Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lars Myraune (H) [12:34:03]: (ordfører for saken): Nå frykter jeg at denne bredbåndsdebatten skal skli over i en bompengedebatt – jeg håper inderlig ikke det på en fredag ettermiddag.

Elektronisk kommunikasjon er blitt en stadig viktigere del av hverdagen for oss i et moderne samfunn. Formidling av dokumenter, ideer, tanker og utveksling av informasjon over det elektroniske medium har tiltatt voldsomt i de senere årene. Bredbånd er derfor blitt en forutsetning for et variert næringsliv og bosetting i hele landet.

Komiteen mener at tilgangen til elektronisk kommunikasjon på mange måter er like viktig som, og kan sammenlignes med, andre kommunikasjonsmidler i landet vårt. Derfor er det naturlig at myndighetene fortsetter å utøve en sentral rolle i dette bildet.

Utbyggingen av moderne bredbåndsnett er selve grunnlaget for en sunn og god utvikling av distriktene. Tilbudet på mobildekning og bredbåndstilgang er i mange tilfeller avgjørende for hvor unge mennesker velger å bosette seg. Likevel har staten tatt litt lett på dette, synes vi.

Firmaet Ericsson har sammen med Chalmers University of Technology gjennomført en undersøkelse som konkluderer med at økt bredbåndshastighet i vesentlig grad bidrar til økonomisk vekst. Undersøkelsen ble gjennomført i 33 OECD-land, deriblant Norge, og konkluderer med at en dobling av bredbåndshastigheten vil føre til en økning av bruttonasjonalproduktet på 0,3 pst. For OECD-landene vil det utgjøre 726 mrd. kr – og det er en betydelig sum. Direkte og indirekte effekter ville gi kort til medium lang stimuli av økonomien. Man konkluderte med at bredbånd har evnen til å stimulere til økonomisk vekst gjennom å skape effektivitet for samfunnet, næringslivet og forbrukerne.

Norge var tidlig ute med å ta i bruk elektronisk kommunikasjon, og vi har en god dekning på bredbånd i de lavere hastigheter. Dekningsgraden for bredbånd, som er definert i St.meld. nr. 49 for 2002–2003, der vi har en dekning på 100 pst. i dag, betraktes ikke lenger som fullgod bredbåndsdekning.

I EU – med våre naboland Finland og Sverige – foreligger det klare planer om en storstilt utbygging av høyhastighetsbredbånd til innbyggerne. EU-kommisjonen har lansert en målsetting om at alle EU-borgere skal ha anledning til å koble seg opp til bredbånd på 30–100 MB/s innen 2020, og at minst halvparten av EUs borgere skal ha oppkobling med 100 MB/s innen 2020. Flere EU-land har høyere ambisjoner enn dette. Finland har f.eks. en lovfestet rett om at alle innbyggere i landet skal ha en oppkobling på 100 MB/s innen 2015. Den lovfestede rettigheten omfatter hele Finland, bortsett fra 2 000 kunder som bor særdeles avsidesliggende til.

Norge har i den sammenhengen ikke satt noe mål for hastigheten og kapasiteten over en gitt tidsperiode. Komiteen mener det haster med å ta et offensivt skritt på dette området, slik at Norge ikke blir liggende etter. Et flertall i komiteen mener at Norge også bør ha konkrete målsettinger når det gjelder bredbåndsutbyggingen.

Utbyggingen av bredbånd gjennom fibertilgang er svært kostbart i Norge med den geografien og bosettingen vi har. De kommersielle aktørene finner det derfor ikke økonomisk forsvarlig å bygge ut slikt bredbånd til alle innbyggerne.

Regjeringen har bevilget midler til bredbåndsutbygging over Forbruker-, administrasjons- og kirkedepartementet og gir uttrykk for at den vil fortsette å gjøre dette, øke mobildekningen og arbeide for å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet. Men fram til nå har Norge på tross av dette sakket akterut i byggingen av raskt bredbånd, sammenlignet med andre land.

Minst like viktig som statlig deltakelse er tilrettelegging gjennom forenklede graveforskrifter. Komiteen bemerker at det i den senere tid er utviklet teknikker for legging av fiberkabel som vil være langt billigere enn tradisjonell graving, men at dette ennå ikke er en godkjent metode.

Utkast til ny forskrift som er til behandling i departementet, vil i noen tilfeller øke kostnadene med opptil flere hundre prosent. Komiteen er derfor fornøyd med at arbeidet med å komme fram til en mer enhetlig behandling av gravesøknader, planarbeid og samordning av infrastruktur i og langs vei er igangsatt. Flertallet ber departementet om å gi dette forskriftsarbeidet prioritet.

Representantforslaget inneholder et delforslag 3, hvor regjeringen blir bedt om å utrede hvorvidt det på sikt vil være formålstjenlig å åpne de lukkede aksessnettene innenfor bredbånd for konkurranse. Det er klare fordeler, men også ulemper, med dette, og komiteen er blitt kjent med at Post- og teletilsynet nå gjennomfører en ny vurdering av markedet for bredbånd, hvor tilgangsregulering blir vurdert. Forslagsstillerne vurderer derfor dette slik at de trekker forslag nr. 3.

Til slutt vil jeg bare understreke at høyhastighetsbredbånd som ledd i en tilrettelegging for omstilling og vekst i kunnskapsintensive arbeidsplasser er svært viktig.

Gorm Kjernli (A) [12:39:47]: Går vi ti–tolv år tilbake i tid, var ikke bredbånd tilgjengelig for privatpersoner i Norge. I dag er dekningsgraden tilnærmet lik 100 pst. for den laveste graden av bredbånd. Men også for høyere kapasitet har dekningsgraden gått kraftig opp. Nesten 70 pst. av Norges befolkning har i dag tilbud om en kapasitet på 25 MB/s. Over 40 pst. har tilbud om 50 MB/s. Men kun rundt 10 pst. abonnerer på bredbånd med en kapasitet på 25 MB/s eller mer. Tilbudet er med andre ord mye større enn etterspørselen. Dette viser også at den bredbåndspolitikken som har vært ført de siste ti–tolv årene, har fungert.

I Soria Moria II sier Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene at de vil «fortsette arbeidet for å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtidige behov innen skole, helse, næringsliv og husholdninger i hele landet».

Utbygging av bredbånd er i hovedsak markedsbasert. Tilbyderne vurderer behovene og dekningen ut fra kommersielle hensyn. Markedet bestemmer. Markedet fungerer bra noen steder og på noen områder, men markedet har også sine svakheter, også når det gjelder bredbåndsutbygging. Derfor bidrar staten med tilskudd i de områdene der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. De siste fem årene er det bevilget ca. 1 mrd. kr over budsjettene til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet til dette. Fylkeskommunene har også fått bevilgninger over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til bredbåndsutbygging – 128 mill. kr for i år. Vi har finansieringsløsninger i dag som bidrar til utbygging av bredbånd i de områdene der markedet ikke strekker til.

Så er det et spørsmål om målsettinger for bredbånd. Det vil alltid kunne bli en diskusjon om hva som er tilstrekkelig båndbredde. Regjeringens og Arbeiderpartiets målsetting er at man fortsetter å bygge ut bredbånd med tilstrekkelig kapasitet i hele landet – bredbånd som er raskere enn den minimumsstandarden som lå til grunn for definisjonen av bredbånd. Da kan jeg bare vise til de tallene og prosentene jeg trakk fram i sted, som viser at tilbudet i dag er større enn etterspørselen.

Det er en gjeng som kaller seg Grøftekameratene, som består av flere infrastrukturvirksomheter. De er opptatt av forskriften om saksbehandling og ansvar ved kabellegging og flytting ved offentlig vei. Samferdselsdepartementet har tatt et initiativ overfor Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet med tanke på å få til en mer enhetlig behandling av gravesøknader, planarbeid og samordning av infrastruktur i og langs vei. Det er bra. Det er valgt en ekstern part til å se på dette og til å vurdere Vegvesenets og ledningsbransjens ulike forslag til krav til overdekking. Dette arbeidet skal være sluttført i midten av mars. Arbeiderpartiet forventer at forskriften kommer kort tid etter dette. Dette er ikke noe enkelt tema, og det er forståelig at ting tar tid, men nå bør man kunne komme fram til en konklusjon som alle kan leve med.

Åpne og lukkede aksessnett er også et tema. Det bør vurderes om aksessnettene i større grad bør åpnes for konkurranse. Samferdselsdepartementet har uttalt at de vil vurdere regulatoriske tiltak dersom prinsippene ikke følges opp av markedet på en tilfredsstillende måte. Denne vurderingen stiller Arbeiderpartiet seg bak.

Bård Hoksrud (FrP) [12:43:17]: Internett blir en stadig viktigere del av et moderne samfunn. Ikke bare kan man utveksle enorme mengder informasjon, Internett er også i ferd med å revolusjonere hvordan mennesker forholder seg til hverandre, og hvordan bedrifter organiseres. Dette ser vi selv her på Stortinget, hvor nettbrett nå er i ferd med å revolusjonere måten vi jobber på her.

Selve bredbåndsinfrastrukturen for Internett er nå blitt så viktig at det er mulig å estimere hva en dobling av bredbåndshastigheten har å si for den økonomiske veksten i et land. Dette er noe vi som politikere må ta inn over oss. I andre land har men satt seg klare målsettinger for både internetthastighet og bredbåndsdekning. EU har satt som mål at alle skal ha mulighet til 30 MB/s innen 2020, og at halvparten av befolkningen da skal ha tilgang til 100 MB. USA har omtrent samme målsetting som EU, mens Sverige, Finland og Danmark har høyere ambisjoner enn det som er satt for EU under ett.

På den andre siden av jorda har man satt seg målsettinger som i enkelte tilfeller er ti ganger så ambisiøse som dem man har i Europa eller Amerika. Australia har satt som målsetting at 93 pst. av alle boliger og virksomheter skal ha fiberoptisk tilgang innen 2016. I Singapore skal alle ha fiberoptisk tilgang innen 2013, og i Sør-Korea skal alle ha tilgang til 1 000 MB fra 2012. Da snakker vi om et virkelig raskt Internett.

Norge skal liksom være et av verdens rikeste land, men her bruker myndighetene en forhistorisk bredbåndsdefinisjon som gjør at det ser ut som om nesten alle har mulighet til å få bredbånd. Derfor blir det i Norge heller ikke tatt de grep som skal til. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har ingenting å være stolt av når det gjelder bredbånd.

Hele poenget med å ha framtidsrettede nasjonale målsettinger for bredbånd, slik andre land har, er at man kan måle fra år til år om man faktisk er i ferd med å nå disse målene. Hvis det f.eks. viser seg at noen deler av landet blir hengende etter, kan vi ta grep for å ordne opp. Derfor må sånne målsettinger vedtas politisk, slik man har gjort i sammenlignbare land.

Fremskrittspartiet har som ambisjon at alle skal ha tilgang til 100 MB/s innen 2015. Dette er altså en tidel av Sør-Koreas målsetting for 2012, men Arbeiderpartiet, SV eller Senterpartiet vil ikke engang være med på dette.

Fremskrittspartiet mener at utbygging i Norge fortsatt og i all hovedsak skal skje gjennom at private aktører bygger bredbånd for egen regning og risiko. Derfor må vi legge til rette for at det er mulig å legge fiber i bakken, og ikke pålegge bredbåndsbransjen umulige krav knyttet til hvor dypt de skal grave. I dag må bredbåndsutbyggerne forholde seg til 429 kommuner som har forskjellige lokale regler. Det sier seg selv at dette er vanskelig for bransjen å forholde seg til.

Samferdselsdepartementet holder på med en forskrift som i enkelte tilfeller kan gjøre det flere hundre prosent dyrere å bygge bredbånd til folk flest. Fremskrittspartiet mener at vi tvert imot bør se på hvordan vi kan forenkle regelverket slik at utbyggingen av bredbånd ikke blir dyrere enn nødvendig. Jeg synes det er merkelig at ingen andre partier på Stortinget har varslet at de vil stemme for dette fremskrittspartiforslaget. Det finnes mange ulike forretningsmodeller for bredbåndsutbygging. I representantforslaget vårt har vi fremmet forslag om å utrede hvorvidt det på sikt vil være formålstjenlig å åpne de lukkede aksessnettene innenfor bredbånd for konkurranse.

Vi ser imidlertid ikke noen grunn til å ta opp igjen forslaget i innstillingen, fordi Post- og teletilsynet uansett jevnlig foretar en vurdering av markedene for bredbåndsaksess. Å åpne nettene ligger jo uansett svært langt fram i tid, og det er jo sånn at Telenors kobbernett først ble åpnet for konkurranse veldig mange år etter at nettet var ferdig utbygd. Å innføre noe sånt i en periode der man fortsatt har store og dyre investeringer foran seg, vil kunne påvirke bredbåndsbyggingen i negativ retning. På bakgrunn av en del av de innspillene vi har fått fra bransjen også, tror vi det er fornuftig å vente og se på den utredningen som også Post- og teletilsynet holder på med.

La meg avslutningsvis oppsummere med at det må være lov å ha ambisjoner for dette landet, noe Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ser ut til å mangle, både når det gjelder bredbånd og for så vidt annen infrastruktur som veier og jernbane.

Jeg vil herved ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken og håper at fremtidsorienterte politikere i andre partier ombestemmer seg og stemmer for forslagene.

Presidenten: Da har representanten Bård Hoksrud tatt opp de forslagene han refererte til.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:47:28]: (leiar for komiteen): Dette er eit veldig viktig tema som dessverre ofte kjem i bakgrunnen av andre tema når komiteen har saker til behandling. Ofte er engasjementet for og imot bompengar eigentleg større enn for dette viktige temaet. Det vil eg beklage.

Dette er viktig for distrikt, det er viktig knytt til arbeid, og dette er den nye kommunikasjonsforma. Derfor ligg det i teknologien moglegheiter, og det som er riktig i dag, er ikkje nødvendigvis riktig i morgon. Derfor er det viktig at me har fokus på dette, og at me nettopp ser når behovet endrar seg på dette området – og der er jo full dekning av breiband ei såkalla problemstilling me kan sjå på. Det er nesten full dekning i dag når det gjeld lågkapasitetsbreiband, mens når me ser på den nye generasjons breiband, som har høg kapasitet – fiberbreiband – har me berre ei fjerdedels dekning i dag. Derfor er mi bekymring at me kan få eit større digitalt klasseskilje dersom me ikkje aktivt stimulerer til utbygging, og tek heile landet i bruk. Derfor synest eg det er viktig at me jobbar bevisst for å få eit godt utbygd høgkapasitetsfiberbreiband over heile landet.

Når det gjeld forslaget, vil eg ikkje seie noko meir om det. Eg synest saksordføraren i si utgreiing gjorde godt greie for korleis Høgre og dermed òg Kristeleg Folkeparti stiller seg til forslaget.

Eg synest det som representanten Gorm Kjernli tok opp om opne nett var interessant, og det er nok ei problemstilling som heilt klart vil kome tydelegare fram. For å avslutte der eg begynte: Me ser at denne debatten i vår komité får for lite fokus, men så vil det vere sånn at når me no ser at tv er på veg over på nett, vil nok òg interessa og debattane ta seg opp på dette feltet.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:49:51]: Norsk breibandspolitikk er ei suksesshistorie. OECD sine målingar viser at Noreg er blant dei beste landa når det gjeld breibandstilgang og hastigheit til hushalda. Eg meiner den suksessoppskrifta vi har følgt så langt, òg bør vera strategien framover.

Norsk breibandspolitikk går ut på å leggja til rette for at marknadsaktørane skal byggja ut, og at offentlege myndigheiter bidreg med stønad til område som ikkje får eit tilstrekkeleg tilbod ved kommersiell utbygging.

I perioden 2006–2011 er det løyvt rundt 1 mrd. kr til breibandsformål over Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet sine budsjett. Dei statlege løyvingane har, saman med lokale midlar, hjelpt til at svært mange innbyggjarar har fått eit breibandstilbod. Regjeringa er no i full gang med eit nytt breibandslyft. Dei overflødige tv-frekvensane er det bestemt at skal brukast til å gje folk ein betre breibandskvardag. Dei aktørane som får tilgang til desse frekvensane, vil få eit krav om å byggja ut eit nett med svært stor dekning og høg kapasitet. Eg er glad for at regjeringa no legg til rette for at innbyggjarane i løpet av få år vil oppleva eit vesentleg betre tilbod samanlikna med i dag.

Tilgang til og kostnader for å bruka framføringsvegar er viktig for å få til ein god konkurranse i breibandsmarknaden og i ekommarknaden generelt. Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet har regelverk som kan gje utslag i pris og tilgang til framføringsvegar. Det er i dag ein godt utvikla marknad for samlokalisering etter ekomregelverket, men departementet vurderer no om det er behov for å setja strengare krav til t.d. saksbehandlingstid.

Det er to viktige samfunnsomsyn å ta vare på når det skal gravast i ein veg. For min del skal eg sikra både vegen og breibandsutbygginga.

Det betyr at vi skal oppretthalda ei god trafikkavvikling, ivareta trafikktryggleiken, sikra ein god standard på vegen under og etter gravearbeidet, samtidig som vi skal leggja best mogleg til rette for at breibandsutbyggjarane skal kunna bruka vegane til å byggja ut raskt og på ein kostnadseffektiv måte.

For tida arbeider departementet med ein rettleiar om legging av kablar i og langs veg. Vi skal finna ein god balanse mellom vegaktørane og kabelaktørane sine interesser.

Lat meg runda av med debattane som går rundt omgrep som «opne nett», «nettnøytralitet» og «pakkar» med telefoni, tv og Internett og problem som kan oppstå der sluttbrukarane opplever ei binding mellom infrastruktur og innhaldstenester. Dette er viktige tema, dei blir debatterte livleg både i bransjen her i Noreg og i EU.

Erfaringane med breibandsutbygging i Noreg viser at det er viktig at styresmaktene legg til rette for at tilbydarane sjølve kan utvikla gode forretningsmodellar som brukarane vil ha, og som fremjar utbygging av raskt breiband.

Post- og teletilsynet og norske breibandstilbydarar har i landet vårt gjort eit godt arbeid med å utforma prinsipp om nettnøytralitet. Eit viktig prinsipp er at brukarane skal kunna henta ned innhald og tenester over Internett etter eige val.

Eg følgjer utviklinga tett og kjem til å vurdera regulatoriske tiltak etter ekomlova om prinsippa ikkje blir følgde opp av marknadsaktørane på ein tilfredsstillande måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [12:54:37]: Det var mye bra i statsrådens innlegg. Jeg må si jeg er litt bekymret når man sier man har den beste tilgangen og høyeste hastigheten i verden – jeg er vel ikke sikker på om vi er helt der, men det får vi nå se.

Det jeg er opptatt av, og som jeg ønsker at statsråden skal være veldig klar og tydelig på, er graveforskriften. Den har ligget der lenge, og det har vært jobbet lenge med den. Det må snart komme en avklaring, fordi vi ser at en del kommuner nå kommer med håpløse krav til dem som skal legge ut bredbånd, slik at det er umulig å få fortsette. Drammen kommune er et eksempel på at det virkelig vil koste mye penger hvis man skal legge ut bredbånd, så der har man sluttet å gjøre det. Flere andre kommuner er nå i ferd med å bruke den samme forskriften.

Når kan statsråden garantere at vi får på plass et regelverk? Det er jo det som er viktig for at man skal få mer bredbåndsutbygging og bredbånd med mye høyere hastighet enn det vi har i dag.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:55:32]: «Garanti» eit krevjande ord, men det eg kan understreka veldig sterkt, er at dette er ikkje ei type sak som ligg i ro. Det er noko som vi verkeleg er opptekne av å finna ei løysing på.

Fyrste gongen eg møtte dette spørsmålet, var frå Nord-Trøndelag fylkeskommune, som lurte på om dei kunne bruka sine regionale utviklingsmidlar til å leggja fram fiberbreiband samtidig som dei asfalterte fylkesvegane. Det var jo ein glimrande kombinasjon. Seinare har eg sett nettopp desse konfliktane som kan oppstå lokalt når ein skal gjera ting både til ulike tider og grava med ulik djupne.

Vi har lyst ut eit prosjekt, for vi må ha ein nøytral instans som går gjennom korleis vi her skal få til ei felles løysing. Vi må få det til, og det hastar.

Lars Myraune (H) [12:56:52]: Jeg er glad for at statsråden refererte til Nord-Trøndelag, som har gjort mye bra i forbindelse med utbygging av bredbånd. Nå er det også slik der at det er en del hindringer i veien for å få dette til ordentlig. De som har stått for dette, har nok ikke tjent penger ennå.

Statsråden nevnte at vi ligger godt an i europasammenheng. Det som vi er blitt kjent med i komiteen, er at vi sakker akterut i forhold til andre land. Det må vel bekymre statsråden litt. Selv om vi var tidlig ute på de lavere hastighetene og tok i det i bruk, er vi i hvert fall nå mange som er redd for at dette går den gale veien. Kan statsråden si noe om hvordan hun har tenkt å sørge for at vi er med på karusellen og ikke blir dårligst i klassen.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:57:51]: Vi er blant dei beste landa når det gjeld tilgang og hastigheit, og vi må halda fram med vårt engasjement for å vera der.

Det som no vil bety ein stor forskjell, er dei overflødige tv-frekvensane når dei blir lyste ut. Der har vi fyrst hatt ei høyring med aktørane om korleis utlysinga skal gjerast. Her er det ulike syn, men den trur eg i seg sjølv vil bety mykje. Akkurat når utlysinga vil koma og på kva måte, må eg få lov til å koma tilbake til. Vi er ikkje heilt der enno.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:59:01]: Eg er einig med representanten Bård Hoksrud: Statsråden heldt eit veldig godt innlegg, Og særleg likte eg det statsråden som sa om nettnøytralitet, og at ho følgjer marknaden der både for å sikre at brukarane får tilgang til viktig informasjon, og at innhaldsleverandørar får den moglegheita.

Me ligg jo veldig godt an når det gjeld lågkapasitetsbreiband, men me ligg ikkje like godt an når det gjeld høgkapasitets fiberbreiband. Det er berre ein fjerdedel som har tilgang i dag.

Da er mitt spørsmål: Kva ambisjonar har statsråden nettopp når det gjeld høgkapasitets fiberbreiband? Kva tid meiner ho at me kan nærme oss eit akseptabelt nivå på det?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:59:58]: Vi har ikkje sett oss konkrete mål, og det er ikkje fordi vi ikkje er ambisiøse. Men når det gjeld kapasiteten – både innbyggjarar og næringsliv skal ha tilgang til dette, og om det skal setjast eit mål om ei bestemt hastigheit til alle innan eit visst tidspunkt, må det vurderast nøye både ut frå framtidige behov og teknologiske moglegheiter. Vi veit jo at kva som er tilstrekkeleg breiband, kan endra seg relativt raskt over kort tid. Behovet om f.eks. fem år, er det vanskeleg no å føresjå. Men vi skal vera på og gjera det vi kan for å betra både kapasiteten og tilgangen – det er det ikkje tvil om.

Arne Sortevik (FrP) [13:01:02]: Som flere har sagt: Dette er et viktig tema som kanskje får for lite oppmerksomhet, så invitasjonen til statsråden er på egnet måte å sørge for at det blir større fokus på en drøftelse i Stortinget når det gjelder dette viktige verktøyet.

Når vi i Fremskrittpartiet graver oss ned i graveforskriften, er det fordi det er et veldig tydelig signal fra berørte parter, fra bransjen som driver utbygging av nytt nett og nett med høy hastighet. De venter utålmodig. Det de sier, er at i fjor ble det fra departementet og statsråden lovet at forskriften var rett rundt hjørnet. I mai i år ble det sagt og lovet at forskriften er rett rundt hjørnet. Nå får de informasjon om at en utlysning av anbud for å gjøre denne nøytrale utredningen er rett rundt hjørnet og skal være ferdig i mars 2012. Når kan vi håpe at det kommer en forskrift som gjør det klart for utbyggerne hvordan de skal forholde seg ved utbygging, slik at vi ikke får noe som stopper opp utbygging og fornyelse av bredbånd?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:02:09]: Oppmodinga om større fokus skal eg ta med meg. Eg ynskjer jo større fokus på dette området sjølv. Eg hadde som kommunal- og regionalminister ansvar for å fordela midlar til lokale og regionale spleiselag – sjølv om det er eit uttrykk som kanskje Sortevik ikkje liker, liker han det på dette området – for å få på plass tilgang og kapasitet for fleire. Så har det vist seg at det å utarbeida ei forskrift eller det å få til semje mellom ulike gravarar har vore vanskelegare enn eg førestilte meg for eit år sidan. No skal eg vera så direkte og seia at dersom Sortevik kjenner til ein instans som kan ta på seg eit nøytralt oppdrag i den samanhengen, vil eg vera svært takknemleg – det blir teke imot med glede.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.