Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:52:58]: (ordfører for saken): Dokument 8:153 omhandler tiltak for bergindustrien. Denne saken har bl.a. sitt utspring i en sak fra Høyre i 2010 om en strategi for norsk bergindustri. Da uttalte en samlet næringskomité følgende:

«Komiteen er enig i at det er stort behov for å meisle ut en samordnet politikk for bergverksnæringa, der hensynene til sysselsetting, verdiskaping og miljøhensyn til avveid slik at næringa kan videreutvikles på en bærekraftig måte. Komiteen er kjent med at verden er på vei inn i en utfordrende situasjon når det gjelder tilgang til nødvendige geologiske ressurser, og at det er stor etterspørsel etter en rekke metaller på verdensbasis.»

For mange er bergindustrien bare noe som er der, men næringen sysselsetter ca. 5 500 mennesker. Den omsetter for ca. 11 mrd. kr, hvorav det eksporteres for ca. 6,6 mrd. kr. Det er kanskje ikke de aller største tallene, men når man vet at det finnes verdier for anslagsvis 1 500 mrd. kr, ser man at med de rette grepene er dette en næring som kan vokse betraktelig.

Det er ingen tvil om at etterspørselen etter disse varene alltid vil være der, da det finnes en rekke forskjellige typer råvarer, alt fra grus og sand til små, edle steiner, som har en helt annen verdi.

Komiteen mottok et brev fra statsråd Giske hvor det vises til SkatteFUNN og diverse skattespørsmål. Det er ofte store investeringer innenfor denne bransjen. Derfor er bl.a. formuesskatt en belastning for næringen. Brevet viser bl.a. til evalueringen av skattereformen og at regjeringen ikke vil arbeide videre med dette på det nåværende tidspunkt.

Komiteen er positiv til at det bevilges midler til kartleggingsprogrammet Mineralressurser i Nord-Norge. Komiteen mener også at dette bør gjelde for resten av Norge hvor dette har et potensial. Regjeringspartiene viser også til tidligere nevnte brev i sine merknader og ser fram til en nasjonal strategi, men dette vil de redegjøre for selv, vil jeg tro.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er noe mer utålmodige og mener at det har gått altfor lang tid fra saken var i Stortinget i 2010, til saken kommer tilbake. Regjeringen tar sikte på at dette skal skje våren 2012. De mener selvfølgelig det er positivt at det nå vises til et tidspunkt i saken, men som sagt, det kan virke som om ting tar tid.

Det er nesten uante muligheter til både inntekter og arbeidsplasser direkte til næringen. Det er også mange positive ringvirkninger. Det er ofte ute i distriktene arbeidsplassene er få og fraflyttingen økende, men med en positiv satsing vil denne trenden kunne snu.

Jeg registrerer også at flere store utenlandske firmaer er interessert i å satse i Norge, spesielt i nord. Dette viser at fremtidsutsiktene for næringen absolutt er til stede. Samme tendenser ser man i Nord-Sverige hvor det satses enormt, og hvor distriktene blomstrer igjen.

Når alt dette positive sies, må man også legge merke til den skepsis man får fra enkelte andre næringer, bl.a. fra reindriften og fra reiselivet. Det debatteres bl.a. om det samiske folks rettigheter m.m. Også enkelte miljøverninteresser er skeptiske. Dette er problemer som må tas på alvor, men Fremskrittspartiet er positiv til at dette kan løses til alles beste.

Med dette fremmer jeg de fellesforslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.

Presidenten: Da har representanten Per Roar Bredvold tatt opp de forslagene han refererte til.

Arne L. Haugen (A) [15:57:16]: Jeg blir skikkelig glad hver gang politikere tar opp temaer knyttet til mineral- og bergverksnæringen. Denne gangen er det fire kolleger fra salen som har fremmet forslag for å bidra til utvikling av mineralnæringen i Norge. Det synes jeg er grunnleggende positivt.

Så viser jeg til vår felles komitémerknad fra i fjor der vi stod sammen om behovet for å meisle ut en samordnet nasjonal politikk for næringen. Det har jeg tillit til at regjeringen er i full gang med, og jeg viser i den forbindelse til statsrådens brev av 17. oktober i år om dette.

Det er imidlertid viktig at debatten om mineral- og bergverksnæringen også beveger seg ut av denne sal. Dette må ikke bli en debatt bare for spesielt interesserte. Dette må være en debatt som engasjerer bredt, og med et bærekraftperspektiv. Vi må ha en kunnskapsbasert tilnærming til spørsmål som planlegging og konsekvensutredninger, miljø, teknologi, deponering av avgangsmasser osv. Det vil alltid være noen negative konsekvenser av bergverksdrift. Det er det viktig å være åpen om.

Jeg synes det er veldig viktig og aktverdig at vi kan ta ut mineraler fra norske fjell på en miljømessig, etisk og moralsk forsvarlig måte, framfor å være avhengig av å importere de samme mineralene fra fattige land, kanskje med barnearbeid, og i hvert fall for oss, usle arbeidsforhold, som er sosialt helt uakseptable og uverdige. Vi må utvikle en mineralnæring i Norge med krav til høye standarder, som vi kan være stolte av. Den debatten som har vært så langt, viser at det er behov for kompetanse i alle ledd, ikke minst i diverse offentlige forvaltningsorganer.

Den nye mineralloven stiller strenge krav til kompetanse og adferd for den som skal i gang med bergverksdrift. Motstandere av denne type virksomhet er det som regel på vegne av miljøet. Det er for så vidt ikke rart, for mye av det vi holder på med i dag av opprydding i offentlig regi, er opprydding etter gruvedrift. Men dette er gruvedrift fra det forrige århundre, og da ble det ikke stilt miljøkrav i det hele tatt.

Moderne gruvedrift er noe helt annet. Lovverket stiller krav, man har en mer raffinert drift, man har kontroll med avgangen fra prosessene, og deponiene må være miljømessig akseptable. Fotavtrykket av denne næringen må være akseptabel i samfunnet. Det legger loven opp til, og slik må det bli.

Når det gjelder de fire konkrete forslagene som Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer, vil regjeringspartiene stemme mot dem, men vi er for å legge dette representantforslaget om tiltak for bergindustrien ved protokollen.

Frank Bakke-Jensen (H) [16:01:02]: Det er en tett kontakt med næringsaktører som har fått Høyre til å fremme forslag om nasjonal strategi for bergindustrien. Det var motivasjonen vår da vi gjorde det for snart to år siden, og det er motivasjonen for at vi engasjerer oss i denne saken nå.

Da vi for snart to år siden fremmet forslaget første gang, var det begrunnet i at vi oppdaget ganske mange konfliktlinjer i forholdet til finanslovverk, lete- og kartleggingsaktivitet, forholdet til andre næringer, som landbruk, reindrift, havbruk, fiskeri og sist, men ikke minst, reiseliv.

Lovvedtakene om mineralloven, naturmangfoldloven og den nye plan- og bygningsloven ga nye og store utfordringer for næringsaktører og kommuner.

Da Stortinget vedtok mineralloven, utløste dette betydelig støy fra både Sametinget og reindriftsnæringen. Debatten rundt det samiske folks rettigheter i slike saker er viktig. Norges betydelige forpliktelser nedfelt både i Grunnloven og i internasjonale konvensjoner tilsier at dette er problemstillinger man ikke skal ta lett på. I tillegg er det stor motstand fra forskjellige miljøverninteresser når det gjelder denne typen drift. Det er derfor med forundring vi har registrert statsrådens uttalelser, at man nok skal bli enige i forhold til denne typen interesser. Vi mener vel kanskje det er å ta litt lett på det.

Nå er vi overbegeistret for at det er varslet en nasjonal strategi. Vi synes dette arbeidet er viktig, og det er et poeng med en slik strategi at den engasjerer bredt, engasjerer mange og du får en debatt ute i det åpne rom, så vi sier oss fornøyd med den. Så har vi tillatt oss å ta med en del viktige poeng, som vi mener en sånn strategi må inneholde.

Representanten Arne L. Haugen sier at han har tillit til at regjeringen tar med alle de viktige tingene i en sånn strategi. Det er ikke for å være frekk, men det er vel kanskje sånn at denne representanten ikke har samme tilliten til at regjeringen husker alle de viktige tingene når de kommer med strategien. Derfor har vi fremmet forslaget, derfor har vi også fremmet innholdsmessig gode forslag. Vi regner med disse kommer med.

Irene Lange Nordahl (Sp) [16:03:24]: Mineraler er vårt nye arvesølv. Verdien av norske mineraler er anslått til 1 500 mrd. kr, og det er derfor viktig at vi sikrer oss muligheten til å ta ut de verdiene som ligger her. Ved flere anledninger er mineralnæringen framhevet som vår nye oljenæring. Med dette perspektivet mener Senterpartiet det er stort behov for å meisle ut en samordnet politikk for bergverksnæringen, der hensyn til sysselsetting, verdiskaping og miljøhensyn blir avveid, slik at næringen kan videreutvikles på en bærekraftig måte.

Det er stor etterspørsel etter mineraler på verdensbasis. Vi er kjent med at EU, Kina og USA er blitt stadig mer opptatt av å sikre stabil og langsiktig tilgang til mineraler og metaller for egen industri. Interessen for leting etter mineraler har økt over hele verden, også i Norge. Det er derfor svært viktig at Norge sikrer forutsigbare rammer for at mineralnæringen skal bli en ny og framtidsrettet næring her til lands.

Fra Senterpartiets side er vi opptatt av at vi her til lands tar en ledende posisjon i utviklingen av våre store, landbaserte geologiske ressurser. Vi ser derfor fram til den nye norske mineralstrategien som nå er under utarbeidelse.

Fra Senterpartiets side er vi opptatt av at landet trenger en ekspansiv mineralstrategi, som tar høyde for de store mulighetene som ligger i denne næringen. I dette ligger rammebetingelser for næringen, inklusiv mulighet til kapital i en oppstartfase. I tillegg bør en se på muligheten til å få på plass et minerallokomotiv, som kan være drivkraft for forskning, forvaltning og utvikling av leverandørindustri innenfor mineraler i Norge.

Jeg vil benytte anledningen til å vise til den satsingen våre naboer i øst, Sverige og Finland, gjør innenfor mineralnæringen og særlig i nord. Her foregår det en storstilt satsing på mineralnæringen, og det er sterk økning innenfor bl.a. utskiping av malm over havnen i Narvik. Her understrekes behovet for effektiv transport til norske isfrie havner, og det er viktig at dialogen med våre naboland blir fulgt opp i en helhetlig tilnærming til potensialet som denne næringen har, særlig i nord.

Det er ingen tvil om at mineralnæringen har et stort potensial her til lands. Jeg ser derfor fram til flere debatter om temaet i tiden framover – når de konkrete forslagene til tiltak blir debattert i den nye strategien.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [16:06:05]: Norge er et land med store mineralske ressurser og med lang erfaring og høy kompetanse innenfor gruvevirksomhet. Utvinning og foredling av industrimineraler er en næring i vekst. Selv om det norske fastlandet har store mineralressurser, er det betydelig lavere leteaktivitet i Norge enn i andre nordiske land.

Kristelig Folkeparti er opptatt av å legge til rette for nye muligheter for industrivirksomhet. Mineralutvinning er en viktig nisje, og norske mineralressurser representerer et stort potensial for industrielle muligheter i Fastlands-Norge, ikke minst i distriktene. Både olje- og kraftressurser og for så vidt også andre naturressurser, som skog, fisk og landbruk, har en tydelig definert politikk og strategi. Vi har ikke tilsvarende for bergverksindustrien, selv om det også her ligger enorme ressurser.

Med dette forslaget gir Stortinget viktige innspill til den varslede strategien for mineralnæringen, som det tas sikte på å ferdigstille våren 2012. Kristelig Folkeparti støtter forslagsstillerne i denne saken. Vi er også glad for at regjeringen endelig vil legge fram en strategi om dette, men hadde aller helst sett en enda bredere behandling av saken i Stortinget, gjennom å få en helhetlig stortingsmelding om bergindustrien.

Vi har en urolig økonomisk situasjon på verdensbasis. Rammebetingelsene for norsk bergverksindustri påvirkes også av internasjonale forhold og vil ikke være helt upåvirket av dette.

Bergverksnæringen trenger gode rammebetingelser som kan stimulere til økt verdiskaping og lønnsomme bedrifter. Verdenshandelen fokuserer stadig sterkere på mineralske råstoffer. Skal denne næringen bygges opp, er det behov for statlige rammevilkår og virkemidler. For å få til økt satsing i Norge, og særlig i Nord-Norge, er kapitaltilgang viktig. Kristelig Folkeparti mener det bl.a. trengs tiltak som styrker egenkapitalen i kompetente eierskap, skattemessige incentiver til prosjektering og infrastrukturtiltak for å nå mineralforekomstene.

Jeg vil også understreke at det er viktig å sikre finansiering av opprydding, i forbindelse med både undersøkelses- og driftsfasen og ved avslutning av virksomheten. Bergverksindustrien bærer også med seg en del miljømessige utfordringer, som det er viktig å ta på alvor. Jeg vil også legge til at vi mener grunneierne må ha kontroll med forvaltningen av egne ressurser, og det skal varsles i forbindelse med leting før det settes i gang undersøkelser og utvinning.

Foreningen Norsk Bergindustri har i forbindelse med den varslede strategien bl.a. uttalt følgende:

«Et land som er rikt på oljepenger, men ikke vet å forvalte sine ressursrikdommer og industrielle verdikjeder – fordi man ikke trenger det – er et fattig land.»

Det er kloke ord. Selv om forslaget i dag ikke får flertall, tror jeg statsråden gjør klokt i å ta med seg de innspillene som ligger i innstillingen, og i debatten i dag. En skal ikke se bort fra at det også finnes visdom i denne sal.

Statsråd Trond Giske [16:10:00]: Jeg deler forslagsstillernes beskrivelse av Norge som et land med betydelige ressurser og at det er et potensial for økt verdiskaping og etablering av arbeidsplasser i hele Norge, basert på bærekraftig utvinning av mineralressurser.

Kartlegging av mineralressurser er et viktig innsatsområde med stor betydning for mineralnæringen. Sverige og Finland har foretatt geofysisk kartlegging av nesten hele sitt areal, mens vi i Norge har kartlagt rundt regnet 20 pst. av vårt landareal. Denne andelen vil regjeringen øke. Kartleggingsprogrammet for Nord-Norge, som startet opp i år, har en samlet ramme på 100 mill. kr over fire år. Programmet består av 75 pst. geofysisk kartlegging. Med disse midlene bruker Norges geologiske undersøkelse årlig i størrelsesorden 60–80 mill. kr på kartlegging av mineralressurser. I forbindelse med den kommende strategien for mineralnæringen vil vi vurdere behovet for en ytterligere styrking av kartleggingsinnsatsen.

Ansvaret for å håndtere regelverket om konsekvensutredninger ved bergverksprosjekter ble overført fra Direktoratet for mineralforvaltning til kommunene i 2005. Det ble gjort for å integrere konsekvensutredningsprosessen i den kommunale planbehandlingen av bergverksprosjekter og hindre dobbeltarbeid. I ettertid har det vist seg at det i en del tilfeller kan være utfordrende å sikre en god og jevn kvalitet i konsekvensutredningsprosessene ved etablering av ny bergverksvirksomhet. Vi har fått tilbakemeldinger fra næringen om at den innretningen vi nå har, gir dårlig forutsigbarhet. Jeg mener det er nødvendig å se nærmere på hvordan vi kan sikre god kvalitet, likebehandling og forutsigbarhet. Dette er derfor ett av temaene vi vil vurdere nærmere i arbeidet med strategi for mineralnæringen.

Et stabilt, forutsigbart og enkelt skattesystem er en viktig rammebetingelse for norske bedrifter og deres eiere, også i mineralnæringen. Et effektivt skattesystem bidrar til god ressursbruk, mens unntak og særordninger for å støtte bestemte grupper, bransjer eller aktiviteter gjør skattesystemet mindre effektivt og mer komplisert.

Avskrivningsreglene skal gjenspeile driftsmidlenes faktiske verdifall. Samtidig bør man unngå å komplisere skattesystemet unødig. Også dette prinsippet er med på å skape stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet. Spørsmålet om fritak for formuesskatt på arbeidende kapital har vært vurdert tidligere. Den diskusjonen går igjen i omtrent alle debattene vi har her i salen. I vår meldte regjeringen, i forbindelse med evalueringen av skattereformen, at den ikke vil arbeide videre med forslaget. Men jeg er ganske sikker på at debatten ikke er lagt død med det. Jeg mener det er viktig å bidra til næringslivets forsknings- og utviklingsinnsats. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, vil innenfor SkatteFUNN ha rett til skattefradrag for godkjente kostnader til forskning og utvikling. Ordningen er teknologi- og bransjenøytral ved at alle foretak står overfor de samme kriteriene, og prosjekter innenfor bergindustrien vil bli vurdert på linje med prosjekter i andre bransjer.

Alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspreg omfattes ikke av SkatteFUNN, og herunder er det presisert i SkatteFUNN-forskriften, som ett av flere eksempler, at «kartlegging av og leting etter mineralske forekomster, naturressurser eller lignende» ikke er omfattet «med mindre det dreier seg om å utvikle nye eller forbedrede metoder og teknikker». På den bakgrunn stilles det ikke større krav til bergindustrien enn til andre næringer. Det synes ikke naturlig å foreslå endringer i SkatteFUNN for at bergindustrien skal ha en annen skattemessig behandling enn andre bransjer.

Regjeringen har varslet at vi skal lage en egen strategi for mineralnæringen. Det viser hvor stor vekt vi legger på det potensialet vi har her. Norge ble til dels bygd på mineralressurser. De siste 40 årene har vi selvsagt bygd på tilsvarende ressurser – da under havbunnen. Mye av vår geologiske kompetanse, mange dyktige mennesker, jobber i olje- og gassektoren. Men det betyr ikke at vi skal glemme de ressursene som finnes på land. Derfor har regjeringen en offensiv strategi for å møte disse mulighetene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [16:14:15]: Før var det nærmest fritt fram for bergverk og lignende næringer. I dag har vi mange regler og reguleringer, og mye av dette er vi nok enig i alle sammen, nettopp for å ta vare på naturen og få et fornuftig uttak av det som finnes i naturen.

I forbindelse med denne saken har det vært en del skepsis, bl.a. fra reindriftsnæringen – noe fra reiseliv og fra miljøverninteresser også, selvfølgelig. Som jeg sa i innlegget mitt, har jeg en tro på at vi skal klare å løse disse problemene – hvis det er noen problemer. Men kan statsråden redegjøre litt for hvordan vi skal møte skepsisen når det gjelder dette, slik at vi fullt ut kan utnytte den verdien – 1 500 mrd. kr – som forefinnes, og kanskje det er enda mer også, for den saks skyld?

Statsråd Trond Giske [16:15:07]: Mineralnæringen eller gruvedriften i Norge har et – vil jeg si – velfortjent dårlig rykte. Det skyldes, som bl.a. representanten Haugen var inne på, at i gamle dager fantes det dårlig – eller ingen – lovgivning og regelverk for hvordan man håndterte miljøproblemer. Man visste vel kanskje heller ikke hva slags miljøproblemer som kunne forekomme. Det var selvsagt også slik at store gruveselskaper satte i gang, kanskje med forholdsvis lite dialog eller hensyn til lokalbefolkningen, enten det var urbefolkning eller andre.

Dette har vi rettet på i dag. Vi har forsterket og forbedret lovgivningen på området, både når det gjelder dialog, når det gjelder kommunens involvering, og når det gjelder bl.a. avsetning av midler til å rydde opp i miljøet etter at man er ferdig med driften. Så her har bransjen selv, sammen med myndighetene, en stor jobb å gjøre med å kommunisere at moderne bergverksdrift er noe helt annet enn det det historisk har vært.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.

Heidi Greni (Sp) [16:16:33]: Bergverk og utvinning av våre rike mineralressurser har tradisjonelt vært en sterk næring i Distrikts-Norge. Det har vært hjørnesteinsbedrifter i mange kommuner, og mange samfunn er rett og slett bygd opp på grunn av gruvedriften, f.eks. Bergstaden Røros. Delvis knapphet på mineralressurser på verdensbasis har gjort at vi de siste årene har hatt stabilt høye priser på verdensmarkedet. Stadig flere av disse forekomstene registrert i Norge er nå drivverdige. Bergverk vil bli en viktig næring i Norge også i årene framover. Jeg tror dette kan bli vår nye oljenæring.

Innlands-Norge henger på mange måter etter når det gjelder næringsutvikling. De har av naturlige årsaker ikke fått ta del i verken oljeeventyret eller oppdrettseventyret. Bergverksnæringen sysselsetter i dag omtrent 5 500, og de omsetter for 11 mrd. kr. Verdien av påviste forekomster av norske mineraler så langt er anslått til om lag 1 500 mrd. kr. Med de rette rammebetingelsene ligger det med andre ord uante muligheter for verdiskaping og utvikling i innlandet.

Med færre gruver i drift minsker fagmiljøet i og kunnskapen om næringen og dermed også interessen fra kapitalsterke miljøer. I min hjemkommune Holtålen er det i likhet med i mange andre områder i landet påvist store drivverdige mineralforekomster. Ressursene er kartlagt, og kommunen har opprettet Hessjøgruva AS. Vi har jobbet målrettet lenge for å få dette på plass, men det er en liten kommune, og vi klarer ikke å skaffe til veie oppstartkapital.

Jeg ønsker meg derfor et mineralstatoil på land, en tilsvarende løsning for bergverksindustrien som for oljevirksomheten. En aktør med offentlig eier ville ha sikret oss nasjonal råderett over disse viktige naturressursene. Det ville ha gitt oss muligheten til å utnytte ressursene på en slik måte at store deler av profitten ville ha gått til å videreutvikle velferdssamfunnet, og det ville ha sikret næringsutvikling i næringsfattige småkommuner i innlandet. En aktør med offentlig eier- og risikokapital kunne ha gitt de samme effektene inn i mineralbransjen som vi har sett i petroleumsindustrien, der Norge langt på vei er verdensledende – effekter innenfor både leverandørindustri, forskning, utvikling, utdanning og annen lokal regional aktivitet.

Senterpartiet ser et stort behov for å få på plass en strategi for bergverksnæringen der hensynet til sysselsetting, verdiskaping og miljø samordnes for å få en bærekraftig utvikling av næringen. Vi er opptatt av at vi her til lands tar en ledende posisjon i utviklingen – også innenfor bergverk. Vi ser derfor fram til den nye mineralstrategien som er under utarbeidelse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.