Anders Anundsen (FrP) [10:02:11]: (komiteens leder): Det er jo leit at alle forlater salen når kontroll- og konstitusjonskomiteen skal fremlegge det som har vært fremstilt som et av våre mest spennende budsjetter, i hvert fall i denne stortingsperioden, gjennom noen oppslag i en riksavis, men det skal jeg komme kort tilbake til.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen behandler i budsjettsammenheng Det kongelige hus, Stortinget, Ombudsmannsnemnda for Forsvaret, Stortingets ombudsmann for forvaltningen eller nærmere bestemt sivilombudsmannen, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, også kalt EOS-utvalget, og Riksrevisjonen.

Heller ikke i 2012 er det foreslått vesentlige endringer i apanasjen til Den kongelige familie, til tross for høylytte spekulasjoner i en av riksavisene tidligere. Verken komiteens flertall eller mindretall har i innstillingen indikert at det er noen sammenheng mellom kronprinsparets landbruksvirksomhet og apanasjen.

Stortingets budsjett er opprinnelig foreslått økt med ca. 15,7 pst., og økningen relaterer seg særlig til delbetaling av leilighetskjøp og noen større bygningsmessige endringer utover normalt vedlikehold. Komiteen vil imidlertid vise til at Stortinget vedtok å redusere rammen til komiteen under behandlingen av finansinnstillingen, og komiteen har dekket inn denne reduksjonen ved å redusere kapittel 41 post 01 Driftsutgifter med 5 mill. kr og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 25 mill. kr.

Jeg vil imidlertid presisere at de ulike partiene i sine merknader og forslag til finansinnstillingen har andre inndekningsmåter i sine alternative forslag, men av praktiske årsaker har komiteen valgt bare å henvise til disse ulike forslagene i innstillingen, mens en under denne behandlingen stemmer for det resultat som uansett vil bli sluttresultatet – av praktiske årsaker. Det betyr at samtlige opposisjonspartier i denne innstillingen viser til egne kuttforslag fremmet i finansinnstillingen.

Budsjettet for Ombudsmannsnemnda for Forsvaret beholdes på om lag samme nivå som i fjor. Komiteen har merket seg at pågangen av henvendelser hvor nemnda gir råd og veiledning, er sterkt økende. Det er viktig at en følger med i denne utviklingen, for Ombudsmannsnemndas arbeid på dette området er veldig viktig.

Stortingets ombudsmann for forvaltningen har fortsatt stor og økende pågang av klagesaker fra borgerne. Sivilombudsmannens rolle er som kjent å føre kontroll med at det av den offentlige forvaltningen ikke blir begått urett eller feil mot rikets borgere. Det er også viktig at sivilombudsmannen opprettholder et høyt aktivitetsnivå i forhold til utrettet virksomhet.

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste har et vidt arbeidsfelt og kontrollerer både den sivile og den militære etterretnings- og sikkerhetstjenesten. EOS-utvalget har over tid fått noe økning i sine budsjetter, og det skal gi rom for at utvalget kan gjennomføre flere prosjektrettede undersøkelser som et supplement til den løpende kontrollvirksomheten og inspeksjonsvirksomheten. Komiteen har også tidligere pekt på muligheten for at EOS-utvalget i særlige tilfeller kan be Stortinget om tilleggsbevilgning, på samme måte som det ble gjort da utvalget ville gjennomføre særskilte undersøkelser om metodebruken til POT i Treholt-saken.

Riksrevisjonen har en viktig rolle som Stortingets kontrollorgan. Riksrevisjonens rapporter er viktige for Stortingets oppfølging av det kontrollansvaret Stortinget har overfor den utøvende myndighet. I 2012 skal nye revisjonsstøtteverktøy, nye internasjonale standarder og elektronisk saksbehandling implementeres i Riksrevisjonen. Det er lagt opp til at dette vil gjøre Riksrevisjonen mer effektiv og sikre enda bedre kvalitet under revisjon og mulighet til informasjonsdeling. Riksrevisjonens budsjett er i tråd med det fremlagte forslag.

Komiteens innstilling er enstemmig, men både Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har enkelte særmerknader. Fremskrittspartiet viser til finansinnstillingen, hvor partiet foreslo kutt i bevilgningene til partigruppestøtte med 30 mill. kr. Høyre har på sin side vist til finansinnstillingen, hvor partiet foreslår å kutte 15 mill. kr i Stortingets driftsbudsjett, 15 mill. kr i Stortingets investerings- og vedlikeholdsbudsjett og 15 mill. kr i Riksrevisjonens budsjett. Venstre har vist til sine forslag i finansinnstillingen, hvor de foreslår en reduksjon i Stortingets budsjett på 45 mill. kr i posten for kjøp av leiligheter.

Jeg vil kort tillate meg å bytte ut komitélederhatten et øyeblikk og si litt på vegne av Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet har merket seg at det denne gangen er skjedd noe som i hvert fall ikke vi har oppdaget tidligere. Sivilombudsmannens opprinnelige forslag til budsjett lå nemlig 3 mill. kr høyere enn det forslaget til budsjett som sivilombudsmannen til slutt la frem for Stortingets presidentskap. Bakgrunnen for endringen skal angivelig være at presidentskapet har bedt sivilombudsmannen komme tilbake med et nytt forslag til budsjett med innstramninger i forhold til det fremlagte budsjettet. På vegne av Fremskrittspartiet vil jeg si at jeg synes dette er en uheldig måte å håndtere sivilombudsmannens budsjettforslag på, særlig tatt i betraktning at både kontroll- og konstitusjonskomiteen og det politiske miljø tidligere har vært tydelige på at den økte sakspågangen som sivilombudsmannen merker, også må kunne reflekteres gjennom sivilombudsmannens budsjetter. Til alt overmål er altså denne korrespondansen i utgangspunktet unntatt offentlighet. Det betyr at vi ikke har tilgang, eller kjennskap, til det som i dette tilfellet har vært sivilombudsmannens opprinnelige budsjettforslag. Fremskrittspartiet har foreslått at det rettes opp i finansinnstillingen gjennom å øke bevilgningen til sivilombudsmannen med 3 mill. kr. Men jeg vil anmode presidentskapet om for fremtiden å utvise en viss varsomhet med å sende budsjettforslag tilbake til sivilombudsmannen – i tilfelle heller overlate til Stortinget i den ordinære budsjettbehandlingen å håndtere det.

I den grad det er behov for ytterligere kommentarer – og da tar jeg plutselig på meg komitélederhatten igjen – eller begrunnelser fra de respektive partier, antar jeg at de selv vil gjøre videre rede for sine synspunkter.

Utover disse merknader er komiteens innstilling enstemmig, og med dette lagt frem.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Marit Nybakk (A) [10:08:41]: Jeg tar ordet som saksordfører for ombudsmannen for Forsvaret – det burde kanskje hete ombud etter hvert, men det heter nå ombudsmann fortsatt.

Det framkommer i ombudsmannens budsjettframlegg at det er et økende antall kvinner inne i førstegangstjeneste som tar kontakt med Ombudsmannsnemnda. Det kan for så vidt være positivt, men det er også et varsko.

Vi er et land som i årevis har toppet all likestillingsstatistikk, men i FNs utviklingsprogram – altså UNDPs siste utviklingsrapport – der Norge fortsatt troner øverst som verdens beste land å bo i, har vi falt ned når det gjelder likestilling mellom kjønn. Det kan være flere årsaker til det: mangel på kvinnelige ledere i næringslivet, eller at vi er blant de aller dårligste når det gjelder kvinner i Forsvaret.

Det har i den siste tiårsperioden vært en erklært målsetting å øke kvinneandelen i Forsvaret, både blant dem som gjennomfører førstegangstjeneste, og blant andelen befal og offiserer. Flere strukturelle tiltak er gjennomført, bl.a. er det nå sesjonsplikt for både jenter og gutter – men uten merkbar endring.

Nye unge kvinner kommer riktignok til, men like mange slutter etter kort tid. Kanskje det er helt andre tiltak enn de strukturelle som skal til. Kanskje er det selve kulturen og den interne kodeksen som må endres.

I en innstilling fra et utvalg under Arbeiderpartiets daværende kvinnepolitiske styre fra 2003 – det begynner å bli noen år siden – kan vi lese følgende:

«Forsvaret er på mange måter en mannsbastion som fremmer tradisjonelle verdier. Slik dette lukkede systemet virker, vil unge menn som i utgangspunktet både er likestillingsorientert og opptatt av mykere verdier, bli dullet inn i en virkelighetsoppfattelse som er noe annerledes enn den offisielle Norske likestillingspolitikken. For å si det med Kristin Mile og Mona Hansen-Asp: Den mannsrollen som eksponeres i Forsvaret rimer dårlig med de forventninger samfunnet ellers stiller til moderne, likestilte menn.»

De siste ukers medieoppslag har vist oss at de unge jentene – de som tør å tråkke over terskelen og si ja til å gjennomføre førstegangstjeneste – sliter både med kulturen og med machomennene blant lavere befal.

Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 fra oktober 2000 – som vi nevner i komitéinnstillingen – tar ikke bare opp kvinner som ofre i krig, og krav om at kvinner skal være med når freden og demokratiet bygges, resolusjon 1325 befaler også medlemslandene å sørge for at det er kvinner både i de fora som fatter sikkerhetspolitiske beslutninger, og i de væpnede styrkene.

Vi vet at mannlige offiserer ikke kan følge afghanske kvinner til skole eller jobb, eller for den saks skyld kommunisere med kvinnelige flyktninger i Tsjad om sanitære artikler. Vi må rett og slett ha jenter der. Men da må vi sørge for at det er mulig for jenter, ikke bare å gå inn i Forsvaret, men faktisk å bli der.

Derfor har komiteen også bedt Forsvarets ombudsmann om å gi en nærmere redegjørelse for henvendelsene fra jentene i sin neste ordinære rapport.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:12:43]: Komiteens leder presenterte innstillinga på en svært grei måte. Jeg skal derfor bare ha et kort innlegg.

Ved statsbudsjettets behandling i finanskomiteen førte det til en beskjeden justering og forbedring av budsjettet. Det skjedde ved at det ble en reduksjon på 30 mill. kr på bevilgningen til Stortinget. Det beløpet er ikke stort, men det er et signal om en noe større sparsommelighet i Stortingets virksomhet. Ikke minst er det et viktig signal inn i ei tid hvor større jordnærhet vil måtte prege samfunnet – fra topp til tå – når det gjelder bruk av penger.

Kort til slutt: Stortinget bevilger Kronprinsens apanasje. Kronprinsens apanasje er et årlig budsjettspørsmål, slik det er i vårt demokrati. Apanasjen skal stå i forhold til det ansvar og oppgaver Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen til enhver tid har. Jeg er veldig glad for at vi har et slikt system, at Stortinget hvert år gir beskjed om hvilke rammer Kongehuset, og Kongen og Kronprinsen har i vårt demokrati.

Per-Kristian Foss (H) [10:14:35]: Det er ikke for å markere den litt uvanlige alliansen mellom Høyre og Lundteigen i denne sammenheng, likevel kan jeg ikke unnlate å gjøre oppmerksom på den. Den sparsommelighet representanten Lundteigen nå omtalte, er Høyres forslag fra finansinnstillingen, som så fikk flertall under behandlingen der. Det er en sparsommelighet som jeg tror Stortinget absolutt kan leve med.

Men jeg ba primært om ordet til en replikk til komiteens leder i det øyeblikket han tok av seg komitélederhatten og anmodet presidentskapet om ikke å behandle saker som gjelder de stortingsoppnevnte organer. Til det kan jeg si at den anmodningen vil jeg for min del iallfall ikke følge, for det at noen organer ikke får de penger de ber om, er faktisk ganske vanlig. Hvis man summerte hva alle underliggende organer under regjeringsapparatet ber om av penger, ville man meget raskt finne ut at de fleste ikke får det de ber om.

Når det gjelder organer som Stortinget oppnevner, ombudsmennene – altså sivilombudsmannen, ombudsmannen for de militære tjenestepliktige og for de sivile tjenestepliktige, Riksrevisjonen og EOS-utvalget – er det praksis at det ikke behandles av regjeringen, naturlig nok. Dette skal være Stortingets uavhengige kontrollorganer, derfor er saksbehandlingen her annerledes. Da går på en måte presidentskapet inn og tar departementets rolle og behandler disse søknadene. Det er absolutt ikke uvanlig at det skjer en dialog som gjør at det disse administrasjonene for EOS-utvalget, for Riksrevisjonen, for ombudsmennene, ber om, ikke blir imøtekommet. Det er en helt vanlig prosedyre, og i den tid jeg har sittet i presidentskapet, har det også vært det vanlige. Så med andre ord, det at man ikke får det man ber om, er mer praksis enn det er unntaket. Slik bør det også være, for den sparsommelighet som skal prege denne forsamling ved vedtakelsen av et budsjett, skal også prege Stortingets behandling av de organer vi bevilger til. Så en slik anmodning om å gi det man ber om, vil jeg for min del ikke følge. Denne praksis har vært slik under skiftende presidentskap, også i alle de perioder hvor Fremskrittspartiet har vært godt representert i Stortingets presidentskap.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders Anundsen ønsker ikke replikk?

Anders Anundsen (FrP) (fra salen): Nei, jeg ønsker innlegg.

Presidenten: Anders Anundsen ønsker da ordet til innlegg og ikke til replikk, og presidenten vil oppfordre representantene til å bruke det elektroniske systemet for å be om taletid, eventuelt replikk.

Neste taler er Hallgeir H. Langeland.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:17:29]: Eg har brukt det elektroniske systemet, og det verkar.

Saksordføraren har på ein grei og god måte lagt fram komiteens innstilling, og eg vil òg seia at dei innvendingane som kom med omsyn til sivilombudsmannen, må me sjå nærmare på neste år for å diskutera om det som komiteens leiar sa, med hatten av, er realitetar.

Ein kort kommentar til dette med apanasjen, som blei eit tema i diverse media knytt opp mot ein merknad som Senterpartiet foreslo, og som SV ikkje hadde noko problem med å slutta seg til – nemleg at ein skulle kutta noko i apanasjen i år – men som likevel ikkje blei teken inn i innstillinga. Det er jo klart at for SV, som eit republikansk parti, er det heilt naturleg å sjå på kor mykje pengar ein bruker på å ha eit kongehus i Noreg. Då er det lett å slutta seg til forslag som ser på dette heilt konkret.

Når me likevel frå SV si side ikkje har foreslått kutt i apanasjen, er det bl.a. fordi me har forstått at dette er ei så viktig sak for «Det kongelege norske arbeidarparti» at me er nøydde til å la den saka liggja og heller prioritera politikkområde som det er viktigare for SV og regjeringa å vere opptekne av. Det er grunnen til at me ikkje foreslår kutt i apanasjen.

Presidenten: Presidenten vil bare bemerke at det er ingenting som heter «Det kongelege norske arbeidarparti», og det vet sannsynligvis representanten Langeland meget godt.

Anders Anundsen (FrP) [10:19:22]: Da kan også jeg bekrefte at det elektroniske systemet for å be om taletid, virker. Fingrene virker ikke like godt nå, forstår jeg, som det de gjorde før. Det skal jeg ta til etterretning.

Grunnen til at jeg tok ordet, er ikke at jeg vil starte noen polemikk med representanten Foss. Men jeg antar at representanten Foss hadde på seg presidenthatten da han sto her og var relativt belærende i måten han forklarte hvordan man behandler budsjetter fra Stortingets egne organer på. Det er det ikke behov for. Det er jeg relativt godt kjent med, og hvis representanten Foss hadde fulgt nøye med, sa jeg at presidentskapet bør være tilbakeholden med å be om nye budsjetter fra sivilombudsmannen, i lys av de signaler kontroll- og konstitusjonskomiteen og Stortinget tidligere har gitt, hvor det akkurat har vært pekt på at det på grunn av den økende saksmengden til sivilombudsmannen kan være behov for økte budsjetter. Det er da fulgt opp fra sivilombudsmannen side, og jeg er veldig glad for at saksordføreren i komiteen for sivilombudsmannen nå meddeler at han vil se nærmere på denne problemstillingen i forbindelse med behandlingen av neste budsjett. Det ser jeg frem til.

Per-Kristian Foss (H) [10:20:41]: Med fare for å virke belærende er det faktisk slik at Stortinget uttrykker seg kun på to måter. Det er gjennom romertallsvedtak og gjennom lovvedtak. Signaler sendes ikke, verken til presidentskap eller til regjeringer, dvs. man kan sende de signaler man vil, men de er helt uforpliktende for en regjering. Stortinget bestemmer gjennom de former vi har.

For øvrig er uttrykket at «et budsjett blir sendt tilbake» helt galt, fordi det skjer ikke at man sender budsjetter tilbake. Det skjer en dialog mellom presidentskapet og de organer som Stortinget oppnevner, med sikte på å fastsette et budsjett som begge parter så til slutt er blitt enige om. Det er den samme prosedyre som foregår mellom et departement og underliggende organer. Vi kan se at her sitter det jo to statsråder som har betydelig underliggende organer, og som jeg er helt sikker på har ønsket mer penger enn det de fikk i budsjettet. Den korrespondansen er heller ikke undergitt offentlighet. Den praksis følges også i Stortinget.

Anders Anundsen (FrP) [10:21:50]: Jeg tror både representanten Foss og jeg kan være enige om at regjeringen ikke er så flink til å følge signaler, men jeg må si at jeg forventer at Stortingets presidentskap klarer å følge signaler som står i innstillingen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.