André Oktay Dahl (H) [10:51:15]: Trygghet er et grunnleggende velferdsgode. Trygge mennesker i trygge hjem er en forutsetning for at vi kan kalle oss et velfungerende demokrati og velferdssamfunn. Norge er fortsatt et trygt land, sammenlignet med de aller fleste land. Vi er fortsatt et lite og homogent samfunn, med mindre sosiale forskjeller enn mange andre, og vi har stor tillit til hverandre.

Den nordiske modellen fungerer og er et resultat av vekslende regjeringers og stortingsflertalls arbeid. Sammen med en velfungerende velferdsstat, med balanse mellom offentlig og privat ansvar, og hvor forandring gjennomføres for å forbedre det beste i samfunnet, bidrar dette til å forebygge sosiale problemer, sosial utstøting og at folk faller utenfor. Dette er en viktig årsak til at vi gjennom flere år har greid å forebygge at altfor mange faller utenfor og inn i kriminalitet.

Hendelsene 22. juli gjør det viktigere enn noen gang å styrke frivilligheten og det sivile samfunn, slik at man motvirker ufrivillig ensomhet og oppnår alle de store gevinstene – både for enkeltmennesket og fellesskapet – av å være sammen og oppnå tillit til hverandre.

Men den modellen er under press, både økonomisk, på grunn av større menneskeforflytninger og fordi vi i mindre grad enn før er et homogent samfunn. Det skaper stort press på alle politiets samarbeidspartnere – enten det er skole, Nav, kriminalomsorg, barnevern eller helsevesen – og det skaper rom for flere konflikter mellom mennesker. Politiet kan aldri overta alle disse andres oppgaver, selv om vi lett peker på politiet, når det oppstår et problem. Samtidig er et synlig, tilgjengelig og nært politi en viktig bit som skal bidra til å korrigere en utvikling hvor noen bryter med samfunnskontrakten, skaper utrygghet og mindre tillit mellom mennesker. De siste årene har vi sett at tilliten til politiet generelt fortsatt er høy, mens de som rent faktisk møter politiet, har fått den redusert. Å styrke tilliten til at politiet greier å gjøre noe med den reduserte tilliten folk har til myndighetenes evne til å skape et tryggere samfunn, er et felles politisk ansvar.

Da jeg sa at den nordiske modellen fungerer og er et resultat av vekslende regjeringer og stortingsflertalls arbeid, så gjelder det like fullt politiets situasjon. Vi sitter i en situasjon hvor vi er på etterskudd når det gjelder å oppbemanne politiet for å matche kriminalitetsbildet – ikke bare frem mot 2020, men også frem mot 2030. Det må være utgangspunktet for enhver debatt at poenget ikke er å skylde på hverandre, men at vi tar vårt felles ansvar og får til den styrkingen av politiet som vi alle er enige om. Hvis vi på tvers av partigrensene kan greie å enes noenlunde om den samme virkelighetsbeskrivelsen per i dag, og ikke havne i de evinnelige debattene om hvem som sa hva og hvilken regjering som ikke gjorde hva, da kommer vi et stykke på vei.

Høyre har tidligere lagt frem en plan for hvordan vi kan øke antallet politifolk med 2 000 innen 2016, ut fra nivået i 2009. Det er realiserbart, men forutsetter klare prioriteringer. Etter 22. juli er alle enige om at beredskapen skal styrkes. Men politiet kommer fremover ikke til å greie å bygge bedre beredskap samtidig som det skal ha alle sine fra dag til dag-oppgaver. Derfor står fortsatt Høyres invitasjon til Stortinget og Stortingets opposisjon om et forlik om politiets ressurser ved lag. Og selv om forslaget om egen sak om IKT til Stortinget har blitt nedstemt noen ganger, står også det ved lag – ikke som kritikk, men som et oppriktig ønske om at Stortinget skal bli involvert slik at vi kan bistå alle de politimestrene som nå sliter med å oppfylle alle de målene som er satt for dem innenfor rammen av for knappe driftsbudsjetter.

Vi har hatt mange debatter om behovet for økt politidekning. Behovet har ikke akkurat blitt mindre, heller ikke etter at den økonomiske krisen i resten av verden har bredt seg og skapt stadig større usikkerhet. Finanskrisen medfører også at flere land foretar innsparinger i sine respektive justisbudsjetter. Dette medfører økte utfordringer på kriminalitetssiden ikke bare for disse landene, men også for Norge som en del av en åpen verdensøkonomi med fri bevegelse av personer, varer og tjenester. Lavere tilstedeværelse av politi i f.eks. andre europeiske land krever sannsynligvis større behov for økt politidekning og beredskap i rike Norge. Stortinget trenger rett og slett mer oversikt over utfordringene knyttet til reduksjoner i andre europeiske lands justisbudsjetter, betydningen av det og konsekvensene for Norge. Vi har ikke vært forberedt på de utfordringene de økonomiske forskjellene i Europa vil bety, hva angår at folk søker seg jobb i Norge. Vi har ikke vært godt nok forberedt på at åpnere grenser medfører store utfordringer på kriminalitetssiden. At politiet i samarbeidsland ikke greier å henge med i samme grad som før, vil også påvirke Norge. Det kan bety at analysene som ligger bak bemanningsrapporten, har blitt mer utdaterte.

Jeg har ikke tenkt å drive historieskriving utover å påpeke at sentrum–Høyre-regjeringen påbegynte en opptrapping av plasser på Politihøgskolen som ble videreført etter en to års pause av Stoltenberg II. I etterpåklokskapens navn burde selvfølgelig opptrappingen av opptakene til Politihøgskolen under Bondevik begynt før, men analysejobben som ble gjort, var sannsynligvis ikke god nok. Og i etterpåklokskapens navn burde selvfølgelig heller ikke flertallsregjeringen ha ventet i to år med å fortsette den opptrappingen som begynte under Bondevik, selv om vi heldigvis – alle partier – har sørget for et rekordhøyt opptak på Politihøgskolen nå.

Budsjettene til politiet har økt gjennom flere år, og vi må også stille spørsmål ved pengebruken. Det får vi mulighet til under neste interpellasjon. Det er her grunn til å understreke at oppgavene har blitt langt flere, og derfor har mange politidistrikt de siste årene gjennomgått nedbemanninger og sliter med å oppfylle alle Stortingets mål.

I over seks år har vi hatt et flertall med mer penger til fordeling enn noen gang. Fasiten når vi skriver mars 2012, er at politidekningen ikke er der den burde være. Soningskøene vil samtidig antakeligvis øke fremover, og beredskapen er ikke god nok i samfunnet. Poenget med denne interpellasjonen er ikke å kritisere, men dette er den reelle situasjonen i vår sektor, og det bekymrer oss alle.

Budsjettet for i år, som statsråden styrer etter, vil dessverre høyst trolig gjøre at vi kommer enda mer på etterskudd i forhold til det som er et felles mål. Høyre foreslo nødvendige 400 mill. kr ekstra for at vi skal kunne «booste» politiets driftsbudsjetter, slik at vi kan nå de målene regjeringen selv sier at den fortsatt har.

Det er fortsatt lite tilfredsstillende at Stortinget deltar i en slags quiz, hvor vi må gjette oss til hva som skjer. Jeg viser igjen til forslaget om egen sak om IKT-satsingen, og at vi igjen foreslår en politistudie. Det er fortsatt forslag som jeg håper regjeringen kan vurdere. Det ble avsatt 80 mill. kr til IKT i inneværende års budsjett. Det var en start, etter at Stortinget gjennom flere år har måttet gjette seg til hvor mye vi må bruke på IKT. Men kostnadene er på inntil 250–350–400 mill. kr, og 2012 startet altså reelt sett med 270–300 mill. kr i minus til å ansette folk, og 140 mill. kr til nyansettelser er langt under halvparten av det IKT-satsingen antakelig vil koste oss.

Fremover vil Høyre være åpen for strukturdebatt, men endringer skal bidra til å bringe mer politi, og ikke mindre. Vi bør lære av resultatene av den forrige politireformen, hva resultatene faktisk ble. Det holder ikke at vaktlister ikke matcher det reelle kriminalitetsbildet, og at avtaler om en ekstra times jobb ikke har klare føringer for hva det skal bidra til av økt politikraft. I tillegg må vi tenke nytt for å få flere synlige politifolk. Der gjentar jeg igjen Høyres forslag, om å få klare strategier for hva sivilt ansatte kan ha av såkalte sekundære oppgaver.

Avslutningsvis – vi har hatt mange, mange, mange debatter. Vi kommer til å fortsette å ha disse debattene. Det er ikke for å være ubehagelig mot regjeringen, men fordi hele Stortinget faktisk har disse felles målene. Vi har tidligere stilt spørsmål om hva som er de konkrete måltallene som fremover kan vise at vi er på rett vei, og ikke på feil vei. Dagens VG viser vel med all mulig tydelighet hvilke utfordringer vi har. Derfor tillater jeg å stille spørsmål til statsråden om hvordan statsråden vil sikre at ikke kommer enda mer på etterskudd hva angår politidekning.

Statsråd Grete Faremo [11:00:28]: Jeg må nok utfordre premissene i representanten Oktay Dahls virkelighetsbeskrivelse på noen punkter, slik han beskriver dem i interpellasjonen. Han framsetter en rekke løsrevne påstander, som ikke kan dokumenteres.

Premissene for selve spørsmålet kan jeg nok heller ikke godta. Vi er ikke på etterskudd hva angår politidekning.

Jeg må først få presisere at politidekningen er – som alle er klar over – avhengig av både antall polititjenestemenn og antall innbyggere. I tillegg må alle politistillinger i politidistriktene og særorganene medregnes når politidekningen skal beregnes.

Regjeringen har gjort mye for å legge til rette for at antall polititjenestemenn skal øke. Vi har en langsiktig plan for dette arbeidet. Den er basert på rapporten «Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet», som Politidirektoratet la fram sommeren 2008. I denne rapporten foreslår Politidirektoratet å øke bemanningen i politiet med 2 700 polititjenestemenn og 1 000 sivile stillinger fram mot 2020. Dette målet er det både politifaglig og tverrpolitisk enighet om.

Vi tok et stort skritt med hensyn til de sivile stillingene allerede i 2009, da det ble opprettet 460 sivile årsverk i politi- og lensmannsetaten. Et av de viktigste målene med denne økningen var at politiutdannet personell skulle frigjøres til operativt politiarbeid. En innrapportering som ble foretatt ved utgangen av 2009, viste at ca. 280 polititjenestemenn ble frigjort til operativt arbeid.

For å møte behovet for 2 700 nye polititjenestemenn fram mot 2020 foreslo regjeringen å øke opptaket ved Politihøgskolen til 552 studenter fra 2009 – i samsvar med det som var foreslått i rapporten. I 2010, 2011 og også i 2012 ble opptaket økt ytterligere, til 720 studenter.

Det er først i 2013 at det første store kullet på 720 studenter går ut fra Politihøgskolen. Ut fra de prognoser som foreligger, vil politidekningen bli to per 1 000 i 2020. Vi ligger altså ikke på etterskudd, slik representanten Oktay Dahl hevder.

En vesentlig usikkerhetsfaktor ved prognosene er likevel befolkningsveksten. Da «Politiet mot 2020» ble lagt fram i 2008, tilsa prognoser fra SSB, som nevnt, en befolkningsøkning på 13,5 pst. fram mot 2020, dvs. en befolkning i 2020 på ca. 5,38 millioner. De siste prognosene viser imidlertid en større befolkningsvekst enn det som ble lagt til grunn i 2008. SSBs nyeste prognose tilsier en befolkning på 5,597 millioner i 2020. Dette er 217 000 flere innbyggere enn det som ble lagt til grunn, og bare dette gir et behov for 434 flere polititjenestemenn. Dette illustrerer noen av utfordringene vi står overfor, og viser at vi må tilpasse det politiske kartet til terrenget i årene som kommer.

La meg nå gå gjennom noen av representanten Oktay Dahls påstander. Han skriver:

«Sentrum–Høyre-regjeringen påbegynte en opptrapping av plasser på Politihøgskolen, som ble videreført etter en to års pause av Stoltenberg II.»

Dette er med respekt å melde direkte feil. Denne regjeringen har ikke stått for noen «to års pause» i opptrappingen. Det første budsjettet vi utarbeidet fra starten av, var budsjettet for 2007. Opptaket ved Politihøgskolen ble da økt fra 360 til 432 studenter.

De tre siste årene, 2012 medregnet, har opptaket vært på 720 studenter – med andre ord en fordobling av hva det var da vi overtok etter sentrum–Høyre-regjeringen.

Noe av årsaken til at vi har hatt for få polititjenestemenn, er at opptaket ved Politihøgskolen var for lavt i for mange år, noe Høyre har en stor del av ansvaret for.

Representanten Oktay Dahl sier videre:

«Derfor har mange politidistrikt de siste årene gjennomgått nedbemanninger og sliter med å oppfylle Stortingets mål.»

Dette er nok heller ikke riktig, tvert imot: For å legge til rette for at studentene skal få jobb i etaten, har regjeringen i 2009, 2010, 2011 og 2012 foreslått økte bevilgninger, slik at de økende studentkullene fra Politihøgskolen kan tilbys jobb i politiet.

Dette er ikke ensbetydende med at alle studentene blir tilbudt jobb med en gang de er ferdig utdannet. Det vil ta noe tid før det blir ledige stillinger, men erfaringsmessig har 93–95 pst. av studentene jobb i etaten ett år etter fullført utdanning. Beregninger over hvor mange som går av med pensjon, eller slutter av andre årsaker, bygger på statistikk over alder og erfaringstall. Dersom avgangen blir lavere enn beregnet, kan det føre til at det tar noe lengre tid før alle studentene har fått jobb i etaten. I tillegg er det viktig å huske at vi utdanner et politi for hele landet. Det er ingen menneskerett å få jobb i storbyene, så politistudenter må, i likhet med ingeniører, journalister, sykepleiere og andre, være villig til å flytte på seg.

For at studentene raskt skal få jobb, skal de nye stillingene i politiet utlyses som grunnstillinger.

Dessuten viser den siste oversikten over antall årsverk i politi- og lensmannsetaten som jeg har mottatt fra Politidirektoratet og PST, en klar økning på 917 årsverk fra utgangen av 2008 til utgangen av 2011. Dette fordeler seg med 201 polititjenestemenn, 15 jurister og 701 sivile stillinger. Dette er tall på faktiske årsverk.

Når det gjelder budsjettutviklingen, vil jeg si følgende: Mens representanten Oktay Dahl uttrykte bekymring for budsjettveksten i justissektoren, mener han nå at den økonomiske situasjonen i politidistriktene ikke ser «ut til å bli særlig mye bedre i årene som kommer».

Da må jeg minne om at budsjettet for politi- og påtalemyndigheten i perioden 2005–2012 har økt med om lag 56 pst, fra 8,2 mrd. kr til 12,9 mrd. kr. Det var faktisk en annen situasjon den gang Per-Kristian Foss var finansminister. Tidligere justisminister Odd Einar Dørum beskriver holdningen til justissektoren under forrige regjering på følgende måte i sin selvbiografi, Ombudsmann på jobb:

«Høyre – med finansministerposten, flertallet i regjeringen og en tidligere leder av justiskomiteen rundt bordet valgte kreative inntjeningsforslag heller enn å gi friske penger til å styrke lov og orden.»

Det er riktig at det har vært nødvendig å prioritere IKT i politiet de siste årene. I 2011 ble det innenfor politiets driftsramme satt av om lag 250 mill. kr til arbeidet med å fornye politiets IKT-systemer. I år ble det gitt en særskilt bevilgning på 80 mill. kr til IKT-tiltak i politiet, herunder til å fornye straffesakssystemene i politiet. Men det er ikke riktig som representanten Oktay Dahl skriver, at Stortinget har «blitt informert om at det vesentlige» av den framtidige fornyingen av straffesakssystemene «skal hentes direkte fra politidistriktenes driftsbudsjetter».

Politidirektoratet har utført en konseptvalgsutredning, som nå undergås en ekstern kvalitetssikring. Når utredningen er kvalitetssikret, får regjeringen et grunnlag for å vurdere de økonomiske rammene som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Utgiftene vil bli vurdert i de årlige budsjettene, og jeg kan love at Stortinget vil bli grundig informert om dette på egnet vis når den tid kommer.

André Oktay Dahl (H) [11:09:19]: Det må jeg si! Dette innlegget var nesten som det skulle vært holdt av en opposisjonspolitiker. Det var ikke en antydning engang til å ta på alvor den situasjonen av meldinger som politiansatte, politimestre og befolkningen kommer med. 8 ½ minutt ble brukt på å forklare hvorfor Bondevik-regjeringen og Høyre har ansvaret for at en flertallsregjering, med mer penger til fordeling enn noen gang, ikke har en bedre politidekning enn den har.

Jeg må virkelig si at det er en viss mismatch når storfraksjonsleder Bøhler i VG i dag uttaler at situasjonen er bekymringsfull, og at man må få oversikten over politidekningen i de ulike politidistriktene. Follo politidistrikt – en blank per tusen. Det må jo bety at budsjettene skal bli doblet innen sju år for Follo politidistrikt.

Politibåter selges for å finansiere politibiler. Vi får meldinger spesielt fra politimestre som snart skal gå av, for de tør å si sannheten. De sier faktisk også utad det de sier på interne møter, at situasjonen er bekymringsfull, og man tviler på at man kommer til å nå de målene som Stortinget har satt.

Så må jeg også si at det kan være en fordel for en statsråd å høre på noe av begrunnelsen som gis i salen, ikke bare lese opp svar. Det var faktisk en antydning til selverkjennelse fra min side av at vi har et felles politisk ansvar, og at opptrappingen kom for sent i gang. Vi har et rekordhøyt opptak nå, men vi sliter også med at det er et for stort frafall på Politihøgskolen – folk søker seg til andre yrker. Så jeg må ærlig talt si at etter snart sju år i regjering har man faktisk ansvaret for den situasjonen man er i. Hvis dette er holdningen justisministeren har til hva som er den reelle situasjonen i politietaten når det gjelder å bekjempe kriminalitet, vil jeg på Høyres vegne si at jeg er svært bekymret. For det er «urovekkende», for å sitere Jan Bøhlers ord i VG i dag, noe som står i direkte motstrid til det statsråden her presenterte.

Statsråd Grete Faremo [11:11:53]: Jeg er opptatt, som interpellanten, av å sikre borgerne en god polititjeneste. Jeg er også, som interpellanten, opptatt av at det å gi borgerne trygghet er helt sentralt. Derfor er jeg også opptatt av at vi beskriver virkeligheten, ståstedet vi nå har, på en riktig måte. Med de premissene som var lagt inn i interpellasjonen, så jeg det riktig å korrigere på de punktene hvor jeg ikke ser samsvar mellom virkeligheten og de premissene som var beskrevet.

Jeg er også veldig glad for at interpellanten nå så sterkt bekrefter at han har tro på den satsingen som Arbeiderpartiet har gjort på Politihøgskolen. Jeg merket meg at så presist opplyst har jeg ikke hørt Høyres politikk når det gjelder å styrke politiet, før. Jeg merker meg at planen om å øke med 2 000 tjenestemenn, regnet fra 2009 til 2016, bygger på at man faktisk ser at denne regjeringen leverer og også vil levere et høyt tall når det gjelder studentopptak neste år. Det er denne regjeringen som vil legge grunnlaget for at man faktisk har det nødvendige antallet studenter ved utgangen av 2016. Det var veldig interessant at det er regjeringens fundament som ligger til grunn for de planer Høyre nå har presentert. Det gir faktisk godt grunnlag for å diskutere hvordan vi løser de felles utfordringene framover.

Det siste jeg vil si, er at når interpellanten bruker så mye tid for å beskrive den norske og nordiske modellen, overrasker det meg desto mer at svaret fra Høyre så entydig har vært skattelette, og hvordan også interpellanten løp så lett over hvordan Høyre i posisjon gjorde bevilgningene til justissektoren så begrenset at den daværende justisminister faktisk har valgt å gå ut offentlig med hvordan han følte det var å sitte som justisminister i den regjeringen.

Jan Bøhler (A) [11:15:08]: Jeg vil først si at dette er en diskusjon som vi har hatt rundt hver budsjettbehandling i denne komiteen og i Stortinget, og vi har hatt en grundig diskusjon om dette også nå nylig – før jul. Hele diskusjonen viser jo at det er først og fremst der dette hører hjemme. Jeg synes også at vi har hatt nok diskusjoner om hvor mange studenter det var ved Politihøgskolen under Bondevik II-regjeringen, osv., til at vi kan gå videre.

Da er spørsmålet om vi har en felles virkelighetsbeskrivelse. Jeg tror det er en felles bekymring rundt det som framgår, nemlig at det har vært noe nedgang i antall politifolk, altså politifolk i uniform, når man ikke regner med økningen i sivilt ansatte. Totalt sett er antallet årsverk i politiet økt med ca. 1 200 fra 2005 til 2011. Det framkommer i et skriftlig svar til representanten Werp fra departementet og Politidirektoratet nylig. Men det har også vært en befolkningsøkning, og hoveddelen av de 1 200 årsverkene er sivile, noe også statsråden var inne på. Så det er en felles bekymring, men det er også en klar plan for hva vi vil gjøre med det, og det er det statsråden vektlegger i sitt innlegg.

Jeg oppfatter at det er enighet i Stortinget om de tre første årene når det gjelder 720 studenter fra Politihøgskolen, for det tar jo tre år å utdanne dem, og det vil måtte legges løp for tre år av gangen. Det anslås at det er ca. 300–400 som går ut av politiet hvert år på grunn av pensjonering. Da vil man med de 720 nyutdannede per år kunne ha en netto på opp mot 400 nye i politiet hvert år – hvis vi fortsatt får nesten alle til å begynne i politiet, noe som har vært tilfellet de siste årene, da 95 pst. av dem som har gått ut av Politihøgskolen, i løpet av et års tid har begynt å arbeide i politiet. Hvis vi da sier at det vil være opp mot 400 i netto økning per år i de åtte årene fra 2013 fram til 2020, vil nettoøkningen i politiet være på rundt 3 200. Det er i overkant av de 2 700 som det legges opp til i strategien mot 2020, som vi alle her i Stortinget har sluttet oss til. Men det at vi må ligge i overkant, er åpenbart, bl.a. på grunn av befolkningsøkningen, som også statsråden omtalte.

Det er all grunn til å vurdere planen med 720 ut av Politihøgskolen hvert år framover mot 2020 – om vi er i tråd med planen. I tillegg til den gode planen om økt utdanning ved Politihøgskolen er vi avhengige av at de nyutdannede kommer i arbeid. Jeg oppfatter at det er enighet på Stortinget om planen for at de 720 som utdannes, skal i arbeid. Det er avhengig av budsjettene hvert år – om budsjettene gir rom for det. Den diskusjonen får vi når budsjettet legges fram til høsten, om det blir et godt nok budsjett til å sørge for at de 720 kommer i arbeid.

Det er riktig som det er påpekt både av statsråden og av interpellanten, at vi trenger mer øremerkede midler til IKT. Det vil særlig kunne slå igjennom når konseptvalgutredningen, altså utredningen om hvordan de nye IKT-systemene skal innføres i politiet, er klar, så vi ser kostnadene og kan komme tilbake til Stortinget med det. Det er også viktig at politiet ikke bruker budsjettmidlene på ting som kan være litt mer perifere i forhold til hovedmålet, nemlig å øke bemanningen, øke det antallet folk som skal gjøre alle de oppgavene som Stortinget stadig trekker opp. Eksempelvis bestemte man seg i Oslo-politiet i 2011 for å investere noen titalls millioner i noe som heter MIK-kjøretøy, som brukes under demonstrasjoner. Det er åpenbart en investering man kan sette et lite spørsmålstegn ved i lys av at Oslo-politiet sliter med å opprettholde sin bemanning og ha nok folk ute på gaten. Jeg mener også det er viktig at Politidirektoratet følger opp i diskusjoner med politidistriktene om hvordan de greier å bruke budsjettene sånn at de sørger for at disse 720 kommer i jobb, og at vi lever opp til målet om to polititjenestefolk per 1 000 innbyggere innen 2020.

Per Sandberg (FrP) [11:20:22]: Jeg registrerer at denne interpellasjonsdebatten ender opp der andre debatter har endt – i en diskusjon om hvem som har den rette virkelighetsforståelsen. Og jeg registrerer at statsråden ikke er tilbøyelig til å fange opp de signalene som hele justiskomiteen får når den er ute og reiser.

Det skulle ikke mangle på eksempler, særlig de siste tolv månedene, som i hvert fall burde gi grunnlag for bekymring – også hos statsråden – når vi nesten daglig har oppslag og meldinger fra forskjellige politidistrikt om at politiet ikke har ressurser. Kvinner som ønsker å anmelde voldtekt, får ikke lov til å anmelde fordi man ikke har ressurser, osv., osv. Vi fikk også en rapport fra politiet i kjølvannet av 22. juli, en rapport som påpekte at politiet i hvert fall har 50 læringspunkter. Disse går på at man mangler personell, mangler ressurser, men de går også veldig mye på samordningsrutiner – at man har mye å lære der.

På et eller annet tidspunkt må Stortinget og regjeringen bli enige om virkelighetsforståelsen, for vi er enige om at vi skal ha to polititjenestefolk per 1 000 innbyggere i 2020. Og forutsetningene endrer seg underveis, f.eks. når det gjelder befolkningsøkningen, som dessverre ikke er en befolkningsøkning lenger, men en befolkningseksplosjon i enkelte regioner, og som selvfølgelig knuser framdriften og ambisjonene våre om å nå målet om to til 1 000.

Det er klart at det er andre ting som også påvirker. En kan ikke bare se på utdanningsløpet og opptaket til Politihøgskolen. Man må ta med befolkningsøkningen som et moment. Det andre er alle disse nye oppgavene som politiet blir pålagt hvert eneste år.

Politiets Fellesforbund har påpekt at politiet gjennom de siste tolv årene har fått over 100 nye oppgaver. Det må man også se på i denne sammenhengen. Jeg vil gjerne ha statsråden til å redegjøre for, eller klargjøre, dette nå, for man peker på den intensjonen som Stortinget hadde med tanke på å nå målet om to til 1 000 i 2020. Så vidt jeg har fått rede på, gjelder dette operative stillinger. Jeg registrerer nå at direktoratet og statsråden har gått bort fra det, og at man teller budsjetterte stillinger i stedet. Det er klart at hvis man går bort fra årsverk når det gjelder operative stillinger, og inkluderer budsjetterte stillinger innenfor politiet, når man raskere en dekningsgrad på to til 1 000. Det vil jeg gjerne ha statsråden til å svare på, for hvis det er sånn at regjeringen nå forholder seg til andre forhold enn det Stortinget har lagt til grunn, og det Stortinget ønsker med tanke på to til 1 000, er det viktig. Da må Stortinget justere sine intensjoner og ambisjoner når det gjelder å nå to til 1 000.

Politiet gjør mye i dag som kan overlates til andre. Derfor er det tallet som man opererer med nå, det siste tallet, 1,46. Hvis man gjør som statsråden sier, er man oppe på 1,57. Uansett hvilket tall man legger til grunn, er det altså riktig som interpellanten peker på – man er på etterskudd. Det skyldes flere faktorer, som jeg har vært inne på: befolkningsøkningen, nye oppgaver, og det skyldes også at man ikke har tatt avgangen fra politiet seriøst nok. Vi har forventet at avgangen i en periode på to, tre, fire år skulle være høy, men ikke at den skulle komme på det nivået som vi registrerer nå. Derfor hadde jeg håpet å få et signal fra statsråden om at man kanskje bør se på avgangen i politiet, og da tenker jeg også på pensjonsalderen innenfor dette området.

Anders B. Werp (H) [11:25:34]: Først takk til interpellanten som tar opp et viktig tema også i denne interpellasjonen. Desto mer overraskende i hvert fall for meg, og kanskje flere, er det at statsråden påberoper seg – til de grader – å ha rett virkelighetsbeskrivelse i alle forhold som gjelder det sentrale temaet politidekning. Når statsråden på den måten definerer virkeligheten, er det antakeligvis veldig mange som er forundret – som har en stikk motsatt opplevelse av hvordan virkeligheten og hverdagen ser ut. Statsråden sier at alt er under kontroll, selv om politidekningen de facto går ned, og har gått ned, under denne regjeringen. Hun svarer på den situasjonsbeskrivelsen med at alt kommer til å gå bedre, for regjeringen har en plan, forankret i Stortinget, og at alt kommer til å gå oppover. Men det er jo dagen i dag, og virkeligheten i dag, som oppleves som problematisk og presserende ute i politietaten med tanke på den viktige jobben politiet har for å trygge sikkerheten i samfunnet.

Det forundrer meg også at statsråden nærmest ser bort fra at hun er en del av en regjering og et stortingsflertall gjennom snart syv år i denne sal og på den måten har det fulle ansvaret for det som har skjedd over en meget lang periode, og begrunner kritikken mot interpellanten med at den forrige regjeringen, altså Bondevik II, ikke foreslo økninger i opptaket av studenter til Politihøgskolen. Da må jeg spørre statsråden: Hva gjorde Arbeiderpartiet i opposisjon i den perioden for å øke opptaket til Politihøgskolen? Svaret er, som sikkert statsråden også vet, at Arbeiderpartiet i opposisjon i perioden 2001–2005 ikke foreslo en eneste krone mer, eller en eneste studieplass mer, enn den sittende regjeringen den gang.

Statsråden berører IKT-investeringene som en viktig premiss for denne debatten, og det er helt riktig. Vi får altså ikke høre om den andre siden av det temaet – som er virkeligheten, vil jeg påstå – sett fra politiets side, at IKT-investeringene betales med driftsmidler fra etaten, noe som presser polititjenesten enda mer enn tallet for politidekning gir uttrykk for.

Representanten Bøhler sa i sitt innlegg at regjeringen har en klar plan for å øke politidekningen. Vi er klar over at det foreligger en plan, som også er vedtatt i denne salen, for politidekningen 2020. Vi i Høyre er bekymret for den planen, for det foreligger jo ingen plan fra regjeringen for hvordan man skal dekke IKT-investeringene som er helt nødvendige. Når vi ikke har svaret på det forholdet, eller en plan for dekningen av et så sentralt virkemiddel i kriminalitetsbekjempelsen, er vi bekymret for hvordan regjeringen følger opp Stortingets vedtak om politidekningen for 2020. Før vi har svar på det, kommer vi fortsatt til å stille kritiske og sikkert ubehagelige spørsmål og interpellasjoner til regjeringen. Jeg understreker også det interpellanten sa om at vi fra Høyres side ønsker et bredt og tverrpolitisk samarbeid på et så viktig felt som tryggheten i samfunnet. Vi har fremmet mange forslag, og det ene etter det andre har blitt avvist, sist forslaget om en bredt anlagt politistudie, som fra vår side nettopp er et innspill for å kunne samle seg om noen helt fundamentale forhold knyttet til politiets virksomhet, organisering og innsats, som skal sikre tryggheten i samfunnet. Men også det ble nedstemt, fordi regjeringen tydeligvis sitter med definisjonsmakten, med virkelighetsbeskrivelsen, og de sitter tydeligvis også på alle svarene. Vi mener det ikke er riktig at de sitter med alle de gode svarene, og at de har den rette virkelighetsbeskrivelsen. Derfor kommer vi til å følge opp dette – også i fortsettelsen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:30:44]: Først må jeg få lov til å takke interpellanten for interpellasjonen og for det gode innlegget han holdt. Jeg deler hans syn, og jeg er glad for den helhetlige tilnærmingen Høyre har til debatten, når det gjelder jobben i samfunnet – frivilligheten, familien – som kan gjøres, all forebyggingen som kan gjøres, slik at en kan redusere kriminaliteten og slik sett også redusere behovet for politi, samtidig som man peker på at den nordiske modellen, som Høyre, Kristelig Folkeparti og opposisjonen er tydelig på er viktig for å skape en trygghet, en tillit, i samfunnet, nettopp er viktig når det gjelder en sak som dette.

Så er det slik, som interpellanten sier, at på et tidspunkt vil det likevel være noen som bryter loven. Da er det viktig at en har et politi som kan være der og beskytte samfunnet.

Kristelig Folkeparti har slått fast at to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere er et viktig mål. Det har et samlet storting, et samlet politisk Norge, som mål. Dermed må jeg si at jeg blir litt overrasket over statsrådens innlegg, for så langt jeg klarer å oppfatte det, er det en nyhet i det innlegget. Det er nemlig ikke slik at det er to per 1 000 som er målet lenger – en har gått vekk fra det målet. Det er antallet polititjenestemenn som skal økes innen 2020, altså ikke lenger to til 1 000. Og det skuffer meg.

Utviklingen er tydelig. I 2008 var det 1,8. I dag ser vi at det er 1,48. Fortsetter den trenden, vil det være 1,2 i 2020. Uansett hva slags virkelighetsoppfatning en har – for det er tydelig at virkelighetsoppfatningen ikke er lik – og uansett hvordan en velger å se på det, går det feil vei. Dersom vi ønsker å få opp politidekningen, kan ikke tallene peke i den samme retningen, og da må noe drastisk gjøres.

Jeg kan ta et par eksempler. I Asker og Bærum politidistrikt reduserte man i løpet av 2010 fra 370 til 327 årsverk. Antall tjenestemenn med politiutdanning gikk fra 220 til 190. Per dags dato er det 1,14 tjenestemenn per 1 000 innbyggere. Der sier man:

«Vi trenger 140 ekstra tjenestemenn. Dette utgjør mellom 70–100 millioner kroner.»

Et annet eksempel er fra mitt eget politidistrikt, som jeg kjenner godt, og som jeg jevnlig har dialog med: Agder politidistrikt. De har nå gått ned til 1,39 per 1 000 i 2011. Selv om det kanskje overrasker noen, er det det politidistriktet som er det andre eller tredje verste når det gjelder kriminalitet per 1 000 innbyggere etter Oslo. Det betyr at det er store utfordringer, og at en trenger høyere politidekning. Et ganske graverende eksempel er universitetsbyen Grimstad, som kun har åpent kontor tre dager. Fire dager er kontoret stengt i Grimstad, i en universitetsby. Det synes jeg er ganske spesielt.

Signalene for politiet er tydelige. Virkelighetsbeskrivelsen fra dem som sitter nærmest situasjonen, er tydelig. Derfor har også Kristelig Folkeparti valgt å være tydelig. Vi har økt de alternative budsjettene til politiet betydelig hele denne perioden. Det er flere punkter som jeg mener er viktige, og som statsråden må være opptatt av i tiden framover. Det er klart at det å sikre den høyere utdanningen av politistudenter er viktig, og at de faktisk jobber i politiet. Det er klart at alle vil ikke få jobb med en gang, men det er viktig at det ikke tar for lang tid, slik at de forsvinner til andre yrker.

Bedre seniorpolitikk er et annet stikkord som jeg mener bør prioriteres enda høyere. Jeg mener at regjeringen bør ta tak i særaldersgrensen på dette feltet og på andre felt. Vi har ikke råd til å sløse med de dyktige, erfarne polititjenestemennene som forsvinner ut så tidlig. Det vil være viktig for å kunne drive trygg og god etterforskning, men de kan også ha en viktig rolle i forebyggende arbeid. Så mener jeg at det å sikre at politiet gjør de rette jobbene, at sivile kan ta de oppgavene som en ikke trenger å være polititjenestemann for å gjøre, er viktig. Denne debatten kommer jeg til å komme inn på senere, i neste interpellasjon: om hvordan en bruker ressursene bedre. Jeg vil allikevel nevne at ruspolitikk er et viktig stikkord i denne debatten som en må trekke fram gang på gang. Også der er politiet tydelig. Det pekes hver eneste gang klart på at gjør en noe med skjenkepolitikken, vil det redusere behovet. Det er klart at det å bruke politi en lørdagskveld, en lørdagsnatt, er mye mer ressurskrevende enn å bruke dem til forebygging eller kunne bruke dem på andre tider i løpet av uka.

Kristelig Folkeparti ønsker å opprettholde målet om to per 1 000, uavhengig av befolkningsutvikling.

Geir-Ketil Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

André Oktay Dahl (H) [11:35:54]: Dette ble en litt annen debatt enn jeg hadde trodd, men jeg er i hvert fall veldig glad for at representanten Bøhler legger an til en tone som står i stil til det som var mitt hovedpoeng med innledningen.

Statsråden var overrasket over at Høyre er opptatt av mer støtte til politiet. Hvis man hadde sett på ni av ti budsjetter de siste årene, hadde man sett at Høyre i og utenfor regjering har foreslått mer penger til politiet enn Arbeiderpartiet. Så er man også overrasket over at vi støtter regjeringens planer for politidekning. Hele fellesgrunnlaget for at vi har hatt disse debattene gjennom så mange år, er at vi alle sammen er opptatt av å nå det målet vi alle har for politidekning. Så det er ikke overraskende at vi støtter planene; det ville i hvert fall ikke vært overraskende at vi i Høyre er opptatt av at planene også skal gjennomføres.

Så er jeg veldig glad for innlegget fra Ropstad om den nordiske modellen. Hele poenget med å ta opp det er at det viktigste forsvarsverket vi har, er at vi faktisk bevarer det beste i den nordiske modellen, som alle partier i denne sal på ulike måter har bidratt til.

Skatt er ikke i den nordiske modellen. Den nordiske modellen er en balanse mellom offentlig, privat, frivillig fellesskap, som sammen har skapt det samfunnet vi har. Hvis man reduserer den nordiske modellen til et spørsmål om skatt, til et spørsmål om hvor mye vi skal frigjøre oss for ansvaret via skatteseddelen, bare, kommer vi til å få et veldig kaldt samfunn, som ikke kommer til å virke forebyggende.

Innlegget var for øvrig basert på en enstemmig innstilling fra Den særskilte komité om den 22. juli når det gjaldt innfallsvinkelen til å bekjempe terrorisme. Så overraskelsen er – for å si det slik – litt overraskende for oss også.

Til slutt: Odd Einar Dørum ble brukt som sannhetsvitne for hele innlegget. Nå er det slik at Dørum har sagt noe i en bok, men han har sagt noe annet offentlig også. Han tar sterkt avstand fra å bli brukt som sannhetsvitne på den måten som man nå over flere år har gjort med Dørum. Jeg tror til og med jeg husker at jeg leste opp en tekstmelding for Dørum, for han følger fortsatt veldig godt med på det meste, selv om han verken er statsråd eller stortingsrepresentant. Dørum har også sendt en SMS tidligere som er blitt lest opp fra denne talerstol, hvor han altså motsier det som blir presentert som en virkelighetsbeskrivelse om hans holdning til hva som skjedde eller ikke skjedde i regjering. Han fikk de pengene han ønsket til slutt, i samarbeid med Fremskrittspartiet og andre i Stortinget.

Om debatten ikke ble helt som jeg hadde trodd, og så god som jeg hadde håpet at den skulle bli, er det i hvert fall gledelig å se at det er nyanser når det gjelder virkelighetsoppfatninger innad i regjeringspartiene, ved at Bøhler har en langt mer konstruktiv tilnærming til hva den reelle situasjonen er, ikke minst ved å bo her i Oslo. Så synes jeg det er gledelig å se at Kristelig Folkeparti faktisk ser poenget med mer enn bare skatt, at man ser at den nordiske modellen og den måten vi tenker på i dette landet, er under press av ulike grunner. Vi må bevare det beste i den norske og nordiske modellen, og det gjøres aller best ved at vi faktisk diskuterer åpent og ærlig med hverandre og ikke reduserer den type spørsmål til et spørsmål om skatt.

Statsråd Grete Faremo [11:39:12]: Jeg vil også takke interpellanten for interpellasjonen. For meg er det ingen overraskelse at vi er noe uenige om historieskrivingen. Jeg er desto mer glad for at vi synes å dele bildet av hva som er noe av utfordringene framover, og at Høyre da tar utgangspunkt i den prioriteringen av utdanning som denne regjeringen også har gjort. Det synes jeg var viktig og godt å høre. Det er slik at med de opptakene på 720 studenter, som vi nå fra høsten av vil ha inne i alle tre klassene, er også utdanningskapasiteten sprengt. Så vi må faktisk planlegge for hvordan vi også skal ta tak i de utfordringene som jeg opplevde at Ropstad fra Kristelig Folkeparti adresserte, nemlig at selv om vi følger opp planen i «Politiet mot 2020», må vi stille oss spørsmålet: Er det nok?

Til spørsmålet fra Sandberg er de tallene jeg refererte når det gjelder veksten i politiårsverkene fra utgangen av 2008 til 2011, så vidt jeg forstår, tatt ut av lønns- og personalsystemet i politiet. Nå er det også slik at FAD teller stillinger i ulike sektorer, inklusiv politiet, slik at det tallet som representerer økningen fra 1. oktober 2005 til 1. oktober 2011, er tatt ut av disse personalsystemene som FAD har.

Jeg tror vi vil ha gode drøftelser framover om hva som vil være den beste måten å møte utfordringene og løse oppgavene på. Spesialkomiteen ga regjeringen – og ikke minst justisministeren – veldig gode anvisninger gjennom de 14 vedtakene som ble gjort når det gjelder prioritering av beredskap og tilhørende tiltak i både politi- og justissektoren for øvrig. Jeg er helt sikker på at vi vil få gode diskusjoner også om hvordan man skal bruke teknologien mest mulig effektivt. Det er derfor jeg er opptatt av å komme tilbake til Stortinget etter at konseptvalgutredningen er gjennomført for straffesakssystemet. Dette er et av de store, tunge systemene som vil være helt sentralt for effektivt politiarbeid framover.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 2 avsluttet.