Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:35:32]: (ordfører for saken): Biogass er et miljøpolitisk kinderegg. Eneste forskjell fra det kinderegget vi kjenner fra reklamen, er at det ikke er noen kinder-overraskelse. Med biogass vet du hva du får, og du får det hver gang.

Noen vil kanskje si at den eneste overraskelsen ved biogass er kostnadene, for rett skal være rett: Biogassproduksjon er ikke blant de aller billigste klimatiltakene, men så er det til gjengjeld god miljøpolitikk og fornuftig forvaltning av en verdifull ressurs.

Tilbake til kinderegget: Produksjon av biogass fra avfall og husdyrgjødsel reduserer utslippene av metangass fra landbruket av avfallssektoren. Det bidrar med klimanøytralt drivstoff til transportsektoren, og man sitter igjen med en biorest som kan erstatte kunstgjødsel eller brukes som jordforbedringsmiddel i landbruket – tre ting på en gang. Det er ikke ofte vi behandler politiske forslag med en slik effekt.

Biogass er en klimanøytral metangass med samme egenskaper som naturgass, men regnes som en fornybar energikilde. Biogass oppstår «naturlig» i gamle søppeldeponier med mye organisk avfall, eller kan produseres under kontrollerte forhold i biogassreaktorer. Innsatsfaktoren er avfall, avløpsslam og husdyrgjødsel som ellers ikke ville blitt utnyttet.

Biogass kan benyttes til varme- og strømproduksjon eller som drivstoff i kjøretøy bygget for gassdrift. Biogass fra husdyrgjødsel og avfall er en energiproduksjon som krever minimalt med naturinngrep sammenlignet med andre typer fornybar energi.

En studie utført av Østfoldforskning, universitetet på Ås og Enova har beregnet at potensialet for produksjon av biogass fra avfall i Norge er om lag 6 TWh. Dette tilsvarer rundt 10 pst. av Norges behov for drivstoff til transportsektoren. Av dette utgjør husdyrgjødsel og våtorganisk avfall til sammen noe over 80 pst. De resterende ressursene er avløpsslam, deponigass og halm.

Per i dag har vi en lang vei å gå for å ta ut dette potensialet. Regjeringen virker kanskje litt uinteressert – for å være helt ærlig – i å gjøre så mye på dette området. De få positive eksemplene som finnes i Norge, skyldes lokale initiativ, bl.a. i Oslo og i min egen hjemby, Fredrikstad. I Fredrikstad kjøres det i dag på biogass produsert av Frevar, både i busser og i renovasjonskjøretøyer. I Oslo har vi renovasjonsbiler, vi har busser, og vi har også fire TINE-biler på biogass, ref. forrige debatt. Når Oslos eget biogassanlegg er på plass i 2012, vil det produsere drivstoff tilsvarende 3 mill. liter diesel, eller behovet til 135 busser.

En viktig fordel ved bruk av biogass i kjøretøy er at forbrenningen blir svært ren, og at problematikken rundt lokale utslipp av helseskadelige partikler og gasser derfor ikke er aktuell. Biogass er altså en løsning, også på utfordringen med luftkvalitet i storbyene.

Våtorganisk avfall kan ikke deponeres i dag, og det senker brennverdien på annet avfall dersom det sendes til forbrenningsanlegg. Husdyrgjødsel har vi masser av, men det er fordelt på en rekke gårdsbruk over hele landet, noe som byr på logistikkutfordringer. Utnyttelse av matavfall og husdyrgjødsel til biogassproduksjon er både logisk og fornuftig, men det er komplisert og krever vilje og innsats. Derfor er det viktig med en biogasstrategi, som flere departementer må stå sammen om.

Regjeringen har i denne saken lovet Stortinget å komme tilbake med en vurdering av en biogasstrategi som klimatiltak i klimameldingen, slik den har lovet med alle andre klima- og miljøtiltak som opposisjonen har fremmet siden 2008. Listen over lovnader begynner å bli lang, selv om det ikke loves noe annet enn at man skal vurdere det i klimameldingen som kommer.

Så min utfordring er: Kanskje vi skal begynne med å vedta de gode forslagene, som et kinderegg, når vi har mulighet til det i dag? Vi må gripe sjansen.

Jeg tar med dette opp det forslaget som også Kristelig Folkeparti står bak som forslagsstiller.

Presidenten: Representanten Line Henriette Hjemdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Torstein Rudihagen (A) [12:40:34]: Forslaget vi har til behandling, viser til det potensialet som ligg i å utnytte biogassressursane på ein langt betre måte. Det har også saksordføraren gjort godt greie for.

Det er riktig ikkje berre å sjå på moglegheitene som ligg i biogass, men også sjå på korleis vi kan stimulere og finne verkemiddel for at biogass i større grad kan bli brukt. Det støttar vi så absolutt, og miljøvernministeren uttrykkjer også det i sitt brev til komiteen, der han skriv:

«Ny politikk må bygges på et solid grunnlag, slik at vi når de målene vi setter oss på best mulig måte.»

Og så uttrykkjer han vidare: «Jeg tar med meg innspillet om en biogasstrategi inn i det videre arbeidet med den kommende klimameldingen», som er varsla i løpet av året.

Regjeringspartia foreslår derfor ved å vise til nettopp det som miljøvernministeren her seier, at forslaget blir lagt ved protokollen.

Eg registrerer eit stort og på mange måtar eit positivt engasjement for å utnytte biogass, bl.a. frå Biogassalliansen, som også ber om ein nasjonal biogasstrategi, og som framfører mange av dei same argumenta som ligg i forslaget, som også ligg i innstillinga, og som for så vidt ein samla komité no står bak.

Men så er det altså slik at regjeringa er midt inne i arbeidet med ei ny klimamelding, og biogass er eit av mange tiltak som skal vurderast der.

Biogass er eit ypparleg biodrivstoff – eg er heilt einig med saksordføraren i det – fordi det ikkje har i seg alle desse litt usikre spørsmåla om berekraft, kor miljøvennleg det er osv., som andre omdiskuterte biodrivstoff har. Med andre ord, det er mange fordelar og mange gode – kall det gjerne – «kinderegg», som saksordføraren gjorde, ved å redusere klimagassutsleppa for husdyrgjødsel når gassen blir laga. Når gassen blir brukt, reduserer han da utsleppa i dei sektorane han blir brukt i: transport eller oppvarming. Elles tek ein vare på næringsstoffa i gjødsla.

Og i tillegg: Ved bruk i transport reduserer ein jo støyen og den lokale forureininga i byar og tettstader. Så det er ingen tvil om at alt dette er ein verdifull energi, og eg trur at for framtida så skal midlet fyrst og fremst vere for transportsektoren. Når det gjeld oppvarming, har vi jo i Noreg allereie veldig mykje fornybar energi som grunnlag for oppvarminga.

Så er det jo ikkje slik at regjeringa er «uinteressert» i dette, som saksordføraren seier. Tvert imot har vi allereie ein politikk for å utnytte biogass.

Jordbruket står i dag for 8 pst. av Noregs klimagassutslepp. I Landbruks- og matdepartementet si eiga klimamelding for 2009 står det at det bør vere eit mål at 30 pst. av husdyrgjødsla går til biogassproduksjon innan 2020.

Klimakur 2020 viser at biogass, basert på gjødsel, avløpsslam og ulike typar avfall har eit betydeleg potensial for å redusere utslepp av klimagassar.

Vi har 35 biogassanlegg i Noreg, og det er også slik at biogassproduksjonen får ein god del støtte, frå Innovasjon Noreg og gjennom Enova. I 2011 løyvde Enova 142 mill. kr til dette. For eksempel har Transnova gitt TINE støtte til å teste ut bruken av biogass på sine bilar.

Biogass er friteken frå vegbruksavgifter, og utan utslepp har ein sjølvsagt inga CO₂-avgift. Han tel med i omsetningskravet på 3,5 pst. biodrivstoff i vegtrafikken. Det er etablert fleire fyllestasjonar rundt om i Noreg. Blant anna køyrer ein god del av søppelbilane i Oslo på biogass.

Det er eit potensial for verdifull energiutnytting. Utfordringa blir korleis ein skal få til lønsemd i produksjonen og bruken av biogass i tida framover. Dette er spørsmål som vi vil kome attende til i samband med behandlinga av den komande klimameldinga.

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:46:04]: Biogass frå ulike former for avfall, avløpsslam og husdyrgjødsel er ein ressurs som burde nyttast i større grad enn det vi opplever i dag. I ei tid med høge prisar på energi og ein viktig klimadebatt utgjer ein fornuftig bruk av biogass ei moglegheit vi burde vie større oppmerksemd. Den problemstillinga ligg i skjeringspunktet mellom energi, miljø, klima og landbruk og er viktig.

Sidan Noreg i stor grad baserer elektrisitetsbruken sin på fornybar energiproduksjon, vil biogass etter vår oppfatning ha størst klimanytte ved bruk som drivstoff. Det er også som drivstoff ein ser moglegheitene gjennom ein fungerande marknad som etterspør nettopp biogass. Men det denne saka – saman med andre liknande energiformer – viser, er ein mangel på ein generalplan for energi.

Framstegspartiet har etterlyst ein heilskapleg energiplan som tek for seg dei overordna tiltaka og måla, slik at vi slepp å behandle dei enkelte energiformene kvar for seg, utan å sjå heilskapen. Det blir feil ressursbruk og tidsbruk, og ein klarer ikkje å ta vare på dei ulike ressursane innan energi på ein fullgod måte. Dette understrekar berre behovet for å få ein plan, ein energiplan som evnar å ta vare på heilskapen i ein ressurs som er ein verdsomfattande knappleiksfaktor, spesielt den fornybare, men inntil vidare får vi sjå på sakene enkeltvis.

Eg vil til slutt ta opp Framstegspartiet sine forslag i saka.

Presidenten: Representanten Oskar J. Grimstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Siri A. Meling (H) [12:47:55]: Noen frukter er mer overmodne enn andre, og jeg vil påstå at biogass er en av disse. Biogass har så mange fordeler og så få ulemper og er blitt omtalt som «et kinderegg» fra talerstolen tidligere i dag at det er et område vi burde satse på langt mer enn det som regjeringen har gjort frem til i dag.

For det første er biogass basert på en fornybar ressurs, og i arbeidet med å redusere våre klimautslipp kan biogass være en del av løsningen. Vår elektrisitetsforsyning er allerede i all hovedsak basert på fornybare kilder, og det er derfor særlig hvis biogassen oppgraderes til drivstoff og dermed erstatter fossile kilder, at vi får den største klimaeffekten.

For det andre vil biogass produsert på husdyrgjødsel gi klimagevinst siden vi reduserer utslippene av metan og lystgass fra landbruket. En positiv bieffekt – det tredje elementet i det som mange betegner som «et kinderegg» – er at dette kan bidra til å møte noen av utfordringene knyttet til de begrensningene krav til spredeareal har for enkelte landbruksvirksomheter som ønsker vekst, i alle fall hvis vi også løser bruken av den såkalte bioresten som oppstår ved produksjon av biogass fra husdyrgjødsel.

Biogass kan anvendes direkte til å produsere både varme og elektrisitet lokalt. Alternativt kan gassen oppgraderes til fossil gasskvalitet for innføring på gassnettet eller direkte til bruk i kjøretøyer. Kostnadene ved oppgradering av lavgradig gass til biogass kan anslås til 10 øre per kWh, og prisen er stadig fallende. Bioresten fra biogassproduksjon kan spres på åker og eng som jordforbedringsmiddel. Innholdet av nitrogen, fosfor og kalium er omtrent det samme som i ubehandlet gjødsel, men stoffene vil være lettere tilgjengelige for plantene.

Norge fremforhandlet i fjor en avtale med EU knyttet til implementeringen av fornybardirektivet. Dette gir oss bl.a. en forpliktelse på at 10 pst. av drivstoffbruken i transportsektoren skal være basert på fornybare kilder innen 2020. I dag er denne andelen rundt 4–5 pst. Det er forventet at det er denne delen av fornybardirektivet som vil være mest utfordrende å innfri. Samlet utgjør fornybarandelen i transportsektoren, som sagt, i dag bare 4–5 pst. Oppgradering av biogass til drivstoff vil sammen med elbiler, bioetanol og biodiesel kunne utgjøre grunnlaget for at Norge oppfyller denne forpliktelsen. Bruk av biogass er relativt grundig utredet i Klimakur 2020 under tiltak i jordbrukssektoren, om hvordan Norge kan nå målsettingen i klimaforliket om reduserte klimagassutslipp innenlands. Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel er her utredet i to steg: opptil 60 pst. av gjødselmengden med og uten samhandling med våtorganisk avfall. Tiltaket er både et energitiltak og et klimatiltak.

Med så mange positive effekter av en satsing på biogass kan vi spørre oss selv om hvorfor ikke denne produksjonen i større grad er etablert i Norge. Jeg vil anta at svaret er sammensatt av en rekke faktorer. Det er også bakgrunnen for at Høyre valgte å fremme dette representantforslaget om å be regjeringen legge frem en strategi for produksjon og bruk av biogass i Norge, og at denne strategien bør omfatte både potensial, kostnader og tiltak i bl.a. landbruks- og transportsektoren. Dessverre ser det ut til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke støtter dette forslaget, men nøyer seg med å henvise til at miljøvernministeren i sitt svar til komiteen sier at han tar med seg innspillet om en egen biogasstrategi i det videre arbeidet med klimameldingen. Klimameldingen har som kjent blitt utsatt flere ganger, og det er nå varslet at den skal komme i løpet av 2012.

Klimakur 2020 pekte imidlertid på at også når det gjelder biogass – i likhet med en rekke andre tiltak i rapporten – er det tidskritisk at tiltakene settes i verk raskt dersom vi skal nå utslippsmålene innen 2020.

Det ville derfor være en fordel om regjeringen kunne ha en mer aktiv holdning til satsing på biogass. Skal vi få til noe, er det viktig å se hele verdikjeden under ett og få frem tiltak som kan stimulere de ulike enkeltelementene i riktig retning. En samlet strategi innenfor produksjon og marked er nødvendig, og dermed kommer vi inn på ulike departementer og statsråders ansvarsområde. Nettopp derfor er en samlet strategi viktig, for å koordinere virkemidler fra Finansdepartementet, Næringsdepartementet, Landbruksdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet.

Jeg skulle gjerne sett at regjeringen hadde bidratt til å få etablert flere pilotanlegg knyttet opp mot produksjon av biogass fra husdyrgjødsel. I Rogaland, som er landets største husdyrfylke, står flere aktører klare til å etablere pilotanlegg, gitt et riktig støttenivå, pilotanlegg som kan gi oss verdifull erfaring med produksjon, men også synliggjøre myndighetenes reelle vilje til å utløse potensialet.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:53:23]: Det har tidligere vært diskusjon her i salen om den løst organiserte forsamlingen Biogassens Venner. Så vidt jeg husker, var det representanten Hjemdal fra Kristelig Folkeparti som ble utpekt til leder. Den forsamlingen lever jo i beste velgående, det hører vi på debatten.

Biogass er en fantastisk energikilde. Ved bruk av biogass reduseres tettheten av klimagasser i atmosfæren. Jo mer du bruker biogass til å produsere energi, jo bedre er det for å forhindre menneskeskapt global oppvarming. Vi tar i bruk avfall som blir til en verdifull ressurs, og med det reduserer vi også lokale miljøproblemer, vi får raffinert gjødsel av denne prosessen, og det er mange gode prosjekter på trappene i Norge.

Jeg har lyst til spesielt å løfte fram, som jeg har gjort tidligere, Biogass Ørland, som er et samvirke bestående av flere titalls bønder som har gått sammen og er klare for å starte opp. Men det lille ekstra dyttet som trengs for å utløse lønnsomhet i dette prosjektet, er det som mangler, for selv om vi har en politikk for biogassproduksjon i dag, faller biogass som fornybar energikilde litt mellom flere stoler når det gjelder støtteordninger. For det meste brukes f.eks. ikke biogass til å produsere strøm, og dermed omfattes ikke biogass av grønne sertifikater. Det teller heller ikke som energisparing, selv om biogass i veldig mange tilfeller kan brukes til varmeproduksjon, som fortrenger bruk av strøm til oppvarming. Her trenger en å tenke og pønske ut hvordan vi skal klare å utløse det kjempepotensialet vi har i norsk landbruk for bruk av biogass.

Biogass har veldig brede bruksområder, som flere av de foregående talerne har vært inne på. Du kan bruke det til elproduksjon, du kan bruke det til fjernvarme og ikke minst til drivstoff. Der er jeg enig med representanten Rudihagen, at her er det et kjempepotensial. Det vil også være bra med tanke på lokal forurensning. Vi får lokalt produsert drivstoff, vi får verdikjeder det svinger av, og som er veldig avgrenset geografisk. Det er bra på alle måter – det gir en veldig optimal ressursbruk i samfunnet.

Jeg har veldig sympati for forslaget fra Høyre, men jeg tror ikke det vil bidra til å framskynde økt bruk av biogass i Norge. Jeg tror vel tvert imot at hvis vi nå vedtar å lage en egen prosess for en biogasstrategi på siden av det arbeidet regjeringen holder på med med klimameldingen, vil det forsinke prosessen med å utløse mer bruk av biogass i Norge. Jeg mener det helt klart naturlige stedet å ta disse valgene er i arbeidet med klimameldingen, og der vil selvfølgelig både potensialet, virkemidler og finansiering være viktige spørsmål som drøftes.

Erling Sande (Sp) [12:56:44]: (leiar i komiteen): Det var antyda av saksordføraren at regjeringspartia ikkje viste nok begeistring for moglegheitene i biogassressursane. Det synest eg debatten viser er feil. Eg vil seie at regjeringspartia viser begeistring heilt i toppsjiktet av det som er mogleg å opparbeide av begeistring over slam og husdyravfall. Som senterpartimann har eg delteke i mange debattar og ein god del skuledebattar, der det, lat meg seie det slik, har vore forsøkt gjort koplingar til dei meir uheldige og negative verknadene som husdyrgjødsel har i samfunnet. Det er eit håp òg at det kan endre seg på sikt, og at det blir fokus på ressursane og verdien, for vi er opptekne av å utnytte biogassressursane.

Då stortingsmeldinga om klima og landbruk blei lagd fram, var det med ei ambisiøs målsetjing om bruk av biogass – det kan bli jordbruket sitt største bidrag til å redusere klimagassutsleppa. Det er altså slik at den regjeringa som Senterpartiet er ein del av, allereie har retta stor merksemd mot moglegheitene i biogassressursen.

Det har vist seg at biogassproduksjon er noko dyrare enn det ein trudde då den stortingsmeldinga blei lagd fram. Eg har likevel stor tru på biogass. Med meir forsking og meir kunnskap kjem det òg betre lønsemd.

Biogass er bra både for klimaet, for landbruket, for samferdselssektoren, og det kan brukast òg til oppvarming. I tillegg er det mindre konfliktfylt enn ein del andre produksjonar av fornybar energi. Ein kan altså sjå føre seg at landbrukssektoren får redusert sine utslepp og får verdiskaping knytt til levering av energi, og det ser òg ut til at kvaliteten i resthusdyrgjødsla aukar. Som samfunn vil vi kome nærare klimamåla ved at biogassen t.d. blir brukt som drivstoff og erstattar fossile drivstoff som har både klimautslepp og lokal ureining knytte til seg

Bioressursane er ikkje bra berre som energi. Det bidreg òg til å resirkulere næringsstoff frå storsamfunnet. Vi treng kunnskap som viser at den bioresten er trygg å bruke. Vi skal føle oss trygge på at den norske standarden for plantehelse, dyrehelse og trygg mat blir oppretthalden. Derfor er forsking på biogass òg viktig framover. Det er bra både for å erstatte fossil energi og for å skape eit meir kretsløpsbasert samfunn.

I Noreg er det bygd 35 biogassanlegg totalt. Fem er i drift, og rundt 30 er i gang med konkrete forprosjekt. Biogasslaboratoriet på Ås er eit godt døme på den viktige satsinga som har skjedd innafor forsking på bioenergi.

Biogass er ei av mange moglege løysingar som må vurderast nøye i arbeidet med den komande klimameldinga. Vi trur ikkje tida er moden for pålegg og restriksjonar innafor dette feltet enno, men at det må satsast vidare på forsking og utvikling og støtteordningar for å utnytte denne ressursen, slik at han kan bli kommersielt lønsam på sikt.

Statsråd Erik Solheim [13:00:12]: Jeg kommer inn på et punkt i denne debatten hvor det aller meste er sagt. De forskjellige talerne har overgått hverandre i å fortelle hvor viktig, fornuftig og bra biogass er, og jeg kan bare slutte meg til dette. Her er det ikke bare gass fra Nordsjøen, men en gass som finnes rundt omkring på landsbygda i Norge, som har mange kilder, og som vi kan få mye ut av.

De fleste tallene er også nevnt. Jordbruket står i dag for 8 pst. av Norges klimagassutslipp. Biogass kan være noe som bidrar til å redusere det. I Landbruks- og matdepartementets egen klimamelding fra 2009 står det at det bør være et mål at 30 pst. av husdyrgjødselen i Norge går til biogassproduksjon innen 2020. Det er bygd omtrent 35 biogassanlegg i Norge i dag, de fleste basert på avløpsslam. Fem mindre anlegg er bygd for husdyrgjødsel, gjerne i kombinasjon med avfall.

Flere har også kommet inn på – begrepet «kinderegg» har vært en gjenganger i debatten – at dette er et nær konfliktfritt biodrivstoff med mange oppsider og få nedsider. Det reduserer klimagassutslippene fra husdyrgjødsel når gassen lagres, det reduserer utslippet i andre sektorer, som transport, eller for oppvarming, når gassen brukes, og biogass bidrar til å løse andre utfordringer ved å ta vare på næringsstoffene i gjødselen og redusere støy- og luftforurensing hvis biogass brukes til transport i byene.

Så i sin store alminnelighet og korthet: Dette er en veldig bra og god ting, og jeg oppfatter at hele Stortinget er enig i det. Og jeg er enig med Erling Sande i at det ikke har vært noen mangel på entusiasme; den er så nær taket som den kan komme.

Det er bare på ett punkt biogass sliter, og det er prismessig. Det er selvfølgelig det som må tas mest tak i og løses. Kostnadene er som regel for høye til at biogassproduksjon blir lønnsomt uten støtte. Derfor bevilget Enova 142 mill. kr til tilsagn til biogassproduksjon i 2011, som viktige bidrag for å øke produksjonen.

Her er det selvsagt som på alle andre områder når ting er i en forholdsvis ny fase: Vi må regne med at prisnivået går ned over tid, og det er derfor god grunn til å gi støtte nå.

Jeg har besøkt anlegget på Tomb landbruksskole i Østfold. Der har man bygd et velfungerende biogassanlegg med tilfredsstillende økonomi. Flere store byer kjører nå bussene på biogass. TINE har fått støtte av Transnova til å teste ut bruken av biogass på fire biler som skal brukes til distribusjon av ferske meieriprodukter til butikker i Oslo. I Oslo og omegn går nå flere titalls søppelbiler på biogass, og det er etablert fyllestasjoner i flere byer, bl.a. i Oslo og i Fredrikstad.

Idealet, som jeg er helt sikker på at Stortinget slutter seg til, er jo å få sammenhengende kjeder, hvor man f.eks. kan tenke seg at biogassen som produseres av lokale bønder i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, ender opp i bussene i Trondheim – slik at man får en total kjede.

Jeg er enig med Erling Sande i at det ikke vil fremme produksjonen av biogass i Norge å ta ut dette som en separat problemstilling. Den vil bli behandlet i klimameldingen, og vi vil komme tilbake til Stortinget i den forbindelse. Hvis Stortinget skulle finne at det ikke er grundig nok behandlet i klimameldingen, vil det selvsagt være anledning til å utdype det etterpå, men klimameldingen er stedet å se på dette, i sammenheng med andre felter, også fordi man må se det i sammenheng med støtteordningene.

Jeg vil til slutt legge til at elsertifikatordningen som ble innført fra 1. januar 2012, har som formål å støtte ny fornybar elektrisitetsproduksjon, og biogassforbrenning som genererer strøm, er støtteberettiget etter ordningen med grønne sertifikater.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [13:04:05]: Som også representanten Snorre Serigstad Valen var inne på, har vi miljø i Trøndelag, og vi har miljø i Rogaland. Nettverkssamarbeid om biogass var jo nemnt, som har ressursar i form av gjødsel, som kunne brukast til ein slik produksjon. Desse anlegga kunne jo arrangerast som pilotanlegg, og dei ville gitt oss verdifull informasjon, både i forhold til kostnader, produksjon, produksjonsmåte osv. Men så langt ser det ikkje ut til å ha vore mogleg å få plass ei støtteordning for å få opp desse anlegga.

Ser statsråden nytta av å stimulere til slike pilotanlegg, slik at ein får lyfta kunnskapen og moglegheitene for å kunne få på plass ein produksjon som både er økonomisk og på andre måtar drivverdig, og som vil hjelpe bøndene til å foredle gjødsel, og også lyfte opp biogass som ein ressurs for bil og buss og andre køyretøy?

Statsråd Erik Solheim [13:05:15]: Svaret på det er i korthet ja. Som jeg sa, gis det jo allerede støtte gjennom Enova til en rekke tiltak på dette området. Det er selvfølgelig fordi vi anser det som fornuftige tiltak som vi ønsker å støtte.

I klimameldingen vil vi selvfølgelig se på om det er behov for ytterligere støttetiltak på dette området.

Det jeg er helt sikker på at representanten og jeg er enige om, er at det ikke vil være fornuftig om jeg går rundt og peker på akkurat hvilke prosjekter som skal være støtteberettiget. Det er vel også noe av det som nettopp har vært kritisert i den senere tids offentlige debatt. Det må være på et faglig grunnlag, på basis av støtteordninger, de beste prosjektene blir valgt ut.

Siri A. Meling (H) [13:06:03]: Som jeg sa i mitt innlegg, er dette et område som er overmodent for en videre satsing, og det bærer debatten i dag også veldig preg av. Alle er positive. Det eneste negative en på en måte kan finne, er dette priselementet, som fordrer et offentlig tilskudd for at dette skal komme på skinner.

Så sier statsråden i sitt innlegg at ingen er tjent med at en satsing på biogass tas ut som et eget element fra klimameldingen, som vi har ventet på ganske lenge. Jeg håper selvfølgelig at den kommer i løpet av våren. Men et område som er så overmodent, og som har så mange positive effekter ved seg, var det viktig å legge på bordet en strategi for. Det mener vi i hvert fall fra Høyres side.

I forbindelse med at en nå relaterer biogasstrategi opp mot klimameldingen, er det jo fristende å spørre når vi da kan forvente å få denne klimameldingen, om den nå kommer før sommeren.

Statsråd Erik Solheim [13:07:10]: Jeg tror ikke representanten blir veldig overrasket hvis jeg svarer det jeg nå har svart 10 000 ganger i veldig mange sammenhenger: Klimameldingen kommer i juni, senest. Den kan tenkes å komme før, men den kommer i juni. Da vil vi se på dette også.

Nå er det jo ikke sånn at pris er et spørsmål man kan behandle som sekundært, eller ikke viktig. Pris er veldig viktig, for vi har jo det synet – det deler også Høyre – at vi ønsker en mest mulig kostnadseffektiv klimapolitikk. Da må man vurdere støtte til biogass og støtte til andre ting som kan redusere klimagassutslippene, og støtte til andre tiltak som også kan ha andre effekter. Så prisen er viktig. Det er grunnen til at en må se dette i en sammenheng – en må se på støtte til dette opp mot andre ting en også ønsker å støtte.

For øvrig er jeg enig i at dette er et overmodent felt. Jeg er glad for at Høyre har tatt opp dette. Det er viktig, og det er et felt der vi i Norge kan gjøre masse i årene framover.

Presidenten: Presidenten formoder at det var juni 2012 man snakket om – ikke 2013.

Statsråd Erik Solheim [13:08:16]: Jeg tror vi snakker om 2012, ja.

Presidenten: Vi tar det med for referatets skyld.

Dermed er replikkordskiftet avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Nikolai Astrup (H) [13:08:39]: Jeg merket meg at statsråden sa at han «tror» det er 2012 han snakker om. Men han er altså ikke helt sikker, og det skal salen merke seg.

Noe som ikke har blitt nevnt så mye i denne debatten, er at biogass har en svært gunstig effekt på lokal luftforurensning, sammenlignet med andre biodrivstoff og andre fossile drivstoff. Biodiesel har en veldig gunstig klimaeffekt, men sammenlignet med biogass er biogass langt bedre for det lokale klimaet. Derfor er det så viktig at vi nettopp satser på biogass i transportsektoren, hvor det både kan ha en effekt for det globale klimaet og – ikke minst – en effekt for det lokale miljøet i store byer.

Oslo har derfor bestemt seg for å bygge et eget biogassanlegg. De prosesserer husholdningenes matavfall på et anlegg utenfor Oslos grenser, og bruker det som biogass på bussene og avfallsbilene i byen. I tillegg produserer man biogass basert på kloakkslam fra anlegg i Oslo. En av grunnene til at Oslo kommune har bestemt seg for å bygge sitt eget biogassanlegg og at ikke private har tatt den oppgaven, er at det er mye usikkerhet rundt rammevilkårene for biogass. Det er jo ikke naturlig for en kommune å bygge et industrianlegg som har samme kompleksitet som et aluminiumsverk. Det hadde vært bedre overlatt til private krefter. Men bl.a. fordi statsministeren og statsråden i denne sal har stått fast på at det i nær fremtid skal innføres full veibruksavgift for alle typer biodrivstoff, er det for stor usikkerhet for private aktører til at de tør å gå inn i dette markedet. Derfor har det offentlige – i dette tilfellet Oslo kommune, ledet an av Høyre og også Fremskrittspartiet som satt i byrådet da denne beslutningen ble fattet – gått foran og bygget et biogassanlegg. Så det signalet statsråden og statsministeren har sendt, bidrar til å skape så stor usikkerhet om denne næringen at vi ikke får utløst det potensialet som ellers kunne vært utløst. Det er svært uheldig, og det står i et ganske spesielt lys med tanke på hva som er sagt, både fra statsråden og fra medlemmer fra regjeringspartiene om hvor fantastisk dette drivstoffet kunne vært, og hvor mye vi skal satse på det i fremtiden, når man på den andre siden bidrar til å undergrave det samme drivstoffets potensial gjennom signaler sendt fra denne talerstolen.

Statsråd Erik Solheim [13:11:44]: Jeg klarer ikke med min beste vilje å se at det er sendt noe annet signal enn at biogass er en energiform som er veldig positiv, som er miljøvennlig, og som vi håper å få såpass ned i pris at den kan ha en bred anvendelse.

Når jeg ba om ordet, var det fordi en i disse tider bare må passe på at noe som var et forsøk på en selvironisk kommentar, ikke må få festet seg som om det skulle være en etablert sannhet. Jeg forsøkte å være litt selvironisk på basis av når klimameldingen kommer, og hvis det overhodet er noen tvil: Den kommer, senest i juni 2012!

Siri A. Meling (H) [13:12:36]: Det var fint å få klarhet i at det var juni 2012. Selv om vi er blitt vant til å vente på denne klimameldingen, hadde vi kanskje tålt et år til, men jeg er litt usikker på om klimaet og klimautfordringene tåler det. Så vi får håpe at den er rett rundt hjørnet.

Jeg har lyst til å si at det initiativet som er tatt av Oslo kommune når det gjelder å ta i bruk biogass, er veldig bra. Fredrikstad har også blitt nevnt, og det er også andre deler av landet som arbeider med denne typen prosjekter. Men det er klart at skal vi få til økt bruk av biogass, forutsetter det et forutsigbart og langsiktig avgiftsregelverk i alle ledd av verdikjeden. Biogass egner seg spesielt godt som drivstoff til kjøretøy som busser, taxier, laste- og renovasjonsbiler, men det egner seg også for kommuner og firmaer som har flåter av mindre kjøretøy. En av hindringene for større bruk av biogass til transportmidler er jo dagens avgiftsregime – særlig engangsavgiften. Aktuelle kjøretøy for biogass er tyngre enn tilsvarende bensin- og dieselbiler på grunn av tunge gasstanker. Dette øker engangsavgiften. Når avgiften på hybridbiler skal fastsettes, utelates vekten av motor og batteripakke. Noe tilsvarende kunne også vært gjort for kjøretøy som går på gass.

Videre blir gassbiler av noen størrelse – biler som kan gå både på biogass, naturgass eller bensin, avgiftsbelagt etter CO₂-komponenten på bensin, selv om det for den enkelte bileier alltid vil lønne seg å bruke gass. Likevel blir altså denne avgiftsbelagt som om den gikk på bensin. En gjennomgang av avgiftssystemet bør altså være en del av en helhetlig strategi for økt produksjon og distribusjon av biogass.

En slik gjennomgang var det opprinnelig lovet skulle komme i statsbudsjettet for 2012, men også denne er utsatt til statsbudsjettet for 2013 – dessverre.

Nikolai Astrup (H) [13:14:58]: Jeg har merket meg at statsråden var veldig klar og tydelig på at klimameldingen kommer senest i juni 2012. Det er godt å høre ettersom Heidi Sørensen, hans statssekretær, uttalte til Dagsnytt 18 for ikke så lenge siden at hun ikke kunne garantere at den kom i juni 2012. Da tar vi statsrådens ord for at det er hans ord som gjelder i denne saken.

Så sier statsråden at han ikke har sendt noe annet signal enn at han har vært positiv til biogass – og det er riktig. Han sendte ikke noe annet signal enn at han var positiv til annengenerasjons biodrivstoff heller, og han dro til Fredrikstad og åpnet et nytt dieselanlegg der bare noen måneder før han var med på å innføre rammevilkår som gjorde at den samme virksomheten måtte stenge. Regjeringen bidro også med midler til Norske Skogs anlegg for biodieselproduksjon, og det samme skjedde med dem: De måtte stenge på grunn av de rammevilkårene som regjeringen da innførte like etterpå.

Når statsråden sier at han ikke har sendt noe annet signal enn at han er positiv til biogass, må han også huske på at regjeringen har sendt et klart signal om at all slags drivstoff, også biodrivstoff, skal få den samme veibruksavgiften. Spørsmålet er bare når den kommer. Den usikkerheten gjør at private krefter ikke tør å satse tid, kapital og ressurser på dette, og det er et problem dersom vi skal utvikle denne industrien videre. Den kommer ikke til å utvikle seg ved offentlig innsats alene. Vi trenger at private engasjerer seg i dette, og da trenger vi forutsigbarhet fra regjeringen.

Som representanten Meling var inne på, har Høyre bedt om en gjennomgang av drivstoffavgiftene, nettopp fordi man ønsker å ha langsiktighet og forutsigbarhet for de miljøvennlige alternativene som vi vet trenger noe tid på å få kostnadene ned. Den gjennomgangen ble varslet i forbindelse med statsbudsjettet i høst. Den kom ikke likevel. Nå håper vi den kommer i forbindelse med revidert – det gjenstår å se. Men vi har altså ventet i over et år på en gjennomgang av drivstoffavgiftene, og det kan da ikke være så vanskelig å komme med klare signaler som gjør at næringslivet vet hva de har å forholde seg til. Vi kommer verken til å klare å møte klimautfordringene eller lokalmiljøutfordringer som vi har i Norge, uten at vi har næringslivet med på laget.

Statsråd Erik Solheim [13:17:29]: Vi er jo nå over på et tema som er litt i ytterkanten av biogass. Men la meg likevel svare på dette, for det er viktige problemstillinger som Astrup tar opp. Nå er det riktignok han som skaper tvil om det ved å hamre på dette, men la nå det være.

Jeg tror alle forstår at man trenger et introduksjonstilbud hvis man ønsker å innføre elektriske biler og også biler som går på betydelig grad av biodrivstoff i Norge. Så kommer diskusjonen om hvor lenge det introduksjonstilbudet skal vare. I det øyeblikk alle bilene i Norge er elektriske, er det klart at det er en helt annen situasjon. For eksempel er det sånn at man kan vanskelig tenke seg at alle biler skal ha fortrinnsrett i kollektivfelt. Det kan noen ha. Hvor det skjæringspunktet er når det er så mange at de ikke lenger kan ha fortrinnsrett i kollektivfelt, er ikke godt å si.

Jeg tror forutsigbarhet her er en nøkkel – som Astrup også sier. Jeg tror at det kunne være fordelaktig å knytte dette til bestemte, klare parametre, altså til så og så mange solgte biler, til så og så stor prosentandel av markedet, eller til andre ting som gir forutsigbarhet både for dem som selger f.eks. elektriske biler, og for dem som skal kjøpe dem. I dag er Norge det bransjen selv kaller et elbilparadis. De har ønsket å ha med meg på turné eller andre steder i verden, til den russiske Dumaen og andre steder, for å fortelle om alle de flotte ordningene vi har i Norge for å få elbiler raskt inn på markedet. Derfor har vi solgt flere elbiler i Norge enn de aller, aller fleste steder.

Når overgangen kommer fra at man har introduksjonstilbud, lavere avgifter, fortrinnsrett i kollektivfelt og andre fordeler for å komme inn på markedet, til at man har lyktes så bra med å få det inn på markedet at disse fordelene ikke lenger kan eksistere fordi de er blitt mange – eller kanskje vi til og med lykkes med å få det til å bli den dominerende bilformen i Norge – er ingen eksakt vitenskap. Men den beste måten å sikre forutsigbarhet på i dette vil være å lage systemer for når man fjerner de fordelene. Jeg tror også Høyre vil være enig i at på et eller annet tidspunkt når man et sånt punkt, så her er det ikke noen partipolitisk uenighet, slik jeg kan bedømme det. Men dette er temaer som vi kommer tilbake til i klimameldingen.

Presidenten: Nikolai Astrup har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Nikolai Astrup (H) [13:20:21]: Bare for å gjøre det helt klart: Høyre er helt enig i at det må være en grense for hvor lenge fordeler skal eksistere for ulike teknologier. Problemet nå er jo at regjeringen har varslet at det vil komme, uten å si noe om når. Det skaper en enorm usikkerhet for de aktørene som er involvert i dette, og gjør at folk sitter på gjerdet.

En annen utfordring med dette er at kommuner som vurderer f.eks. å kjøpe nye busser, da vil kjøpe konvensjonelle busser og låse inn den investeringen og den teknologien med eksisterende diesel- og bensinbusser, uten å vurdere å gå for bioalternativer. Det er en utfordring, fordi da låser man inn deres flåter for mange, mange år fremover.

Når det gjelder elbiler, har jo regjeringen der også kommet med signaler. Stadig kommer det nye signaler fra Finansdepartementet om at fordelene skal opphøre. Vi vet bare ikke når. Det er klart at det virker svært uheldig på dem som skal kjøpe biler, dem som skal importere biler, og dem som skal ta dem i bruk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.