Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Else-May Botten (A) [13:01:11]: (ordfører for saken): Det ser ikke ut til at man behøver bekymre seg for at dette blir noen lang debatt.

Som saksordfører er jeg glad for å kunne legge fram frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Ukraina. Denne avtalen ble undertegnet under EFTAs ministermøte i Reykjavik 24. juni 2010.

Målet med frihandelsavtalen er å bidra til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene. Per i dag har vi inngått 24 handelsavtaler, og 11 er undertegnet under den sittende regjering. Den siste avtalen som ble undertegnet, var med Hongkong-Kina i juni.

Framtidig vekst i Norge er avhengig av tilgang til vekstmarkeder i verden. Dette jobber regjeringen for gjennom WTO, EØS og EFTA, som sikrer Norge et av verdens største nettverk av frihandelsavtaler. At slike avtaler virker, er det ingen tvil om. Vi ser helt tydelig at etter inngåelse av frihandelsavtaler, skyter samhandelen i været. Det er også ventet at handelen med Ukraina vil øke etter inngåelsen av denne frihandelsavtalen. Derfor er det viktig at vi er ute med næringslivsdelegasjoner til nye markeder og bidrar til disse avtalene.

Singapore, Malaysia og Midtøsten står på dagsordenen og er viktige, men også flere afrikanske land som Angola, Ghana og Mosambik, som er tre av verdens raskest voksende økonomier, er viktig å jobbe inn mot. Denne avtalen vil bidra til at all norsk eksport av fisk og fiskeprodukter til Ukraina får fri markedsadgang fra 1. januar 2012.

Telekommunikasjonstjenester er den viktigste enkeltsektoren i handelen mellom landene, men også data, skipsfart og forsikringstjenester er viktige for norske tjenestetilbydere. Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er ikke regulert i EFTA-konvensjonen, for man anser at WTO-regelverket skal eliminere toll- og andre handelsrestriksjoner for den vesentlige delen av samhandelen. Dette blir ivaretatt gjennom bilaterale avtaler mellom den enkelte EFTA-stat og Ukraina.

Frihandelsavtalen og avtalen om handel med landbruksvarer er forelagt Næringsdepartementet og Utenriksdepartementet, som begge anbefaler at ratifikasjon finner sted. Næringskomiteen viser til at dette er et bidrag til å gi norske eksportører og investorer økt forutsigbarhet og bedre rammevilkår.

Komiteen har vist spesielt engasjement for utviklingen i Ukraina, med tanke på presse- og forsamlingsfrihet og oppbygging av rettsstaten. Komiteen advarer mot en glidning tilbake til tidligere praksis med nyhetskontroll, press og vold mot journalister. Dette berører ikke direkte avtalens område, men komiteen viser til en klar bekymring for Ukrainas utvikling og vektlegger at menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter må følges nøye, og at det stilles krav til dette hos de landene vi inngår avtaler med. Dette fremkommer tydelig i komiteens merknader.

Det er en samlet komité som står bak denne tilrådingen.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:04:49]: Først av alt vil jeg slutte meg til det saksordføreren har framlagt fra talerstolen. Det er en enstemmig komité som står bak selve innstillingen. Men jeg finner grunn til å knytte noen få kommentarer til selve saken.

Norge er en relativt liten aktør på verdensplan etter antall innbyggere. Men det er klart at Norge innenfor EFTA-systemet, som et EFTA-land, er stort, og som sammen med Sveits er de som er store og dominerende. Videre har vi med oss Island og Liechtenstein.

For et lite land som Norge er det veldig viktig å ha på plass flest mulig handelsavtaler, gjerne frihandelsavtaler, slik at vi sørger for at handelshindringene for våre egne bedrifter er minst mulig, særlig innenfor nye og spennende markeder som måtte komme opp. Saksordføreren var inne på en del land. I tillegg til disse kan jeg også melde at representanter fra Stortingets EFTA-delegasjon, sammen med øvrige EFTA-land, nå reiser til Indonesia for å se på det som skjer der i forbindelse med en frihandelsavtale med Indonesia. I tillegg var jeg så heldig å få være til stede i Strasbourg der vi har åpnet forhandlinger med bl.a. Costa Rica, Panama og Honduras, slik at en nå også ser den veien.

Jeg tror at Ukraina er – og i framtiden vil være – et spennende marked for norske bedrifter. Det er et land i utvikling, og det er et land som allerede har et handelssamkvem med Norge innenfor fisk, telekom, data etc. La oss håpe at det er mulig å utvikle også videre.

Når det gjelder selve landbruksavtalen som man prøver å få på plass her, er den av et relativt begrenset omfang. I hovedsak fremkommer den handelsavtalen i vedlegget som følger selve saken. Men det man viser til, er jo at Norge og Ukraina skal gi hverandre konsesjoner på landbruksvarer, altså opprinnelsesprodukter, som er spesifisert i vedlegget til saken. Det er et relativt begrenset omfang, så jeg tror nok de norske landbrukssamvirkene ikke har det store å frykte i denne saken, for dette er i relativt små mengder.

Der komiteen skiller litt lag, er knyttet til vektleggingen av det som har å gjøre med andre forhold enn de rent handelspolitiske. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser bl.a. til rettssaken mot tidligere statsminister Julia Timosjenko, og at utenriksministeren har uttalt at det kan se ut som om det er en politisk motivert dom.

Jeg mener at vi ikke må ha for sterke bindinger mellom andre typer saker enn de rent handelspolitiske, men man må benytte disse anledningene til også å diskutere dette når man sitter rundt et bord, særlig når det kommer opp på ministernivå. Det blir veldig spennende framover å se om regjeringen og de øvrige EFTA-statene har lagt en strategi på dette feltet. Det er klart at det er store variasjoner landene imellom om hvor stor vekt man kan legge på dette. Vi har Colombia-avtalen friskt i minne – en avtale som ennå ikke er ratifisert av Norge fordi det der er et punkt man enda ikke er enige om. Da har man selvfølgelig muligheten til å ha en sideavtale som går mot arbeidstakerrettigheter etc., så det skal bli spennende å se hva man ender opp med. Men utfordringene vil nok stå i kø, og vi vil nok få utfordringer knyttet til Kina, Indonesia og en del andre stater, og vi har det knyttet til Ukraina, som jeg allerede har påpekt. Det er viktig at man har en strategi som er velfundert, sammen med de andre landene, nettopp for å velge seg ut hva man skal legge vekt på utover det rent handelsmessige.

Jeg ser fram til at Norge får flere avtaler. Det blir spennende med de afrikanske landene, som saksordføreren var inne på. Vi ser jo allerede i dag at kinesiske myndigheter kjøper seg stort opp i det afrikanske markedet, og jeg har i hvert fall ingen tro på at det er rent bistandsmessige grunner til at Kina engasjerer seg i disse landene. Det er nok også andre ting som ligger til grunn.

Jeg håper statsråden fortsatt vil ha stort fokus på å inngå nye frihandelsavtaler. Så håper jeg virkelig at noen av de aller viktigste avtalene kan komme en gang i framtiden – det gjelder Kina og også Brasil.

Statsråd Trond Giske [13:10:05]: Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Ukraina er en historisk viktig avtale. Ukraina ønsker tettere økonomiske relasjoner vestover i Europa og ser på en avtale med Norge og de tre andre EFTA-statene som et ledd i dette.

Frihandelsavtalen er viktig fordi den sikrer norske eksportører og investorer økt forutsigbarhet og bedre rammebetingelser i et stort og nært marked. Det er et stort potensial for økte handels- og investeringsstrømmer mellom Norge og Ukraina. Avtalen vil bidra til å øke verdiskapingen og sikre arbeidsplasser i Norge, ikke minst i fiskerisektoren.

Fisk og fiskeprodukter er i dag det viktigste norske eksportproduktet til Ukraina. I 2010 beløp denne eksporten seg til 1,1 mrd. kr, noe som utgjorde 86 pst. av total vareeksport til Ukraina. Norge har også omfattende interesser i Ukrainas tjenestesektor, hvor telekommunikasjon er den klart viktigste.

Avtalen med Ukraina er en moderne frihandelsavtale. Den omfatter ikke bare handel med varer, inkludert regler om handelstiltak og handelsforenkling, men også handel med tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser, konkurranse og immaterielle rettigheter.

Hva betyr så handelsavtalen for Norge? For handel med varer ble det oppnådd et svært godt resultat som innebærer tollfrihet for alle industrivarer, med noen mindre unntak. Ukraina vil for et fåtall sensitive varer først fjerne sine tollsatser etter en avtalefestet nedtrappingsperiode. I tillegg er enkelte svært sensitive varer for Ukraina unntatt fra avtalen i sin helhet.

Fiskeeksport har i enkelte markeder blitt møtt med antidumpingtiltak. Det er derfor prinsipielt viktig og av stor betydning at partene i denne avtalen forplikter seg til ikke å anvende antidumpingtiltak. I tillegg kommer at all fisk og alle fiskeprodukter vi eksporterer til Ukraina, vil få nulltoll etter en viss nedtrappingstid. Samlet legger avtalen til rette for økt fiskeeksport.

Frihandelsavtalen gir også bedre vilkår for norsk eksport av tjenester enn det WTO-avtalen gir. For handel med tjenester påtar Ukraina seg forpliktelser utover det som følger av WTO, på områder av betydning for norsk næringsliv, bl.a. for telekommunikasjonstjenester, skipsfartstjenester og sjøforsikringstjenester. Det skaper et godt grunnlag for videre satsing i disse markedene.

Viktig er også at handelsavtalen inneholder et kapittel om investeringer. Investeringskapittelet gir norske investorer i Ukraina samme behandling som ukrainske investorer, med noen få, spesifiserte unntak. Kapittelet gir også minimumsgarantier mot urimelig behandling uavhengig av om det foreligger diskriminering.

Frihandelsavtalen gir oss en konkurransefordel. Ukraina ble medlem av WTO i mai 2008. Avtalen med EFTA er den første avtalen Ukraina inngår med vestlige industriland. EU er fremdeles i forhandlinger med Ukraina. Ikke bare gir avtalen bedre vilkår enn WTO, den gir også økt forutsigbarhet. Det legger til rette for økt og langsiktig satsing i en del av Europa som kommer stadig nærmere Norge.

Om jeg så får legge til følgende til de to foregående innleggene: Vi har et svært aktivt arbeid gående når det gjelder frihandelsavtaler. Vi har mange store prosesser. Vi har nær dialog med Stortinget rundt disse prosessene og en god dialog om både de forhandlingene som pågår, og ikke minst om de prioriteringene vi har for land som vi skal forhandle med framover. Så vi setter pris på den samstemmigheten som er i komiteen rundt disse spørsmålene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:13:34]: Det jeg har tenkt å ta opp med statsråden, er selvfølgelig det som går på oppfølging av menneskerettigheter og andre ting i en del av de landene som vi er i ferd med å inngå frihandelsavtaler med, og hvordan vi skal fange opp disse forskjellige tingene, ikke minst hvordan man bl.a. bruker rettssystemet i en del land. Det har bl.a. å gjøre med tryggheten dersom man skal handle med og investere i land, og da er det viktig at bindingen mellom den politiske biten og rettssystemet etc. ikke misbrukes.

Spørsmålene til statsråden er: Hvilket arbeid og hvilke vurderinger gjøres internt på ministerplan i EFTA for å ha en viss transparens når det gjelder disse forhandlingene med de forskjellige landene? For det er klart at landene reagerer ulikt på ulike krav og diskusjoner. Har man utarbeidet en strategi for å se hvordan man kan komme videre?

Statsråd Trond Giske [13:14:37]: Det er ulike strategier for å ivareta det som representanten spør om, nemlig menneskerettigheter i andre land, som kanskje ikke har det samme rettssystemet eller de samme politiske frihetene som vi tar for gitt her hjemme.

For det første – og det overordnede – mener regjeringen at økt kontakt, økt samhandel, investeringer og samarbeid i seg selv bidrar til en positiv utvikling. Isolasjon er sjelden det rette. Tvert imot tror vi at norske bedrifter og norske aktører bidrar til en positiv utvikling, og åpne land er mer påvirkbare i riktig retning.

Vi har noen formuleringer i handelsavtalene som handler om dette, som er innarbeidet i alle handelsavtaler, hvor jeg viser til internasjonale konvensjoner osv. Men så blir det veldig landspesifikt. Det er ulike måter vi håndterer det på. I Colombia ble metoden en bilateral tilnærming rundt menneskerettigheter på siden av handelsavtalen. Andre steder er det mer innarbeidet i handelsavtalen. Det er helt riktig, som representanten sier, at ulike land har ulike syn på det og ulik tilnærming til det.

Svein Flåtten (H) [13:15:59]: Det er riktig at komiteen har vært enig om frihandelsavtalen. Vi vil gjerne få slike unna så fort som mulig. Nå har det tatt en del tid før denne kom til ratifikasjon, men vi håper at de som kommer, går så raskt som mulig.

Det er en viss uenighet i nyanseringen rundt dette med menneskerettigheter i merknadene. Utenriksministeren sa på vegne av regjeringen, går jeg ut fra, at situasjonen i Ukraina «gir grunn til alvorlig bekymring», og at «Ukrainas troverdighet som rettsstat er utfordret». Det gjorde han i oktober måned i år. Nå ser jeg at også regjeringspartiene anfører noe om dette. Mener næringsministeren at situasjonen nå er omtrent den samme? For vi fra opposisjonen har i våre merknader gitt uttrykk for omtrent de samme synspunkter som utenriksministeren gjorde i oktober måned.

Statsråd Trond Giske [13:17:04]: Det er ikke noen tvil om at utenriksministeren snakker på vegne av regjeringen når han uttrykker sin bekymring. Jeg tror mer i denne sammenheng at vi får spørre oss selv: Hva er det en handelsavtale kan gjøre, og hvor mye kan vi bringe inn i en handelsdiskusjon? Vi prøver så langt som mulig når vi har disse handelsforhandlingene, å bringe inn de overordnede prinsippene rundt menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, rettsapparat osv. Noen ganger krever vi f.eks. også at en stat må bli med i WTO for at vi skal implementere en avtale – det er en diskusjon vi har med Russland – for å være sikker på internasjonal ramme rundt konfliktløsning. Og så vil vi jo også tro at den dialogen vi har med et land, åpner et land.

Men vi må også ta inn over oss at det er en grense for hvor mye som kan oppnås gjennom en handelsavtaleforhandling. Mange av disse spørsmålene om menneskerettigheter, rettssystem osv. må tas som en del av den ordinære utenrikspolitikken i den dialogen vi har både bilateralt og i internasjonale organer.

Svein Flåtten (H) [13:18:10]: Jeg er enig med statsråden i at det er begrenset hva en kan bringe inn i en avtale om frihandel. Men i denne saken har regjeringspartiene selv brakt synspunkter inn. Mener da statsråden at når man først bringer inn menneskerettigheter i en slik sak som denne, skal man være mer forsiktig med det isolert sett enn man vil være i andre politiske uttalelser, som f.eks. dem utenriksministeren kom med i midten av oktober? Det høres slik ut, nemlig, på statsrådens innlegg.

Statsråd Trond Giske [13:18:57]: Vi er omforent i regjeringen på våre strategier inn mot ulike land og hva vi ønsker å oppnå i vårt samarbeid med dem. Men så er spørsmålet: I hvilke organer, i hvilke sammenhenger og på hvilke arenaer er det riktig å ta opp ulike spørsmål? Vi har jo gått veldig langt, og lenger enn noen regjering før oss, i å bringe menneskerettighetsspørsmål, arbeidstakerrettigheter – miljøspørsmål også, for den saks skyld – inn i handelsforhandlingene. Mange land er veldig uvant med det. I Hongkong tror jeg det var første gangen noensinne at de fikk brakt inn miljødimensjonen i en handelsavtale. Det var ikke i Hongkongs tradisjoner. Det gjør vi også i handelsavtalen med Ukraina, tar opp disse spørsmålene.

Så får da stortingskomiteen svare for hva slags merknader man setter inn, og i hvilke sammenhenger man gjentar ønskene om en demokratisk og god utvikling i Ukraina. Jeg ser ikke noe problem ved at representanter i komiteen skriver det inn i sammenhengen her. Det ser jeg bare på som en styrke, særlig for utenriksministeren, som skal viderebringe dette arbeidet i sine sammenhenger.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.