Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Robert Eriksson (FrP) [15:58:51]: (komiteens leder og ordfører for saken): Innføring av politiattest for ansatte i VTA-bedrifter, som omfatter saker der personer er tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for seksualforbrytelser, er den saken vi her behandler. Jeg er glad for at regjeringen har lagt frem saken. Jeg er glad for at man kommer et steg videre i denne saken med tanke på den problematikken som har vært belyst så grundig i media tidligere.

Men det jeg gjerne skulle ha ønsket, var at man hadde gått et steg videre. For det regjeringen foreslår, er politiattest ikke som en lovregulering, men som en forskriftsbestemmelse. Jeg registrerer at i høringsnotatet fra regjeringen vurderte man, slik som jeg oppfattet det i hvert fall, om man også skulle legge det inn som en lovbestemmelse og en endring i arbeidsmarkedsloven.

Jeg er glad for at Dagbladet for en tid tilbake hadde stort fokus på denne problematikken. Jeg tror det fokuset som var i det åpne rom, har drevet fram saken, gjort at vi behandler den her i dag, og at vi får endringer. For det er langt fra tilfredsstillende at utviklingshemmede skal føle frykt for å bli utsatt for overgrep på sin egen arbeidsplass. Jeg er langt fra stolt av at det også har skjedd i min egen hjemkommune, som også var omtalt i Dagbladets artikkelserie.

Fremskrittspartiet mener at det er viktig at vi går et steg videre, og ville gjerne lovbestemt dette, altså fått krav om politiattest inn i loven. Vi skulle gjerne ønsket, og foreslår også det, at man hadde utvidet bestemmelsen til også å gjelde dem som allerede er ansatt i VTA-bedrifter i dag. Da snakker jeg ikke om tiltaksutøvere, men om de fast ansatte. Det var også noe av det som var drøftet i høringsnotatet fra regjeringen, og jeg må si at jeg er skuffet over at man ikke har sagt at denne bestemmelsen også skal gjelde for dem som er ansatt i VTA-bedrifter i dag. Grunnen til at Fremskrittspartiet ønsker det, er rett og slett at man ikke har noen garanti mot at det fortsatt er ansatt overgripere i disse bedriftene. Jeg synes det er synd at man bruker som et argument for at man ikke kan gjennomføre det, at det blir for byråkratisk og for ressurskrevende å finne det ut – i alle fall er det begrep som jeg registrerer er brukt i den åpne debatten i media.

Videre ser Fremskrittspartiet klare utfordringer med å drive god vandelskontroll for personer som er bosatt utenfor EØS-området. Derfor vil vi også at man innfører – og fremmer forslag om det – et krav om botid på fem år. Men vi erkjenner at en slik lovbestemmelse også må praktiseres fleksibelt, for det finnes land utenfor EØS-området som man på en enkel måte kan hente inn tilfredsstillende vandelsattester fra. I de tilfellene der man har tilfredsstillende vandelsattester, mener jeg at man bør ha en fornuftig lovfortolkning og en praktisering som sier at man kan gå bort fra en eventuell botidsbestemmelse. Jeg registrerer at flertallet ikke ønsker å gå i den retning som Fremskrittspartiet ønsker.

Til slutt vil jeg si at det aller viktigste for å forhindre overgrep i VTA-bedrifter er gode rutiner i den enkelte bedrift, en bevissthet blant arbeidslederne, slik at en fanger opp de signalene som blir gitt i bedriftene, gode varslingsrutiner opp mot kommunen, og ikke minst en enhetlig, helhetlig, strategi for hvordan man møter bekymringsmeldingene, sånn at de blir tatt på alvor og fulgt opp på en god måte.

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen, og jeg vil også si fra talerstolen at vi subsidiært vil støtte innstillingen.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Thor Erik Forsberg (A) [16:04:09]: Hvordan vi skal beskytte de mest sårbare av oss mot overgrep og krenkelser, er en viktig politisk sak og et ansvar for oss alle. Gjennom gradvis mer åpenhet har vår forståelse av hva overgrep kan bety for det enkelte menneske, økt. Med økt åpenhet har også disse vanskelige temaene blitt en del av den politiske samtalen. Bare gjennom et felles ansvar, tydelige signaler fra samfunnet om hvor grensen går, gode rutiner og holdninger på den enkelte arbeidsplass kan vi forebygge.

Bruk av politiattest kan forhindre at de som er dømt for ulike alvorlige forhold, på nytt, gjennom sin arbeidsplass skaffer seg tillitsforhold som kan gi rom og anledning for nye overgrep eller krenkelser. Mennesker som ikke har en fundamental respekt for menneskets integritet, kan heller ikke arbeide nær mennesker som kan ha behov for ekstra beskyttelse. Mange av dem som deltar i varig tilrettelagt arbeid, vil ha behov for ekstra beskyttelse.

Arbeiderpartiets stortingsgruppe stiller seg helt og fullt bak innstillingen som vi i dag behandler. Samtidig må det på et generelt grunnlag være rom for å problematisere hva en omfattende bruk av politiattester betyr for å reintegrere mennesker som har en fortid, i arbeidslivet.

Det er i de senere årene vedtatt krav om politiattest i flere lover, bl.a. i barnevernloven, i utlendingsloven, i barnehageloven, i opplæringslova, i universitets- og høyskoleloven, i helsepersonelloven, i sosialtjenesteloven samt i forskrift om strafferegistrering. Dette betyr mange stengte dører inn til arbeidslivet for mennesker som ønsker og trenger en ny sjanse. Store deler av offentlig sektor er med dette stengt for mennesker med erfaringskompetanse på mange av de utfordringene som de samme etatene er satt til å løse eller forebygge. På generelt grunnlag mener jeg det er behov for å problematisere hvilke negative konsekvenser dette kan ha, og man bør ta en gjennomgang av hvilke kriminelle forhold som er av en så alvorlig karakter at de bør omfattes av en politiattest.

Innføring av en slik politiattest i arbeidsmarkedsloven for mennesker som skal arbeide i et tillitsforhold med mennesker som deltar i VTA, vil være et viktig supplement i arbeidet med å forhindre overgrep og krenkelser. Arbeiderpartiet mener at det er grunn til å tro at dette, sammen med grundig internkontrollarbeid hos bedriftene som er tiltaksarrangør, vil kunne bidra til å redusere både de registrerte overgrepssakene og de uanmeldte.

Større åpenhet og rom for å snakke om de vanskelige tingene som overgrep og krenkelser vil være, er viktig for at de som blir utsatt for det, tør å ta det opp. Arbeiderpartiet mener at mennesker med utviklingshemming har krav på den samme beskyttelsen som mindreårige har. Det å gi mer trygghet for de mest sårbare av oss er hovedbegrunnelsen for at Arbeiderpartiet støtter innføring av politiattest i arbeidsmarkedsloven.

Sylvi Graham (H) [16:07:19]: Blant dem som deltar på tiltak i bedrifter som tilbyr varig tilrettelagt arbeid, finner vi noen av de svakeste i vårt samfunn. Det er en svak gruppe, men verdifull, og de trenger vår årvåkenhet.

Ingen trenger å være i tvil om at Høyre støtter innføringen av politiattest for ansatte i bedrifter som tilbyr VTA.

Ansatte i slike bedrifter vil nødvendigvis komme i tillits- og ansvarsforhold overfor de utviklingshemmede som f.eks. deltar på tiltak i VTA-bedrifter.

Psykisk utviklingshemmede – som er gruppen dette først og fremst dreier seg om – trenger en lovbeskyttelse på lik linje med den beskyttelsen som f.eks. barn har i lovverket. På samme måte som man ikke kan begynne å jobbe i en skole eller barnehage uten å forevise politiattest, bør man heller ikke kunne jobbe med denne gruppen uten å gjøre det samme.

Det er utrolig viktig at vi får denne lovhjemmelen på plass, og jeg vil berømme Arbeidssamvirkenes Landsforening – ASVL – for at de har vært pådrivere i denne saken.

Det Høyre har å utsette på regjeringen, er at det har tatt så lang tid som det har å få denne proposisjonen til Stortinget – selv om jeg vet at det også hadde med behandlingen av ny politiregisterlov å gjøre.

Når man leser Nordlandsforsknings rapport om arbeidsmiljø og rettssikkerhet for utviklingshemmede i skjermede virksomheter, blir man minnet om hvor viktig det er å få slike tiltak på plass. Det er skremmende å lese om at flere bedrifter i denne kategorien har opplevd saker som omhandler vold og trusler om vold – endog seksuell trakassering og seksuelle overgrep. Det er skremmende, men ikke særlig overraskende, gitt antallet bedrifter, ansatte og tiltaksdeltakere det er snakk om.

Spørsmålet er derfor om det var nødvendig med en så lang prosess – som startet da departementet bestilte rapporten fra Nordlandsforskning for snart fem år siden – før vi nå vedtar en lov om politiattester.

Avveiningen mellom hensynet til vern av svake grupper på den ene siden og på den andre siden hensynet til rehabilitering av dem som har brutt samfunnets lover, men sonet sin straff, vil aldri være enkel. Svake grupper, som psykisk utviklingshemmede, trenger på den ene siden det beste vern samfunnet kan gi dem. Samtidig kan det ikke være sånn at de som på et tidligere tidspunkt i livet har begått alvorlig kriminalitet, aldri skal kunne bli fullverdige samfunnsborgere igjen. På disse spørsmålene vil det aldri finnes noe fasitsvar. Men jeg mener regjeringen her har funnet en rimelig balanse mellom vanskelige hensyn – de som er dømt for drap eller seksualforbrytelser, utestenges for livstid, de som har begått annen kriminalitet, utestenges for tre år.

Samtidig er det flere andre problemstillinger som berøres i proposisjonen som også innebærer vanskelige avveininger, for det første spørsmålet om kravet om politiattest skal gjelde alle som i dag er ansatt i bedrifter som tilbyr ASVL – ikke bare dem som ansettes fra og med det tidspunktet loven trer i kraft.

For Høyre har rettsstatshensyn, at lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft, vært avgjørende. Samtidig er det verd å bemerke at de praktiske problemene – gitt at rundt 13 000 mennesker i dag er ansatt i bedrifter som tilbyr VTA – vil være formidable.

Vi har merket oss at departementet vil utrede nærmere spørsmålet om også deltakere i VTA-tiltak skal måtte forevise politiattest. Dette er et vanskelig spørsmål, og Høyre vil derfor støtte departementets forslag om å utrede det nærmere. Jeg forutsetter at dette gjøres så snart det er praktisk mulig.

Et annet viktig spørsmål som berøres her, er spørsmålet om hvorvidt man skal stille krav om botid for personer fra land utenfor EØS-området. Også her har departementet bedt om mer tid til å utrede og koordinere med andre instanser. Høyre støtter også det forslaget, men igjen: Det er under forutsetning av at denne prosessen ikke tar lengre tid enn strengt nødvendig.

Det er mange måter å måle hvor langt samfunnet er kommet på – å måle hvor sivilisert et samfunn er. Jeg mener et samfunn kanskje først og fremst bør måles på hvor godt man beskytter dem som ikke nødvendigvis kan beskytte seg selv. Det er kanskje den viktigste målestokken av alle, og på den er vi med dette forslaget kommet et lite, men viktig hakk videre.

Akhtar Chaudhry (SV) [16:12:01]: Dette er en gledens dag for veldig mange mennesker i vårt samfunn – for dem som er implisert i dette eller har vært utsatt for overgrep, men ikke minst for dem som er opptatt av at overgrep ikke skal skje i vårt land, særlig ikke mot de sårbare menneskene som trenger hjelp fra andre.

Voksne og barn med psykisk utviklingshemning er særlig utsatt for vold og overgrep, og de er ofte avhengige av andre, både i arbeidslivet og i privatlivet. Det øker sårbarheten enda mer. Både nasjonal og internasjonal forskning viser at overgrep mot voksne med psykisk utviklingshemning skjer tre–fire ganger oftere enn ellers i befolkningen. I fjor hadde Barnehuset i Oslo ni dommeravhør med voksne utviklingshemmede, men man mener det burde vært mange flere. Mørketallene er store, og saken bør av samvittighetsgrunner for oss som samfunn være svært viktig.

Dette må føre til en særlig økt bevissthet rundt krav til dem som skal arbeide i yrker der en har ansvar for mennesker med utviklingshemning eller andre som er i en sårbar posisjon. Ett tiltak er å kreve politiattest, slik at personer som har begått overgrep, ikke kan få jobb i disse yrkene, der de skal være sammen med sårbare mennesker. Dette er innført på mange andre samfunnsområder. Politiattest er ingen garanti mot at overgrep kan skje, men det er et viktig tiltak, som sammen med en årvåkenhet skal hjelpe oss med å forebygge overgrep. Det viktigste er å ha gode rutiner i det daglige arbeidet, noe som gjør at en reduserer risikoen og muligheten for at overgrep kan skje.

I april 2007 skrev bransjeforeningen – ASVL – som gir varig tilrettelagt arbeid til yrkeshemmede, et brev til Justisdepartementet. I brevet påpeker de behovet for å kunne stille krav om politiattest for egen virksomhet. Bransjen, som driver med varig tilrettelagt arbeid, har vært veldig opptatt av dette og har hatt ønske om å kunne kreve slik attest i flere år. Derfor er det så viktig at en i disse bedriftene er meget oppmerksom på risikoen for overgrep – at en har gode rutiner, og at en kan kreve politiattest.

SV mente at dette var et viktig tiltak, og tok dette opp med regjeringen. Det har tatt tid å få det på plass, men det viktigste er at det er på plass. Det er SV veldig glad for. Vi ser fram til at regjeringen kommer tilbake når det gjelder andre uavklarte spørsmål – og få det gjennomført i Stortinget.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [16:15:10]: Regjeringen har i denne proposisjonen lagt fram forslag til endringer i arbeidsmarkedsloven som innebærer krav om politiattest for ansatte i bedrifter som tilbyr tiltaket varig tilrettelagt arbeid – VTA.

VTA er et arbeidsmarkedstiltak der utviklingshemmede inngår som en sentral målgruppe. Utviklingshemmede er en utsatt og sårbar gruppe og har derfor behov for særlig beskyttelse.

Kravet om politiattest skal gjelde for ordinært ansatte. Kravet vil omfatte stillinger der ordinært ansatte ved utøvelsen av sitt arbeid kan komme i et tillits- eller ansvarsforhold hvor overgrep eller negativ påvirkning overfor utviklingshemmede kan finne sted. Forslaget innebærer at arbeidsgiver konkret må vurdere arbeidsområdet og oppgaveporteføljen for hver enkelt stilling.

Hvorvidt også tiltaksdeltakerne bør omfattes av kravet til politiattest, reiser en vanskelig avveining mellom behovet for å beskytte noen tiltaksdeltakere og behovet for resosialisering av andre tiltaksdeltakere. Jeg ønsker å utrede dette spørsmålet nærmere i forbindelse med evalueringen av behovet for VTA-tiltaksplasser, som nå er igangsatt.

Politiattesten skal omfatte saker der en person er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for seksualforbrytelser, forsettlig drap, grov voldskriminalitet samt rans- og narkotikakriminalitet. Konsekvensen av anmerkninger på attesten skal i utgangspunktet være utelukkelse fra arbeid med utviklingshemmede.

Kravet om politiattest skal ikke ha tilbakevirkende kraft, dvs. at kravet bare vil gjelde for personer som blir ansatt etter at lovendringen har trådt i kraft. Jeg viser i denne forbindelse til den generelle reservasjonen mot å gi rettsregler tilbakevirkende kraft. Jeg viser videre til det forhold at arbeidsgiver ved mistanke om straffbare forhold knyttet til en arbeidstaker har anledning til å ta kontakt med politiet for å få nødvendige opplysninger. Politiets taushetsplikt er ikke til hinder for å gi opplysninger når det er nødvendig for å forebygge lovovertredelser, eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte.

Politiattester utstedt i en del land utenfor EØS-området vil kunne være av begrenset verdi. Jeg mener derfor det er gode grunner for å innføre krav til minste botid i Norge for arbeidstakere utenfor EØS-området som ikke kan framlegge tilfredsstillende politiattest. Etter min vurdering er det imidlertid en klar fordel om kravet til botid er likt på alle områder der det er behov for politiattest. Jeg mener derfor at dette spørsmålet må vurderes nærmere i samarbeid med øvrige departementer med ansvar for sektorer med tilsvarende utfordringer. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har nylig satt i gang et slikt harmoniseringsarbeid.

Jeg understreker at et godt internkontrollsystem i VTA-bedriftene vil være det aller viktigste tiltaket for å forhindre overgrep mot utviklingshemmede, også etter at krav om politiattest er innført. Innføring av krav om politiattest er i seg selv ingen garanti for at overgrep ikke kan skje, men er ett av flere nødvendige og viktige tiltak for å forhindre overgrep mot utviklingshemmede på arbeidsplassen.

Jeg er glad for at en samlet komité stiller seg bak forslaget om å innføre krav om politiattest i VTA-bedrifter og på denne måten bidrar til økt trygghet på arbeidsplassene for en av de aller svakeste gruppene i arbeidsmarkedet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Robert Eriksson (FrP) [16:18:37]: Statsråden var innom i sitt innlegg – og det står også ganske tydelig i innstillingen og i proposisjonen – at man ønsker å utrede om politiattest også skal gjelde for VTA-deltagerne. Fremskrittspartiet er helt enig i at det her trengs en utredning. Det er et vanskelig spørsmål, det er et komplisert spørsmål i utgangspunktet.

Jeg har to spørsmål til statsråden. Det første er: Når kan Stortinget forvente å få seg forelagt en slik utredning?

Det andre spørsmålet jeg har til statsråden, er: Vi ser store mangler med hensyn til varslingsrutiner i kommunene når slike ting skjer på arbeidsplassene. Vil statsråden ta et initiativ til å utarbeide felles varslingsrutiner, sånn at vi får gode varslingsrutiner når overgrep har skjedd, eller når man har mistanke om overgrep?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [16:19:35]: Når det gjelder det første spørsmålet, om når man kommer tilbake til denne vurderingen, og om vi også skal ha med tiltaksbrukerne, er vi veldig enige om at det er vanskelig. Jeg mener faktisk at man må gå langt i å beskytte dem som jobber der, også mot de andre tiltaksbrukerne, men det er en vanskelig avveining.

Jeg har nå til vurdering hele spørsmålet når det gjelder behovet for VTA-plasser, og det er i den sammenheng jeg skal se på dette. Jeg vil ikke tidfeste når jeg kommer tilbake, men det bør ikke ta veldig lang tid.

Det andre spørsmålet, når det gjelder … Hva var det andre spørsmålet igjen?

Robert Eriksson (FrP) [16:20:11]: Det var felles varslingsrutiner.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [16:20:15]: Nettopp. Vi er nemlig enige om at det som er det aller viktigste, er at man har gode systemer for dette. Nå er det allerede slik i dag – det følger på en måte av regelverket – at man skal ha gode systemer for varsling. Men vi har nå bestemt at i forbindelse med at vi skal fornye denne avtalen mellom Nav og VTA-tilbyderne, skal det inn i avtalen at vi skal ha spesielle rutiner og varslingsregler for dette. Så det vil skje suksessivt i forbindelse med at vi fornyer avtalen.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.