Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

De som måtte tegne seg på talelisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [13:36:19]: (ordfører for saken): Det er en skjebnens ironi at vi behandler denne saken i dag, samtidig som vi tidligere i dag behandlet saken om E6 og Dovrebanen, som i stor grad handlet nettopp om planprosessene – om de hadde vært tilfredsstillende eller ikke.

Den saken belyser jo nettopp hvor ekstremt vanskelig planprosesser kan være, fordi det er mange hensyn som skal ivaretas. Det kan være innsigelser, det kan være uenighet kommunene imellom, og senest i dag fikk vi eksemplifisert at man i Minnesund er uenig i en løsning som man har brukt ti år på å komme fram til. Det kan være aksjonsgrupper og andre interessenter som har både gode og tunge innsigelser, og det kan være andre aktører som ønsker å gi sitt besyv med eller komme med kommentarer til samferdselsprosjekter. Store, omfattende samferdselsprosjekter som skal planlegges, kan være kompliserte.

Når det er sagt, vil jeg si at forslagsstillerne likevel er inne på noe som er veldig viktig, og at det er et prisverdig initiativ som er tatt ved fremming av denne saken.

Jeg opplever at det er et samlet storting som har sagt at vi er nødt til å effektivisere planprosessene i forhold til det vi ser i dag. Vi er nødt til å få ned planleggingstiden. Statsråden har også ved flere anledninger, sist i sitt svarbrev til komiteen, understreket dette.

Et eksempel på en planprosess som fikk store konsekvenser, var planleggingen av ny firefelts vei på E18 gjennom Vestfold ved Larvik. Der førte lokale protester til at planprosessen ble utsatt ganske lenge. Det førte til at en tunnel ble lenger, at en bro ble endret, og at prislappen totalt ble 3 mrd. kr dyrere. Mange eksempler viser slike konsekvenser av lang planleggingstid. Én ting er at det svekker konkurransekraften fordi det tar lang tid å få på plass nye samferdselsløsninger som vi har behov for for å effektivisere transporttiden. Men det har også en ganske viktig samfunnsøkonomisk side ved seg, for veldig ofte ser vi at de omfattende planprosessene vi har, fører til at prosjekter blir langt dyrere enn forutsatt fordi man skal ivareta lokale forhold som dukker opp.

Jeg er en ivrig forsvarer av lokaldemokratiet. Det er viktig å forsvare lokaldemokratiet, og vi skal lytte til lokaldemokratiet. Men vi må foreta en avveining. Det må være en balanse mellom samfunnets behov for at gode og effektive samferdselsløsninger skal komme på plass så raskt som mulig, samfunnsøkonomi og hensynet til lokaldemokratiet. Dette er avveininger som må gjøres. Jeg tror at vi i større grad, i hvert fall med hensyn til de større prosjektene, er nødt til å ha raskere prosesser som kan føre til at lokaldemokratiet i enkelte tilfeller vil føle seg mer overkjørt. Men igjen: Dette må veies opp mot hensynet til å få på plass gode løsninger og i forhold til samfunnsøkonomien.

Vi har flere muligheter. Man har økt bruk av statlig plan. Det er tiltak som brukes uhyre sjelden, og som Arbeiderpartiet mener bør brukes oftere enn det man gjør i dag. Dette er en mulighet som allerede ligger i lovverket. En annen mulighet er at etatene er tydeligere på føringer og prioriteringer med hensyn til prosjekter som skal gjennomføres. Da er det ikke minst viktig at man har en politisk «backing» i ryggen.

Samferdselsdepartementet har et veldig tungt fokus på dette. Det har også etatene. Vegdirektoratet gjennomfører bl.a. et prosjekt som heter «Effektivisering av planlegging». Vi imøteser resultatet av det arbeidet som statsråden og departementet har satt i gang, og regner med at det kommer til å bli lagt fram for Stortinget på egnet måte.

Med dette tar jeg opp mindretallsforslaget.

Presidenten: Representanten Anne Marit Bjørnflaten har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Neste taler er Arne Sortevik, som har en taletid på inntil 5 minutter.

Arne Sortevik (FrP) [13:41:27]: For å gå foran med et godt eksempel skal jeg forsøke å gjennomføre dette på kortere tid enn planlagt, også med tanke på at det er fredag og klokken er over halv to.

Fremskrittspartiet mener det går for sent med å møte behovet for transport over hele Norge. Det behovet må dekkes ved å bygge mer og raskere. Vi ønsker å gjøre det på 25 år. Jeg er redd for at det med regjeringens opplegg vil ta både 50 og 70 år.

Ett av flere viktige grep for å få fart på bygging av moderne infrastruktur er å sikre en avklart, langsiktig og forutsigbar finansiering. Fremskrittspartiet har lenge vært alene om å peke på at dagens infrastrukturøkonomi er meningsløs. Heldigvis kommer flere og flere på det sporet, etter hvert også Høyre og Kristelig Folkeparti, mens regjeringspartiene fortsatt famler litt på et blindspor.

Et annet viktig grep for å få fart på bygging av moderne infrastruktur er å redusere planleggingstiden. Her er det iallfall tilsynelatende større enighet. Hele komiteen deler forslagsstillernes bekymring over at planleggingsprosessen tar uforholdsmessig lang tid. Hele komiteen presiserer at planleggingstiden må ned. Komiteen er faktisk også tilfreds med svaret fra departementet og stiller seg bak effektiviseringsarbeidet som foregår der. Vi har merket oss at samferdselsministeren også peker på, helt konkret og tydelig, at det tar for lang tid å realisere vei- og jernbaneprosjekter. Det tar gjennomsnittlig ni år å planlegge ny vei.

Med referanse til den første saken vi hadde i salen i dag, er det grunn til å understreke at kortere planleggingstid ikke betyr dårligere planleggingstid, iallfall må det være slik at prosjektene må sikres på en grundig, åpen og gjennomført måte, slik at Stortinget har et sikkert beslutningsgrunnlag.

Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å effektivisere planprosessene. Vi mener dagens opplegg for lengst har kommet ut av kontroll. Vi ønsker en planprosess der de overordnede nasjonale hensyn tillegges avgjørende vekt. Siden 2003 har vi hatt systemet med KS1 og KS2, og vi har fått konseptvalgutredning. Og jeg gjentar at når vi ønsker å krympe prosessen i forhold til dagens omfattende plankrav, ligger det som en grunnleggende forutsetning at kvalitetssikring og grundighet fortsatt skal ivaretas på en god måte.

Det er et godt initiativ Kristelig Folkeparti har tatt opp i sitt representantforslag. Komiteens innstilling er basert på tilråding fra Fremskrittspartiet, fra Høyre og fra forslagsstiller Kristelig Folkeparti. Flertallet ber regjeringen fremme sak om mer effektive planprosesser og nedkorting av tiden det tar å planlegge ny vei. Vårt råd til regjeringspartiene er å følge den innstillingen.

Presidenten: Neste taler er Ingjerd Schou. Også for denne taler er taletiden maksimalt 5 minutter.

Ingjerd Schou (H) [13:44:56]: Jeg skal også prøve å være effektiv i innlegget mitt.

Jeg har lyst til å takke forslagsstillerne for at de setter på dagsordenen et viktig tema når det gjelder å få mer effektive planprosesser, men også få en bedre kvalitet, som ikke skal gå på bekostning av effektiviteten.

Dagen i dag startet med en synliggjøring av at det tar ti år å få på plass et utkast til bygging av Dovrebanen og E6 sammen, som understreker med all tydelighet at dette tar lang tid – for lang tid. Til representanten Bjørnflaten må jeg si at det å snakke så til de grader for forslaget til vedtak som er fremmet av forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti, av Høyre og av Fremskrittspartiet – og sikkert også støttet av Venstre – og samtidig stemme imot, er nok noe overraskende.

Jeg ser fram til at vi får en sak om en bedre og mer effektiv planprosess og med en forpliktende tidsplan. Det er mange aktører som skal samordnes – kommune, fylkeskommune, stat og en rekke andre interessenter og aktører – og slik sett deler jeg med statsråden tenkningen omkring det å ha forpliktende tidsplaner, som gjør at både kommune, fylkeskommune og andre aktører må forholde seg til en gitt tidsplan. Hvis man ikke er på startstreken da, er man altså medskyldig i at saken rykker mer tilbake til start.

Planprosessene tar i dag uforholdsmessig lang tid. Det er sånn sett behov for en mer effektiv tidsplan for planleggingen, og jeg imøteser departementets videre arbeid med saken. Jeg henstiller til posisjonspartiene å støtte det forslaget til vedtak som ligger her om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om dette, og ikke bare stemmer for at dette skal vedlegges protokollen. Man snakker altså for, men stemmer imot. Det er oppsiktsvekkende.

Knut Arild Hareide (KrF) [13:47:29]: (leiar i komiteen): Det er ein samla komité som er veldig tydeleg på at me har utfordringar når det gjeld den tida det tek å planleggje våre vegar. Det tek i gjennomsnitt over ni år å planleggje ein veg i vårt land, og når dei ni åra har gått, skal me gå i gang med å byggje vegen. Det er ei utfordring, og eg synest for så vidt dagen i dag har vist nokre av utfordringane med det å planleggje.

Eg er derfor glad for at regjeringa no i gjennomgangstonen i samband med dette dokumentet har vore så positiv, og at dei no er i gang med arbeidet. 28. november var det ein dugnadsrunde regissert av regjeringa, og ei arbeidsgruppe er i gang. Det er eg glad for.

Dersom eg kan få lov til å peike på det eg meiner er naturlege tiltak: For det første meiner eg at staten må koordinere og samkjøre ulike etatar sine interesser på ein betre måte enn det som skjer i dag. Me veit at det er ulike interesser knytte til miljø og til landbruk. Den typen interesser frå staten si side må staten ta eit større ansvar for å koordinere.

For det andre – og det synest eg den saka me hadde tidlegare i dag, er eit godt eksempel på – meiner eg at alle involverte partar bør inn så tidleg som mogleg i prosessen. Da sikrar me ein god prosess, og me slepp omkampar fordi ein ikkje har kome inn i prosessen på eit tidlegare stadium.

For det tredje vil eg peike på at det etter mi meining bør vere moglegheit for auka bruk av statlege planar og reguleringar. Eg trur at for mange kommunar som har slite med ei sak over lang tid, blir det ikkje opplevd som berre negativt når det kjem ein statleg plan. Det positive med å få ei gjennomskjering kan da oppvege det negative med ein statleg plan.

Statsråd Meltveit Kleppa sa i denne valkampen at me skal ha eit moderne hovudvegnett og jernbanenett om 20 år. Denne saka er eit viktig ledd i det arbeidet. For me har ikkje lagt planar ferdig for eit moderne hovudvegnett innan 20 år. Da må me gjere fleire ting: Me er nøydde til å auke planreserven, og me er nøydde til å auke tempoet.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:50:54]: Min ambisjon er eit moderne hovudvegnett og jernbanenett innan 20 år. Då er det tre hovudutfordringar: Den eine er å tilføra midlar. Den andre er mest mogleg igjen for pengane, det betyr å byggja smartare. Det tredje er raskare planlegging.

Vi har auka løyvingane til veg og bane over statsbudsjettet med 12 mrd. kr per år, investeringane er nær dobla, og vi planlegg for auka rammer i neste Nasjonal transportplan-periode.

Vi byggjer i dag smartare, meir samanhengande. Prosjekt er fullfinansierte når vi startar. Vi prøver ut nye kontraktsformer.

Men – føresetnad nr. 3: Planlegging tek i dag altfor lang tid. Skal vi nå ambisjonen, må prosessane effektiviserast. Det er vi òg i full gang med. Det er avklart, meiner eg, at vi kan utnytta dagens regelverk endå meir, og det gjev grunn til optimisme. For dersom vi skal endra lovverket, tek det tid på dette området.

Vegdirektoratet har eit prosjekt, Effektivisering av planlegging. Det arbeidet er i utgangspunktet avgrensa til det som er mogleg å gjera av endringar utan store endringar i rammeføresetnadene. Det handlar difor i stor grad om interne forbetringsmoglegheiter i Statens vegvesen. Men prosjektet skal òg peika på eventuelle behov for endringar i eksterne rammeføresetnader, som f.eks. organisatoriske endringar eller lovendringar. Prosjektet er organisert som eit internt forprosjekt i Statens vegvesen som skal avsluttast i 2011, med forslag om oppfølgjande tiltak.

Så ser departementet på rammene. Vi hadde ein idédugnad no i november. Eg veit at mange av komiteen sine medlemmer var opptekne på andre felt, og òg fekk greie på dette seminaret noko seint. Det var svært interessant å lytta til ulike instansar som såg på seg sjølve og si rolle i planlegginga, og kva som kunne gjerast for forbetring – alt frå KS og fylkesmannen til representant for kvalitetssikrarane og Statens vegvesen og Jernbaneverket. Alle høyrde kva dei andre sa. Frå Samferdselsdepartementet si side tek vi mål av oss til både å summera dette opp og følgja opp dei forslaga som kom fram. Vi har sett ned ei hurtigarbeidande arbeidsgruppe som ser på dette no, summerer opp idédugnaden, men ser veldig nøye på kva vi kan gjera av forbetringar på kort sikt – og så veit vi at her er det òg noko som heiter lengre sikt.

Så eg må seia at eg er glad for at ein samla komité er så oppteken av å effektivisera planlegginga. Vi må få på plass meir effektiv planlegging, slik at vi får på plass enda fleire prosjekt. Behovet er stort.

Presidenten: Men ikke desto mindre blir det replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [13:55:28]: Ni år på å planlegge en ny vei – både statsråden og komiteen mener at det er for lang tid. Faktisk mener de aller fleste at det er for lang tid. Noe bør gjøres. Statsråden sier hun er i gang med arbeidet. Det er bra. Men konkret og tydelig: Hva er målet for regjeringen og statsråden? Når ni år i gjennomsnitt på å planlegge ny vei er for lang tid, hva bør gjennomsnittlig planleggingstid være? Og helt konkret og helt tydelig: Hva er statsrådens plan? Når skal et slikt mål være på plass?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:56:07]: Det ville vera å føregripa det som skjer, å setja seg mål no. Eg må i det minste få lov til å sjekka ut dette prosjektet som Statens vegvesen leverer før nyttår. Men det ligg her ei betydeleg forbetring, for hadde det enda vore så, eg hadde mest sagt, «enkelt» at planleggingstida var ni år, men for veldig mange prosjekt er planleggingstida betydeleg lenger, og eg veit at f.eks. å redusera til det halve av ni er svært ambisiøst. Det vil heile tida sjølvsagt krevja nødvendige planmidlar og ikkje minst òg nødvendig plankompetanse. Men eg er optimist no i høve til reduksjon, så får vi koma tilbake til konkrete mål.

Ingjerd Schou (H) [13:57:17]: I Høyre gleder vi oss storlig over det arbeidet som er gjort i Statens vegvesen. Det blir mer Høyre-politikk, både nye finansieringsformer, effektiv planlegging, helhetlig planlegging og det ene med det andre. Vi er i Høyre opptatt av åpenhet, mer demokrati og involvering av alle dem som skal involveres i planprosesser, men vi er samtidig svært opptatt av planprosessene. Statsråden sier selv at det er også statsråden opptatt av, at planprosessene skal bli mer effektive, og hun sier også at skal man endre loven, vil dette ta noe lengre tid. Mitt ringe spørsmål er: Når vil statsråden komme tilbake til Stortinget med forslag om en mer effektiv planprosess, som alle i denne salen er opptatt av?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:58:08]: Eg har hatt ansvar for dette feltet no i godt to år. Eg har nok opplevd betydeleg fleire både instansar, enkeltpersonar og parti som er meir opptekne av meir effektiv planlegging enn Høgre, så eg vil åtvara mot å kalla dette for Høgre-politikk. Men på spørsmålet om når, vil svaret vera det same som på førre spørsmål: No må vi få lov til å sjå kva Statens vegvesen kjem med, og korleis oppsummeringa frå arbeidsgruppa blir. At planlegging og kompetanse og tider blir eit tema i neste Nasjonal transportplan, er iallfall heilt sikkert, men eg håper å koma med noko til Stortinget lenge før det.

Knut Arild Hareide (KrF) [13:59:11]: Statsråden sa i valkampen at me skal ha eit moderne hovudvegnett og jernbanenett om 20 år. I dag er den gjennomsnittlege vegplanleggingstida ni år. Eg er einig, det er ambisiøst med ei halvering, men kan statsråden love at det er eit av dei alternativa ein jobbar med no? For det er klart at ein må vere ambisiøs, og berre det at me iallfall forstår kva som må til for å få til ei halvering, vil i seg sjølv vere nyttig. Så forstår eg at statsråden ikkje vil seie noko om kva tid Stortinget kan forvente noko om dette, men dette bør henge saman med bl.a. Nasjonal transportplan, og derfor kunne det òg vere eit spørsmål til statsråden om me vil få nokre føringar om dette arbeidet inn i Nasjonal transportplan.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:00:12]: Fyrst ei korrigering til komitéleiaren: I mine øyre i alle fall lyder innan 20 år mykje betre enn om 20 år. Eg held meg til innan 20 år, for eg meiner at Stortinget i fellesskap – av og til eit fleirtal, av og til eit mindretal – no viser at vi legg stein på stein, for ikkje å snakke om, i dag, skjene på skjene for å få til eit meir moderne hovudveg- og banenett.

Så kan eg seia her og no at planlegging heilt klart blir eit viktig tema i neste Nasjonal transportplan, fordi meir effektiv planlegging er ein føresetnad for å få på plass fleire prosjekt. Dei konkrete måla må eg få lov til å koma tilbake til.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [14:01:29]: Det er et enormt behov for nye riksvei- og jernbanestrekninger i dette landet, men planprosessen tar altfor lang tid. Disse problemene er det politikerne som har skapt. Derfor kan også vi politikere løse problemene, hvis vi vil, og dersom det er flertall for det.

I mange tilfeller er hovedproblemet at for mye er overlatt til kommunene. Vi har skrekkeksempler på saker der Statens vegvesen og forskjellige nabokommuner ikke har blitt enige om hvor veien skal gå. I andre tilfeller er problemet at en rekke statlige instanser kommer med innsigelser knyttet til alt fra salamandre til hubroer.

Fremskrittspartiet har alltid vært et parti som ønsker å bekjempe unødvendig byråkrati, og planprosessen knyttet til nye riksveier og jernbanestrekninger er et eksempel på et område som lett kan effektiviseres.

Riksveier er rikspolitikk. Riksveier er altså ikke kommunepolitikk og heller ikke fylkespolitikk. Derfor bør hovedregelen være at man bruker statlig regulering på veistrekninger av nasjonal betydning. Erfaringene med statlig regulering er tross alt så gode at man har valgt å bruke statlig regulering på bygging av nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski. Det er altså mulig å overlate langt mer av planleggingen til entreprenørene, slik at de som bygger veien, selv gjør avveininger knyttet til hva som er fornuftig.

Veistrekningen E18 mellom Arendal og Tvedestrand er livsfarlig. Dette er en strekning som man har planlagt i over 40 år. Det skulle ikke være mulig å bruke så lang tid på en strekning. Mellom Kristiansand og Grimstad er det motorvei, og det er også motorveistandard nærmere Oslo. Så hvorfor i all verden skal man ikke bygge sammenhengende firefelts vei på E18 fra Oslo-området til Kristiansand i ett jafs, istedenfor stykkevis og delt?

Dette viser at det er noe fundamentalt galt med hvordan vi planlegger veier i dette landet. Jobben blir dyrere, og det går flere menneskeliv før høyst nødvendig vei er på plass, om den i det hele tatt kommer på plass.

Kvalitetssikring i form av KS1 og KS2 betyr ofte mer byråkratisk arbeid uten at man får nok igjen for det. Vi må kvalitetssikre, men vi må gjøre noe med tidsbruken. Det må være en avveining mellom ressursbruk og nytte ved ordningen.

Statsråden innkalte nylig til en idédugnad for å høre synspunkter på hvordan man kan få planleggingstiden ned. Der var jeg, og det var veldig spennende. Jeg er nå spent på om hun i det hele tatt kommer til å bruke noen av de gode rådene som der kom fram, for å få en bedre planleggingstid, eller om det var en idédugnad for syns skyld, og at alt kommer til å fortsette i samme tempo som i dag. Jeg er redd for at det siste er tilfellet, men jeg håper i det lengste at det er feil.

Til slutt: Når man har dugnad på Sørlandet, betyr det at man får jobben raskt gjort. Jeg håper dugnad betyr det samme der statsråden kommer fra.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:04:22]: Eg har eigentleg berre ei kort stemmeforklaring til Høgre og Kristeleg Folkeparti, som etterlyser kvifor regjeringspartia ikkje støttar fleirtalsinnstillinga.

No har Anne Marit Bjørnflaten tydeleg gjort greie for at me går langt i å støtte ei nasjonal regulering. SV har vore tydeleg på ei nasjonal regulering av jernbane, bl.a. på strekninga Oslo–Ski. Men om ein ser på fleirtalsinnstillinga frå komiteen, er det berre den eine transportplanen som skal ha nasjonal regulering, og som me skal sjå på, nemleg den som gjeld veg. Då er det klart at det er umogleg for partia til ei balansert regjering, som òg tenkjer på jernbanen, å stemma for eit forslag som berre skal prioritera den eine transportplanen.

Det er ei enkel forklaring på kvifor ein ikkje kan støtta innstillinga.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [14:05:28]: Alle som er opptatt av gode samferdselsløsninger, mener at planprosessene i dag bør bli mer effektive. Det tar lang tid – det er redegjort godt for det – og det tar lang tid i hele tidsløpet av en planprosess, både i kommunenes og i statens regi.

Så vil jeg også tillate meg å si at innsigelsesinstituttet, som vi har hatt på plass over en årrekke, har blitt veldig omfattende. I tillegg er omkampregimet på traséer og finansiering veldig stort ute i det ganske land. Det tar utrolig mye tid når man får med alle de ulike aspektene. Jeg mener det må være et krav at innsigelsesmuligheter kommer på bordet med en gang, at man er klar over at det ligger an til at en eller annen instans har et ønske om og et behov for å markere at her må vi gjøre andre ting – at man vet det fra starten av, slik at man ikke kjører en planprosess i flere år og så kommer fram med det. Da tror jeg man vil være et godt stykke på vei.

Så er jeg helt klar på at en statlig plan kan være løsningen i noen saker, men ikke som hovedregel. Det tror jeg heller ikke ville være så tidsbesparende. Men det må være rom for å skjære gjennom raskere når man har gått et langt løp og ser at nå er veien kommet til punkt der en må foreta avveininger, skjære gjennom og si at da går vi videre.

Jeg tror disse aspektene vurderes godt i det arbeidet som man er i gang med i Samferdselsdepartementet, og jeg er sikker på at vi skal finne løsninger som korter ned plantiden når vi kommer til behandlingen av Nasjonal transportplan. Det gjør at jeg ikke kan støtte innstillingen til vedtak, men jeg er trygg på at man i NTP vil komme med en løsning når den tid kommer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.