Sak 3–4 ble behandlet under ett.

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Roar Bredvold (FrP) [10:25:01]: (ordfører for sakene): Prop. 12 L om endringer i lov om offentlige anskaffelser og i kommuneloven (gjennomføring av EUs håndhevelsesdirektiv i norsk rett) og Prop. 44 S om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning om offentlige anskaffelser har kanskje ikke vært de to sakene som har fått mest spalteplass i media den siste tiden, men de har vært så omfattende at komiteen hadde en stor åpen høring. Her var NHO, Bedriftsforbundet, Fagforbundet/LO, Byggenæringens Landsforening, Oljeindustriens Landsforening, leverandører for Helse-Norge samt KS.

Et kort, enkelt sammendrag fra denne åpne høringen var vel at NHO var mest skeptisk, og at KS var mest positiv. Men man kan vel også si at skepsisen var rimelig stor, og at også noen mente man burde utsette saken for mer utredning og behandling av nettopp dette.

Dessuten har Prop. 44 S vært til uttalelse hos utenriks- og forsvarskomiteen, og Prop. 12 L har vært til uttalelse hos kommunal- og forvaltningskomiteen, og begge disse komiteene sluttet seg til næringskomiteens utkast til innstilling og hadde ingen ytterligere merknader.

Det er også sendt spørsmål til statsråden for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet angående den alternative prosedyren i forsyningsforskriftens kapittel 14, som olje- og gassindustrien er underlagt, da det kunne synes som om denne ikke var behandlet i proposisjonen. I svar av 19. januar 2012 sier statsråden:

«De nye håndhevelsesreglene innføres ikke for den alternative prosedyren i forsyningsforskriftens kapittel 14, som olje- og gassindustrien er underlagt.»

Komiteen har i sine merknader til Prop. 44 S for 2011–2012 vist til sine merknader og forslag i Prop. 12 L for 2011–2012, og dermed blir denne mest omtalt. Det har blitt en delt komité, hvor regjeringspartiene støtter saken, og hvor opposisjonen, ved Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har sine egne merknader og forslag. Det er spesielt KOFAs videre rolle som utgjør forskjellene.

Jeg vil samtidig fremme forslagene fra mindretallet, slik at dette ikke blir glemt.

KOFA, som er klagenemnda for offentlige anskaffelser, behandler en rekke klager om brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Over tid har KOFA behandlet over 2 000 klagesaker og har bygd opp tillit og kompetanse.

Den offentlige sektor tildeler årlig kontrakter for opp mot 400 mrd. kr. Anskaffelsesregelverket har som formål å sikre effektiv ressursbruk samt bidra til at tilliten til at anskaffelsene skjer på en samfunnstjenlig måte.

Derfor vil mitt videre innlegg mest omtale Fremskrittspartiets og resten av opposisjonens merknader.

Erfaring viser at det er behov for effektiv håndhevelse av brudd på regelverket. Det skjer ved at feil påpekes overfor oppdragsgiver under selve anskaffelsesprosessen, ved klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser, eller ved å bringe en tvist inn for domstolen. Effektiv håndhevelse forutsetter at leverandørene har enkel tilgang til disse instansene.

Fremskrittspartiet er skeptisk til denne omorganiseringen, og frykter for det første for at overføring av håndhevelsen av anskaffelsesregelverket fra KOFA til domstolene vil være med på å svekke den ensartede tolking og håndhevelse av anskaffelsesregelverket KOFA har ivaretatt siden anskaffelsesregelverket trådte i kraft. Overføring av håndhevelsen av regelverket til domstolene kan i ytterste konsekvens gi seg utslag i regionale forskjeller i tolking og praktisering. For det andre frykter Fremskrittspartiet at det å overføre håndhevelsen av anskaffelsesregelverket til domstolene vil være med på å heve terskelen for å klage inn saker innenfor anskaffelsesfeltet. Dette vil i stor grad kunne ramme rettssikkerheten for små og mellomstore lokale næringsaktører som ikke har den samme tilgangen på juridiske og økonomiske ressurser som store nasjonale og internasjonale foretak, samt at de gjerne bærer en større økonomisk belastning, da de i enkelte tilfeller muligens er helt avhengige av offentlige kontrakter for å kunne overleve, da disse kontraktene utgjør en majoritetsandel av kundeporteføljen til den enkelte.

Fremskrittspartiet mener også at den individuelle begrunnelsesplikten må opprettholdes og støtter ikke regjeringens forslag om å innføre en mindre omfattende begrunnelsesplikt som kun skal opplyse navnet på den valgte leverandør, og samtidig gi en redegjørelse for det valgte tilbudets egenskaper.

Dagens praksis gir leverandørene en god mulighet til en individuell begrunnelse samt åpenhet og gjennomsiktighet.

Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har tatt opp de forslagene han refererte til.

Else-May Botten (A) [10:30:26]: Arbeiderpartiet er opptatt av at fellesskapets midler skal forvaltes på en best mulig måte. Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for hele 400 mrd. kr hvert eneste år. Det er derfor viktig å sikre effektive anskaffelser gjennom gode prosedyrer. Dette direktivets formål er nettopp å forbedre effektiviteten når det gjelder håndhevelsen av anskaffelsesregelverket, bl.a. ved å sikre leverandører bedre inngrepsmuligheter før kontrakt inngås. Det legges også vekt på håndhevelse ved ulovlige direkte anskaffelser.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet nedsatte et offentlig utvalg som skulle anbefale hvordan håndhevelsesdirektivet best kunne gjennomføres i norsk rett, for å legge til rette for et helhetlig og velfungerende norsk håndhevelsessystem.

Nå fremmer ikke regjeringen bare forslag til gjennomføring av direktivets materielle regler, men tar også stilling til hvordan det samlede norske håndhevelsessystemet best kan organiseres. I proposisjonen foreslås det at domstolene skal ha den formelle sanksjonsmyndigheten, herunder kompetanse til å ilegge alle nye sanksjoner etter håndhevelsesdirektivet. Det er også bare ved klage til domstolene at det skal inntre suspensjon av adgangen til å inngå kontrakt. Samtidig oppheves KOFAs adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser, slik at KOFA igjen blir et rent rådgivende organ. Dersom KOFA skulle fått utvidet kompetansen, måtte det nødvendigvis gjøres en rekke endringer i KOFAs organisering og saksbehandling. For eksempel måtte det åpnes opp for muntlige forhandlinger og bevisførsel. Slike endringer ville bety at KOFA langt på vei ville bli en særdomstol, noe vi ikke har tradisjon for å etablere her i Norge. KOFAs adgang til å ilegge overtredelsesgebyr oppheves derfor nå og er en nødvendig konsekvens av det nye sanksjonssystemet som håndhevelsesdirektivet innfører. Det er verdt å merke seg at man fortsatt kan bruke KOFA for å få en rådgivende uttalelse om det har skjedd en ulovlig direkte anskaffelse. Forskjellen er bare at KOFA ikke vil kunne ilegge et overtredelsesgebyr.

Arbeiderpartiet mener at KOFA ikke vil miste sin betydning på grunn av denne endringen, da det også tidligere har vært flest av de rådgivende sakene hos KOFA.

Det gjøres også viktige grep ved å endre begrunnelsesplikten, slik at oppdragsgiver utelukkende pålegges å gi en begrunnelse, noe som er i samsvar med forslaget fra utvalgets flertall. Når begrunnelsen nå automatisk skal gis, vil det gi leverandøren det fulle grunnlaget for å vurdere om anskaffelsesprosessen har gått rett for seg, eller om det er grunnlag for en klage. Begrunnelsen må være en beskrivelse av det vinnende tilbudets egenskaper og fordeler i relasjon til hvert enkelt tildelingskriterium.

Under den åpne høringen på Stortinget den 9. januar viste Oljeindustriens Landsforening til at olje- og gassektoren ikke er omfattet av spesifikke prosedyreregler for anskaffelser. Men statsråden har i brev av 19. januar til næringskomiteen vist til at olje- og gassektoren faktisk ikke trenger å følge opp de detaljerte prosedyrereglene i anskaffelsesregelverket. De kan i stedet anvende den såkalte alternative prosedyren. Her stilles det f.eks. ikke krav om kunngjøring. Det betyr også at de nye reglene om karens, suspensjon og sanksjoner, som nettopp knytter seg til de detaljerte prosedyrereglene, ikke skal gjelde for oppdragsgivere i olje- og gassektoren siden de omfattes av de alternative prosedyrene.

Regjeringen foreslår også endringer i kommuneloven § 59 for saker som gjelder overholdelse av regelverket. Dette blir gjort fordi lovlighetskontrollen på anskaffelsesområdet må ses i sammenheng med håndhevelsesmulighetene. Da det også er andre instanser som fører kontroll med overholdelsen av anskaffelsesregelverket, foreslås det nå et unntak fra adgangen til lovlighetskontroll.

Svein Flåtten (H) [10:35:01]: La meg først gi ros til saksordføreren, som har lagt opp til en veldig grundig og bra behandling av dette i komiteen.

Jeg er enig med sistnevnte taler fra Arbeiderpartiet, at fellesskapets midler skal forvaltes på en best mulig måte. Det har vi stadig diskusjoner om i vårt samfunn, ut fra ulike vinkler. Derfor er dette en viktig sak på dette området, at vi har et regelverk som er klart og ikke minst fungerer godt.

Til det siste – om å fungere godt – har vi hatt KOFA som et organ som har fungert godt for å kunne ilegge overtredelsesgebyr og sørge for håndhevelse av sanksjoner. Det er ingen tvil om at det har virket godt og effektivt, og at man har vært inne i veldig mange saker. Og ikke minst: Dette har vært et lavterskeltilbud for særlig mindre og mellomstore bedrifter.

Å overføre dette til domstolene vil heve terskelen for å klage og ta opp saker. Det er det ingen tvil om. I tillegg vil det selvfølgelig ta lengre tid i domstolene, og det vil da skape en høyere terskel. Så jeg tror det må være mulig å gjøre endringer i KOFAs organisering som kan imøtekomme dette, for det er de små bedriftene som er mest avhengige av at dette fungerer. Mange ute i små lokalsamfunn har offentlige kontrakter som en hovedpilar, som også saksordføreren pekte på. Alle som har vært både kortere og lengre tid i norsk næringsliv, vil ha sett at det er slik det fungerer. Derfor er det om å gjøre å finne et hensiktsmessig balansepunkt mellom bedriftenes behov og samfunnets behov for å kontrollere og følge opp ulovligheter og håndheve sanksjonene.

Man skal også være klar over at måten vi gjennomfører dette på, er viktig for utviklingen av leverandørkompetansen, som det offentlige er helt avhengig av. Det må ikke bli slik at vi får et regelverk som hindrer den utviklingen også ute i småbedriftene. Veldig mye god innovasjon springer ut derfra. Denne innovasjonen kommer ofte også fra det innsynet man kan få i avslagsbegrunnelser. Det er tema nr. to i dette, altså hvordan man skal håndtere begrunnelse for avslag. Vi er skeptiske til felles begrunnelse for avslag som man får samtidig med tildelingsbeslutningen. Innarbeidet praksis har vært at man får et annet innsyn. Jeg mener dette svekker rettssikkerheten – det er nå det ene – men det svekker også den muligheten man har til å gå inn og se på sin egen kompetanse og hvordan man skal kunne håndtere fremtidige anbudsprosedyrer, slik at bedriftene får en anledning til å bidra rett og slett til å gjøre det offentliges innkjøp bedre, kanskje også rimeligere på sikt, når man greier å finne det riktige prisnivået og det riktige kvalitetsnivået. Derfor mener vi at dagens ordning med individuell begrunnelsesplikt på anmodning bør opprettholdes.

Til slutt dette med det kommunale selvstyret og muligheten for lovlighetskontroll: Det mener vi ikke bør innskrenkes, og vi kommer derfor til å gå imot det forslaget.

Jeg tror det er slik at det er småbedriftene som er viktige her. Det er å ha et lavterskeltilbud som er viktig, og å ha tempo i prosessene og avgjørelsene. Begrunnelsesplikten, innsynet – mulighetene det skaper for enkeltbedriftene – har vi sett på som sentralt, i tillegg til kommuners adgang til lovlighetskontroll. Det er begrunnelsene for at vi står i de merknader vi står i, og står i de forslagene vi står i.

Alf Egil Holmelid (SV) [10:39:56]: Desse sakene gjeld spørsmålet om gjennomføring av EUs handhevingsdirektiv i norsk rett. Direktivet har bl.a. fokus på ulovleg direktekjøp. Implementering av direktivet inneber at handhevingsorganet skal ha rett til å kjenne ein kontrakt utan verknad og påleggje oppdragsgivaren gebyr.

Innføring av direktivet reiser ei rekkje juridiske problemstillingar. Derfor blei det sett ned eit offentleg utval for å kome med forslag til korleis direktivet best kan gjennomførast i norsk rett. Eit av dei sentrale spørsmåla som blei diskutert i utvalet, var organisering av handhevinga av direktivet.

Fleirtalet i utvalet foreslår at kompetansen til å påleggje sanksjonar blir lagd til domstolane. Samtidig bør KOFA sin kompetanse til å påleggje gebyr falle bort. Dermed blir KOFA på nytt eit reint rådgivande organ. Dette er ei løysing som er i samsvar med den norske rettstradisjonen, samtidig som KOFA kan halde fram som eit lågterskeltilbod.

Alternativet til denne ordninga ville vere å gi KOFA ein kompetanse som i praksis ville gjere den til ein særdomstol. Det er ei løysing som ikkje er vanleg i norsk rettspraksis. Derfor fremma regjeringa forslag i tråd med fleirtalet i det offentlege utvalet, og fleirtalet i komiteen støttar forslaget, som legg handhevingsmyndigheita, eller handhevingskompetansen, til domstolane.

Proposisjonen foreslår at KOFA sin kompetanse til å påleggje gebyr skal falle bort. Dette er ein naturleg konsekvens av at handhevinga blir lagd til domstolane. Dersom KOFA kan påleggje gebyr, og domstolane deretter skal handsame saka, kan vi kome i konflikt med prinsippet om at det ikkje skal kunne dømmast to gonger for same forhold, noko som er i strid med Den europeiske menneskerettskommisjon.

SV er fornøgd med at vi har valt ei løysing som er i tråd med norsk rettspraksis, og at det er gjort ei god arbeidsdeling mellom domstolane, som har kompetanse til å gjennomføre sanksjonar, og KOFA, som no blir eit rådgivande organ og eit lågterskeltilbod.

Erling Sande (Sp) [10:42:33]: Offentleg sektor kjøper inn varer og tenester for nesten 400 mrd. kr årleg. Då er det viktig at regelverket for offentlege innkjøp bidreg til å sikre at desse midlane blir utnytta best mogleg gjennom kostnadseffektive og samfunnstenlege innkjøp, og at offentleg sektor gjennom sine innkjøp bidreg til å utvikle eit konkurransedyktig næringsliv. Det er derfor viktig med eit tydeleg regelverk og at ein sikrar god handheving av regelverket. Gode reglar og eit godt handhevingssystem er likevel ikkje nok for å få til vellukka og gode innkjøp, noko som også blir understreka i St.meld. nr. 36 for 2008–2009, Det gode innkjøp.

Senterpartiet støttar forslaget i Prop. 12 L for 2011–2012 om at ein domstol skal kunne annullere kontraktar som blir inngått i strid med regelverket. I dag har KOFA høve til å påleggje misleghaldsgebyr for ulovlege direkte innkjøp.

På grunn av det nye sanksjonssystemet som blir innført med handhevingsdirektivet, der hovudregelen blir at kontraktar skal kjennast utan verknad, er det regjeringa sitt syn at det ikkje lenger vil vere mogleg å bevare KOFAs høve til å påleggje misleghaldsgebyr. Senterpartiet deler den oppfatninga.

Dersom KOFA framleis skal kunne påleggje misleghaldsgebyr, vil det kunne innebere at ein oppdragsgjevar vil kunne bli møtt med både eit misleghaldsgebyr frå KOFA, og at kontrakten blir kjend utan verknad av domstolane, for eit og same forhold. Senterpartiet støttar derfor at KOFAs høve til å påleggje misleghaldsgebyr blir oppheva, som ein nødvendig konsekvens av det nye sanksjonssystemet. Vi er likevel svært opptekne av at KOFA framleis skal ha ein rådgjevande funksjon.

Etter dagens reglar skal oppdragsgjevar kome med to grunngjevingar i samband med tildeling av kontrakt, fyrst ein som skal innehalde tilstrekkeleg informasjon om det valde tilbodet til at leverandørane kan vurdere om oppdragsgjevar sitt val er sakleg og forsvarleg, og deretter ei nærare grunngjeving etter oppmoding. Regjeringa foreslår å endre grunngjevingsplikta, slik at oppdragsgjevar utelukkande blir pålagd éi grunngjeving, og Senterpartiet støttar dette. Denne grunngjevinga skal gjevast automatisk, saman med oppdragsgjevars kunngjering om kven som får tildelt kontrakten. På den måten vil leverandøren med ein gong få det fulle grunnlaget for å vurdere om innkjøpsprosessen har gått rett føre seg, eller om det er grunnlag for å klage.

Senterpartiet vil likevel understreke betydinga av at den eine grunngjevinga som då blir gjeven, skal vere god og dekkjande. Det inneber at kravet til grunngjeving fyller ei svært viktig rolle i innkjøpsretten, og skal ein nå målet om effektiv handheving, er det nødvendig at leverandørane får ei tilstrekkeleg grunngjeving.

Senterpartiet vil understreke betydinga av at leverandørane ikkje berre får kjennskap til kven som har vunne, men òg får ei beskriving av det vinnande tilbodet sine eigenskapar og fordelar i relasjon til kvart enkelt tildelingskriterium.

Krava til denne eine grunngjevinga vil derfor bli større enn kva som gjeld for dagens automatiske grunngjeving.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:46:21]: Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for nesten 400 mrd. kr i året. Det er enorme summer, som gjør at det er svært viktig at regelverket sikrer at disse milliardene utnyttes best mulig. Dette kan gjøres bl.a. gjennom kostnadseffektive og samfunnstjenlige innkjøp, og at offentlig sektor gjennom sine innkjøp bidrar til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv.

Dessverre ser vi at regjeringen nå, gjennom proposisjonen, legger opp til et system som gjør det vanskelig for små og mellomstore bedrifter å håndheve sine rettigheter.

I dag er det KOFA som er klageorganet dersom en leverandør ønsker å klage på en avgjørelse gjort av en oppdragsgiver. KOFA er et lavkostnadstilbud – kall det gjerne lavterskeltilbud – uten den høye risikoen som en sak i domstolen vil innebære. I tillegg har KOFA spesialisering som gir en effektiv og god behandling av de klagene som måtte komme inn. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti en styrking av KOFA, ikke en svekkelse, slik regjeringen nå legger opp til.

I dag har KOFA anledning til å ilegge overtredelsesgebyr. Regjeringen foreslår nå at det kun er domstolene som skal ha anledning til dette. Det er en fare for at det vil bli flere ulovlige direkteanskaffelser dersom det kun er domstolene som kan ilegge overtredelsesgebyr. Høye kostnader og stor risiko gjør at terskelen vil bli så høy at små og mellomstore leverandører ikke vil ha mulighet til å føre en sak i domstolen. Regjeringen fremmer derfor et forslag som vil innebære en svekkelse av klageadgangen til små og mellomstore leverandører.

I tillegg fjerner regjeringen med dette forslaget hele den demokratiske styrken som til nå har ligget i ordningen. Etter dagens regelverk kan nær sagt hvem som helst sende en klage til KOFA om man mistenker ulovlige direkteanskaffelser. I tillegg til å være en demokratisk styrke, som gir alle anledning til å melde ifra dersom man ser regelbrudd, gir denne muligheten en større sannsynlighet for at ulovlige direkteanskaffelser blir avdekket. Når regjeringen nå fjerner denne muligheten, øker faren for flere ulovlige direkteanskaffelser.

Regjeringen er ærlig i proposisjonen på disse områdene og uttrykker følgende:

«Departementet er oppmerksom på at en overgang fra dagens system med administrativt overtredelsesgebyr, til en modell der alle sanksjonene (…) må ilegges av domstolene, kan føre til at færre saker om ulovlige direkte anskaffelser blir håndhevet.»

De sier videre:

«Departementet mener imidlertid at det som skal tillegges vekt først og fremst må være den preventive effekten.»

Dette er i beste fall selvmotsigende. Regjeringen forsøker å begrunne en svekkelse av den preventive effekten med hensynet til den preventive effekten.

Flere saker fører til flere oppklaringer og følgelig større risiko for å bli tatt dersom man har brutt regelverket. Færre saker, som regjeringen legger opp til, fører til færre oppklaringer og mindre risiko for å bli tatt dersom man har brutt regelverket. Den preventive effekten vil følgelig bli svekket.

Regjeringen ønsker også å svekke begrunnelsesplikten. Til nå har oppdragsgiveren gitt en individuell begrunnelse dersom en tapende leverandør har bedt om det. Slik har leverandøren hatt anledning til å sammenligne sitt tilbud med vinnende tilbud, og på den måten vurdere potensialet for en klage. Når regjeringen nå vil fjerne den individuelle begrunnelsesplikten, svekker de leverandørenes klagepotensial.

Det forslaget vi i dag behandler, vil medføre en svekkelse av rettssikkerheten, den preventive effekten og det demokratiske aspektet ved dagens ordning. Kristelig Folkeparti vil derfor gå imot forslaget til vedtak, og støtter forslaget fra mindretallet, slik det går fram av innstillingen.

Statsråd Rigmor Aasrud [10:51:07]: Som flere her har vært inne på, kjøper det offentlige inn for nesten 400 mrd. kr i året. Det er viktig at vi forvalter fellesskapets midler på en best mulig måte. Derfor må vi sikre at vi har effektive anskaffelser gjennom gode prosedyreregler. Skjer det brudd på disse reglene, er det viktig at vi har på plass et regelverk som sikrer effektiv håndhevelse.

I den proposisjonen som Stortinget behandler i dag, foreslår regjeringen nye og til dels skjerpede regler om håndhevelse av offentlige anskaffelser. Lovforslaget gjennomfører EUs håndhevelsesdirektiv i norsk rett.

For det første skal det bli lettere for leverandører som ikke har nådd opp i konkurransen, å sikre sine rettigheter før en kontrakt blir inngått. Dette gjelder særlig nye regler om suspensjon: Der en leverandør klager over oppdragsgivers beslutning om tildeling av kontrakt, må oppdragsgiver i visse tilfeller vente med å inngå kontrakten til klagen er behandlet.

For det andre skal de nye reglene bekjempe ulovlige direkte anskaffelser. Dette er kontrakter som i strid med regelverket er inngått uten åpen konkurranse. Dette regnes som særlig grove overtredelser, og forslaget innebærer at slike kontrakter i visse tilfeller skal annulleres. Skulle prosessen ha kommet så langt at det å annullere kontrakten vil ha vesentlige samfunnsmessige konsekvenser, kan kontraktens løpetid i stedet avkortes, i tillegg til at oppdragsgiver kan ilegges et overtredelsesgebyr. De nye sanksjonene skal også gjelde ved andre særlig grove brudd på regelverket.

Fordi de nye sanksjonene er inngripende, foreslår regjeringen å innføre frister for når et søksmål som kan føre til sanksjoner, må anlegges.

Jeg vil gjerne understreke at de nye håndhevelsesreglene ikke endrer kravene til selve anskaffelsesprosessen. Det er bare der det faktisk klages over en anskaffelse, at disse nye reglene kommer til anvendelse.

Regjeringen foreslår at det er domstolene som skal kunne ilegge de nye sanksjonene, dvs. at det er domstolene som skal kunne annullere en kontrakt, avkorte en kontrakts løpetid og ilegge oppdragsgiver et overtredelsesgebyr. En leverandør som ønsker at oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt skal suspenderes, må også gå til domstolene.

Dette foreslår vi, fordi vi mener at det er domstolene som er best egnet til å ivareta disse oppgavene. Særlig den nye sanksjonen som fører til at en kontrakt skal annulleres, er inngripende – ikke bare for oppdragsgiver, men også for oppdragsgivers medkontrahent som må involveres i saken. Denne typen saker hører hjemme i domstolssystemet, som har prosedyrer som ivaretar partenes rettssikkerhet.

Dette innebærer at KOFA ikke lenger skal kunne ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser. KOFA blir altså igjen et rent rådgivende organ. Dette skyldes ikke misnøye med hvordan KOFA har fungert, tvert imot har KOFA fungert godt. Men endringen foreslås av hensyn til helheten i håndhevelsessystemet.

Dersom vil skulle overføre de nye oppgavene til KOFA, måtte vi foretatt vesentlige endringer i KOFAs organisering og saksbehandling. KOFA ville da langt på vei blitt et domstolslignende organ, og det KOFA vi kjenner i dag, ville forsvunnet. KOFA har fungert som et konfliktløsende, lett tilgjengelig og relativt effektivt lavterskeltilbud, og vi bør legge til rette for at et sånt organ fortsatt kan eksistere.

Endelig foreslår regjeringen også en endring i kommuneloven. Vi foreslår å innføre et unntak fra lovlighetskontrollen etter kommuneloven § 59 for saker som gjelder overholdelse av regelverket om offentlige anskaffelser. Dette forslaget følger ikke direkte av håndhevelsesdirektivet, men regjeringen mener at lovlighetskontrollen på anskaffelsesområdet må ses i sammenheng med håndhevelsesmulighetene for øvrig. Det er flere andre instanser som fører kontroll med overholdelsen av anskaffelsesregelverket, og for å ivareta hensynet til et konsistent og samlet håndhevelsessystem foreslår vi derfor et unntak fra adgangen til lovlighetskontroll.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [10:56:04]: KOFA har inntil nå behandlet over 2 000 klagesaker og har innarbeidet bred erfaring samt at de har bygd opp stor tillit blant leverandører og kjøpere av offentlige tjenester. Nå er dette foreslått overført til domstolene, og dermed vil det være opp til den enkelte domstol og dens erfaring med slike saker, noe som kan være forskjellig fra domstol til domstol.

Ser ikke statsråden at det vil være mest riktig at man fortsatt lar KOFA – som har lang erfaring på dette området – beholde denne oppgaven, og at KOFA også bidrar til at mange små og mellomstore bedrifter ser seg mer i stand til å klage enn om det må opp i en domstol?

Hva ser statsråden som fordelen ved at domstolene overtar KOFAs rolle på nettopp dette området, og mener statsråden at KOFA har gjort en utilfredsstillende jobb? Hvis ikke: Hvorfor forandre på noe som har fungert svært godt til alles beste – både for kjøper og selger?

Statsråd Rigmor Aasrud [10:57:02]: KOFA har gjort en god jobb. Men håndhevelsesdirektivet medfører at vi må innføre nye sanksjoner som er inngripende for den enkelte leverandør. Derfor mener vi at rettssystemet vil være riktigere til å håndheve de typer saker. KOFA vil fortsatt bestå, og kan gi rådgivende uttalelser til dem som måtte ønske å få det fra dem. Dersom KOFA skulle beholde myndigheten til å ilegge overtredelsesgebyr, og vi samtidig skulle bruke rettssystemet til å oppheve en kontrakt, ville vi komme i den situasjon at en kunne få dobbelt straff. Det ville være svært uheldig, det ville være en helt ny rettspraksis, og det ville være i strid med generelle prinsipper for menneskerettigheter. Så jeg mener at når vi først skal innføre et strengere sanksjonssystem, må sanksjonene ligge på et organ som er operativt gjennom hele året. KOFA har ikke nemndsmøter regelmessig nok til å ha den typen myndighet.

Svein Flåtten (H) [10:58:18]: Hva vil statsråden peke på som den viktigste fordelen for små og mellomstore bedrifter i det nye regimet som det nå legges opp til?

Statsråd Rigmor Aasrud [10:58:32]: Jeg mener helt klart det er at du kan få kjent kontrakter ugyldig.

Svein Flåtten (H) [10:58:50]: Representanten Sande fra Senterpartiet var her oppe og snakket særlig om begrunnelsesplikten – at man nå bare skal gi en felles begrunnelse. Slik jeg oppfattet hans innlegg – uten å ha det ordrett – så var det vel at han ikke var helt fornøyd med forslaget slik det var, men at man kanskje burde få til noen utvidelser. Nå skal det vel gis forskrifter til denne ordningen, så vidt jeg kan skjønne.

Oppfatter statsråden at det innlegget Erling Sande holdt om begrunnelsesplikten, dekker det som ligger i proposisjonen og forslaget fra regjeringen, eller må det gjøres endringer via forskriftene?

Statsråd Rigmor Aasrud [10:59:38]: Jeg tror Sande selv kan svare for sitt innlegg, men det er riktig som representanten Flåtten sier, at begrunnelsesplikten er regulert i en forskrift. I dag er det jo to begrunnelser som kan gis. Dersom vi skal innføre en ordning der man kan suspendere kontrakter, må begrunnelsen som gis, i første omgang være så dekkende at den som skal forholde seg til den, faktisk får en begrunnelse som sier noe om hva man skal vurdere, og om hvordan den som har utlyst anbudet, har vurdert de enkelte oppdragene. Så den begrunnelsesplikten som vi får nå, vil jo ikke være den samme som den første begrunnelsesplikten man har hatt før. Den begrunnelsen må være noe mer omfattende enn det den første begrunnelsesplikten har vært tidligere, slik at man faktisk kan bruke begrunnelsen for å gjøre de vurderingene innenfor den karenstiden som foreslås i proposisjonen. Så det må være noe mer begrunnet og noe forskjellig i de forskjellige innkjøpene som gjøres.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) [11:00:52]: (komiteens leder): Jeg synes bare det var greit å kunne ta ordet helt på slutten i denne debatten, for det er ingen tvil om at det er ulike oppfatninger av hva saken faktisk inneholder. Men jeg har lyst til å understreke et par ting.

Det første er at KOFAs arbeid blir videreført. KOFA skal fremdeles bli opprettholdt. KOFA skal fremdeles være et rådgivende organ, og en skal kunne få vurdert sakene i KOFA. Altså: En legger det ikke ned – selv om jeg synes enkelte i sitt innlegg her går i retning av det.

Så har jeg lyst til å understreke en annen ting: Vi får et sterkere regelverk. Det blir bedre å være tjenesteleverandør mot det offentlige etter denne endringen – forutsatt at det offentlige gjør gale innkjøp. Det kommer på en måte ikke fram i debatten, synes jeg, og det blir litt urimelig i forhold til vektingen av betydningen av det som nå gjøres.

Så er det sånn at så lenge en får større og flere muligheter til å sanksjonere overfor de tilfellene der hvor det har foregått ulovlige offentlige anskaffelser, blir spørsmålet: Er det riktig da å bygge ut et organ på siden av domstolen som skal avgjøre og ilegge forholdsvis kraftfulle vurderinger knyttet opp mot enkeltbedrifter og leverandører? Jeg synes det er helt naturlig at dette gjøres av domstolen. Det er helt naturlig – med så alvorlige konsekvenser som en avgjørelse i denne type saker nå kan få for enkelte leverandører, er det helt opplagt nødvendig at dette foretas i domstolen. Det synes jeg er underkommunisert i debatten. Jeg synes det er viktig å presisere: KOFA videreføres. Vi får et sterkere regelverk, beskytter leverandørene mer enn det vi har gjort fram til nå, og det er helt naturlig at når større sanksjoner kan iverksettes der hvor ulovlige anskaffelser har foregått, er det faktisk domstolen som avgjør i disse tilfellene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.