Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:36:08]: (ordfører for saken): Vi behandler en proposisjon med to forskjellige forslag. Det ene handler om å avvikle åremålsordningen for nemndledere i Utlendingsnemnda, og det andre forslaget handler om retten til representant for enslige, mindreårige asylsøkere.

Til det første forslaget: Justis- og politidepartementet foreslår å fjerne åremålsordningen for nemndledere, slik at hovedregelen i tjenestemannsloven om ansettelse i fast stilling blir gjeldende for disse stillingene. Departementet foreslo ikke å endre ansettelsesforholdet for direktørstillingen, som nå er lyst ut. Vi får håpe at vi får gode, kvalifiserte søkere til den stillingen.

Med unntak av NOAS og Advokatforeningen var høringsrunden positiv til forslagene om å avvikle åremålsordningen for nemndledere. Med unntak av Fremskrittspartiet og Høyre stiller komiteen seg bak regjeringens forslag om å avvikle åremålsordningen for nemndledere i UNE. Flertallet ser det slik at en nemndledergruppe med større innslag av langvarig og bred erfaring ikke vil være dårligere rustet til å møte disse utfordringene enn en mindre rutinert gruppe. Nemndledere med lang erfaring og spisskompetanse vil styrke nemndledergruppen og UNE som helhet. Nemndledergruppen er mer enn doblet i størrelsen siden 2001. I en så stor gruppe vil det med stor grad av sikkerhet være en ikke ubetydelig utskifting selv om flere sitter lenger i stillingen. Det er også grunn til å tro at UNE vil få flere godt kvalifiserte og erfarne søkere til nemndlederstillinger. Større stabilitet og kompetanse i nemndledergruppen vil trolig ha en positiv effekt på UNEs produktivitet, ettersom problemene i nemndlederleddet utgjorde den viktigste enkeltårsaken til nemndas manglende måloppnåelse i 2010.

Til det andre, rett til representant for enslige, mindreårige asylsøkere: At enslige, asylsøkende barn kommer til Norge, er et relativt nytt fenomen, som dagens lovgivning i liten grad tar høyde for. Det har en periode vært en kraftig økning i tallet på enslige, mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, noe som har ført til ekstra utfordringer og gitt økt press på ordningen. Det er store forskjeller mellom den tradisjonelle vergerollen, med fokus på ansvaret for de økonomiske forholdene til den mindreårige, og de spesielle interessene og behovene som enslige, mindreårige asylsøkere har. Disse barna trenger en juridisk erstatter for foreldrene, som kan være talsperson overfor utlendingsmyndigheter, skole, helsetjeneste, asylmottak/omsorgssenter osv. Det er viktig at rettighetene som barna har etter utlendingslovgivningen, blir sikret, samtidig som rettighetene de har etter ulike internasjonale konvensjoner, blir tatt vare på.

Komiteen støtter forslaget om at reglene om representant for enslige, mindreårige blir plassert i utlendingsloven og ikke i en egen lov, som Vergemålsutvalget foreslo. En plassering av representasjonsreglene i utlendingsloven vil gjøre regelverket mer tilgjengelig, samtidig som det blir enklere å se sammenhengen med andre regler på rettsområdet.

Komiteen mener det er viktig at enslige, mindreårige asylsøkere ikke får dårligere representasjon enn andre vergetrengende. Barna er i en svært sårbar situasjon, hvor det også ofte er kort tid til myndighetsalder, da barnet ikke lenger vil ha noen representant å forholde seg til. Derfor er det også viktig at representanten involverer barnet i de ulike prosessene og bidrar til selvstendiggjøring. Til grunn for representantens utførelse av oppdraget må en alltid ta hensyn til den nasjonale, språklige, religiøse og kulturelle bakgrunnen til barnet.

Vi tilrår Stortinget å gjøre de vedtak som er fremmet i denne saken.

Lise Christoffersen (A) [13:40:08]: Som saksordføreren har gjort rede for, inneholder denne saken to ulike forslag. Det gjelder åremålstilsettingene i Utlendingsnemnda og saksbehandlingen i asylsaker for enslige, mindreårige asylsøkere.

Den første saken, erstatning av dagens åremålstilsettinger for nemndledere i Utlendingsnemnda med en ordning med fast tilsetting, kan kanskje virke som en rent administrativ sak. Men erfaringene med åremålsordningen, som ble innført da Utlendingsnemnda ble opprettet i 2001, viser at denne saken også, i det minste indirekte, har hatt betydning for kvaliteten i klagesaksbehandlingen i utlendingssaker. Allerede etter to år, i 2003, viste en evaluering av UNE at åremålsordningen var lite heldig, som det sies i rapporten. Likevel valgte den forrige regjeringen å la være å gjøre endringer. De uheldige sidene er blitt tydeligere etter hvert. Nå er det på tide å gjøre noe med det.

UNE opplyser selv at ordningen førte til stor utskifting av nemndledere i 2010. Det fikk betydelige konsekvenser for framdriften i saksbehandlingen, kanskje på det verst tenkelige tidspunktet. Vi hadde hatt en betydelig økning i antall asylsøkere like før. Restansene hadde hopet seg opp i Utlendingsdirektoratet. Regjeringen iverksatte tiltak og satte inn betydelige ressurser, både på å få ned antall søkere uten behov for beskyttelse og på å få unna restansebunken i UDI. Begge deler lyktes vi med. Det førte igjen til en forskyvning av restanser fra UDI, som etter hvert behandlet flere saker enn de fikk inn, og over til UNE. UNE uttalte selv at den store utskiftingen av nemndledere gjorde at UNE ble en flaskehals. Og ikke nok med at mange sluttet samtidig, UNE viser også til at det er vanskelig å rekruttere tilstrekkelig mange erfarne jurister med relevant bakgrunn til disse nemndlederstillingene.

En rettferdig asylpolitikk er helt avhengig av en rask og effektiv saksbehandling med god kvalitet, noe ikke minst de siste ukers debatt har vist klart og tydelig. Det kommer vi tilbake til i en senere sak i dag, men jeg mener det er et viktig poeng også i denne saken. Vi må gjøre det som sikrer den beste saksbehandlingen. Flertallspartiene støtter derfor regjeringens forslag. Høyre går imot faste stillinger nå, som de gjorde i 2003. Det er for så vidt en konsekvent holdning, men vanskelig å forstå når erfaringene er så lite positive. Fremskrittspartiet går også imot, men ønsker en omlegging av systemet tilbake til der vi var før, med at klagesaker skal underlegges Justisdepartementet. Men slike beslutninger har ingenting i et politisk system å gjøre. Vi får holde oss til å lage reglene, så får fagfolk ta seg av enkeltbeslutningene.

Vi behandler i denne saken også den nye representantordningen for enslige, mindreårige asylsøkere. Det handler også om rettssikkerhet og kvalitet i behandlingen av en svært sårbar gruppe av asylsøkere. Noen av disse barna har et beskyttelsesbehov, mens andre søker en bedre framtid. Men felles for mange av disse er at de er sendt ut på reise av sin egen familie. Vi kan vel bare forestille oss hva det gjør med et barn. De blir lett offer for menneskesmuglere underveis, særlig i tilfeller der reisen er betalt i avdrag. Barn som selv må finansiere reisen underveis, er spesielt sårbare. Noen av dem har opplevd at søsken har blitt tatt i pant, og er av den grunn utsatt for et enormt press. Er det i noen saker der barns beste må tillegges vekt, er det overfor disse barna. Det aller viktigste er å føre en asylpolitikk som forebygger at stadig flere barn opplever en slik skjebne. Men de som først har kommet hit, har krav på en skikkelig behandling. Vi ser at innvilgelsesprosenten er høyere for barn enn for voksne. For de enslige, mindreårige som blir vurdert til ikke å ha behov for beskyttelse, vil sterke menneskelige hensyn veie tungt. Tall fra UDI viser at ca. 90 pst. av dem etter hvert får bli.

Den nye representantordningen skal bidra til at barnas interesser blir ivaretatt på en bedre måte enn i dag mens saken deres er til behandling. Vi ønsker derfor den nye ordningen velkommen. Det er gledelig at en samlet komité stiller seg bak forslaget.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:44:42]: Det blir sagt at åremålsordningen for nemndledere i Utlendingsnemnda ikke fungerer som den skal. Fremskrittspartiet kommer til å stemme imot forslaget fra regjeringen og det som er tilrådningen fra flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Fremskrittspartiet mener at den store innvandringen dramatisk forandrer Norge. Jeg er langt fra overbevist om at denne forandringen ubetinget er til det beste. Det er mye som tyder på noe annet. De som er for høy innvandring, forteller at Norge trenger innvandrernes arbeidskraft. Jeg er enig i at Norge trenger arbeidskraft, men da trenger vi innvandrere som arbeider. Dessverre er det altfor mange innvandrere som har gjort altfor lite for å kvalifisere seg til det norske arbeidsmarkedet, og jeg vil gå så langt som til å si at det synes å være grupper av innvandrere som ikke virker påfallende interessert i å arbeide.

Dette betyr at de må forsørges av de norske skattebetalerne. Jeg vil anta at det også i de partier som stiller seg positive til høy innvandring, er en viss forståelse for at det faktisk finnes en grense for hvor mange mennesker norske skattebetalere er i stand til å forsørge. Ubegrenset innvandring av mennesker som ikke er innstilt på å forsørge seg selv, men som ønsker å bli forsørget av oss, vil bety slutten for vår velferdsstat slik vi kjenner den.

Fremskrittspartiet mener at innvandring er et for viktig spørsmål til å bli overlatt til nemnder. Vi ønsker politisk kontroll på dette feltet. Derfor kan vi ikke se at avviklingen av åremålsordningen for nemndledere i Utlendingsnemnda løser noe problem, og vi vil derfor stemme imot tilrådingen i innstillingen, som den foreligger fra komiteen.

Når det gjelder enslige, mindreårige asylsøkere, stiller det seg noe annerledes. Som det har blitt sagt her, er dette en spesielt utsatt gruppe som ofte blir forsøkt utnyttet ved at de skal være forløpere for andre som ønsker å komme til Norge. Det er derfor viktig at de får noen å snakke med som kan være uavhengige, og som kan tale barnas sak, men som også kan få fram bakgrunnen for at disse barna blir sendt rundt i verden for å søke asyl – igjen som jeg sa, for kanskje å være forløpere for foreldre eller andre.

Fremskrittspartiet vil stemme for § 98 og utover, men vi vil stemme imot endringen av åremålstilsetting.

Michael Tetzschner (H) [13:47:09]: To poeng i en sak som ikke er altfor vidtrekkende og prinsipiell. Først: Høyre støtter forslaget om oppnevning av en representant for enslige, mindreårige asylsøkere etter prinsippene som vi finner i vergemålsloven. Vi tror det styrker den individuelle rettssikkerhet for de mindreårige som står alene i sitt møte med norsk forvaltning, og med et regelverk som avgjør deres fremtid.

Det andre poenget er åremålsstillinger. Høyre er imot å avvikle åremålsordningene for nemndlederne i Utlendingsnemnda. Vi mener at stillingene er i en annen kategori enn de som vanligvis ligger under tjenestemannsloven. Nemndlederne utøver tilnærmet domstolmyndighet i den forstand at det er sterke begrensninger i overprøvingsmuligheten overfor beslutninger gjort av nemndene og nemndlederne. Hensynet til faglig oppdatering innen et felt som er i bevegelse lovgivningsmessig, konvensjonelt – altså innenfor konvensjonsretten – både i Norge og internasjonalt, gjør at dette er et rettsområde som ikke ligger i ro, og som man må holde seg løpende oppdatert i.

Dette, sammenholdt med hensynet til selvstendige avgjørelser, tilsier uavhengighet i perioden, men perioden kommer selvfølgelig også til en ende. Høyre ønsker derfor å ha nemndledere på åremål i fortsettelsen.

Vi merker oss med glede at det i proposisjonen er tatt inn et forslag om at direktøren i Utlendingsnemnda fortsatt skal oppnevnes på åremål. Vi støtter også dette, men mener at det kan argumenteres godt for at direktør og nemndledere bør ha noenlunde samme ansettelsesgrunnlag. Derfor vil vi altså utvide vår positive holdning til åremålsstillinger til også å gjelde nemndledere, og vi vil stemme i samsvar med det.

Heikki Holmås (SV) [13:49:38]: (komiteens leder): Som saksordføreren har gjort rede for, er dette en sak som handler om to ting – grovt sett. Det ene handler om ansettelsesforholdene for folk som jobber i Utlendingsnemnda, og det andre gjelder opprettelsen av en representantordning.

Jeg vil først bare si at det å få på plass en representantordning og det at den begynner å gjelde, trer i kraft, fra 1. januar neste år, er et voldsomt løft for rettssikkerheten for enslige, mindreårige asylsøkere. Når vi er ute og møter folk som ivaretar interessene til enslige, mindreårige asylsøkere, er de opptatt av at man gjennom hele prosessen har én representant som er voksen, til stede, og at det er ekstremt viktig. Det handler om å sørge for at de barna vi snakker om, får trygghet til systemet – får trygghet for rettferdig behandling og alt mulig sånn som man får ved at man helt konkret har en hånd å holde i.

Det som selvfølgelig blir utfordringen, og som justisministeren får ansvaret for å sørge for at vi får fulgt opp på en ordentlig måte, er det som ligger i de flytende overgangene når barna beveger seg rundt omkring i landet. Vi vet at i dag er det problematisk at barn kan få mange å forholde seg til. Ved å få på plass gode rutiner og gode ordninger for denne representantordningen, får vi et system som sikrer barna en representant gjennom det hele. Vi må sørge for at de får mulighet til å bygge opp trygghet og tillit til noen uten at de blir overlatt til seg selv for kortere eller lengre tid. Det er viktig. Det er klart at dette er vanskelig, all den tid mennesker skal bevege seg rundt i hele landet, men det å få på plass denne ordningen er i hvert fall en stadfesting av regjeringens ønske om å få dette til. Og så gjelder det å følge dette opp i praksis.

Når det gjelder nemndledere, vil jeg si at jeg vil bruke Michael Tetzschners argumenter for nettopp å avskaffe åremålsordningen. Jeg vil si at uavhengigheten hos nemndlederne er et argument som taler for å avskaffe åremålsordningen. Alt det som handler om at man nettopp er nødt til å holde seg à jour med hele utlendingsfeltet – som jo er et komplisert felt som ligger i skjæringspunktet mellom det internasjonale og det nasjonale – gjør at det er gode grunner for å avskaffe en åremålsordning.

Det er også et problem, som har vært pekt på av både de tillitsvalgte og UNEs direktør, at man utover i åremålsperioden opplever at nemndledere søker seg videre til andre steder, slik at åremålsperioden i realiteten ikke blir to fulle perioder, men en periode som etter hvert tar slutt, og der man har et sakte frafall i løpet av perioden.

Jeg mener at vi nå får en ordning der man sikrer at folk blir der. Folk kommer, folk blir værende der og blir en del av utviklingen og kompetansen innen feltet over tid og sikrer sin uavhengige stilling. Det sikrer i realiteten bedre ansettelsesvilkår, noe jeg også tror vil bidra til at det vil bli enda mer attraktivt å søke på stillingene i Utlendingsnemnda enn det er i dag.

Til slutt vil jeg si til Morten Ørsal Johansen at nå la han jo opp til å ta den store innvandringsdiskusjonen her. Jeg vil bare si helt enkelt at et forslag om å flytte vedtak og ankemuligheter tilbake til Justisdepartementet er noe jeg vil advare sterkt mot. Erfaringen vår med å behandle asylsakene og klagebehandlingen i Justisdepartementet er veldig negativ. Min erfaring fra den tiden er veldig negativ. Man risikerer å få vedtak i Justisdepartementet der man godkjenner eller ikke godkjenner et vedtak, litt avhengig av hvilket politisk press det er på en sak, og så må man i ettertid finne ut hva som var de gode argumentene for å sikre at den saken skulle godtas. Det er ikke ønskelig. Vi ønsker en likebehandling av likelydende og likeverdige saker, og da er det å ha en politisk avgjørelse av dette ikke ønskelig.

Et annet punkt er den lave terskelen. Du kan jo se for deg at du får en fremskrittspartijustisminister som skal sitte i regjering og være den som har avgjørelsesmyndighet. Men det er jo også slik at Fremskrittspartiet, så vidt jeg vet, respekterer både Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og flyktningkonvensjonen, som legger gulvet for hva det er som skal til. Det er altså ikke noe som er opp til politikerne å ta stilling til. Det er internasjonale rettsprinsipper.

Presidenten: Presidenten vil bare minne om at all tale skal rettes til presidenten.

Heidi Greni (Sp) [13:55:03]: I denne saken diskuterer vi to viktige spørsmål: hvordan vi best sikrer at UNEs nemndledere har nødvendig kompetanse og erfaring til å fylle vervet, og enslige, mindreårige asylsøkeres rett til representant.

For Senterpartiet er det helt sentralt å ha en balansert og konsekvent flyktning- og innvandringspolitikk. Menneskeverd, humanistiske tradisjoner og vårt internasjonale arbeid for å hjelpe mennesker som er forfulgt, ligger til grunn for vår politikk. Utlendingsmyndighetene må organiseres på en måte som sikrer en rask og forsvarlig saksbehandling, der den enkeltes rettssikkerhet ivaretas.

Det er ikke tvil om at UNEs nemndledere har en krevende og viktig jobb. Rask og forsvarlig saksbehandling for alle søkere krever at nemndens ansatte innehar stor og bred kunnskap og erfaring. Nemndlederne har et stort ansvar og må holde seg oppdatert på både ny landinformasjon og utviklingen i nasjonal og internasjonal rett. Verden er i stadig endring, og det er helt sentralt at nemndlederne innehar den nødvendige kompetansen og erfaringen for å kunne bidra til at de riktige avgjørelsene fattes. For å sikre god saksbehandling er det avgjørende at nemndlederne har evne til faglig nytenkning. Senterpartiet har som komiteens flertall konkludert med at en ordning uten åremål for nemndledere totalt sett vil være den beste løsningen for å oppnå dette.

Det andre temaet er enslige, mindreårige asylsøkeres rett til representant. Det er ingen tvil om at barn som kommer alene til Norge som flyktninger, er i en svært sårbar situasjon. Derfor har Senterpartiet programfestet at vi vil sikre en god oppfølging av enslige, mindreårige asylsøkere, og at vergerollen skal være klar, god og tydelig. Det er viktig.

Det er stor forskjell på å være verge for sin egen gamle mor og for en enslig, mindreårig asylsøker med til dels tung bagasje. Det er også stor forskjell på den tradisjonelle vergerollen for mindreårige barn og vergerollen for enslige, mindreårige asylsøkere. Derfor ser jeg klare fordeler ved å skille rollen gjennom å opprette en representantordning for enslige, mindreårige asylsøkere.

Samtidig er det helt sentralt at det tydeliggjøres både hvor rollen som representant begynner, og hvor den slutter. Det er en forutsetning at de som påtar seg rollen, får den kompetansen som er nødvendig for at de skal kunne føle seg trygge i rollen, og at de har god oversikt over barnets rettigheter – gode nok til å kunne skaffe ytterligere støtte hvis det er nødvendig.

Det er viktig at det ikke bare oppnevnes nok representanter, men at det oppnevnes representanter som er egnet. Det betyr ikke bare at de gis nødvendig opplæring, men også at det fremskaffes politiattest. Jeg er opptatt av at det gjøres et systematisk arbeid for å rekruttere flere, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner og organisasjoner med eksempelvis barnefaglig kompetanse.

Samtidig vil jeg understreke behovet for at barna får faste voksenpersoner som følger dem over tid. Med dagens vergeordning har dette vært utfordrende ettersom barna flyttes mellom mottak, og nye verger oppnevnes. Kontinuitet er sentralt for å oppnå tillit og for å kunne gjøre en god jobb som representant.

Trine Skei Grande (V) [13:59:07]: Dette var opprinnelig tenkt bare som en enkel stemmeforklaring, for Venstre kommer til å stemme sammen med Høyre om å beholde åremålsstillinga også for nemndledere. Det har for oss alltid vært et viktig prinsipp at når folk forvalter så mye makt, gjør man ikke det i en fast stilling. Når man blir tildelt en så stor og mektig rolle som det å være nemndleder, utfordres man faktisk også maktpolitisk. Jeg tror det er sunt i et demokrati at stillinger som innebærer så mye makt, også er åremålsstillinger. Jeg er glad for at regjeringa også endte opp med det når det gjaldt ledelsen for dette feltet. Det var klokt av regjeringa. De burde også ha gjort det når det gjaldt nemndlederne, for de forvalter mye makt over mange menneskers liv. Derfor mener vi prinsipielt, som vi alltid har ment, at det fortsatt bør være slik, og vi skal stemme for det.

Så må jeg bare ha en liten bemerkning til Fremskrittspartiets representant, som mente at alle som ikke var født i Norge, var arbeidssky. Det er jo en uttalelse som man ikke vet om man skal le eller gråte av, men jeg har valgt å le av det i dag, og jeg kunne tenke meg at det hadde vært interessant – gjennom presidenten, så klart – å invitere representanten en tur på byen i Oslo og se hvor mange taxier vi hadde fått, eller hvor mye mat vi hadde fått på en restaurant hvis vi bare skulle bli servert av folk som har foreldre – og aller helst også besteforeldre – som er født i Norge.

Men kanskje enda mer alvorlig: Jeg hadde opplevelsen av å bli lagt inn på sykehus i denne byen, og jeg må si at det hadde blitt en dårlig behandling hvis man bare skulle ha folk med norsk statsborgerskap til å utøve behandlinga, for i løpet av en ukes opphold på Lovisenberg sykehus opplevde jeg å ha én sykepleier fra Oppdal, og det var det mest etnisk norske jeg i det hele tatt opplevde. Ellers syntes jeg det var fascinerende å oppleve å være på et kristent privat sykehus i Oslo med en overlege med hijab. Det var flott.

Statsråd Grete Faremo [14:01:48]: Når det gjelder avvikling av åremålsordningen for nemndledere i Utlendingsnemnda, har jeg merket meg at komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til de sentrale momentene framhevet i proposisjonen. Flertallet uttaler at avvikling av åremålsordningen vil bidra til at nemndledergruppen får større innslag av langvarig og bred erfaring, ved at erfarne nemndledere beholdes, og at framtidige utlysninger vil tiltrekke flere godt kvalifiserte søkere. Dette vil i sin tur styrke UNEs kompetanse og saksavvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre konkluderer likevel med at stillingene etter en samlet vurdering bør være på åremål, og det hørte vi også Venstre framføre. Medlemmene viser til at nemndlederne har stor innflytelse på utvikling av praksis på utlendingsfeltet og til at hensynet til faglig nytenking er viktig på et dynamisk fagfelt.

Jeg kan ikke se at en nemndledergruppe med større og bredere erfaring skulle være dårligere rustet til å møte utfordringene på et krevende og dynamisk fagfelt. Jeg kan heller ikke se at systematisk utskifting av nemndledere er et nødvendig og spesielt tjenlig tiltak for å stimulere til faglig nytenking Dessuten er det ikke slik at gruppen vil bli fullstendig statisk dersom åremålsordningen avvikles. Det er for tiden 32 nemndledere ansatt i UNE, og i en såpass stor gruppe vil det alltid være en viss utskiftning.

Det er riktig, som medlemmene fra Høyre bemerker, at nemndlederne i UNE har en spesiell rolle som uavhengige beslutningstakere i et domstollignende organ. Jeg mener imidlertid at denne rollen taler for å avvikle åremålsordningen. Nemndledernes uavhengighet er bestemt av Stortinget, og innføring av faste stillinger verner om denne uavhengigheten. Dersom UNEs praksis ønskes justert fra politisk hold, skal det skje gjennom lov og forskrift – ikke gjennom utskiftning av beslutningstakerne.

Jeg merker meg at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ikke ønsker endringer i nemndledernes ansettelsesforhold. Dette begrunnes imidlertid ikke med innvendinger mot de foreslåtte endringene, men med at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle Utlendingsnemnda som sådan. Det er et annet spørsmål, som ikke er temaet i dag.

Avslutningsvis vil jeg understreke at ansettelse i åremål er unntaket, ikke regelen. Ingen bør ansettes i midlertidige åremålsstillinger med mindre særlige grunner taler for det. Jeg mener at det i nemndledernes tilfelle ikke er grunn til å fravike tjenestemannslovens hovedregel.

Med hensyn til forslaget om representasjon for enslige, mindreårige asylsøkere, har jeg merket meg at en samlet komité slutter seg til de sentrale momentene framhevet i proposisjonen. Regjeringen foreslår å gi egne lovregler om enslige, mindreårige asylsøkeres rett til representant. Det nye regelverket skal erstatte dagens ordning med verge for denne gruppen og vil synliggjøre at det er klare forskjeller mellom et oppdrag som verge og et oppdrag som representant for en enslig, mindreårig asylsøker.

Enslige, mindreårige asylsøkere skal ha et like sterkt rettsvern som norske barn. Det er imidlertid viktig med et regelverk som ivaretar de særskilte behovene til en gruppe særlig sårbare barn.

Den nye representantordningen understreker at alle enslige, mindreårige asylsøkere har krav på respekt og vern om sine rettigheter. Regjeringens forslag vil, sammen med den nye vergemålsloven som ble vedtatt våren 2010, sørge for økt rettssikkerhet til sårbare grupper, sikre kompetanseheving og bidra til en mer enhetlig vergeordning. De særskilte reglene om representant for enslige, mindreårige asylsøkere vil gi klarere retningslinjer for hva som skal være representantens oppdrag, og sikre at representantene får nødvendig og kvalitativt lik opplæring.

Representantene skal i tilstrekkelig grad være kjent med asylsaksgangen og de særlige forhold som er knyttet til rollen som representant for enslige, mindreårige asylsøkere, og den foreslåtte representantordningen skal også sikre barna kontinuerlig oppfølging dersom barnet flytter, eller dersom det av andre årsaker er nødvendig å oppnevne ny representant.

Enslige, mindreårige asylsøkere er sårbare for å bli utsatt for overgrep og rekruttering til kriminelle miljøer. Det skal derfor stilles krav om at alle som skal oppnevnes som representant, framlegger en politiattest i samsvar med reglene om barneomsorgsattest i ny politiregisterlov. Loven stiller krav om at representanten skal være egnet, og politiattesten inngår i denne vurderingen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingalill Olsen (A) [14:07:19]: I denne proposisjonen foreslås det bl.a. at åremålsordningen for nemndledere i Utlendingsnemnda skal avvikles og endres til faste stillinger. Utgangspunktet for at det tidligere var valgt åremål, var å sikre utskifting av nemndledere med jevne mellomrom. Åremålet var på fire år, med mulighet for gjenoppnevning.

Det er viktig å rekruttere erfarne jurister med relevant og god erfaring til nemndlederstillingene. Dette kravet kan være vanskelig å kombinere med åremålsstillinger, i dette tilfellet begrenset til maks åtte år, muligens bare fire.

Min erfaring med åremål er at det kan være en egnet ansettelsesform knyttet til enkelte lederstillinger, men åremål kan faktisk virke negativt når det gjelder å rekruttere bredt til stillinger. Jeg skal ikke konkludere med hensyn til om det har vært tilfellet i Utlendingsnemnda, men attraktiviteten til stillingen er viktig for å kunne tiltrekke seg flest mulig kvalifiserte søkere.

Jeg registrerer at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er imot å avvikle åremålsordningen for nemndledere. Et av argumentene er å holde seg løpende oppdatert på feltet. Jeg vil si at det er fullt mulig å holde seg oppdatert selv om man ikke er åremålsansatt. Implisitt i argumentasjonen kan man lese det som at en ville gjøre et dårligere håndverk dersom man var fast ansatt. Jeg tror erfaring og kontinuitet vil være bra for dem som skal vurderes som nemndledere.

Jeg tror det er et riktig grep å endre stillingen fra åremål til fast stilling. Jeg tror også det er riktig å tilsette fast etter utlysing, slik at man får en ryddig og korrekt overgang til den nye stillingsformen – altså ingen automatisk overgang fra åremålstilling til fast stilling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.