Tore Nordtun (A) [10:02:47]: (ordfører for saken): Det er en enstemmig innstilling om svalbardbudsjettet som foreligger fra komiteen. For å slå fast det som komiteen slutter seg enstemmig til, la meg først få si noen ord om målene for vår svalbardpolitikk, som bl.a. er:
en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten
en korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd
bevaring av ro og stabilitet i dette viktige området
bevaring av den særegne villmarksnaturen i området
opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen
Den linjen vi fører i norsk svalbardpolitikk, er det full enighet om. Som jeg sa, er komiteen fullt og helt enig om målene for svalbardpolitikken som regjeringen har kommet med i budsjettet.
Jeg understreker at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken i årene framover, og det vil bli meget viktig for oss. Dette er et område som vi kommer mer og mer tilbake til. Jeg viser til meldingen som vi nå har til behandling.
Komiteen har med tilfredshet merket seg at regjeringen bl.a. har utvidet virkeområdet for en rekke lover for området, bl.a. havne- og farvannsloven, konkurranseloven og statistikkloven, til også å omfatte Svalbard og omliggende områder.
Det vi nå forplikter oss til, med styrkingen av helikopterberedskapen på Svalbard fra 2014 ved at vi nå stasjonerer to store helikoptre på øygruppen til erstatning for dagens ordning med et stort og et lite helikopter, er viktig. Det vurderes ny kontrakt for tjenestefarøyet Nordsyssel, når denne løper ut i 2012.
Dette er meget viktig når vi ser det som skjer rundt Svalbard-området, og med det ansvaret vi har på dette området, er det viktig å styrke disse tjenestene.
Det jeg også med glede vil understreke og konstatere, er at lokaldemokratiet fungerer i tråd med de intensjonene man debatterte i 2002. Lokalstyret har utviklet seg godt og er blitt viktige medspillere for statlige myndigheter. Vi får tingene til å fungere mye bedre når også lokaldemokratiet nå er kommet skikkelig opp å stå.
Det er en del ting som må gjøres på miljøsiden, selvfølgelig, i selve Longyearbyen, og det er nå gledelig å kunne konstatere at man har avsatt hele 14,6 mill. kr til et nytt renseanlegg i Longyearbyen.
Budsjettrammen for svalbardbudsjettet er for 2012 foreslått til 293,5 mill. kr. Dette er en økning på nærmere 27 mill. kr i forhold til 2011. Man må også være oppmerksom på at man mottar en rekke tilskudd fra andre, bl.a. fra Miljøverndepartementet, fra Statens kartverk, fra Norsk Polarinstitutt osv. Det er også gledelig å kunne konstatere at Universitetssenteret på Svalbard nå har vist meget gode resultater. Det er ikke ubetydelige summer man overfører til dette senteret, hele 105,3 mill. kr for 2012.
Det er en enstemmig innstilling om svalbardbudsjettet. Fremskrittspartiet har en merknad om kullkraftverket i Longyearbyen, som jeg regner med at Fremskrittspartiet begrunner senere.
Morten Høglund (FrP) [10:07:01]: Vi vil få støtte det innlegget som representanten Nordtun holdt, og vi har, som representanten sa, en enstemmig innstilling. I tillegg har vi en egen merknad som tar for seg den søknaden som er sendt fra Universitetssenteret og Bydrift Longyearbyen om forprosjektmidler for CO2-rensing av kull fra kraftverket i Longyearbyen. Med den unike posisjonen Svalbard har, og med den historiske tradisjonen for kullkraftverk er det vel knapt noe sted det er mer naturlig å starte et slikt prosjekt og få demonstrert hele CO2-verdikjeden, fra kullet i gruva via forbrenning og rensing i kullkraftverk.
I forhold til andre store prosjekt på fastlandet, som f.eks. Mongstad-prosjektet, er kostnadene her bagatellmessige. Så vår oppfordring er at Justisdepartementet søker å finne rom for denne søknaden, slik at man kan være med i det store EU-prosjektet som her er i ferd med å falle på plass. Vi henviser derfor til vår merknad i så måte.
Ivar Kristiansen (H) [10:08:39]: Jeg har bare en kort merknad, først til Fremskrittspartiets forslag. Jeg er ganske sikker på at hele Stortinget har samme målsetting og intensjon om å nå frem til dette, selv om ikke innstillingen bærer preg av at andre enn Fremskrittspartiet har dette som målsetting. Jeg vil bare gi uttrykk for at dette i hvert fall har Høyres støtte, men jeg er ganske sikker på at også de andre har dette som den store målsettingen.
Saksordføreren har på en utmerket måte gått gjennom innstillingen og betydningen og viktigheten av norsk tilstedeværelse på Svalbard og redegjort grundig for konsensuspolitikk på dette området. Jeg har bare en kort tilleggsmerknad, og det er at lokomotivet på Svalbard, i en tid da denne øygruppen får større og større internasjonal oppmerksomhet, er kulldriften og hvor situasjonen er den at Svea Nord etter hvert er i ferd med å renne tom, og da kreves det at det snarlig kommer på plass en avklaring av hva slags politikk myndighetene, storting og regjering, har for videre engasjement i regi av Store Norske Spitsbergen Kullkompani. Så fra Høyres side forventer vi at regjeringen snart kommer med sin innstilling om hva slags ambisjoner de har på dette området. Det er tross alt det bærende lokomotiv for drift, bosetting og tilstedeværelse på øygruppen. Det har vært det historisk, og det er lite som tyder på dette lokomotivet kan erstattes, i hvert fall ikke på kort sikt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 1595)
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
I
På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Utgifter | | | | |
1 | | Svalbard kyrkje | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 100 000 | 4 100 000 |
2 | | Tilskot til kulturelle formål m.m. | | |
| 70 | Tilskot til velferdsarbeid på Svalbard | 960 000 | 960 000 |
3 | | Tilskot til Longyearbyen lokalstyre | | |
| 70 | Tilskot til Longyearbyen lokalstyre | 126 681 000 | 126 681 000 |
4 | | Tilskot til Svalbard museum | | |
| 70 | Tilskot til Svalbard museum | 10 200 000 | 10 200 000 |
5 | | Sysselmannen (jf. kap. 3005) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 34 844 000 | 34 844 000 |
6 | | Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 3006) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 78 500 000 | 78 500 000 |
7 | | Tilfeldige utgifter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 000 000 | 4 000 000 |
9 | | Kulturminnetiltak | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 162 000 | 2 162 000 |
11 | | Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 460 000 | 1 460 000 |
17 | | Refusjon til Norsk Polarinstitutt | | |
| 50 | Refusjon | 3 040 000 | 3 040 000 |
18 | | Navigasjonsinnretningar | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 756 000 | 3 756 000 |
19 | | Statens bygningar på Bjørnøya og Hopen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 200 000 | 6 200 000 |
20 | | Statens bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 3020) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 582 000 | 10 582 000 |
| 45 | Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast | 4 100 000 | 4 100 000 |
22 | | Likningsforvaltninga for Svalbard | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 930 000 | 2 930 000 |
| | Sum Svalbardbudsjettet | | |
| | Sum departementets utgifter | 293 515 000 | 293 515 000 |
| | | | |
Inntekter | | | | |
3005 | | Sysselmannen (jf. kap. 5) | | |
| 1 | Diverse inntekter | 200 000 | 200 000 |
3006 | | Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 6) | | |
| 1 | Leigeinntekter | 900 000 | 900 000 |
3020 | | Statens bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 20) | | |
| 1 | Inntekter | 3 600 000 | 3 600 000 |
3030 | | Skattar og avgifter | | |
| 70 | Skattar m.m. | 161 000 000 | 161 000 000 |
| 71 | Utførselsavgift | 6 000 000 | 6 000 000 |
| 72 | Utmålsgebyr, årsavgift | 1 100 000 | 1 100 000 |
3035 | | Tilskot frå statsbudsjettet | | |
| 70 | Tilskot | 120 715 000 | 120 715 000 |
| | Sum Svalbardbudsjettet | | |
| | Sum departementets inntekter | 293 515 000 | 293 515 000 |
| | | | |
II
§ 1 Bruksområde for vedtaket
Dette vedtaket gjeld forskotsutskriving og endeleg utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2012 etter føresegnene i lov av 29. november i 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
Skattepliktige som nemnde i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, og lov om skatt til Svalbard § 5-1 første ledd, skal betale forskot på formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2012. Ved utrekninga og innbetalinga gjeld føresegnene i dette vedtaket og i skattebetalingslova.
§ 2 Skatt på formue
Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:
Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten og kommunane (maksimumssats)
Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten.
§ 3 Skatt på inntekt
Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:
Låg sats: 8 pst.
Høg sats: 22 pst.
10 gonger kostnadene til lønn som blir skattlagd ved lønnstrekk
0,20 gonger skattemessig verdi av anlegg, fast eigedom og anna realkapital som er på Svalbard ved utgangen av inntektsåret.
Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt som omfattast av c. på 20 000 kroner.
§ 4 Avrundingsreglar
Ved utrekning av skatt ved likning skal stipulert formue avrundast nedover til næraste heile 1 000 kroner, og inntekt avrundast nedover til næraste heile 100 kroner.
Ved utrekning av skatt ved lønnstrekk skal inntekta avrundast nedover til næraste heile krone.
§ 5 Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold
Normalrentesatsen som nemnd i skatteloven § 5-12 fjerde ledd, jf. svalbardskatteloven §§ 3-1 og 3-2, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.
§ 6 Aksjonær i utlandet
Skatt på utbytte m.m. etter skatteloven § 10-13, jf. svalbardskatteloven § 3-1, vert ilagd med 20 pst.
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet i 2012 kan bestille varer for inntil 3 mill. kroner ut over den totale løyvinga som er gitt under kap. 5 post 1 på svalbardbudsjettet.
IV
Meirinntektsfullmakter
Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet i 2012 kan overskride løyvinga under
V
Meirinntektsfullmakt
Stortinget samtykkjer i at Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet i 2012 kan overskride løyvinga under
VI
For budsjettåret 2012 skal det svarast avgift til statskassa av kol som blir utført frå Svalbard, etter følgjande satsar:
1,0 pst. av verdien for dei første 100 000 tonna,
0,9 pst. av verdien for dei neste 200 000 tonna,
0,8 pst. av verdien for dei neste 300 000 tonna,
0,7 pst. av verdien for dei neste 400 000 tonna,
0,6 pst. av verdien for dei neste 500 000 tonna,
0,5 pst. av verdien for dei neste 600 000 tonna,
0,4 pst. av verdien for dei neste 700 000 tonna,
0,3 pst. av verdien for dei neste 800 000 tonna,
0,2 pst. av verdien for dei neste 900 000 tonna,
0,1 pst. av verdien for dei neste 1 000 000 tonna.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.