Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [16:20:51]: (komiteens leder og ordfører for saken): Denne saken om eksportfinansieringen er usedvanlig viktig. Bakgrunnen og behovet for å forsterke finansinstitusjonenes soliditet så vi ikke minst bl.a. i forbindelse med siste finanskrise. Det å bedre finansinstitusjonenes soliditet og handlekraft og dermed muligheten til å gjennomføre en betjening av ikke minst næringslivet, som en har fokusert på i dag, er avgjørende viktig.

Med kapitaldekningsdirektivet som et bakteppe, nettopp for å bedre soliditeten og øke stabiliteten og forutsigbarheten, blir dette med andre ord avgjørende viktig.

Det er også bakteppet for den saken vi nå behandler. Som en konsekvens av dette var det nødvendig å vurdere situasjonen knyttet til Eksportfinans, som den finansinstitusjonen som har gitt ulike finanstilbud til eksportindustrien, herunder de subsidierte fastrentelånene som er håndtert på vegne av staten. Valget sto i realiteten mellom to muligheter. Den ene var å oppkapitalisere Eksportfinans, et forhold som ville krevd betydelig kapitalinnsats også fra de øvrige eierne, eller som nå foreslått: å lage en egen statlig ordning.

Da komiteen hadde høring om denne saken, kom det veldig tydelig fram gjennom høringen en sterk tilslutning til det å etablere en egen statlig ordning. Det ble understreket at den ville være mer robust, mer solid, mer forutsigbar og ville kunne håndtere volum i eksportindustrien og de behovene som ligger der, på en langt bedre måte enn hva en kunne gjennom en oppkapitalisering av Eksportfinans.

På denne bakgrunn er jeg glad for at en enstemmig komité sto bak innstillingen. Jeg har også lyst til å rette en stor takk til komiteen i denne saken for å legge til rette for en dynamisk behandling av saken. Samtidig vil jeg også rette en takk til næringsministeren for utfyllende svar på komiteens spørsmål i sakens anledning.

Jeg tror at i prosess har vi kommet fram til en løsning samlet sett for overgangsordningen, i påvente av den permanente ordningen for et framtidig eksportfinansieringstilbud, som er godt plassert i forhold til det behovet eksportindustrien måtte ha.

Jeg har lyst til å understreke noen poenger som har framkommet gjennom komiteens behandling. Det ene er at den nye ordningen må inneholde tilstrekkelig fleksibilitet og konkurransedyktighet i forhold til hva eksportindustrien i Norge har vært vant til gjennom Eksportfinans. Mye tyder på at det kan vi få gjennom den nye ordningen. Likeledes er en nå glad for at en i den tiden vi nå går inn i, i påvente av en permanent ordning, ikke setter tak for øvre ramme når det gjelder tilsagn. Vi vet at det er noe forskjell mellom det å gi tilsagn og det som blir innvilget i lån, og derfor er det ikke å sette en øvre ramme for tilsagn nå særdeles viktig. Vi i flertallet forutsetter også videre at regjeringen nå har – skal vi si – tilstrekkelige fullmakter for å håndtere situasjonen fram til en permanent overgangsordning er på plass.

Skulle det vise seg at det dukker opp uforutsette ting nå, er flertallet veldig tydelig på at da er det fullt ut akseptabelt at en kommer tilbake igjen til Stortinget på en egnet måte for å presentere eventuelt det, dersom det skulle oppstå.

Så når det gjelder den permanente ordningen, er vi opptatt av at den skal kunne etableres så raskt som mulig. Jeg tror det er viktig hvis en kan framskynde etableringen ut fra det som ligger i saken, men at en har en veldig tydelig framdrift i etableringen av den permanente ordningen, for å få den på plass så raskt som mulig, nettopp for å understreke forutsigbarheten knyttet til en ny og framtidig ordning.

Likeledes vil jeg understreke at hvis en kommer i en situasjon hvor en får sluttført drøftingene som nå pågår med ESA om markedsrenter og rentefastsettelse i henhold til den permanente ordning, må det også gjøres gjeldende for overgangsordningen.

Avslutningsvis tror jeg det er grunn til å understreke at den ordningen vi nå ser konturene av, gjennom det som tegner seg som et bilde for den permanente delen, kan være en svært god løsning for Norge og ikke minst for eksportindustrien. Jeg har tidligere sagt at jeg mener at i hvert fall ryggdekningen for den statlige ordningen som vi nå etablerer, kan være av verdens beste klasse. Den bør kunne konkurrere på et godt nivå, og jeg tror det er et godt utgangspunkt for den videre situasjonen og den videre framveksten knyttet til eksportindustrien i Norge.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:26:53]: Denne saken kan vi velge å behandle på flere måter. Den ene måten kan være at vi velger utelukkende å diskutere den overgangsordningen som vi nå har liggende til behandling, eller vi kan ta hele løpet fram til en ny permanent ordning skal være på plass. Jeg skal velge en slags mellomlanding her, og jeg skal si litt om prosess og ikke minst litt om forventninger og saksbehandlingstid.

Dessverre må jeg få lov til å innlede med å si at denne saken vitner om dårlig politisk håndverk. Jeg skal begrunne det med saksmengden og måten vi har fått saken behandlet på. Først fikk man inntrykk av – eller det ble klart sagt fra om – at Norge ikke kunne få unntak fra kapitaldekningsdirektivet. Det fikk man vel ut i en høring på forsommeren eller på våren. Videre har man prøvd å få vite: Hvorfor kan ikke Norge få et unntak? Per dags dato kan jeg enda ikke se å ha fått dokumentert at det ikke var mulig for Norge eller for Eksportfinans å få et unntak fra direktivet.

Når man har hørt senere begrunnelser, har man der gått fra å si at det ikke var mulig, til at man har fått en retorikk nå som nærmest går på at det ikke var ønskelig å ha den prosessen. Da begynner jeg å lure på hva som var den egentlige beveggrunnen til at vi står i den situasjonen vi gjør nå. Man vet at en rekke andre lands tilsvarende finansinstitusjoner har fått unntak. Da stiller jeg meg spørsmålet: Når EUs egne lands institusjoner har fått unntak fra dette direktivet, hva er det da som ligger til grunn i EØS-avtalen som gjør saken spesiell for Norge, men ikke for de selskapene i EU-landene som har fått unntak? Det er enda ikke godtgjort, og det er enda ikke dokumentert.

Vi fikk oss først forelagt Prop. 34 S, og så kom endringsproposisjonen til den samme, gjennom Prop. 42 S. Så har vi hatt en rekke forskjellige brevvekslinger fram og tilbake for å prøve å få rede på hva som er den faktiske stoda. Hva er den faktiske situasjonen? Hvordan vil den nåværende ordningen komme på plass? Og hva vil innholdet i den bli?

Hele komiteen har sluttet seg til og sagt at når vi først er kommet i denne ulykksalige situasjonen, må vi finne en løsning på det. Da er nok den ordningen som er varslet, knyttet til statliggjøringen – man har da et større spenn som man kan jobbe etter når det gjelder beløp – den beste. Men vi får se når vi får den endelige saken fremlagt for Stortinget, hvordan dette skal bli organisert.

Så bare en liten visitt til statsråden, som sier at det ikke var mulig å få på plass et unntak. Det var det vi ble møtt med til å begynne med. Da er det interessant å se at bl.a. Norges Rederiforbund har fått foretatt en vurdering via et advokatkontor nettopp for å se på om det ville vært mulig å få et unntak. Der kom man til en annen konklusjon enn det regjeringen selv kom til. Det får vi bare ta til etterretning.

Det viktigste er at vi får på plass en løsning for bedriftene. Jeg tror det var den 18. november det ble kalt inn til pressekonferanse. Da skulle man få på plass en ordning som skulle redde situasjonen. Jeg håper statsråden kan irettesette meg hvis det ikke var den 18. november, men det er i hvert fall det som fremkom i de dokumentene som jeg har fått tilsendt.

Da fortalte man med brask og bram at nå har man fått på plass en overgangsordning, så nå har man reddet situasjonen. Så begynte kaoset – for det var ingen overgangsordning på plass. Man hadde ikke avklart situasjonen. Man hadde ikke rammene der, og man måtte selvfølgelig til Stortinget for å få pengene på plass. Det forbeholdet tok man, men man tok ikke forbehold der og da knyttet til hva som ville skje med de gamle lånene. Hvilken rentefastsettelse skulle man ha i denne overgangsordningen? Man hadde jo ikke sjekket det ut bl.a. med ESA. Man måtte i gang med en dialog for å se på hvordan disse tingene skulle forvaltes og komme på plass. Så skjer selvfølgelig det fatale: Når man ikke hadde klart å få på plass et system, går ratingen til Eksportfinans skikkelig i kjelleren. Og da står vi i en situasjon uten ordninger til å kunne fange opp den situasjonen hvis folk ville kontrahere skip i en periode. Nå snakker jeg om det langsiktige. Heldigvis hadde man i hvert fall forlenget den overgangstiden til ut 2012, slik at det er på plass, og slik at disse ordrene som kom i spill, kunne inngås – jeg tror bl.a. det var fem skip som kom litt i spill. Det kom heldigvis på plass fordi man forlenget unntakstiden med ett år til, og det ble vel ut 2012.

Jeg håper statsråden kan få fortgang i prosessen med å få på plass den permanente ordningen. Det er viktig å få avklart en del spørsmål knyttet til hvordan den nye selskapsordningen blir opprettet. Vil det bli via et særlovsselskap, eller skal det inn i andre ordninger, andre bestemmelser?

En annen ting som må avklares raskt, er hva som skjer med de ansatte og med den kompetansen de har. Videre har vi en ny problemstilling, og det gjelder fem selskap – tror jeg det er – som har lån som må opp til ny rentefastsettelse/finansiering etter 31. desember 2012. Fem selskap ligger da over grensen på 1,3 mrd. kr. Hva skjer med disse lånene? Problemstillingen knyttet bl.a. til ESA og rentefastsettelse har ikke vært et tema så lenge man har den ordningen med Eksportfinans som man har, for det er lån som er innhentet i det internasjonale markedet og prisfastsatt rentemessig ut fra den kapitalinnhentingen. Nå vil man møte andre problemstillinger, og derfor ber jeg i hvert fall om at statsråden raskt må avklare muligheten for at også den nye ordningen kan være med på å refinansiere en del av disse store som da går utover det beløpet som er der.

Jeg skal ikke bruke så veldig mye mer tid enn jeg allerede har gjort, men jeg vil utfordre statsråden på følgende område: Når vil en permanent ordning komme på plass? Vil det vedtaket som Stortinget i dag fatter, være tilstrekkelig for at overgangsordningen kan tre i kraft? Så vil jeg be statsråden om å redegjøre for om det var mulig å få et unntak, eller om det bare ikke var ønskelig å få et unntak fra kapitaldekningsdirektivet. Det er faktisk vesentlig ut fra den situasjonen vi er kommet opp i, om det rett og slett var slik at man sov i timen – for å bruke et uttrykk – og ikke så hvilke konsekvenser dette direktivet ville få for norsk næringsliv, eller om det var ønskelig eller ikke mulig å få unntak. Jeg vil be om at statsråden redegjør for disse tingene fordi det vil måtte følge denne saken videre når den skal opp til ny behandling, for da tror jeg det må være helt andre frister som ligger til grunn. Da håper jeg vi må få et helt annet beslutningsgrunnlag enn det vi har fått per nå, slik at Stortinget kan fatte et vedtak, ikke som en framtidig permanent overgangsordning, men slik at vi får på plass en permanent ordning. Jeg regner med at det var en forsnakkelse fra komiteens leder at det skulle være en permanent overgangsordning. La oss håpe vi får en permanent ordning, og at vi ikke får flere av disse situasjonene her.

Jeg tar opp det forslaget som Fremskrittspartiet har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Svein Flåtten (H) [16:37:44]: La meg først få takke saksordføreren, komiteens leder, for ledelsen av saken – som han selv kaller for dynamisk. Jeg har sjelden vært borti så dynamisk saksbehandling. Så skjønner jeg godt hans litt forsiktige inngang til denne saken, selv om han avslutter med å kalle den for verdens beste ordning. Det kan godt hende at den kan bli det, det vet vi ikke. Det vi vet, er at denne prosessen aldri kan bli verdens beste, snarere tvert imot.

Vi slutter oss til forslaget her uten reservasjoner, for dette er en meget viktig sak for norsk eksportindustri. Men vi slutter oss overhodet ikke til den måten saken har vært håndtert på. Det har vært vanskelig for norsk eksportindustri, for bedriftene som har skullet forholde seg til det, det har vært vanskelig for selskapet Eksportfinans, hvor staten er en eier, og også for andre finansinstitusjoner som er eiere. Det har medført nedgraderinger – fra en til en som var enda verre. Det har medført litt vaklende tillit i finansmarkedene. Det har flertallspartiene også vært opptatt av i saksbehandlingen her og bedt regjeringen være oppmerksom på.

Dette er veldig alvorlig – altså saksbehandlingen om det skulle være slik at det at den norske regjeringen og den norske staten gikk inn og bakket opp en ny ordning den 18. november i år, etter relativt kort tid skulle medføre at de internasjonale markedene mistet tillit til noe den norske stat måtte oppfattes å være en garantist for. Det er en merkverdighet for oss som står så ofte på denne talerstolen og snakker om det begrepet som alle kjenner – og som jeg nesten ikke vil nevne – nemlig «verdens rikeste land». Men det er et faktum at nedgradringen kom trass i det.

Det er ingen grunn for meg å bruke tid på å gjenta den samme kritikken som representanten Nesvik har fremmet herfra. Jeg slutter meg til store deler av den, både i form og for så vidt også i kraft – selv om det ikke er mulig for meg. Den er meget berettiget, det er det ingen tvil om.

Så et par bemerkninger rundt dette. Det er helt tydelig at regjeringen har manglet gjennomføringskraft i denne saken helt fra dag én, helt fra begynnelsen da man ikke gikk inn for å søke om unntak. Ordningen har slik sett, selv etter 18. november, aldri fungert fullt ut, slik som man ga markedet inntrykk av. Man har rett og slett rotet det til for seg selv. Det som nå gjenstår, er det som representanten Nesvik har pekt på – jeg tror også komiteens leder var inne på det – at nå er det én ting som teller, og det er å få fart på prosessen og at vi er sikre på at prosessen bærer dit den skal.

Jeg må si at jeg tar gjerne imot flere saker fra regjeringen, men da skal det være en stringent sak for å få prosess, ikke for å reparere på prosesser som ikke har fungert.

Jeg må også knytte en bemerkning, som representanten Nesvik ikke var inne på, til samarbeidet med styret i Eksportfinans. Jeg synes det er ganske merkelig at man har henvist til børssensitivitet når man ikke kunne informere styret – kanskje ikke mer enn én times tid før man gikk inn – og, jeg skal ikke bruke ordet kuppet, men i hvert fall overtok ordningen. Det er en merkverdighet med tanke på et styre som fra før av har et stort ansvar, og som håndterer store børsnoterte selskaper som sine låntakere. Det skjønner jeg egentlig ikke noe av.

Så tilliten i kapitalmarkedene er svekket rent generelt. Vi etterlater Eksportfinans, med de forpliktelsene de fortsatt har, i en vanskelig situasjon. Dette har vi stilt spørsmål om når det gjelder eventuelle misligholdssituasjoner. Jeg skal ikke male mer på det, men jeg syntes det var klokt av statsråden å sende redegjørelsen, som han gjorde i går ettermiddag, om hvordan situasjonen ble vurdert i forhold til mislighold fra Eksportfinans' side. Det var ikke noen avlysning av problematikken, men det var i hvert fall en veldig klar og veldig nyttig informasjon til Stortinget, som man hadde behov for, for å vise oss hva som egentlig var situasjonen. Hvis ikke kunne man fort fått en oppfatning om at vi ikke hadde fått alle informasjoner. Det har vi skrevet i våre merknader. Jeg vil gjerne også understreke at jeg forutsetter at uansett hvilken prosess som kommer fremover, forutsetter jeg at Stortinget og komiteen har fått all den informasjonen som har vært nødvendig, om alle de områdene som jeg her har vært innom, og kanskje særlig det siste, om situasjonen for Eksportfinans som selskap. Det er avgjørende viktig. Det må ligge fast for en eventuell fortsettelse.

Da har også jeg greid å forkorte aftenen litt for dem som kommer etter.

Alf Egil Holmelid (SV) [16:37:16]: Som dei føregåande talarane har vore inne på, er dette ei veldig viktig sak. Kapitalvare er ein viktig del av norsk eksport. Gode garantiordningar og gode låneordningar er derfor avgjerande for norsk eksportindustri. Store delar av norsk industri er avhengige av desse ordningane. Dei hjelper bl.a. leverandørindustrien og verftsindustrien. Det er bransjar som for tida er inne i ei positiv utvikling med god ordretilgang. Det er derfor viktig at vi har konkurransedyktige eksportfinansieringsordningar, slik at bedriftene kan dra nytte av den positive utviklinga i marknaden. Derfor er det viktig at vi held oppe godt tempo i det vidare arbeidet med denne saka. Vi har fått klare meldingar frå mange bedrifter om kor viktig eksportfinansiering er for å dra i land store kontraktar.

Den internasjonale finansmarknaden fekk ei krise i 2008, og det avslørte svikt i det internasjonale finanssystemet. Manglande regulering skapte ei alvorleg krise som kasta mange ut i arbeidsløyse og fattigdom. Derfor blei det sett i gang eit omfattande internasjonalt arbeid for å styrkje soliditeten i finansinstitusjonane.

Som ein del av dette arbeidet har EU innført nye reglar. Eit resultat av dei nye reglane er ei øvre grense for kor mykje Eksportfinans kan vere eksponert mot kvar enkelt kunde. Denne avgrensinga vil svekkje verdien av eksportfinansieringsordninga og vere uheldig for norsk eksportindustri.

På denne bakgrunn er det viktig for regjeringa å etablere ei god eksportfinansieringsordning som ikkje blir ramma av dei nye reglane i EU og i EØS. Ein samla komité konstaterer at ein ikkje har lykkast i å få på plass ei tilfredsstillande oppkapitalisering av Eksportfinans. Fleire høyringsinstansar har også peika på at oppkapitalisering av Eksportfinans ikkje ville vere ei tilstrekkeleg stabil ordning.

SV er derfor glad for at regjeringa no fremjar forslag om ei eksportfinansieringsordning i statleg regi, og at denne ordninga skal vere på plass 1. juli. Dette er ei ordning som vil vere robust, som er konkurransedyktig, og som har brei støtte i dei aktuelle næringane.

Samtidig er det viktig å etablere ei overgangsordning som kan dekkje dei aktuelle behova fram til ei permanent ordning er på plass. Vi er inne i ein periode med stor usikkerheit på den internasjonale finansmarknaden. Derfor er det ekstra viktig at overgangsordninga skaper nødvendig ro om eksportfinansieringa.

Den spente situasjonen i den internasjonale finansmarknaden har ført til ein del medieoppslag om Eksportfinans. Det er viktig at regjeringa følgjer denne utviklinga nøye og sikrar stabilitet i det vidare arbeidet.

Det er stor aktivitet i dei bedriftene som treng eksportfinansiering, som eg har vore inne på tidlegare. Derfor er det positivt at det i tilleggsproposisjonen ikkje blir sett ei øvre ramme for tilsegn om CIRR-sertifiserte lån. Det er også viktig at det i overgangsperioden blir lagt vekt på å ta vare på den kompetansen som finst på dette området, som er veldig spesialisert, og som fleire av talarane tidlegare her i dag har vore inne på.

Som eg sa innleiingsvis, er konkurransedyktig eksportfinansiering viktig for store delar av norsk eksportindustri. Det er derfor gledeleg at vi no får på plass ei god og berekraftig ordning som har brei støtte.

Irene Lange Nordahl (Sp) [16:41:18]: Det har den senere tid vært stor oppmerksomhet knyttet til eksportfinansieringstilbud for norsk næringsliv. Dette er et viktig tema for store deler av norsk industri, og det er derfor viktig at vi har gode ordninger på plass.

Fra Senterpartiets side er vi opptatt av å sikre videreføringen av et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud til norsk eksportnæring, og vi støtter derfor forslaget fra regjeringen om å opprette en eksportfinansieringsordning i statlig regi.

Regjeringen foreslår at det skal opprettes en overgangsordning for å sikre norske bedrifter et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud. Ordningen foreslås opprettet med umiddelbar virkning.

I kjølvannet av finanskrisen i 2008 ble det satt i gang et omfattende internasjonalt arbeid for å styrke finansinstitusjoners soliditet, og i denne forbindelse ble EUs regelverk for store engasjementer for kredittinstitusjoner skjerpet.

Det nye EU-direktivet øker kravene til kapitaldekning bak Eksportfinans’ utlån og reduserer utlånsstørrelse per søker. Det nye regelverket og markedets reaksjoner har ført til at Eksportfinans’ evne til å yte et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud er sterkt redusert.

Regjeringen har ikke sett det som et reelt alternativ å søke om varig unntak fra regelverket for Eksportfinans. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å opprette en eksportfinansieringsordning i statlig regi.

Fra Senterpartiets side støtter vi som sagt at en slik ordning opprettes, og understreker betydningen av at ordningen blir fleksibel og konkurransedyktig. Fram til en permanent ordning er opprettet, vil det være behov for en midlertidig overgangsordning. En slik overgangsordning foreslås etablert i samarbeid med Eksportfinans.

Fra Senterpartiets side vil jeg understreke at det er viktig at den nye statlige eksportfinansieringsordningen skal være robust, pålitelig og kostnadseffektiv, og sikre norsk eksportindustri gode, forutsigbare og konkurransedyktige vilkår.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [16:51:17]: La meg først si at Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag om at det skal opprettes en overgangsordning med en lånebevilgning på 30 mrd. kr for norsk eksportindustri. Det er svært viktig at norske eksportbedrifter får konkurransedyktige finanstjenester.

Bakgrunnen for saken er imidlertid alvorlig for den sittende regjeringen. Manglende initiativ og muligens også manglende vilje til å prøve ut muligheten for et varig unntak fra kapitaldirektivet brakte Eksportfinans i en uholdbar stilling i markedet. Det er verdt å minne om at regjeringen var kjent med situasjonen for Eksportfinans allerede senhøstes 2010, og at både Finanstilsynet og to uavhengige juridiske rapporter slo fast at det kunne være mulig med et slikt unntak, men at et slikt alternativ aldri ble forsøkt benyttet.

Eksportfinans ble i løpet av høsten 2011 nedgradert av internasjonale ratingbyråer, mistet sine konkurransefortrinn og havnet etter hvert i en situasjon hvor de ikke lenger kunne yte konkurransedyktige eksportfinansieringstilbud til norske bedrifter.

Regjeringen må bære ansvaret for at norsk eksportindustri i lang tid levde i uvisshet om hva de kunne tilby sine kunder ved kontraktsinngåelser, og på den måten mistet forutsigbarhet, konkurransekraft og mulige kontrakter.

Regjeringens løfte fra 18. november 2011 om at overgangsordningen som ble kunngjort samme dag, og skulle tre i kraft umiddelbart, er fortsatt ikke trådt i kraft. Eksportfinans har fortsatt ikke kunnet ta opp sine normale tilbud til kundene. Den vedvarende usikkerheten har medført ytterligere nedgraderinger av selskapet, betydelige verdinedganger for obligasjonseierne og spredt usikkerhet internasjonalt om validiteten av den norske stats intensjoner og garantier for selskapet. Den fortsatte nedgraderingen av selskapet er problematisk for lån som allerede er etablert i selskapet, og det er et faktum at det er norske myndigheter som har ansvaret for at denne situasjonen har oppstått.

Kristelig Folkeparti forutsetter at allerede etablerte lån i Eksportfinans vil bli videreført på en måte som sikrer aktørene konkurransedyktig finansiering i hele lånets løpetid, slik at disse ikke tvinges til en uforutsett refinansiering med påfølgende økte kostnader. Dessuten må regjeringen nå bidra til å gjenopprette kapitalmarkedenes tillit til selskapet.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at den unike kompetansen på eksportfinansiering som finnes i Eksportfinans, må sikres. Ytterligere unødige forsinkelser i overtagelsesprosessen som bidrar til tap av slik kompetanse, vil være uakseptabelt.

Det hefter dessverre fortsatt usikkerhet ved videreføringen av Eksportfinans’ låneprodukt i statlig regi. En videreføring innebærer en CIRR-ordning, kombinert med opsjon på markedsrente, fast eller flytende, og proposisjonene gir ingen tydelig anvisning på hvordan markedsrenten skal fastsettes. Kristelig Folkeparti forutsetter at det blir etablert mekanismer som fastsetter en markedsrente, slik at denne oppfattes som korrekt markedsprising og gir trygghet for de kommersielle aktørene.

Kristelig Folkeparti mener at regjeringen må finne anledninger, på en bedre måte enn man har gjort så langt, til å skape mer tillit i det internasjonale finansmarkedet om at endringene i Eksportfinans vil skje uten at selskapets investorer får noe økt risiko. Dette kan skje ved at regjeringen gir tydelige erklæringer og garantier for at en slik risiko ikke vil kunne oppstå.

Til slutt: Kristelig Folkeparti forventer at regjeringen vil benytte alle virkemidler, slik at det ikke skapes diskontinuitet i finansieringsordningene.

Statsråd Trond Giske [16:55:51]: La meg først si at jeg er glad for at en samlet komité støtter forslaget om å opprette en eksportfinansieringsordning i statlig regi.

Eksportfinans har hittil stått for en stor del av eksportfinansieringen i Norge gjennom forvaltningen av den statlig subsidierte ordningen for fastrentelån som er regulert i OECD, også kjent som CIRR-lån eller 108-lån. Selskapet yter også lån på kommersielle vilkår både til prosjekter som kvalifiserer for CIRR og andre lån.

I kjølvannet av finanskrisen i 2008 ble det satt i gang et omfattende internasjonalt arbeid for å styrke finansinstitusjoners soliditet. Som en del av dette arbeidet er EU-regelverket for store engasjementer for kredittinstitusjoner skjerpet, og vi har også satt inn tiltak i Norge.

Et av spørsmålene i debatten er om vi kunne eller burde ha søkt om unntak. Dette er Finansdepartementets domene, og finansministeren har svart på disse spørsmålene i ulike sammenhenger i Stortinget, bl.a., så vidt jeg husker, i spørretimen. Han har vel svart at alt er i og for seg mulig å forhandle om rundt EØS-avtalen, det finnes vel ingenting som er umulig å forhandle om, men at det var veldig lite sannsynlig at man kunne nå fram med et unntak, og at det heller ikke var ønskelig. Som sagt, dette er det Finansdepartementets sak å vurdere og å svare på.

Hvis Eksportfinans skulle ha tilfredsstilt det nye regelverket for store engasjementer, måtte foretaket ha blitt oppkapitalisert for å kunne fortsette med samme størrelse på utlån som ikke er garantert av staten gjennom GIEK. Det lyktes ikke Eksportfinans og de største eierne å komme fram til en slik oppkapitaliseringsplan, og jeg vil understreke at vi lot Eksportfinans ha god tid på å snakke med eierne sine. Staten var også mer enn villig til å delta med sin 15 pst. andel av en slik oppkapitalisering som eierskapet vårt skulle tilsi, men det var altså ikke mulig å finne en løsning som sikret en tilsvarende god finansiering for eksportbedriftene. La meg bare understreke det også, at for oss har én ting vært overordnet, og det er hensynet til eksportbedriftene. Det er dem disse ordningene er til for, og det er dem også de nye ordningene først og fremst skal ivareta.

På den bakgrunn er det regjeringens vurdering at eksportbedriftenes muligheter best kan sikres ved å opprette en statlig eksportfinansieringsordning for prosjekter som kvalifiserer for CIRR-finansiering. Opsjonen på å kunne velge renter på kommersielle vilkår framfor renter fastsatt av OECD skal fortsette i den statlige ordningen. Det er riktig, som det er sagt i debatten, at her må man forholde seg til ESA-rente. Der må vi gå i en dialog for å finne den fleksibiliteten som er nødvendig, og det sier seg selv at den dialogen ikke er fullført.

Forslaget som i dag behandles av Stortinget, dreier seg først og fremst om en overgangsordning fram til en permanent statlig ordning er på plass. Overgangsordningen vil bli organisert i samarbeid med Eksportfinans, men staten vil stå som motpart i tilsagn og ved utbetalinger av lån. Det er foreslått en lånebevilgning i denne perioden på 40 mrd. kr. I tillegg er det foreslått at man ikke skal ha noen øvre ramme for nye tilsagn til bedriftene.

Overgangsordningen kan først tre i kraft når alle vedtak i både Stortinget og Eksportfinans’ styre er på plass. Det sier seg selv, man trenger bevilgningsfullmakt fra Stortinget for å dele ut statlige penger. For at bedriftene skal bli minst mulig påvirket av denne overgangen, har regjeringen meddelt overfor Eksportfinans at staten, med forbehold om Stortingets samtykke, kan overta lån fra Eksportfinans som utbetales i tiden fram til alle formalitetene er på plass. Eksportfinans har, på bakgrunn av dette, fortsatt å utbetale lån til prosjekter som representerer et eksportvolum på flere milliarder kroner. Forhandlingene om overgangsavtale med Eksportfinans er i sluttfasen, og man har også, så vidt jeg er orientert om, gitt et nytt tilsagn. Så samtlige opposisjonspartier, tror jeg, var på talerstolen og sa at det ikke er noen overgangsordning – at det er et vakuum – og at man verken får tilsagn eller penger. Det er feil, og hadde disse opposisjonspolitikerne vært statsråder, hadde de feilinformert Stortinget. Det er en alvorlig sak. Det burde være alvorlig, også når det kommer fra opposisjonen, særlig fordi det skaper en usikkerhet hos dem man påstår man skal hjelpe – nemlig eksportbedriftene. Det er etter min informasjon ikke én eksportbedrift som ikke har fått eksportfinansiering på grunn av diskusjonen rundt Eksportfinans. Vi må slutte med å skape den utryggheten! Det er utrygghet nok i det europeiske markedet, om ikke opposisjonen skal sette sitt parti foran landet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om en permanent statlig ordning og de budsjettmessige konsekvensene av dette. Organisasjonsformen må nøye vurderes. Regjeringen vil arbeide for at denne ordningen skal være på plass senest 1. juli neste år. Vi er i prosessen med å oppnevne et interimsstyre, som vil få en sentral rolle i arbeidet med å organisere den permanente statlige ordningen.

Nærings- og handelsdepartementet har allerede startet dialogen med Eksportfinans om overføring av berørte ansatte. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse vil bli lagt til grunn. Dette vil forhåpentligvis bidra til å sikre at den statlige ordningen kan bli tilført den unike kompetansen Eksportfinans har bygget opp innen dette feltet, slik hele komiteen er opptatt av.

Jeg har notert meg at komiteen i spørsmål til departementet, og i innstillingen, har omtalt forhold knyttet til eventuelle erklæringer av mislighold fra obligasjonseierne i Eksportfinans. Som jeg har svart komiteen, er det vanskelig å spekulere om en slik hypotetisk situasjon, men la meg likevel på generelt grunnlag si litt om hva en misligholdssituasjon dreier seg om.

Eksportfinans har innlån i internasjonale finansmarkeder. En vesentlig del av finansieringen skjer ved obligasjonslån. Disse lånene reguleres gjennom avtaler mellom Eksportfinans og obligasjonseierne. I avtalene er det klausuler som gjør at obligasjonseierne i visse situasjoner kan heve avtalen og kreve umiddelbar innløsning av obligasjonene. For et særskilt, konkret obligasjonsprogram kan dette påberopes dersom Eksportfinans stanser, eller truer med å stanse hele eller vesentlige deler av sin virksomhet, og dette i tillegg er til vesentlig skade for obligasjonseiernes interesser – litt avhengig av hvordan disse obligasjonslånenes klausuler er utformet. For å forsikre meg om at vi har den siste mulige informasjon tilgjengelig for Stortingets debatt i dag, ba jeg Eksportfinans redegjøre for status med hensyn til mulig mislighold. Selskapet orienterte således i går om at de hadde fått flere juridiske vurderinger av sine låneprogrammer. De har allerede konkludert med at det ikke har inntrådt en situasjon som har gitt rett til heving. Eksportfinans sier at de heller ikke har mottatt noen erklæring i noen av sine låneprogrammer om at det skulle ha oppstått en slik situasjon.

Eksportfinans’ redegjørelse er oversendt Stortinget, og jeg har ikke vurderinger som avviker fra det selskapet gir uttrykk for. Men la meg også presisere her: Kontraktene mellom Eksportfinans og obligasjonseierne er et selskapsanliggende som selskapets styre og ledelse har ansvaret for – ikke staten. Vi har ikke vært en del av kontraktene, vi har ikke sett kontraktene, vi har ikke diskutert kontraktene. Disse er inngått av Eksportfinans. Vi eier 15 pst. av selskapet, og er ikke engang største eier i selskapet. Dette er selskapets ansvar. Så er det sånn at vi har en seks måneders oppsigelsestid på de 108-ordningene vi har i Eksportfinans. Det har vi alltid hatt, og det er den vi nå tar i bruk. Det har vært kjent når hvert eneste obligasjonslån har blitt inngått. Så hvis det er skapt usikkerhet om Eksportfinans’ situasjon, skyldes det i hvert fall ikke staten, for vi har gjort det vi har rett til etter kontrakten. Vi sier at vi nå vil lage en egen ordning, vi avslutter vårt kontraktsmessige forhold med Eksportfinans. Men likevel sier vi at Eksportfinans skal håndtere overgangsordningen, Eksportfinans er viktig for oss, og vi har et eierskap i Eksportfinans som vi også skal ivareta.

Jeg må si det er ganske oppsiktsvekkende at opposisjonen i sine merknader skriver – senest nå sa Kristelig Folkeparti det, men alle tre partiene skriver det – at det nå er viktig at

«regjeringen i den videre fremdrift av saken bruker sin autoritet til å gjenreise den internasjonale tilliten til at Eksportfinans kan stå ved sine inngåtte forpliktelser i nedbyggingsfasen med staten i ryggen».

Hva betyr det? Betyr det at vi skal gi statlige garantier for hele Eksportfinans’ innlånsportefølje for obligasjoner på 120 mrd. kr – eller hva det er? Betyr det at vi skal si at dette er en privat institusjon – som alle andre banker som vi har eierskap i, eller ikke har eierskap i – som vil ha en helt annen garanti fra staten enn andre? Ja, vi har tiltak i finansnæringen når det er problemer, enten vi stiller opp med kredittlinjer eller vi gjør andre ting – vi har til og med overtatt banker når det har vært nødvendig. Men jeg vil gjerne at opposisjonen utdyper det punktet – hva man egentlig mener med at man skal stille «med staten i ryggen» for en privat eksportfinansieringsinstitusjon, som hovedsakelig har private eiere.

Men la meg i all julefordragelighet si at jeg likevel er veldig glad for at komiteen slutter seg til forslaget. Med den informasjonen man nå har, må det vel bety at vi står solidarisk ansvarlige for dette vedtaket.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:06:22]: Først av alt vil jeg be statsråden om å lese referatet fra mitt innlegg. Der kom det nemlig fram at vi viser til overgangsordningen. Men fra det tidspunktet, 18. november, da man – jeg holdt på å si – kom fram på pressekonferansen og fortalte at man hadde på plass en overgangsordning, så var ikke alle tingene i orden. Så jeg vil be om at statsråden leser referatet, så kan det hende han kan komme tilbake til det.

Mitt spørsmål til statsråden er følgende: Når var det Nærings- og handelsdepartementet ble oppmerksom på hvilke konsekvenser dette kapitaldirektivet ville gi, knyttet til Eksportfinans og deres kunder? For man kan få inntrykk av at det skjedde på høsten – eller at man da først ble gjort oppmerksom på hva slags konsekvenser dette ville kunne få, da man gikk fra 6,8 til 1,3 mrd. kr i garantier til et enkelt selskap. Jeg ber om at statsråden redegjør for når Nærings- og handelsdepartementet ble oppmerksom på konsekvensene av dette.

Statsråd Trond Giske [17:07:27]: Det at de nye kapitalkravene fra EU ble gjeldende for Eksportfinans, og at det var kjent lenge før høsten 2011, ligger jo i sakens natur ved at Eksportfinans faktisk hadde fått en midlertidig unntaksordning. Hvordan skulle man gi en unntaksordning til Eksportfinans i 2011 hvis man ikke hadde kjent til at man trengte en unntaksordning? Det er jo helt åpenbart. Det er en selvfølgelig sammenheng. Så er det jo Eksportfinans og Ekportfinans' styres ansvar å gå i en dialog med eierne og finne ut hvordan institusjonen skal håndtere de nye kapitaldekningskravene. Det er jo ikke statens oppgave. Selv ikke som 15 pst. eier i Eksportfinans kan man skyve det ansvaret over på oss. Men vi sa: Vi er villige til å være med med vår andel og kanskje til og med diskutere det å være med på mer enn vår andel, men det var altså ikke mulig å finne en oppkapitalisering som holdt mål. Da må vi også ta ansvar for eksportbedriftene, og det er det vi gjør nå, gjennom en statlig ordning.

Men til referatet: Det står i innstillingen fra opposisjonspartiene at overgangsordningen «fortsatt ikke er operasjonalisert», og det er feil.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:08:41]: Så vidt jeg vet, har overgangsordningen forbehold om flere ting. Ett forbehold er Stortingets godkjenning. Det var ikke på plass på det tidspunktet, fordi bevilgningen ikke var gitt. Ergo var overgangsordningen da ikke en realitet, så det er hold i det referatet som står der.

Punkt to: Man hadde ennå ikke avklart forholdene knyttet til rentefastsettelsen med ESA – det var man i dialog om i henhold til informasjon fra departementet selv.

Jeg skal ikke dvele videre ved dette. Mine spørsmål til statsråden i oppfølgingen av dette er: Når anser statsråden at arbeidet med en permanent ordning vil kunne være på plass? En overgangsordning er kun midlertidig. Det er da fortsatt usikkerhet knyttet til selskapet Eksportfinans om hva som skal skje. Vil det bli et særlovsselskap? Vil det bli inkorporert hos noen andre, eller hva vil skje? Derfor er det viktig å få det på plass. Når vil en sånn sak komme?

Statsråd Trond Giske [17:09:45]: I og med at overgangsordningen skal være på plass til 1. juli, må den jo helst komme sånn at Stortinget får behandlet den før sommerferien slår inn – så det blir i løpet av vårsesjonen 2012.

Det er jo riktig at endelig overgangsordning ikke er på plass før Stortinget har gjort sitt bevilgningsvedtak. Men det er ikke det som står i innstillingen. Det som står, er at overgangsordningen «ikke er operasjonalisert», og det er feil. Det er gitt tilsagn, og følgende bedrifter har også fått utbetaling etter 18. november – som for øvrig var en helt korrekt dato fra representanten Nesviks side: National Oilwell, Kristiansand, STX Aukra, Aker – og National Oilwell i Kristiansand har jammen meg fått enda en utbetaling – og Kleven Maritime. Det er til sammen 2,2 mrd. kr utbetalt, så vi må slutte med å skape utrygghet hos de hundrevis av arbeidstakere som finnes i disse bedriftene, for pengene kommer, og ordningen fungerer.

Presidenten: Representanten Frank Bakke-Jensen er så langt siste inntegnede replikant.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:10:59]: Salige er de siste!

Som det framgår av proposisjonen, legges det opp til at ESAs referanserente er «som gulv» for renten på CIRR-favoriserte markedslån, og det er etablert kontakt med ESA om den nye eksportfinansieringsordningen. For å være litt «småklorete»: Det står at ESA i brev av 6. desember er bedt om å bekrefte departementets forståelse av hvordan renten skal fastsettes.

Nå var det jo sånn at man gikk ut med høye kneløft og festfyrverkeri allerede den 18. november og sa at alt var på plass. Hva er grunnen til at det tok tre uker å formulere spørsmålet til ESA om en så vidt viktig del? Vi er vant til at det ofte kan ta lang tid å få svar, men som oftest bruker det å gå rimelig greit å få sendt spørsmål.

Statsråd Trond Giske [17:11:47]: Jeg er nok redd for at den prosessen med ESA kan ta lengre tid enn at antall uker kan telles på et par hender, for å si det sånn. Det tar tid. Det som er uproblematisk akkurat nå, er at det ikke er så stor forskjell på CIRR-rente og markedsrente, så for låntakerne spiller det ikke så stor rolle. Så dette er nok et mer langsiktig spørsmål.

For å forklare problemstillingen: Når du har en statsinstitusjon, en statlig ordning for lån som skal være på markedsvilkår, må du passe på at det ikke ligger statssubsiering i det. Det gjør man ved å tagge den renten mot ESA-renten. Problemet med ESA-renten er at den normalt sett justeres bare én gang i året, og det blir for lite fleksibelt for en slik eksportfinansieringsordning, så der må vi finne fram til en god dialog. Danmark har institusjoner som har fått en mer fleksibel ordning. Danmark er underlagt nøyaktig det samme regelverket som oss. Så jeg vil tro at det skulle være mulig å finne praktiske løsninger på dette, men det krever nok en ganske omfattende dialog med ESA.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:12:54]: Det var egentlig et rimelig greit svar.

Nå er det jo sånn at det at det ble gitt inntrykk av at alt var klart 18. november – at alt bare var velstand – slår litt sprekker etter hvert. Og det er komplisert, dette – det er vi også klar over.

Et lite spørsmål til statsråden: Vet han om andre mekanismer som gjør at vi etter hvert nå kanskje må sende flere brev, før vi får disse tingene på plass?

Statsråd Trond Giske [17:13:24]: Nei, OECD-regelverket er jo det som ligger til grunn for hele ordningen. Så må vi se på hvordan vi konstruerer denne nye institusjonen. Vi har jo ikke helt avklart om det skal være et særlovsselskap, eller om det skal være et statlig organ, eller hvordan vi gjør det. Det får vi ta når vi lager selve konstruksjonen. Men i og med at dette er en veletablert ordning som finnes i veldig mange land, også i EØS-land, tror jeg ikke at det skulle by på problemer, selv om selve konstruksjonen kanskje må til ESA for å avklares opp mot statsstøtteregelverket. Så der føler jeg meg veldig trygg. Det er bare når det gjelder dette med renten, at vi må gå i en dialog for å finne en litt mer praktisk løsning enn det regelverket tilsier.

La meg også bare si om det som ble nevnt her – jeg tror det var fra Høyre – at de som har lån i ordningen, og som skal refinansiere underveis, kan komme innunder den nye ordningen. Det står faktisk i proposisjonen at det er ivaretatt, slik at de bedriftene som trenger refinansiering i løpet av lånets levetid, kan føle seg trygge på at de også blir omfattet av den nye ordningen.

Her går statsråd Trond Giske bort til diplomatlosjen.

Presidenten: Da blir det ytterligere en replikk – og den siste – fra representanten Harald T. Nesvik, og det er fint om statsråd Giske også blir her og svarer på den.

Statsråd Trond Giske (fra salen): Jeg var ikke på vei til julefesten, president!

Harald T. Nesvik (FrP) [17:14:53]: Jeg regner med at statsråden kan ta byråkratiet etterpå.

Spørsmålet mitt til statsråden er en forlengelse av det andre svaret som statsråden ga til meg, om når vi kunne forvente å få en sak. Klok av skade, og ikke minst med den prosessen vi har vært igjennom nå – vi fikk vel svar på det siste brevet, det siste innspillet, for én dag siden – så er det greit at Stortinget får en viss tid på seg til å håndtere dette.

Når det gjelder saken om ikrafttredelsen, som vi støtter fullt ut – den kan gjerne komme enda tidligere hvis det er mulig – håper vi at den blir fremlagt for Stortinget relativt tidlig i vårsesjonen, slik at man både kan få tatt de høringene som skal til, og andre ting, for å få en forsvarlig behandling, for dette er en stor og komplisert sak, og det er enorme summer vi snakker om. Derfor ber jeg om at statsråden sørger for at denne saken kommer til Stortinget i hvert fall senest rundt påsketider.

Statsråd Trond Giske [17:15:54]: Det er ikke vanskelig å forstå at Stortinget ønsker seg lengre tid enn det man hadde i denne saken. Vi skal selvsagt legge best mulig til rette for at man får en grundig saksbehandling av den permanente ordningen i løpet av våren 2012.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Else-May Botten (A) [17:16:29]: Eksportrettet næringsliv er følsomt for usikkerhet i markedet som de forholder seg til. Det er derfor ekstremt viktig at vi har virkemidler som både gir forutsigbarhet og konkurransedyktige rammevilkår. Under finanskrisen viste det seg at virkemidler som Innovasjon Norge, GIEK, Eksportfinans og Argentum ble viktige virkemidler for et utsatt næringsliv. Et av de viktigste verktøyene i den kassen er eksportfinansiering. Dagens ordning med CIRR-lån har stått seg siden 1978 og har fungert bra. Det er derfor viktig at denne ordningen opprettholdes også gjennom implementeringen av kapitaldekningsdirektivet, og det er en sammensatt oppgave.

Saken har skapt stort engasjement også hos ulike aktører. Spesielt Norsk Industri, Norges Rederiforbund, LO og Maritimt Forum har vært på banen, og de kom også til høring da komiteen hadde det.

Ønsket fra næringen har vært å ha en varig ordning, og svaret på det blir da en statlig, ny ordning. Næringen er også opptatt av å opprettholde muligheter til å velge markedsrente også i den nye ordningen, og det jobbes det med overfor ESA. Men man venter jo utålmodig på det svaret.

Det er ingen tvil om at de som skal håndtere den nye ordningen, må komme raskt opp å gå. Det sitter mye kompetanse i Eksportfinans, og jeg har tillit til at næringsministeren har fokus på forholdet knyttet til virksomhetsoverdragelse eller ikke, og at man får på plass den nødvendige kompetanse.

Vi kan jo spørre oss om vi nå, etter dette vedtaket, har fått alt på plass og kan roe oss ned. Det vil jo kanskje tiden vise. Men etter grundig arbeid både fra departementet og fra komiteens side har jo dette vært en prioritert sak å få på plass raskt. Så nå er det viktig for oss å få banket denne igjennom fortest mulig.

Derfor har jeg strøket nesten hele innlegget mitt – fordi dette haster så mye, og nå er jeg veldig glad for at vi har kommet til enden av denne saksbehandlingen! Jeg ser fram til at vi får en ordning som gir kontinuitet, forutsigbarhet og kompetanse, som er tilpasset det næringen har behov for, og vi skal hjelpe dem godt gjennom de utfordrende tidene som kommer framover – både Eksportfinans og også når det gjelder andre ordninger som foreligger.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Statsråd Trond Giske [17:19:13]: Jeg har bare behov for å kommentere én merknad til i innstillingen, fordi – som en tidligere statsminister har sagt – jeg kjenner lusa på gangen. Jeg ser at det er spørsmål om hva man har informert Stortinget om, og hva man ikke har informert Stortinget om. Dette er jo en komplisert sak, og det involverer mange faktorer i markedene. Det er også slik at det alltid er krevende å håndtere det som er forretningshemmeligheter på den ene siden, og samtidig sørge for at Stortinget får all relevant informasjon for saksbehandlingen på den andre siden. Vi har lagt det siste til grunn.

Medlemmene fra opposisjonen skriver i innstillingen:

«Disse medlemmer legger derfor til grunn at departementet ikke er kjent med informasjon og dokumentasjon fra Eksportfinans eller andre når det gjelder misligholdsfare som gir departementet grunn til å vurdere situasjonen annerledes enn man har gjort på bakgrunn av de opplysninger som kommer frem i selskapets pressemelding av 23. november 2011.»

Når medlemmene fra opposisjonen skriver dette, er det riktig på den måten at vi har ikke noen annen vurdering av misligholdsfaren enn det Eksportfinans har. Vi legger deres vurdering til grunn, og vi har heller ingen juridiske utredninger på egenhånd som avviker fra det Eksportfinans sier. Men det betyr ikke at vi kan gi en garanti om at en slik situasjon ikke er oppstått, for vi kjenner ikke detaljene i disse kontraktene – det er juridiske, kompliserte spørsmål mellom Eksportfinans og obligasjonslångiverne.

Men la det ikke være noen tvil: En erklæring om mislighold som holdes opp i en japansk rett, eller som tillitsmannen for ordningene kommer fram til, er en alvorlig situasjon. Det kan i verste fall bety at alle obligasjonene må innfris umiddelbart. Da er selskapet selvsagt i en krevende situasjon. Men som sagt: Vi har ikke noen annen vurdering enn Eksportfinans av dette, og det er de vurderingene som vi legger til grunn. Til syvende og sist er det Eksportfinans sitt ansvar; det er ikke staten som har inngått disse kontraktene. Vi er en eier på 15 pst., og vi har brukt den muligheten vi har, til å si at 108-ordningene ikke lenger, på permanent basis, skal administreres av Eksportfinans. De skal overføres til en statlig ordning.

Så sier disse obligasjonsgiverne at det er nettopp det at vi bruker den seks måneders oppsigelsestiden som er et av argumentene for å kunne diskutere mislighold. Igjen: Det at man har en slik seks måneders oppsigelsestid, er et forhold som har vært kjent hele tiden. Så man må være veldig tydelig på hva som er statens beslutning, hva som er statens ansvar, og hva som er selskapets ansvar.

Men for debattens skyld – for jeg antar at den kommer til å fortsette i media – må opposisjonen forklare hva man mener med setningen om at vi skal sørge for at Eksportfinans står ved sine inngåtte forpliktelser «med staten i ryggen». Betyr det en garanti for hele innlånskapitalen til Eksportfinans? På annen måte kan det jo ikke forstås.

Gunnar Gundersen (H) [17:22:31]: Jeg har fulgt debatten med stor interesse, for dette er en ganske viktig debatt. Jeg er helt sikker på at det er en komplisert balansegang mellom hva man kan informere om og hvordan man kan få fram informasjon. Det var også derfor jeg hadde lyst til å komme med en liten kommentar.

Jeg husker godt da Eksportfinans-saken dukket opp, og det var under høringen om budsjettet i finanskomiteen. Da var det et rop om hjelp fra industrien, og det var åpenbart at det brant mange steder.

Det at statsråden sier at man ikke visste at man måtte søke et unntak, synes jeg er underlig å høre – rett og slett – for det må ha vært ganske åpenbart, og det tror jeg man burde ha visst. Denne saken har dukket opp i en uhyre labil situasjon internasjonalt når det gjelder finansmarkedet. Jeg skal ikke si hvem som har rett, men det må jo ha vært noe riktig galt med hensyn til hvordan situasjonen for Eksportfinans er kommunisert ut, for hvis man har fulgt med i media, har det vært voldsomme reaksjoner ute hos internasjonale investorer rundt situasjonen. Det er klart at en nedgradering av Eksportfinans, et kraftig fall i verdier på obligasjoner som er utstedt av Eksportfinans – alt dette – må vi ta inn over oss at skaper en ganske alvorlig situasjon i det norske finansmarkedet. Jeg tror neppe man slik sett har hørt siste ordet når det gjelder bølger etter saken.

Det var i grunnen det jeg hadde lyst til å kommentere. Vi skal i hvert fall ta denne lærdommen – selv om jeg opplever en veldig offensiv statsråd – at dette er saker som er uhyre følsomme for Norges situasjon ute, og det kan fort smitte over på ganske mange andre institusjoner.

Statsråd Trond Giske [17:24:50]: Først vil jeg bare si til foregående taler at det er feil at vi ikke visste om – som jeg sa i svaret, jeg tror det var til Nesvik – det faktum at vi ga Eksportfinans et års unntak, i første omgang 2011, så i neste omgang 2012. Det viser jo at vi visste at de trengte unntak. Det er nesten umulig å gi unntak uten å vite at man trenger det. Trenger man et unntak, må man vite hvilket regelverk man trenger unntak fra. Det skulle være svar på det.

Så er jeg enig i at hele problemstillingen nok knapt kunne ha kommet på et verre tidspunkt, i den forstand at de internasjonale finansmarkedene er labile. Men det er nettopp derfor dette regelverket kommer, det er fordi EU har sett – og Norge har sett – at de systemene vi hadde, som ledet til finanskrisen, ikke var stabile nok – at man lånte hverandre penger, at man hadde for liten egenkapitaldekning, og at man måtte ha mer soliditet i bankene. Jeg tror vi alle er tjent med at vi får disse reglene, slik at ikke finanskrisen gjentar seg.

Men så må jeg igjen spørre: Hva betyr det at staten skal stille opp for Eksportfinans, slik at man kan stå ved sine inngåtte forpliktelser «med staten i ryggen»? Jeg tror representanten fra Kristelig Folkeparti til og med sa at man skulle garantere, slik at ingen investorer kom til å tape. Dette er en privat institusjon, i et privat marked, som man nå mener at Stortinget skal garantere for. Jeg kommer til å spørre helt til julefestene i gruppene er over, hvis vi ikke får svar fra opposisjonen: Hva betyr det at staten skal sørge for at Eksportfinans skal stå ved sine inngåtte forpliktelser? Betyr det en garanti? Betyr det milliarder i egenkapital? Betyr det noe annet som vi ikke har tenkt på? Det må jo være mulig å svare på hva man mener med sine egne merknader, det står jo her, og det ble sagt i innleggene også – vi kan vente på referatet. Men det må man jo svare på. Det står på side 16 i min innstilling – det kan være litt forskjellig paginering – så man kan finne det, men jeg går ut fra at man vet omtrent hvor det står: «med staten i ryggen».

Hva betyr det, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti som har skrevet det?

Presidenten: Harald T. Nesvik er foreløpig siste inntegnede taler, men statsråd Giske har vel for så vidt allerede varslet at dersom det ikke blir svart, vil han tegne seg på nytt.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:27:24]: Statsråden skal få ta så mange innlegg han bare vil. Det er alltid interessant å høre på statsråden.

Bakgrunnen for at denne saken har kommet, har vi ikke fått svar på. Jeg stilte rett og slett statsråden det spørsmålet innledningsvis. Hva var det som skjedde, som gjorde at man først sa at Norge ikke kunne få unntak, og så var det det at det ikke var ønskelig å få unntak? I svaret fra statsråden ble det ikke sagt noe videre om det. Statsråden sier at det er Finansdepartementets og finansministerens ansvar. Nei, det er faktisk en del av denne saken, for det er det som gjør at denne saken har kommet.

Så til utfordringen fra statsråden. Saken som vi har på bordet, er en følge av regjeringens håndtering av selve saken. Det som bl.a. jeg har lagt i det, og som jeg også sa i mitt innlegg, er at i en del av de avtalene som er inngått knyttet til dette – bl.a. noen store engasjementer, det sier jo statsråden selv også, disse fem store – skal man kunne få en refinansiering. Det er for å kunne følge opp den porteføljen som man allerede har, for å sikre at disse bedriftene ikke kommer i en ulykksalig situasjon som følge av den omleggingen som skjer. Det er det man må sørge for når den nye permanente ordningen kommer på plass. Staten har en forpliktelse i dag gjennom sine 15 pst., også inn mot dette selskapet. Når det gjelder håndteringen av denne porteføljen som vil måtte skje i ettertid, må staten ta sin del av det for å sørge for at dette blir gjort på en skikkelig og redelig måte, og at man ikke gjør en del konstruksjoner rundt dette selskapet som gjør at det havarerer. Det er det som er meningen fra bl.a. meg.

Statsråd Trond Giske [17:29:20]: Det er ikke noe jeg har funnet på, men et konstitusjonelt faktum at finansministeren har ansvaret for reguleringen av finansinstitusjonene i Norge, og at det også er han som må svare Stortinget på de spørsmålene. Men jeg tror jeg refererer ham ganske korrekt når jeg sier at alt er mulig å forhandle om med våre EØS-partnere når det gjelder forhold rundt EØS-avtalen. Men spørsmålet er både om det er særlig realistisk å nå fram med det, og om det er særlig hensiktmessig å gjøre det.

Det jeg har oppfattet at finansministeren har sagt, er at det verken hadde vært særlig realistisk eller hensiktsmessig om Norge hadde vært en pådriver for sterkere finansregulering, og at det ville være rart av Norge ved første anledning å skulle be om unntak for en egen institusjon, særlig når det fantes andre, meget brukbare, løsninger.

Jeg ble mer forvirret av representanten Nesviks svar, for nå hørtes det ut som om man skulle stå ved alle utlånsforpliktelsene sine, altså at Eksportfinans skal dele ut penger til dem man har gitt lån. Det skal man selvsagt gjøre. Det skal vi sørge for i hele overgangsperioden at Eksportfinans kan gjøre, for det er staten som er motpart i disse lånene, det er staten som via Eksportfinans låner penger ut til bedriftene rundt disse eksportkontraktene. Jeg har hele tiden oppfattet denne setningen som at Eksportfinans skal stå ved alle sine innlånsforpliktelser, altså overfor alle obligasjonsgiverne til Eksportfinans – det dreier seg om mange, mange titalls milliarder kroner – som Eksportfinans har skrevet kontrakt med på privat basis, selvsagt med staten som eier og selvsagt også med staten som medspiller, i den forstand at vi alltid har ment at Eksportfinans er en viktig institusjon.

Men når man sier at man skal stå ved sine inngåtte forpliktelser med staten i ryggen, må jeg gjenta spørsmålet: Gjelder dette også innlånsforpliktelsene, altså de forpliktelsene man har overfor alle obligasjonsgiverne rundt omkring i verden som har gitt lån til Eksportfinans? Det er jo det som er nøkkelspørsmålet her. Det er jo der en sånn garanti vil komme inn i bildet. Når det gjelder utlån til bedriftene, vil overgangsordningen fullt ut sørge for den kapitalen som skal til, også for de bedriftene som trenger refinansiering i løpet av lånets løpetid.

Gunnar Gundersen (H) [17:31:46]: Bare et kort innlegg. Nå har statsråden to eller tre ganger stilt det samme spørsmålet. Jeg synes en merknad skal leses og tolkes som statsråden i og for seg vil. Hvis han mener den er så uklar at han ikke helt klarer å finne ut av den, får han komme tilbake til Stortinget med en sak og be om en avklaring på det.

Presidenten: Da er neste taler statsråd Trond Giske.

Stortingsreglementet gir anledning for den aktuelle statsråd og saksordfører til å ta ordet mer enn to ganger.

Statsråd Trond Giske [17:32:33]: Det finnes jo ikke en spørretime der statsråder kan spørre stortingsrepresentanter, selv om vi av og til i spørretimen prøver oss på det. Men det er jo nettopp i debatten om innstillingen at disse avklaringene må komme. Jeg må si at som statsråd på området forstår jeg ikke etter Nesviks innlegg om denne merknaden betyr at staten skal stå i ryggen på Eksportfinans og sikre at de som får lån av Eksportfinans, er sikret pengene sine, eller om den betyr at de som har gitt lån til Eksportfinans, får pengene sine. Derfor spør jeg her – det er den relevante debatten for slike spørsmål – for å avklare hva innstillingen betyr. Men hvis heller ikke opposisjonen egentlig vet svaret på det, får vi vel egentlig bare ønske hverandre god jul og satse på at det blir gode gruppefester.

Presidenten: Det er mulig det var litt tidlig å ønske god jul, for nå har representanten Per-Kristian Foss bedt om ordet.

Per-Kristian Foss (H) [17:33:32]: Det er for å gi statsråden litt julefred.

Det at statsråden ikke skjønner en formulering i en innstilling, er statsrådens problem. Statsråden kan ikke tvinge frem noe mer svar enn det som står i innstillingen, og det må statsråden leve med. Hvis det skaper et problem, enten på statsrådens konstitusjonelle område eller på det området som her er diskutert, som så vidt jeg forstår, etter statsrådens eget svar, ligger på finansministerens konstitusjonelle område, ja, så bør han ta opp det med angjeldende finansminister og eventuelt komme tilbake til Stortinget med en egen sak. Man trenger ingen spørretime for å uteske Stortingets syn. Det kan man gjøre gjennom ethvert dokument.

For øvrig slutter jeg meg gjerne til ønsket fra statsråden om god jul.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. Debatten i sak nr. 8 er dermed avsluttet – i hvert fall i denne sal.