Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hadia Tajik (A) [10:43:43]: (ordfører for saken): Jeg har gleden av å holde saksordførerinnlegget i denne debatten, da representanten Anna Ljunggren, som opprinnelig var saksordfører, har byttet komité. Det vil si at det er det å holde innlegget, som er gledelig, ikke at Ljunggren har byttet komité.

Jeg vil gjerne takke komiteen for godt samarbeid. Komiteen er enig om utgangspunktet, nemlig at vi må fortsette å utvikle skolen, og at vi må bruke internasjonale undersøkelser, som PISA, som verktøy for å få til dette. Komiteen er også enig om at OECD gir nyttige råd til utviklingen av den norske skolen. Gjennom mange år har de gjort komparative analyser av ulike skolesystemer og gjør vurderinger av hva som fungerer og ikke. Videre er komiteen enig om at det er viktig å styrke overgangene i utdanningssystemet, ikke minst fra barnetrinnet til ungdomstrinnet, som denne saken handler om.

Men så skiller komiteen lag. Flertallet, ved regjeringspartiene samt Kristelig Folkeparti og Venstre, ønsker ikke å innføre forsøk med muntlige karakterer i 7. klasse på barnetrinnet. Vi bruker litt ulike begrunnelser, og jeg vil derfor i det videre legge fram regjeringspartienes syn.

Regjeringspartiene setter ikke pris på at forslagsstillerne skyver OECD foran seg i begrunnelsen for representantforslaget. OECD har ikke på noe tidspunkt framlagt karakterer på barnetrinnet som et virkemiddel for å bedre overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet. Jeg vil derfor gjerne utfordre forslagsstillerne til å gi en presis referanse til hvor de mener at OECD har påstått dette.

Regjeringspartiene mener at vurderingskulturen i skolen må heves, og at læringstrykket må opp. Vårt mål er å alltid løfte elevene og aldri senke ambisjonene. Men vi har ikke tro på at karaktersetting på barnetrinnet er løsningen. Da tror vi mer på å sørge for bedre vurdering for læring. Da trenger man bl.a. skoleringsprogrammer for klasseledelse, som bl.a. blir omtalt i stortingsmeldingen om ungdomsskolen, som vi får mulighet til å diskutere senere i sesjonen.

Høyre-leder Erna Solberg har flere ganger referert til gode lærere som lærere med en x-faktor. Men x markerer jo ukjent, mens det som kjennetegner en god lærer, er – gjennom mye systematisk forskning – veldig godt kjent. En god lærer er en som klarer å gi elevene en forståelse av hvordan han eller hun ligger an, og hvordan elevene må jobbe for å bli flinkere. En god lærer gir elevene medvirkningsmuligheter ved at elevene kan være med på å velge hvilken måte de skal løse et problem på. En god lærer støtter opp om relasjonsbehovene til elevene. Dette er noe av det vi må jobbe mer med for å heve resultatene i skolen og læringen hos elevene.

I tillegg finnes det fersk norsk forskning som påpeker at karakterer på barnetrinnet ikke løfter elevenes prestasjoner. Professor Oddrun Samdal og førsteamanuensis Åge Diseth ved Universitetet i Bergen har sett på hva som gir elevene motivasjon til å lære mer. De konkluderer med at elevene blir motivert av å mestre oppgavene. De blir ikke motivert av å skulle prestere bedre enn medelever, og det har følgelig heller ingen positive effekter på de faktiske prestasjonene deres. Dette blir støttet av internasjonal forskning. Der er det tydelige funn som viser at elevenes indre motivasjon for læring ofte blir redusert i overgangen mellom barneskolen og ungdomstrinnet. Ifølge forskerne kan dette ha sammenheng med at elever i ungdomsskolen i større grad blir utsatt for såkalt evnerelatert sosial sammenligning, altså karakterer.

Vi i regjeringspartiene er opptatt av at alle elever skal lære mest mulig og nå sitt potensial. Da må man ta i bruk de virkemidlene som forskningen gir dekning for, og ikke styre etter ideologiske skylapper, slik Høyre gjør når de insisterer på å innføre karakterer for barna på 7. trinn i skolen.

Mette Hanekamhaug (FrP) [10:48:05]: Det framlagte forslaget om å åpne for forsøk med muntlige karakterer for 7. klasse er etter Fremskrittspartiets oppfatning riktig vei å gå. Tidlig innsats er et tverrpolitisk mål i denne komiteen, og vi er alle opptatt av å ha en skole som oppleves som bra nok for alle elever, og som er tilpasset hver enkelt. Da er det elementært at vi har systemer som gjør at vi vet hvordan vi skal tilpasse undervisningen til de enkelte elevene også. Vi kan ikke ha som mål at undervisningen skal tilpasses alle, uten å vite hvilken tilpasning som faktisk kreves, og hva elevene trenger av oppfølging og undervisning.

Skolen har altfor lenge vært preget av en misforstått snillisme, en snillisme som går ut på at en istedenfor å gi konstruktive, konkrete tilbakemeldinger til elevene om læringsprogresjonen deres velger å overse de utfordringene noen av dem har, for å skyve dem videre opp i systemet.

Vi har nettopp diskutert viktigheten av tidlig innsats og retten til spesialundervisning. Men da er det viktig å se på hvordan vi kan etablere systemer som gjør at man lettere fanger opp de elevene som faktisk trenger denne. Samtidig har vi sett at ulike forskningsrapporter har konkludert med at læringstrykket i norsk skole er for lavt, og at elevene våre underpresterer i forhold til de forutsetningene de faktisk har. Konsekvensene er at mange elever kan få omfattende læringsproblemer senere i utdanninga.

Samtidig er det viktig å trekke fram OECDs tilrådinger om at det er behov for å forbedre tilbakemeldings- og vurderingskulturen i skolen. De viser til at tilbakemeldingene i den norske skolen er for dårlige, og at de må styrkes. Som representanten Hadia Tajik var inne på, er det ikke slik at de har pekt på at karakterer er den eneste veien å gå. Men hva er alternativet? Jeg vil gjerne høre hvilke konkrete tiltak regjeringa faktisk mener vi kan gjøre for å forbedre tilbakemeldingskulturen, slik at tilbakemeldinger blir gitt på en annen måte enn det som gjøres i dag. Dette skisseres nemlig ikke i det forslaget som vi nå skal behandle. De har heller ikke kommet med forslag til hvordan vi kan forbedre vurderingskulturen i forhold til det som gjøres i dag.

Vi i Fremskrittspartiet mener at innføring av karakterer er en riktig måte å gjøre det på. Årsaken til dette er at da er det enklere for foreldrene å følge elevenes progresjon i de enkelte fagene, lærerne får mulighet til å tilpasse undervisninga bedre, og elevene selv får en bedre innsikt i og forståelse av sitt faglige nivå i de enkelte skolefag. Det er viktig at elever får en mer konkret og nøyaktig indikasjon på hva de må jobbe med, og hvordan de ligger an, og slik enklere kunne jobbe med de utfordringene de faktisk har.

Vi mener selvfølgelig at det er viktig med gode skriftlige tilbakemeldinger, som gis i dag, men dette står ikke i motsetning til at det samtidig gis en konkret karakter ved siden av. Problemet er at de skriftlige vurderingene i dag kan bli litt for intetsigende. At Per er flink i lesing og Anne god i matte, sier strengt tatt lite om hvordan de ligger an i forhold til de kompetansemålene som faktisk må og bør nås i grunnutdanninga for å kunne gå videre til videregående. Samtidig er det viktig å få med seg at Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring i en undersøkelse om skolemotivasjon vektlegger at karakterer er en viktig motivasjonsfaktor både for de faglig sterke elevene og for de teorisvake elevene.

Vi i Fremskrittspartiet mener at det å fokusere på basisfag og grunnleggende ferdigheter er avgjørende i den tidlige innsatsen. Da er det viktig å sørge for en bedre kartlegging av elevenes faglige nivå i de grunnleggende ferdighetene, som lesing, skriving og regning, tidligst mulig. Da blir det enklere å fange opp og følge opp dem som krever ekstra hjelp.

Det er også viktig å understreke at en ny svensk rapport dokumenterer at det faktisk er de svake elevene som har mest å tjene på å få karakterer fra og med barneskolen. På 1970-tallet fjernet svenskene karakterene på det laveste skolenivået. Nå viser nyere forskning at færre barn med foreldre som har lav utdanning fullførte videregående skole etter at disse karakterene ble fjernet. Så hvorfor ønsker ikke regjeringa å ha en ordning som virker sosialt utjevnende i skolen? Vi mener derfor at forsøk med muntlige karakterer på 7. trinn er et skritt i riktig retning, men vi vil samtidig understreke at dette ikke helt er veien å gå. Vi ønsker å innføre skriftlig karaktergivning fra og med 5. trinn, nettopp for å ivareta de gode momentene som vi tidligere har nevnt i forbindelse med karaktergivning.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp et forslag, sånn at det blir en avstemning?

Mette Hanekamhaug (FrP) [10:53:10]: Jeg ønsker samtidig å ta opp det forslaget som er fremmet av Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Representanten Mette Hanekamhaug har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Elisabeth Aspaker (H) [10:53:20]: Høyre har fremmet forslag om å åpne for forsøk med muntlige, veiledende karakterer som et supplement til skriftlig vurdering i 7. klasse på barnetrinnet. Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å prøve ut hvordan muntlige karakterer kan gi elever og foreldre bedre innsikt i hvor eleven står rent faglig, og forberede dem på en vurderingsform de vil møte på ungdomsskolen. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen oppleves ofte som vanskelig, med mye nytt å forholde seg til og tøffere faglige krav. Da mener Høyre det vil være en fordel om elevene har fått en liten forsmak på karakterer som vurderingsform.

Vi har selvfølgelig registrert at forslaget har møtt motstand i regjeringspartiene, men det lever Høyre fint med. Forslaget er jo ikke mer spesielt enn at både Sverige og Finland har gått opp denne løypa før oss.

Høyres mål er at alle elever skal få grundige faglige tilbakemeldinger på sine prestasjoner i skolen. Vi er overbevist om at mer utfyllende tilbakemeldinger vil inspirere til videre arbeid og bygge opp under elevenes læring og mestring.

Høyre er opptatt av å styrke kunnskapen i skolen. Da er det viktig at elevene får presise tilbakemeldinger på hvor de står. Vi mener muntlige, veiledende karakterer, som et supplement til dagens vurderingsform i 7. klasse, vil bidra til dette. Dette er også bakgrunnen for at en rekke av Høyres ordførere og ordførerkandidater tok initiativ og søkte om å få innføre muntlige karakterer siste året før elevene forlater barnetrinnet. Statsråden har tidligere kontant avvist dette initiativet. Det er nå også klart at regjeringen heller ikke vil tillate forsøk.

I en undersøkelse gjengitt i Aftenposten 18. april i år svarer et klart flertall, 61 pst. av respondentene, at de er enig i forslaget om å innføre muntlige, veiledende karakterer i 7. klasse. 34 pst. er uenig, og 5 pst. er usikre.

Interessant nok viser denne undersøkelsen at det er flertall for muntlige, veiledende karakterer i 7. klasse blant velgerne i alle partier, med unntak av SV og Rødt. Det er kanskje særlig noe Arbeiderpartiets representanter bør merke seg.

Høyre har nøye studert tilbakemelingene fra OECD i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen om ungdomsskolen. OECD presenterer i sin rapport en rekke råd norske utdanningsmyndigheter bør følge, for å styrke ungdomsskolen. Et av OECDs råd handler om overgangen og det å sørge for at elevene lykkes i skolen. Det er av stor betydning at overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen gjøres enklere ved å «skape en kultur for vurdering, egenvurdering og tilbakemelding for forbedring i alle klasserom på barneskolen». Dette er en direkte oversettelse.

Høyre anser at muntlige, veiledende karakterer i 7. klasse som et supplement vil kunne være et viktig bidrag i det vurderingsforbedringsarbeidet OECD oppfordrer norsk skole til å ta tak i. Når OECD, med sitt internasjonalt anerkjente skoleforskningsmiljø, utfordrer Norge til å forbedre vurderingskulturen i skolen, er det noe vi absolutt bør lytte til, og Høyre etterlyser konkrete tiltak. Regjeringen går imot forslaget om å innføre forsøk med muntlige karakterer, men man har heller ikke presentert noe alternativ.

Jeg har også merket meg en annen rapport, som Kunnskapsdepartementet bestilte i forbindelse med stortingsmeldingen om ungdomsskolen, NOVA-rapporten – som også representanten Mette Hanekamhaug henviste til – hvor man har sett på hva som motiverer ungdom. Et av funnene er at karakterer er motiverende. Elevene i undersøkelsen oppgir at å oppnå gode karakterer er viktig for egen skoleinnsats.

Høyre finner det sannsynlig at om karakterer virker motiverende for elever tidlig i ungdomsskolen, så er det like sannsynlig at et innslag av karakterer også vil virke motiverende for elever i øverste del av barnetrinnet. Det er en sommer mellom 7. klasse og 8. klasse, og det at motivasjonen plutselig skulle oppstå i denne sommerferien, synes jeg høres nokså usannsynlig ut.

Jeg har merket meg at statsråden i sitt svar til komiteen har understreket at hun er enig i at det er svært viktig å forberede elevene på barnetrinnet til overgangen til ungdomstrinnet. Men jeg etterlyser andre tiltak som skal bidra til å gjøre dem enda bedre forberedt. Vi tror at muntlige, veiledende karakterer kan fungere som en motivasjonsfaktor i denne sammenheng. Dagens vurderingsform på barnetrinnet trenger forbedring. Da mener vi at disse muntlige karakterene kan tilføre en ny dimensjon til den vurderingskulturen.

Aksel Hagen (SV) [10:58:35]: Vi har akkurat gjennomført en av stortingsperiodens viktigste skoledebatter, som saksordføreren for den forrige saka, Elisabeth Aspaker, så riktig understreker. Den debatten som vi nå står oppe i, er jeg litt mer i tvil om og syns den er veldig rituell, på et vis. Høyrepartiene har behov for med jevne mellomrom å fortelle omverdenen at de er veldig glad i karakterer – eller, rettere sagt, tallkarakterer.

Sjøl om den versjonen som kommer her i dag, er veldig forsiktig – nesten snikende, indirekte – er det ekstra vanskelig for meg å velge hvilken tilnærming jeg skal ha. Jeg kunne tatt en mer tradisjonell ideologisk tilnærming, at dette er et bidrag til det som jeg vet at høyrepartiene elsker, nemlig konkurranse – ønsker tidlig å skille klinten fra hveten, ønsker rangeringer, er veldig opptatt av å løfte de flinke opp og fram og få synliggjort det fortest mulig, og, om nødvendig, og så relativt tidlig, å ta dem ut av fellesskapet. Men jeg tror at den versjonen blir litt for voldsom.

En annen versjon, som jeg tror er litt riktigere, er at dette er et typisk tegn på at vi lever i ei tid der vi har veldig sans for tall og tallfesting. Vi er veldig opptatt av rundt omkring, i både kulturlivet, idrettslivet, samfunnslivet og politikken, å kaste terninger og sette tall på ting. Det syns vi er veldig moro, og det mener vi er et bidrag til å foreta en kvalitetsvurdering.

For meg er dette først og fremst en litt dum måte å gjøre det på. Jeg har veldig tro på og syns det er veldig viktig at det foretas gode vurderinger, og at ikke minst elevene våre fortjener det. Det hadde vi veldig mange gode innlegg om i forrige debatt.

Mette Hanekamhaug spør hva alternativet er for oss i regjeringspartiene, og Elisabeth Aspaker sier at det ikke er presentert et alternativ. Men det foregår da virkelig en stor debatt for tida – og det har foregått i mange år – omkring hva som nettopp er gode vurderingsformer. Vi vet at mange skoler nettopp jobber seriøst og godt med dette. Vi vet at forskere er veldig opptatt av dette. Så det er en stor og spennende både praksisaktivitet, forskningsaktivitet og debatt om dette som foregår for tida.

Det er veldig få innslag i den debatten som dreier seg om at det er en så stor tilleggsverdi for små unger veldig tidlig å få noen tall inn i denne vurderingsaktiviteten. Vi har fram til nå kalt det en tilbakemeldingsaktivitet, men det er på mange måter en frammeldingsaktivitet vi skal ha. Vi vil ha en aktivitet der dette i stor grad er lagt inn i den ordinære undervisninga, for nettopp det er god undervisning fra lærerens side, i samspill med elevene, om de har dette i seg – at man løpende vurderer det nivået vedkommende befinner seg på, hvor han/hun er sterke og gode, og hvor de trenger særlig oppmerksomhet for å bli bedre. I den gode, spennende og viktige aktiviteten viser de fleste forskningsrapporter at tallkarakterer for unger tidlig er mer forstyrrende og kan virke desillusjonerende mer enn å virke oppmuntrende og dermed produktivt i det læringsarbeidet som foregår.

Jeg tror vi skal være litt forsiktige med å si hva forskning viser. Etter min mening viser forskninga bl.a. fra Sverige, som det vises til her, nettopp det som er hovedpoenget i vår vurdering i denne saken, at det er viktig at unger blir sett, at unger blir vurdert, og at de ikke minst blir vurdert med tanke på hjelp i det videre læringsarbeidet. Det er først og fremst det som har blitt avdekket på en god måte i den forskninga, og at dette er viktig og sikkert til en viss grad er blitt oversett i både svensk og norsk skole så langt.

Når jeg syns det er riktig å gå imot dette litt forsiktige forsøket som her kommer om tallkarakterer, har det ingen ting med det ideologiske å gjøre, men det har rett og slett med at jeg tror det er en uklok måte å bedrive vurderings- og frammeldingsarbeid på i norsk skole på dette skoletrinnet.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:03:31]: Vurdering er et veldig viktig og interessant tema. Spesielt interessant er det fordi Norge av OECD har fått beskjed om at vi ikke er så gode på vurdering. Men å foreslå å åpne for forsøk med muntlige karakterer i 7. klasse er etter min mening en avsporing av en viktig debatt.

Vet vi egentlig hva som skjer i skolen i dag, eller leser vi bare rapporter fra OECD? Vi har to typer vurdering: Vi har vurdering av læring, og vi har vurdering for læring.

Jeg har tidligere i dag fortalt om at jeg har vært på skolebesøk på Hadeland denne uka. Jeg har ønsket å fokusere på de gode. Jeg var faktisk på flere skoler. Jeg var på en kombinert barne- og ungdomsskole, en ordinær ungdomsskole og en videregående skole. I utgangspunktet inviterte jeg meg sjøl til tre ulike skoler for å høre om hvordan de jobbet med temaet vurdering for læring i Utdanningsdirektoratets prosjekt Bedre læringsmiljø på Hadeland. Den videregående skolen er ikke med i dette prosjektet. Prosjektet følges opp av forskere.

Å være ute og prate med grasrota er interessant og lærerikt, spesielt når en reiser til flere forskjellige skoler og diskuterer det samme temaet.

I dette prosjektet la skolene det første året vekt på å utvikle et godt miljø for læring gjennom gode relasjoner og dernest god klasseromsledelse der alle elever skulle ses. Så har de gått videre med vurdering.

Vurdering for læring var en naturlig oppfølging av arbeidet med å sette mål for egen læring. I ungdomsskolen er elevene sjøl med på å vurdere graden av måloppnåelse. Jeg spurte til og med en av mattelærerne om det ikke føltes som bortkastet tid å drive med så grundig vurdering av prøver sammen med elevene når han heller kunne brukt tida på pensum. Læreren svarte tvert nei! Han opplevde at den grundige vurderingen ga et godt grunnlag for videre oppgaveløsning og læring. På den måten sparte han også tid.

Hvordan de på en best mulig måte skulle drive vurderingen, er noe de kommer til å jobbe videre med, men dette er noe av det grunnleggende OECD framholder: å forstå hvordan de kan forbedre seg, og derigjennom gjøre overgangen til ungdomsskolen lettere.

Å foreslå muntlige karakterer i barneskolen er etter min mening kun et billig populistisk utspill som lett får oppslag i media. Forslaget tar derimot ikke på alvor utfordringen i skolen om å sørge for at de grunnleggende ferdighetene faktisk øker.

Ønsker man virkelig å øke de grunnleggende ferdighetene, ville jeg brukt noe tid på å sette meg inn i de forsøkene som er gjort, eller som de er i gang med, når det gjelder vurdering i skolen, f.eks. følge den fireårige nasjonale satsingen som ble satt i gang i 2010, som heter Vurdering for læring. Dette prosjektet er en oppfølging av Bedre vurderingspraksis, som ble satt i gang i 2009. Det er en oppfølging som skal lære oss og lærerne om hva som skal til for å oppnå det vi ønsker med vurderingen, og hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.

Forslagsstillerne viser videre i innstillingen til at NOVA gjennom en undersøkelse sier at elevene i ungdomsskolen mener karakterer er viktige for motivasjonen. Forslagsstillerne antar på bakgrunn av det at dette også er overførbart til barneskolen, altså at det øker motivasjonen.

Både Senterpartiet og forslagsstillerne deler oppfatningen av at motivasjon er viktig for læring. Paradokset er imidlertid at vi i dag vet at motivasjonen synker fra de slutter i barneskolen, til de slutter i 10. klasse, altså etter at elevene får tallkarakterer. Av dette kan jeg trekke helt motsatt konklusjon enn forslagsstillerne og påstå at det neppe kan være karakterene som er den viktige motivasjonsfaktoren i ungdomsskolen. Da burde motivasjonen gått opp mot 10. trinn, ikke ned.

Jeg har tro på forsknings- og utviklingsarbeidet som er satt i gang når det gjelder vurdering i skolen. Utdanningsdirektoratets prosjekt på Hadeland er spennende i så måte. Jeg håper også at den videregående skolen der vil gjennomføre spennende vurderingsprosjekt, slik at de elevene som helt fra barneskolen har vært vant til å vurdere egen læring i forhold til mål, møter det samme systemet i videregående skole. Det tror jeg er en utfordring.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:08:05]: Jeg synes representanten Anne Tingelstad Wøien og flere andre fra regjeringspartiene holdt glitrende gode innlegg og på en veldig konkret måte beskrev hvordan godt arbeid med vurdering nå pågår rundt omkring i Skole-Norge.

Jeg er litt forundret over at en del medlemmer i komiteen ikke er klar over at vi har hatt et prosjekt som har dreid seg om bedre vurderingspraksis, som ble avsluttet i 2009, men at vi høsten 2010 iverksatte et nytt program, en fireårig nasjonal satsing på Vurdering for læring, nettopp fordi det er så avgjørende viktig at vi forbedrer den norske tilbakemeldingskulturen, som det er store svakheter ved på mange områder i skolen. Det jobbes altså systematisk hver eneste dag rundt i Skole-Norge for å få til dette bedre.

Det er formulert fire prinsipper for god undervisningsvurdering, som også gjenfinnes i forskriftene til opplæringsloven. Prinsippene er basert på internasjonal forskning, som viser at elevenes forutsetninger for å lære styrkes dersom elevene

• forstår hva de skal lære, og hva som forventes av dem

• får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonene deres

• får råd om hvordan de kan forbedre seg

• er involvert i sitt eget læringsarbeid, bl.a. gjennom å vurdere sitt eget arbeid og sin egen utvikling

Det er dette som er suksessfaktorene for god læring.

OECD har ikke anbefalt innføring av tallkarakterer på barnetrinnet. Tvert imot sier de at karakterer i form av et tall ikke er en tilstrekkelig tilbakemelding til elevene. Det er heller ikke slik at vi ikke visste at vi hadde en svakhet når det gjelder vurderingskultur, før vi fikk rapporten fra OECD. Det er sånn at OECD berømmer oss for godt arbeid med Vurdering for læring og understreker hvor viktig det er å holde fast ved det og utvikle det videre. Så vi har fått støtte fra OECD i det arbeidet vi er i gang med, sammen med at vi får en klar understreking av nettopp det å jobbe godt med overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen, i det hele tatt å jobbe bedre med overganger. Det er også noe som vi holder på med, og som vi har fått støtte på.

Det er altså ikke sånn at vi avviser tallkarakterer av ideologiske grunner – det er motsatt. Når Høyre og Fremskrittspartiet foreslår tallkarakterer, gjør de det av ideologiske grunner. Det finnes ingen faglig støtte for at dette er god tilbakemelding i skolen. Det er rett og slett sånn at tallkarakterene gir for begrenset tilbakemelding.

Jeg synes at dette er et veldig godt privat forslag å få på bordet i Stortinget, for det viser noe veldig interessant som jeg skal bruke for alt det er verdt i den videre diskusjonen om dette. Det viser at Høyre og Fremskrittspartiet står helt alene om å ønske seg innføring av karakterer i barneskolen, og at Venstre og Kristelig Folkeparti er enig med regjeringen i å avvise å åpne for forsøk med tallkarakterer. Det synes jeg er veldig interessant, for fra en del av de kommunestyrene som nå søker om – eller ønsker – å starte forsøk, står det et flertall av Venstre og Kristelig Folkeparti bak de søknadene. Men nå har jeg bakking fra et bredt flertall i Stortinget for å si at dette mener vi er feil medisin i utviklingen av Skole-Norge videre. Det er meget takknemlig for meg å ha det skriftlig i en innstilling fra Stortinget.

Det er riktig at en meningsmåling har vist at det blant de spurte var et flertall som ønsket seg innføring av tallkarakterer i barneskolen. Men det interessante var at jo eldre de som svarte, var, og jo «mer menn» de var, jo sterkere var støtten for dette. Jo yngre man var, altså jo nærmere man var foreldregruppen på barnetrinnet, og jo nærmere man var mødrene, jo mer var man imot. Jeg tror at det handler noe om at hvis man har virkeligheten i skolen tett på seg hele tiden, er man veldig opptatt av å finne ut hva som virker, ikke bare hva som er de beste symbolene. Det er også sånn at det blant lærere er massiv motstand mot å innføre tallkarakterer, selvfølgelig også fordi innføring av tallkarakterer i barneskolen hadde krevd et omfattende opplæringsarbeid. Man skal jo ikke bare sitte og synse litt og så slenge fra seg en tallkarakter. Det er et stort arbeid som vi ikke har noen effekt av. Det er tvert imot det vi nå holder på med innenfor vurdering, som gir effekt.

Jeg takker for en ideologisk debatt. Et rent ideologisk forslag, som ikke har noen faglig begrunnelse, avvises i dag av et bredt flertall i Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Mette Hanekamhaug (FrP) [11:13:29]: Statsråden pekte på at OECD mener at tallkarakterer alene ikke er veien å gå, men i forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet sier vi at dette skal gis sammen med en skriftlig vurdering. Det er et vesentlig moment i dette forslaget.

Samtidig vil jeg bare si at jeg håper statsråden ikke deler representanten Hagens syn på at karaktergivning fra læreren simpelthen er å kaste terninger framfor å få en faglig vurdering gitt av læreren. Men samtidig: Vi kan ikke unnlate å se på den svenske forskningen som viste at karakterer virker sosialt utjevnende. Mener ikke statsråden at det er viktig også i den norske skolen nettopp å ha dette som virker sosialt utjevnende på elevmassen vi har i skolen i dag?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:14:20]: Jeg må si jeg er forundret over at Høyre og Fremskrittspartiet må tilbake til en skoleendring i Sverige på 1970-tallet for å finne faglig dekning for sitt forslag om å innføre karakterer i grunnskolen. På det tidspunktet skjedde det mange endringer i svensk skole knyttet til den endringen som gjaldt karakterer, og det er veldig vanskelig å finne ut av om det er karakterer i seg selv som eventuelt er begrunnelsen for de funnene man har gjort i forskning senere. Det vi vet er viktig i forhold til sosial utjevning, er god struktur, klare forventninger og gode tilbakemeldinger.

Jeg synes representanten Hanekamhaug var inne på noe i sitt innlegg. Hun sa at det gir dårlig informasjon å si at Per er god i lesing og Anne er god i matte. Det er nettopp slik unger opplever en tallkarakter, en veldig enkel tilbakemelding som ikke sier dem noe om hva de skal jobbe med, hva det er de ikke forstår, og hvordan de kan klare å få bedre resultater.

Elisabeth Aspaker (H) [11:15:32]: Ingen kan forundres over at en SV-statsråd står her og underkjenner og sabler ned karakterer, for hadde statsråden fått viljen sin, hadde hun vel fjernet karakterene helt fra norsk skole. Men det er altså det systemet vi har i ungdomsskolen, og jeg har ikke hørt noen fremme noe forslag om et annet system enn det.

Litt til statsrådens svar til Stortinget i forbindelse med dette forslaget. Der skriver statsråden følgende:

«Jeg er derfor helt enig med forslagsstillerne i at det er viktig å forberede elevene godt på overgangene i utdanningssystemet. Før elevene begynner på ungdomstrinnet må de være godt informert om hva karaktersystemet innebærer, betydningen av trinnene i karakterskalaen osv. Ikke minst er det svært viktig at elevene har en realistisk oppfatning av egen faglig styrke og hvilke utfordringer de har i de ulike fagene.»

Da er min utfordring til statsråden: Hvordan skal hun på en teoretisk måte gi disse 12–13-åringene en innføring i dette? Det må jo være alternativet, når man ikke kan gi dem muntlige karakterer som tillegg til den andre vurderingen de får.

Presidenten: Presidenten er i tvil om hvorvidt uttrykket «sabler ned» er parlamentarisk språkbruk, men lar det passere.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:16:38]: Jeg må kunne si at jeg forventer at medlemmer i utdanningskomiteen på Stortinget er litt bedre orientert om hva som er regjeringens politikk, og hva som er SVs politikk, hvis man ønsker å gå til angrep på den.

Det står i SVs program at vi skal ha karakterer i ungdomsskolen, ikke fordi vi mener det er så veldig verdifullt med tallkarakterer i arbeidet med Vurdering for læring, men fordi vi vet at det har betydning for hvordan vi rangerer elever med hensyn til hvordan de skal komme seg videre. Det er et argument i forhold til tallkarakterer på barnetrinnet som er helt borte. Det er også regjeringens politikk på dette området.

Høyre og Fremskrittspartiets problem i denne saken er at de ikke har noen faglig støtte bak det forslaget som dreier seg om at tallkarakterer på barnetrinnet vil gi god læringseffekt. Det er et rent ideologisk forslag, og jeg er veldig glad for at Venstre og Kristelig Folkeparti, sammen med regjeringspartiene, avviser forsøk med det.

Så er det selvfølgelig slik at gjennom den vurderingen som elevene får på barnetrinnet (presidenten klubber), gjennom forberedelsene til overgang til ungdomstrinnet, snakker man om hvordan vurderingssystemet fungerer … (presidenten klubber igjen).

Presidenten: Tiden er ute.

Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Hadia Tajik (A) [11:18:18]: Jeg tenkte jeg skulle gi noen tilbakemeldinger til representanten Hanekamhaug og representanten Aspaker.

Representanten Hanekamhaug knyttet i sitt innlegg karakterer på barnetrinnet – på 7. trinn, som det her er snakk om – til arbeidet med tidlig innsats. Jeg vil selv mene at det er litt lite ambisiøst å iverksette tidlig innsats på 7. trinn; tidlig innsats må komme mye tidligere på barnetrinnet.

Så brukte representanten Hanekamhaug ordet «snillisme» om situasjonen i skolen i dag. Det går an å diskutere om det er riktig diagnose, men jeg er sikker på at Arbeiderpartiets Rune Gerhardsen nok er takknemlig for at Fremskrittspartiet adopterer hans språkbruk.

Så sier også representanten Hanekamhaug at det er riktig at OECD ikke bare anbefaler karakterer. Nei, det som er riktig, er at de ikke anbefaler karakterer. Det er ikke det som er en del av anbefalingen deres i forbedringen av overgangen mellom barnetrinnet og ungdomsskolen.

Representanten Hanekamhaug etterlyser alternativet til karakterer på 7. trinnet. En del av det ble skissert av statsråden. Det handler ikke minst om det arbeidet som Utdanningsdirektoratet er i gang med når det gjelder Vurdering for læring, som er et viktig og nødvendig arbeid. Det ligger også forslag i ungdomsskolemeldingen som komiteen er i gang med å arbeide med, og som vi kommer til å ha gleden av å diskutere senere i sesjonen.

Så knytter representanten Hanekamhaug karakterer på 7. trinn til bedre kartlegging av elevenes nivå. Jeg vil gjøre oppmerksom på at bedre kartlegging av elevenes nivå er det vi har kartleggingsprøver til, og det er også en del av det som ligger i forslaget til ungdomsskolemeldingen, som vi kommer tilbake til.

Representanten Aspaker sier i sitt innlegg at flertallet blant velgerne er for karakterer. Jeg kjenner ikke til om den undersøkelsen som Aspaker refererer til, faglig sett holder mål med hensyn til om man skal legge den til grunn for politikkutvikling, men jeg vil i hvert fall gjøre oppmerksom på at Utdanningsforbundet også har gjort en undersøkelse av lærernes synspunkt. Der viser det seg at åtte av ti lærere svarte at innføring av karakterer på barnetrinnet var en dårlig idé. Lærerne står tettest på elevene, og de vet ganske godt hva elevene trenger for å få god læring. Jeg mener at det er nyttig og verdifullt at vi også lytter til lærerne i det arbeidet.

Jeg vil avslutningsvis si at jeg er glad for at det er enighet om at vi er nødt til å bedre overgangen mellom barnetrinnet og ungdomsskolen. Det er det tverrpolitisk enighet om. Men så er det uenighet om virkemidlene, og det får vi bare ta med oss.

Marianne Aasen (A) [11:21:15]: (komiteens leder): Tilbakemeldingskultur er det vi debatterer. Problemet med karakterer er at det er endimensjonalt. Det er en lineær metode hvor man plasserer barn i forhold til hverandre – og det med svært få variabler i tillegg. Derfor er mulighetene for å hente informasjon i et slikt system svært begrenset.

Årsaken til at vi har karakterer – for det er jo ikke uten grunn at vi har det, og som Kristin Halvorsen allerede har sagt, står det i SVs program, og den rød-grønne flertallsregjeringen styrer også etter det – er at vi trenger et system for å sortere i forhold til videre studier og skole. Det er derfor vi har et slikt enkelt lineært system, som er nesten litt banalt med tanke på tilbakemelding. Det er det det egentlig handler om. Når jeg hører representanten Hanekamhaug snakke om tilbakemeldingskulturen i norsk skole, må jeg si at jeg kjenner meg svært dårlig igjen.

Det som mange har trukket fram, er det som direktorat, departement, skoler og kommuner jobber med.

Men nå har jeg lyst til å ta på meg hatten og være blant den ene millionen i Norge som enten går på norsk skole, eller som er foreldre til noen i skolen. Jeg har nettopp, sammen med far, på hjemmebane gått gjennom foreldresamtaler med tre barn. Det var en svært detaljert gjennomgang for hvert eneste fag – utrolig imponerende egentlig. Jeg skulle ønske at jeg hadde gått på en skole med den type tilbakemeldingskultur. Ett av barna heter Anne. Hvor god hun er i matte, har jeg ikke tenkt å prate om offentlig, og jeg har heller ikke tenkt å snakke med noen andre om det enn med faren. Men for å si det slik, det interessante er jo hvilke typer matematiske saker hun synes det er spennende å jobbe med, hva hun sliter med, og så gå inn og se på det sammen med læreren. Det er helt irrelevant hvordan hun står i forhold til alle andre i klassen. Det har ingen informasjonsverdi. Det eneste vi er opptatt av, er hva hun kan forbedre seg i.

Så til at det ikke er noen norske fagfolk som går inn for det. Vi har mange skoledebatter. Ja, da viser vi til forskning osv. Opposisjonen finner ingen støtte hos noen fagfolk og ikke hos lærerstanden, som man ofte lytter til.

Så til det med tidsbruk. Det hadde vært fint å få beregnet tidsbruken dette ville innebære, særlig med tanke på at det ikke har noen særlig effekt. Det er i hvert fall ikke dokumentert. Ordet «populisme» har blitt brukt om det tidligere. Det støtter jeg meg helt på med hensyn til dette med motivasjon. Det fremmer ikke motivasjon. Da burde ungdomsskolen vært høydepunktet i norsk skole. Alle i denne sal vet at det er der lavpunktet faktisk er.

Svein Harberg (H) [11:24:15]: Det er jo litt underlig å bli beskyldt for populisme når så mange slår fast at alle er imot oss. Det er antagelig det motsatte av populisme.

Det trengs supplerende tiltak. Det har mange vært inne på fra flere av sidene i salen. Noen av oss har visst lenge at det trengs supplerende tiltak, for vi er flere som har barn i skolen, og som har barn i den aktuelle alderen. Det er åpenbart at tilbakemeldinger fra skolen har forskjellig karakter rundt om. Jeg vil si at noen av de tilbakemeldingene vi som foreldre får fra skolen, knapt nok er endimensjonale, og de er i hvert fall ikke egnet til å finne ut hvor en skal gripe fatt for å hjelpe barna videre.

Derfor synes jeg det er veldig bra at OECD har satt på dagsordenen at vi trenger tydeligere tilbakemeldinger.

Det vil Høyre gjøre noe med, og derfor har vi fremmet forslaget. Hva vil regjeringspartiene gjøre med det? Det har vi ikke hørt noe om i denne debatten, eller i denne salen. Hva vil de gjøre for å løse dette som de kan dokumentere? Ja, de vil fortsette som nå. Men hva vil de gjøre for å forbedre den tilbakemeldingen som de kan dokumentere? Så er det altså slik at vi kan finne folk som sier at dette er en god løsning. Det er ikke riktig at det ikke er noen med faglig bakgrunn som sier at dette er det lurt å prøve.

Jeg lurer på, sliter med å forstå, hva som gjør at det er ok med masse forberedende overganger mellom barneskole og ungdomsskole. Det er ok med karakterer i ungdomsskolen. Det skaper ikke problemer for barna. Men hvis vi gjør muntlige forsøk med det i 7. klasse, er det altså så ille at en setter alle kluter til i en debatt om det, og ikke vil være med på det. Jeg har ennå ikke greid å oppfatte hva som er så farlig at dette ikke kan forsøkes for å se om det virker, eller ikke virker.

Til slutt må jeg få lov til å komme med noen kommentarer til retorikken til statsråden, som slår fast gang etter gang at tallkarakterer sier ikke nok. Nei, det kan statsråden si akkurat så mye hun vil. Det har i alle fall ingenting med denne debatten å gjøre, for det er ingen som har foreslått at det bare skal være tallkarakterer. Det er helt på siden av saken, helt irrelevant. Det vil sikkert bli gjentatt flere ganger, men det har altså ikke noe med saken å gjøre. Det er supplerende, muntlige tilbakemeldinger. Lærerne vil ikke ha det, et flertall i salen vil ikke ha det, men det er altså mange som synes at det er en god idé å prøve.

Så sies det at dette kun er ideologi fra Høyres side. Ja, det er faktisk en ideologi fra Høyres side – at vi vil prøve de tingene som vi mener kan hjelpe barna i skolen. Det er en ideologi vi er stolte av, vi er villige til å gjøre de forsøkene, og det kommer jeg til å stå på videre framover.

Dagrun Eriksen (KrF) [11:27:32]: For Kristelig Folkeparti handler skolen like mye om lærelyst og mestringsglede som om det å ha noe å strekke seg etter. Klarer vi ikke å gi det til elevene, mener jeg vi ikke har lyktes i norsk skole.

Som det går fram av innstillingen, støtter ikke Kristelig Folkeparti dette forslaget. Vi er enig i behovet for å forberede elevene godt på de ulike overgangene i utdanningssystemet. Vi ser også at overgangen fra en karakterfri barneskole og til karakterer på ungdomstrinnet kan oppleves krevende for mange.

Samtidig kan jeg ikke helt se hvordan overgangene blir mindre krevende ved å senke tidspunktet for når karakterer innføres. Vi vil fortsatt sitte igjen med en overgang som vil gi et sjokk. Vi må se på andre måter å forberede elevene på den overgangen.

Jeg kan heller ikke se at karakterer vil være svaret på et mulig lavt læringstrykk i norsk skole. Om det var slik at karakterer hadde en automatisk effekt når det gjelder å virke motiverende og inspirerende, burde ikke situasjonen i ungdomsskolen, som vi har i dag, vært helt annerledes, i og med at det er på det tidspunktet en starter med karakterer? I dag snakker vi om et ungdomstrinn som mangler motivasjon, og som på mange måter er med på å legge grunnlaget for en drop out-problematikk i videregående.

Vi mener at det er ikke lærerens evne til å sette tallverdier på prestasjoner som teller; det er evnen til å beskrive hva faget handler om, sette klare mål og hjelpe elevene til å oppnå dem, som er viktige for læring.

Det er heller ikke gitt at karakterer gir bedre læring og mer å strekke seg etter. Når Høyre sier: Kunne vi ikke bare prøvd dette? Da burde vi med respekt se til internasjonal forskning og ikke sende elevene ut i et forsøksprosjekt som så mye tyder på ikke vil fungere. Andre land har prøvd det. Det har ikke vist seg å gi den effekten vi skulle ønske. Det som fungerer, er forståelige mål, klare kriterier, meningsfylte oppgaver og kontinuerlig faglig feedback.

Vi mener det er mye viktigere at vi stadig forbedrer lærernes vurderingskompetanse, slik at de kan støtte elevenes læring gjennom hele barneskolen. Dette gjelder også på ungdomstrinnet. En karakter kan ikke komme alene, den må komme sammen med en vurdering av prestasjon og nivå og hva som skal til for å bli bedre.

Tord Lien (FrP) [11:30:30]: Jeg har alltid ment at noen menn er mer mann enn andre menn, og har vel oppfattet at det har vært et politisk ukorrekt standpunkt. Jeg er glad for at kunnskapsministeren bekrefter at det er slik – med likestillingsministeren til stede i salen.

Nå har det vært mye snakk om ideologi, skylapper og OECD i dag, og hva forslaget egentlig handler om. Det er jo helt rett at OECD ikke sier at Norge må innføre tallkarakterer i den norske skolen. Det er heller ikke slik at Fremskrittspartiet og Høyre mener at tallkarakterer skal erstatte kvalitativ tilbakemelding til barna. Det er tvert imot slik at OECD bekrefter det vi alle vet og har visst lenge, at tilbakemeldingskulturen i den norske skolen ikke er god nok, og at både tallkarakterer og styrking av kvalitative tilbakemeldinger kan være virkemidler man kan bruke.

Forslaget er at vi mener at vi må prøve begge deler, gjerne bare i noen fag, og åpne for det i noen kommuner i noen fag for nettopp å finne et beslutningsgrunnlag for den videre debatten. Det er slik at uansett hvor mye internasjonal forskning vi har, er det norske elever dette handler om. Da ville det, tenker jeg – og tydeligvis Fremskrittspartiet og Høyre i fellesskap – ha vært fornuftig å skaffe seg dette beslutningsgrunnlaget basert på de elevene dette faktisk skal gjelde. Norge er jo et spesielt land, med spesielle elever og med en spesiell skole. Det er mange gode kvaliteter å ta vare på. Men dette må vi prøve å finne ut av ved å gjennomføre det i Norge.

Så er det slik at dette handler om to ting. Det ene er at det handler om ressursallokering, f.eks. om kunnskap, om kunnskapsnivået i elevmassen kan brukes for å allokere ressurser til de rette skolene og de rette klassene, men det handler ikke minst om å skape nettopp det med vurdering for læring. Så vet vi også at høyt lærepress er bra for alle, særlig for de svakeste elevene. Det er ingen tvil, etter min oppfatning, om at du vil muliggjøre et høyere læringspress dersom man også innfører karakterer.

Så er jeg glad for at vi i dag ikke har fått høre det resonnementet som vi ofte har fått høre tidligere – det SV mente før 2005 – nemlig at karakterer i seg selv var noen skumle greier som ikke var til det beste for elevene, fordi det skapte rangering. I dag vet vi at elever rangerer hverandres kunnskapsnivå på egen hånd, uten kyndig veiledning, allerede fra tidlig i barneskolen.

Aksel Hagen (SV) [11:33:41]: I samfunnet generelt er tallfesting på mote – det gjelder bil, kropp, mat, kino, bøker og politikere. Vi får alle våre tall plassert på oss. Men innenfor skole og utdanning er det heldigvis en motsatt utvikling på gang, og den har faktisk vært på gang lenge. Da er det ikke av ideologiske årsaker, det er rett og slett at det er faglig dumt å knytte for mye tallfesting – og tallfesting alene – til den aktivitet som foregår i utdanningssystemet vårt.

Hvis vi orienterer oss litt, ser oss omkring og spør arbeidsgivere hva de legger vekt på når de skal ansette folk etter at de er ferdig med skolen, så sies det at man i stadig mindre grad legger vekt på tallkarakterer. De skuler bort på dem og ser at de ikke ser altfor gale ut, men så er de på jakt etter å få kartlagt andre ting om vedkommende før en blir ansatt.

En kan se på den karakteromlegginga som skjedde på høgskoler og universitet for en god del år sia. Vi som drev med det systemet, satte tallkarakterer ned på tiendedelsnivå i samfunnsfag. Det går rykter om at juristene til og med drev med hundredeler, men det har jeg ikke fått bekreftet. De har nå gått over til bokstaver, relativt få og vide kategorier, og så legger de gjerne på noe tekst i tillegg. Det er ikke det at tall er farlig – det er ikke det som har vært utgangspunktet for SVs problematisering av dette – men det er rett og slett at det med tall er dumt, til dels misledende og ikke i noen særlig grad inspirerende, snarere tvert imot.

Så det som har skjedd innenfor skolesystemet vårt, er at vi går i stikk motsatt retning – tall blir skjøvet i bakgrunnen. Det ser vi både i ungdomsskolen og i videregående skole. Så fylles det på med tekst, og så fylles det ikke minst på med samtale, nettopp for at dette skal bli en integrert del av læringsprosessen. Da er det ikke det at vi er imot supplerende tiltak. Tvert imot, som statsråden godt understreker, er vi veldig opptatt av at denne aktiviteten skal bli bedre, og derfor er det også veldig mye på gang.

Da kan ikke Stortingets arbeidsmåte være slik at når det sendes inn et enkelt, litt rituelt, spørsmål, så skal vi svare tilbake med 30 sider tekst for å vise til alt det som foregår der ute. Dette er en aktivitet, og det er en debatt som medlemmer av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen absolutt bør føle seg oppdatert på, og som jeg er helt sikker på at vi alle også deltar i, sjøl om vi ikke skriver det inn i en tekst her i dag.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:36:33]: De i Skole-Norge som følger denne debatten, tror jeg ville blitt veldig provosert over enkelte innlegg fra Høyre og Fremskrittspartiet. Det er rektorer og lærere som jobber systematisk hver eneste dag for å få til en god vurderingskultur på sin skole, og som har gjort det i mange år.

Det er nemlig ikke slik at vi akkurat nå har funnet ut at vi trenger å jobbe med nettopp dette. Dette er en svakhet ved norsk skolesystem som jeg har funnet ut for noen år siden, og som det har vært jobbet systematisk med siden. Det er derfor Bedre vurderingspraksis, et prosjekt som ble avsluttet i 2009, ble erstattet av en ny fireårig satsing på Vurdering for læring. Det er derfor nettopp vurdering har vært viktig i diskusjonen om Læring og fellesskap, den stortingsmeldingen vi akkurat behandlet, og i stortingsmeldingen om ungdomsskolen, Motivasjon – Mestring – Muligheter. Det er derfor vi har satt i gang mange tiltak.

Vi har f.eks. en ny og forbedret vurderingsforskrift og et rundskriv og en veiledning om hvordan dette regelverket skal praktiseres. Forskriften presiserer at det er elevens faglige nivå som skal vurderes.

Vi har etterutdanning og vurdering av lærere, både underveisvurdering og standpunktvurdering. Vi har veiledning i læreplaner med eksempler på kjennetegn til en måloppnåelse. Vi har lagt økt vekt på vurdering i den nye lærerutdanningen. Det er innført halvårsvurdering som inkluderer en planmessig samtale mellom lærer og elev på alle trinn i hele grunnopplæringen, også på barnetrinnet.

Når jeg ser på nært hold hva veldig mange lærere nå tilbyr når det gjelder oppfølging og det å gi elever tilbakemelding, må jeg si at skolen har kommet mange skritt framover siden jeg selv hadde unger i barneskolen, og siden jeg selv gikk i barneskolen. Man gir langt bedre informasjon om hva man skal jobbe med, og hvordan man skal gjøre det systematisk. En del strever med å få volumet på informasjonen sånn at den er mulig å forholde seg til for elever og foreldre, og at meldingene blir tydelige nok. Men det er nettopp det vi jobber med når det dreier seg om vurdering for læring.

Jeg er veldig overrasket over at representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet som ellers er så flinke til å heise opp betydningen av lærere og læreres kompetanse, legger så liten vekt på læreres egne vurderinger i denne situasjonen. For det er en massiv oppfatning blant lærere at innføring av tallkarakterer på barneskolen ikke er et godt tiltak. Det er ingen støtte ute i Skole-Norge for at dette er et prioritert område. I denne sammenhengen vil jeg også understreke at det er ingen ting i de rådene vi har fått fra OECD, som tyder på at man anbefaler tallkarakterer overhodet. De støtter oss i vår vurdering av at vi skal jobbe bedre med tilbakemeldinger og vurderingskultur, og at vi skal jobbe bedre med overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen.

Så jeg gjentar: Dette er et rent ideologisk forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre som ikke har noen faglig dekning.

Elisabeth Aspaker (H) [11:39:55]: Jeg vet ikke hva som er mest provoserende, at man reiser debatter her i salen om fundamentale utfordringer i norsk skole, eller at man innimellom fremmer forslag som kanskje ikke er «comme il faut» når de introduseres, men som kanskje kan modnes, slik at man kanskje kan se at her er det definitivt flere innganger og flere syn på hva som kan gagne norsk skole.

Så konstaterer jeg at representanten Aksel Hagen har holdt to innlegg her i dag, hvor han bare snakker ned karakterene og mot dem. Det eneste han ikke får lov til å si, er at han faktisk er mot dem. Så er det vel kanskje en del av SVs regjeringstilpasning at man i programmet for den perioden da man hadde inngått det rød-grønne samarbeidet, vasket ut forslaget om å fjerne karakterene i norsk skole.

Jeg vil si vi har en prestasjonsutfordring i norsk skole, og vi har en motivasjonsutfordring i skolen. Det er ikke sånn at vi har foreslått at karakterene, som Marianne Aasen beskriver som endimensjonalt, skulle være den eneste vurderingen. Jeg er også veldig tilhenger av og håper at programmet Vurdering for læring faktisk også sier noe om hvordan man på ungdomstrinnet kan legge ytterligere nye dimensjoner til vurderingen for å gi elevene bedre tilbakemeldinger på sitt læringsarbeid. Det handler også om en standard som skal si noe om hva slags kunnskaps- og ferdighetsnivå elevene har ved overgangen til ungdomstrinnet.

Så synes jeg det er ganske drøyt når representanten Marianne Aasen sier at karakterer på ungdomstrinnet ikke er motiverende, for vi ser hvordan det går på ungdomsskolen i dag. Sannheten er jo at det i ungdomsskolen i dag går mange elever som aldri fikk den tidlige innsatsen og den faglige oppfølgingen som gjorde at de kunne starte ungdomsskolen med de nødvendige grunnleggende ferdighetene, og med de nødvendige faglige forutsetningene som er helt nødvendige for å få et skikkelig utbytte av ungdomstrinnet.

Man kan for så vidt si at det er riktig at OECD eksplisitt ikke har sagt at Norge skal innføre karakterer på barnetrinnet. Men OECD har heller ikke sagt det motsatte – de har påpekt at vi har en altfor svak vurderingskultur på barnetrinnet i Norge. Jeg har heller ikke sett at OECD har gått i strupen på land som har karakterer på barnetrinnet, for det er det jo en del av OECD-landene som faktisk har, og jeg har faktisk ikke sett at OECD har foreslått at de bør ta karakterene ut av sine barneskoler.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:43:02]: Dette har vært en lang og interessant debatt og egentlig en litt morsom debatt, synes jeg.

Det har vært etterlyst hva som er alternativene til det som skjer. Jeg synes statsråden på en veldig god måte har redegjort for hva som faktisk gjøres i dag, og det forundrer meg òg egentlig at det virker som om det er noe som ikke har glidd inn, eller at en ikke har oversikt over det.

Jeg har tatt med «Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring»:

«1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 «Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring» endret.»

Jeg leser høyt fra denne:

«Alle elever helt fra 1. trinn har rett til

• – å få vite hva som er målene for opplæringen, både kompetansemålene i læreplanene og læringsmål som er utviklet på den enkelte skole

• – å få vite hva det blir lagt vekt på i vurderingen

• – å få vurdert kompetansen sin i fag, orden og oppførsel

• – å få begrunnet informasjon om sin kompetanse i fag og hvordan de ligger an i orden og i oppførsel

• – å få informasjon om hva de må mestre for å bli bedre i faget

• – å vurdere egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling

• – en samtale med sin kontaktlærer om faglig utvikling minst en gang hvert halvår

• – dialog med lærer om sin ikke-faglige utvikling

• – å få halvårsvurdering uten karakter der faglærer beskriver elevens kompetanse i fagene og som gir veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin

• – å få halvårsvurdering uten karakter i orden og i oppførsel.»

Så står det litt om hva du skal gjennom fra 8. trinn. Da har du rett til å få karakterer i forbindelse med halvårsvurdering, osv. Dette ligger på Internett, og jeg vil anbefale at de foreldre – som også antakelig er representert her i salen – som ikke føler at de får den tilbakemeldingen fra lærerne til sine barn, tar denne utskriften fra Internett med på neste foreldrekontakttime.

Mette Hanekamhaug (FrP) [11:45:13]: Jeg kan ikke unnlate å kommentere enkelte av innleggene som har kommet i senere tid.

Representanten Hadia Tajik nevnte i sitt innlegg at det var lite ambisiøst at Fremskrittspartiet satte inn støtet for tidlig innsats på 7. trinn. Men i samme innlegg valgte representanten å referere til regjeringas viktigste symbolsak for tidlig innsats, Ny GIV, som settes i gang i siste halvdel av 10. trinn.

Representanten Aasen nevnte sine gode opplevelser med den borgerlig styrte skole her i Oslo, som nettopp har en god tilbakemeldingskultur. Ja, det er flott. Problemet er at denne tilbakemeldingskulturen ikke alltid er like god, men har store, lokale forskjeller. Derfor er det viktig å få på plass en norm som alle lærere i alle landets kommuner og skoler faktisk kan forholde seg til.

Jeg må innrømme at jeg synes det er litt spesielt at statsråden sier at Høyre og Fremskrittspartiet i sine innlegg viser at vi har liten tro på lærernes vurderingsevne når hennes egen partifelle, representanten Hagen, uttalte at lærernes karaktergivning er som å trille terninger.

Samtidig viser innleggene til flere representanter fra regjeringspartiene her i dag at de har misforstått hva karakterer faktisk er, og hvorfor de gis. De argumenterer jo mot karakterer fordi de bare rangerer elevene. Men poenget med karakterer er jo ikke at elevene skal sammenligne seg med hverandre, men at eleven selv kan se på egne prestasjoner, egen faglig progresjon og eget nivå, og samtidig se hvordan de ligger an i forhold til kompetansekravene og målene som ligger til grunn for opplæringen, og som de faktisk må nå.

Jeg nevnte det i mitt første innlegg, men det kan virke som enkelte av de foregående talerne ikke har fått med seg at hovedessensen i dette forslaget er at vi ikke utelukkende går for å ha muntlige karakterer i skolen, men at de muntlige karakterene skal komme som et supplement til de skriftlige vurderingene som gis til den enkelte elev i dag. Derfor faller jo argumentasjonen for at kun karakterer ikke er bra nok når disse kun skal være et supplement.

Marianne Aasen (A) [11:47:46]: Først kan jeg opplyse representanten Hanekamhaug om at jeg ikke bor i Oslo, slik at det ikke er Oslo-skolen jeg refererer til.

Det jeg også ønsker å ta opp, er at det er dokumentert og sagt fra mange talere at det foregår en omfattende vurdering av norsk skole. Det er på den måten man ser egne prestasjoner i forhold til de kompetansekravene som foreligger. Så vi trenger ikke muntlige karakterer. Det er det vi fra posisjonen prøver å si. Det er ikke behov for dem. Hvorfor i all verden skal man innføre dem? Når ingen i skolen vil ha dem, er det unødig tidsbruk.

Men det OECD har pekt på, og som flere viser til, er at vi er for dårlig på overgangene – når barn skal begynne i 1. klasse, går fra barneskole til ungdomsskole og fra ungdomsskole til videregående skole. Det har vært en kultur rundt dette med nye ark og fargestifter: Det går nok bedre med deg der, vær så god, det er greit at læreren ikke vet hva du har i sekken, og så håper vi det går bra.

Jeg har lyst til å vise til et eksempel fra min egen kommune. I en egen skolekrets har man gjort noe med dette. Der er det sånn at når barna går i barnehagen, får de vite hva slags ordensregler som er på barneskolen. Foreldrene tas inn til samtale, og man snakker med personalet – man har systemer for det – slik at lærerne vet hvilke barn som kommer, og hva man kan forvente av dem. Det samme systemet har man for overgangen mellom barneskole og ungdomsskole: Foreldrene og barnet blir invitert inn på ungdomsskolen på våren i 7. klasse, så snakker man sammen om hvilke utfordringer og forventninger man har i forhold til hverandre. Det samme systemet er i ferd med å etableres i forhold til videregående skole. Det svarer på det OECD snakker om, ikke maset om muntlige karakterer, som ikke har noen hensikt, som ingen etterspør og som er feil tidsbruk i en skole som har mer enn nok byråkrati og oppgaver å hanskes med allerede.

Presidenten: Neste taler er representanten Hadia Tajik. Hadia Tajik er ordfører for saken og har dermed fortsatt en taletid på 3 minutter.

Hadia Tajik (A) [11:50:07]: Representanten Svein Harberg uttrykte fortvilelse over at man ikke engang var villig til å prøve å se hvordan karakterer på barnetrinnet ville kunne slå ut, at det kanskje kunne slå ut positivt. Til det vil jeg si at jeg ikke ønsker å eksperimentere med skolen.

Så understreket Harberg at forslagsstillerne selvfølgelig ikke vil erstatte en god vurderingskultur i skolen med karakterer, men at man ønsker at det skal være et supplerende tiltak. Han uttrykte også at han gjerne skulle sett at det var bredere enighet om dette. Spørsmålet mitt tilbake er: Hvorfor insisterer man på supplerende virkemidler som a) man ikke har faglig dekning for, b) påfører merarbeid i form av byråkratisering både når det handler om forberedelse og dokumentasjon av karakterer – jeg vil tro at det er bred tverrpolitisk enighet om at man ikke ønsker mer byråkratisering – og c) ikke har noen praktisk funksjon? Det er jo her forskjellen på karakterer på ungdomsskolen og barnetrinnet, som også representanten Marianne Aasen var inne på, ligger. Karakterer på ungdomsskolen er grunnlag for opptak til videre utdanning, mens karakterer på barnetrinnet ikke har en slik praktisk funksjon. Så det er tre grunner til at man ikke skal begi seg inn på den type supplerende virkemidler. Når man likevel fra Høyre og Fremskrittspartiets side insisterer på det, er det, som jeg ser det, utelukkende fordi man har på seg ideologiske skylapper.

Så til representanten Hanekamhaug, som sier at jeg i mine innlegg har referert til det hun kaller regjeringens symbolsatsing på tidlig innsats, nemlig Ny GIV. Her er det to ting som er feil:

Punkt 1: Jeg har overhodet ikke referert til Ny GIV i noen av mine innlegg i dag. Det er bare å se på referatet.

Punkt 2: Det er heller ikke sånn at Ny GIV er det store innsatsområdet vårt for tidlig innsats. Ny GIV er veldig viktig, men når det gjelder tidlig innsats, har vi gjort flere ting, bl.a. økt timetallet tidlig på barnetrinnet. En del av dette kom også fram i stortingsmeldingen fra 2006 … og ingen sto igjen.

Så må jeg bare si at jeg kan jo anta at grunnen til at representanten ikke argumenterer mot det jeg sier, men heller finner på ting og argumenterer mot det, er at de faktiske argumentene mot innføring av karakterer på barnetrinnet er så gode at det ikke går an å argumentere mot dem.

Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Elisabeth Aspaker (H) [11:52:57]: Jeg vet ikke hvem som har de ideologiske skylappene på seg her i dag, om det er posisjonen eller opposisjonen, men jeg er opptatt av å ta på alvor det OECD faktisk har sagt, skrevet og anbefalt Norge, at før elevene begynner på ungdomstrinnet, skal de være godt informert om hva karaktersystemet innebærer, betydningen av trinnene på karakterskalaen, osv. I replikkrunden med statsråden fikk jeg ikke noe godt svar på hvordan hun tenker seg at 12–13-åringene skal få en innføring av dette på et rent teoretisk grunnlag, for å skjønne og forstå hva dette faktisk innebærer. Jeg tror at det å ha konkretisert elevprestasjonene på 7. trinn med tallkarakterer ville bidra til en mer opplyst dialog også med foreldrene.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:54:05]: Nå har representanten Aspaker akkurat sagt at OECD ikke anbefaler tallkarakterer, men så prøver hun likevel å lese OECD slik at de på en eller annen indirekte veldig finurlig måte anbefaler tallkarakterer likevel. Det er feil – det er feil og blir feil. Det er ingen måte å trikse dette på plass på. Det er ikke sånn at det finnes noen faglig anbefaling om å innføre tallkarakterer i barneskolen – ferdig med det! Men å forberede elever på barnetrinnet på hva det vil si å begynne på ungdomstrinnet, hva et karaktersystem går ut på, og hva som forventes av dem da, er jo noe helt annet enn å innføre karakterer på barnetrinnet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.