Stortinget - Møte torsdag den 17. november 2011 kl. 10

Dato: 17.11.2011

Dokumenter: (Innst. 19 S (2011–2012), jf. Prop. 152 S (2010–2011)

Sak nr. 2 [10:35:42]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om hjelp til tørkeofre på Afrikas Horn

Talere

Votering i sak nr. 2

Laila Gustavsen (A) [10:36:15]: (ordfører for saken): La meg starte med å takke komiteen for samarbeidet, slik at vi kunne behandle denne saken forholdsvis raskt.

Det er ingen tvil om at det er en veldig alvorlig situasjon på Afrikas Horn. 13 millioner mennesker er rammet av tørke, i tillegg til den vanskelige situasjonen som har vært der gjennom flere år. Verst er det sør i Somalia der det har vært en væpnet konflikt over veldig lang tid. Al Shabaabs politikk i sør, der de i flere år har nektet FN og andre humanitære aktører matutdeling, helsehjelp, skolegang og landbruksassistanse, gjør jo at situasjonen er veldig vanskelig, spesielt i Sør-Somalia. Det har også drevet folk på flukt på Afrikas Horn. Høye matvarepriser forverrer situasjonen.

Jeg har lyst til å si at det er veldig viktig at vi klarer å gjøre hva vi kan for å beskytte kvinner og barn på flukt, slik Norge gjøre, og slik også UNHCR legger opp til.

Selv om det er veldig mange land som har bidratt, er det fortsatt et stort gap opp til FNs appell om 2,4 mrd. USD.

Norsk støtte og opptrapping med ytterligere økonomisk støtte til Afrikas Horn er i tråd med vår tradisjon for å yte nødhjelp, og det er i tråd med våre utenrikspolitiske fotavtrykk i verden. Jeg har lyst til å legge til at denne saken illustrerer også at klimaendringer forverrer allerede vanskelige situasjoner i verden.

Det er en enstemmig komité som står bak vedtaket i saken og også innretningen på den norske støtten. Med dette takker jeg komiteen for samarbeidet og anbefaler selvfølgelig forslaget til vedtak.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:38:37]: Tørkekatastrofen på Afrikas Horn som vi har vært vitne til dette siste året, er et eksempel på den tragiske effekten av krevende klimatiske forhold, dårlig styresett og, i Somalias tilfelle, væpnet konflikt. Som så mange andre steder går katastrofen mest ut over dem som allerede er svakest i samfunnet – kvinner og barn, eldre og diskriminerte etniske grupper.

Jeg er stolt over å tilhøre en regjering som tar slike katastrofer på alvor og bidrar når krisen er akutt. Jeg støtter derfor helhjertet opp om bidraget som er gitt i forbindelse med sultkatastrofen.

Enda viktigere enn nødhjelpen er den innsatsen som kontinuerlig gjøres for å forebygge slike katastrofer som den vi har sett på Afrikas Horn. Som denne katastrofen viser, må det jobbes på flere fronter parallelt. Det er nå på den ene siden behov for å skape et robust landbruk i hele regionen, som gjør den mindre sårbar for svingninger i klima og avlinger fra år til år. Samtidig er det behov for å jobbe med styresettet i landene i regionen for å hindre diskriminering av ulike grupper, for å forhindre konflikter som gjør matvarekrisen verre, og for å sørge for at hjelpen når fram dersom krisen skulle bli akutt.

Landene på Afrikas Horn mottok i 2010 norsk bistand som svarte på flere av disse utfordringene. 37 pst. av den norske bistanden til Somalia i fjor gikk til bedre styresett. I Kenya gikk 68 pst. av bistanden i fjor til samme formål. Landbruksbistanden på Afrikas Horn fordelte seg med 4,3 mill. kr til Etiopia og 2 mill. kr til Somalia.

Jeg er glad for at årets budsjett medfører en solid økning av landbruksbistanden – nesten 160 mill. kr økning i forhold til i år. Dette er en stor økning når vi vet at den samlede landbruksbistanden i 2010 var på 300 mill. kr. Årets økning vil først og fremst gå til utviklingen av et klimarobust landbruk, noe denne katastrofen smertelig illustrerer behovet for. 100 mill. kr av økningen vil gå til Afrika, som har et stort behov for utvikling på dette feltet.

Norges mål er at 1 pst. av BNP skal gå til bistand. Vi i Senterpartiet mener at en stor del av veksten i bistand skal være landbruksbistand, og at mer må gå til klimatilpasning av landbruk i sør, fordi landbruksbistand er en effektiv form for bistand. Landbruket skaper sysselsetting og økonomiske ringvirkninger for verdens fattigste som ingen andre næringer er i nærheten av. I tillegg er de fleste bønder i fattige land kvinner, noe som gjør at landbruksbistand også bidrar til å styrke kvinners stilling i land i sør.

Vi håper at også flere får øynene opp for hvor viktig det er å sikre et solid landbruk for å trygge verdens matsikkerhet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, se side 539)

Votering i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt:

I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endringer:

Kap.PostFormålKroner
Utgifter
163Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter,
70Naturkatastrofer, kan overføres, økes med300 000 000
fra kr 452 000 000 til kr 752 000 000
Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.