Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Presidenten: Første taler er Tor-Arne Strøm, som taler på vegne av sakens ordfører, Marianne Marthinsen, som ikke er til stede.

Tor-Arne Strøm (A) [13:23:05]: Det er en stor sak som vi skal diskutere nå, og mange er opptatt av den. Det er en stor sak spesielt for Distrikts-Norge og for mange små og mellomstore kommuner og grisgrendte strøk – derfor dette engasjementet.

Vi er mange som mener at lov om motorferdsel i utmark må justeres, og innenfor denne perioden, og jeg skal komme litt tilbake til hvorfor jeg sier det.

Behovet for en justering av lov om motorferdsel i utmark har vært stort i lang tid. Arbeidet startet med nasjonal forskrift allerede i 1987 og er siden blitt fulgt opp med mange utredninger og forsøk.

Flere kommuner i Norge, også i Nordland – deriblant Hattfjelldal kommune på Helgeland og Fauske kommune i Salten – har vært forsøkskommuner i ca. ti år, og har gjennom sine forsøk vist at dette er et område som kommunene styrer på en god måte. For ca. ett års tid siden var undertegnede, sammen med noen ordførere som tilhørte disse forsøkskommunene, i møte med statsråd Erik Solheim. Jeg synes vi hadde en veldig fin dialog, og ordførerne fikk framlagt saken sin på en ordentlig og god måte.

Forsøkene viser at med kommunal styring har det blitt skapt større bolyst og optimisme på bygdene i forsøkskommunene, spesielt blant unge mennesker, og det er bra. Flere nye arbeidsplasser er også skapt, og nye planer foreligger, men det krever at rammebetingelsene blir forutsigbare, med et permanent lovverk som gir rom for bruk av snøscooter i faste løyper, hvor det også åpnes for rekreasjonskjøring. Forsøkene viser at kommunene har et betydelig potensial innen turistnæringen med å legge til rette for bruk av snøscooter. Dette gjelder spesielt innlandet i Nordland, men også andre steder.

En del forbinder denne saken med noe negativt, og en av utfordringene er at den ikke berører like mye de befolkningstunge delene av landet, som f.eks. Oslo.

Regjeringen håndterte strandsoneloven på en fornuftig måte, der man så forskjell på hvor i landet man var, og ga åpning for at kommunene ivaretok dette på en best mulig måte innenfor de gitte rammer. Det samme bør gjøres for motorferdsel. Det er forskjell på kommunene, og jeg er overbevist om at kommunene er best i stand til å forvalte dette på en fornuftig måte. Skulle noen ikke gjøre det, er det etablerte ordninger – ikke minst via plan- og bygningsloven – som ivaretar disse tingene.

Jeg skal ta ett eksempel: På Indre Helgeland har vi masse areal. Fem av kommunene – Rana, Hemnes, Grane, Hattfjelldal og Vefsn – har til sammen 12 000 km² fordelt på 45 000 innbyggere, dvs. ca. 30 ganger større areal enn Oslo. Da sier det seg selv at det ligger bedre til rette for også å ha et løypenett for scooter.

Det er god næringspolitikk og distriktspolitikk å åpne for dette. I Sverige genererer scooteren ca. 4 mrd. kr i verdiskaping. Dette er også god distriktspolitikk i kommuner og landsdeler som sliter bl.a. med fraflytting. Den største utfordringen vi har i distriktene, er at ungdommen flytter fra distriktene, og da er det viktig at man har flere ben å stå på. Nå sier ikke jeg at dette med scooteren alene får ungdommen tilbake til bygda, men det er faktisk et stort bidrag, som viser at mange er veldig interessert i å ha dette i hvert fall som en attåtnæring.

Hadde Nordland hatt samme befolkningsvekst som Norge de siste 30 årene, hadde vi hatt en vekst på ca. 15 pst. – i stedet for en nedgang – og vi ville nå ha vært 35 000 flere innbyggere. Slik er det ikke.

Det som jeg har sagt nå, er at jeg forholder meg til, og vi forholder oss til, Soria Moria-erklæringen II. Der står det følgende – og det var det jeg skulle komme tilbake til: «Regjeringen vil fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark.» Det er veldig bra det som står der. Vi har innfridd på mange, mange områder, og jeg synes at vi også skal ta en fullstendig gjennomgang av dette og innfri også på dette området. Det er litt nyanser og uenighet, men jeg tror det er viktig at vi samles. Vi har løst mange ting, bl.a. fikk vi rovviltforliket, og vi har også gjort andre ting, så det er viktig at vi også løser dette, slik at næringsutviklingen i distriktene blir styrket.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:28:11]: Motorferdsel i utmark fenger stor interesse hos de fleste, og det dreier seg i det vesentlige om snøscooterkjøring.

Motorferdsel i utmark er også ofte blitt behandlet i Stortinget, senest i 2011. Likevel er det høyaktuelt å få fram hva de enkelte partiers holdning er til å gi lokaldemokratiet større innflytelse og avgjørelsesmyndighet.

I 2000 ble det igangsatt et forsøksprosjekt med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark i åtte kommuner. Ordningen skulle vare i fem år, for deretter å bli evaluert av Norsk institutt for naturforskning, NINA. Rapportene fra NINA viser til flere positive effekter fra prøveprosjektene. I flere av kommunene er det blitt mindre ulovlig kjøring som det er behov for å redusere. Rapportene viser også til at næringskjøring har økt. Prøvekommunene har hatt anledning til å tilrettelegge for rekreasjonskjøring i bestemte områder. De kommunene som har benyttet seg av å etablere turistløyper, har bidratt til at flere har fått større anledning til å ferdes i utmark.

Det er over seks år siden prøveordningen skulle vært avsluttet, men for deltakerkommunene gjelder den ennå. Resten av kommunene – med unntak av de i Finnmark og noen i deler av Nord-Troms – har ikke anledning til å gi tillatelse til motorferdsel i utmark. Selv om regjeringen flere ganger har gitt uttrykk for at et lovforslag om motorferdsel i utmark skal fremmes, venter Stortinget ennå på å få lovforslaget til behandling.

I svarbrevet datert 6. februar 2012, fra miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, står det bl.a.:

«Regjeringen skal vurdere om det er behov for justeringer eller endringer, ut over det som ble gjennomført sommeren 2009. Det gjenstår blant annet å avklare om det skal åpnes for rekreasjonskjøring sør for Nord-Troms.»

Her viser statsråd Solheim regjeringens sanne ansikt. Det fremføres at man skal avklare om rekreasjonskjøring skal tillates sør for Nord-Troms-området. Man må virkelig undres over hva som er avgjørende for tillatelse til rekreasjonskjøring, og i hvilke områder av landet. I vårt land er det svært mange kommuner som i vintersesongen har store områder som er godt egnet til rekreasjonskjøring, men som geografisk ligger på feil sted. At uenighet i regjeringen er den største hindringen for at kommunene selv skal håndtere retten til motorferdsel i utmark, hersker det liten tvil om. For Senterpartiet må en slik begrensning av lokaldemokratiet være svært vanskelig å akseptere.

Fremskrittspartiet ønsker å styrke lokaldemokratiet. Et viktig område for å styrke lokaldemokratiet er å gi lokalpolitikerne retten til å bestemme over kommunens arealer. Mens man i nabolandet Sverige har sammenhengende snøscooterløyper over store områder, har vi i Norge ingen, med unntak av Finnmark og Nord-Troms. Denne mangelen på muligheter for scooterkjøring gjør at mange nordmenn tar med seg scooteren og kjører over til Sverige for å utøve sine fritidssysler. Dette er en form for handelslekkasje som burde være unødvendig. Et godt egnet lovverk er det vi trenger for å regulere motorferdsel i utmark, gjeldende for alle landets kommuner.

Regjeringens håndtering av denne saken viser at den ikke har særlig tro på lokalpolitikernes dømmekraft. Spør man seg aldri i departementet om hvem som etter forholdene kjenner områdene og mulighetene for scooterkjøring best? Det er vanskelig for de fleste å kunne akseptere at byråkrater sittende hos Fylkesmannen eller i Miljøverndepartementet er de som er best egnet til å vurdere om snøscooterkjøring skal kunne tillates i den enkelte kommune. Lokalpolitikerne behandler i dag alle byggesaker uansett kompleksitet, mens enkle saker som motorferdsel i utmark, det kan de ikke behandle eller bestemme over.

Det er uforståelig at regjeringen ikke åpner for at den enkelte kommune skal få myndighet til å regulere motorferdsel i utmark. Fremskrittspartiet vil at det skal fremskaffes et lovverk som gir den enkelte kommune denne retten. Det må særlig tas hensyn til kjøring på barmark. Lovverket må være så strengt at all form for motorferdsel i utmark ikke blir gjenstand for irritasjon og plager i de kommunene som åpner for denne type kjøring på fastsatte områder. Dagens debatt vil vise oss om regjeringen har tillit til lokaldemokratiet.

Til slutt tar jeg opp de forslag som Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten: Representanten Henning Skumsvoll har tatt opp de forslag han refererte til.

Bjørn Lødemel (H) [13:33:15]: Saka om motorferdsle i utmark har vore ein gjengangar i Stortinget ved fleire høve dei siste åra. Dette er ei sak som i denne samanhengen handlar om lokaldemokrati og lokalt sjølvstyre sett opp mot statleg overstyring. Høgre har så stor tillit til lokalt folkevalde at vi meiner dei vil vere betre i stand til å vurdere denne type saker enn statsbyråkratar i departement og direktorat. Derfor er det trist å måtte gjenta denne prosessen år etter år.

Allereie i perioden 2001–2005 blei det gjennomført eit forsøksprosjekt med utvida lokalt sjølvstyre i åtte utvalde kommunar. Dei kommunane som har vore med i prosjektet, har hatt høve til å etablere både turistløyper og rekreasjonsløyper. Alle kommunane har det til felles at det berre er marginale delar av kommunane sitt areal som har blitt regulert til moglegheit for snøscootertrafikk, i medhald av regelverket for prøveprosjektet og det lokale planverket. Norsk institutt for naturforskning har på oppdrag frå Miljøverndepartementet lagt fram sine evalueringsrapportar frå prosjektet, men dei har aldri blitt lagde fram for Stortinget. Desse rapportane konkluderer med at forsøket med lokal forvaltning av snøscooterløyper er ein suksess. Norsk institutt for naturforskning skriv i evalueringa si at alle seks delmål for betre motorferdsle blei heilt eller delvis innfridde av forsøkskommunane.

Befolkninga i kommunar utan snøscooterløyper var faktisk meir plaga av støy enn innbyggjarane i kommunar som deltok i prøveprosjektet. Det nærmar seg, etter mitt syn, ein regelrett skandale at desse rapportane ikkje har blitt lagde fram for Stortinget med sikte på å innarbeide dei i gjeldande lovverk, og det er svært underleg at Senterpartiet og Arbeidarpartiet kan tillate at Miljøverndepartementet trenerer denne saka i årevis.

Eit godt døme på at gjeldande regelverk er forelda, finn vi i Balestrand kommune i Sogn og Fjordane. Dei har planar om å leggje til rette for satsing på vinterturisme. Kommunen har presentert eit planlagt prosjekt i planforum for å drøfte i kva grad det er opning i lovverket for bruk av motorisert transport med beltekøyretøy i ein fastlagd trasé. Det finst det i dag ikkje moglegheit for. Balestrand kommune er samd i lova sitt føremål, streng regulering av motorferdsle i utmark, men kommunen meiner at ein aktivitet og arealbruk som dette bør handsamast etter reglane i plan- og bygningslova. Ei brei høyring av saka vil då sikre at det blir teke omsyn til miljø, natur og friluftsliv.

Sogn og Fjordane fylkeskommune seier i eit samrøystes vedtak i fylkesutvalet at lova om motorferdsle i utmark med forskrift legg urimelege restriksjonar på ein lokalt ønskt vinteraktivitet, og at kommunane bør ha mynde til å gjere vedtak i slike saker dersom konsekvensane for annan arealbruk er avklart i ein ordinær planprosess etter plan- og bygningslova. Sogn og Fjordane fylkeskommune ber også Miljøverndepartementet om å ta initiativ til å endre forskriftene til lova, slik at kommunane får vedtaksmynde etter ordinære planprosessar gjennom plan- og bygningslova, og at det blir opna opp for ei prøveordning med handsaming av motorferdsle i utmark etter plan- og bygningslova.

Det er for meg ei gåte at regjeringspartia og Sogn og Fjordane sine stortingsrepresentantar ikkje er med på eit framlegg som støttar seg på eit samrøystes vedtak i fylkesutvalet. Det ville vere ei viktig tillitserklæring både til Balestrand kommune, fylkeskommunen og lokaldemokratiet om dei støtta Høgre sitt framlegg om å be regjeringa opne for at Balestrand kommune kan setje i verk eit forsøksprosjekt der kommunen i arealplanen sin kan regulere areal for motorisert transport med beltekøyretøy i ein fastlagd trasé etter plan- og bygningslova.

Som ordførar gjennom mange år har eg vore med på å handsame saker i kommunen etter plan- og bygningslova. Ved fleire høve har vi nytta planforum til å lose vanskelege plansaker fram til gode løysingar. I planforum sit alle statlege og fylkeskommunale instansar som har interesse i ei sak, og det blir drøfta ulike løysingar, som oftast endar opp i gode planar som tener alle føremål. Heile tida er det kommunen som er i førarsetet.

Dersom desse rundane ikkje fører fram, kan statlege myndigheiter kome med motsegn, og i siste instans er det Miljøverndepartementet som avgjer slike saker.

Planforum og plan- og bygningslova er gode reiskap for kommunar som ønskjer aktive planprosessar, og det er eit svært godt reiskap for å gje kommunane både tillit og moglegheiter for å utøve lokaldemokrati og lokalt sjølvstyre i praktisk politikk.

Denne tilliten ønskjer ikkje Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti å gje kommunane og lokaldemokratiet gjennom små endringar i motorferdslelova og plan- og bygningslova. Denne saka er eit godt døme på det.

Erling Sande (Sp) [13:38:32]: Saka om motorferdsel i utmark er ein gjengangar i denne salen, og representanten Strøm, på vegner av saksordføraren, tok ein kort gjennomgang av litt historikk i samband med det. Dette er eit regelverk som skal fungere som ei avveging mellom ulike omsyn – verdien av den enkelte sitt ynske om ro i naturen, omsyn til naturverdiar og dyreliv på den eine sida, og på den andre sida bruk av naturen, aktiv bruk gjennom næringsaktivitet, gjennom tilgjengelegheit, gjennom rekreasjon og gjennom motorferdsel.

For Senterpartiet er det fyrst viktig å understreke at det ikkje er riktig, slik det er framstilt, at det ikkje har skjedd noko på dette området. Ein fekk viktige avklaringar i 2009, som klargjorde tilhøve for næringskjøring, det som gjaldt kjøring til hytte, det som gjaldt rekreasjon og tilgjengelegheit for grupper som har vanskar med å ta seg ut i naturen på eiga hand. Dette var viktige avklaringar som Senterpartiet støtta.

Så står det att nokre spørsmål, som fleire har vore inne på her, m.a. det som går på å tillate rekreasjonskjøring gjennom løype fastsett av kommunane. Vi frå Senterpartiet si side har vore tydelege på vår posisjon. Vi meiner det er dei lokalt folkevalde som er best eigna til å avgjere dette spørsmålet. Vi ynskjer at eit system der kommunar regulerer dette gjennom planverk, slik det fungerer i dagens forsøkskommunar, også skal gjelde i resten av landet. Dette synet kjem vi til å halde fram med å jobbe for overfor dei som vi regjerer i lag med.

Saka er no overmoden, vi må kome fram til ei avgjerd. Det er noko vi òg har gitt uttrykk for i merknadene som ligg føre, og som ein samla posisjon og opposisjon er einig i. Det er å håpe på at statsråden tek med seg det engasjementet som er i denne saka, slik at ein får auka fornying og trykk på ei behandling av denne saka snarast.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:41:02]: Debatten om endringer i motorferdselsloven har blitt en årlig foreteelse i stortingssalen om våren med den rød-grønne regjeringen. Jeg tror det er den sjuende debatten jeg er med på i min stortingskarriere, men jeg tror ikke dette er en tradisjon som bør fortsette inn i evigheten.

Saken om motorferdsel i utmark er et klassisk eksempel på hvordan regjeringen håndterer saker med store interne stridigheter. Det gjøres veldig lite. Enkeltpersoner eller bedrifter i dette landet som er så uheldig å være opptatt av en sak som splitter regjeringspartiene, enten det er klimasaken eller som nå, motorferdselloven, må pent lære seg å vente til denne regjeringen kanskje trer av og overlater styringen til andre.

Motorferdsel i utmark innebærer en avveining mellom ulike hensyn – på den ene siden folks ønske om fred og ro når man ferdes i naturen, beskyttelse av dyreliv og sårbar natur mot skadelig støy og skader, og på den andre siden behovet for nyttetransport til områder i utmark, turisme, muligheter for funksjonshemmede for rekreasjon og tilgjengelighet til naturområder. Det innebærer også en avveining mellom kommunalt selvstyre og retningslinjer for nasjonalt miljøvern.

I perioden 2000–2005 ble det gjennomført et forsøksprosjekt med utvidet lokalt selvstyre i åtte utvalgte kommuner. Dette var det Bondevik-regjeringen som satte i gang. De kommunene som har vært med i prosjektet, har hatt anledning til å etablere både turistløyper og rekreasjonsløyper. Alle kommunene har det til felles at det bare er marginale deler av kommunenes areal som har blitt regulert med mulighet for snøscootertrafikk i medhold av regelverket for prøveprosjektet og det lokale planverket.

Forsøket ble avsluttet i 2005, og vi har fått en evaluering fra Norsk institutt for naturforskning, som på oppdrag fra Miljøverndepartementet gjorde denne evalueringen. Disse evalueringsrapportene er ikke lagt fram for Stortinget.

I 2009 ble det gjennomført noen forskriftsendringer som bl.a. utvidet adgangen til bruk av motorkjøretøy til næringsformål i utmark. Men et helhetlig forslag til nytt motorferdselregelverk har så langt ikke vært fremmet for Stortinget, til tross for at noe har vært ute på høring. Dersom regjeringen har til hensikt å følge opp Soria Moria II-erklæringen, begynner det å haste, for der står det:

«Regjeringen vil fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark.»

Kristelig Folkeparti støtter forslag nr. 1 som er fremmet i denne saken, og håper at neste gang vi debatterer motorferdsel i Stortinget, er det på bakgrunn av et helhetlig nytt forslag som er fremmet av regjeringen, og at vi ikke neste vår – i 2013 – nok en gang må ha et representantforslag fra opposisjonen på denne saken.

Statsråd Erik Solheim [13:44:26]: Mens jeg synes vi hadde veldig gode debatter om matavfall og om biogass, føler jeg at denne debatten ikke kommer utover slagordplanet. Man klarer ikke å ta tak i de reelle avveiningene som Stortinget må gjøre i forhold til den avveining at vi ønsker å tillate snøscootervirksomhet for en del formål i Norge. Men det store flertallet av folket ønsker også at det skal være klare begrensninger i hvordan snøscootervirksomheten skal utformes.

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Loven tar ikke sikte på å hindre nødvendig motorisert ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er derfor altså riktig, som Erling Sande var inne på, at regjeringen har åpnet opp for en mer utstrakt bruk av motorferdsel med scooter på viktige områder – for å kjøre funksjonshemmede, for ulike former for nyttekjøring og næringskjøring – slik at det skal bli en bedre balanse på de områdene. Mye fornuftig kjøring er det åpnet opp for.

Samtidig medfører motorferdsel i naturen en rekke ulemper og skader – støy, terrengskader, forstyrrelser av dyrelivet og konflikt med friluftslivet. Det er også årsaken til at det er et stort, stort flertall i befolkningen, og i alle grupper, som systematisk over tid har avvist det frisleppet som enkelte representanter her tar til orde for. Det viser systematiske meningsmålinger fra 2000 og på forskjellige tidspunkter opp til nå, senest i Nationen 5. mars 2012. Da svarte 57 pst. av de spurte i Nationens distriktsbarometer nei på spørsmålet om det burde bli enklere å få kjøre snøscooter i skog og på vidde. Spørsmålet var veldig enkelt: Bør det bli enklere å få lov til å kjøre snøscooter i skogen og på vidda? 57 pst. av befolkningen sier altså nei. Og mer enn det: Det er ikke slik at det var et flertall i Oslo og Bergen som overkjørte distriktene, det var et flertall i Distrikts-Norge for samme syn. Det var et flertall i alle grupper for samme syn, unntatt Fremskrittspartiets velgere. Uansett hvordan man ellers fordelte det – på forskjellige partier, på by og land osv. – var det et flertall som mente at man skulle ha begrensninger av hensyn til den ro og fred og den form for friluftsliv vi er vant til i Norge.

Når man ser på hvordan situasjonen er blitt i Sverige, og hvordan den er i Finnmark, tror jeg det er den alminnelige oppfatning at vi ikke skal ha en scooterkultur og en scooterpolitikk i hele landet som den de har i Sverige, og den de har i Finnmark. Så er da spørsmålet: Hvilke fornuftige tillempninger kan gjøres innenfor en slik ramme, nemlig at det må være en balanse mellom dem som ønsker å kjøre scooter, og dem som ønsker å kunne ferdes i skog og mark og på vidde uten å bli forstyrret av scooterkjøring?

Det er ikke aktuelt å avvikle prøveprosjektet før vurderingen av motorferdselsregelverket er avsluttet, så de som er i kommunene, kan være trygge på at det vil bli videreført. Vi vil ikke sette i gang den samme prøveordningen på landsbasis, men regjeringen vil se på muligheter for å komme kommunene i møte ved å gi kommunene større myndighet til å bestemme om de vil åpne for etablering av scooterløyper, og hva slags regelverk det i så fall kan følge. Men det må samtidig skje på en måte som tar hensyn til det store, tause flertallet i befolkningen som ønsker at det skal være en balanse her.

La meg illustrere dette med et konkret eksempel for å få debatten litt vekk fra slagordplanet. Én av de kommunene som har hatt forsøksvirksomhet, er Vinje kommune – med en utmerket SV-ordfører. I Vinje kommune er det åpnet for forsøk med scooterkjøring. Nesten ikke noe av det er i fjellet, det er stort sett i skog. Dette er scooterløyper som går fram og tilbake i Vinje kommune, de er ikke koblet til noe nett i nabokommunene, og det er bare medlemmer av Vinjes scooterklubber som kan kjøre på dette nettet. For å være medlem av Vinjes scooterklubber må man ha bostedsadresse i Vinje. Det siste er ikke noe som Vinje kommune eller myndighetene har bestemt. Det har grunneierne bestemt.

Jeg tror alle forstår at i det øyeblikk man utvider et sånt nett i Vinje til også å være et sammenhengende nett til Tokke, Seljord, Fyresdal, Nissedal, jeg kan ikke ta geografien helt i hodet, hvor man kan kjøre mange titalls mil rundt i Vest-Telemark – hvordan man skal kunne avgrense det til bare dem som bor der, vet ikke jeg – vil det nesten sikkert komme krav om at folk fra Skien og Porsgrunn, fra Bø og Oslo skal kunne kjøre på det nettet, og da også selvsagt, ut fra likebehandlingsprinsippet, dansker, tyskere og folk fra hele Europa. Da får man noe helt, helt annet enn dagens forsøk, som er avgrensede ordninger som har vært veldig vellykte i mange kommuner. Det er denne balansen mellom å bygge på det positive i forsøket og ikke slippe opp for noe som jeg tror veldig få egentlig ønsker, vi vil forsøke å nå.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:49:38]: Fra regjeringen hører vi ofte at det er viktig å styrke lokaldemokratiet, gi lokalpolitikerne flere oppgaver. I dette tilfellet synes jeg det er det motsatte som skjer. Håndteringen av loven om motorferdsel i utmark er jo et klart eksempel på at lokalpolitikerne etter departementets syn ikke er gode nok til å ta avgjørelser.

Spørsmålet mitt er todelt: Hva er hovedgrunnen til at lokalpolitikerne ikke får bestemme over lovverket som hjemler motorferdselen i utmark i egen kommune? Hvorfor vurderer statsråden og departementet det slik at saksbehandlere i deres eget departement og hos Fylkesmannen er bedre kvalifisert til å håndtere lovverket for motorferdsel i utmark i den enkelte kommune enn de som bor der?

Statsråd Erik Solheim [13:50:36]: Som jeg sa i mitt tidligere innlegg, vil vi nå se på ordninger for hvordan kommunene kan få større innflytelse på scooterdriften. Det vil være en del av den debatten som vi nå vil ha, og som vi på et senere tidspunkt vil legge fram forslag til for Stortinget.

Men interpellanten går helt utenom det som var hovedanliggendet mitt: Er det slik at Fremskrittspartiet ønsker sammenhengende scooterløypesystemer i Sør-Norge, hvor man kan kjøre over titalls mil, hvor det nesten sikkert vil være umulig å si at utlendinger ikke kan delta, og hvor man i hvert fall vil få en helt annen form for friluftsliv? Er det slik at Fremskrittspartiet ønsker dette? Det er i alle fall sikkert at et stort, stort flertall av befolkningen ikke ønsker det. Dette er partiet som skryter av å være et parti for folk flest, og det skulle være interessant å vite om Fremskrittspartiet ønsker det. Skal jeg kunne sette meg på hytta mi i Gudbrandsdalen, kjøre på påsketur rundt i Rondane og komme tilbake igjen samme dag?

Bjørn Lødemel (H) [13:51:34]: Det var ein merkeleg variant at statsråden bruker denne talarstolen til å stille spørsmål til Framstegspartiet.

Denne saka handlar ikkje om frislepp. Ho handlar om kven som er best i stand til å gjere dei gode vurderingane for å få gode planar i sin kommune og i sitt nærområde. Etter Høgre sitt syn er det lokaldemokrati og folkevald styring i ein kommune som er best i stand til å gjere det. Då var det interessant å høyre hyllesten frå assisterande saksordførar for denne saka både til lokaldemokratiet og, ikkje minst, til dei prøveprosjekta som er sette i verk, og som ikkje er blitt evaluerte, og som eg i mitt innlegg kritiserte sterkt ikkje er blitt lagde fram i ei sak for Stortinget.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Når vil den evalueringa av forsøksprosjektet om motorferdsel i utmark med utvida lokalt sjølvstyre bli lagd fram for Stortinget?

Statsråd Erik Solheim [13:52:46]: Jeg har systematisk svart på de spørsmål som er blitt stilt fra opposisjonen, men det må også være anledning til å avkreve opposisjonen svar på de mest sentrale spørsmålene i denne debatten. Det mest sentrale spørsmålet i denne debatten er om man ønsker sammenhengende nett for rekreasjonskjøring. Jeg ser veldig positivt på det forsøksprosjektet som er gjort i Vinje og andre kommuner. Kan vi finne måter å avgrense dette på, slik at vi får den samme effekten som i Vinje, vil jeg se veldig positivt på det.

Min oppfatning er at det store flertallet av befolkningen – og jeg vil utfordre Stortinget til å være med i den tenkningen – er skeptisk til å få et Finnmark-system. I Finnmark er det kommunene som selv har tatt beslutningene, men det har altså medført et sammenhengende løypesystem – det samme har man i Sverige – som jeg tror veldig få ønsker i fjellområdene i Sør-Norge f.eks.

Bjørn Lødemel (H) [13:53:39]: Eg vil igjen halde fast ved at dette ikkje er snakk om eit frislepp, men det er snakk om kven som skal kunne gjere vurderingar, og kven som skal gjere vedtak.

Eg fekk ikkje svar på mitt første spørsmål: Når blir den evalueringa av forsøksprosjektet lagd fram for Stortinget, slik at ein kan få ein brei diskusjon om dei gode erfaringane med prosjektet?

Statsråd Erik Solheim [13:54:10]: Evalueringen vil selvsagt bli lagt fram i tilknytning til de forslag som regjeringen vil presentere i denne saken.

Jeg gjentar, i og med at det er opposisjonen som har fremmet denne saken, at det også er interessant å vite ikke bare hva opposisjonen kritiserer regjeringen for, men hva opposisjonen selv ønsker.

Jeg har hytte i Sør-Gudbrandsdalen. Hvis det blir et sammenhengende løypenett i Gudbrandsdalen, vil det ikke være noe som helst problem på en strålende solskinnsdag i påsken å sette seg på scooteren på Tretten, kjøre opp til Rondane og komme tilbake igjen på dagen. Det ville være hyggelig for meg, men det vil samtidig ha en rekke negative effekter, som jeg tror ganske mange ikke ønsker, nemlig en motorisering av fjellheimen i Norge og en helt annen og ny type friluftsliv, som jeg i hvert fall konstaterer at det store flertallet av befolkningen i gallup sier de ikke ønsker, og som jeg egentlig heller ikke tror at stortingsflertallet ønsker. Da må vi kunne ha en dialog om hvordan vi kan få til den positive effekten fra f.eks. Vinje, og noen andre kommuner, uten å få den negative effekten som få vil ha.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:55:40]: Jeg vil først understreke at jeg tror statsråden misforstår. Det er vel ingen i denne salen som vil ha et totalt frislipp, verken Fremskrittspartiet, andre partier eller enkeltrepresentanter hvor det måtte være. Dette tolker jeg på den måten at statsråden har en dårlig sak. Han har en dårlig sak ved at han ikke vil se eller ønsker eller tror at det kommunale selvstyre er det som best kan ivareta disse interessene.

Jeg tror heller ikke at den som er interessert i snøscooterkjøring, er en mann på 50 år, som er motorinteressert og ikke har noen andre interesser. Nei, det er et spekter av hele befolkningen. Det er menn i alle aldre, det er damer i alle aldre, det er mye ungdom, og det er familier som bruker snøscooteren til rekreasjonskjøring. Det handler også om livskvalitet – å bruke tiden sin til det man synes er riktig, og for enkelte er det å komme ut i naturen ved hjelp av snøscooter.

Det handler om kommunalt selvstyre, som jeg nevnte, og det handler også om næringsutvikling. Det er i hvert fall tre ting, og kanskje flere ting snøscooter handler om. Næringsutvikling er viktig. Jeg bor i Hedmark, og det er nabofylket til Värmland i Sverige. Hver helg ser jeg en strøm – og jeg understreker en strøm – av norske biler med hengere med snøscooter bakpå som reiser inn fredag ettermiddag til Sverige, leier seg inn på hotell, hytte eller kanskje de til og med har kjøpt et småbruk, og er der i helgen. Der er det godkjente – jeg understreker godkjente – traseer. Det å bruke dem gir dem livskvalitet. Ved at de er der, legger de igjen mange penger både i form av reparasjoner og service på snøscooteren, kjøp av mat, husrom, bensin, utstyr og hva det nå måtte være. Dette kunne vi heller valgt å legge igjen i Norge og dermed styrket dem som f.eks. driver med turisme i vinterhalvåret. Det er vanskelig å drive med turisme i vinterhalvåret, og da er dette i hvert fall en av de tingene som vil være med på å bidra til at næringsgrunnlaget blir større.

Ellers vet jeg ikke hvor mange ganger jeg har vært på denne talerstolen og pratet om snøscooterkjøring og det positive ved det. Det ble nevnt at denne saken kanskje har vært oppe sju ganger. Jeg tror faktisk den har vært oppe enda flere ganger. Det vil vel si at det er stor interesse for denne saken. Jeg skjønner ikke at ikke Senterpartiet, f.eks., presser hardere på resten av regjeringen, slik at det blir gitt tillatelse i godkjente traseer for snøscooterkjøring.

Jeg understreker at dette ikke handler om frislipp av snøscooterkjøring, men at det skal foregå under kontrollerte forhold. Når statsråden viser til den undersøkelsen i Nationen her om dagen, tviler ikke jeg på at hvis en spør alle i Norge om de sier ja eller nei til snøscooterkjøring, får man et nei, men hvis man spør dem om de vil ha lokalt selvstyre, får man et ja.

Dagfinn Høybråten hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Arild Stokkan-Grande (A) [13:59:00]: Over hele Distrikts-Norge eksisterer det i dag mange planer for utvikling og verdiskaping – planer lagt av folk som vil skape sin egen framtid, som har troen på at her skal vi ikke bare overleve, men her skal vi vokse. Dessverre er det mange som opplever at det blir stukket kjepper i hjulene for dem, også fra denne salen.

Folk som ønsker å skape bolyst, nye arbeidsplasser og turisme, bør applauderes og løftes fram, ikke hindres. Dette er mennesker som tar et betydelig ansvar på vegne av storsamfunnet og det internasjonale samfunnet. På grunn av måten folk i Distrikts-Norge har skjøttet naturen på, har vi i dag områder som framstår så attraktive at de må vernes. Da er det viktig at de samme folkene får mulighet til å skape ny næring og opplevelser knyttet til disse naturområdene. Det handler om trivsel, det handler om muligheter for eldre og folk med nedsatt funksjonsevne til å oppleve vår fantastiske natur, og det kan skape arbeidsplasser.

I den saken vi i dag diskuterer, er det mange hensyn som må balanseres opp mot hverandre. På det ene ytterpunktet har vi hyttefolkene som vil reise ut fra byen i helgen og oppleve stillhet og ro – ja, det kan vi tilby mange plasser i Norge. Men på den andre siden har vi de få som ennå er fastboende, som ønsker å skape arbeidsplasser, som ønsker å skape opplevelser, og som ønsker å utnytte de fantastiske naturområdene de bor midt oppe i, for å ha muligheten til fortsatt å bo i disse områdene. Det tror jeg det er størst mulighet for å få gode løsninger på gjennom at dette bestemmes lokalt gjennom plan- og bygningsloven. Folk som er tettest innpå naturområdene, som er tettest innpå de konfliktene som kan oppstå rundt dette, er de som er best egnet til å lage gode løsninger.

Jeg har i denne debatten opplevd et godt signal fra statsråden om muligheter for mer lokal myndighet. Jeg mener at dette godt ivaretas – også det som statsråden er opptatt av – gjennom plan- og bygningsloven. Folk som vet hvordan plan- og bygningsloven fungerer, vet utmerket godt, med den klageadgangen som er, at det ikke representerer noe frislipp. Derfor vil jeg avslutningsvis understreke at vi imøteser den varslede gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark.

Svein Harberg (H) [14:01:38]: Denne debatten begynte veldig bra. Det var faktisk ordentlig spennende og behagelig å sitte her og høre den ene taleren etter den andre fra posisjon og fra opposisjon være soleklar på at det er behov for endringer i loven om motorferdsel i utmark, at de har stor tillit til kommunene og lokaldemokratiet, og at dette er det mulig og nødvendig å gjøre noe med. Så brast idyllen da statsråden kom på talerstolen og klart slo fast at her var forsamlingen på feil spor – det var helt andre problemstillinger det gjaldt.

For det første starter statsråden med å si at vi andre er på et spor der det er retorikk og påstander. Ja, statsråden fulgte i hvert fall godt opp med å gå fullstendig i en grøft som ingen representanter har nevnt, nemlig fullt frislipp, gjennomgående løypenett i hele landet – det var problemstillingen. Ingen andre representanter har i forbindelse med saken eller i debatten nevnt det. Det er å ta retorikken helt ut og lage problemer i en debatt som var på et godt spor. Det skuffer meg veldig. I tillegg er det faktafeil når det slås fast at støy og skade på naturen er det store problemet ved snøscooterkjøring. Det er det altså ikke – det vet vi som er i de områdene der det er mye brukt.

Så var det retorikken om det enkle spørsmålet om en ønsket det enklere å kjøre i skog og utmark. Det er ikke et enkelt spørsmål når du ikke vet alternativet. Hva skal du da ta stilling til? Det er klart at en kan få sånne svar ut av det, men det er jo hva alternativet er, en må jobbe med, og det er altså det opposisjonen ber om i denne saken. Dersom det ikke ønskes gjennomgående kjøring, må en altså ta bestemmelser som gjør at det ikke blir gjennomgående kjøring. Og hva er gjennomgående kjøring? Her ble det nevnt kryssing av kommunegrenser som gjennomgående kjøring. Jeg er ikke sikker på om de som bor ved en kommunegrense, mener at det å krysse kommunegrensen er gjennomgående kjøring. Det er altså nærmiljøet deres, der de farter fram og tilbake til venner, til naboer, i fjellet i rekreasjonsøyemed, på jakt eller hva det måtte være. Her er det gjennomsyret av en total mangel på tillit til det folkevalgte nivå. De som sitter i kommunene rundt om i landet, er folkevalgte og kan bestemme dette på vegne av de folkene som har stemt dem inn, og de folkene har stemt dem inn på grunnlag av meningene deres.

Hvorfor er det ok å kjøre på viddene i Finnmark, men ikke i Setesdal Austhei? Hvis statsråden kan forklare meg den store prinsipielle forskjellen på det, skal det bli en spennende debatt videre.

Kåre Simensen (A) [14:04:58]: Som statsråden sa, er scooterpolitikk og bruk av scooter i Finnmark svært viktig. Jeg har bare lyst til å ha det som et utgangspunkt for mitt innlegg.

Jeg vil ta opp noen problemstillinger som vi har. I dag avslår Fylkesmannen i Finnmark konsekvent alle kommunestyrevedtak om sammenkobling av scooterløyper hvis det ikke kuttes tilsvarende kilometer i eksisterende løypenett. Dette er neppe hjemlet i motorferdselsloven eller i forskrifter, men så vidt jeg vet, er det i et brev fra departementet gitt uttrykk for en slik praksis i påvente av revideringen av motorferdselsloven. Vi er mange som er utålmodige i forhold til at det skal skje noe med det videre arbeidet med lovverket. Den samme utålmodigheten kommer også sterkt til uttrykk fra en enstemmig komité.

Lokale politikere har fått tillit fra befolkningen og myndigheter til å fatte beslutninger som berører folks liv og helse og utdanning, men også når det gjelder plan- og bygningsloven, for å nevne noe, men vi tillater ikke lokaldemokratiet å foreta fornuftige justeringer av et løypenett. Vi som sitter i denne sal, har muligheten til å endre det, og den utfordringen bør vi ta. For mange kommuner og for lokaldemokratiet generelt oppleves dette som et kraftig overtramp. Det er sterke ord, men noe jeg synes det er viktig å formidle i debatten i dag. Dette går ut over lokaldemokratiet og regionaldemokratiet.

Jeg vil bemerke at det i gjeldende fylkesplan for Finnmark står følgende: Fylkeskommunen forventer at kommune skal kunne «knytte snøscooterløyper over kommunegrensene». Praksisen fra Fylkesmannen innebærer at sammenkobling av løypenettet over kommunegrenser og landegrenser blir svært vanskelig å realisere. Vi har mange prosjekt i Finnmark som jobber med det, men som alle stopper på grunn av den praksisen som i dag gjennomføres. Det er derfor mange som stiller seg spørsmål om hvorfor dette skjer når man vet hvilke sentrale politiske signaler som er gitt med hensyn til at man ønsker å lempe på restriksjoner for reiselivsnæringen i motorferdselsloven. Jeg stiller det samme spørsmålet.

Det er stor politisk enighet på tvers av partigrensene i Finnmark om at kommunene i fylket må få anledning til å knytte sammen sine scooterløyper uten at de samtidig skal pålegges å kutte tilsvarende i sine eksisterende løyper. Jeg er derfor glad for de signaler statsråden har antydet her i salen i dag.

Helt til slutt: Hvis man kjører mer enn 300 meter utenfor en merket løype på en islagt innsjø, risikerer man å bli bøtelagt med mange tusen kroner. Tenk dere at man kjører en båt på Oslofjorden og er mer enn 300 meter utenfor leia! Skulle man da få bot? Når det gjelder motorferdsel, skjer det.

Jeg anmoder pent fra denne talerstolen om at denne praksisen også blir gjennomgått når arbeidet med loven en gang i nær framtid forhåpentligvis tar til.

Bendiks H. Arnesen (A) [14:08:19]: Denne saken har vært tema lenge før den rød-grønne regjeringen tok fatt på sitt arbeid.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i dagens debatt, men etter å ha hørt på innleggene i debatten ble mitt distriktspolitiske engasjement tent.

Vi som bebor distriktene i dette landet, har veldig mye plass rundt oss. Denne plassen har vi et sterkt ønske om å kunne bruke både til næringsformål og til rekreasjon. Hvis man benytter dette fortrinnet godt, gir det både bolyst, trivsel og arbeid, slik flere har vært inne på. Dette er noe som legger et godt grunnlag for både bosetting, næringsutvikling og vekst i distriktene. Dette er ikke noe frislepp; det er faktum. Heller ikke i distriktene kan vi leve av bare luft og kjærlighet, slik noen i sentrale strøk tror.

Samtidig er vi som bor ute i distriktene, veldig opptatt av å ta vare på naturen og miljøet der vi bor, ikke minst for de kommende generasjoner. I så måte vil jeg si det så sterkt at vi trenger ikke noen påpassere fra Oslo eller andre steder for å fortelle oss noe som helst om dette. Dette har distriktsbefolkningen mest kompetanse på.

Etter min mening må vi få langt flere ordninger som er differensiert ut fra tilgangen på areal, folkemengde og muligheter. Når det gjelder bruk av snøscooter, er det ingen tvil om at vi er best tjent med et godt tilrettelagt løypenett istedenfor ulovlig kjøring overalt. Dette gir både større sikkerhet og en miljøgevinst.

Jeg slutter meg ellers helt til innleggene fra både Strøm, Simensen og andre som har hatt ordet her fra rød-grønn side. Nå må denne saken høyt på dagsordenen, og her har vi et godt grunnlag for å lage gode ordninger som er tilpasset de omgivelsene og de geografiske områdene reglene skal gjelde for. Dette er god distriktspolitikk, det er god næringspolitikk, og det er god miljøpolitikk. Og som flere har vært inne på: Soria Moria-erklæringen sier klart at vi skal fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel i denne stortingsperioden, slik flere andre har nevnt.

Jeg ser fram til denne behandlingen, og det vet jeg at mange, mange andre ute i distriktene gjør.

Irene Lange Nordahl (Sp) [14:11:29]: Jeg tilhører dem som er glad i å bruke naturen, og jeg er glad i å gå på ski. Likevel er jeg veldig opptatt av at kommunene må få mulighet til å lage rekreasjonsløyper for snøscooter. Det er ingen motsetning mellom disse to områdene, tvert imot: Vi har plass til begge. Så vil jeg minne om – siden vi ser at det er vår i Oslo: I mange deler av landet er det snø. Når snøen er borte, er også scootersporene borte. Det må vi huske. Plass er dét vi er velsignet med mye av i dette landet, og vi har plass til både dem som vil gå på ski og være i ro og ha stillhet, og dem som ønsker å bruke snøscooter for å komme seg ut. Og det er helt vanlige familier som ønsker det.

Saken om lov om motorferdsel er en sak som har et stort engasjement rundt om i mange deler i landet. Regjeringen har i regjeringserklæringen sagt at den skal fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel. Fra Senterpartiets side mener vi det nå er på tide å få ferdig gjennomgangen. Utålmodigheten er svært stor.

Erfaringen fra forsøkskommuner med lokal forvaltning viser gode resultater. Plan- og bygningsloven er et godt verktøy for lokal forvaltning av snøscooterpolitikken. Fra Senterpartiets side mener vi at kommunene er de som er best egnet til å forvalte lov om motorferdsel. Det er vår klare posisjon i det videre arbeidet i regjeringen, slik representanten Erling Sande uttrykte det i sitt gode innlegg.

I det fylket som jeg kommer fra, Troms, er det et stort engasjement rundt saken, som jeg nevnte innledningsvis, både i distrikt og i by, men det er i distriktene vi har den store plassen til denne type aktivitet. Og det er ikke noe frislepp av snøscooterkjøring det her er snakk om – det er viktig å understreke det – det er ikke noe frislepp det her er snakk om. Derimot er det snakk om en regulert bruk av snøscooter, rekreasjonskjøring, der vi i Senterpartiet mener at bruk av plan- og bygningsloven er et godt utgangspunkt. Da vil man få skilt snøscooterløype og skiløype fra hverandre, til beste for alle parter. Det har våre naboland klart å få til. Da skulle det bare mangle at ikke vi skulle klare å få det til også i dette landet!

Senterpartiet er opptatt av lokal forvaltning, og vi er opptatt av at vettet er jevnt fordelt i hele landet. Sunt, lokalt folkevett i snøscooterpolitikken bør være et slagord som også regjeringen må kunne bruke for sin politikk på dette området. Fra Senterpartiets side ser vi fram til at lov om motorferdsel nå blir ferdig, og vi forventer en egen sak til Stortinget om dette nå i vår.

Erling Sande (Sp) [14:14:42]: I likskap med fleire andre her lét eg meg engasjere litt av statsrådens innlegg, fordi eg trur statsråden har rett i at det store fleirtalet ikkje ynskjer å fjerne alle reguleringar på motorferdsel. Det er heller ingen i denne salen som ynskjer det, eller som har sagt det. Så eg er veldig usikker på om det då er klokt av statsråden å bruke sitt innlegg på å argumentere mot den typen karikert syn, som veldig få av oss kjenner oss igjen i. I alle fall må eg seie frå Senterpartiets side at eg kjenner meg ikkje igjen i å bli tillagt eit sånt syn. Vi burde fokusere denne debatten på å sjå på positive og negative sider ved ulike former for regulering. Det hadde vore den konstruktive måten å gå inn i ein sånn debatt på.

Vi, frå Senterpartiets side, peiker på – som representanten Lange Nordahl var inne på – lokaldemokratiet, lokale folkevalde, og vil gje dei nettopp høve og reiskap til å regulere dette politikkområdet.

Så har eg òg lyst til å åtvare mot ein retorikk som går i retning av at alt ansvar som blir overlate til lokale folkevalde, betyr einsidig liberalisering eller ukloke lokale løysingar. Sånn er det jo ikkje. Kven er meir oppteken av å forvalte sine lokalområde på ein god måte enn dei som bur der – dei som bur og lever livet sitt i norske distrikt, omgjevne av nettopp den flotte naturen, viddene og skogen som er der? Eg opplever når eg reiser rundt, at dette er høgst oppegåande, lokalt folkevalde som i stor grad er opptekne av å finne gode løysingar for dei som bur og lever i desse områda.

Så har eg òg lyst til å gje kreditt til representanten Harberg for å vise eit eksempel på kvifor gjennomgåande løypenett kan vere ei god løysing nokre plassar. Det kan tenkjast at ein ved å finne eit område som ligg i grenselandet mellom to kommunar og bruke det til ferdsel, finn ei løysing som nettopp skånar natur, busetjing og hyttebygging andre plassar.

Så lat oss ikkje gå i skyttargravene, men prøve å finne gode løysingar på korleis ein kan gje lokalt folkevalde reiskapar for fornuftig regulering av dette politikkområdet.

Øyvind Korsberg (FrP) [14:17:21]: La meg først få gi ros til Høyre, som har fremmet forslaget i dag. Jeg skulle bare ønske at Høyre, da de satt i regjering, hadde fremmet det samme forslaget. Vi i Fremskrittspartiet gjorde det den gangen, og da stemte Høyre ned forslaget. Men vi ser lys i tunellen.

Jeg må si at jeg stusset ganske mye da jeg hørte statsråd Solheims innlegg i denne saken. Det er helt riktig som mange sier, at man reagerer når man hører statsråden bruke ordet fullt «frislepp» når det gjelder snøscooterkjøring. Det er det ingen som har tatt til orde for i denne sal så lenge jeg har vært med og debattert denne saken – og det går tilbake til 1997. Så jeg vil gjerne at statsråd Solheim kommer opp på talerstolen og begrunner eller viser til hvor det står, eller hvem det er som har sagt at man ønsker fullt frislepp.

Så bruker statsråden mye tid på å vise til meningsmålinger som han bruker som argumentasjon for å gå imot snøscooterkjøring og å åpne opp i regelverket. Da vil jeg også utfordre statsråden til å klargjøre om det er et nytt prinsipp regjeringen har begynt å følge, at man følger meningsmålinger. Jeg trodde det skulle være faglig argumentasjon som skulle være gjeldende i denne debatten. Jeg må si etter å ha hørt innlegget til statsråden at det er fullstendig mangel på faglig substans i hans innlegg. Det finnes ingen faglig argumentasjon. Han bruker meningsmålinger og han bruker frislepp av snøscooterkjøring som argumentasjon.

Ellers er det en ganske merkelig debatt. Alle er enig i saken, det er vel i realiteten ingen som argumenterer imot. Men jeg må si at da vil avstemningsresultatet kanskje bli enda mer forunderlig når det ikke blir flertall for de forslagene som opposisjonen har i denne saken og som helt sannsynlig blir nedstemt. Maken til dobbeltkommunikasjon fra de rød-grønne stortingsrepresentantene skal man lete lenge etter i denne saken. Man er enige helt til det kommer til votering, da stemmer man imot. Men utad i media ser det selvfølgelig ganske bra ut. Jeg håper jo at noen etter hvert også kan begynne å gripe fatt i det.

Jeg startet mitt innlegg med å kritisere statsråden. Jeg skal slutte med å gratulere statsråden med seieren i denne saken. Miljøverndepartementet vinner stadig fram med sin motstand mot dette, helt uavhengig av om statsråden kommer fra SV eller fra Høyre.

Svein Harberg (H) [14:20:24]: Statsråden etterlyste svar fra opposisjonen på hva de ville. Ja, nå har vi altså fremmet en sak om hva vi vil i første omgang. Det er jo bare for statsråden å følge opp, komme med evaluering av forsøkene og fremme en sak, så skal han få veldig tydelig beskjed om hva Høyre mener. Det er en ny linje hvis det er Høyre som må legge fram hva de vil for at statsråden skal legge fram en sak for Stortinget. Det ville være en ny praksis.

Hvorfor vil Høyre gripe fatt i dette, og opposisjonen og regjeringspartiene, hører jeg i salen nå? For det første er det umulig å lage nasjonale, rettferdige regler som ivaretar behovene rundt om i Kommune-Norge. Motorferdsel i utmark er faktisk en viktig infrastruktur mange steder – andre steder er det overhodet ikke det – men noen steder er det en viktig infrastruktur. Næringsvirksomhet har vært nevnt. Det er absolutt et viktig element i store deler av landet. Når det gjelder rekreasjon, vet jeg ikke om jeg får svar på det med de ulogiske grensene og forskjellen på Finnmarksvidda og Setesdal Austhei. Vi har gode erfaringer med forsøk, og jeg har lyst til å utfordre statsråden på hvor i forsøkene han så frislepp, siden han er så opptatt av det som alternativ. Vi har gode erfaringer fra forsøkene, og vi har gode erfaringer fra nabolandene, som ikke minst får bukt med ulovlig og ukontrollert kjøring. Erfaringene fra nabolandene er at folk har stor respekt for de traseene som er valgt, og de går ikke utenfor dem. Vi har demokratiske prosesser som kan ivareta dette i kommunene. Det er altså bare å si at det kan gjøres der, og så er prosessene på gang.

Så må jeg få lov til å gi honnør til glitrende innlegg fra regjeringspartienes representanter her i Stortinget. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Så blir det litt underlig, som Korsberg også var inne på, når det er slik dobbeltkommunikasjon.

Irene Lange Nordahl sa fra talerstolen her at hun forventer en sak. Hun sa til avisen Nye Troms i forrige uke at tålmodigheten er slutt. Man krever en avklaring på denne saken nå i vår. Men de stemmer altså imot forslaget om å få evalueringen fram våren 2012. Tydeligere dobbeltkommunikasjon er det lenge siden jeg har sett, og det kan være de har behov for å forklare dette.

Så kan jeg også bare bekrefte at regjeringspartiene – de to partiene som har vært oppe og flagget at de vil gjøre noe – kan stå med rak rygg, for rundt om i Kommune-Norge er det nå stadig flere representanter fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet som vil ha en avklaring. Jeg har et oppslag her fra Setesdølen, der representanter fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gått til Fylkesmannen og spurt: Kan vi ikke få lov å bli prøvekommuner vi også, for vi må få gjort noe med dette? Jeg trodde kanskje det også betydde noe for statsråden.

Kåre Simensen (A) [14:23:40]: Jeg må også kommentere, selv om det er egen statsråd. Jeg klarer ikke å la være!

Du snakket i ditt innlegg om scooterpolitikken i Finnmark og Sverige, og stilte spørsmål om vi ville ha de samme tilstandene som vi har i Finnmark. Som finnmarking må jeg stille spørsmålet: Hva er galt med det? De aller fleste i Finnmark lever godt med de mulighetene som ferdsel i utmark gir, og hvordan det skjer, enten det er over skrevs på en scooter, på ski, på hundeslede eller til fots. Faktum er at uansett hvordan en kommer seg ut i naturen, gir det glede, det gir naturopplevelser og det gjør noe med oss som ferdes ute i naturen. Det synes jeg det er verdt å ta vare på. Vi har et løypenett som tar de nødvendige hensyn, og som ligger innenfor intensjonen i loven. Vi ønsker ikke frislipp. Vi ønsker regulerte forhold, men vi ønsker små justeringer.

Til representantene Korsberg og Harberg: Vi har den unike muligheten til å ta dette opp internt i regjeringen, så vi dobbeltkommuniserer ikke, men vi kommuniserer via talerstolen de utfordringene og de problemstillingene som vi ønsker å diskutere med regjeringen. Vi håper selvfølgelig at vi når fram, og at det ender med det vi alle ønsker: noen justeringer.

Presidenten: Presidenten vil minne om at også tiltale til egen statsråd skal rettes til presidenten.

Henning Skumsvoll (FrP) [14:25:26]: Dette har vært en underlig debatt. Det har faktisk vært alle mot statsråden. Det er nok første gang jeg har opplevd det i denne salen. Vi er alle enige om én ting, at det er lokalpolitikerne som best kjenner hvor skoen trykker. Det er ikke noe annet vi vil.

Statsråd Solheim spurte meg i replikkordskiftet om Fremskrittspartiet ville ha sammenhengende løype over hele landet. Selvfølgelig vil vi ikke det. Men vi vil også at rekreasjonskjøring skal være noe som kan komme folket til gode. Vi har hørt mange eksempler på dette med næringsutvikling.

Folk ute i distriktene – i grisgrendte strøk – vet dette. De har levd med naturen, mye mer enn man har her i Oslo. Så det er det ikke tvil om. De som sitter og representerer folk i den enkelte kommune, er valgt av folket, og de er de beste. Dette med at Fylkesmannen og departementet skal ha all makt, er maktmisbruk. Da kan man jo trekke sammenlikninger med plan- og bygningsloven og gi tillatelse til de mest kompliserte bygg. Det må enhver kommune ha en administrasjon til å ta seg av. Det er vanskelig, det! Jeg er selv utdannet på det feltet, og har lang arbeidserfaring, men der er det ikke noe spørsmål om hvem som skal ha avgjørelsen. Vi vet jo at det er mulig å anke og klage, og det bør det være i enhver sak, men det er lokalpolitikerne og ikke Fylkesmannens miljøvernavdeling eller byråkrater som sitter på Akershus festning, som er best utstyrt til å ta stilling til snøscooterkjøring – om det er i forretningsøyemed eller det er rekreasjonskjøring – bare så det er helt klart.

Jeg må si at alle innleggene som vi har hatt i dag, går jo nettopp på dette. Man vil åpne opp litt, ikke ha fullt så strenge, rigide regler, og så overføre myndigheten der den hører hjemme. Det bør vi alle satse på, og det er jo å håpe at Soria Moria-erklæringen blir tatt ad notam, og at man kommer til Stortinget med en ny lov som regulerer dette.

Bjørn Lødemel (H) [14:28:11]: Det har vore ein underleg debatt. Eg kan ikkje hugse at det har vore framført så sterk kritikk av statsråden faktisk frå alle partia. Om ein skulle bruke militært fagspråk, ville eg seie at dette nærmar seg refsingsordre nr. ein.

Eg tykkjer Bendiks H. Arnesen toppa det heile då han sa at vi ikkje treng fleire påpassarar frå Oslo eller andre stader. Det er ei veldig god beskriving på at tillit til eit lokaldemokrati faktisk er det vi treng. Den tilslutninga som er komme til det frå alle representantane her, stadfestar òg at lokaldemokratiet skal vere ein berande bjelke.

Så kjenner ikkje eg historiemannen Korsberg, men eg støttar han fullstendig i det han seier om dobbeltkommunikasjon. Eg meiner ærleg talt at regjeringspartia bør setje seg i lag og ta den debatten og komme her i salen og snakke med éin tunge, slik at vi veit kva som er regjeringa sin politikk.

Eg har tidlegare i ein rovviltdebatt spurt statsrådar frå Senterpartiet om det ikkje er slik at regjeringa sin politikk òg er Senterpartiet sin politikk. Eg trur det ville vere ein stor fordel for forsamlinga her at vi fikk regjeringa sin politikk servert.

Elles må eg seie at det er jo tre gode forslag i denne saka. Eg kan godt forstå at det er eit problem for enkelte å følgje Høgre sitt forslag om å la Balestrand prøve ut eit prosjekt, der ein brukar plan- og bygningslova til å handsame saker, når kommunane får handa på rattet i forhold til å behandle den typen saker. Eg vil berre minne om at eit samrøystes fylkesutval i Sogn og Fjordane faktisk anbefaler ein slik modell. Likevel blir det nedstemt.

Høgre har fremma forslag om at evalueringa av desse forsøksprosjekta faktisk skal bli lagd fram for Stortinget. Kvifor kan ikkje Arbeidarpartiet og Senterpartiet presse sin statsråd slik at det i alle fall blir sagt frå talarstolen her og bekrefta i vedtak at denne evalueringa skal opp i Stortinget? Det er akkurat når det gjeld det tredje forslaget, der ein ber om at det blir fremma ei sak om motorferdsel i utmark, og der kommunane får større myndigheit – at det blir fremma ei sak om det i Stortinget. Eg kan ikkje fatte og begripe at det ikkje skal vere mogleg å støtte desse forslaga som ligg her. Det ville vere hurtigmetoden for å få ei endring i ei sak der alle er einige – bortsett frå statsråden og SV.

Oskar J. Grimstad (FrP) [14:31:15]: Samarbeid er å gi og ta. Spørsmålet er om dette verkeleg er den hjørnesteinen i SV som det er umogleg å flytte på.

Representantar frå alle parti, unnateke SV – og statsråden er visst aleine frå det partiet i salen – har teke til orde for at lokaldemokratiet skal få eit visst armslag. Sjølv har eg besøkt ein kommune i Nordland der eg fekk sjå eksempel på korleis ein lokalt handterer scooterkøyring – då lagt etter plan- og bygningslova – med høyringsrundar der alle kunne få lov til å kome med sine synspunkt på korleis dette skulle gjerast. Ein blei samd om ei løype og ei løysing som alle syntest var grei – og det har fungert. Det har fungert i mange år, og ein har berre gode erfaringar med det. Spørsmålet er då: Kvifor ikkje gi ei avklaring i ei sak som er meir enn overmoden for ei avklaring?

Det vi opplever i dag, er at statsråden frå SV ikkje er villig til å gi lokaldemokratiet spelerom, men er villig til å bryte lovverket – for forsøkslova er heilt tydeleg på kor lenge forsøka skal vare. Ein ønskjer på ein måte ikkje å rippe så veldig mykje opp dette. I frykt for å øydeleggje for dei kommunane som er inne i forsøksordningar, og der dette fungerer godt, lèt ein vere å setje trykk på det. Men det er eit faktisk forhold at lovverket er brote – ein klarer ikkje å kome til ei avklaring og å få dette regulert på ein ordentleg og skikkeleg måte.

Lat no denne saka få ei løysing til glede og nytte for lokaldemokratiet, for funksjonshemma, ikkje minst, og sist, men absolutt ikkje minst, for fornufta si skyld – og slik eg ser det no, er det SV, og SV aleine, som står i vegen for det. Von dess!

Tor-Arne Strøm (A) [14:33:41]: Nå har jeg som saksordfører hatt en innledning på 5 minutter der jeg har sagt en del om denne saken. Men når representantene Skumsvoll og Lødemel kommer med sine ytringer om at alle er imot statsråden – i hvert fall var det det Skumsvoll sa – synes jeg egentlig det er å dra det for langt.

Jeg synes vi egentlig har hatt en god debatt med meningsutvekslinger. At det er nyanser og litt forskjellige oppfatninger mellom partiene i regjering – om det nå er denne regjeringen eller andre regjeringer som har sittet – har det vel vært til enhver tid. Jeg synes dette er en viktig sak å diskutere, så vi kan komme oss videre. Det kan heller ikke være noen sensasjon, for det står i Innst. 216 S:

«Komiteen vil understreke at saken har tatt tid,» – den har det – «og imøteser at gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark fullføres.»

Det har vært en veldig bred enighet om det.

Så er det også sånn, som representanten Kåre Simensen sa, at man har mulighet til å komme videre med denne saken. Og det har vært et bra trykk på den. Jeg er rimelig sikker på at statsråden, som har blitt beskyldt for både det ene og det andre, er villig til å være med på å gå noen runder, sånn at man kan få til en best mulig løsning, bl.a. for distriktene, når det gjelder motorferdsel i utmark. Det er jeg rimelig sikker på. Jeg synes det er viktig å ha det med i debatten.

Jeg vil til slutt si følgende: Det er vel ingen som har sagt – det jeg har hørt i alle fall – at det skal være fritt fram og frislepp. Dette skal foregå i regulerte former. Jeg er sikker på at vi skal klare å løse det på en best mulig måte. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, har vi hatt mange store saker som vi har løst, bl.a. var jeg inne på forliket om rovvilt, og jeg er sikker på at vi også skal løse denne saken og komme noen skritt videre.

Statsråd Erik Solheim [14:36:05]: La meg si meg enig med Tor-Arne Strøm i at debatten etter hvert har tatt en mer fornuftig vending. Vi har kommet inn på hvilke reguleringer som skal til for å skape balanse mellom det tause flertallet i befolkningen som jeg har snakket på vegne av i denne debatten – det tause flertallet som ikke ønsker at vi skal ha noe frislepp av scooterkjøring, men som ønsker å ha dette i regulerte former – og den oppmykningen som jeg også har tatt til orde for, for å komme i møte den delen av befolkningen som ønsker mer adgang til scooterkjøring.

Kåre Simensen sier at han ønsker småjusteringer av regelverket, og det er identisk med hva jeg ønsker. Henning Skumsvoll sier at selvfølgelig skal vi ikke ha et sammenhengende løypenett, og det er – igjen – identisk med hva jeg ønsker. Så er spørsmålet: Hvordan får vi til et reguleringsregime som sikrer dette? Svein Harberg trakk for så vidt fram det som er vanskelig, på en veldig tydelig måte. La meg nå være veldig konkret: Hvis du bor i Øyer kommune – der er jeg veldig godt kjent – men på grensen til Ringebu, vil det selvsagt ikke være veldig interessant å få adgang til å kjøre scooter innover i Øyer kommune hvis du ikke også skal kunne kjøre inn i Ringebu. Jeg tror ingen i Norge vil forstå om man bruker kommunegrensene som barriere.

Men det er klart at akkurat den samme problemstillingen vil dukke opp på grensen mellom Ringebu og Sør-Fron, mellom Sør-Fron og Nord-Fron, mellom Nord-Fron og Sel og videre oppover hele dalen til Dovrefjell. Hvert eneste sted vil noen bo akkurat på grensen mellom en kommune og en annen. Hvis man tilfredsstiller summen av alle disse lokale ønskene, har man det Stortinget nå sier at vi ikke skal ha, nemlig et sammenhengende løypenett, som er tilgjengelig for alle. Det er jo slik løypenettet er blitt skapt i Sverige, i Finnmark og alle andre steder – ikke gjennom noen overordnet design eller plan fra noe sted, men gjennom summen av enkeltstående beslutninger.

Det jeg innbyr Stortinget til en dialog om, er hvordan man skal få til mer lokalt selvstyre. Jeg er 100 pst. enig i ideen om at vettet er likt fordelt i Norge. Selvfølgelig er det ikke mer vett her enn noe annet sted, kanskje er det til og med mindre vett i Oslo, ikke vet jeg – vettet er likt fordelt over hele landet. Det dreier seg om hvordan man skal unngå at summen av enkeltstående beslutninger som er tatt av kompetente mennesker på det beste grunnlag i hver enkelt kommune, blir noe som stortingsflertallet nå sier at man ikke ønsker, nemlig sammenhengende løypenett og det presset om vesentlig mer scooterkjøring som vil komme av det. Det vil også være helt umulig å lage noen avgrensinger hvor dette bare er forbeholdt folk lokalt, eller bare er forbeholdt noen. Det vil i praksis måtte være åpent – tror jeg – for hele Europa. Det er EØS-avklaringer som i så fall må gjøres.

Jeg tror det er fordi man nettopp møter denne vanskeligheten, at Høyre ikke gjorde noe i denne saken da de satt med makten til å gjøre det. Det er selvfølgelig et morsomt poeng for Fremskrittspartiet i debatten, men det er også en tung realitet. Verken Høyre eller Kristelig Folkeparti gjorde noe med det. Det er den rød-grønne regjeringen som på viktige punkter – som Erling Sande og flere andre her har vært inne på – har myket opp regelverket. Vi har gitt anledning til dispensasjon for handikappede og for forskjellige former for kjøring for folk som er syke. Vi har åpnet opp for ulike former for næringskjøring. Vi har myket opp et regelverk som var mer rigid under Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Når det var mer rigid under dem, antar jeg at det ikke var av ond vilje, men fordi også Høyre hadde vanskeligheter med å finne den måten å myke dette opp på som sikrer at vi får mer lokal beslutning, men samtidig ikke det Stortinget nå sier at det ikke ønsker.

Bendiks H. Arnesen (A) [14:40:22]: Statsrådens siste påpeking, at det som har skjedd med denne saken, har skjedd under den rød-grønne regjeringen, er helt riktig. Jeg har vært på Stortinget i 15 år nå og har diskutert denne saken under mange regjeringer, men det er i de siste årene det har skjedd noe, om man må føle at det ikke har skjedd nok.

Jeg skal ikke trekke ut denne debatten, og jeg skal ikke belære verken visepresident Korsberg eller representantene Harberg og Lødemel når det gjelder stemmegivning i salen. Deres utsagn skyldes kanskje at de ikke har vært på Stortinget annet enn som medlem av en opposisjon, og at Korsbergs parti aldri har vært i regjering. Vi som har denne erfaringen, vet at man ikke vedtar pålegg til sin egen regjering, men tar det opp direkte – selv om også dette til tider kan være både krevende og høylytt. Dette kan nok representantene Harberg og Lødemels partifeller som har vært i regjering, vært i posisjon, bekrefte er riktig.

Jeg vil la omverdenen få vite hva jeg mener om slike saker, og jeg skal klare å få det fram på en klar og tydelig måte direkte i det regjeringssamarbeidet vi har. Jeg tror vi har en sak som nå blir fulgt godt opp på alle hold. Jeg tror at statsråden, særlig ut fra det siste innlegget han hadde, har tatt de signalene som representantene har gitt i dag. I så måte er jeg helt på linje med Tor-Arne Strøm når han sier at vi har greid å løse vanskelige saker før, og vi skal greie det igjen – i den rød-grønne regjeringen.

Irene Lange Nordahl (Sp) [14:42:55]: Regjeringen skal nå fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark. Både Erling Sande og jeg har redegjort for Senterpartiets syn i denne saken. Jeg synes det har vært en veldig god debatt. Både Erling Sande og jeg har vært tydelige på hvilke posisjoner Senterpartiet har i denne saken, som det nå skal jobbes videre med i regjering.

Lokal forvaltning av snøscooterpolitikken ved bruk av plan- og bygningsloven mener vi er den beste måten å regulere dette på, til beste både for skigåere og for dem som ønsker å bruke snøscooter for å komme ut i naturen. Det er veldig viktig å ha balansen med seg inn i dette arbeidet.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg synes det er bra at statsråden i sitt siste innlegg inviterer til dialog for å finne gode løsninger på denne saken. Det er jeg helt sikker på at vi skal klare å få til. Det er et stort engasjement rundt denne saken, og jeg er helt sikker på at også statsråden har lyttet til dette store engasjementet.

Presidenten: Svein Harberg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Svein Harberg (H) [14:44:11]: Når debatten går over i hva som har vært gjort før, og hvem som ikke har gjort noe for flere regjeringer siden, skjønner vi at noen står med ryggen mot veggen. Det er greit nok. Vi skjønner jo også – det er jo slik – det politiske spillet mellom regjeringspartier og opposisjon.

Grunnen til at jeg tok ordet, var statsrådens store spørsmål – som han tydeligvis ikke hadde svar på – om hvordan en skulle sikre at summen av tiltakene ikke ble uønsket. Jo, en sikrer det på akkurat samme måte som på alle andre områder som behandles etter plan- og bygningsloven. Det gjør en med strandsoner, det gjør en med hyttebygging, det gjør en med boligbygging – det gjør en med alt annet. På samme måte skal en sikre at det blir et helhetlig, godt bilde når det gjelder dette. Det håper jeg statsråden tar med seg. Med det presset som nå er fra de andre regjeringspartiene, og det at statsråden har fått dette svaret, har jeg tillit til at det nå skjer noe i saken.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:45:25]: Det har vært interessant å følge denne debatten. Jeg må si at det har vært en debatt som har utviklet seg – fra en statsråd som var svært påståelig i begynnelsen av debatten og prøvde å tegne opp et – skal vi si – fiendebilde av dem som ønsker liberalisering på dette feltet, som om det var det totale frislepp, til nå i sitt siste innlegg å moderere seg og snakke mer i retning av dialog. Det er i så fall en positiv utvikling. Men det som står tilbake uansett, er en ganske krass kritikk fra hans egne regjeringspartier, som ikke kan oppfattes på noen annen måte enn at man begynner å bli lei etter 6 ½ år i regjering uten at man i realiteten har klart å komme videre med denne saken.

Så må man gjerne si, som jeg oppfatter at representanten Arnesen gjør, at dette er noe man liksom tar på kammerset, man gjør ikke det i landets parlament, i denne sal. Men det må da finnes grenser for hvor lenge man trenger å ha møter på kammerset – 6 ½ år er veldig lang tid – og det må finnes grenser for hvor lenge man kan springe rundt og love sine egne velgere at man skal gjøre noe med saken, uten at det skjer realitetsendringer, uten at man ser resultater. Det er kanskje det en del rød-grønne representanter nå merker, at deres egne velgere faktisk forventer resultater. Det går ikke an å springe rundt og uttale seg positivt til et mer fornuftig forvaltningsregime her uten at man faktisk også klarer å gjøre noe med det. Men jeg oppfatter signalene som ganske klare, og vi skal i hvert fall følge opp dersom man ikke klarer å levere det man har lovet, denne gangen heller.

Så står det tilbake et inntrykk som man uansett ikke kommer utenom. Jeg har veldig vanskelig for å forstå det på noen annen måte i hvert fall enn at statsråden i realiteten utviser en mangel på grunnleggende tillit til folkevalgte representanter i landets kommuner, fordi man problematiserer og sier at selv om vettet er jevnt fordelt, er det altså sånn at det er masse problemstillinger her som disse folkevalgte lokalt ikke er i stand til å håndtere. Vel, jeg tror det stikk motsatte. Jeg er sikker på at våre lokalt folkevalgte er utmerket godt i stand til å håndtere dette, som mange andre ting, på lokalt folkevalgt nivå. Det synes jeg vi skal vise tillit til ved å flytte avgjørelsesmyndigheten ned på lokalt folkevalgt nivå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.