Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjersti Toppe (Sp) [14:48:31]: (ordførar for saka): Dette representantforslaget frå stortingsrepresentantane Erna Solberg, Bent Høie og Sonja Irene Sjøli omhandlar fleire forslag til tiltak for å betra kvaliteten og pasienttryggleiken i helsetenesta. Komiteen understrekar i innstillinga behovet for eit systematisk arbeid på dette feltet og viser til statsråden sitt brev av 12. desember som er lagt ved saka. Komiteen ser fram til den varsla stortingsmeldinga om kvalitet og pasienttryggleik og viser til at fleire enkelttiltak for å betra pasienttryggleiken allereie er sette i verk.

Komiteens fleirtal, medlemmane frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tilrår at dei konkrete forslaga som er fremma i representantforslaget, blir vurderte i det vidare arbeidet med stortingsmeldinga, og at representantforslaget blir lagt ved møteboka.

At Stortinget er oppteke av betre pasienttryggleik, er på alle måtar svært prisverdig, for det er altfor mange som blir skadde i helsetenesta. Undersøkingar tyder på at 15 pst. av pasientopphalda medførte skadar i 2010, og at så mange som 4 500, kanskje endå fleire, kan ha døydd av skadane. Internasjonale studiar tyder på at ein kan rekna med at halvparten av skadane er feil og skadar som kunne vore forhindra.

Det vil alltid vera risiko forbunde med behandlingar i helsevesenet, men òg det ein ikkje i utgangspunktet tenkjer på som konkrete skadar, kan ha fatale utfall for pasientane. Sjukehusinfeksjonar kan gi alvorlege komplikasjonar. Underernæring kan komplisera tilstandar og utgjera ein risiko. Arbeidet for å betra pasienttryggleiken må gjennomsyra heile helsevesenet frå politisk og administrativ leiing og ned til kvar einaste avdeling og helsearbeidar.

Forslagsstillarane kjem med konkrete forslag for å betra kvaliteten og pasienttryggleiken. Mange av forslaga er det stor semje om. Grunnen til at regjeringspartia ikkje går inn på alle forslaga her, er altså at det er varsla ei eiga stortingsmelding om dette temaet. Fleire tiltak er òg allereie sette i gang. Den nasjonale tryggleikskampanjen «I trygge hender» er eitt viktig tiltak. I oppdragsdokumenta til dei regionale føretaka er det fleire styringsparametrar som omhandlar kvalitet. Desse kan sikkert bli endå meir spesifikke. Kommunane er oppfordra til å behandla politisk dei rapportane som kjem frå tilsyn med helsetenestene – det er viktig. Krav til systematisk arbeid for kvalitetsforbetring og pasient- og brukartryggleik er tekne inn i ny lov om kommunale helse- og omsorgstenester. Det er blitt lovpålagt at dei verksemdene som yter helse- og omsorgstenester, skal innhenta brukarerfaringar. Eit eige utval har sett på pasientar og pårørande si stilling i tilsynssaker. Meldeordninga er endra for å styrkja ordninga om læringsformål, og det er oppretta ei eiga utrykkingsgruppe i Statens helsetilsyn.

Det er dessverre fleire døme på at pårørande ikkje er blitt møtte på ein god måte etter at det har skjedd uheldige hendingar. At det må utviklast eigne retningsliner for korleis pasientar og pårørande skal møtast, kan det vera grunn til å foreslå. Dette må saman med dei andre konkrete forslaga som er fremma i representantforslaget, vurderast i den nye stortingsmeldinga. Men det overordna viktige er å syta for at det blir utvikla ein openheitskultur i helsevesenet, der læring av eigne feil og førebygging av skadar og uheldige hendingar blir overordna. Pårørande må sjåast på som ein ressurs i dette arbeidet. Det må òg gjelda kommunehelsetenester på lik line med spesialisthelsetenester.

Wenche Olsen (A) [14:52:53]: Alle er vi opptatt av bedre kvalitet på helse- og omsorgstjenestene. Derfor er jeg glad for at vi har en helseminister som i aller høyeste grad har satt temaet på dagsordenen. Hun har, antakelig som den første helseministeren i verden, satt i gang en nasjonal kartlegging av omfanget av pasientskader i alle helseforetakene. Den kartleggingen er viktig for å få oversikt over skadene forbundet med pasientopphold. Det vil gi oss et grunnlag for å arbeide framover med kvalitet i tjenestene.

Helseministeren varslet for snart et år siden at det ville komme en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet, og at den også ville omfatte hele helse- og omsorgstjenesten, også tannhelsetjenesten.

Nå kan man få inntrykk av, på bakgrunn av forslaget vi behandler her i dag, at det ikke skjer noe i påvente av meldingen, men det medfører ikke riktighet. Som ministeren selv påpeker i sitt svar til komiteen, er flere av forslagene i saken relatert til områder hvor det allerede er satt i gang tiltak, som bl.a. pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender», som iverksetter en rekke tiltak i helse- og omsorgstjenesten for bedre pasientsikkerhet.

Krav om kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg i kommunene og helseforetakene ble vedtatt i det nye lovverket som trådte i kraft fra nyttår. I det nye lovverket er det også stilt krav til både kommunen og helseforetakene om at de skal innhente brukererfaringer og synspunkter fra både pasienter og pårørende. Disse skal selvsagt brukes i et forbedringsarbeid for å heve kvaliteten og bedre pasientsikkerheten. 24 av de 26 styringsparametrene som ministeren har gitt helseforetakene i oppdragsdokumentene, handler om ventetider, tjeneste- og datakvalitet. Det viser at fokuseringen på kvalitet er stort.

Et utvalg er satt i gang for å se på hvordan vesentlig informasjon fra pasienter og pårørende skal komme fram og bidra til kvalitetsøkning og styrket pasientsikkerhet. Utvalget kommer med viktige forslag som gjelder pasienters og pårørendes stilling i tilsynssaker.

Til høsten kommer stortingsmeldingen, og jeg er glad for at helseministeren har sagt at pasient- og brukerperspektivet vil få stor oppmerksomhet i meldingen.

Selv om vi har blant verdens beste helsevesen, er vi alle enige om at det kan bli bedre. Derfor er det bra at helseministeren nå gjør et grundig arbeid med meldingen og henter innspill fra pasienter, pårørende, faginstanser m.m., slik at Stortinget vil få et grundig og bredt grunnlag når vi skal behandle meldingen.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [14:55:55]: Det er ikke første gang denne komiteen diskuterer pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten. Det er bra, fordi det er viktig å holde et trykk på dette, slik at pasientene kan få et trygt helsetilbud, og at vi kan ha en kontinuerlig kvalitetsforbedring.

Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender», som viste oss at antallet uønskede dødsfall i 2010 hadde økt til 4 700, er skremmende høyt. Men det er uansett utrolig viktig at det er åpenhet om slike fakta. Det må ikke underslås at medisinsk behandling og kirurgiske inngrep er forbundet med en viss fare. Nettopp fordi alle mennesker er unike, vil vi også se individuelle forskjeller på hvordan den enkelte responderer på behandling.

I mange år har vårt helsevesen framstått som en lukket tilværelse. Under henvisning til både taushetsplikt og etikk har det ikke vært legitimt å snakke om uheldige hendelser og i alle fall ikke uønskede dødsfall. Den tiden er heldigvis forbi, men det er fortsatt et langt stykke igjen før alle våre helsevirksomheter har etablert systemer som gjør at man lærer av hverandres feil for å kunne bedre egen kvalitet og forebygge uønskede hendelser.

Jeg opplever at kommunehelsetjenesten henger langt etter sykehusene, og konstaterer med glede at Sykehuset Østfold leder an i en åpenhetskultur. Det er ikke mange år siden enhver offentliggjøring om en uønsket hendelse fra sykehusets side resulterte i et førstesideoppslag i VG med krigsoverskrifter. Det virket som VG hadde en egen journalist som var dedikert til å lese sykehusets postjournaler, hvor det åpent ble beskrevet uønskede hendelser på en anonymisert måte. Dette resulterte, som sagt, i at journalisten laget et skandaleoppslag under vignetten «VG avslører». Det var en periode ansatte skammet seg og nærmest ikke torde fortelle at de jobbet på Sykehuset Østfold på grunn av det negative mediekjøret. Men heldigvis sto sykehusledelsen imot presset som oppsto i kjølvannet av dette, og holdt fram med sin åpenhet i forvissning om at det ville være et viktig element i kvalitetsforbedringsarbeidet.

Fremskrittspartiet har vært opptatt av at det skulle utarbeides kvalitetsindikatorer for sykehusene, som pasienter bl.a. kunne bruke i forbindelse med ordningen fritt sykehusvalg. Dessverre opplever vi at det ikke er samme framdrift i utviklingen av slike indikatorer under denne regjeringen som vi så under den borgerlige regjeringen.

Allerede i 2007 gikk Peter F. Hjort ut med et estimat om at det kunne være over 4 000 uønskede dødsfall ved norske sykehus. Han pekte på at det burde være mulig å halvere dette antallet gjennom systematisk arbeid. Det er selvsagt positivt at regjeringen har iverksatt pasientsikkerhetskampanjen, og vi ser også fram til den varslede stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet. Men etter vår oppfatning går arbeidet altfor sakte. Da Hjort for fem år siden pekte på muligheten for å halvere antallet dødsfall som følge av uheldige omstendigheter, og vi i dag ser at antallet faktisk synes å være høyere enn den gang, er det grunn til å være utålmodig.

Når regjeringspartiene i innstillingen strekker seg så langt som å be om at de forslag som fremmes i representantforslaget blir vurdert i arbeidet med stortingsmeldingen, kan en vel ikke forvente mer i et politisk system hvor en flertallsregjering ikke lar seg styre fra Stortinget.

Høyre har fremmet forslaget, og i komitébehandlingen har vi andre forsøkt å bidra med vårt. Siden regjeringspartiene peker på representantforslaget og ikke også på innstillingen, er det noen forslag jeg vil trekke fram.

Det første gjelder forholdet mellom ambulansetjenesten og sykehuset. Alle er kjent med viktigheten av gode prehospitale tjenester. Men deres læringsprosess stoppes av taushetsplikten ved sykehusdøren. De får ikke i dag muligheter til å evaluere sin egen behandling i et helhetlig forløp under henvisning til taushetsplikt. Her må det gjøres noe. Vi snakker om gode pasientforløp, og da må vi ha læringsprosesser som omfatter hele forløpet. Vi kan ikke ha det slik at ambulansepersonell er prisgitt å lese dødsannonser for å få en indikasjon på om behandlingen de startet, var rett eller gal.

Det neste jeg vil nevne, er politiets behov for etterforskningskompetanse på saker som omhandler helsevesenet og pårørendes muligheter til å få bistandsadvokat i forbindelse med uheldige hendelser som fører til dødsfall. Det er viktig å ha den nødvendige rettssikkerhet også innenfor sykehusets dører, som vi har utenfor dørene.

Til slutt vil jeg nevne en liten kjepphest fra Fremskrittspartiet om at pasienter skal ha mulighet til å melde sine opplevde avvik inn i de samme avvikssystemene som helsepersonell bruker. Dette handler igjen om helhetlige læringsprosesser, og opplevd kvalitet burde være like viktig som faglig vurdert kvalitet. Vi må ha tro på at vi får på plass gode IKT-systemer som kan håndtere avviksmeldingene, og at elektronisk ID vil kunne skille hva som meldes av lege, sykepleier og pasient. Det er på denne måten vi kan få et helhetlig kvalitetssystem, og jeg håper at vi etter hvert også får med oss de andre partiene på det.

Med dette vil jeg få ta opp forslagene Fremskrittspartiet har i saken.

Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn har tatt opp de forslag han refererte til.

Bent Høie (H) [15:00:40]: (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke spesielt for støtten fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet til 18 punkt i innstillingen om bedre pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten. Dette er et viktig tema som heldigvis har fått økende oppmerksomhet. Høyre fremmet et tilsvarende helhetlig forslag i 2009. Det fikk den gangen ikke den samme mottakelsen. Etter det har ikke minst pårørende innenfor helsevesenet som har opplevd å miste sine nærmeste, skapt veldig stor oppmerksomhet om dette temaet. Jeg vil også gi ros til helseministeren som har tatt fatt i dette, satt i gang kampanjer og ikke minst gitt beskjed om at regjeringen nå jobber med en egen stortingsmelding om dette, som skal komme til høsten. Det ser Høyre fram til. Når Høyre likevel fremmer disse forslagene, er det fordi vi mener at det er enkelte tiltak som kan gjennomføres nå. Vi mener det er tiltak som det kan skapes debatt rundt, som det er viktig å ha en debatt rundt. Men det er heller ikke å se bort fra at når vi fremmer disse forslagene nå, er det med et stort håp om at regjeringen vil plukke fritt fra dem, sånn at vi kjenner igjen noen av dem i det som kommer i stortingsmeldingen til høsten. Det er opposisjonens mest effektive måte å påvirke politikken på.

Når en møter dette spørsmålet, er det ikke mulig bare å komme med ett enkelt svar, én enkelt løsning. Det er nettopp den helhetlige tilnærmingen som er nødvendig.

Selv om dette er 18 punkt, er det allikevel tre områder som jeg mener det er helt overordnet viktig å gjøre noe med. Det er

• å fremme balansert ledelse

• å få på plass bedre kvalitetssikringssystemer

• å skape en lærende kultur

Det er ikke mulig bare å trekke ut ett av disse områdene og tro at en kan nå målene om bedre pasientsikkerhet og bedre kvalitet. En er nødt til å jobbe med alle disse tre overordnede strategiene samtidig og inkludert. Derfor er det også riktig at en får en helhetlig stortingsmelding om dette.

Helsetjenesten har mye å lære fra andre områder i samfunnet på disse områdene. I Norge er det naturlig å se til petroleumsnæringen som har jobbet med dette systematisk i veldig mange år, med veldig gode resultater. En har tilsvarende mulighet til å lære fra luftfarten.

Det er ikke tid til å omtale alle disse 18 punktene i et innlegg, men jeg vil likevel komme inn på noen forslag under hvert område.

Balansert ledelse handler om at ledelsens oppmerksomhet skal være like stor, og helst større, på kvalitet og pasientsikkerhet som på økonomistyring. Da mener vi det er riktig at Stortinget starter med seg selv, for også Stortingets diskusjon om helsevesenet i forbindelse med statsbudsjettet er i veldig stor grad preget av de økonomiske rammebetingelsene og ikke av resultater og sikkerhet. Derfor bør en etter modell fra stortingsmeldingen om personvern etablere en egen stortingsmelding om pasientsikkerhet som tar opp i seg både Helsetilsynets landsomfattende tilsyn og pasientombudenes arbeid, gjennom at man dermed får en årlig stortingsmelding og debatt om statusen når det gjelder pasientsikkerhet. Dermed vil også Stortinget som øverste organ vise at vi vektlegger dette like mye som de årlige budsjettene.

Når det gjelder system, vil det være behov for å få på plass mer nasjonal styring knyttet til bedre internkontrollsystemer og et krav om ISO-sertifisering, som en har på andre områder i samfunnet. Det skulle bare mangle at en ikke hadde dette på helseområdet der det er så stor grad av høyrisikoaktivitet som foregår.

Når det gjelder kultur, er det egentlig forunderlig at en del av samfunnet vårt som i så stor grad er preget av mennesker med veldig høy og lang utdannelse, i så liten grad er en lærende organisasjon i form av å lære av feil som andre har gjort, og være åpen om egne feil. Her er det behov for å gjøre mye for å endre denne kulturen. Opposisjonen mener at det å få på plass en havarikommisjon som uavhengig går igjennom de alvorligste hendelsene og lager en analyse av dem, vil være ett grep som kan endre kulturen.

Laila Dåvøy (KrF) [15:06:02]: Det er tverrpolitisk enighet om at det skal tilbys et offentlig helsetilbud der alle sikres likeverdige og gode helsetjenester. En slik tjeneste lever ikke på budsjettmidler og gode ord alene, den er også helt avhengig av tillit hos pasientene. En rekke ganger har jeg hatt sterke møter med pårørende som har opplevd å miste en av sine kjære, ofte helt unødvendig. Denne type erfaringer bryter ned tilliten.

Pasientsikkerheten må være i høysetet, og siden vi behandler stadig flere pasienter og behandlingen blir mer og mer avansert på grunn av den medisinsktekniske og teknologiske utviklingen, må gode rutiner og høy kompetanse være grunnpilarene i helsevesenets tillitsoppbygging.

Vi kan ikke være bekjent av at det er en kultur i helsevesenet der uheldige hendelser ikke rapporteres eller undersøkes. Det er derfor interessant å se hva som blir resultatet av pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender», og hvilken informasjon som kommer ut av den. Dette handler ikke først og fremst om hva enkeltmennesker har gjort, men om systemsvikt og manglende evne til å lære av feil.

Vi må ha en kultur i helsetjenesten som er åpen og lærende. For kort tid tilbake sa direktøren i Statens helsetilsyn at sykehusene verken lærer av egne eller andres feil, og at helseforetakene heller ikke vet hvor svakhetene ligger. Han utdypet videre at sykehusene ikke er lærende organisasjoner som bruker tilsynsrapporter, egne erfaringer og registreringer av uhell og nestenuhell til å bedre kvaliteten. Videre sa han at ledelsen ikke tar tydelig nok ansvar for at behandlingen er forsvarlig, at helseforetakene mangler styringssystemer og internkontroll, og sist: at ledelsen ikke vet hvilken kvalitet tjenesten har, og hvor svakhetene ligger.

Jeg vil gå så langt som å si at dette ligner en systemkrise. Så lenge det skjer opp mot 4 500 unaturlige dødsfall på norske sykehus, kan vi etter min mening ikke skryte på oss å ha verdens beste helsetjeneste. Størrelsen på helsebudsjettene sier heller ingenting om kvaliteten på tjenestene. Alle disse rapportene fra Helsetilsynet viser hvor viktig det er at nettopp pasientsikkerhetskampanjen er satt i gang, og det er vi nok alle glad for.

Kristelig Folkeparti mener fortsatt at det burde etableres en havarikommisjon for helsesektoren etter modell fra transportsektoren, og som tidligere er blitt nedstemt av regjeringspartiene i Stortinget. Dagens systemer er ikke gode nok for å rydde opp. Det kan ikke være helsetjenesten som skal vurdere seg selv, slik det nå er. Det er behov for at eksterne gransker og analyserer unaturlige dødsfall og uheldige hendelser. Jeg ønsker å formidle at jeg mener at den ordningen vi har i dag, ikke er god nok.

Kristelig Folkeparti vil også at det bygges opp spesialkompetanse i politiet på etterforskning av saker i helsesektoren. Vi mener det er viktig for å sikre politiets uavhengighet. Til tross for at politiet nå kan innhente sakkyndig fagkompetanse andre steder, kan det oppstå lojalitetskonflikter, og vi vet at det medisinske miljøet i Norge er svært lite.

Videre vil Kristelig Folkeparti at berørte pasienter og pårørende får god informasjon om uønskede hendelser, at konsekvenser og klage- og erstatningsmuligheter belyses, og at dette journalføres på en tilfredsstillende måte. Tradisjonelt har sykehusene vært lukkede og hierarkisk styrte organisasjoner, der pasientene har vært passive mottakere av tjenestene. Slik er det ikke lenger, heldigvis. De siste årene har rett til behandling og brukermedvirkning kommet i stadig større grad som nye verdier. Det er utrolig positivt. Likevel er vi ikke i havn. Vi mener vi har en lang vei å gå.

Informasjon om uønskede hendelser vil styrke pasienters og pårørendes tillit til helsetjenesten.

Helt på tampen: Kristelig Folkeparti vil formidle at vi støtter forslagene nr. 1, 2 og 3, slik det fremkommer av innstillingen.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:10:50]: Det skal ikke være noen tvil om at regjeringen er opptatt av bedre kvalitet på helse- og omsorgstjenestene. Nettopp derfor varslet jeg for et år siden at jeg i 2012 ville legge frem Norges første stortingsmelding om dette temaet.

Norske helsearbeidere er gode, men skal bli enda bedre. Som kjent er jeg i gang med en omfattende prosess for å få innspill til stortingsmeldingen, slik at Stortinget kan få et bredest mulig grunnlag for å drøfte kvalitet og pasientsikkerhet.

Vi vet allerede i dag en hel del om kvaliteten i norsk helsevesen. Tall fra OECD viser at vi er blant de beste i verden på overlevelse av alvorlige sykdommer som kreft, akutt hjerteinfarkt og akutt hjerneslag. Da har jeg bare lyst til å komme med en kommentar til representanten Laila Dåvøy, som sier at det ikke er budsjettene som kan avgjøre; nei, det er jeg helt enig i. Men internasjonale målinger kan vi ikke se bort fra, de er faktisk ganske viktige for oss.

Pasientsikkerhetskampanjen, som vi er i gang med, har avdekket at ca. 16 pst. av pasientoppholdene i norske helseforetak var forbundet med minst én skade i 2010. Videre viser undersøkelser at vi kan bli mye bedre på tilgjengelighet, service og brukermedvirkning.

Systematisk arbeid er avgjørende for god kvalitet og for å bedre pasientsikkerheten. Dette er et lovkrav i spesialisthelsetjenesteloven og den kommunale helse- og omsorgsloven. Regjeringen vil fortsette å utvikle kvalitetsmålinger, etterspørre kvalitet og ha full åpenhet om resultatene.

Kommunestyrer, styrer i helseforetak og ledere på alle nivåer må også etterspørre kvalitet og pasientsikkerhet og ha innsikt i risikoforhold.

Debatten om meldeordning, utrykningsgruppe og havarikommisjon viser at det er ulike meninger om hvilke tiltak som skal fremme læring og pasienters rettssikkerhet. Utrykningsgruppen ble etablert for å styrke den tilsynsmessige oppfølgingen av alvorlige, uønskede hendelser. I likhet med en havarikommisjon har den som mål å kartlegge årsakene til alvorlige hendelser.

Fra 1. juli er det Kunnskapssenteret som skal motta meldinger om hendelser som har ført til – eller som kunne ha ført til – betydelig skade på pasient. Meldingene til Kunnskapssenteret kan ikke brukes som grunnlag for sanksjoner, men som grunnlag for læring. Kunnskapssenteret skal støtte helsetjenestens ansvar for å analysere årsaker, lære av og forebygge lignende hendelser. De skal også foreslå tiltak for tjenesten og nasjonale myndigheter.

Denne type meldeordning anbefales av EU, Verdens helseorganisasjon og Europarådet. Stortingsmeldingen som kommer i år, skal dekke hele helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten. Den skal vise den politiske kursen for å fremme en helsetjeneste av god kvalitet og pasientsikkerhet. Dagens kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid vil bli videreført og videreutviklet parallelt med utformingen av stortingsmeldingen.

Pasient- og brukerperspektivet får stor oppmerksomhet i meldingen. Departementet har en egen nettside der alle er velkomne med innspill. Vi gjennomfører også dialogmøter med pasient- og interesseorganisasjoner, fagmiljøer, fagetater og andre aktører.

I meldingen vil man diskutere om det er behov for å endre juridiske, pedagogiske, organisatoriske og økonomiske virkemidler. I Sverige har man f.eks. knyttet økonomiske virkemidler til pasientsikkerhet. Vi vil vurdere om det er nødvendig med økonomiske virkemidler for å fremme god kvalitet.

Representantforslaget fra Høyre har mange gode forslag. Som det fremgår av mitt brev til komiteen, er flere av anbefalingene i tråd med tiltak som vi allerede har satt i verk. Andre anbefalinger er ivaretatt gjennom pågående prosesser. Jeg kan forsikre om at alle anbefalingene vil bli vurdert i arbeidet med stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [15:15:22]: Hva er statsrådens begrunnelse for at regjeringen ikke ønsker at politiet skal sikres tilstrekkelig etterforskningskompetanse til å etterforske uheldige dødsfall i sykehus, og hvorfor vil ikke regjeringen gi de pårørende mulighet til å få bistandsadvokat i en slik situasjon? Er det slik at regjeringen kun er opptatt av kvalitet og læringsprosesser, og mener at pasientenes og pårørendes rettssikkerhet innenfor sykehusets vegger er av underordnet betydning?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:15:49]: Det er ikke slik at vi ikke er opptatt av å finne årsaken til hvorfor feil skjer. Når det er alvorlige hendelser, skal de meldes til Helsetilsynet. Helsetilsynet skal gjøre en egen vurdering av om de skal rykke ut. Dødsfall meldes også, og politiet blir varslet om det – selvfølgelig skal de bli det.

Så er det slik at vi nå skal gjøre en evaluering av den utrykningsenheten som vi har etablert, gjøre en grundig vurdering av hvordan den har fungert, og om det skal gjøres endringer. Men jeg må bare be om at vi må få gjøre den evalueringen når vi nå har hatt denne ordningen i to år. Jeg tror den har endret mye av håndteringen av alvorlige hendelser og fokuset på det. I tillegg har sykehusene fått en lovfestet plikt til å varsle om de alvorlige hendelsene.

Bent Høie (H) [15:17:04]: Jeg vil først takke statsråden for at forslagene fra Høyre vil bli tatt med i det videre arbeidet, at vi ikke trenger å sende dem inn på ny på departementets hjemmeside, men at de er registrert.

Så har jeg et spørsmål knyttet til at Høyre for en stund tilbake fremmet et representantforslag om å gi pasienter stilling som part i sine saker i forbindelse med at det hadde skjedd feil i helsevesenet. Som oppfølging av det satte helseministeren ned en arbeidsgruppe som har kommet med en anbefaling, som nå har vært på høring. Jeg lurer på når dette vil bli fulgt opp fra regjeringen, om dette kommer til å bli fremmet som en egen sak, eller om det kommer i forbindelse med en stortingsmelding?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:17:51]: Når det gjelder dette representantforslaget, håper jeg også at representanten Høie har fått med seg at mange av disse forslagene som ligger her, allerede er iverksatt. Jeg har bare lyst til å si i forbindelse med at representanten Gåsvatn sa at vi ikke hadde kommet med så mange nye kvalitetsindikatorer: Vel, i 2011 kom vi med 18 nye, og vi kommer med flere. Så det er ganske god fart på det arbeidet.

Når det gjelder dette med å bli part i sak, er det riktig at vi har hatt et arbeid på det. Vi har hatt en arbeidsgruppe, og vi har også hatt en høring i den forbindelse. Jeg synes det er naturlig at det også blir en del av stortingsmeldingen, og ser det i sammenheng med hvordan vi håndterer arbeidet og etterarbeidet i forbindelse med alvorlige hendelser.

Laila Dåvøy (KrF) [15:18:49]: Jeg har et spørsmål om utrykningsgruppen. Så mange som 4 500 mennesker dør unaturlig på sykehusene hvert år, og det er et enormt høyt tall. Når vi nå har sett – i alle fall hvis det er riktig – at utrykningsgruppen har rykket ut kanskje under ti ganger etter opprettelsen, vurderer da helseministeren at det er nok? I hvert fall har jeg gjort meg tanken: Rykker de ut ofte nok? Det er det ene spørsmålet.

Det andre spørsmålet er: Hvordan følger departementet det arbeidet som pågår, slik at de kan forsikre oss om at man rykker ut ofte nok? Vi vet jo også at veldig mange av disse dødsfallene kunne vært unngått, dersom de hadde lært av det som skjedde. Da synes jeg det er en utrolig liten utrykningskapasitet.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:19:49]: Disse dødsfallene er jo forårsaket av en skade. Det sies at man har beregnet at halvparten kunne vært forebygget. Noen av disse dødsfallene skjer på grunn av at det er svært syke pasienter. Man prøver en behandling, og det er ikke nødvendigvis noen som kan lastes for at det skjer. Men likevel er det et veldig høyt tall.

Jeg vil også understreke at det her ikke er så lett å sammenligne seg med andre land, for det er ikke noen andre som har gjort denne type undersøkelser like omfattende som det vi har gjort. Men når vi har gjort det, er det nettopp for at vi skal kunne forebygge og se hvordan vi skal jobbe videre med pasientsikkerhet. Det er klart at jeg også har stilt meg spørsmålet: Rykker denne utrykningsenheten ut ofte nok? Hvordan er det i forhold til andre typer enheter som man kan sammenligne seg med? Det er vanskelig fordi det er spesielt, men det er en del av det som vil bli gjennomgått i evalueringen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.