Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jorodd Asphjell (A) [15:17:13]: (ordfører for saken): Regjeringens helsepolitikk har som hovedmål å gi et godt, kvalitativt og likeverdig helsetilbud til alle sammen, uansett hvor vi bor i landet og ikke minst hvilken økonomi vi har, og hvilke sosiale forhold vi lever under.

Rask og god tilgang til nye legemidler av høy kvalitet som er dokumentert virkningsfulle og kostnadseffektive, er viktige elementer i et slikt likeverdig tilbud. Jeg er derfor glad for at regjeringen i budsjettet for 2012 foreslår å bevilge penger til utvidet forhåndsgodkjent refusjon for legemidlet alendronat til behandling av benskjørhet. I tillegg har regjeringen i en endring av Prop. 1 S Tillegg 4 sagt at legemidlet ticagrelor oppfyller kriteriene for forhåndsgodkjent refusjon, og at det er kostnadseffektivt i behandling av pasienter med akutt eller ustabil koronarsykdom, altså hjertesykdom. Over 16 000 pasienter kan behandles av dette i dag og neste år. Gjennom denne omleggingen vil de få et bedre behandlingstilbud, som gir bedre beskyttelse mot bl.a. hjerteinfarkt.

Bagatellgrensen ble innført i 2003 under Bondevik II-regjeringen. Ordningen fungerer sånn at Legemiddelverket kan innvilge blåreseptrefusjon for legemidler hvor merutgiftene ved refusjon ikke overstiger 5 mill. kr det femte refusjonsåret det er i bruk. Overstiges denne såkalte bagatellgrensen, er det departementet som skal vurdere og prioritere dette opp mot mange andre oppgaver, tjenester og tilbud som vi har i helsetjenesten vår.

Dagens ordning gir en kostnadskontroll som er nødvendig og viktig, sånn som det er innenfor alle andre områder i helsetjenesten. I tillegg skal legemidlet ha dokumentert god effekt og sikkerhet som skal komme alle pasienter og brukere til gode.

Av totalt 138 søknader om forhåndsgodkjent refusjon som Legemiddelverket behandlet i 2010, fikk bare fire avslag. Tre ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet på grunn av at kostnadene oversteg den såkalte bagatellgrensen. De resterende legemidlene ble tatt opp i ordningen med forhåndsgodkjent refusjon. Av de tre legemidlene som ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i 2010, har to legemidler nå fått innvilget forhåndsgodkjent refusjon.

I tillegg vil jeg i likhet med statsråden vise til Meld. St. 16 for 2010–2011, der legemidler og legemiddelbruk er viktige tema.

Forslagsstillerne tar opp mange viktige problemstillinger og spørsmål knyttet til sitt forslag. Det jobbes nå med flere forhold for å følge opp Nasjonal helse- og omsorgsplan når det gjelder både feilmedisinering, apotekenes rolle i framtiden og hvordan vi skal bedre det totale tilbudet innenfor legemiddelområdet.

På denne bakgrunn vil flertallet tilrå at forslaget vedlegges protokollen.

Per Arne Olsen (FrP) [15:20:49]: Nok en gang har opposisjonen samlet seg om helt nødvendige tiltak for å bedre pasientenes muligheter for å få tilgang til gode legemidler. Like ventet som at en samlet opposisjon nå foreslår en rekke tiltak som ville bedre tilbudene, er det at regjeringen vender tommelen ned. Dessverre har det blitt slik at regjeringspartiene ser ut til å være mer opptatt av å forsvare det eksisterende enn av å utvikle helsevesenet. Det kan virke som om det eksisterende i seg selv er en verdi.

I dag fremmes også forslaget som ville sikret en vesentlig høyere bagatellgrense, som representanten Asphjell redegjorde for bakgrunnen for. Det vil bli nedstemt selv om regjeringen vet at dette ville bidratt til at norske pasienter ville fått raskere tilgang på nye, forbedrede og innovative legemidler.

Bagatellgrensen er en særnorsk ordning. Det finnes ikke tilsvarende i noe land, meg bekjent, ei heller noe som ligner.

I dag fremmes også forslaget som kunne bidratt til at Stortinget fikk presentert de faglige vurderingene Legemiddelverket gjør i sine anbefalinger av legemidler som bør omfattes av refusjonsordningen. Disse beslutningene vil regjeringen heller ta i de lukkede rom i regjeringskvartalet. Dette tjener ikke pasientene.

I dag fremmes forslaget som ville sikret muligheten for å videreutvikle ordningen med salg av legemidler utenfor apotekene. Den ordningen som er i dag, er regjeringen fornøyd med, og de vil ikke vurdere om den kan forbedres eller utvikles. Ifølge regjeringen er ordningen perfekt akkurat slik vi har den i dag. Forstå det den som vil.

I dag kunne regjeringen stemt for forslaget som har som intensjon å få en raskere innføring av nye behandlingstilbud i helsetjenesten over hele landet. En ny rapport fra likestillingsombudet påpeker store helseforskjeller rundt om i landet. Likevel sier regjeringen at dagens situasjon slik de oppfatter den, er akkurat passe bra. Likeledes stemmer regjeringspartiene i dag ned forslag som ville sikret en mer treffsikker ordning for legemidler som kunne blitt lagt til som en ny kategori i apotekene, og som hadde gitt mer og bedre informasjon om enkelte legemidler. Det handler om å ta i bruk den kompetansen som norske farmasøyter har, som hele Stortinget burde akseptere at finnes der ute, og som kunne avlaste helsevesenet. Kompetansen finnes i norske apotek, men her ønsker man altså ikke å ta denne kompetansen i bruk.

Det sies ofte at regjeringer forvalter det eksisterende, og sjelden har vel påstanden passet bedre enn på dagens politiske ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet. Noe nytt fra den kanten er vi skånet for. Her skal det være som det alltid har vært. De fremstår tidvis som mer konservative enn de partier i denne sal som selv bekjenner seg til konservatismen. Ingen er tjent med en så passiv regjering.

Norsk legemiddelpolitikk har rom for store forbedringer. En samlet opposisjon har fremmet en rekke forslag de siste årene og har kommet langt på vei i utformingen av morgendagens legemiddelpolitikk. Regjeringens svar er at de knapt har ønsket å komme til startstreken. Det er for passivt, og sånn kan vi ikke ha det. Vi trenger en ny politikk på dette området. Det har opposisjonen i dag fremmet forslag om. Det er på vegne av dem jeg har gleden av å ta opp det forslaget som også er referert i saken.

Presidenten: Representanten Per Arne Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sonja Irene Sjøli (H) [15:25:47]: Jeg kan slutte meg til det meste – nesten alt – som siste taler sa i sitt innlegg.

Vi har et godt helsevesen på veldig mange måter, men et av de områdene der Norge fortsatt har en vei å gå når det gjelder en bedre helsepolitikk, handler om legemidler. Skal vi sikre alle likeverdige helsetjenester av den beste kvalitet, må vi også ha en legemiddelpolitikk som gir rask og god tilgang til effektive og trygge legemidler. Vi trenger bedre informasjon om tryggere bruk og håndtering av legemidler. Vi trenger raskere godkjenning og implementering av nye og effektive medikamenter, og vi bør få et mer smidig system.

Det er for å komme nærmere disse målene at Høyre fremmer et representantforslag om raskere og bedre tilgang til legemidler. Her, som på mange andre områder, er Høyre opptatt av å se mulighetene, utnytte vårt potensial og bli enda bedre.

Bondevik II-regjeringen fremmet en stortingsmelding om legemiddelpolitikken, som Stortinget sluttet seg til målsettingene for. En rekke tiltak ble skissert for å nå målene. En del er gjort siden den gang, men mer må gjøres. Vi mener norske pasienter må få raskere tilgang til nye behandlingstilbud som er dokumentert trygge og kostnadseffektive. Behandlingstilbud og legemidler som kan gi pasienter bedre liv, og som er dokumentert effektive, kan også redde liv, men likevel blir de ikke tatt i bruk. Det skyldes et for kronglete regelverk og en for treg saksgang.

Vi mener det er viktig at det finnes klare og effektive retningslinjer for innføring av nye behandlingstilbud i helsetjenesten. Retningslinjer må sikre rask saksbehandling og en åpen og forutsigbar prosedyre. Det er også viktig at det legges til rette for forskning og innovasjon og utvikling av nye legemidler og behandlingsformer. Jeg viser også til et forslag som Høyre hadde i fjor, om en langsiktig strategi for biomedisin, som vil legge til rette for en bedre utvikling av legemiddelindustrien i Norge. Dette kan være en viktig næring for landet, som ikke minst også ville bidratt til bedre helse, livskvalitet og behandling for pasientene. At befolkningen har rask og effektiv tilgang til legemidler de benytter, er viktig for pasientene, men det vil også gjøre systemet mindre byråkratisk.

I innstillingen foreslås det at også apotekene skal få dele ut reseptfrie legemidler som i dag er unntatt dette, på grunn av informasjonsbehov knyttet til det.

Ved tilsyn i 2009 fant Statens helsetilsyn avvik på 18 av 23 sykehjem når det gjaldt legemiddelhåndtering. Dette er svært alvorlig. Høyre mener det er helt nødvendig å iverksette tiltak som kan hindre feilmedisinering og sikre god legemiddelbruk. Kompetent personell og god utnyttelse av apoteker og farmasøytisk kompetanse er viktig. Jeg vil vise til at Høyre i sitt alternative budsjett har bevilget 5 mill. kr til stimuleringstilskudd til kommunene. Dette skal gjøre dem i stand til å iverksette en legemiddelgjennomgang for pasienter som legges inn på sykehjem.

Jeg registrerer også at i år får legemidler som er anbefalt av Statens legemiddelverk, forhåndsgodkjent refusjon, fordi de er funnet både kostnadseffektive og virkningsfulle, men dette blir ikke fulgt opp av regjeringen. Dette viser at det er et problem med bagetellgrensen, og at den er for lav. Flere legemidler som er rimelige, bør kunne få forhåndsgodkjent refusjon når de er anbefalt av Statens legemiddelverk. I dag er grensen på 5 mill. kr. Det mener vi er for lite. Vi vil sammen med Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet ha en vesentlig heving av denne. Dette viser dessuten at Stortinget bør få muligheten til å se regjeringens prioriteringer i budsjettproposisjonen. Vi har bedt om at regjeringen orienterer om hvilke legemidler som er anbefalt for forhåndsgodkjent refusjon der dette ikke er fulgt opp. Regjeringen gjorde det ikke for 2012 og fulgte heller ikke opp anbefalingene med bevilgningsforslag. Så Høyre foreslår at dette gjøres med flere legemidler, bl.a. mot Restless Legs-syndrom, Alzheimers sykdom og atrieflimmer.

Selv om det er flere tiltak som er iverksatt, er det fortsatt mange som gjenstår for at målsettingen fra behandlingen av St.meld. nr. 18 for 2004–2005 Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk blir innfridd, og vi ser fram til at regjeringen følger opp dette i den nye stortingsmeldingen som er meldt.

Kjersti Toppe (Sp) [15:31:07]: Legemiddel er ein viktig del av helsetilbodet vårt. Legemiddelmeldinga som kom i 2005, presenterte eit breitt spekter av tiltak for å oppfylla dei legemiddelpolitiske måla. Den overordna målsetjinga for legemiddelpolitikken er riktig legemiddelbruk, riktig diagnose, riktig føreskriving og riktig bruk. Legemiddel skal brukast riktig både medisinsk og økonomisk. Pasientar skal ha sikker tilgang på effektive legemiddel uavhengig av betalingsevne, og legemidla skal ha lågast mogleg pris.

Forlagsstillarane i dag vil ha ein eigen handlingsplan for å redusera omfanget av feilmedisinering. Eg meiner statsråden i svaret sitt til komiteen gjer god greie for at det allereie er gode tiltak på gang, og at det er naturleg å lata vidare satsing med konkrete tiltak bli ein viktig del av stortingsmeldinga om pasienttryggleik, som er varsla.

I statsråden sitt svarbrev gjer ho òg greie for tiltak som er gjorde for å effektivisera refusjonssystemet. Fleire legemiddel er overførde frå individuell refusjon til førehandsgodkjend refusjon. Av totalt 138 søknader om førehandsgodkjenning av refusjon fekk fire avslag og tre blei oversende til departementet fordi kostnadene oversteig bagatellgrensa. Av dei tre legemidla som blei oversende til departementet, har to fått innvilga førehandsgodkjend refusjon. Per i dag er det totalt fem legemiddel som ligg til vurdering i departementet.

I Nasjonal helse- og omsorgsplan er det allereie varsla eit heilskapleg system for innføring og oppfølging av nye metodar i spesialisthelsetenesta, slik at pasientane blir sikra rask tilgang til nye metodar, ny teknologi og nye legemiddel som er dokumentert verknadsfulle og kostnadseffektive.

Statsråden har i brev også gjort greie for statusen når det gjeld å vurdera kravet om fullsortiment i apotekas grossistledd og for utviklinga av ordninga om sal av legemiddel utanfor apotek.

Eg vil òg nemna det som Stortinget slutta seg til i Nasjonal helse- og omsorgsplan: Nasjonal helse- og omsorgsplan omtalar at legemiddelgjennomgang bør gjennomførast systematisk på sjukeheimar, i sjukehus og hos heimebuande pasientar med omfattande legemiddelbruk. Gjennomgangen er òg viktig når pasientar skiftar omsorgsnivå. I sjukeheim er det òg aktuelt å gjennomføra legemiddelgjennomgang kvart halvår hos pasientar som bruker fleire legemiddel samtidig. Etablering av tverrfaglege team vil vera eit viktig kvalitetsforbetrande tiltak med tanke på riktig legemiddelbehandling. Teamet kan bestå av lege, farmasøyt, sjukepleiar eller klinisk farmakolog.

I Nasjonal helse- og omsorgsplan tek vi òg opp at betre utnytting av farmasøytars kompetanse kan bidra til riktigare legemiddelbehandling. Farmasøytar kan òg bidra ved vurdering og oppfølging av legemiddelbehandling hos enkeltpasientar.

Nasjonal helse- og omsorgsplan omtalar også multidose, som eit bidrag til at handtering av legemiddel blir enklare og meir oversiktleg. Nasjonal helse- og omsorgsplan omtalar at pasientrettleiing, ein samtale mellom pasient og farmasøyt, kan bidra til at pasienten får betre forståing for eigen legemiddelbruk. Betre støtteverktøy i legen sitt elektroniske journalsystem med eResept og forskingsstøtte er også viktige tiltak som er omtalt i Nasjonal helse- og omsorgsplan. Eg ser fram til at desse forslaga blir følgde opp i realiseringa av vedteken Nasjonal helse- og omsorgsplan.

Så reagerer eg litt på at vi frå opposisjonen blir skulda for ikkje å gjera noko i denne saka. Det er grundig dokumentert at vi gjer mykje på legemiddelfeltet, og statsråden har i brevet sitt omtala det punkt for punkt. Eg kan ikkje forstå at opposisjonen meiner vi skal ha ein eigen handlingsplan for riktig legemiddelhandtering når det er varsla at vi skal ha ei eiga stortingsmelding om pasienttryggleik.

Laila Dåvøy (KrF) [15:35:35]: Representanten Karin Andersen var i forrige sak inne på feilmedisinering og psykisk utviklingshemmede. Det er et viktig forhold også når vi diskuterer dette Dokument nr. 8-forslaget. Komiteen har også vært opptatt av dette i sin innstilling, hvor vi skrev i innstillingen til forrige sak:

«I den forbindelse viser komiteen til viktigheten av kunnskap rundt og kontroll av medikamentbruk for mennesker med utviklingshemning.»

Det vi skal være klar over, er også at leger skal henvise pasienter videre til spesialisthelsetjenesten når de ikke selv har nødvendig kompetanse. Men vi vet også at manglende kompetanse er en vesentlig årsak til at den høye medikamentbruken er så utbredt.

Jeg har lyst til å si litt mer om høyt psykofarmakabruk hos utviklingshemmede og også si litt om bruken av farmasøyter, som også siste taler var inne på.

Vi har lest en studie fra 2009 om psykisk utviklingshemmede. Der ble det funnet at kun 27 pst. som fikk psykofarmaka, hadde en psykiatrisk diagnose. Mennesker med psykisk utviklingshemning har generelt et høyt forbruk av psykofarmaka. Vi vet at mangel på kunnskap om miljøterapeutiske tiltak og oppfølging kan være en av årsakene til at en bruker psykofarmaka for å regulere atferd. Det var noe av konklusjonen i denne undersøkelsen.

Så litt om farmasøyter, for her tror jeg noe av nøkkelen til å kunne bli mye bedre i håndteringen av medisiner både i sykehus og i kommunehelsetjenesten ligger. Vi mener fra Kristelig Folkepartis side at det er viktig med sykehusfarmasøyter inn i sykehusavdelingene og i behandlingen av pasienter, fordi det kan sikre kunnskap og kvalitet. Jeg sier ikke at ikke vi har det i dag, men det er ulik praksis rundt omkring.

For ikke så lenge siden leste jeg en artikkel om en sykepleier som mente at f.eks. døende pasienter lider mer enn nødvendig. Hun sa det sånn: Manglende kompetanse hos sykehuspersonalet om smertelindring gjør at enkelte pasienter ikke får den lindringen de har krav på ved slutten av livet. De får en unødvendig og tøff avslutning på livet, fordi sykepleiere og leger er usikre når det gjelder bruk av smertestillende. Derfor mener jeg at inn i avdelingen, i smerteteam, kan det være viktig å ta sykehusfarmasøyter, som faktisk kan gjøre en forskjell.

Nå er ikke vi det eneste landet som driver og feilmedisinerer, for å si det sånn. I Danmark har det også vært et stort problem. For knapt et år siden leste jeg i den danske Politiken at på grunn av at 740 000 mennesker i Danmark tok såpass mange piller, hadde man besluttet å sette i gang et stort prosjekt. Det var pasienter som daglig tok mer enn seks typer medisiner. Det viste seg at forskjellige leger hadde ordinert forskjellige medisiner uten å snakke sammen. Legene vet ofte veldig lite om hvordan enkelte legemidler virker sammen. Et av tiltakene var at eldre kronisk syke og andre som tok seks eller flere medikamenter daglig, skulle få tilbud om en medisingjennomgang én gang i året, enten ved utskrivelse fra sykehus eller gjennom fastlegen. I så fall skulle fastlegen få hjelp fra en klinisk farmasøyt.

I Norge har vi også noen gode eksempler som ikke har vært nevnt fra talerstolen i dag. Ved Diakonhjemmet her i Oslo er det faktisk et prosjekt – det er veldig vellykket – der polikliniske pasienter henvises av lege til en klinisk farmasøyt for utvidet legemiddelsamtale. Samtalen forberedes med hensyn til aktuell legemiddelbruk, sykehistorie og selvfølgelig også pasientens ønske og behov. Etter fire til seks uker har de en oppfølgingssamtale. Hver samtale dokumenteres, og lege kontaktes ved behov. Legemiddelrelaterte problemer løses og følges opp i oppfølgingssamtalen. Dette er et veldig flott tiltak, som altså foregår ved Legemiddelpoliklinikken ved Diakonhjemmet Sykehusapotek.

Vi har muligheter her. Jeg vet at i pasientsikkerhetskampanjen, som ble iverksatt i fjor, er også riktig legemiddelhåndtering én av fire tiltak som ble satt i gang. Når meldingen kommer neste år, får man håpe at man også her har et sterkt fokus på riktig legemiddelbruk.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:40:47]: Legemidler skal brukes riktig, både medisinsk og økonomisk. Pasienter skal ha lik tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne, og legemidler skal ha lavest mulig pris. Disse målene er det bred politisk enighet om.

Statens legemiddelverk har fullmakt til å innvilge forhåndsgodkjent refusjon for et legemiddel dersom utgiftsveksten for trygden er under bagatellgrensen. Tidligere i år ble det gjort en presisering i beregningsmåten som brukes når man skal anslå om bagatellgrensen overstiges. Endringen har så langt ført til at to nye kreftlegemidler har fått innvilget forhåndsgodkjent refusjon.

Regjeringen foreslo i budsjettet for neste år – og som vi har debattert i dag – å utvide refusjonsvilkårene for alendronat, slik at flere pasienter med osteoporose kan få dette legemidlet på forhåndsgodkjent refusjon. Vi foreslo også at den nye hjertemedisinen ticagrelor skal få forhåndsgodkjent refusjon.

Ny blåreseptforskrift ble vedtatt i 2008. Hensikten var å effektivisere refusjonssystemet. Flere legemidler er også overført fra individuell til forhåndsgodkjent refusjon, og fra bidragsordningen til blåreseptordningen.

Dette viser at legemidler løpende tas opp i blåreseptordningen. Jeg vil samtidig minne om at selv om et legemiddel ikke er innvilget forhåndsgodkjent refusjon, kan den enkelte lege på vegne av pasienten søke om individuell refusjon av utgiftene for de fleste legemidler.

I spesialisthelsetjenesten har vi ikke hatt gode nok systemer for vurdering og prioriteringer, slik det er i blåreseptordningen. Det er bakgrunnen for at vi nå skal etablere et helhetlig system for innføring og oppfølging av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Målet er at pasientene skal få rask tilgang til nye metoder, ny teknologi og nye legemidler som er virkningsfulle og kostnadseffektive.

Feilmedisinering er i dag dessverre en stor utfordring i helse- og omsorgstjenestene. Derfor er legemiddelbruk valgt som ett av flere innsatsområder i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender». Riktig legemiddelbruk i sykehjem er et av temaene. Et annet tema er samstemming av legemiddellister ved overgangen mellom helsetjenestenivåer.

Det skal utarbeides en nasjonal veileder for legemiddelgjennomgangen med bakgrunn i pasientsikkerhetskampanjen.

Regjeringen har satset på flere årsverk og økt kompetanse i de kommunale omsorgstjenestene. Satsingen har bidratt til en betydelig vekst i antall årsverk og en økt andel personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Om lag 80 pst. av veksten på 19 000 årsverk i perioden 2005–2010 har vært personell med helse- og sosialfaglig utdanning. God kompetanse bidrar til bedre kvalitet på omsorgstjenestene.

Det er også blitt flere legeårsverk ved sykehjemmene. I perioden 2006–2010 har økningen i legeårsverk vært på om lag 40 pst. Det medisinske tilbudet til beboerne i sykehjem er også styrket.

Som en del av Demensplan 2015 arbeides det med å bygge ut dagaktivitetstilbud og andre former for miljøarbeid. Det er grunn til å tro at dette vil påvirke det høye forbruket av medisiner blant mennesker med demens.

I Nasjonal helse- og omsorgsplan omtaler regjeringen tiltak som kan bidra til sikrere legemiddelbruk. Vi har også nå sendt forslag om å etablere nasjonal kjernejournal ut på høring, noe som også vil ha stor betydning for pasientsikkerheten.

I 2012 skal regjeringen legge frem to stortingsmeldinger der legemiddelfeltet vil være et viktig tema. Det er en melding om IKT og eHelse og en melding om kvalitet og pasientsikkerhet.

Det er allerede satt i gang en rekke aktiviteter og initiativ for å redusere omfanget av feilmedisinering og bidra til riktigere legemiddelbruk. Virkemidlene for å nå disse målene skal integreres i de generelle tiltakene for god behandlingskvalitet, gode IKT-løsninger og satsingen på trygge og sikre tjenester.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Arne Olsen (FrP) [15:45:25]: Her var det mye man kunne ta tak i. Ikke minst er det mye regjeringen ikke gjør, som man kunne ta tak i. Jeg skal forsøke å konsentrere meg om bagatellgrensen, som de borgerlige partiene tar til orde for å øke i forslaget.

Bagatellgrensen er i sin form slik at hvis kostnadene overstiger et visst beløp, er det visse beskrankninger – altså økonomi – som ligger til grunn for vurderingen, hvilket representanten Asphjell redegjorde for.

Nå er det slik at statsråden er ingen finansminister, men hun er helseminister, så mitt spørsmål til helseministeren må da være: Hva slags helsefaglige begrunnelser kan hun gi meg for å ha en bagatellgrense eller for ikke å øke bagatellgrensen – altså de helsefaglige begrunnelsene, ikke økonomien?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:46:23]: Det er riktig at jeg ikke er finansminister, men helseminister. Det er faktisk veldig riktig.

Samtidig må det være fantastisk for Fremskrittpartiet bare å kunne fri seg fra absolutt alle tanker om økonomi. Jeg vet ikke om Fremskrittspartiet – det husker jeg ikke, men jeg har lest innstillingen til budsjettet – har tatt hensyn til at hvis man ønsker å gjøre noe med bagatellgrensen i budsjettet, har det faktisk noen budsjettmessige konsekvenser.

Regjeringen er opptatt av at vi skal kunne ta i bruk gode, sikre, trygge legemidler i Norge. Det gjør vi også. Noen av disse forslagene er forslag som vi faktisk har tatt opp i Nasjonal helse- og omsorgsplan, bl.a. et forslag som komiteen har laget en gripende og god kommentar – hadde jeg nær sagt – til, en merknad som går på et av disse forslagene. Så dette er ikke noe vi ikke jobber med; vi jobber med det.

Bent Høie (H) [15:47:36]: Selv om man får hevet bagatellgrensen, vil det være legemidler som når grensen. I denne innstillingen tar opposisjonen opp forslag om at de legemidlene som når grensen, men som regjeringen velger ikke å prioritere, skal det redegjøres for i innstillingen til statsbudsjettet med begrunnelse fra regjeringen for hvorfor en ikke prioriterer det, slik at Stortinget selv kan ta stilling til regjeringens prioritering. I dag er det en godt skjult hemmelighet hvilke vurderinger regjeringen har lagt til grunn når den i år f.eks. ikke har prioritert legemidler mot Alzheimer uten atferdsforstyrrelser, atrieflimmer, Restless Legs-syndrom, selv om de er anbefalt av Legemiddelverket. Dette må Stortinget hvert år spørre om, for regjeringen ønsker ikke å redegjøre for det i innstillingen til statsbudsjettet, noe som er vanlig på andre områder.

Hvorfor vil ikke regjeringen redegjøre for de legemidlene over bagatellgrensen som de ikke prioriterer?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:48:38]: Igjen vil jeg si at når det gjelder legemidler og Legemiddelverkets anbefalinger, er de veldig ofte åpne, så det er ikke noen hemmelighet i det. Dette har ofte budsjettmessige konsekvenser.

Men jeg vil vise til ett forslag som er helt vesentlig, som opposisjonen har tatt opp her, og som man har skrevet som en merknad i forbindelse med Nasjonal helse- og omsorgsplan. Det dreier seg nettopp om å ta i bruk ny teknologi, noe som er kostbart. Ofte dreier det seg om kostbare legemidler som kan ha god effekt, og som man kan få tatt i bruk i hele landet. Ofte er det slik nå at det tas i bruk noen steder, uten at det kommer alle til del. Det ønsker vi å gjøre noe med. Derfor vil vi i 2012 innføre det systemet. Det vil føre til at flere legemidler etter grundig og god vurdering kan komme inn på markedet.

Laila Dåvøy (KrF) [15:49:48]: Jeg har et spørsmål som faktisk Kreftforeningen kom med innspill om i høringen til dette forslaget i komiteen. De viste til Helsedirektoratets rapport fra 2007, Legemidler til kreftbehandling. Håndtering av nye og kostbare legemidler. Det foreslås i rapporten at det etableres en midlertidig finansieringsordning som gir mulighet for å ta i bruk ny behandling i påvente av at dokumentasjonen om effekter og kost–nytte-forholdet utredes. Rapporten foreslo at ordningen skulle sørge for midlertidig finansiering av nye kreftlegemidler som har hatt en dokumentert mereffekt sammenlignet med eksisterende behandling. Er dette noe som helseministeren vil se på videre, eller er det lagt på is?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:50:40]: Jeg er veldig opptatt av at når vi skal ta i bruk nye legemidler, skal det være trygge og godt utprøvde legemidler.

Jeg vil gjerne også understreke at vi gir legemidler til pasienter i Norge for mange ulike diagnoser og lidelser. De er svært dyre, svært kostbare, og vi gjør det fordi vi mener det er riktig.

Når det gjelder å ta i bruk ny medisin, må det selvfølgelig vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilken type pasient det dreier seg om, hvilken situasjon pasienten er i. Men det viktige er at i utgangspunktet skal det være godt utprøvde, gode og trygge legemidler.

Så vil jeg igjen vise til den nye metoden som skal innføres i 2012. Det er viktig å være systematisk med hensyn til hvordan ny teknologi eller nye metoder, ny medisin, tas i bruk og innføres i markedet.

Presidenten: Det er ikke presidentens oppgave å bedømme om dette replikkordskiftet var over eller under bagatellgrensen, men det er derimot hans oppgave å fastslå at replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.