Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heikki Holmås (SV) [13:04:54]: (komiteens leder og ordfører for saken): Saken vi behandler i dag, Innst. 181 L, med utgangspunkt i saken fra regjeringen, lovforslaget Prop. 50 L, er et forslag som gjør en del opprydninger i det eksisterende regelverket. Det har vært lenge ute på høring, og det har vært en god runde med behandling, som har ført fram til opprydning i det eksisterende regelverket pluss et par viktige politikkendringer som vil gjøre livet bedre for en god del mennesker.

Mange mennesker som kommer til Norge, har problemer med å få dokumentert identiteten sin på en tilstrekkelig god måte. Jeg var selv med på å behandle utlendingsloven her i Stortinget for noen år siden, da vi innførte og på mange måter hevet terskelen for hva det var som skulle til for å få statsborgerskap. Den gangen hevet vi terskelen til avklart identitet. Det skulle ikke være slik at det var tilstrekkelig å ha fått legge til grunn den identiteten man hadde i bosettingstillatelsen sin; man skulle ha strengere identitetskrav enn det. Den gangen må jeg innrømme at vi så for oss at det ville føre til at kun noen få mennesker ikke ville få klargjort identiteten sin og ha identiteten sin lagt til grunn ved innvilgelse av statsborgerskap. Men det skjedde ikke. Det ble et ganske betydelig antall mennesker som fikk problemer med at de ikke hadde en tilstrekkelig godt klarlagt identitet.

Det som vi har gjort fra regjeringens side – som jeg er veldig glad for, og som jeg vil rose statsråden og regjeringen for å ha gjort – er å sørge for å lage ordninger som sikrer at mennesker som kommer til Norge, som har til hensikt å bli boende i Norge, og som for alle praktiske hensyn er norske, skal få muligheten til også å få norsk statsborgerskap. Dette er en styrke både for det enkelte individet og for samfunnet Norge, for vi har godt av å kunne forholde oss til mennesker med utgangspunkt i at de faktisk har fulle rettigheter, fulle muligheter, til å virke i Norge som statsborger.

La meg ta ett eksempel. Hvis du er ung og foreldrene dine ikke har avklart identiteten sin, vil du heller ikke selv få norsk statsborgerskap, og du har mindre mulighet til å være med klassekamerater, idrettslag og andre på skoleturer til utlandet – selv om du er norsk, du selv føler deg norsk og du for alle praktiske formål er norsk.

Det er det tilsvarende for bedrifter som har tatt inn arbeidstakere, som har fulle rettigheter til å jobbe og virke i Norge. Disse bedriftene opplever likevel når de skal delta innenfor hele EU- og EØS-området, at det er trøblete å få med seg arbeidstakerne til utlandet, rett og slett fordi de ikke har norsk statsborgerskap.

Bakgrunnen for at man ikke får avklart dette statsborgerskapet, som har skapt en nærmest Catch 22-situasjon, er at Norge og norske myndigheter knytter lav grad av notoritet til de dokumentene som utstedes. Dette gjelder for en rekke land. Komiteen besøkte det nasjonale ID-senteret og fikk nettopp der en introduksjon til en god del av de problemstillingene som ligger rundt dette problemfeltet. Alle er vi enige om at mennesker som skal bo i Norge, er vi interessert i å vite hvem er. Men det må være mulig for mennesker å avklare sin identitet, selv om det på et eller annet tidspunkt har oppstått en uklarhet rundt det – gjerne en uklarhet som skyldes at de på et tidspunkt har vært i en fluktsituasjon og oppgitt feil identitet selv, og opplever at det er vanskelig å avklare dette på et senere tidspunkt.

Ungene ordner vi nå opp for. Vi sørger for at ungene skal få muligheten til å få lagt identitet til grunn. Vi har vært i den – hva skal jeg si – litt byråkratiske situasjonen at selv om mors identitet er klarlagt, fars identitet ikke har vært klarlagt, så har barnas identitet vært regnet som uklarlagt. Det er en situasjon som de fleste ser på som direkte urimelig, at det skal ramme en del unger.

Dette rydder nå regjeringen opp i for ungene. Det som regjeringen også har varslet, er at vi kommer til å gjøre det samme som vi gjorde når det gjaldt de irakisk-kurdiske gruppene, de såkalte MUF-erne. Vi fikk til en avklaring av identiteten for en del av de menneskene, som det var et krav om for å få innvilget opphold. Man kan gjennomgå dette og prøve å få på plass en tilsvarende prosedyre, slik at flere av de menneskene som er voksne og som ikke kommer innunder ordningen med barn, også skal få muligheten til å klarlegge sin identitet.

Lise Christoffersen (A) [13:10:15]: Beregninger fra Statistisk sentralbyrå, basert på ferske befolkningstall, viser at vi egentlig burde hatt en skikkelig markering her i dag. Mandag 19. mars 2012 er den dagen SSB har beregnet at vi runder 5 millioner innbyggere i Norge. Vi kommer dessverre aldri til å bli kjent med innbygger nr. 5 millioner, for SSB har ikke data til å si oss hvem denne personen kan være. Det kan være ett av de barna som fødes i dag, eller det kan være en innvandrer som kommer til Norge akkurat i dag. Det som uansett er sikkert, er at vi hadde måttet vente enda lenger på det magiske tallet 5 millioner om vi ikke hadde hatt innvandring til Norge.

Det er i dag om lag 600 900 personer bosatt i Norge, som enten har innvandret selv, ca. 500 000, eller som er født i Norge med innvandrerforeldre, ca. 100 000. Til sammen utgjør disse gruppene 12,2 pst. av befolkningen, og noe under 40 pst. av dem har norsk statsborgerskap. De siste årene har ca. 12 000 nye innvandrere per år valgt å bli norske borgere, med det dette innebærer av både rettigheter og plikter. Selv har jeg hatt gleden av å være til stede ved flere statsborgerseremonier i eget fylke. Det er ganske flott å se Drammen Teater fylt opp av personer som i tillegg til å få beviset på at de er norske statsborgere, også ønsker å markere det ved en seremoni med høytid og etterfølgende heilnorsk selskap med snitter og bløtkake.

Denne saken handler imidlertid ikke om fest, men kanskje forløperen til en sånn fest. Som saksordføreren har gjort rede for, snakker vi om diverse endringer i statsborgerloven, som bl.a. har som siktemål å gjøre regelverket for statsborgerskap enklere og tydeligere, og derved lettere å forholde seg til, for noen av forslagenes del også mer rettferdig, f.eks. når det gjelder bestemmelsen om karenstid, men kanskje aller viktigst de endringene som gjør at flere personer som er født i Norge, eller har kommet til Norge i ung alder, kan bli norske statsborgere. Som en samlet komité, med unntak av Fremskrittspartiet, sier:

«Det å sørge for at barn som hører hjemme i Norge får norsk statsborgerskap er viktig både for barna og for samfunnet de lever i.»

Regjeringen sier i proposisjonen at den ønsker

«at personer som bor permanent i Norge blir norske statsborgere, deltar i det norske samfunnet, har tilhørighet til Norge og ivaretar rettigheter og plikter overfor den norske staten».

Det er de fleste her på Stortinget helt enig i. Samtidig vet vi at statsborgerskap i seg selv ikke er nok for å få til en god integrering, men det kommer vi til å få mange anledninger til å debattere senere, bl.a. når integreringsmeldingen legges fram. I dag er det deler av statsborgerloven det gjelder, og regjeringens forslag kommer til å bli vedtatt med overveldende flertall – og det er bra.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:13:33]: Det skal ikke være noen menneskerett å få norsk statsborgerskap, men noe man må kvalifisere seg til gjennom å beherske det norske språk, akseptere norsk kultur, norske tradisjoner og respektere norske lover.

Fremskrittspartiet mener at innvilgelse av norsk statsborgerskap har vært altfor lemfeldig. Vi har norske statsborgere som ikke prater norsk og har liten eller ingen vilje til å tilpasse seg det norske samfunnet. Hvis det er så attraktivt å bli norsk borger, er det ikke urimelig å kreve at den som vil bli det, må anstrenge seg litt for å bli det.

Fremskrittspartiet har i mange år tatt til orde for å innføre strenge krav til dem som ønsker å bli norske statsborgere. En skal ikke bare gjennomgå opplæring i norsk, men en skal avlegge eksamen for å vise at en kan norsk. Det samme gjelder kunnskap om det norske samfunn, på felter som f.eks. demokrati, rettsstatens prinsipper, likestilling mellom kjønnene samt norske kulturelle og religiøse tradisjoner. Fremskrittspartiet vil faktisk stemme for forslaget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Vi mener at enkelte av forslagene er et skritt i riktig retning, og vi vil særlig understreke at det aldri må innvilges statsborgerskap til noen vi ikke med sikkerhet vet hvem er, samt at det burde være en ufravikelig hovedregel at kriminalitet diskvalifiserer for norsk statsborgerskap.

Fremskrittspartiet er som sagt positiv til en del av de forslagene som har kommet. Vi mener det er skritt i riktig retning.

Fremskrittspartiet vil selvfølgelig også komme med forslag til en del endringer i egne Dokument 8-forslag av det vi ikke er så fornøyd med. Men de klargjøringene som departementet har lagt fram, er Fremskrittspartiet rimelig godt fornøyd med.

Michael Tetzschner (H) [13:15:28]: Proposisjonen innleder med å peke på statsborgerskapet som en formalisering av en samfunnskontrakt, nemlig kontrakten mellom staten og dens borgere. Det er mulig man legger litt mye i disse forhåpningene om at hver enkelt ved å bli statsborger automatisk slutter seg til de grunnleggende verdier som demokrati og ytringsfrihet og andre bærende elementer ved det politiske fellesskapet, som samfunnet bygger på. Det er jo å håpe! Muligheten for at dette faktisk er tilfellet, øker ved å stille krav og ha terskler for det å bli statsborger i Norge.

For Høyre er ikke statsborgerskap et av flere underveistiltak i integreringen, men en anerkjennelse av at integrering i rimelig grad har funnet sted.

Så mer til de enkelte endringene i statsborgerloven. Man foreslår at man i statsborgerloven § 7 erstatter formuleringen identiteten må være «dokumentert eller på annen måte klarlagt» med identiteten må være «klarlagt». Man foreslår altså at kravet nå blir at man har klarlagt sin identitet. Departementet mener at slik identitetskravet er formulert i dag, kan det skape inntrykk av at det for å oppfylle identitetsvilkåret skal være tilstrekkelig at det fremlegges identitetsdokumenter. Men det er jo ikke tilfellet. Når det legges frem identitetsdokumenter, vil myndighetene alltid måtte gjøre en vurdering av om det er hold i dokumentene, og avgjøre om de, sammenholdt med andre opplysninger i saken, klarlegger søkerens identitet på tilfredsstillende vis. Så det vil alltid måtte skje en slik bevisvurdering.

Etter vår vurdering er denne lovendringen unødvendig. Den tar ikke sikte på å endre gjeldende rett, men sies å gjøre loven mer pedagogisk. Klarheten skal oppnås ved en sammenholdt lesing av statsborgerforskriften med den nye formuleringen i statsborgerloven § 7. Det er også slik at man har tenkt å omtale kravet til bevisstyrke i forskriften og ikke i loven. En forskrift lar seg lettere endre enn selve loven og kan derfor endre seg. Hvis man argumenterer med å vektlegge størst mulig forutsigbarhet, burde beviskravet vært skrevet inn i loven.

Ut fra en lovgivers synspunkt, som jeg mener at Stortinget bør tillate seg å innta når det gir lover, stusser jeg over den lov- og regelteknikk som brukes i denne loven, og i og for seg i en rekke andre saker også som forelegges Stortinget.

I en rekke tilfeller velger departementet å foreslå vage uttrykk i selve hjemmelsloven som Stortinget vedtar, mens realitetene kommer til syne i forskriftene. Dette betyr, fra et forfatningsmessig synspunkt, at man flytter vesentlige deler av regelproduksjonen fra Stortinget til regjeringen.

Det er selvsagt behov for utstrakt bruk av delegering av myndighet i et moderne samfunn. Men det er av hensyn til både demokrati og rettssikkerhet stor grunn til å vise mer tilbakeholdenhet ved bruk av forskriftshjemler. Et utgangspunkt må være at alle spørsmål som er av en slik karakter at Stortinget bør ta stilling til dem, burde vært regulert i formell lov og ikke overlates til forskrift.

Jeg vil også peke på hensynet til borgernes rettssikkerhet. Jo mer inngripende tiltak som iverksettes, desto større grunn er det til at Stortinget har tatt uttrykkelig stilling til det konkrete tiltaket. For å illustrere dette poenget vil jeg peke på om spørsmålet om beviskrav når det gjelder bedømmelse av identitet, er klarlagt. Det er oppstått en ulikhet i UDIs og i UNEs praktisering. UDI har lagt til grunn sannsynlighetsovervekt, mens UNE har krevet kvalifisert sannsynlighetsovervekt.

Høyre støtter kravet til kvalifisert sannsynlighetsovervekt, men mener det skulle ha vært skrevet direkte inn i loven. Likeledes virker det unødvendig å hjemle en plikt til å fremlegge opplysninger så lenge man setter krav til klarlegging av identitet som vilkår for å oppnå statsborgerskap.

Bestemmelsen er og blir uten selvstendig betydning. Noen vil kunne finne på å argumentere med at bruddet på opplysningsplikten kan være et grunnlag for straffesanksjoner mot uriktige opplysninger, i tillegg til at man da selvfølgelig ikke oppnår statsborgerskap. Men en slik sanksjonsmulighet finnes allerede et annet sted i loven, nemlig i § 33.

Jeg vil så langt oppsummere med å si at vi støtter de andre endringene, men vi kommer til å stemme imot forslag til endringer i § 7, i § 28 og i § 29.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:20:45]: En etter hvert relativt stor gruppe voksne og barn – hovedsakelig fra land som Irak, Afghanistan og Somalia – er altså i dag avskåret muligheten til å få norsk statsborgerskap. Bakgrunnen er at det er blitt etablert tvil om deres fremlagte identitet. Samtidig har de – i hvert fall mange av dem – ikke mulighet til å dokumentere eller sannsynliggjøre sin identitet, da dokumentasjon fra hjemlandet ikke anses å ha tilstrekkelig notoritet hos utlendingsforvaltningen.

Det kan bl.a. skyldes at hjemlandet over lengre tid har vært i krig eller i en krigsliknende situasjon, og/eller det skyldes fravær av sentralmyndigheter i hjemlandet. De det gjelder, har blitt innvilget permanent opphold i Norge, og således har deres identitet blitt lagt til grunn av norske utlendingsmyndigheter i forhold til utlendingsloven.

De fleste av irakere og afghanere som er rammet av denne praksisen, har fått utstedt hjemlandets pass fra deres respektive ambassader i Norden. Noen har også fått utstedt norsk utlendingspass for å reise til hjemlandet og anskaffe seg hjemlandets pass. Både irakiske og afghanske pass er anerkjent som gyldige reisedokumenter av både norske myndigheter og EU. Et ikke ubetydelig antall somaliere har fått utstedt norske utlendingspass. Således har svært mange av de voksne i denne gruppen anerkjente reisedokumenter med innstemplet oppholdstillatelse som medfører at de har rett til å reise rundt i Europa uten restriksjoner. Det som dog er problematisk, er at de blir nektet demokratiske rettigheter i landet som de har bosatt seg i, og hvor deres barn er født og vokser opp, herunder retten til å stemme i stortingsvalg. De er videre ekskludert fra enkelte yrker og utdanningsmuligheter.

Hvem er disse? Det er viktig å ha i minne at det her dreier seg om mennesker bosatt i Norge over svært mange år, som har fått innvilget permanent opphold her, de har etablert familie, og oftest er de også yrkesaktive. De kom til Norge – ofte som asylsøkere – og fikk innvilget opphold på humanitært grunnlag på bakgrunn av situasjonen i hjemlandet. Nettopp på bakgrunn av situasjonen i hjemlandet må man se på hvilke land det her er snakk om, nemlig Irak, Afghanistan og Somalia. Da de kom, dvs. for åtte år eller lenger siden, var landet deres enten i en krigssituasjon eller i en krigslignende situasjon.

For å bruke en litt slitt frase: Dette er mennesker som har gjort og gjør sin plikt, nå krever de også sin rett.

Jeg er veldig glad for at man nå med dette lovforslaget ordner opp for barna. Det har vært en ulykksalig situasjon for disse barna, fordi tvil om foreldrenes ID går i arv til barn, noe som gjør at heller ikke de får statsborgerskap. Jeg er glad for at man nå rydder opp i dette. Jeg håper også at arbeidet når det gjelder de voksne, ikke stopper opp nå, men at departementet jobber videre for å kunne rydde opp når det gjelder de voksne vi her snakker om.

Dette er mennesker som ønsker å få delta i det norske samfunn på alle plan – landet deres barn er født i, vokser opp i og skal etablere seg i. De ønsker at deres barn og de selv skal ha like rettigheter som andre borgere i dette landet, og de ønsker å få lov til å delta i stortingsvalg, fritt kunne velge yrke, utdanning osv. Å bli nektet statsborgerskap er å bli avvist fra samfunnet som man har bidratt i, og kommer til å bidra i også i svært mange år fremover. Derfor er det mange som føler at de rammes på en urettferdig måte.

Som sagt: Kristelig Folkeparti støtter lovforslagene som er fremmet. Vi er glad for at man har ryddet opp når det gjelder barna, men håper også at arbeidet når det gjelder de voksne, vil fortsette.

Statsråd Kristin Halvorsen [13:25:06]: Gjennom innlegg fra flere representanter for regjeringspartiene og representanten Bekkevold er egentlig sakskomplekset i denne saken godt belyst. Jeg er veldig enig i de perspektivene som representanten Bekkevold fremmer her, men jeg har lyst til å legge til ett: Det er i vår egeninteresse at mennesker som oppholder seg her, er fullverdige medlemmer av vårt samfunn. I tillegg til at det gir tidligere asylsøkere som har opphold i Norge, fulle rettigheter som norske borgere, er det også i den norske statens egeninteresse at disse menneskene behandles som fullverdige medlemmer – de er her, og de blir her.

Statsborgerskapet kan ses på som en formalisering av den uuttalte samfunnskontrakten som finnes mellom stat og borger. Gjennom tilknytning til Norge gis borgeren rettigheter og pålegges plikter overfor den norske staten. Det norske statsborgerskapet markerer, symbolsk og faktisk, at statsborgerne slutter seg til de grunnleggende verdiene som det politiske fellesskapet bygger på, som demokrati og felles politiske spilleregler. Regjeringen ønsker derfor at personer som bor permanent i Norge, blir norske statsborgere, deltar i det norske samfunnet, har tilhørighet til Norge og ivaretar rettigheter og plikter overfor den norske staten.

Regjeringen fremmer nå forslag om en rekke endringer i statsborgerloven. Det fremmes forslag om

• å gjøre endringer i formuleringen av identitetsvilkår

• å presisere søkerens opplysningsplikt

• en bred revisjon av bestemmelsene om karenstid etter ilagt straffereaksjon

• å regne med i oppholdstiden visse typer oppholdstillatelser gitt for mindre enn ett år

• å utvide overgangsbestemmelsen for adopterte barn

• å gjøre gjenerverv mulig for barn av norske statsborgere, selv om de er under 12 år

• at alderen på søknadstidspunktet skal være avgjørende for om en søker skal behandles som under 18 år når det gjelder reglene om norskopplæring, statsløse og bipersoner

• å ikke stille krav om oppholdstid for barn under to år som søker om gjenerverv eller som biperson til sine foreldre

• å erstatte begrepet «rikets sikkerhet» med «grunnleggende nasjonale interesser»

• noen mindre endringer i statsborgerloven § 14 og § 27 tredje ledd

Forslagene vil samlet føre til en bedre og mer rettferdig behandling og et mer rettferdig regelverk når det gjelder vilkårene for erverv av norsk statsborgerskap.

Et av formålene med statsborgerloven er at den skal bidra til mer deltakelse blant dem som søker norsk statsborgerskap. Vi jobber nå med en stortingsmelding om integrering som skal legges fram i 2012. Meldingen skal danne det politiske grunnlaget for integreringspolitikken framover. I meldingen vil vi diskutere hva vi vil at statsborgerskapet skal være og hvilken rolle statsborgerskapet skal spille i integreringsprosessen. Regjeringen mener at statsborgerskap i dag ikke utnyttes godt nok som et virkemiddel i arbeidet med integrering.

Mange av komiteens kommentarer knytter seg til at det skal innføres nye forskriftsbestemmelser om klarlegging av identitet for visse grupper søkere. Disse forskriftsendringene vil tre i kraft før ikrafttredelsen av lovforslagene i denne proposisjonen. Forskriftsendringene er ikke en del av lovforslaget, men omtales i proposisjonen.

Det er et problem at mange av dem som søker statsborgerskap, får avslag fordi de ikke klarer å klarlegge sin identitet. Departementet vil gjøre endringer i statsborgerforskriften, slik at det under visse vilkår kan gjøres unntak fra beviskravene i statsborgerforskriftens §§ 1-1 og 1-2 for personer som etter gjeldende praksis ikke anses å fylle identitetsvilkåret. Endringene vil under visse vilkår gjelde personer som er født her eller som har kommet til Norge i ung alder, som flere av talerne har vært inne på. Jeg er glad for at komiteens flertall – alle unntatt Fremskrittspartiet – er enig i at dette er viktig både for barna og for samfunnet de lever i.

Det samme flertallet i komiteen viser til at regjeringen ikke fremmer forslag i forskriften om en tilsvarende ordning for personer som har kommet til Norge etter fylte 17 år. Jeg tar med meg tilbake at flertallet i komiteen mener det er viktig at regjeringen ser på ordninger for denne gruppen for å gjøre det enklere med identitetsavklaring.

Presidenten: Det blir åpnet opp for replikkordskifte.

Michael Tetzschner (H) [13:29:48]: Statsråden var inne på de velsignelser og fordeler som ville følge av lovendringsforslagene, hvis Stortinget vedtar dem. Allikevel er jeg så frimodig at jeg stiller spørsmål ved vinningen ved å omformulere det velkjente «rikets sikkerhet» til det nye «grunnleggende nasjonale interesser». Det synes jeg er en underlig øvelse. Man erstatter rett og slett en rettslig standard med en annen rettslig standard, som faktisk dekker det samme forhold.

Det står i proposisjonen at departementet mener at ««rikets sikkerhet» er, hvis det tolkes i snever forstand, noe utdatert (…), særlig når det gjelder terrorvirksomhet». Da er mitt spørsmål til statsråden: Mener man virkelig ikke at det å beskytte alminnelige menneskers dagligliv, sikre deres trygghet og sikre interessene til sivil sektor i Norge er en del av «rikets sikkerhet»?

Statsråd Kristin Halvorsen [13:30:48]: Slik jeg har forstått bakgrunnen for forslagene til endringer på dette området, er det viktig at man har samme type begrepsbruk når det gjelder utlendingsloven og statsborgerloven – man bør bruke de samme begrepene. Derfor synes jeg at begrepet «grunnleggende nasjonale interesser» er dekkende. Jeg tror folk stort sett forstår hva som ligger i det. At det skulle være så veldig stor forskjell mellom hva som er «rikets sikkerhet», og hva som er «grunnleggende nasjonale interesser» – jeg tror kanskje representanten Tetzschner og jeg kan være enige om at jeg ikke ser den veldig store forskjellen i dette, men jeg synes det er en viss betydning at en har harmonisert språkbruken.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:31:39]: Aller først vil jeg bare si meg helt enig med statsråd Halvorsen i at statsborgerskap handler ikke bare om dem som får, det handler også om samfunnet, at vi som storsamfunn er tjent med det. Så er det sagt.

Denne saken har det blitt jobbet med fra departementets side i lang tid. Det er lenge siden saken var ute på høring, og den har ligget i departementet i lang tid. Jeg er, som sagt, veldig glad for at man har ryddet opp når det gjelder barna, men det er en utålmodighet også når det gjelder de voksne. Så jeg lurer på om statsråden kan si noe om tidsperspektivet, i og med at dette er en sak man nå har jobbet lenge med, slik at man også kan få løst situasjonen for mange av disse voksne.

Statsråd Kristin Halvorsen [13:32:25]: Jeg takker Bekkevold for dette spørsmålet. Jeg sjekket senest ved slutten av forrige uke: Hvordan er det mulig å få behandlet de sakene som angår barn, først? Har vi kapasitet, osv.? Mange har forventninger til at dette skal løse seg raskt.

Jeg må bare opplyse om at dette kan ta litt tid, fordi hver enkelt sak skal behandles, og det er mangel på kapasitet. De som har forhåpninger om at ting ordnes i morgen den dag, må ha litt tålmodighet med at vi får unna søknader.

Når det gjelder de voksne, kan jeg bare si at vi har lagt merke til og er enig i det komiteen sier. Det betyr at vi ønsker å sette i gang en prosess med hensyn til identitetsavklaring av de gruppene som representanten Bekkevold var innom, og som vi har felles engasjement for å få avklart situasjonen for.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Heikki Holmås (SV) [13:33:31]: Jeg vil bare gjøre oppmerksom på en endring i innstillingen som vi legger opp til bør gjøres fram mot den andre behandlingen av loven i Stortinget. Det er rett og slett at § 9 i statsborgerskapsloven, som gir regler for beregning av karenstid, og som gjelder de menneskene som søker om statsborgerskap, forsto vi – under komiteens tolkning av lovteksten – dit hen at gjeldende annet ledd i § 9 skulle «dyttes» nedover og bli nytt fjerde ledd i lovteksten. Departementet har gjort oss oppmerksom på at dette ikke var departementets intensjon. Ved nærmere gjennomlesing ser også vi at det ikke er hensiktsmessig å gjøre det på den måten, rett og slett fordi en vil få to ledd som omtaler det samme forhold. Det vi legger opp til, er at denne setningen nå strykes, og at vedtaket til lovendringer knyttet til § 9 vil lyde:

Ǥ 9 annet og nytt tredje ledd skal lyde:

Karenstiden regnes fra den dag endelig dom er avsagt. Ved ilagt forelegg regnes karenstiden fra vedtakelsestidspunktet.

Den som er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon, har ikke rett til norsk statsborgerskap før denne er gjennomført og all prøvetid er utholdt.»

Det punktet som heter «§ 9 nåværende annet ledd blir fjerde ledd», strykes.

Presidenten: Da har saksordføreren redegjort for endringer i innstillingen.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.