja, vi har kompetanse, men det er utfordrende.

Kristelig Folkeparti ser det slik at det er svært viktig å bygge opp oljevernberedskapen, og den må ses i sammenheng med nordområdesatsingen. Jeg mener at det ligger til rette for at Nord-Norge kan ta en sentral posisjon både internasjonalt og nasjonalt med tanke på oljevernberedskap og utvikling av den.

Elisabeth Aspaker (H) [11:40:52]: Gårsdagens debatt om petroleumsloven tok en interessant vending da representantene Arnesen og Strøm kom med sine dårlig skjulte hjertesukk om partier som den ene dagen er for ringvirkninger, og den neste dagen går imot å gi industrien tilgang til nye lovende havområder. Jeg forstår dette som en kritikk av regjeringspartnerne SV og Senterpartiet og stor frustrasjon over at Arbeiderpartiet er satt sjakkmatt i det viktige spørsmålet knyttet til åpning av nye områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Barentshavet derimot har SV og Senterpartiet paradoksalt nok sagt ja til, og de samme to partiene har gitt klarsignal til å forlate bestemmelsene om nullutslipp. Det er vanskelig å se logikken i slike politiske manøvre.

Ved behandlingen av den første forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet ble det skapt et klart inntrykk av at planperioden skulle benyttes til datainnsamling for å gi Stortinget det beslutningsgrunnlaget man trengte for å gå videre med en konsekvensutredning av sokkelområdene utenfor Nordre Nordland og Sør-Troms.

Da vi så hvordan saken utviklet seg til en kamp på liv og død innad i regjeringen foran stortingsvalget i 2009, visste vi at løpet i realiteten var kjørt. Arbeiderpartiet ofret konsekvensutredningen og har i realiteten utsatt en sårt tiltrengt aktivitetsvekst i en region preget av stagnasjon og tilbakegang. Det tror jeg velgerne i regionen har merket seg.

Høyre mener tiden er overmoden for å komme i gang med en fullverdig konsekvensutredning for områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er helt i tråd med lokalpolitiske vedtak, der motstanderne er havnet i mindretall. Høyre har lyttet til lokale politikere og leverandørindustrien, som ser spennende muligheter for en region som trenger flere bein å stå på enn reiseliv og fisk.

Høyre mener staten må gå inn i rollen som tilrettelegger for å sikre maksimale ringvirkninger om det åpnes for petroleumsvirksomhet på Nordland VI, VII og Troms II, og har foreslått et LoVe-fond på 5 mrd. kr. Fondets formål er å stimulere til infrastrukturutvikling og til kompetanseheving som bygger opp under ny aktivitet i kjølvannet av aktivitet på sokkelen utenfor.

Vi må være oss bevisst de miljøutfordringer vi møter lenger nord. Høyre vil derfor satse på en moderne og fremtidsrettet oljevernberedskap, tilpasset vær og klima i nord. Et løft for oljevernet vil dessuten bety skjerpet beredskap i tilfelle skipsforlis, som per i dag er den reelle og største miljøtrusselen.

Regjeringen peker på nordområdene som regjeringens strategiske interesseområde og har bygget opp høye forventninger hos befolkning, leverandørindustri og andre næringsinteresser i nord. Men i dag er det et sannhetens øyeblikk, da mange skuffet må innse at de ble vinket av i siste sving og like før målpassering.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:44:06]: I 2001 ble leteboring utenfor Lofoten i Nordland VI stoppet av daværende miljøvernminister. Protestene hadde blitt sterke. Det viste seg at boringen den gangen ikke var forberedt tilstrekkelig med grundige og faglige vurderinger, og heller ikke hadde tilstrekkelig legitimitet i offentligheten. Det kom et massivt krav om at det måtte gjennomføres konsekvensutredninger, og at vi måtte få en forvaltningsplan for området for at aktiviteten kunne fortsette.

Sem-erklæringen samme høst og Bondevik II-regjeringen var et gjennombrudd for forvaltningen av havmiljøet i Norge. Der kom det krav om konsekvensutredning av helårig petroleumsvirksomhet i nord. Det ble også varslet en helhetlig forvaltningsplan for de nordlige havområdene. Det har medført et konstruktivt samarbeid på tvers av sektormyndigheter over mange år, nettopp for å sikre en god havmiljøforvaltning. Det har også medført en politisk diskusjon i en ny ramme om de veivalgene som skal gjøres i havmiljøene i nord. På tvers av sektorer er det laget en helhetlig forvaltningsplan, der en økosystembasert tilnærming er grunnlaget for de politiske avveiningene som skal gjøres.

Men det faglig gode grunnlaget fratar ikke politikerne ansvaret for å fatte de endelige beslutningene og gjøre de endelige avveiningene mellom ulike hensyn. Et av de viktigste grunnlagene er ydmykheten for det ansvaret vi har når vi forvalter havmiljøet, og det ansvaret vi har overfor kommende generasjoner, ikke minst ydmykhet overfor alt det vi ikke har kunnskap om, og kanskje heller aldri kommer til å få kunnskap om når det gjelder de kompliserte sammenhengene i økosystemet i havet.

Det er fortsatt akutte utslipp som er den største utfordringen knyttet til petroleumsaktivitet i havområdene våre. Det er vanskelig å se gode begrunnelser for å forlate 50-kilometersbeltet i kystsonen langs Troms og Finnmark med hensyn til petroleumsvirksomhet. Det er merkelig å se SV, som den gangen dette arbeidet startet, var i opposisjonen – aggressiv opposisjon – mot det Bondevik II-regjeringen gjorde, og det er vanskelig å se den faglige og miljøpolitiske begrunnelsen for det som nå skjer. Man må jo spørre seg om det når man hører representanten Thorkildsen, som nærmest fraskriver oljeindustrien ansvar, mens regjeringen står for en rekord i utdeling av utvinningstillatelser.

Lillian Hansen (A) [11:47:38]: Som lofotværing er det ikke overraskende at flere her i salen på mange måter framstiller disse regionene som veldig stusslige. Jeg blir på en måte litt fornærmet når man karakteriserer den viktige, livskraftige regionen som Lofoten er slik som det er gjort her i salen i dag. Lofoten er en av spydspissene i norsk reiseliv, og der det største torskefisket i verden foregår. Nedgang i folketall er jo ikke unikt i dette landet. Og det er det heller ikke for Lofoten, som sliter for å beholde ungdommene. Det gjør man stort sett over hele landet, med få unntak. Representanten fra Finnmark sa at det er ikke slik at de perifere kommunene vil få vekst på grunn av en eventuell oljevirksomhet.

Som eneste representant fra Lofoten og Vesterålen er det vel naturlig at jeg tar ordet i denne saken.

Flere har i dag snakket om de sårbare områdene generelt, men Lofoten spesielt. Men hva ligger i ordet sårbar – sårbar for oljesøl, forurensing? Etter mitt syn er det toget kjørt for lenge siden. Det er åpnet for virksomhet like sør og nord for disse områdene. Hvorfor har man ikke hatt det samme engasjementet når felt har blitt åpnet nær disse sårbare områdene? Et utslipp lenger sør for oss på Helgeland kan ha store konsekvenser for Lofoten. Det kan fylle Vestfjorden.

Det som jeg vet blir det mest krevende i dette området, Lofoten og Vesterålen, er den smale sokkelen – uten tvil – en sokkel som er belagt med fiskeplasser, og som er gyteplass for mange fiskeslag, spesielt for skreien. Det er viktig å sikre at fiskeri og andre næringer blir ivaretatt på en best mulig måte i arbeidet framover, ikke minst ved at arbeidet blir lokalt forankret, og at vi får gode prosesser.

Det er viktig med en kunnskapsbasert tilnærming for en god forvaltning av disse områdene. Det er viktig å få svar på om det er mulig med sameksistens med næringslivet generelt, og ikke minst med fiskerinæringen. Det blir krevende, men etter mitt syn er det ikke helt umulig. Uansett vil det kreve spesielle kjøreregler for disse områdene, sett i forhold til de intense fiskeriaktivitetene som er i dette området.

Bendiks H. Arnesen (A) [11:50:44]: Jeg vil ikke trekke ut denne debatten, men jeg merket meg representanten Aspakers formuleringer om meg og Arbeiderpartiets linje i denne konkrete saken.

Denne regjeringen har lagt til rette for en god utvikling i olje- og gassnæringen. Det har aldri vært større aktivitet på sokkelen enn det det er nå. Både oljenæringen og leverandørindustrien er i god vekst, og man ser positivt på framtiden.

Representanten Aspaker burde derimot se tilbake på tiden under Bondevik II-regjeringen, hvor det skjedde langt mindre, og hvor Høyre sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre antagelig ikke hadde det så greit med sin politikk. Derfor skjedde det relativt lite i den tiden. Jeg står trygt bak den linjen den sittende regjering har i denne saken, men jeg vil ha framdrift, og dette oppfatter jeg at et stort flertall av befolkningen er enig med meg i.

Tor-Arne Strøm (A) [11:52:25]: Dette går også til representanten Aspaker. Slik som det ligger til rette nå, og med de midlene og ressursene vi har satt inn på kunnskapsinnhentingen, er jeg mindre opptatt av navnet, men mer opptatt av innholdet. Hvis man ikke har fått med seg det, kan denne kunnskapsinnhentingen som vi gjør nå, brukes i en konsekvensutredning ganske kjapt. Det betyr også at vi sparer tid. Hvis man lytter til industrien og lytter til dem som har vært med på dette framover i forhold til forvaltningsplanen og høringsrundene, er det veldig godt mottatt.

Det blir historieforfalskning når man sier at næringslivet ikke drar nytte av det. Det er stor aktivitet på Helgeland, det er stor aktivitet langs kysten, og det er mange som er involvert i dette som skal skje langs denne aksen nå. Så det ble veldig godt mottatt. Når det ikke ble en konsekvensutredning, er i hvert fall en kunnskapsinnhenting et godt bidrag til at man kom fram til en god løsning. Og en må jo ha et kjempeproblem innen Høyre når det gjelder forholdet til Venstre og Kristelig Folkeparti.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:53:50]: Jeg synes denne debatten avslører og illustrerer problemene internt i regjeringen. Riktignok er en enige om ganske mye, men det er en også enig om i en samlet opposisjon. Men når det gjelder konsekvensutredning, har de to foregående talere vært ute i media gang på gang før regjeringen framla sin forvaltningsplan og sagt at det må gjøres en konsekvensutredning. Vi må få det inn på de formelle områdene for å kunne ta neste skritt. Og så ser man hvordan partipisken svinges, og representantene for denne regionen står lojalt bak regjeringen og snakker om at det betyr ikke noen ting hva det heter, det viktigste er at en gjør en kunnskapsinnhenting.

Faktisk, formelt sett, betyr det noe om den kunnskapsinnhentingen har tittelen «konsekvensutredning» på toppen eller ikke. Det har det. Så kan man godt prøve å snakke seg vekk fra det, men realitetene endrer seg ikke selv om man har et behov for å forsvare at en ikke fikk gjennomslag internt i sin egen regjering.

Jeg konstaterer at SV fastholder at de i 2013 ikke kommer til å være for en konsekvensutredning. Det betyr for velgerne som ønsker å få virksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, at skal vi få nytte den kunnskapsinnhentingen som nå blir gjort, må de stemme på Fremskrittspartiet eller Høyre. Hvis de vil at intet skal skje, kan de stemme på Arbeiderpartiet eller de andre rød-grønne partiene.

Jeg drar også parallellen tilbake til da vi behandlet oljemeldingen i juni 2004. Da var situasjonen motsatt. Da ba Bondevik-regjeringen om å få lov til å foreta tre prøveboringer, og avvente resultatene av innholdet i disse før en tok en beslutning. Da var Arbeiderpartiet veldig klar på at: Nei, det var ikke vits i å vente på sånn kunnskap. Her var det bare å sette i gang, for nå måtte en komme videre. Sylvia Brustad, som da var talsmann for Arbeiderpartiet, sa at dette handler jo bare om indremedisin i Bondevik-regjeringen. Så får Arbeiderpartiet selv makt, og de er ikke villige til eller evner ikke å bruke den. Det er deres problem. Vi har et klart alternativ, og har argumentert godt for det.

Så blir jeg litt oppgitt over retorikken til SV, spesielt miljøvernministeren, når han gir et inntrykk av at alle løsninger for Fremskrittspartiet når det gjelder næringsvirksomhet i Nord-Norge, handler om olje. Nei, det gjør det ikke, men olje er en av de viktige næringsløsningene. Men se nå likevel på realitetsforskjellene mellom det som Fremskrittspartiet argumenterer for og det som SV argumenterer for. SV har jo, prisverdig, kommet Fremskrittspartiet fryktelig langt i møte. Det trodde ikke jeg jeg skulle si på denne talerstolen da jeg var i valgkamp med Hallgeir Langeland i 2005 og 2009. Men SV støtter jo nå alle oljeprosjekter i nord, bortsett fra Lofoten og Vesterålen. Men Lofoten og Vesterålen er jo i SVs øyne så marginalt på ressurser at det betyr ingenting, ergo i volum er vi like. Det da å kjefte på Fremskrittspartiet som om SV er veldig forskjellig, er jo bare fjas. Så jeg gleder meg over SVs vandring, og ønsker dem velkommen til gode oljemesser i Stavanger i mange år framover.

Siri A. Meling (H) [11:57:07]: Representanten Lillian Hansen var kritisk til at Lofoten-området ble fremstilt som stusslig. Jeg har lyst til, i hvert fall fra Høyres side, å si at vi oppfatter ikke Lofoten-området som å være stusslig. Men ingen kan på en måte se vekk fra befolkningsutviklingen, utviklingen i demografi, som gjør at dette området har en del utfordringer der vi fra Høyres side ser at en åpning av området utenfor for olje- og gassaktivitet vil kunne føre til en helt annen optimisme i disse lokale områdene.

Så til representanten Bendiks H. Arnesen, som sier at det aldri har vært større aktivitet på norsk sokkel enn det som er tilfellet i dag. Jeg forstår at representanten kjemper tappert for det som er regjeringens syn i forhold til konklusjonen rundt konsekvensutredning, men den aktiviteten som er på norsk sokkel i dag, er der takket være tidligere politisk fattede beslutninger mange år tilbake i tid. Det som er vår kritikk når det gjelder spørsmålet om konsekvensutredning og at regjeringen går for en utsettelse, er at man ikke i dag tar grep som sikrer at vi både er i stand til å opprettholde aktivitet når vi kommer til 2018 og 2020, og at vi er i stand til å sende tydelige signaler til Europa og andre viktige markeder om at Norge skal levere volum ikke minst innenfor gass, i flere tiår fremover. Den unnfallenheten som regjeringen her viser, kommer dette landet og vår industri til å måtte betale for når vi kommer til 2018 og 2020 og senere enn det. Derfor hadde vi fra Høyres side forventet og håpet at regjeringen var i stand til å ta et bedre grep for å utnytte det ressurspotensialet som ligger utenfor Lofoten og Vesterålen. Derfor er vi også litt skuffet over det som det ligger an til at flertallet i denne sal fatter vedtak om i dag når det gjelder å utsette spørsmålet om konsekvensutredning.

Til representanten Tor-Arne Strøm, som mener at Høyre må ha store problemer med Kristelig Folkeparti og Venstre i disse spørsmålene, vil jeg igjen si at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har vist at vi er i stand til å finne gode løsninger. Noe av det første vi gjorde under Bondevik II-regjeringens tid, var å gi et klarsignal til utbyggingen på Snøhvit, med alle de gode ringvirkninger dette har hatt lokalt, og som også representanter fra bl.a. Senterpartiet, som faktisk var imot Snøhvit-utbyggingen, i dag står og roser opp i skyene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:59:54]: Jeg trenger bare å komme med en kort merknad. Det er egentlig et paradoks for meg, etter å ha hørt på debatten i dag, at representant etter representant fra Arbeiderpartiet er oppe her for å forsvare hvor mye som åpnes, og snakke om hvor lite som skjedde under forrige regjering. Mens ingen fra SV er oppe her for å forsvare hvorfor de kan akseptere salgene de svelger av alle miljøseirene som Kristelig Folkeparti og Venstre hadde i Bondevik II, samtidig som en også velger å åpne mange sårbare områder i denne saken.

Statsråd Erik Solheim (SV) [12:00:40]: La meg bare gjenta det aller viktigste nå ved slutten av debatten, nemlig at Stortinget i denne saken har funnet fram til et nasjonalt kompromiss – et kompromiss hvor ulike næringer på en balansert måte kan føres framover.

Ja, olje- og gassnæringen, og ja, Ketil Solvik-Olsen: Jeg deltar gjerne på oljemesse i Stavanger. Jeg har deltatt på slike messer. Jeg var sågar nettopp og åpnet en slik messe i Ghana, nettopp for å kunne legge til rette for en olje- og gassnæring som driver på en miljømessig forsvarlig måte. Men den behøver ikke å bore absolutt alle steder. Og dersom det er ett område langs kysten som det må være mulig å la være å åpne, så er dét det mest sårbare området sett fra et miljøståsted, nemlig Lofoten og Vesterålen. Men vi har også en olje- og gassnæring, og ja, reiseliv – jeg forundrer meg over at Høyre snakker ned reiselivets betydning i stedet for å se hvor viktig reiselivet er – og ja, en fiskerinæring, som er den viktigste kulturbæreren langs kysten, men alt dette innenfor en miljømessig forsvarlig ramme.

Men det som likevel gjenstår som det store paradokset i debatten, som det må være lov å påpeke – jeg skjønner at Høyre og Fremskrittspartiet blir sure for det – er at Høyre og Fremskrittspartiet i replikker til SV har brukt denne debatten til å hamre på at SV har overkjørt Arbeiderpartiet når vi har kommet fram til et nasjonalt kompromiss, og i replikker til Arbeiderpartiet sier at Arbeiderpartiet har blitt overkjørt av SV og Senterpartiet når vi har kommet fram til et nasjonalt kompromiss. Og så sies det fra Solvik-Olsens side at hvis man ønsker rask igangsetting av olje- og gassvirksomhet etter valget i 2013, må man stemme på Høyre og Fremskrittspartiet.

Da må jo det bety ett av to: Enten betyr det at Høyre og Fremskrittspartiet ikke har tenkt å invitere Kristelig Folkeparti og Venstre inn i en regjering, eller det betyr at Fremskrittspartiet og Høyre ikke har tenkt å ta hensyn til oppfatningen til Kristelig Folkeparti og Venstre. Nå har taler etter taler fra Kristelig Folkeparti i denne saken sagt at de er 99 pst. enige med regjeringen. De er enige med regjeringen i at vi trenger et nasjonalt kompromiss. De er enige med regjeringen i at vi ikke skal åpne for olje- og gassvirksomhet i Lofoten og Vesterålen. Hører ikke Høyre og Fremskrittspartiet hva de sier? Vil de ikke høre hva Kristelig Folkeparti og Venstre sier? Eller har de bare tenkt glatt å overkjøre Kristelig Folkeparti og Venstre i en slik regjeringsdannelse? Dette må det være lov å påpeke, og vi må kunne få et svar. Er svaret at man har tenkt å gå i regjering uten Kristelig Folkeparti og Venstre, eller er svaret at man har tenkt å overkjøre Kristelig Folkeparti og Venstre eller ikke høre på hva de sier og ikke regne dem som selvstendige partier med en egen oppfatning?

Presidenten: Ketil Solvik-Olsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:03:34]: Det sier litt om hvor lite statsråden har å levere når han bruker fryktelig mye av sin taletid på en hypotetisk problemstilling om hvordan en regjeringsplattform som skal overta etter den rød-grønne regjeringen i 2013, ser ut.

Selvsagt respekterer vi hverandre. Vi skal forhandle. Men akkurat som denne regjeringen av og til fristiller hverandre, så er det faktisk en mulighet. Vi kommer til å respektere Kristelig Folkeparti, og jeg er sikker på at Kristelig Folkeparti og Venstre kommer til å respektere hvor det store flertallet ligger. Jeg er også overbevist om at når en Fremskrittsparti–Høyre-regjering i 2013 fremmer forslag i denne sal om at en skal begynne med en konsekvensutredning, så kommer veldig store deler av det forliket som Solheim påstår er i denne salen, til å støtte det forslaget. Derfor bekymrer det meg ikke på en flekk det som statsråden snakker om, fordi flertallet er av en annen oppfatning enn det som voteringsresultatet vil vise i dag. Det er dét som er poenget. Arbeiderpartiet har i valgkamp etter valgkamp lovet at ting skal skje, og når de har sjansen og makt, lar de det ikke skje allikevel. Da må det et alternativ på plass for dem som ønsker at ting skal skje riktig.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:04:50]: Jeg synes det har vært en god debatt om forvaltningsplanen. Det har også vært antydninger til debatter om framtidige regjeringssamarbeid, tidligere regjeringssamarbeid og dagens regjeringssamarbeid. Jeg vil bare understreke fra Kristelig Folkepartis side det som var Kristelig Folkepartis klare budskap den dagen regjeringen la fram forvaltningsplanen, at torsken, sjøfuglene og det sårbare naturområdet i Lofoten, Vesterålen og Senja er trygge, og man kan føle seg trygg hvis Kristelig Folkeparti er i regjering etter 2013.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.