Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torgeir Micaelsen (A) [13:31:27]: (komiteens leder og ordfører for saken): På høstsesjonens siste dag – det er jo vinter og snart jul – skal vi vedta nysalderingen for 2011. Det er en arena som et bredt flertall i finanskomiteen legger til grunn ikke skal være en omkamp knyttet til alternative statsbudsjetter, heller ikke til et revidert budsjett. Det er mer en teknisk justering av budsjettet, hvor det gjøres rede for vedtatte og foreslåtte endringer i statsbudsjettet gjennom året og for endringer i anslagene for skatter og avgifter. På noen områder er tallene som følge av dette selvfølgelig endret siden Stortinget behandlet budsjettet for knapt ett år siden. I hovedsak reflekterer salderingen et par forhold, men spesielt at norsk økonomi så langt har greid seg bra gjennom 2011.

Men situasjonen kan snu raskt. Stoda internasjonalt er bekymringsfull. Det får allerede konsekvenser her hjemme. Flere bransjer melder allerede om at forholdene på eksportmarkedene har blitt vanskeligere den siste tiden, og finansministeren har sagt at vi må regne med at utviklingen i fastlandsøkonomien nå vil bli noe svakere enn det som ble lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 2012. Statistisk sentralbyrå har også justert ned sine vekstanslag.

Likevel, 2011 under ett: Det har gått bedre enn ventet. Særlig har skattene fra næringslivet steget til et rekordhøyt nivå. Inntektsøkningen kommer gjennom et uendret skattenivå. Til tross for at man har det mange mener er altfor høye skatter i dette landet, har man klart å komme opp med en betydelig inntektsøkning. Bedriftene går rett og slett bedre enn forventet. Det er bra. Men fordi usikkerheten er stor, kan inntektene forsvinne like lett som de kom. Det er hovedgrunnen til at jeg mener at det er lite lurt å omsette inntektsøkninger til nye, varige utgifter.

Så registrerer jeg at det er spesielt ett parti som i innstillingen bruker en bedret økonomisk situasjon som bevis for at deres økonomiske politikk også ville vært godt innenfor handlingsregelen og ansvarlig. Det er en forståelse jeg oppfatter at de står ganske alene om, for, ærlig talt, det er ikke når man sitter med fasiten at man skal bedømmes på sin evne til å styre. Det kan hvem som helst klare. Det som er krevende, er å klare å holde igjen når vi ikke vet hvordan det økonomiske terrenget ser ut når man skal ta høyde for ulike mulige virkninger. Det er ingen kunst å tippe hvilken utvikling som har vært, men atskillig mer krevende å si hvordan ting skal bli, basert på best mulig faglig anslag på tidspunktet.

En trygg norsk økonomi handler om å lage budsjetter basert nettopp på disse anslagene i en veldig uforutsigbar verden. Det handler om å prioritere ting opp mot hverandre og velge ut det man mener er viktigst. Det handler om å ha politikere som tør ta belastningen og trykket ved å si nei til en rekke ting når man lager budsjett. Det handler ikke, som enkelte tar til orde for, om den ene milliarden fra eller til, men, etter min mening, om å følge en krittstrek som vi har tegnet opp – det vi kaller handlingsregelen – ved budsjettvedtakene, ikke i etterkant. Denne regelen er selvpålagt. Det er et bredt flertall i Stortinget som står bak den. Det handler om tillitsforhold mellom markedet, andre politikere og andre land, om de mener vi har evne til å si det vi skal gjøre. Derfor er jeg kritisk når f.eks. Fremskrittspartiet foreslår å stryke 17 mrd. kr i bompengegjeld med et pennestrøk gjennom vedtak her i dag. Det får ikke flertall. Jeg mener at tillit tar lang tid å bygge opp i den økonomiske politikken, men kort tid å rive ned. Derfor vil jeg advare mot den typen vedtak.

Så har Høyre og Fremskrittspartiet i merknads form uttrykt bekymring over avvikende beløp når det gjelder budsjettet og nysalderingen. Det er en bekymring jeg langt på vei deler, men jeg har tre kommentarer til det. For det første: Det vil alltid være usikkerhet knyttet til anslag innen den økonomiske utviklingen, herunder også utviklingen i skatter og avgifter. Det vi nå ser skje fra dag til dag i internasjonal økonomi, understreker denne usikkerheten. For det andre: Sammenlikner vi Norge med andre land rent budsjetteknisk, er de norske skatteanslagene ikke spesielt avvikende. For det tredje: Finansministeren har varslet, og har allerede igangsatt, et arbeid. Man satte ned et utvalg i mai som skal se på de modellene vi bruker for å beregne – enda bedre – anslag som peker framover i den økonomiske politikken. Utvalget adresserer nettopp det vi alle er opptatt av, å sikre et best mulig faglig grunnlag, slik at ikke vi politikere må prøve å lage oss egne anslag når vi skal utarbeide både budsjetter som landet skal styres ut fra, og de alternative budsjettene som opposisjonen legger fram.

Til slutt vil jeg takke finanskomiteen for godt samarbeid gjennom et krevende halvår, og med det legger jeg fram innstillingen og ønsker alle en god jul og et godt nyttår.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:36:28]: Det er ikke når fasiten foreligger, at en skal kunne vurdere om en hadde gode eller dårlige analyser. Er det ikke nettopp når fasiten foreligger, at du har noe å bedømme ut fra? Det er jo det motsatte av det komiteens leder hevder, som er faktum. Det er jo når du vet hvordan året har gått, at du kan gå tilbake og se på budsjettforslagene som ble framlagt, og se hvor godt de stemmer overens med virkeligheten.

2011 har gitt et mye bedre resultat for AS Norge enn det regjeringen trodde, ikke bare med noen milliarder, men med 116 mrd. kr i bedre resultat; 60 mrd. kr som går rett inn i oljeformuen, 45 mrd. kr gjennom skatter og avgifter og 10 mrd. kr gjennom reduserte utgifter. Det er betydelige beløp. Det viser, med tanke på at finanskomiteens leder og andre i budsjettdebatten i fjor høst ga inntrykk av at her kunne en budsjettere med millimeternøyaktighet, og hvis du brukte 1 mrd. kr mer enn det regjeringen foreslo, var du uansvarlig og satte renten under press, at sånn fungerer det ikke.

Faktisk så sent som forrige fredag sto Arbeiderpartiet i denne sal og argumenterte på akkurat samme måten. Da var det også sånn at Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor vi altså bruker 1 mrd. kr mer enn regjeringen, ville true renten og øke inflasjonen i Norge. Jeg forstår ikke at en tør komme med sånne argumenter. Det er jo nå en burde ta lærdom av denne form for debatt. Vi skal ta de gode prinsipielle debattene og de gode debattene om hvorvidt forslag som kommer, er gode eller dårlige, og om vi vil støtte dem eller ikke. Men en gir et inntrykk av at en krittstrek som er tegnet av Finansdepartementet, er den eneste rette måten å se på norsk økonomi på. Det bør saldert budsjett nå vise ikke er riktig.

Det er også nok å vise til diverse spørsmål som Fremskrittspartiet har stilt til finansministeren – vi har spurt om sensitiviteten i det strukturelle, oljekorrigerte overskuddet eller underskuddet. Der spør vi rett og slett: Hvis oljesektoren i Norge hadde investert 50 mrd. kr mer på norsk sokkel neste år, hvordan måtte en justert utgiftssiden i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettet – hvor måtte krittstreken vært justert for at en fortsatt skulle ha det samme presset i økonomien? Svaret fra finansministeren er: ingenting. Er det så galt at hvis vi bruker et par milliarder kroner mer på vei i Norge, er det fryktelig inflasjonsdrivende – ifølge Arbeiderpartiet – men hvis man bruker 50 mrd. kr på norsk sokkel, har det ingen betydning for hva man kan bruke i statsbudsjettet? Sånn er det selvsagt ikke. Jeg synes at Arbeiderpartiet snart må komme seg videre i denne debatten, framfor å ha svartmalingskampanje mot dem som våger å foreslå noe annet.

Det betyr ikke at jeg frasier meg et ansvar for at vi skal diskutere om de ulike forslagene som partiene kommer med, er fornuftige eller ikke. Det er forskjell på å stimulere økonomien gjennom å bygge infrastruktur og satse på forskning og f.eks. å bedre ordninger som gjør at folk ikke vil jobbe. Det ene bedrer konkurranseevnen og produksjonsevnen i framtiden, det andre – å få folk til ikke å jobbe – gjør det motsatte. Der må vi kunne ta en seriøs og saklig debatt og ha ulike argumenter. Men igjen: Det å komme med denne millimeternøyaktigheten som Arbeiderpartiet gang på gang har prøvd seg på, at den eneste ansvarlige oljepengebruken er den som regjeringen foreslår, har vi fått kraftig motbevist nå.

Det er også verdt å merke seg at i flere av debattene som har vært i Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2012, har noen fra regjeringen sagt at de har et nøytralt budsjett til behandling, mens andre fra regjeringen har sagt at de har et stramt budsjett til behandling. Mitt inntrykk er at det overordnede budsjettet har vært nøytralt, mens de som åpenbart har tapt kampen for sine departementer, snakker om et stramt budsjett for å slippe kritikk.

Fremskrittspartiet vurderte det slik i 2011 at Norge kunne bruke litt mer penger på å investere i offentlig sektor for å bedre produksjonsevnen i norsk økonomi, og investere mer i infrastruktur. Jeg tror det budsjettet vi har nå, viser at den vurderingen var korrekt og minst like ansvarlig som det regjeringen har lagt opp til. Vi legger ikke opp til noen store omkamper, for det er ikke saldert budsjett arenaen for. Men ting som kan gjøres, og som ikke har vedvarende budsjetteffekt, synes vi er fornuftig. Når såkornfondet er tomt for penger, synes vi at dette kunne vært en anledning til å fylle på lite grann, men jeg viser til vårt budsjett for 2012, der satsingen kommer primært.

Helt til slutt: Da statsbudsjettet for 2012 ble framlagt, sa statsminister Stoltenberg i Dagsavisen den 7. oktober 2011:

«Vi legger fram et budsjett for å holde orden på det grunnleggende: rente, kronekurs og arbeidsplasser.»

Bare to måneder senere ble renten redusert med 0,5 pst. Det viser også at statsministeren tok gruelig feil i hvor presist budsjettet var. Jeg håper at vi får en bedre debatt om 2013-budsjettet om ett år enn det vi fikk til om 2012-budsjettet.

Jeg fremmer det forslaget som Fremskrittspartiet står bak.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp det forslaget som han refererte til.

Jan Tore Sanner (H) [13:41:55]: Jeg starter med å ta opp det forslaget som Høyre står bak.

Bare noen ganske få merknader fra Høyres side. Vi er også av den oppfatning at nysalderingen ikke skal være en arena for omkamp eller nye budsjettprioriteringer. Det er viktig at vi klarer å holde fast ved det budsjettet som er lagt, og at man unngår for mange omkamper gjennom året. Det vil kunne undergrave en ansvarlig styring.

Vi har allikevel i salderingsinnstillingen lagt inn en merknad hvor vi har påpekt de store endringene fra budsjettanslagene og til regnskapet. Fra 2006 har det vært en differanse som har summert seg til om lag 70 mrd. kr, og bare i 2011 har man bommet med om lag 28 mrd. kr. Nå skal det sies at man har bommet i riktig retning, og man skal jo ikke beklage at man bruker nesten 100 milliarder oljekroner mindre. Det får vi heller se på som dette stortingets gave til fremtidige generasjoner – til pensjon og til trygghet. Men Høyre er allikevel opptatt av at vi må ha så presise redskaper som mulig, for nettopp å skape den nødvendige respekt for budsjettet. For hvis man fortsetter i samme omfang med forskjell mellom budsjett og regnskap, vil det over tid kunne undergrave respekten for selve budsjettet og budsjettarbeidet.

Så til slutt: Vi står foran et år som kan bli krevende og nok mer krevende for andre land enn for Norge, men som både statsministeren, finansministeren og andre har påpekt, må også Norge forberede seg på at en krise i flere europeiske land også kan få konsekvenser for Norge. La meg da bare gjøre det helt klart at Høyre mener det er viktig at man i slike situasjoner har et bredt politisk samarbeid mellom partier og mellom regjering og storting. Hvis den situasjonen skulle oppstå at det blir verre enn slik det kan se ut nå, vil Høyre selvsagt være beredt til å samarbeide med regjeringen for å markere den brede politiske enigheten. Det mener vi er viktig.

Så vil jeg også si at Norge er godt rustet til å kunne håndtere en slik situasjon.

Vi har bedre økonomisk handlingsrom enn alle andre land, og vi har en nasjonalbank og et finanstilsyn som har god erfaring med å kunne håndtere finansielt vanskelige situasjoner. Høyres bekymring knytter seg mer til de langsiktige utfordringene for Norge, norsk økonomi og vår evne til å bygge Norge som kunnskapsnasjon og styrke vår konkurransekraft. Men de spørsmålene skal vi ikke debattere nå, dem får vi rikelig anledning til å komme tilbake til i løpet av 2012.

Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp det forslaget han refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:45:54]: Nysalderinga er en justering av revidert budsjett, eller en justering ut fra erfarte tall. Som flere har vært inne på, er nøkkeltallene svært store. Det strukturelt oljekorrigerte underskuddet for 2011 er nå vurdert til 99 mrd. kr, hele 9,8 mrd. kr mindre enn budsjettert med i nasjonalbudsjettet. Videre er det oljekorrigerte underskuddet i 2011 anslått til 84,2 mrd. kr, og det er en reduksjon på hele 50,8 mrd. kr. Det som flere har vært inne på, og som regjeringspartiene arbeider videre med og Finansdepartementet er svært opptatt av, er å få bedre analyser for å vise dette.

Samtidig vil jeg si at det er ganske krevende å budsjettere i en situasjon hvor norsk økonomi er i den konjunkturfasen som den er i, og det er likeledes vanskelig å budsjettere dersom vi skulle komme i en motsatt konjunkturfase. Som flere har vært inne på, er dette krevende spørsmål, men likevel er avvikene så store at det må påkalle større oppmerksomhet i det akademiske, statistiske og faglige miljøet i Finansdepartementet.

Ellers er det flere som på talerstolen her gjentatte ganger presenterer Norge som et aksjeselskap. Jeg har ikke sagt det så mange ganger før, men jeg vil si det nå: De som presenterer Norge som et aksjeselskap, synes jeg har en ganske begrenset forståelse av hva slags samfunn vi skal lede. Jeg synes vi en gang kunne ta en diskusjon rundt det, om det er den rette beskrivelsen av Norge at det er et aksjeselskap. Hvis vi skal gå inn på selskapsform, hadde det vært mye mer naturlig for meg i hvert fall å kalle det for et andelslag.

Netto overførsel til Statens pensjonsfond utland er på 268,3 mrd. kr, og med den situasjonen som vi nå har i verdensøkonomien, blir det en stadig mer krevende utfordring å sikre at de pengene har den tilstrekkelige trygghet. Det er en oppfatning hos stadig flere innbyggere, og spesielt hos dem som støtter de rød-grønne partiene, at vi bør bruke noe mer av disse ledige midlene til å investere i fast infrastruktur i Norge. Så er spørsmålet hvordan vi gjør det. Jeg har tidligere fra denne talerstolen, i finansdebatten, tatt opp behovet for å se på hvordan NTP-systemet – altså Nasjonal transportplan – i forhold til havner, farleder, statlige veier og jernbane fungerer. Jeg tror at der må en revidere systemet, slik at prosjektene blir tatt inn i konsekvensjustert budsjett. Dermed får en større mulighet til å få det realisert, med tanke på en satsing på å videreutvikle velferdsordningene, noe som er en viktig prioritering.

Så vil jeg fokusere på næringslivet og den historisk høye aktiviteten som nå er i olje- og gassektoren. Vi i Senterpartiet og regjeringa er veldig opptatt av stabile forhold for olje- og gassektoren, fordi det betyr svært mye for oss. Men slik som det nå er, er det en høy aktivitet, og regnskapsmessig vurderer fagfolk at det blir enda høyere enn det som er budsjettert. Dette kan i enda større grad bli en sovepute når det gjelder å utvikle det fastlandsbaserte næringslivet, og den balansen må vi i større grad gå inn på.

Så til slutt garantiprovisjon: Det er gitt nordiske lånetilsagn innenfor IMF, hvor Norges andel var 240 mill. euro til Island. Det er uklart om Island vil be om ytterligere utbetaling av de nordiske lånene, og det er interessant at Island satte i gang devaluering, bedret konkurranseevnen, innførte kapitalkontroll, gjorde at en kunne ha en egen pengepolitikk, og satset på den islandske stayer i arbeidsevne. Islendingene gjør det godt.

Helt til slutt tilfeldige utgifter. Merutgiftene til pensjoner/lønn mv. der staten er part i oppgjøret, utgjør 7 988 mill. kr i 2011. Det er behov for at det ved ethvert lønnsoppgjør og ved enhver pensjonsordning blir offentliggjort for det norske folk hva som er kostnaden når staten, kommunene eller statlig foretak er part, slik at vi får fram konsekvensene av oppgjørene. Det er en viktig del av den informasjonen som trengs for å fatte rette beslutninger i nåtid, ikke bare at vi ser det i ettertid.

Hans Olav Syversen (KrF) [13:51:02]: Jeg skal være kort. Til det siste innlegget, hvorvidt vi skal karakterisere Norge som et aksjeselskap eller et andelslag, kan man sikkert ha ulike meninger om. For min del er jeg opptatt av at det er mennesker det handler om. De lar seg sjelden rubrisere inn i noen selskapsform i det hele tatt. Men apropos det minnes jeg tidligere stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl, som ble spurt om hvilket fotballag hun heiet på. Da svarte hun: Jeg sluttet i grunnen å heie på fotballag den dagen de ble AS-er. Det synes jeg egentlig var godt svart. Hvis vi skal kommersialisere alt av virksomhet i dette landet, tror jeg vi mister mye verdifullt, og det er også basis for mye av Kristelig Folkepartis politikk.

I salderingsinnstillingen foreslår ikke vi de store endringer. Vi kunne for så vidt godt vært med på den merknaden som Høyre og Fremskrittspartiet har knyttet til skatteinngangen og de store utslagene i forhold til det som er budsjettert, og det som ble resultatet. Men vi har også tiltro til at de nye instrumentene som skal bidra til god analyse også på dette punkt, kan komme både departement og storting til hjelp, med tanke på å få riktige prognoser for hva vi får inn av skatteinntekter.

Ellers legger vi fram et forslag om å styrke arbeidet til de frivillige organisasjonene, som arbeider blant dem av oss i dette landet som har det tyngst, ikke minst i den tiden vi nå går inn i, med 12 mill. kr. Dette er organisasjoner som vet hva de gjør. De vet hvordan pengene kan brukes, også innenfor dette årets budsjett, så vi legger inn et lite forslag som underbygger det arbeidet de gjør til vårt felles beste.

Så slutter jeg meg til det komiteens nestleder Sanner sa, at med 2011 bak oss blir det spennende å se hva 2012 bringer. Vi er absolutt beredt til, også fra Kristelig Folkepartis side, å diskutere tverrpolitisk hvilke virkemidler vi kan sette i verk dersom utviklingen i Europa eskalerer ytterligere og får utslag også i vår egen økonomi, som tilsier at Stortinget reviderer eller justerer sitt budsjett før man opprinnelig har planlagt.

Med det tar jeg opp vårt forslag.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Borghild Tenden (V) [13:54:02]: Jeg har bare noen korte refleksjoner, for dagen i dag er jo på mange måter en gledens dag. Det går så det suser i Norge. Vi bruker langt mindre oljepenger enn antatt, skatteinntektene øker drastisk, og på mange viktige områder er det rett utvikling når det gjelder folketrygdens utgifter, f.eks. til sykelønn, dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Alt dette er positivt, men samtidig bør vi stoppe opp litt og tenke oss om.

Venstre er veldig for en ansvarlig økonomisk politikk og en nøktern budsjettering, men – som flere har vært inne på – det at man bommer med ikke 4 pst., men 25 pst. når det gjelder bruk av oljepenger, er ikke bra. Og det at skatteinntektene fra Fastlands-Norge er 45 mrd. kr høyere enn budsjettert, viser med all tydelighet, slik Venstre ser det, at den dynamiske skattepolitikken slett ikke er avgått ved døden. Det vi ser nå, er langsiktige virkninger av skattereformen fra 2006. Dersom jeg ikke hørte feil, sa komiteens leder at han ville imøtekomme ønsket om en gjennomgang, og det er bra.

Problemet med en slik budsjetteringspraksis er at det i realiteten gir dem som påstår at det er mulig å bruke mer oljepenger enn budsjettert, gode argumenter. Derfor bør vi etter Venstres syn både ha en ny diskusjon om handlingsregelens nivå og en ny diskusjon om hele budsjettpraksisen i løpet av våren. Jeg har tidligere tatt til orde for at vi burde ha et tilleggsmoment til den rene 4 pst.-regelen, f.eks. at oljepengebruken i tillegg begrenses som en maksimal andel av BNP.

Rent objektivt: For dem som vil ta seg litt tid til å lese Venstres alternative budsjett, vil de se at på en del vesentlige punkter treffer vi godt, bl.a. når det gjelder skatteinntekter, sykelønn, dagpenger, kvotehandel med CO₂ og symbolpolitikksaker som fraktutjevning for drivstoff og garantiordninger for innkjøp av kraft. Et par ting er imidlertid bekymringsfullt, bl.a. at tallet på dem som tar ut tidligpensjon, er ytterligere oppjustert i nysalderingen og nå er dobbelt så høyt som det ble lagt til grunn, stikk i strid med intensjonen i pensjonsreformen. Svaret på hvorfor det skjer, er åpenbart og har tre bokstaver: AFP. På sikt er ikke en offentlig sponsing på mange milliarder årlig for at mennesker slutter å jobbe før de burde, bærekraftig, og det må etter Venstres syn gjøres noe med.

Handel med CO₂-kvoter var jeg inne på i debatten om Finansdepartementets budsjettproposisjon. I den debatten tok ikke finansministeren ordet. Jeg ser at han skal gjøre det i dag, og jeg vil derfor utfordre ham igjen på realismen i budsjetteringen for neste år, hvor det er lagt opp til en kvotepris på 110 kr, mens prisen per i dag er under det halve, og prisen i går falt ytterligere, som følge av utsiktene til en varm vinter og lave energipriser.

Om jeg skal ha et ønske for det neste året, er det at vi tar en fordomsfri debatt om hvordan vi kan treffe bedre enn de anslagene som ligger til grunn for det budsjettet som først ble vedtatt, og at vi ser med nye øyne på dagens handlingsregel – om den bør endres eller suppleres.

Så vil jeg ønske presidenten, finansministeren og gode medrepresentanter i finanskomiteen en riktig god jul!

Presidenten: Presidenten takker for det og ønsker god jul tilbake til representanten Tenden!

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:58:04]: Vi skal glede oss over at budsjettet for 2011 er styrket gjennom året. Det viser at vi har en sterk produksjons- og vekstevne i norsk økonomi. Det gir oss større reserver, som kan bli gode å ha i tiden som kommer. Det viser også at rammeverket rundt den økonomiske politikken fungerer på en god måte. Alt dette er positivt, og vi må holde fast ved dette.

I store deler av Europa er situasjonen annerledes. Millioner av mennesker går en usikker framtid i møte, og det er ikke mulig nå å spå hvor dette vil ende. Det stiller det politiske lederskapet på prøve. Det er viktigere enn noensinne å gjenvinne tillit generelt og folks tillit spesielt. Det er viktigere enn noensinne å gi arbeidsledig ungdom håp og drømmer for framtiden.

Situasjonen i Europa påvirker Norge – direkte gjennom eksportmarkedene, og indirekte ved at også eksportmarkeder for framvoksende økonomier blir trangere. Hvis det skjer, vil det også kunne påvirke Norge gjennom oljeprisen og prisen på andre verdensmarkedsvarer. Med andre ord: Vi er en del av det europeiske og globale skjebnefellesskapet.

Veksten ventes å bli lav i Europa i 2012, og det er også tegn nå som tyder på at veksten i bl.a. Kina og for andre tunge aktører i verdensøkonomien vil gå ned.

Budsjettet for 2012 tok høyde for usikkerhet. Til og med 3. kvartal i år har vi hatt en vekst i åtte kvartaler på rad. Det er nå tegn som tyder på at veksten avtar innover i 4. kvartal, og at vi ser større tegn til en todeling i norsk økonomi, mellom tradisjonell eksportrettet industri og oljerelatert industri. Derfor har jeg sagt tidligere i år at vi må forvente en lavere vekst i 2012 enn det som er lagt til grunn. Vi følger godt med. Vi har høy beredskap, og vi er klare.

Vi merker situasjonen i Europa på flere måter. Det er vanskeligere for eksportindustrien. Derfor er konkurranseevnen viktig i året vi går inn i – og ikke minst lønnsoppgjøret. Vi har merket det gjennom påslag på rentene i pengemarkedet, men vi har de siste dagene sett at pengemarkedsrenten i seg selv har gått noe ned, bl.a. som følge av rentesenkninger fra både Norges Bank og Den europeiske sentralbanken. Vi ser at dette gir – og kan gi – økte lånekostnader for bankene. Det er slik at pengepolitikken er førstelinjen når usikkerheten og utsiktene for vekst og inflasjon endrer seg. En skal gjennom pengepolitikken dempe virkningene av uro, en skal hindre – så langt råd er – at lånekostnader øker, og en skal dempe presset på valutaen, i hvert fall i den situasjonen vi nå er i. Så kan det være annerledes i andre situasjoner, når presset går i den andre retningen og en ser tendenser til overoppheting av økonomien. Vi har høy beredskap i Finansdepartementet og i regjeringen. Norges Bank og Finanstilsynet har høy beredskap og skal sørge for likviditet og finansiell stabilitet.

Vi er i en helt annen situasjon enn de land vi ser rundt oss – som flere har vært inne på. Vi har sterke statsfinanser, vi har høy materiell velstand og høy kvalitet på velferd. Der andre land reduserer eller bygger ned, trygger vi – og styrker – grunnlaget. Det er ikke naturgitt at det vil fortsette på den måten. Derfor skal vi ta vare på mulighetene. Vi skal forsterke og trygge det vi selv har hand om. Vi skal bygge opp under produksjonsevne og vekstkraft – det skal vi komme tilbake til. Vi skal holde orden i statsfinansene og økonomien. Da sikrer vi også bærekraften over tid – og velferden for våre barn og barnebarn. Økonomisk politikk dreier seg i grunnen om to enkle ord – tillit og trygghet. Det er i bunn og grunn det som også økonomisk styring handler om.

Vi nærmer oss 2012. Det kommer til å bli et spennende år. Det er vel det jeg kan si nå, som en slags spådom. Det kan bli et krevende år for oss alle, for vi vet ikke hva som kommer, eller hva vi møter der ute. Det vil frambringe det beste i politikken, der vi alle må være beredt til å bidra. Jeg er glad for de signaler som også kommer fra opposisjonen om at tiden nå kan kreve at vi gjør dette gjennom et felles løft og en felles tilnærming. Det er bra!

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:03:24]: Finansministeren vektla orden i norsk økonomi. Det er jeg helt enig i. Det tror jeg faktisk alle på Stortinget er enige i. Det var i hvert fall ingen som argumenterte for det motsatte.

Det er likevel litt påfallende at når en ser på den ordenen som finansministeren har lagt til grunn for 2012-budsjettet, har det gjort at Norges Bank likevel velger å sette ned renten med ½ prosentpoeng, åpenbart fordi en er bekymret over en nedkjøling av økonomien. I dag var LO-leder Roar Flåthen, som sitter i sentralstyret til finansministerens parti, ute og oppfordret folk til å være mer materialistiske – handle mer – for å holde fart i økonomien. Det er ikke helt i tråd med LOs klimapolitikk fra 2007, men likevel en refleksjon over at han er bekymret for situasjonen i norsk økonomi.

Var da en del av regjeringens målsetting for orden i økonomien at Norges Bank skulle sette ned renten med ½ prosentpoeng, eller kan det faktisk være at budsjettet for 2011 og det som er vedtatt for 2012, ikke har vært så godt tilpasset den økonomiske situasjonen som det regjeringen gir inntrykk av?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:04:29]: Som jeg sa i innlegget mitt, tok budsjettforslaget for 2012 høyde for den usikkerheten vi så på det tidspunktet. Det er viktig å understreke det.

Så har vi sett at etter at budsjettet ble lagt fram, har usikkerheten økt ute i Europa. Det har ført til at en har fått nye anslag for veksten i Europa, som nå viser at en nærmer seg null – en kan faktisk også få en nedgang i veksten – i land i Europa. I en slik situasjon er Norges Banks virkemidler førstelinjen. Den har de benyttet seg av gjennom den rentenedgangen de kom fram til for en ukes tid siden. Det er bra, og det viser at førstelinjeforsvaret virker når en også skal ta høyde for mulig uro som en ser litt lenger fram. Det er bra, og det passer godt sammen med den rollen som både finanspolitikken og pengepolitikken skal ha.

Så kommer vi tilbake til det tredje elementet – nemlig inntektspolitikken – litt utpå nyåret.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:05:30]: Dette illustrerer at en forholder seg kun til det tidspunktet da regjeringen la fram sitt budsjett – altså begynnelsen av oktober.

Det at det har kommet informasjon mellom framleggelsen av budsjettet og vedtaket av det i Stortinget, påvirker altså ikke størrelsesordenen i det endelige budsjettet som blir vedtatt. Regjeringen legger fram et budsjett. Det er Stortinget som vedtar det.

Er det da ikke litt rart, når finansministeren selv innrømmer at det har kommet informasjon etter at budsjettet ble framlagt, som tilsier at situasjonen ble verre? Likevel velger en altså verken fra regjeringens side eller fra stortingsflertallets side å gjøre en eneste endring – en endring tilpasset den nye informasjonen en kom med. Her har en altså vedtatt et budsjett som åpenbart ikke lenger er tilpasset den situasjonen vi er i nå. På samme måte som for 2011-budsjettet ser en at det har blitt dramatiske endringer – og denne gangen kan det gå i motsatt retning for 2012-budsjettet.

Ville det ikke vært mer realt om Stortinget faktisk fikk påvirket budsjettet, sånn at en tok inn over seg den siste informasjonen som foreligger?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:06:34]: Det er siste dagen i dag når det gjelder debatt i Stortinget om budsjettet for 2011, så kommer vi tilbake til 2012. Jeg hadde i grunnen ikke tenkt – jeg holdt på å si – å svare på en annen måte enn at det virket høflig. Men det er faktisk ganske viktig å høre etter hva jeg sier, for jeg sa at budsjettet for 2012 har tatt høyde for usikkerhet. Men samtidig har vi sagt at vi også har høy beredskap dersom ting skulle gå fra vondt til verre.

Tilfeldigvis fant jeg på pulten min et avisutklipp fra Norsk Telegrambyrå, datert 16. november 2011. Der står det:

«Frps alternative statsbudsjett for 2012 er skrudd sammen på en helt annen måte enn regjeringens, men partiet holder seg formelt innenfor handlingsregelen (…) – Helt tilfeldig. Det bare ble slikt, forsikrer partiets nye finanspolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen.»

Det er altså budsjettarbeid etter innfallsmetoden!

Jan Tore Sanner (H) [14:07:40]: Ja, det kan være mange tilfeldigheter i norsk politikk.

Mitt spørsmål knytter seg til lønnsoppgjøret for 2012, som finansministeren allerede har vært inne på i sitt innlegg og sitt svar, nemlig faren for at vi kan stå overfor en todeling – med skjermet sektor og konkurranseutsatt sektor.

Jeg er selvsagt klar over at de anslagene som ligger for lønnsoppgjøret, ikke er politisk fastsatt. Samtidig vil de ha veldig sterke føringer. Det er føringer for statsbudsjettet, for kommunenes budsjetter, og det kan i seg selv skape forventninger om hva som skal komme. Derfor er det viktig hvilken holdning finansministeren og regjeringen gir uttrykk for – om man mener at 4 pst. vekstanslag er akseptabelt, eller om man mener det er for høyt.

Er tiden inne til å nedjustere anslagene for lønnsoppgjøret til neste år av hensyn til trygge arbeidsplasser?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:08:54]: Som jeg også sa i innlegget mitt, vil det vi nå ser ute i Europa, der en nedjusterer vekstanslagene, også kunne slå inn over norsk økonomi. Det betyr at vi også må kunne påregne en noe lavere vekst i norsk økonomi – det er utgangspunktet.

De anslag som en gir i nasjonalbudsjettet, er jo de beste anslag på det tidspunktet, gitt de forutsetninger som en ser for utviklingen i norsk økonomi. Vi kommer ikke til å komme med noen nye anslag, verken på vekst eller lønn, før i revidert nasjonalbudsjett. Jeg tror det er viktig å understreke at det en nå ser, med utfordringer for norsk eksportindustri bl.a., vil kunne få konsekvenser for inntektsoppgjøret. Men jeg har tillit til at partene klarer å håndtere det i et godt og fornuftig inntektsoppgjør når vi kommer litt ut på nyåret.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:10:01]: Det er vel mest naturlig at replikkene går på fremtid og ikke på fortid, tross alt, så jeg tenkte jeg skulle prøve meg på finansministeren og spørre litt sånn som når Norges Bank skal fortelle om utviklingen i renten, og de sier at det er «mer sannsynlig» eller «mindre sannsynlig» med den ene eller andre rentesvingningen: Anser han det som mer sannsynlig at han kommer tilbake med budsjettjusteringer før revidert budsjett, eller det motsatte?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:10:42]: På Hedmark har vi et uttrykk når vi liksom ikke får helt napp på fisketuren, at det der var «en leifisk».

Det er et vanskelig spørsmål som representanten Syversen stiller, for det er nesten umulig å spå om framtiden, og særlig på bakgrunn av den usikkerheten som er ute i Europa, og det vi nå ser i verdensøkonomien. Men det representanten Syversen kan være ganske trygg på, er at hvis situasjonen går fra vondt til verre – hvis det blir nødvendig å komme med tiltak – er vi beredt til å handle raskt. Men det er situasjonen og hva som skjer, som vil avgjøre det. Det er i grunnen det beste svaret jeg kan gi nå.

Borghild Tenden (V) [14:11:28]: Jeg skal også ta utgangspunkt i fremtiden.

Norske kommuner hadde ved utgangen av 2010 til sammen et såkalt akkumulert positivt premieavvik knyttet til pensjonsforpliktelsen, på 22,4 mrd. kr. Jeg har forstått det slik at dette premieavviket vil ha store driftsmessige konsekvenser for Kommune-Norge i årene fremover. Kommunene har nemlig, som følge av KRDs regnskapsregler for pensjon, i realiteten levd på forskudd og inntektsført 22,4 mrd. kr i driftsbudsjettet i perioden 2002–2010. Dette må dekkes inn gjennom en periode på 15 år. Dette bekymrer kommunene ute veldig, og det bekymrer også KS.

Så mitt spørsmål til finansministeren er: Hvilke vurderinger gjør han seg rundt dette?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:12:23]: Først vil jeg svare på et spørsmål som representanten Tenden stilte i innlegget sitt, så ikke det skal stå ubesvart.

Ja, det er ganske krevende å anslå kvoteprisen i 2012. Vi skal selvsagt jobbe videre med det for å se på muligheten for å gi de best mulige anslag på det området, og så har vi da den store vurderingen av anslag totalt sett. Men det er krevende, og det er klart at det er en utfordring at prisen nå er så lav.

Når det gjelder pensjonskostnader og pensjonsutgifter i kommunesektoren, gjenspeiler dette flere ting. Det gjenspeiler bl.a. den sterke veksten vi har sett blant de kommunalt ansatte de siste årene som følge av at det er satset på viktige velferdstjenester – barnehager, eldreomsorg og andre ting. Det gjenspeiler også lønnsveksten i kommunesektoren, så det er flere forhold som vi her må ta tak i. Men det jeg kan si, er at dette er et forhold som regjeringen er opptatt av, for vi ser at det legger betydelige belastninger på kommunesektoren.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gunnar Gundersen (H) [14:13:42]: Det er jo ganske bemerkelsesverdige tall som egentlig ligger framme, og det skal vi alle glede oss over, men det er flere som har vært inne på at nysalderingen ikke skal være en omkamp om budsjettet. Jeg hører også med til dem som tror at de signalene vi sender ut under den opprinnelige budsjettbehandlingen, er ganske viktige. Det å gjøre det mer ekspansivt eller mindre ekspansivt vil faktisk være signaler som fanges opp. Nettopp derfor tror jeg det med troverdigheten i tallene og grunnlaget som legges i den opprinnelige budsjettdebatten, er veldig viktig.

Vi har tatt fatt i fellesskatten og anslagene for det i en merknad – vi har vel å merke holdt oljeskattene utenom, for det er allment kjent at det å forutsi oljeprisen i hvert fall ikke er noen enkel øvelse. Men nettopp derfor er det ganske overraskende at anslagene i fellesskatten nesten er like usikre, for det er ikke små justeringer vi snakker om. Justeringene i fellesskatten for Fastlands-Norge, altså den verdiskapende virksomhet i Fastlands-Norge, går fra 169 til 196 mrd. kr – 27 mrd. kr, det er 15 pst. justering – og det i en økonomi hvor vi sier at det er en stor offentlig sektor som stabiliserer dette ganske kraftig. Da kan man jo nesten budsjettere skatteinngangen på krona.

Så jeg savner kanskje en erkjennelse av at det her er ganske mange sammenhenger man faktisk ikke kjenner. Det kan være feil i modellene, og det er grunnlag for å ta en hel gjennomgang av det. Det har jeg spurt finansministeren om tidligere og har fått tilfredsstillende svar, så jeg bare håper det utvalget jobber godt. Men det setter litt av skattedebatten i et underlig lys, for jeg tror det ligger mye dynamikk her – også som vi ikke kjenner.

Vi har mye debatt rundt skatt på arbeidende kapital. Jeg mener det mangfoldige private eierskapet er en av de viktigste driverne bak en del av de utfordringene som også finansministeren er inne på, det todelte Norge og dette med produktivitet, som er noen av de største utfordringene vi har. Der tror jeg at det å beholde et mangfoldig privat eierskap, er uhyre viktig.

Når vi da ser at den omdiskuterte formuesskatten på arbeidende kapital bare er under en fjerdedel av den justeringen vi nå foretar i skatteanslaget for fellesskatten, setter det litt av debatten i et perspektiv. Jeg mener faktisk det er en så ødeleggende skatt at vi burde kunne få den bort fra den retoriske debatten og kanskje mer over på hvordan vi styrer det norske samfunn framover, slik at vi øker den framtidige velferden.

Jeg tror man skal erkjenne at det private, mangfoldige eierskap er en av driverne bak god innovasjon og god produktivitetsutvikling i det norske samfunn, og det er også forutsetningen for å utvikle det videre.

Bård Hoksrud (FrP) [14:17:02]: Fremskrittspartiet fremmer i denne saken et eget forslag om å slette bompengeselskapenes gjeld med 17,2 mrd. kr. Hvis forslaget får flertall i Stortinget i dag, vil bommene kunne fjernes 1. januar 2012 over hele landet. Det vil i tilfelle bli en jubeldag fra Finnmark i nord til Vest-Agder i sør og være tidenes julegave til norske bilister. Ja, det dreier seg om store penger, men bompenger er også en stor urettferdighet. Norske bilister betaler allerede mye mer inn i bilavgifter til staten enn det staten bruker på vei, og det er grovt urettferdig at bilistene på toppen av dette må betale en ekstraskatt i form av bompenger for å få bygget veier.

Bompengene øker kraftig fra år til år. I 2009 var bompengeinntektene på 5,6 mrd. kr. I 2010 hadde bompengeinntektene økt med 10 pst. til 6,2 mrd. kr. Bompengene kommer dessuten bare til å øke og øke i årene fremover, så lenge Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet nedprioriterer statlige penger til nye veier. Dette så vi allerede da Stortinget behandlet Nasjonal transportplan, og flertallspartiene – SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet – forventet at bilistene i form av ekstraskatt i perioden 2010–2019 skal betale inn hele 60 mrd. kr ekstra. Men med innkrevingskostnader og renter på toppen blir nok regningen dessverre langt større for bilistene i Norge.

Oljefondet er forventet å øke fra rundt 3 000 mrd. kr i dag til 6 000 mrd. kr i 2020. Hvorfor kan ikke Norge i hvert fall bruke en liten andel av denne økningen til å investere i nye trygge veier uten bompenger? Vi hadde ikke engang trengt å bruke mer enn 10 pst. for å få et nasjonalt motorveinett mellom alle de største byene i landet – helt uten bompenger.

I Tyskland bruker Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet oljepenger – som de låner bort – til å bygge vei. Regjeringspartiene har jo lånt bort 61 mrd. kr av oljefondet til våre naboer i sør, slik at Tyskland kan bygge stadig flere nye og trygge veier. Renten på lånet er faktisk 1,8 pst.

Hadde det ikke vært flott å få gode veier i dette landet også, i stedet for at Norge i enhver sammenheng skal fremstå som en global julenisse? Det er dessverre liten sjanse for at Fremskrittspartiet får flertall for å slette bompengegjelden. Alle de andre partiene – fra SV til Høyre – synes at bompenger er bra, og at hverdagsbilistene skal straffes for å holde Norge i gang. Investeringer i gode og trygge veier er en langsiktig investering i livskvalitet og trygghet. Stadig flere land har bedre infrastruktur enn Norge. Albania hadde i årevis Europas tregeste trafikk mellom sine største byer, men nå har de faktisk passert Norge, slik at vi sitter igjen på jumboplass mens resten av Europa fyker fra oss i høyt tempo. En av grunnene til dette er at de andre partiene i dette landet insisterer på bompengefinansiering av store prosjekter, i stedet for å ta de grep som skal til.

Jeg vil oppfordre alle de andre partiene til å tenke igjennom høytiden vi tross alt er inne i. Mange sliter og har vanskeligheter med å få endene til å møtes. Bompenger rammer aller, aller hardest dem som faktisk har minst fra før, men som er helt avhengig av bilen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:20:16]: Jeg reagerer litt på finansministerens arroganse når han ikke klarer å svare på spørsmålet i replikkordskiftet. Det er greit at han lever seg inn i en eventyrverden når han leser Snekker Andersen til jul, men det er ikke like greit når han legger inn en eventyrfortelling når han svarer i Stortinget.

Det er hevdet at Fremskrittspartiet budsjetterer etter innfallsmetoden. Det er ganske frekt. Vi kan godt være uenige i prioriteringer, men det å si at det ikke ligger en tanke bak, det å late som om det ikke finnes en helhet i det, er freidig. Fremskrittspartiet har et dokument på nesten 100 sider som viser hvordan vi omprioriterer, hvordan helheten finnes. Det at Arbeiderpartiet ikke liker den helheten, kan jeg leve godt med, men den finnes.

Det at vi bruker 1 mrd. kr mer enn regjeringen i 2012-budsjettet, er et faktum. Det tallet – er det en tilfeldighet at det bare er én milliard kroner og dermed innenfor handlingsregelen? Det kunne like godt vært 1,1 mrd. kr, eller 0,9 mrd. kr. Vi går ikke rundt og later som om det finnes en millimeterpresisjon. Men det er ikke tilfeldig at det er 1 mrd. kr i stedet for 100 mrd. kr. Det er ikke tilfeldig at det er 1 mrd. kr i stedet for 10 mrd. kr. Så dette har ingenting med innfallsmetoden å gjøre.

Finansministeren hevder fortsatt at budsjetteringen hans er godt tilpasset den økonomiske situasjonen. Det er litt spesielt når et budsjett som ble framlagt i oktober, da en trodde på stor vekst, er like godt i den økonomiske situasjonen som man to måneder senere ser kan gå mot større arbeidsledighet, en kraftig nedgang i økonomiske konjunkturer. Da blir dette dessverre bare en floskel, og det burde vi holde oss for gode til. Vi bør forholde oss til realiteter.

Det er også ganske spesielt når statsråden selv – i brev til undertegnede 7. desember 2011 – innrømmer at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ikke påvirkes av om det investeres 50 mrd. kr mer enn planlagt på norsk sokkel. Da viser det at budsjetteringen her blir ganske omtrentlig, og da bør en i hvert fall være forsiktig selv med å tillegge andre en millimeternøyaktighet med hensyn til hva en forventer.

I budsjettet for 2011 la Fremskrittspartiet inn beregninger som viser at en antok dynamiske effekter som følge av skatte- og avgiftslettelser. Jeg er fullt ut åpen for at vi kan diskutere hvor store de effektene er, og at de effektene er ulike avhengig av hvilke avgifter og hvilke skatter vi snakker om. Noen avgiftslettelser kan ha store dynamiske effekter, andre vil ha små – tilsvarende på skatt. Det var litt interessant at komitéleder Torgeir Micaelsen 25. november i fjor sendte et brev til SSB og spurte om det i det hele tatt var mulig å gjøre beregninger på dynamiske effekter. Det laget han veldig mye oppstyr om. Men da han fikk svaret den 12. desember i fjor, hørte vi ingenting. Da bekreftet SSB at det var faktisk mulig å diskutere tallene, men at Fremskrittspartiet gjorde det, hadde SSB ingen problemer med. Derfor er det òg litt spesielt når samme komitéleder òg i denne debatten i år og i budsjettet for 2012 har snakket om at Fremskrittspartiet gjør uansvarlige ting, når SSB faktisk bekreftet det motsatte i fjor.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det har tidligere en rekke ganger blitt påtalt når en bruker ordet «floskel» som beskrivelse av standpunktene til politiske motstandere. Det er fremdeles ikke et parlamentarisk uttrykk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.