Presidenten: Første taler er Anna Ljunggren, på vegne av sakens ordfører.

Anna Ljunggren (A) [12:10:35]: Jeg har gleden av å holde saksordførerinnlegget i denne debatten, da representanten Stine Renate Håheim, som opprinnelig var saksordfører, har byttet komité.

Forslaget vi i dag behandler, kommer fra representanter fra Fremskrittspartiet og omhandler endringer i domstolloven om fotoforbud overfor fornærmede og pårørende. Det er enighet i komiteen om viktigheten av åpenhet rundt straffesaker og at dette må balanseres med hensynet til vern av fornærmede og pårørende. Pressen har et viktig ansvar gjennom pressens etiske regelverk, der det bl.a. slås fast: Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasjer. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og i saker som gjelder unge lovovertredere. Avstå fra identifikasjon når det ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav. Pressen har dermed en intern etisk rettesnor, og vi kan jo forvente at den følges.

Endringer av fotoforbudet i domstolene har vært oppe til behandling en rekke ganger, og fotoforbudet ble utvidet både når det gjelder situasjon og personkrets ved vedtak av straffeloven § 390 c, men bestemmelsen trådte ikke i kraft, og er heller ikke videreført i straffeloven 2005. Kritikken mot straffeloven § 390 c var primært rettet mot utvidelsen av de situasjoner som fotoforbudet skulle gjelde, og ikke utvidelsen av den persongruppen bestemmelsen skulle verne.

Flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet, Høyre, SV og Senterpartiet, deler forslagsstillernes intensjon om å verne fornærmede og pårørende i straffesaker, men mener at forslaget reiser så prinsipielle spørsmål at man er tjent med en mer grundig prosess. Spørsmålet om fotoforbud vil kunne vurderes i forbindelse med Europarådets konvensjon om beskyttelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Et arbeid med en fullstendig revisjon av domstolloven vil bli påbegynt i 2011, og spørsmålet om fotoforbud vil her kunne ses i sammenheng med andre forslag som berører offentligheten i rettspleien.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:13:30]: Denne saken har to viktige sider. Det ene er hensynet til åpenheten i rettssystemet, og det andre er hensynet til de involverte i en rettssak. Vi skal ha stor åpenhet i rettssystemet – det er den måten opinionen og befolkningen kan kontrollere domstolene på. Vi skal ha åpne rettssaler, og også med tiden ha mulighet til å få både radio- og tv-overføring fra rettssaler. Det ser Fremskrittspartiet som et viktig framskritt når det gjelder å utvikle den åpenheten som vi skal ha i det norske rettssystemet.

Det dette også dreier seg om, er hensynet til de involverte i en rettssak. Nå er det slik at siktede og dømte i en rettssak har en stor beskyttelse, i og med at det ikke er lov til å ta bilder av dem verken i rettssalen eller på vei til og fra rettslokalet. Nå har norsk presse vært veldig gode i de fleste tilfeller til å ta hensyn til den delen av det som er lovfestet, og de har også vært flinke til å ta hensyn til det som gjelder offer og eventuelt pårørende. Men vi har sett enkelte glipper i dette. Vi så det bl.a. i Alvdal-saken, der pressen gikk langt i å formidle nyheter og store oppslag fra rettssalen, noe som var en belastning for både ofre og pårørende i den saken.

Grunnen til at vi legger fram dette lovforslaget, er rett og slett at ofre og pårørende skal ha rett til den samme beskyttelsen i forbindelse med rettssaker som det en siktet og domfelt har. Når det er sånn at man skal beskytte en siktet og domfelt mot eksponering i media, mener vi at offer og pårørende bør ha den samme rettssikkerheten, den samme muligheten til å bli beskyttet, og ikke få bilder smurt utover i media når de er involvert i en rettssak.

Vi setter pris på at en samlet komité ser behovet for å verne om de fornærmede og ofrene og de pårørende, og at de da signaliserer at behovet for et fotoforbud er til stede. Når flertallet sier at det ikke er nødvendig å innføre det nå, men at vi skal ha en gjennomgang av domstolloven ved en senere anledning, mener Fremskrittspartiet at det ikke er holdbart. De fleste lover gjennomgår evalueringer stadig vekk, og det gjøres endringer i tråd med samfunnsutviklingen. Nå har vi en samfunnsutvikling som går i den retning at vi får en mer og mer tabloidisert presse, og da mener Fremskrittspartiet at det er på tide at vi foretar en slik liten endring i domstolloven, sånn at vi kan ivareta interessene, rettssikkerheten og tryggheten til fornærmede, ofre og pårørende i rettssaker.

Fremskrittspartiet vil selvfølgelig opprettholde sitt forslag, og jeg håper også at flertallet i salen tar disse signalene med seg og ser nødvendigheten av at vi nå gjør en sånn endring, på vegne av ofre og pårørende. Så kan vi da, ved en senere anledning, når vi skal ha en større gjennomgang av lovverket, se om det skal revideres på noen måte, eller om forslaget, slik det nå står, kan være bærende framover. Så Fremskrittspartiet opprettholder sitt forslag, og vi håper at Stortinget vil være med og gjøre den endringen, til beste for ofre og pårørende.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.