Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:09:44]: (ordfører for saken): Forslaget vi nå har til behandling, er et forslag fra stortingsrepresentantene Frank Bakke-Jensen, Øyvind Halleraker, Bjørn Lødemel og Svein Flåtten der man ønsker å få på plass like struktureringsmuligheter for kystfiskefartøy over 15 meter.

Det er dessverre en kjensgjerning at man i dag har ulike ordninger ut fra når man har kommet inn under struktureringsordningen. Det er faktisk tidspunktet for når man har kommet inn i ordningen som har vært avgjørende for hvilke typer, hvor mange og hvilke kvoter man kan slå sammen på et fartøy når man tar et annet fartøy ut av fiske. I tillegg er det også slik at ut fra fartøyets størrelse, hvilken gruppe man er innenfor, har man ulike ordninger. Noen grupper er ikke innenfor struktureringsordningen i det hele tatt, mens andre har muligheten til å være der.

Komiteen har delt seg i to. Regjeringspartiene viser til brevet fra statsråden. Statsråden redegjør for regjeringens politikk i brev til komiteen, der man sier at dagens struktureringsordning ligger fast, og at man ikke vil gjøre noe med den.

Komiteens mindretall, utgått av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker at man skal få like muligheter innenfor næringen – dvs. at man vil fjerne de forskjellene som ligger der, og at man skal legge det som på folkemunne heter 3+3-prinsippet, til grunn i forbindelse med strukturering. I dag har man flere forskjellige ordninger. Man har 2+2, 3+1, og i tillegg har man også andre som ikke får strukturere i det hele tatt.

Jeg antar at posisjonen, regjeringspartiene, på en glimrende måte kommer til å gjøre rede for sitt eget syn, så jeg vil bruke resten av min taletid til å si noe om mindretallets forslag.

Det er viktig når man går inn og skal strukturere innenfor fiskeflåten, at man har mest mulig like rammevilkår – hvis ikke blir det forskjeller knyttet til bl.a. finansieringen av fiskefartøy og fartøyenes muligheter til å kunne forsvare de kapitalutgiftene som påløper i forbindelse med nybygg. Sånn er det ikke i dag. Det er helt klart at de som kommer inn under den gamle ordningen, har bedre muligheter og andre forutsetninger for lønnsomhet enn de fartøyene som i dag prøver å komme inn og få struktur. Derfor er det viktig at vi går tilbake og sørger for, som det framkommer i forslag nr. 1, fra mindretallet:

«Stortinget ber regjeringen sørge for like struktureringsmuligheter for kystfiskefartøy over 15 meter.»

Videre ber man også

«regjeringen fremme forslag om en struktureringsordning også for den minste delen av fiskeflåten som i dag ikke har denne typen ordninger»,

og at man skal legge dette fram for Stortinget i løpet av våren 2012 – dette nettopp for å se på hvordan vi kan øke lønnsomheten også i den minste delen av flåten. Norges Fiskarlag har bl.a. også vært inne på dette og, så vidt jeg vet, også vedtatt det på sitt årsmøte.

Videre har også Fremskrittspartiet fremmet forslag om å be

«regjeringen sørge for at kvotetaket for banklineflåten økes til 5».

Her er jeg litt spent på å høre statsråden, og jeg kommer til å lytte intenst til statsrådens innlegg i denne saken. Vi er kjent med at det har vært flere møter der man har kommet med sine innspill. Det er viktig at man klarer å få dette på plass. Jeg håper at statsråden kan si litt om akkurat dette, om det er bevegelse i denne saken. Dette er en del av næringen som sliter med å få opp lønnsomheten. Det er et høykvalitetsprodukt, og det er en flåte som har et stort behov for fornyelse. Det er også viktig i forbindelse med denne typen strukturering at man ikke går utover fartøygruppen. Man skal holde seg innenfor gruppen. Det vil si at man vil ikke ta fra andre for å tildele denne fartøygruppen, men man vil be om å få strukturere innenfor gruppen. Jeg håper statsråden kan si litt om denne saken. Fremskrittspartiet vil, hvis vi er fornøyd med innlegget til statsråden, eventuelt foreslå at forslaget oversendes uten realitetsbehandling.

Ut fra dette tillater jeg meg å fremme alle de forslag Fremskrittspartiet enten er med på eller er alene om.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp de forslag han refererte til.

Lillian Hansen (A) [17:15:13]: I Norge har vi en lang historie med ulike strukturtiltak i fiskeflåten, og det er viktig at strukturordningen vurderes og diskuteres i forhold til ordningens to primære mål. For det første skal det bidra til at fiskeflåten er i stand til å henge med i den kontinuerlige produktivitetsutviklingen, på samme måte som andre næringer. For det andre skal ordningen bidra til bedre å tilpasse kapasiteten i flåten til ressursgrunnlaget.

Regjeringen har beskrevet sin strukturpolitikk – som det er sagt noen ganger – i St.meld. nr. 21 for 2006–2007. I strukturmeldingen konkluderes det med at det er behov for å videreføre strukturordningen i framtiden, men at det også er et politisk ansvar å være oppmerksom og ta stilling til om man kan og vil akseptere de virkningene ordningen antas å få eller viser seg å ha hatt.

Det er et politisk ansvar å finne den rette balansen mellom bedriftsøkonomiske og samfunnspolitiske hensyn. Strukturspørsmålet handler dermed om hvordan framtidens norske fiskeflåte skal se ut, og det er åpenbart at dette er det sentrale spørsmål i norske fiskeripolitiske debatter.

Så er det mange meninger om struktur i fiskeflåten. Forslagsstillerne problematiserer f.eks. ikke forhold som omhandler økt økonomisk terskel for nyrekruttering til yrket ved økt strukturering.

På TV 2-nyhetene 8. mars var det et innslag som gikk på at inngangsbilletten for unge til å komme inn i fiskeryrket er veldig høy. Jeg oppfattet akkurat det som problematisk i intervjuet med en ung fisker. Først skal det reises kapital til å kjøpe båt og bruk, og deretter skal det investeres i kvoter, hvis det er noen til salgs. En slik kvote varierer i pris, men denne varen er ikke billig. Det kan rett og slett bli for dyrt for en ungdom som ønsker seg inn i næringen, ifølge innslaget på TV 2-nyhetene.

En annen konsekvens ved strukturering er at det mest sannsynlig vil bli en konsentrasjon av kvotene, mest sannsynlig en sentralisering av kvoterettighetene på færre steder og på færre hender. Vil færre båter føre til f.eks. mindre forutsigbarhet for landanleggene som baserer seg på råstoff fra kystflåten? Det hadde vært interessant å høre hva forslagsstillerne mener om dette.

Så er det sånn at denne saken skal omhandle like strukturmuligheter for kystfartøy over 15 meter. Da synes jeg det er litt rart at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i mesteparten av sin merknad konsentrerer seg om å argumentere for situasjonen i ringnot- og banklineflåten. Meg bekjent defineres ikke denne fartøygruppen under fartøygruppen kystfiskeflåte, som slutter på 28 meter. Jeg mener at det er en helt annen debatt.

Flertallet i næringskomiteen slutter seg til statsrådens konklusjon om at det er viktig å sikre stabile og forutsigbare rammevilkår for næringen, og at de sentrale elementene i regjeringens strukturpolitikk ligger fast. Det samme flertallet understreker at regjeringens strukturpolitikk ligger fast, slik den er beskrevet i stortingsmeldingen og i den politiske plattformen for denne regjeringen.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:19:07]: Når vi prater fiskeripolitikk, prater vi næringspolitikk, og når vi prater næringspolitikk, diskuterer vi ofte rammevilkår for utøverne.

Et annet ord for struktur kan like godt være modernisering, for det er nå engang sånn at også denne næringen utvikler seg. Min gamle ærverdige far hadde en 31 fots sjark på 1980-tallet. Med en så stor båt fisker man i dag i hvert fall dobbelt så mye som det man gjorde den gangen. Det er også sånn at uansett hvilken primærnæring vi ser på, går antallet utøvere ned, det være seg landbruk, det være seg reindrift, det være seg fiskeri. Det er mange grunner til det. Modernisering er faktisk en av grunnene. Man bruker mindre mannskap, mindre mannskraft for å gjøre den samme jobben i dag enn det man gjorde for ikke veldig, veldig mange år siden.

Det er også sånn at en av de aller viktigste tingene unge mennesker ser på i en næring – hvis den skal være attraktiv – er at den bærer preg av at det er en rettferdig inngang til den. Sånn er det dessverre ikke i kystflåten i dag. Det er ikke sånn at forvaltningen er rettferdig, i den forstand at alle kan få lov å opparbeide seg like stor lønnsomhet i kystflåten. Man innførte en strukturordning, en modernisering, under Svein Ludvigsen, og så førte Arbeiderpartiet, ved Helga Pedersen, en valgkamp der man sa til fiskerne: Ta det bare med ro, dere trenger ikke å være med og modernisere flåten eller tilegne dere rettigheter, for når vi kommer i regjeringskontorene, skal vi reversere denne ordningen. Så skjedde ikke. Man vedtok en 18-måneders strukturstopp. Så kom man tilbake med en kvasiordning, da man hadde forstått at modernisering var nødvendig, men man kunne ikke tape så mye ansikt at man kunne innføre den ordningen som hadde vært. Det gjør at vi i dag står med et A-, B-, C- og D-lag. Det gjør at vi har noen redere som har god lønnsomhet, og at vi har andre som har så dårlig rettighetsgrunnlag at de ikke har fullt så god lønnsomhet. Noen har dårlig lønnsomhet. Bakgrunnen for vårt forslag er at man må se på kystflåten og så innføre like regler for alle. Man kan ikke være bekjent av en politikk som diskriminerer på denne måten.

Så diskuteres det at man da kan få stor tetthet av rettigheter på én plass. Vel, hvis man ser langs den kysten vi har, er det faktisk sånn at folk bosetter seg på færre og færre plasser. Det vil vi ikke unngå om vi talte opp hvor mange som bodde i en kommune. I en kommune med 1 100 mennesker får de ni torsker hver, og så vil det være sånn til evig tid. Det har ikke noe med det å gjøre. Man er avhengig av å ha lønnsomhet. Man er avhengig av å få litt større konsentrasjoner av industri, for i dag er vi avhengig av å pleie et marked som er mye, mye mer oppsatt på å få kvalitet.

Vi har fremmet forslaget av den enkle grunn at næringen forteller at dette er urettferdig. Det er problematisk å rekruttere med en sånn ordning, det er problematisk å få en moderne flåte som kan ta på land råstoff av den kvaliteten som vi trenger i dag, og det er problematisk å få lønnsomhet i næringen. Det er også problematisk forvaltningsmessig hvis vi får en næring der store deler begynner å bli ulønnsomme, for da får vi også problemer med hensyn til bærekraftig og økologisk forvaltning. Lønnsomhet er en forutsetning for alle disse tingene.

Vi har sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmet de forslagene som representanten Nesvik tok opp. I tillegg har Høyre et forslag sammen med Kristelig Folkeparti, som jeg herved tar opp. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en økning av kvotetaket for banklineflåten til 5 kvoter, og komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som kan øke lønnsomheten til denne flåtegruppen.»

Vi har også hørt antydninger om at det kan være ting på gang, så vi skal nå være lutter øre, skjerpet og levende interessert når statsråden holder sitt innlegg. Kanskje vi kan gjøre det om til et oversendelsesforslag – vi får se.

Presidenten: Representanten Frank Bakke-Jensen har tatt opp det forslaget han refererte.

Alf Egil Holmelid (SV) [17:23:52]: SV er oppteke av at vi skal ha ein fiskeripolitikk som kjem kystbefolkninga til gode. Derfor er vi opptekne av å føre ein fiskeripolitikk som ikkje tvingar fram stadig sterkare sentralisering og stadig større kapitalbehov. Mange av forslaga frå opposisjonen går nettopp i ei slik retning.

Den minste kystflåten betyr svært mykje for det samfunnet fartøya høyrer heime i. Han er grunnlaget for busetnad og verdiskaping i mange lokalsamfunn. SV er oppteke av å sikre kystflåten sin økonomi, men det må skje med andre verkemiddel enn den struktureringa som opposisjonen foreslår. Fleire tiltak er alt gjennomførte. Regjeringa har bl.a. innført ei samfiskeordning, som er gunstig både for økonomi og for tryggleik.

Regjeringa har varsla at ho har sett i gang arbeidet med ei sjømatmelding. I arbeidet med sjømatmeldinga vil vi få ein heilskapleg diskusjon rundt økonomien, både i fiskeria og i fiskeindustrien, slik at vi får ei totalvurdering av dei ulike tiltaka som kan sikre økonomien i fiskeria. SV ser fram til at vi får ein brei diskusjon i den samanhengen. Vi ser ikkje behovet for å gå inn i dei store endringane no, men vil eventuelt opne for dei justeringane som måtte vere nødvendige.

Irene Lange Nordahl (Sp) [17:25:39]: Livskraftige fiskerisamfunn er avgjørende for kystens framtid, og for å oppnå dette er lønnsomhet i fiskerinæringen svært viktig. Det er derfor av stor betydning at det politiske miljø har en levende og engasjert debatt rundt rammebetingelsene for næringen – i hele verdikjeden. Dette gjelder både for flåten og for landindustrien.

Den senere tid er det særlig utfordringer knyttet til kystflåten som har vært tema, og dermed også rammebetingelsene.

I brevet som fiskeri- og kystministeren sendte til komiteen den 15. desember i fjor, viser hun til St.meld. nr. 21 for 2006–2007, som beskriver hva som er regjeringens politikk på området. I brevet viser statsråden til at hun er «åpen for å vurdere og eventuelt gjennomføre endringer og tilpasninger innenfor rammene av dagens strukturpolitikk».

Arbeidet med den nye stortingsmeldingen om fiskeri- og havbrukspolitikken er i gang, og regjeringen har sagt at meldingen skal legges fram i løpet av inneværende stortingsperiode. I denne meldingen vil det være naturlig at mulighetene for økt verdiskaping og bedre lønnsomhet i fiskeriene blir et sentralt tema som drøftes. Dette vil gi gode rammer for en omfattende debatt som næringen er opptatt av, og fra næringens side vil nok debatten om strukturkvoteordninger løftes fram.

Jeg skal ikke legge skjul på at dette er en krevende debatt, men som for andre næringer er det viktig at vi ser på alle sider av næringen når den nye stortingsmeldingen nå skal utarbeides.

Det er også viktig å drøfte de aktuelle problemstillingene på arenaer der næringen aktivt kan komme med innspill. Så får vi avvente debatten før konklusjonene trekkes.

Som grunnlag for debatten om rammebetingelser for kystflåten er det viktig å ta med sentrale fakta. I næringen er det en høy gjennomsnittsalder i flåten og liten fornyelse. I de tre minste flåtegruppene er gjennomsnittsalderen for båtene 25–30 år, og det vil derfor være et stort behov for fornyelse i flåten de nærmeste årene. I tillegg er gjennomsnittsalderen blant fiskerne høy. I de fleste gruppene ligger gjennomsnittsalderen på rundt 50 år, og dette viser at det vil være et stort behov for rekruttering i årene framover. For å få til denne rekrutteringen, som vil være helt avgjørende for å sikre livskraftige fiskerisamfunn, må næringen framstå som attraktiv for de unge. Dette er svært viktig i den debatten vi nå går inn i.

Jeg synes derfor det er bra at vi i forbindelse med den nye stortingsmeldingen får mulighet til en ny og bred debatt om fiskerinæringen og hvordan vi i framtiden skal sikre livskraftige fiskerisamfunn. Her er det viktig å løfte fram de utfordringer som næringen står overfor, og de løsninger som kan være aktuelle. Det blir en krevende, men helt nødvendig debatt.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [17:28:38]: Norsk fiskerinæring har i generasjoner vært en viktig næring, som har stor betydning både for lokalsamfunnene langs kysten og for hele landets velferd. Norsk sjømateksport var i 2011 på 53 mrd. kr, og den store og tradisjonelle fiskerinæringen sto for en eksportverdi på 22 mrd. kr. Aldri før har det blitt eksportert mer sjømat fra denne delen av næringen. Det er en enormt stor verdiskaping i fiskerinæringen, og dette viser viktigheten av å sikre næringen gode og forutsigbare rammebetingelser. Det er viktig med jevnlige evalueringer og reguleringer av næringene for å sikre økt lønnsomhet og tilstrekkelig rekruttering.

Det er ikke tvil om at en strukturering av kystflåten har politisk sprengkraft, og en kime til uenighet har det vært i mange år. Kanskje nettopp på bakgrunn av det kan det være lurt å se til dem som kjenner hvor skoen trykker, og lytte til dem som står næringen nærmest.

Som det går fram av saksfremlegget, kunne FiskeribladetFiskaren 7. oktober 2011 melde at et overveldende flertall på landsmøtet i Norges Fiskarlag høsten 2011 ga sin støtte til et forslag om å gi alle, uansett båtlengde, de samme mulighetene til å ha tre kvoter av både sild og torsk. Videre ble et forslag om å stanse struktureringen av kystflåten på dagens nivå nedstemt av et tilsvarende stort flertall. Signalet fra næringen er rungende klart, og selv en flertallsregjering bør lytte til næringen.

Kristelig Folkeparti støtter at forslaget fra mindretallet, der Kristelig Folkeparti er med, gjøres om til et oversendelsesforslag.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:30:54]: Representantforslaget går ut på å innføre like struktureringsmuligheter for kystfartøy over 15 meter. I tillegg har komitémedlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet ytterligere forslag til endringer i strukturregelverket. Disse forslagene gjelder flåten under 11 meter og den konvensjonelle havfiskeflåten.

Regjeringen har beskrevet sin strukturpolitikk i St.meld. nr. 21 for 2006–2007. Regjeringen konkluderte der med at det er behov for å videreføre strukturordninger i framtiden, men foreslo samtidig justeringer i en del strukturvirkemidler. Denne strukturpolitikken ligger fast.

Samtidig er det slik at regjeringen senere har gjort endringer og tilpasninger i strukturregelverket innenfor rammene av gjeldende politikk. Sammenslåingen av nordsjøtrålgruppen og gruppen for pelagisk trål til én strukturgruppe er et eksempel på en slik tilpasning. Det samme er endringene i strukturordningen for seitrålere. Dette handler først og fremst om å legge til rette for en naturlig utvikling i flåtestrukturen når spesielle forhold gjør seg gjeldende.

Jeg er fortsatt åpen for å vurdere endringer og tilpasninger i strukturregelverket innenfor rammene av gjeldende politikk. Det er viktig å ha oppmerksomhet på hva som er nødvendig for å bidra til lønnsomhet og fornying i fiskeflåten, samtidig som vi må bidra til forutsigbarhet og stabilitet i næringens rammevilkår.

Et av tiltakene i strukturmeldingen var å senke kvotetaket for kystflåten over 15 meter, fra de omtalte 3+3 til 2+2/3+1. Representantenes forslag innebærer en reversering av det.

Behovet for en varsom strukturering i kystflåten er fortsatt til stede. De bedriftsøkonomiske hensynene må veies opp mot kystflåtens samfunnsmessige rolle langs store deler av kysten. Det er fortsatt rom for mer strukturering innenfor gjeldende kvotetak.

Så foreslår komitémedlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti å åpne for strukturering i kystflåten under 11 meter.

Denne fartøygruppen er av stor samfunnsmessig betydning for en rekke kystsamfunn, og jeg er svært opptatt av at vi forsøker å bidra til bedre lønnsomhet i denne gruppen. Det er viktig å legge til rette for en utvikling som sikrer fornying og rekruttering i den minste kystflåten.

Det er bakgrunnen for at jeg for hvert eneste kvoteår fra 2010 har innført en samfiskeordning for fartøy under 11 meter. Samfiske legger til rette for to fiskere om bord på de minste båtene, og for fiske av to kvoter fra en båt. Dette er gunstig både av bedriftsøkonomiske og ikke minst av sikkerhetsmessige årsaker.

Forslagene fra opposisjonen viser forskjellene mellom regjeringens og opposisjonens strukturpolitikk. Opposisjonen ser ut til utelukkende å være opptatt av de bedriftsøkonomiske hensyn hos den enkelte båteier. Det er også viktig for regjeringen. Men vi ser også hen til andre hensyn og er opptatt av hvordan ulike tiltak virker inn på de lokalsamfunn fartøyene hører hjemme i. Vi er derfor opptatt av å finne den riktige balansen i virkemidlene. Vi må finne tiltak som gir den nødvendige lønnsomheten innenfor en ramme som er akseptabel i en større sammenheng.

Tallene på gruppenivå viser at det nå stort sett er god lønnsomhet i fiskeflåten, selv om det varierer mellom gruppene. Vi skal også være åpne for at tallene på gruppenivå kan skjule forskjeller mellom fartøyene innad i gruppen. Vi skal derfor være åpne for fortsatt justeringer i strukturordningene, men hovedtrekkene ligger fast.

Jeg kan derfor nå imidlertid informere om at regjeringen har besluttet å sende på høring et forslag om å heve kvotetaket for den konvensjonelle havfiskeflåten fra tre til fem kvotefaktorer for torsk og hyse. Mitt forslag er da å heve det fra tre til fem, men vi ber også høringsinstansene kommentere om fire kan være et alternativ til fem.

Den konvensjonelle havfiskeflåten har de seneste årene slitt med lav lønnsomhet. Dette har ulike årsaker. Regjeringen vurderer det slik at det er nødvendig med tilpasninger i regelverket for å sikre fornying og lønnsomhet i fartøygruppen. Slike tilpasninger vil nettopp være i tråd med gjeldende strukturpolitikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:36:14]: Statsråden viste i sitt innlegg til hvor viktig det var å ha flere båter langs kysten for å sikre ressursgrunnlaget til fabrikker etc. Det er jeg helt enig med statsråden i. Men det alle viktigste for at vi skal kunne opprettholde det, er jo lønnsomheten i næringen.

Statsråden var selv også inne på ordningen knyttet til samfiske. Det er for øvrig en ordning som vedtas år for år. Det er ikke en permanent ordning, som Holmelid var inne på, men det er en år-for-år-ordning. Da er man avhengig av at man har to bruk – man må ha to båter, og man må ha to bruk. Hvis man skal tenke rent bedriftsøkonomisk, må det være noe av det mest ulønnsomme man kan ha. Det vil si at det er to personer som skal fiske sammen fra samme båt, men de er nødt til å ha hver sin båt og hvert sitt bruk. Det kan ikke være særlig fornuftig. Det er derfor vi sier, i tråd med det som Norges Fiskarlag sier, at man også bør vurdere en ordning om struktur i den minste delen av flåten. Er statsråden uenig med Fiskarlaget?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:37:20]: På det første landsmøtet i Norges Fiskarlag som jeg var på som statsråd, var samfiske et av de store temaene. Der gikk den ene etter den andre opp på talerstolen og ba om en samfiskeordning av sikkerhetsmessige grunner. Det har de fått, og de har fått det i årene etterpå, og jeg har sågar også tillatt at det er mulig å samfiske med seg selv.

Så kan en selvfølgelig i forhold til bedriftsøkonomiske grunner stille spørsmål om dette er helt målrettet. Men begrunnelsen til samtlige som gikk på talerstolen på det landsmøtet, var sikkerheten – det at det kunne være to stykker om bord i en båt. Så fisker de først på den ene og så på den andre, og det var også bakgrunnen for at jeg sa ja til det da – og har sagt ja til en samfiskeordning i årene etterpå også. Jeg har lyttet til næringen. Det gjorde jeg da, og det fortsetter vi å gjøre. Men stemmene er litt ulike. Alt er ikke like entydig, som kravet om samfiske var.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:38:33]: Statsråden sier i innlegget at forskjellen på storfraksjonen eller regjeringspartiene og opposisjonen er at opposisjonen kun vektlegger bedriftsøkonomiske elementer når man snakker om strukturering. Og det gjør hun etter at jeg har holdt et innlegg der jeg forklarte begrunnelsen vår i forhold til dette, der jeg nevnte bosetting som en viktig del av det – en robust næring – der jeg nevnte rekruttering som en del av det – viktig for næringen – der jeg nevnte modernisering og flåtefornyelse som en del av begrunnelsen for strukturering. Likevel sier statsråden at vi bare vektlegger bedriftsøkonomiske elementer.

Da må jeg få lov til å spørre: Hvordan mener statsråden at ulønnsomhet kan fremme bosetting? Hvordan mener statsråden at ulønnsomhet kan fremme rekruttering? Og: Hvordan forklarer statsråden at ulønnsomhet og urettferdighet kan sørge for at vi får den nødvendige flåtefornyelsen?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:39:33]: Ulønnsomhet fremmer selvsagt verken rekruttering eller aktivitet. Hovedbildet er jo ikke at flåten, verken havfiskeflåten eller kystfiskeflåten, er ulønnsom. Hovedbildet er jo faktisk at det går veldig, veldig bra. Så ser vi på gjennomsnittstall at den minste kystflåten kommer dårligst ut. Der er det vel også antakelig at vi har den største andelen – vi kan kalle dem mindre aktive aktører, av forskjellige grunner. Det er klart at det som fremmer aktivitet, det som fremmer virksomhet på kysten, er jo lønnsomme bedrifter både på sjø og på land. Jeg har også møtt aktører som i iveren etter struktur innrømmer at det kanskje var i kostbareste laget, så det er ikke sikkert det blir så lønnsomt likevel. Så det å føre en debatt knyttet til at det er plusser og minuser, tror jeg også vil være fornuftig i denne sammenhengen.

Presidenten: Representanten Frank Bakke-Jensen har tegnet seg til en ny replikk.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:40:38]: Jeg har også møtt forretningsdrivende som har gjort feilinnkjøp – kjøpt inn feil varer – slik at det ikke ble lønnsomt å drive butikk. Men vi går ikke inn og lovregulerer av den grunn.

Det er også litt merkelig – statsråden må gjerne korrigere meg – men i innlegget sitt sa representanten Irene Lange Nordahl at gjennomsnittsalderen på flåten var mellom 25 år og 35 år. Det forteller meg at det kanskje er på høy tid å modernisere denne flåten. Modernisering av flåten vil føre til at vi kan få moderne båter. Vi kan få ungdom inn i yrket. Vi kan få bedre kvalitet på det råstoffet som føres i land, og vi kan få større lønnsomhet også for industrien. Men det forutsetter mulighet for å få lov til å strukturere det, og det forutsetter et rettighetsgrunnlag som skaper lønnsomhet.

Mener statsråden at den urettferdigheten som finnes i dag, er et pluss for kystfiskeflåten?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:41:44]: Jeg synes det blir litt spesielt å sammenlikne en regulering av fiskeriene, som tross alt er fellesskapets eiendom, som vi må forvalte til fellesskapets beste, med feilkjøp i næringslivet for øvrig. Her snakker vi altså om en naturressurs som er fellesskapets eiendom, som vi må forvalte til beste for både fiskerne, flåten og landsiden. Jeg var senest i Finnmark like før helgen. Der møtte jeg en ungdom som hadde fått seg en båt, og han sa at vi ikke måtte tillate strukturering i den minste flåten. Det er mulig for ungdom å gå inn i dag. Det er ikke så dyrt som mange vil ha det til. Poenget mitt er å si at det er mange stemmer, og de spriker litt. Det er ikke sånn som det kan se ut i mindretallets innstilling her, at det er et unisont rop om å få strukturere mer. På noen områder er det det. Derfor la regjeringen fram forslag om autoline og strukturering.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bjørn Lødemel (H) [17:43:10]: Høgre meiner at det er svært viktig å sikre gode og føreseielege vilkår for fiskeflåten. Derfor har Høgre teke opp desse spørsmåla gjennom dette Dokument 8-framlegget.

Ein har i Høgre òg tidlegare vore svært aktiv for å få til ei fornuftig strukturrasjonalisering av fiskeflåten. Då tidlegare fiskeriminister Svein Ludvigsen hadde ansvaret, blei det gjort omfattande strukturendringar. Det førte til at store delar av fiskeflåten blei tilpassa både ressursgrunnlaget og inntektsgrunnlaget. Få fiskeriministrar har, som Svein Ludvigsen, vore godt likt både i nord og i sør. Han hadde til og med ein eigen fanklubb i fiskerinæringa.

Dessverre var det første denne regjeringa gjorde etter at ho overtok i 2005, å varsle strukturfrys. Når ein hadde så gode erfaringar med strukturrasjonalisering under Bondevik II-regjeringa, var Helga Pedersen og den raud-grøne regjeringa sin nye fiskeripolitikk å gå baklengs inn i framtida.

Ein viktig del av denne saka handlar om den havgåande banklineflåten. Dette er ein viktig del av fiskeflåten i mitt heimfylke Sogn og Fjordane. Av dei 35 båtane som er i denne fartøygruppa, er 34 heimehøyrande i Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal. Mange av desse tilhøyrer reiarlag med lange tradisjonar, og dei er ein svært viktig del av den totale fiskerinæringa i vårt fylke.

Banklineflåten leverer fisk av førsteklasses kvalitet. Dei har vist både evne og vilje til å satse på kvalitetsprodukt, og det tener dei til ære. Sist haust var eg med på dåpen av MS «Frøyanes», verdas største linebåt, som Ervik Havfiske har fått bygd – ein fantastisk båt og eit flott reiarlag.

Det er eit sterkt ønske frå denne flåtegruppa om å få auke kvotetaket frå tre til fem. Noregs Fiskarlag har òg støtta dette i eit samrøystes vedtak.

Det er ikkje tvil om at denne flåtegruppa har eit stort behov for å auke kvotetaket til fem, og når dei i tillegg ønskjer å løyse dette innafor eigen flåte, skulle det berre mangle at dei ikkje skulle få lov. Høgre støttar fullt ut dette ønsket og ser på det som eit svært avgjerande tiltak for å skaffe lønsemd og moglegheit for langsiktige investeringar.

Høgre kunne i utgangspunktet tenkje seg å gjere eit direkte vedtak om å heve kvotetaket til fem allereie ved handsaminga av denne saka, men ein ser at ein må bruke både list og lempe for å få det til. Det var svært skuffande å sjå at regjeringspartia i utgangspunktet ville avvise framlegget. No kan det sjå ut til at eit sterkt og vedvarande press, bl.a. frå Høgre, har ført til at regjeringa snur, og det er sjølvsagt positivt.

No blir det avgjerande at regjeringa leverer og lever opp til dei forventingane som har blitt skapte.

Jonni Helge Solsvik (H) [17:46:08]: Strukturordningen avleder veldig ofte mange intensive og kraftige debatter langs kysten. Jeg tror vi kan minne oss selv om at man på begynnelsen av 1950-tallet hadde ca. 80 000 fiskere som tok opp det samme kvantum fisk som 10 000 fiskere tar opp i dag. Denne endringen fra 1950 og fram til i dag har vært nødvendig. Det er ingen som kan ønske seg tilbake til en tid da man så at næringen til de grader var i ferd med å bli ulønnsom – og dermed også den kraften i mange fiskerisamfunn som vi ser at fiskerinæringen er i dag.

Vi var mange langs kysten som var veldig spent da strukturordningen ble stoppet i 2005. Samtidig var vi mange som var fornøyd med at modellen for strukturordning ikke ble fjernet da regjeringen kom på banen igjen og foreslo å videreføre strukturordningen.

For kysten handler strukturordningen om en modell som skal sikre lønnsomhet, sikre fornyelse, sikre rekruttering og ikke minst være med og bidra når det gjelder den store utfordringen i mange kystsamfunn i årene framover, nemlig generasjonsskiftet innenfor fiskeflåten. Men vi skal samtidig erkjenne – og det tror jeg er viktig – at strukturordningen er ingen mirakelkur. Strukturordninger har sine positive sider, men strukturordninger har også noen negative sider: Det tror jeg det er viktig å ha med seg når vi skal se det totale bildet og finne ordninger som skal bidra til økt lønnsomhet og utvikling langs kysten. Det er med andre ord en modell som sammen med andre tiltak har vist seg å være effektiv for å oppnå lønnsomhet i flåteleddet.

Jeg har lyst til å ta opp en negativ effekt som det er viktig å ha med seg. Gjennom strukturendringer opplever man – i hvert fall i mange nordnorske kystsamfunn i disse dager – at altfor mye fisk blir værende i havet etter at man er ferdig med et hardt og intensivt vinterfiske. Samfiskeordninger og ikke minst bifangstordninger er avbøtende tiltak knyttet til akkurat den negative effekten en strukturordning kan ha. Endringer av kvoteåret vil gjøre dette enda bedre, sett fra mange kystsamfunns side, og kan faktisk sørge for at man i tillegg til en effektiv strukturordning også får opp andre fiskeslag som bidrar til utvikling langs kysten.

Åge Starheim (FrP) [17:49:27]: Representanten Holmelid frå SV er oppteken av å sikre kysten og å unngå sentralisering. SV vil vente og eventuelt opne for nødvendige endringar som må til. Ei samla næring har sagt at endringane må skje no. Ei samla næring har sagt at lønnsemda i næringa for enkelte er på randa til samanbrot. Det burde også SV vere oppteke av, at vi ikkje oppfører oss slik at mange rett og slett må avvikle og selje sine båtar fordi det ikkje er lønnsemd i å drive fiskeri.

Det vert også sagt at mange av båtane er gamle, og at ein er nøydd til å fornye flåten. Det kostar pengar – det kostar mykje pengar. Dersom ein skal få anledning til å gjere det, må det skje ei omstrukturering, slik at det vert levelege lønsemdsforhold for alle. Endringane som er gjorde dei seinare åra, har medført at ein ikkje berre har fått eit A- og B-lag, men i tillegg har ein også fått eit C- og D-lag, i og med at ikkje alle er innlemma i strukturordninga.

Innspela frå næringa har etter mitt skjønn vore unisone – dei er samla i at det er heilt nødvendig at ein får til ei omstrukturering av flåten. Det som også vert sagt, er at reiarlaga vil gjere dette innafor eigne rekkjer, altså at dei ikkje vil ta frå andre. Når næringa sjølv ber om dette og seier korleis ein vil gjere det, kan eg ikkje forstå at det skal vere nødvendig å sende det ut på ei høyring. Eg meiner at ein har fått nødvendige innspel frå næringa om kva ein ønskjer. Eg har ei kjensle av at når statsråden seier at ho vil sjå på dette, og at det skal sendast ut på høyring, er det ein måte å skyve dette framfor seg på utan å ta stilling til det på noverande tidspunkt. Eg synest at det ein har fått inn av innspel frå næringa, tilseier at regjeringa burde ta omsyn til næringa sine ønskemål og syte for at ein får gjort dette no – ikkje seinare.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:52:49]: Først av alt vil jeg takke representanten Lødemel for at han ville være med Fremskrittspartiet og vedta allerede nå at kvotetaket skulle økes til fem. Men han hadde ikke helt fått med seg sitt eget parti, og foreløpig står Fremskrittspartiet alene. Men stor ære til representanten Lødemel. Det setter vi stor pris på.

Jeg setter også stor pris på at statsråden nå har varslet at det vil gå ut et høringsutkast knyttet til å øke kvotetaket for banklineflåten til fem. Jeg er mer bekymret når statsråden sier at man også har bedt næringen om å uttale seg om eventuelt å øke kvotetaket til fire. Sogn og Fjordane-benken og Møre og Romsdal-benken har nettopp hatt møte med næringen. Var det én ting man bl.a. advarte mot, var det å finne en mellomløsning eller kvasiløsning – ved å øke kvotetaket til fire. Jeg håper man mener det når man sender ut på høring et kvotetak på fem. Statsråden er jo ordholden i andre saker, så dette ser jeg fram til.

Det er godt at man gjør det på denne måten, men jeg håper at statsråden også sender ut dette med en veldig kort høringsfrist. I flåten er det i dag mange som sliter såpass at det står om enkelte av disse rederienes framtid.

Representanten Lillian Hansen kritiserte opposisjonen for at vi hadde fremmet dette forslaget i denne innstillingen, for den dreide seg bare om struktureringsmuligheter for kystfiskefartøy under 28 meter. Jeg er svært glad for at vi har tatt denne debatten i det store og hele, nettopp for å vise at vi må få ting gjort. Jeg håper at statsråden i hvert fall sørger for at vi får en kort høringsrunde og en rask gjennomføring i denne saken.

Videre vil jeg få benytte anledningen til å gjøre vårt forslag om til et oversendelsesforslag, i og med at statsråden har vært så positiv som hun har i denne saken, og håper det får en rask løsning.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:55:16]: Dette har vært en debatt som på et vis nesten har gitt meg troen på politikken igjen. Først takk til representanten Holmelid, som løftet fram samfisket som et godt verktøy for å øke lønnsomheten og sikkerheten i den minste flåten. Så vil jeg minne om at da vi fremmet forslag om dette vinteren 2010, stemte SV imot i Stortinget. Så man har kommet på bedre tanker. Det er dette statsråden i sitt innlegg kalte «naturlig utvikling».

Det er også litt av mitt poeng i denne saken: Vi skal skjele til naturlig utvikling når vi snakker om strukturpolitikk, men rettferdighetsprinsippet kan vi ikke slippe. Det er for Høyre et veldig viktig prinsipp. Det at vi opererer med forskjellige modeller, slik at to naboer ikke har samme mulighet til å få samme lønnsomhet hvis de legger i samme innsatsen, er et prinsipp Høyre ikke kan stå for. Derfor vil vi ikke gi oss når det gjelder strukturmodeller vi bruker i kystflåten.

Også vi stoler på statsråden. I motsetning til representanten Nesvik – som til vanlig hører bra, han hørte i hvert fall hva Lødemel sa – vil jeg få skyte inn at det var altså ikke Høyre, men Høgre som mente de kunne gå i lag med Fremskrittspartiet. I Høyre er Høyre størst, så Høgre har ombestemt seg.

Høgre, Høyre og Kristelig Folkeparti vil gjøre om forslaget sitt til et oversendelsesforslag. Så regner vi med at høringsprosessen blir kort, og at fornuften får råde.

Presidenten: Presidenten lurte et øyeblikk på om den naturlige utvikling hadde medført at Stortinget nå har en ny partigruppe, men innlegget avklarte vel at så ikke er tilfellet.

Irene Lange Nordahl (Sp) [17:57:30]: Fiskeri- og kystministeren sa i sitt innlegg at det nå blir sendt ut en sak på høring om økning av kvotetak for autolineflåten fra tre til fem. Det blir merkelig når Fremskrittspartiet sier at det ikke er behov for høring av saken, samtidig som de sier at vi må lytte til næringen. Nå har regjeringen lyttet til næringen, foretar grep, sørger for at det blir sendt ut på høring, og at en får tilbakemeldinger. Det er et godt tegn fra en regjering som ønsker å komme næringen i møte.

Så vil jeg også minne om den nye stortingsmeldingen – arbeidet er igangsatt – der også muligheten for økt lønnsomhet i fiskerinæringen blir et viktig tema. Det vil bli mange muligheter for drøftinger, både underveis i prosessen med meldingen og når meldingen skal behandles i salen.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:58:43]: Jeg er satt til å forvalte mange regler, og dem er jeg ekstremt opptatt av å følge – i hvert fall med hensyn til denne sal. Når jeg skal sende en sak på høring, er det selvfølgelig fordi lovverket, regelverket, sier det. Vi kan ikke bare endre – eller plutselig finne på en ny – forskrift over natta. Det er bakgrunnen. Jeg håper at Stortinget er enig med meg i at vi følger de reglene som vi har på dette området, selv om utålmodigheten – forstår jeg – er stor.

Når det trekkes fram bekymring over hvorfor vi sender på høring et kvotetak på fire, er jo dét nettopp for at vi skal få innspillene. Hvis det er sånn som flere har tatt til orde for her, at det er så unisont – noe som jeg for så vidt selv også har hørt – er det vel ikke noen stor fare for at det er mange som tar til orde for et kvotetak på fire. I alle fall har vi det med. Så skal jeg når det gjelder tidslengden på høringen, igjen følge de reglene som vi har, og så får tiden nødvendigvis gå. Nå kjenner jeg næringen så godt at er det noe den er snar til å ta inn over seg, er det når det blir sendt ut bare et lite røyksignal. Bare det å tenke høyt gjør at flåten tilegner seg det ganske fort.

Hvis jeg får lov helt på tampen av denne debatten, vil jeg bare kommentere det som representanten Solsvik tok opp, nemlig endringer i bifangst, og at den bidrar positivt i forhold til de ting som han pekte på, som jeg er helt enig i. Derfor er jeg veldig glad for at det er nettopp denne regjeringen som har økt bifangstordningen med over 100 pst. Det er nettopp for å få all fisken opp av havet, slik at den kan bli til lykke på land.

Representanten tok også opp dette med kvoteåret. Det er det kanskje litt mer nyansert syn på, litt etter hvor på kysten man reiser. Jeg var i Båtsfjord senest før helgen, og der var det nå så stor glede og fornøydhet over denne regjeringen at diskusjonen om kvoteåret har tapt seg litt, for det vi har gjort i forhold til bifangst, mer enn oppveide behovet for å endre kvoteåret. Til det vil jeg også si at jeg har kjent de fleste fiskeriministrene i de siste 30 år, og veldig mange har snakket om å endre kvoteåret. Jeg har satt i gang en undersøkelse for å få både plusser og minuser med det, og så får vi konkludere på et tidspunkt hva vi gjør også i den saken.

Lillian Hansen (A) [18:01:33]: Det skal ikke mye til før representanten Frank Bakke-Jensen får troen på politikken igjen. Jeg har lyst til å starte med det. I tillegg synes jeg han er modig, representanten Frank Bakke-Jensen, som tirret på seg SV i en sak. Jeg tror ikke det er det skarpeste representanten kunne ha gjort.

Jeg kritiserte ikke saken. Jeg er, som vi alle er i den rød-grønne fraksjonen, veldig klar over situasjonen i autolineflåten og har tatt den alvorlig. Det jeg har sagt i mitt innlegg, som jeg står for, er at den saken som vi nå debatterer i salen her, omhandler situasjonen for kystfiskeflåten over 15 meter. På nytt vil jeg understreke at den øvre grensen for kystfiskeflåten er 28 meter. Da kan man ikke forbauses over at noen i hvert fall synes det er litt rart.

Så har jeg lyst til å si også til slutt at den beskrivelsen av situasjonen som ble gjort fra talerstolen her, synes jeg var trist. Det er ikke helt sånn at det er nød og død i norske fiskerier. Det er faktisk veldig mange også i den minste flåten som tjener gode penger.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:03:19]: Det er slik at noen er mer utålmodig enn andre etter å få gjennomført vedtak. Men man kan gjennom vedtak som fattes i denne salen, gi en «go» til statsråden ved å fortelle at det ligger et flertall her. Da kan man igangsette de prosessene som er der, og det er akkurat det som er Fremskrittspartiets ordlyd i forslag nr. 3. Det er ikke at man skal fravike lovverket, men at man ønsker dette innført. Statsråden har sagt det, og nå er man i gang med høringsbiten.

Det ble replisert nettopp fra representanten Lillian Hansen om måten som representanten Bakke-Jensen tok SV på. Det er et faktum at man stemte imot det som har med samfiskeordningen å gjøre. Det var et representantforslag som lå til grunn i denne sal, og det ble altså stemt ned. Heldigvis har man innført en ett-år-i-slengen-ordning, og så får man se hvor lenge det varer.

Når det gjelder forslaget knyttet til å se på det som har med de minste fartøyene og struktureringsordning å gjøre, holder jeg fast på det som jeg har sagt. Det er direkte problematisk at f.eks. ved en samfiskeordning sier man at ja, man kan få fiske to stykker på samme båt, men da må man ha to båter, man må ha to utrustete bruk for å kunne gjøre seg nytte av ordningen. Det kan da ikke være fornuftig lønnsomhetsmessig. Det absolutt verste vi kan gjøre innenfor fiskerinæringen, er å ikke sørge for at det er lønnsomhet i alle ledd. Det er nettopp lønnsomheten som vil skape vekst, det er lønnsomheten i kystfiskefartøyene som vil sørge for at filetfabrikkene og annen næringsmiddelindustri langs kysten har arbeid. Hvis lønnsomhet ikke ligger til grunn, vil dette forvitre, og arbeidsplassene vil også forsvinne.

Så kan det selvfølgelig også være negative ting knyttet til strukturering. Det er det flere som har vært inne på. Det ser vi alle. Men saken som vi har liggende her på bordet i dag, dreier seg i hovedsak om hvorvidt man skal komme tilbake med en ordning nettopp for å møte de utfordringene som man har i næringen. Norges Fiskarlag, som kanskje den fremste på feltet, har sagt at dette går vi for. Da synes jeg det er litt rart at regjeringspartiene er fullstendig avvisende, men jeg regner med at det også der vil komme en endring når vi får den nye stortingsmeldingen – jeg håper i hvert fall det – slik at også den minste delen av flåten har mulighet til å få en enda bedre lønnsomhet enn i dag. Ja, mange har god lønnsomhet. Det er ikke alle som har det.

Presidenten: Frank Bakke-Jensen har hatt to innlegg tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frank Bakke-Jensen (H) [18:06:27]: Først til statsråden og hennes besøk i Båtsfjord. Der er det nok sånn at man er fornøyd med bifangstordningen, ja. Det er også sånn at allerede i 2007 var jeg som fylkestingspolitiker med og foreslo en bifangstordning istedenfor en veldig komplisert distriktskvoteordning, som Arbeiderpartiet vedtok den gangen. Så jeg er helt enig, her er det progresjon. Men endring av kvoteåret står fast, og grunnen til det er at man på den måten gir aktørene større muligheter til å planlegge for et helt år – kanskje bruke mindre politikk, men gi aktørene muligheter til å planlegge gjennom et helt år og oppfylle ferskfiskstrategien som regjeringen legger til grunn for mye av sin politikk.

Så til slutt til representanten Lillian Hansen. Det var ikke meningen å ta bare SV. Det er jo også sånn at Arbeiderpartiet stemte imot det forslaget jeg fremmet om samfiske i denne salen. Men man tok også der til fornuften og kom med en god ordning etter hvert.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.