Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Heikki Holmås, som er sakens ordfører. Presidenten kan ikke se at Holmås er til stede. Da går vi videre til neste taler, Lise Christoffersen – deretter Morten Ørsal Johansen.

Presidenten registrerer at Heikki Holmås nå er kommet i salen, så han er da neste taler etter Lise Christoffersen.

Lise Christoffersen (A) [14:11:02]: Jeg forberedte meg nå på å tre ned igjen for å slippe til saksordføreren, for jeg hadde egentlig tenkt å vurdere å trekke innlegget mitt i denne saken etter å ha hørt saksordførerens innlegg, men nå får jeg holde det, som et lite pliktløp, og så får vi håpe at det er i samsvar med det saksordføreren kommer med etterpå.

Jeg har ikke tenkt å hale tiden unødig ut i denne saken. Det er en samlet komité som står bak de særdeles knappe komitémerknadene. Uansett ståsted i den løpende asyl- og innvandringsdebatten er vi alle opptatt av betydningen av å kjenne identiteten til dem som til enhver tid oppholder seg i landet. Vi er opptatt av å bekjempe illegal innvandring og illegalt opphold.

Med det nye Schengen-standardiserte oppholdskortet blir det vanskeligere å forfalske oppholdstillatelser eller forfalske sin identitet ved å bruke andres papirer. De som tjener aller mest på det, er jo de med lovlig opphold og de som søker beskyttelse i Norge. Jo mindre ressurser vi bruker på å oppklare ID og avsløre falske dokumenter, jo mer ressurser kan vi bruke på dem som har krav på vår oppmerksomhet. Samtidig presiseres det at å låne ut kortet til andre, som misbruker det, kan straffes med bøter eller fengsel. Det igjen kan få konsekvenser for den enkeltes muligheter for videre opphold. Så muligheten for slike reaksjoner kan kanskje også bidra til å forebygge misbruk. For alle dem som forholder seg til de lover og regler som gjelder på utlendingsfeltet, vil imidlertid de praktiske fordelene ved kortet være det som er viktig.

Om vi skulle mene at alle fordelene ved det nye kortet for både myndigheter og brukere ikke er nok, er vi altså forpliktet til å innføre det nye kortet i henhold til EØS-avtalen, så vi har egentlig ikke noe valg!

Presidenten: Neste taler er Heikki Holmås. Mens Holmås går opp til talerstolen, vil presidenten minne om at representantene skal være i salen når de skal ha ordet.

Heikki Holmås (SV) [14:13:01]: (komiteens leder og ordfører for saken): Det er jeg helt enig i. Noen ganger går sakene lite grann fortere enn det man har beregnet, og det er bare å beklage. Eller: Det er jo bra at det går fortere enn man har beregnet, men det er jo dumt at man er ute og blir tatt på sengen på grunn av det. Så da er det sagt.

Komiteens merknader i denne saken er uhyre korte, og det er rett og slett fordi vi er helt enige med departementet. Her foreligger det et godt forslag fra regjeringen. Det er noe vi må gjøre, og det er noe som er bra. For noe av det som i hvert fall jeg har fått mange henvendelser fra folk om, er jo problemet med å få på plass grunnleggende banktjenester. Hvis man ikke har en ID som er avklart godt nok til at man kan få godkjent alt man trenger, hvis man ikke har fått fastlagt ID fra statens side, har man ofte problemer. Jeg tror det mest spesielle tilfellet jeg var borte i, var en dame som hadde studierettigheter i Norge, hadde rett på penger fra Statens lånekasse, men som ikke fikk opprettet bankkonto og dermed heller ikke fikk ut pengene fra Lånekassen, fordi vi har lyktes så godt med å effektivisere Statens lånekasse at alt dermed går automatisk.

Det viser noen hverdagsproblemer som er veldig fjernt fra oss som er stortingsrepresentanter, men som altså noen av dem som kommer til Norge, opplever, av forskjellige grunner, og som vi nå prøver å få ordnet opp i.

Jeg har stor forståelse for at vi ikke kan gjøre banknæringen ansvarlig for å utstede det som de facto er identitetskort for en god del mennesker som oppholder seg i Norge. Det er ikke banknæringens jobb. Det er statens jobb. Derfor er det veldig bra at vi nå får på plass dette oppholdskortet.

Det er bra for folk, for det betyr at de har muligheten til å integreres bedre i Norge. Jeg er sikker på at til og med Morten Ørsal Johansen fra Fremskrittspartiet er enig i at når innvandrere virkelig har stå-på-vilje, sånn at de vil ta utdannelse og komme seg i jobb, er det dumt hvis mangler fra det offentliges side er det som hindrer dem fra å gjøre jobben selv.

Men det får vi altså ordnet opp i nå, og det er veldig bra!

Morten Ørsal Johansen (FrP) [14:15:49]: Undertegnede var her da det var hans tur til å stå på talerstolen.

Jeg kan si meg enig med representanten Holmås i at de som kommer til Norge, har stå-på-vilje, ønsker å ta en utdanning, ønsker å bidra i det norske samfunnet, dem støtter også Fremskrittspartiet 100 pst. opp om. Det er klart at sånne innvandrere er heller ikke noen utfordring for det norske samfunnet. Snarere tvert imot, de kan være en berikelse for det norske samfunnet.

Når vi nå skal innføre et slikt system gjennom Schengen for biometriopplysninger i oppholdskort, er vi positive til det. Det er en samstemt komité som er positiv til det. Det er et skritt i riktig retning. Det er ikke minst viktig å vite hvem som kommer til Norge – og eventuelt blir her.

Det som også er positivt med ordningen, er at departementet nå går inn for at det skal være en plikt å avlevere biometriopplysninger til oppholdskortet. Men det er også en plikt å avgi fingeravtrykk for kontroll opp mot de opplysningene som ligger i kortet.

Men så har vi sett en del utfordringer når det gjelder fingeravtrykk. En del personer ønsker tydeligvis ikke å være behjelpelige med identiteten sin. De filer vekk fingeravtrykk, de brenner dem vekk. Endog er det oppdaget at en del får utstyrt seg med falske fingeravtrykk. Derfor ønsker Fremskrittspartiet i neste omgang å gå enda lenger når det gjelder de biometriske opplysningene som skal være i et slikt kort, nemlig at det også legges inn en DNA-profil. DNA-profilen er det nye fingeravtrykket. Muligheten for å endre DNA-profilen sin er lik null, i motsetning til fingeravtrykk.

Men Fremskrittspartiet synes at dette er en forbedring. Det er positivt at vi nå går inn for å få slike opplysninger som gjør at det blir en sikrere hverdag, for norske myndigheter og ikke minst for de innvandrerne som er i Norge. Vi håper at innføring av DNA-profiler er det neste riktige skrittet som blir tatt.

Trond Helleland (H) [14:18:11]: Det er positivt at vi nå får et oppholdskort som er standardisert innenfor Schengen-området. For noen år siden besøkte jeg ventemottaket – som det het den gangen – i Lier. Da kunne han som ledet mottaket, fortelle at den karen som satt der borte, hadde vært i Norge under 14 forskjellige identiteter. Men han hadde ikke noe oppholdskort, så de måtte avklare det hver gang.

Dette er også et veldig viktig skritt i raskt å kunne kartlegge identiteten til dem som kommer tilbake gang etter gang, etter avslag på asyl. Det er et viktig element. Så det er på en måte den innvandringsregulerende delen av det som er viktig. Men det er også veldig viktig, som andre har vært inne på, at de som kommer til Norge, og som faktisk skal fungere som en del av det norske samfunnet, har et dokument som gir dem muligheten til f.eks. å benytte seg av banktjenester og kunne vise hvem de er. Så det er viktig. Det er lengre passuser i proposisjonen om personvernforhold. Det mener komiteen er godt ivaretatt, sånn som det nå er utformet. Det har vært noen diskusjoner om hva Datatilsynet mener, men stort sett er dette godt ivaretatt – også personvernhensyn – bl.a. ved at fingeravtrykkene og biometrien lagres i kortet. I den forstand skal det ikke kunne misbrukes.

Så jeg hilser dette velkommen. Det var jo veldig korte merknader til denne saken. Det var fordi vi fikk beskjed om at dette var en sak som hastet veldig. Så da håper jeg at det blir raskt iverksatt, og at en snart får utstedt disse kortene.

Statsråd Grete Faremo [14:20:23]: Jeg er glad for at komiteen slutter seg til regjeringens forslag om å innføre Schengen-standardisert oppholdskort med biometri.

Lovendringen etablerer en ordning som innebærer at det skal utstedes oppholdskort med elektronisk lagret biometri til alle som innvilges oppholdstillatelse i Norge. Dette vil øke sikkerheten rundt dokumentasjon på oppholdstillatelse, og dermed bidra til å forebygge illegal innvandring og illegalt opphold. Det er hensyn som det er viktig for regjeringen å ivareta.

Samtidig vil kortene også kunne gjøre det enklere for brukerne å dokumentere oppholdstillatelsen overfor andre aktører enn myndighetene, så som arbeidsgivere, banker mv.

Dette vil også gjøre det enklere for utlendinger som er innvilget oppholdstillatelse i Norge, men som av ulike grunner ikke har identifikasjonsdokumenter. Blant annet vil oppholdskortet kunne anses som tilstrekkelig dokumentasjon for å etablere grunnleggende banktjenester, noe som er viktig i hverdagen for alle som har fått innvilget oppholdstillatelse og som skal fungere i det norske samfunnet.

Som det framgår i proposisjonen, er departementet også i gang med å utrede om alle fingeravtrykk som opptas i forbindelse med utstedelse av oppholdskort og visum, også bør lagres i et nasjonalt register eller en såkalt database. De ulike fordelene og ulempene ved å opprette et slikt register må avveies, og det må utredes hvilke økonomiske og administrative kostnader og gevinster en slik etablering vil innebære. Samtidig er det viktig å se hen til personvernhensyn – også ved denne vurderingen. Dette er spørsmål det må arbeides videre med.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingalill Olsen (A) [14:22:20]: Endringer i utlendingsloven knyttet til å innføre Schengen-standardisert oppholdskort med biometri vil øke sikkerheten rundt dokumentasjon på oppholdstillatelse og på den måten bidra til å bekjempe illegal innvandring og ulovlig opphold. Dokumentasjonen forbedres, og rettssikkerheten for enkeltindivid knyttet til ID-fastsettelse styrkes. Denne endringen vil bedre vår utlendingsforvaltning og er udelt positiv.

Denne typen oppholdskort kan bl.a. være aktuell for utlendinger som får innvilget grenseboerbevis. I november 2010 ble det undertegnet en avtale om grenseboerbevis mellom Norge og Russland. Når avtalen trer i kraft, vil innbyggerne i grensenære områder på norsk og russisk side etter søknad kunne få utstedt et grenseboerbevis.

Den norsk-russiske grensen var stengt i om lag 70 år. At vi nå kan få til en smidig trafikk over grensen for dem som bor grensenært, er utrolig gledelig. Det betyr en ytterligere styrking og videreutvikling av Sør-Varanger som brohode inn til Russland. Det kan bety økt næringsutvikling i området, det vil bety økt folk-til-folk-samarbeid og en ytterligere videreutvikling av nordområdepolitikken.

Vi ser at regjeringens arbeid på dette feltet manifesterer seg i praktisk gjennomført politikk, til det beste for innbyggerne i nordområdene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.