Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Susanne Bratli (A) [18:01:03]: (ordfører for saken): Vi skal nå behandle innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om endringer i vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4, om utvidet adgang til pålegg om trafikksikkerhetstiltak mv. Regjeringen foreslår endringer i vegtrafikkloven § 40a. Forslaget innebærer en utvidelse av dagens adgang for departementet til å pålegge fylkeskommunene og Oslo kommune å utarbeide og gjennomføre trafikksikkerhetstiltak på veitrafikkområdet. Samtidig foreslås en ny hjemmel for departementet til å kunne pålegge kommunene å utarbeide og gjennomføre ulike trafikksikkerhetstiltak på skoleskyssområdet

De foreslåtte endringene i § 40a vil bl.a. gi departementet hjemmel til ved forskrift å pålegge fylkeskommunene og kommunene å sørge for at skyssberettigede skoleelever får sitteplass med bilbelte ved skoleskyss i buss. En enstemmig komité tilrår lovendringen. Fremskrittspartiet har i tillegg et eget forslag som jeg regner med at de selv vil fremme og redegjøre for.

Trafikksikkerhet er for oss det viktigste grunnlaget for samferdselspolitikken. Det å sørge for at vi alle sammen kan ferdes trygt og sikkert, er viktig. Sikker transport av ungene våre til og fra skolen er et legitimt, et viktig og et riktig krav. Det er et paradoks at det er strenge regler for sikring av barn i bil, men at det i skolebuss lenge har vært fritt fram. Det har lenge vært både ståplasser i busser og busser uten setebelter. Men det er heldigvis store forbedringer rundt om i landet.

Flere fylkeskommuner har vært flinke på dette området og forstått at de faktisk må ta ansvar for hva slags skyss de tilbyr skoleelevene. Så vidt jeg har oversikt over, er det nå bare tre fylkeskommuner som ikke har på plass krav om sitteplasser. Det er Akershus, Buskerud og Aust-Agder. Aust-Agder innfører krav om sitteplass fra 2013, Buskerud har krav om sitteplass der farten overstiger 60 km/t, mens Akershus har krav om sitteplass på reiser som overstiger 20 minutter og ved kjøring på motorvei.

Så langt er det altså kun én fylkeskommune som også har krav om setebelter, nemlig Nord-Trøndelag. Men vi vet at flere fylkeskommuner har lagt inn dette som krav i anbud som skal ut i løpet av forholdsvis kort tid. Så en del fylkeskommuner er godt i gang med denne jobben, men jeg må innrømme at jeg synes mange fylkeskommuner også er utrolig trege.

Det burde ha vært helt unødvendig med et statlig påbud i en så viktig sak, som handler om sikkerheten til ungene våre. Dette burde fylkeskommunene ha gjort på egen kjøl for lenge siden.

De to årene jeg har vært på Stortinget, har det vært tverrpolitisk enighet om at dette er en viktig sak, og jeg vil benytte anledningen til å berømme de andre partiene, kanskje spesielt Fremskrittspartiet, for deres engasjement. De har bidratt til å holde oppe trykket, gjennom bl.a. representantforslag, sist Dokument 8:65 S for 2009–2010.

Når vi nå vedtar denne lovendringen, er det altså departementet, gjennom forskrift, som skal pålegge fylkeskommunene å innføre krav om sitteplass og setebelte for skyssberettigede elever. Det er også denne forskriften som setter frist for når dette kravet skal innføres.

Vi er kjent med at Samferdselsdepartementet har sendt et forslag på høring, og at det ikke er konkludert om hva som blir den endelige forskriften.

Fra Arbeiderpartiets side vil jeg signalisere at vi ikke har god tid i denne saken, og vi mener at dette må på plass så raskt som mulig. Alle skolebarn må få samme sikkerhet i skolebussen som skolebarna har i Nord-Trøndelag.

Vi har også mottatt ønske fra bl.a. Motorførernes Avholdsforbund om at det må på plass et krav om alkolås også i skolebussene. Dette for å sikre at bussjåførene ikke kjører i ruspåvirket tilstand. Dette er et forslag vi har stor sympati for, men vi mener at det nå først er aller viktigst med setebelter og sitteplasser. Vi vil likevel gjøre oppmerksom på at lovendringen nå legger til rette for at dette kan tas inn som et krav ved revidering av forskriften på et senere tidspunkt. Også her vil jeg gjerne vise til hva som skjer i Nord-Trøndelag. Der vil nemlig det nye fylkesrådet gjennomføre en forsøksordning med alkolås i skolebusser. Dette forsøket vil vi følge med interesse.

Men det viktigste i dag er at vi vedtar lovendringen og fjerner et viktig hinder for å pålegge fylkeskommunene å sørge for sitteplass og setebelte for alle skyssberettigede skolebarn.

Bård Hoksrud (FrP) [18:05:38]: Egentlig er jeg veldig glad i dag. Men det har altså tatt åtte år før vi her i denne salen har kommet dit vi er nå – at vi endelig får et vedtak som sier at departementet får fullmakt til å følge opp og sørge for at alle barn i Norge får en sikker og trygg skolebussituasjon mellom skole og hjem. Det har altså tatt åtte år. Det er nettopp derfor jeg også er litt lei meg i dag, for det betyr at det i tre år til fortsatt er mange elever i grunnskolen som må stå i bussen og risikere å ha verken sete eller setebelte under transport mellom skole og hjem.

Det handler om trygghet, og det handler om sikkerheten for noe av det jeg tror er det beste vi har, både vi i denne salen og alle andre der ute, nemlig ungene våre – at de skal ha en trygg og sikker skoletransport. For meg er det ikke så farlig, for mine barn behøver ikke å ta buss. Men jeg forventer at de som må ta buss, skal ha akkurat den samme muligheten som mine barn til en trygg og god skolevei. De kan gå eller bli kjørt til skolen i stedet for å måtte sitte, eller stå, på en utrygg skolebuss.

Jeg synes det er rart at ingen av de andre partiene i denne salen – i hvert fall ikke i innstillingen – har vært villige til å være med på å si at de ønsker å innføre dette så fort som overhodet mulig, å ha en frist om at det må være på plass før 1. januar 2013. Det ville i hvert fall si at da var vi offensive. Det alle de andre partiene nå går inn for, er nettopp det bransjen selv sier, at i løpet av skoleåret 2015/2016 har altså bransjen selv ordnet opp i dette, for da er alle disse bussene skiftet ut, og alle nye busser etter 1998 som ikke er typiske bybusser, har krav om setebelte. Da synes jeg det er lite offensivt. Jeg hører hva Arbeiderpartiet sier, og jeg er glad for å høre hva representanten Bratli sier, men jeg mener faktisk at det hjelper ikke bare å si at vi vil skynde oss å gjøre dette så fort vi kan, for i dag har vi muligheten til å si at alle barn skal ha trygg og god transport med sitteplass og setebelte i løpet av litt over ett år fram i tid.

Jeg synes det er trist at det diskusjonen dreier seg om, er hvem som har ansvaret for at det ikke skjer. Det er faktisk denne salen som har ansvaret for å fatte de nødvendige beslutninger som kan sørge for at fylkeskommunene får de nødvendige bevilgningene, slik at alle barn får den sikre og trygge skoletransporten som alle her er enige om at de skal ha. Men da synes jeg det er trist at mange skal måtte vente i tre år til.

Jeg er faktisk litt bekymret, for det vi ser nå, er at en del fylkeskommuner, når de innhenter nye anbud, velger bybusser uten krav verken til setebelte eller sitteplass. Det er ofte færre sitteplasser i bybussene enn det det er i de tradisjonelle, vanlige bussene som mange bruker til og fra skolen som transportmiddel i dag. Det synes jeg er en bekymring som jeg virkelig håper at også samferdselsministeren tar på alvor, og kanskje også kan si litt om. Når vi nå endelig fatter de beslutningene vi gjør, og alle tror at nå skal alle barn få en sikker og trygg skoletransport, ender vi plutselig opp med at veldig mange fortsatt vil måtte stå i skolebussen i fremtiden, og ikke ha setebelte eller sitteplass, fordi man velger å innhente anbud på busser som er unntatt fra bestemmelsene.

Som sagt, jeg er veldig glad for at vi nå endelig kommer så langt at det blir fattet en beslutning som gjør at det blir hjemlet at departementet kan pålegge fylkeskommunene å innføre dette. Jeg tror det handler om at man må dit, for når fylkeskommunene skal prioritere, prioriterer man bort det som ikke er lovpålagt. Så prioriterer man det som er lovpålagt, og da er ikke skolebusstransport prioritert og krav om setebelte og sitteplass pålagt.

Når vi da har holdt på i åtte år – siste gang vi hadde dette oppe, var i forbindelse med et representantforslag i 2009–2010, og SINTEF-rapporten kom i 2008 – har departementet hatt lang tid på å ta de høringsrundene med fylkeskommunene og andre, slik at man faktisk kunne sørge for at alle skolebarn hadde en trygg og god transport fra 1. januar 2013.

Jeg vil derfor ta opp Fremskrittspartiets forslag og håper at vi kan få tilslutning til det her i kveld, slik at alle barn får en trygg og sikker skoletransport med offentlige transportmidler fra 1. januar 2013. Jeg utfordrer samferdselsministeren til å bli med på dette, slik at vi får innført dette så fort som overhodet mulig.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Lars Myraune (H) [18:10:54]: Sikkerheten på veiene våre er noe av det som vi alle er opptatt av, og er det noe vi er spesielt opptatt av, er det sikkerheten for barna våre. For oss som er kommet til sjels år og alder og har barnebarn, er betydningen minst like stor.

Vi vet at mye er gjort i både kommuner og fylkeskommuner for å sikre skolebarna våre. En del har innført påbud allerede, og noe gjenstår. Derfor er vi glad for at regjeringen nå kommer med et påbud om at dette bør gjennomføres i hele landet.

Saksordføreren har redegjort grundig for både bakgrunnen og for saken. Jeg vil likevel nevne at en SINTEF-rapport som kom ut i 2008, konkluderte med at skaderisikoen for stående passasjerer i en buss var seks–sju ganger høyere enn for sittende. Likeledes er det mange skader som er forhindret ved bruk av setebelte, det er også en kjensgjerning.

Når dette ikke har kommet helt i orden overalt ennå, er det fordi gamle busser som er på kontrakt, blir uforholdsmessig dyre å skifte ut, og likeledes er ombygging med hensyn til setebelte i gamle busser uforholdsmessig dyrt også. Dette ble jeg klar over da vi i Nord-Trøndelag, mitt hjemfylke, gradvis innførte dette påbudet – først gjennom at det skulle være forbudt å stå i midtgangen, og deretter, fra en viss dato, at det skulle være setebelte i alle skolebussene. Det hadde sammenheng med kontraktstiden, slik at man ikke var nødt til å vrake relativt nye busser. Vi vet at det er mange av de bussene som fortsatt er gode som transportmiddel, men som var vanskelige å få ut av den trafikken.

Høyre støtter helhjertet regjeringens forslag, men vil samtidig påpeke at fylkeskommunene bør gis mulighet til å gjennomføre det, altså at de gis økonomisk mulighet. Når Høyre ikke har falt ned på og støtter Fremskrittspartiets forslag, er det nettopp fordi det vil bli en uforholdsmessig dyr operasjon så lenge man har kontrakter gående i fylkeskommunene. Det andre er at vi har ennå ikke fått en klar dato fra departementet, for etter høringen skal det nå bearbeides. Når forskriften kommer ut, får vi håpe at det blir satt et tidspunkt som gjør at ordningen kan tre i kraft så raskt som mulig.

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:14:08]: Eg er glad for at eit samla storting sluttar opp om det raud-grøne forslaget på dette området. Det er veldig flott, og det har vore jobba med det lenge. Alle partia er no einige om at dette er nødvendig. Det er bra.

Så er det trekt fram ei utfordring på dette med tidsfaktoren og kva tid dette skal skje. Då er det jo klart at her er det mange moglegheiter for å sjå om det er mogleg å finna løysingar. Saksordføraren frå Arbeidarpartiet var inne på at ein ønskte at dette skulle skje så raskt som mogleg. Ja, det er mitt utgangspunkt òg. Så er det spørsmål om det er mogleg å gjera det før, slik det har vore framme her, altså i 2013. Ja, det kan me jo diskutera. Det kan vera at me kan finna løysingar før det. Då trur eg me må vera veldig klare over kva dette dreier seg om, og faktisk prioritera trygg skuleveg og trygg busstransport for barn. Det betyr at me kanskje må spørja finansministeren om meir pengar i revidert nasjonalbudsjett viss me skal få det til før, eller så må me diskutera dette saman med kommunalministeren og samferdselsministeren for å finna ei løysing. Det er ikkje umogleg. Det kan skje. Eg trur me frå regjeringa si side er tente med å gå ein runde til på dette.

Det er veldig bra at nokre fylkeskommunar tek det ansvaret og følgjer det opp – mens andre ikkje gjer det. Så kan ein jo spørja seg kvifor dei andre kommunane ikkje gjer det. Har det noko med anbodets vesen å gjera – som høgresida pressar på? Anbodet gjer alt billegare heile tida. Berre me får anbod på alt, blir alt mogleg nesten gratis. Dette er ein illustrasjon på nettopp korleis dette er. Så lenge ein på ein måte ikkje har statlege eller fylkeskommunale busselskap, men har ein anbodspraksis, fører jo det til at ein leitar etter utvegar for å få dette så billeg som mogleg, sånn som høgresida ønskjer seg.

Eigentleg er dette ein illustrasjon på korleis ein fullbyrdar høgrepolitikk og framstegspartivirke, nemleg at ein leitar etter løysingar som kostar minst mogleg pengar, men som går ut over brukarane på eit eller anna vis. Eg høyrde ikkje at det blei pipe noko om det frå Framstegspartiets side då ein kjefta på gjennomføringsdatoen.

Så ei litt meir audmjuk tilnærming til heile problemstillinga trur eg me er tente med frå Stortingets side. Men som sagt: Eg ønskjer at ein skal finna ei raskare løysing på dette. Å venta i tre år er for lenge. Då må me diskutera korleis me kan løysa dette saman. Men Framstegspartiet burde gjerne foreslått at busselskapa kunne ta den belastninga, for det er jo på ein måte det som er utgangspunktet: busselskap som ikkje vil gjennomføra dette. Hadde fylkeskommunen styrt dette sjølv, kunne dei ha pålagt selskapet dette utan vidare, men anbodet gjer at det ikkje er mogleg. Då må me andre leita etter løysingar som sørgjer for at barn og unge i Noreg får ein sikrast mogleg busstransport til og frå skulen. Det er eg innstilt på å vera med og bidra til – raskare enn det regjeringa legg opp til i dag. Men så får me høyra kva samferdselsministeren seier, om ho trur at finansministeren ikkje har dei pengane.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [18:17:51]: Jeg er veldig glad for at vi er kommet dit hen at vi finner en løsning på et tema som vi har diskutert veldig lenge. For trafikksikkerhet er viktig, både for store og for små.

Det er lang tids fokus på sitteplass og setebelte i buss som har gjort at flere fylkeskommuner har funnet en løsning på dette. Som saksordføreren ganske rett gjorde rede for, er det tre av 19 fylkeskommuner som ikke har løst problemet per dags dato. Det viser at det er fokus på det i de fleste fylkeskommunene.

Senterpartiet er som sagt fornøyd med at de nødvendige endringene foreslås, slik at vi får den forskriften på plass som gir hjemmel til å pålegge setebelter og sitteplasser i busser framover.

Samtidig må jeg si at jeg er faktisk litt lei meg for at det er noen fylkeskommuner som ikke har funnet løsninger for å få dette på plass før, for det fokuset har vært der i ganske mange år. Jeg håper at det engasjementet som er vist fra alle partier her i denne salen i dag, også i tidligere saker, smitter over på våre partifeller ute i fylkeskommunene, sånn at man ser behovet for å finne løsninger raskt.

Jeg synes det er synd at man må ha påbud og forskrifter for noe som burde være selvfølgelig, nemlig å sikre barna våre i transporten til og fra skolen, og derfor ønsker vi å gi fortjent ros til dem som faktisk har løst problemet. Vi har hørt eksempler på det i dag. Det er mange som man kunne ha trukket fram som faktisk gjennom smidige ordninger og diskusjoner med busselskapene har funnet en løsning for å få dette på plass, uavhengig av de avtalene man har, og det er som sagt de fleste av fylkeskommunene som har det. Det gjenstår tre stykker. Vi er alle utålmodige etter at også de siste skal finne løsninger for å få det på plass, sånn at det kommer alle barna i dette landet til gode. Det skal vi sammen bidra til å pushe på, for det bør være en selvfølge.

Knut Arild Hareide (KrF) [18:20:29]: (leiar i komiteen): Eg har òg lyst til å slutte meg til den rosen som saksordføraren gav til Framstegspartiet for deira engasjement i nettopp denne trafikktryggleikssaka. Men eg vil leggje til at eg opplever at det har vore ein samla komité, og særleg medlemene frå regjeringsfraksjonen, som har vore opptekne av denne problemstillinga og vore med på å lyfte ho. Eg kan bl.a. sitere frå det Freddy de Ruiter sa i denne salen 10. juni:

«Jeg skal være den første til å innrømme at dette har tatt altfor lang tid. Vi forventer at vi finner en løsning raskt.»

No har vi vore med, som ein samla komité, og pressa det fram, og det er eg glad for.

Men eg er ikkje einig i at dette først og fremst er eit angrep på anbodsregimet, for ein vil finne veldig gode moglegheiter til å løyse dette innanfor dagens anbodsregime. Der står Kristeleg Folkeparti saman med nettopp SV i ein merknad der me

«viser til at fokuset på sitteplass og setebelte ved skoleskyss har vært et aktuelt tema lenge, og er skuffet over at mange fylkeskommuner ikke har tatt ansvar og innført dette som krav ved inngåelse av kontrakter om skoleskyss.»

Altså: Det som har vore Kristeleg Folkepartis poeng med å gå inn i denne merknaden, er å vise at innanfor det regimet som fylkeskommunane har, kunne dei ha sett dette som eit krav. No løyser me i alle fall saka på sikt, men det er ikkje anbodsregimet i seg sjølv som har vore utfordringa her. Her har det vore viljen, bl.a. frå fylkeskommunanes side. Eg synest derfor merknaden som kom, er heilt på sin plass, og det er bra at SV og Kristeleg Folkeparti står saman om han.

Men eg stiller meg heilhjarta bak det som no kjem. Eg deler òg det som Lars Myraune sa i sin kommentar, om vurderingane og kost–nytte i forhold til tidsaspektet. Ja, eg hadde gjerne ønskt meg dette hurtigare, men no har me funne, meiner eg, ei god tryggleiksløysing for barna våre, kombinert med det me meiner er totalt sett fornuftig ut frå eit økonomisk perspektiv.

Det er ikkje omtalt så mykje i sjølve innstillinga, men her ligg det òg positive innstrammingar på alkoholområdet i forhold til trafikktryggleik, og ikkje overraskande sluttar Kristeleg Folkeparti positivt opp om det.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [18:23:37]: Alle skulebarn, uavhengig av kva fylke dei bur i, skal ha rett til trygg og sikker reiseveg til og frå skulen. Skuleskyssordninga er eit fylkeskommunalt ansvar, og regjeringa har ved fleire høve oppfordra fylkeskommunane til å setja i verk tryggleikstiltak for skulebarn i buss. Mange fylkeskommunar har lagt ned eit betydeleg arbeid for å styrkja trafikktryggleiken ved skuleskyssen, men det er framleis store forskjellar mellom fylka.

Det er to uttrykk som har gått igjen i dag. Det er ordet «glede», og det er ordet «utolmod», og eg deler begge to. Eg er veldig glad for at eit samrøystes storting gjev si tilslutning til regjeringa sitt forslag til endring i vegtrafikklova § 40a. Lovendringa vil gje Samferdselsdepartementet heimel til å vedta ei forskrift med krav om at fylkeskommunar og kommunar dimensjonerer skuleskysstilbodet til dei med skyssrett ut frå at alle skal ha sitjeplass og bilbelte fastmontert.

Eg ber òg Stortinget vera merksam på at vi tek med kommunane inn i dette. Det er fordi vi i ettertid ikkje vil ha nokon diskusjon om aktivitetar knytte til skulen, som kommunane har ansvaret for. Dei skal òg inn i den same forskrifta.

Vi har hatt eit utkast til forskrift ute på høyring, og høyringa har vist brei støtte til lovendring. Eit spørsmål blir då: Skal vi skjera igjennom og trumfa igjennom ei forskrift før vi har fylkeskommunane med oss? Vi ser at det no skjer endringar når det blir inngått nye kontraktar, vi ser at det er stadig fleire som er merksame på dette, men vi veit at det er fylkeskommunar som har inngått juridiske avtalar som varer enno nokre år. Det er difor vi har sett ein sluttdato.

Men lat meg understreka: Eg deler ikkje berre gleda ved å få støtte til eit lovforslag; eg deler utolmodet etter å få ei forskrift på plass, som nettopp her har vorte understreka av fleire, så snart som mogleg.

Eg skal lova å ha høgtrykk på denne saka, på den dialogen som no må vera med fylkeskommunane. Det har vore litt vanskeleg å få fram dei reelle kostnadene, kva for økonomiske meirbelastningar dette eigentleg er for den enkelte fylkeskommune. Eg trur det er fordi det er nokon som ser at det – eigentleg – viss dei legg inn dette kravet i anbodet – ikkje betyr så veldig store kostnader. Men eg legg til grunn at når heimelen i dag blir vedteken, så er det òg eit mykje betre utgangspunkt for å få til ei rask avklaring.

Så er det slik at for fylkeskommunar som bruker i kontraktane sine bussar som er frå 1999 eller seinare, så er dette på plass automatisk. Det er desse andre som heng igjen. Eg vil berre understreke overfor representanten Hoksrud at eg lener meg ikkje på at bransjen ryddar opp i dette. Utolmodet er langt større enn det.

Lat meg til slutt berre seia eit par ord om trafikktryggleik. Det er då slik at – ja, eg ser at sekunda går, det er mogleg at eg heller skal gøyma det til ein sluttrunde. Men her er gledelige tal for tida når det gjeld talet på skadde og drepne i trafikken. Éin er ein for mykje. Men eg vil gjerne koma tilbake til utviklinga innan trafikktryggleik.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [18:29:35]: Med fare for hvordan man sier ting – statsråden sa noe slikt som at alle barn, uavhengig av hvilket fylke man bor i, skal få en trygg og god skoleskyss – omtrent noe slikt. Jeg er enig med statsråden og veldig glad for det. Statsråden sa også at saken har vært ute på høring. Da blir mitt spørsmål i forhold til Fremskrittspartiets forslag: Er det andre ting enn økonomien som gjør at man ikke kan innføre dette senest 1. januar 2013?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [18:30:13]: Det som er den store haken, er dei juridiske avtalane som er inngått i fleire fylkeskommunar. Det er slik at anboda går over ein viss periode, og det er det som gjer, når vi har fått oversikt over dei som har – kva skal vi seia – flest år igjen før dei skal inngå ein ny avtale, at vi synest vi på ein eller annan måte må ta omsyn til det. Men forskrifta skal på plass før den tida – lenge før den tida – fordi vi slik sett kan sikra at alle nye kontraktar som kjem framover, har krav om sitjeplassar og belte.

Knut Arild Hareide (KrF) [18:31:13]: Statsråden sa to ting. Det eine var at ho ikkje lener seg på bransjen, og det andre var at det har vore krevjande å få fram dei økonomiske realitetane ved dette. Når me veit at regjeringspartia saman med Kristeleg Folkeparti har lagt ut ein så tydeleg merknad med ei utfordring til fylkeskommunane, er mitt spørsmål til statsråden: Er statsråden villig til å ta med den utfordringa i sine møte med dei fylkeskommunane som ikkje leverer heilt på dette? Da tenkjer eg bl.a. på regjeringa sin kontaktkonferanse med fylkeskommunane, der eg meiner dette er eit veldig godt tema å ta opp.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [18:31:59]: Eg finn aller fyrst grunn til å seia at det er nok òg mange i fylkeskommunane som gjerne skulle sett at dette kom på plass så fort som mogleg, så lat ikkje det henga igjen. Så er dette med kontaktkonferansen eit veldig godt tips. Fyrste gongen eg tok opp dette med fleire fylkeskommunar på ein gong, var i mitt møte med fylkeskommunane sine trafikktryggleiksutval. Eg var så glad og letta då eg reiste frå det møtet, for då skulle alle heim og ordna opp i sine respektive fylke. Etter det har nok nokre av dei treft på økonomiske barrierar, men heilt klart har nokre òg treft på juridiske problemstillingar som dei ikkje kunne klara å ordna på to eller tre månader. Men heilt klart: Dette skal vi halda trykk på i vår kontakt med fylkeskommunane.

Bård Hoksrud (FrP) [18:33:05]: Jeg registrerte at statsråden i sitt forrige svar på spørsmålet mitt svarte at det er anbudene som er problemet og utfordringen. Nå er det altså slik at sist gang vi behandlet denne saken her, i 2009/2010, hadde vi høring om nettopp dette, og da spurte vi bransjen om det var en problemstilling. Da sa de: Er det noen som betaler oss, både kjører vi og sørger for å ha busser som tilfredsstiller de kravene som dere setter. Det handler da faktisk om økonomien. Derfor blir jeg litt overrasket over at både statsråden og Langeland gjemmer seg bak anbudsregimet, som ikke har noe med dette å gjøre.

Det er derfor jeg utfordrer statsråden: Er det ikke slik at det er økonomien som til syvende og sist gjør at man ikke klarer å få på plass dette før det forslaget som ligger der nå? For, som sagt, da er det i orden, for da er stort sett alle de bussene som nå ikke har setebelte, skiftet ut. Jeg håper virkelig at statsråden kan svare ja, og konkret og tydelig på det. Er det ikke slik at det er økonomien som er grunnen til at statsråden ikke vil følge dette opp?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [18:34:08]: Det er ikkje slik at statsråden ikkje vil. Det er heller ikkje slik at dette er så enkelt som Hoksrud framstiller det. Og det er heller ikkje slik at statsråden har gøymt seg bak anbodssystemet. Det er faktisk slik at her er det både nokre juridiske og nokre økonomiske avklaringar som må gjerast. Det er slik at statsråden og dei raud-grøne og eit samla storting – slik eg oppfattar det no – er glade for at vi no har teke fyrste trinn, lovheimelen er på plass, og vi er utolmodige etter å få ei forskrift på plass. Eg aktar ikkje å bruka lang tid på å få rydda i verken dei juridiske eller dei økonomiske avklaringane.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [18:35:32]: I fjor høst leste jeg en reportasje i Nordlys som gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg. Det var om en seks år gammel jente i Nordreisa kommune i Nord-Troms som, som følge av at kommunen hadde måttet legge ned de fleste grendeskolene, hadde fått en skolevei der hun måtte ta skolebussen i nesten tre timer én vei. En ting er at det er ufattelig lenge for et lite barn, men det som også gjorde inntrykk, var at denne reisen foregikk usikret, uten bilbelte i bussen.

Jevnlig presenteres slike typer oppslag i media. Dette er ikke et unikt eksempel, og jeg vil si meg helt enig med saksordføreren, som har vært veldig tydelig på at her har fylkeskommunene et ansvar for skoleskyssen og for sikring av unger som tar buss. Det er mange fylker som har sviktet i forhold til dette.

Troms er et av de siste fylkene som nå har fått på plass et påbud om sitteplass til alle elever. Det er de færreste fylker som har et påbud om setebelter i alle skolebussene. Jeg har lyst til å gi honnør til saksordføreren, ikke bare for glitrende saksordførerskap, men for å ha vært en veldig viktig bidragsyter til at Nord-Trøndelag har vært – og er – et foregangsfylke når det gjelder trafikksikring, og kanskje særlig når det gjelder unger i skolebuss. Saksordføreren har en fortid som fylkesråd for samferdsel i Nord-Trøndelag.

Jeg opplever at alle partiene er utålmodige i denne saken, ikke minst Arbeiderpartiet, og jeg er glad for at ministeren nå legger fram denne saken, som representerer en viktig milepæl. Så får vi komme tilbake til innføringstidspunktet for forskriften.

Når det gjelder kritikken fra Hoksrud og utålmodigheten og hastverket, vil jeg minne representanten på at Fremskrittspartiet sikret noen budsjetter sammen med Bondevik II-regjeringen. Hvis det var sånn at det var økonomien det handlet om, kunne representanten tatt ansvar for dette da.

Jeg er glad for at et solid flertall også fra opposisjonen anerkjenner det grepet regjeringen og samferdselsministeren nå har tatt i denne saken.

Skoleskyssordningen er et fylkeskommunalt ansvar. Dessverre ser vi oss nå nødt til å la staten overprøve dette ansvaret, men det viser seg at dette er helt nødvendig, skal vi sikre det kjæreste vi har.

Arne Sortevik (FrP) [18:38:32]: Til Bjørnflaten: Det er sånn at også i løpet av de seks siste år har Fremskrittspartiet en rekke ganger jaget på denne saken, og det har jo vært med en rød-grønn regjering. Jeg tror at både de som er glade i dag, og de som er glade og utålmodige, har en god dag, for vi kommer i hvert fall et viktig skritt videre.

Så er jeg på vegne av Fremskrittspartiet svært enig med saksordføreren – dette burde faktisk være en helt unødvendig sak. Det burde være unødvendig at vi må lage en forskrift for å sikre skolebarn i buss, og det er merkelig at denne saken har tatt så lang tid, og at det fortsatt skal ta en del tid, fordi vi altså ikke kan komme helt i mål, slik det ser ut, med et regjeringsopplegg før oppstarten av skoleåret 2015/2016. Nå ble jeg i hvert fall litt beroliget av å høre på statsråden, som forsikrer at hun også låner øre til de utålmodige. Det er bra.

I Fremskrittspartiet har vi problemer med å se at det skal være så store praktiske og – faktisk – økonomiske problemer knyttet til en fullstendig gjennomføring av dette tiltaket før oppstart i 2015/2016, og jeg vil igjen vise til det næringen selv sier, at det lar seg løse. Det er sannsynligvis heller ikke snakk om store investeringer/store kostnader her, så dette burde man kunne finne en grei løsning på.

Vi snakker altså om en forskrift som vi dessverre er nødt til å få på plass, og som burde være unødvendig.

Jeg står med en annen forskrift i hånden. Det er en 28 siders forskrift om transport av levende dyr. Den kom i 2001. Det er faktisk sånn at man kan utlede at det er bedre sikring på transport av levende dyr enn det vi faktisk opplever med det kjæreste av det vi eier, for å sitere foregående taler, nemlig våre barn, når de blir nødt til å ta buss til skolen. Det er sånn – uten at jeg skal gå inn i disse 28 sidene – at fra kravet om at det skal «settes opp egnede skillevegger for å gi støtte til dyr under transporten», er det ikke lang vei til setebelte. Det står at enhver transportør skal ha gyldig godkjenningsbevis for transporten. Det er ikke lang vei til transport av skolebarn i buss, med setebelte. Likevel skal noen måtte vente kanskje helt frem til oppstarten av skoleåret 2015/2016. Det er i alle fall unødvendig, og oppfordringen er at samferdselsministeren låner begge ørene til de utålmodige.

Åshild Karoline Haugland (FrP) [18:41:45]: Det har vært en veldig stor glede for meg å overvære denne debatten, for den har stort sett handlet om viktigheten av trafikksikkerhet. Jeg har også vært med på denne debatten i Aust-Agder fylkesting, men der har debatten kun handlet om penger.

Langeland snakket innledningsvis i denne debatten om at det er høyresidens anbudsprosess som har ført til at dette tiltaket ikke er gjennomført, men det kan jeg veldig enkelt dementere. I Aust-Agder har posisjonen bestått av de samme partiene som utgjør posisjonen på Stortinget: Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet – og Kristelig Folkeparti, som ved forrige valg valgte å være røde, men som er blitt blå igjen etter dette valget. Posisjonen i Aust-Agder har ikke hatt busstilbud på anbud, og de har ikke bilbelte i bussene sine. De har inngått en fastprisavtale med et selskap, og krav om setebelte i buss vil være en direkte utgiftspost – en utgiftspost de rød-grønne i Aust-Agder ikke har funnet penger til å dekke opp.

Denne saken er blitt trenert nok. Høsten 2006 ba Stortinget regjeringen om å vurdere behovet for en lov- og forskriftsendring. I dag – i 2011, fem år senere – debatteres saken, og ingen vet helt riktig når endringen skal bli innført.

Norge har masse penger, og dem burde vi bruke på å sikre skoleelever i buss. Vi har råd til å innføre det i dag hvis viljen er til stede. Det er ikke de rød-grønne i Aust-Agder villige til. Så jeg har en anmodning til regjeringen om å gi partikollegene sine en opplæring og gi dem penger. Vi må sikre skoleelevene i buss også i Aust-Agder, til tross for at de rød-grønne partiene i fylket ikke har ønsket å bruke penger på det, og til tross for at busselskapet selv ikke der er under anbud.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:44:08]: Det har vært en underlig debatt. Vi har sittet og hørt skryt av Fremskrittspartiet og andre som har gått i bresjen for å prøve å få igjennom at barn skal sikres i buss. Vi har hørt at det har vært satt stor pris på. Det er klart at det burde vært satt stor pris på, men det som er underlig, er at vi har debatten. Enkelte prøver til og med å si at dette har med anbudsprosesser å gjøre.

Da vil jeg sammenligne med redningsutstyr i båt. I hurtigbåter er det krav om at alle må ha redningsvest til samtlige passasjerer om bord. I ferjer, som også er ute på anbud, er det krav til sikkerhetsutstyr og redningsutstyr for samtlige passasjerer som en har konsesjon til å føre over fjorden.

Selv i taxinæringen er det krav om å ha setebelte til enhver passasjer, og skal du ha med barn, skal barnet – også i drosje – sikres med stol. Det er da underlig at når vi kommer til buss – altså skolebusser som permanent fører barn til og fra skolen – skal vi ikke kunne innføre dette kravet før om et gitt antall år. Jeg er veldig overrasket, for jeg har ikke hørt noen stille spørsmål når det gjelder redningsutstyr i båt. Jeg har ikke hørt noen sette spørsmålstegn ved at man fjernet det unntaket som drosjenæringen hadde i sin tid. Det tok man altså bort, og det var ingen lange prosesser. Det var ikke snakk om at denne forskriften kanskje skulle tre i kraft om ett, to, tre eller fire år. Nei, det ble gjort der og da.

Jeg er veldig forundret over hvorfor vi ikke når det gjelder barna, når vi den ene etter den andre har stått og snakket om at det er det kjæreste vi har, skal sikre dem om bord i skolebussen. Det kjæreste vi har. Vi skal sikre dem i våre egne biler, vi skal sikre dem på båter, på ferger, i taxi – alle andre steder enn der vi skal føre dem til skolen. Jeg ber Stortinget om å tenke seg om én gang til.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [18:46:50]: Eg er einig med representanten Nesvik i at det kan koma ein del underlege både synspunkt og kommentarar. Til dømes er det slik at ein av dei få høyringsinstansane som har vore skeptisk til denne lovendringa om å innføra ei forskrift, er Hordaland fylkeskommune. Vi veit kva parti som sit i posisjon der, og vi veit kven som har leiaren i samferdselsutvalet. Så eg trur, med tilvising til det som vart sagt frå Aust-Agder, at her er det nok fleire frå ulike parti som kan rydda litt i fylkeskommunane.

Det som eg eigentleg bad om ordet for, var: Kva er det vi snakkar om her når det gjeld ulukker? Lat oss da vera merksame på at det ikkje finst eigen statistikk over ulukker med skulebarn under skuleskyss, men Statens vegvesen har undersøkt kor mange barn mellom 5 og 15 år som har vorte skadde eller drepne i ulukker dei siste åtte åra, der dei sat i ein buss og ulukka fann stad mellom kl. 07 og kl. 17: Ein person er drepen. Denne sat ikkje i ein buss i rute, men i ein annan buss/turvogn. Fire er hardt skadde. Alle desse sat i ein minibuss/buss i rute. Eg meiner, som eit samrøystes storting, at trass i dette, viser SINTEF-rapporten både faren ved å opphalda seg på ståplass og faren ved å ikkje bruka belte. Det har vi sett i fleire undersøkingar, og det er difor det er så viktig å vera føre-var og få dette på plass.

Til slutt har eg har lyst å understreka når det gjeld trafikktryggleik, som dette òg handlar om, at det i 2010 var 208 trafikkdrepne. Det er 208 for mange. Det er likevel slik at vi må tilbake til 1954 for å finna tilsvarande låge tall, trass i at trafikken er mangedobla. Så langt i år er det 146 trafikkdrepne. Det er 146 for mange, men det er likevel 40 færre enn i 2010. Det viser at kombinasjonen av trygge vegar og tiltak overfor førarar er viktig å vareta. Eg vil i tillegg understreka at da må vi òg få forskrifter på plass så snart som mogleg på dette feltet som gjeld skuleskyss.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:50:14]: Jeg er litt overrasket over statsråden. Statsråden går altså på talerstolen for å fortelle og prøve å innbille oss at det er Hordaland fylkeskommune som er med på å hindre dette. Statsråden bruker som unnskyldning at det var denne fylkeskommunen som uttalte seg negativt. Det er ikke det saken dreier seg om. Denne saken dreier seg om denne salens – altså den lovgivende forsamling og ikke minst også statsråden og regjeringen – mulighet til å skrive en forskrift som nettopp pålegger bruk av setebelte i buss. Det blir jo enda mer merkverdig når statsråden begynner å snakke om at her har det ikke vært nok ulykker. Da begynner jeg å lure på hva vi holder på med.

Saken dreier seg om hvorvidt man skal pålegge nettopp disse skolebussene bl.a. setebelte, som etter min mening burde være en selvfølgelighet når det gjelder skolebarn. Jeg blir litt forundret, for meg bekjent, har den rød-grønne regjeringen sittet seks år i posisjon – seks år. Nå har man i hvert fall kommet ett steg nærmere, for i dag har i hvert fall ikke statsråden klaget – jo, unnskyld, hun har visst klaget på budsjetter som de tidligere regjeringene hadde den gangen, og nå har hun til og med begynt å ta fylkeskommunen i Hordaland.

Dette dreier seg om vilje. Denne regjeringen har ikke vist vilje til å få disse tingene opp på bordet, få regelverket på plass og sørge for at disse tingene kommer i orden. Hvis det er penger det er snakk om, burde man i hvert fall funnet rom til det tidligere. Det er i hvert fall ingen tidligere regjering som har hatt mer penger å rutte med enn den sittende, hvis det er det som er spørsmålet.

Jeg stiller meg undrende til dette faktum: Dette dreier seg ikke om Hordaland fylkeskommune. Det dreier seg heller ikke om andre fylkeskommuner. Det dreier seg om at regjeringen ikke har gjort jobben sin.

Freddy de Ruiter (A) [18:52:46]: Først til representanten Haugland: Jeg tok en liten sjekk på hva som hadde skjedd i fylkestinget i Aust-Agder, og saken er nok litt mer sammensatt, uten å gå inn på detaljer der. Men det er helt klart at vi tar selvkritikk på at vi kanskje ikke har vært flinke nok her, men det er det nok mange andre partier som heller ikke har vært, verken i fylkene eller på sentralt hold. Derfor er det gledelig at vi har kommet dit vi er i dag. Jeg er ikke opprørt over statsråden, slik representanten Nesvik er. Jeg er veldig fornøyd med statsråden. At statsråden her sammen med oss sier at hun er utålmodig og har dårlig tid, borger for et godt og raskt resultat.

Det er også logisk, og jeg står også for det jeg sa i 2005 da Fremskrittspartiet fremmet representantforslag – at jeg hadde aldri sendt min datter som da var 9 år i en usikret buss, stående, på vei til skolen. Det står jeg for i dag. Jeg er veldig glad for det lokale trykket som har vært ute i fylkene – alle medieoppslagene og alle engstelige foreldre som har stått på. Det tror jeg har ført oss dit vi er i dag, og jeg tror det har ført til at veldig mange fylker har tatt tak på egen hånd. Så kan en selvfølgelig diskutere om en ikke burde hatt et lovverk på plass tidligere. Det tror jeg mange av oss er enig i. Jeg sikrer min sønn i bil, jeg sikrer meg selv. Jeg sikrer meg selv når jeg reiser til flyplassen med flybussen, der er det beltepåbud. Jeg sikrer meg selv når jeg tar ekspressbussen til Oslo, der er det beltepåbud, osv.

Men hvem teller vel de tapte slag på seierens dag? La oss nå smile, være litt fornøyde og dele utålmodigheten med hverandre og si at dette får vi til raskt. Jeg er ganske sikker på at det ikke tar lang tid før barna er sikret og har både sitteplass og setebelte på vei til skolen og til andre aktiviteter, som statsråden sa.

Bård Hoksrud (FrP) [18:55:14]: Statsråden svarte i stad at det handler ikke bare om økonomi, det handler også om juridiske forhold som gjorde at det var vanskelig å få på plass en ordning fort. Jeg trodde det var sånn at hvis det var politisk vilje til å gjøre det, var det mulig å gjøre mye veldig fort – både i denne sal og andre steder. Men ja, det handler om at man faktisk må finne det økonomiske rommet, for utfordringen for mange av fylkeskommunene er jo at de ikke har de pengene som gjør at de kan sørge for å gjennomføre dette. Dette er altså ikke en lovpålagt oppgave. Det betyr at dette blir en kamp mellom de oppgavene som fylkeskommunen har ansvaret for, og som er lovpålagte, og de oppgavene som ikke er lovpålagte. Da blir det sånn at det er de oppgavene som ikke er lovpålagte, som taper, og det betyr at dette er et av de områdene som taper den kampen.

Det er vel en fire–fem år siden representanten Freddy de Ruiter var på denne talerstolen og sa at han aldri ville at hans barn skulle transporteres på den måten som mange, mange hundre barn transporteres på hvert eneste år – med offentlige skyssmidler eller offentlige kommunikasjonsmidler – som ikke er lov i en privatbil, men som er fullt lovlig så lenge det er det offentlige som har ansvaret, og så lenge man ikke må sørge for at det følger penger med.

Jeg synes at noe av det verste med denne saken – at man ikke klarer nå å få en enighet om at vi sier at fra 1. januar 2013 skal alle barn være sikret et setebelte og en sitteplass på bussen – er at hver gang jeg, representanten Freddy de Ruiter eller alle andre i denne salen som er her nå, setter seg på en ekspressbuss, så er vi både garantert et sete å sitte på, og vi er garantert setebelte, men for ungene våre klarer vi ikke å få på plass en ordning før 1. januar 2013 for at de skal ha den samme tryggheten som vi har når vi setter oss på offentlige transportmidler. Men det er kanskje sånn at vi kan betale litt ekstra for det, og da er det greit, da får man det. Men for ungene våre vil vi altså ikke, eller får vi ikke til det samme, før senest skoleåret 2015/2016.

Det er heller ikke sånn at ungene våre kjøres rundt i de beste og flotteste bussene. I mitt fylke kjenner jeg til mange av de bussene som brukes til skoletransporten. Jeg har av og til vært oppe og levert barnehagebarn og kjørt med bussene. Da har de som skulle ha drevet opplæring, sagt at de må kjøre bussen hjem igjen, for den er ikke forsvarlig å kjøre med. Det er de bussene en del bruker til skoletransport. Ingen andre ville ha akseptert dem, men vi skal fortsatt akseptere i tre år til at barn ikke får en skikkelig trygg skoletransport, som statsråden har sagt at man er opptatt av. Men jeg håper virkelig at statsråden lytter med begge ørene og tar med seg de signalene som kommer. Bransjen er villig. Det handler om å finne de økonomiske virkemidlene. Da vil bransjen stille opp, og de vil sørge for at alle får en trygg og god skoleskyss. Det gjør de fra 1. januar 2013, hvis vi bare finner pengene.

Susanne Bratli (A) [18:58:35]: Dette ble en merkelig debatt – med utgangspunkt i det gledelige at et enstemmig storting i dag faktisk vil vedta en endring av veitrafikkloven som legger til rette for at departementet kan vedta en forskrift som gjør at fylkeskommunene blir pålagt å stille krav om sitteplass og setebelte. Det virker ikke som om det er det debatten handler om – debatten handler om alt mulig annet. Politisk vilje var et stikkord her nettopp. Ja, det handler om politisk vilje, og det handler om politisk vilje i fylkeskommunene. Jeg vet ikke hvor mange kilometer asfalt det ville ha krevd eller tilsvart å ha innført krav i de ulike fylkeskommunene, men i noen fylkeskommuner er det ikke mange kilometer vi snakker om. Ja, det handler om at man må prioritere i fylkeskommunene òg. Det var det vi gjorde i Nord-Trøndelag, da vi innførte kravet, fordi vi syntes det var viktigere enn mye av det andre. Det blir håpløst å sitte og diskutere ulike politiske farger, de ulike fylkeskommunene, for her sitter vi, alle partiene faktisk, med skitt langt oppover leggene i denne saken i ulike fylkeskommuner rundt omkring, dessverre.

Punkt 1: Loven blir endret. Vi får mulighet til å innføre krav til fylkeskommunene om sitteplass og setebelte i skolebussene.

Punkt 2: Tidspunktet for når dette blir innført, er ikke bestemt. Det har vært en forskrift ute på høring med antydning om et foreslått tidspunkt, som ikke er bestemt. Den diskusjonen fortsetter.

På vegne av Arbeiderpartiet har jeg sagt det før i dag, og jeg gjentar det: Vi er utålmodige. Vi vil ha dette på plass så raskt som mulig. Det vil vi arbeide for internt i regjeringen. Det handler om politisk vilje. Det handler om vilje til å prioritere. Den viljen har Arbeiderpartiet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.