Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Siri A. Meling (H) [11:08:04]: (ordfører for saken): En av hovedutfordringene i petroleumspolitikken fremover er å sørge for at mest mulig av petroleumsressursene tas opp av eksisterende felt på norsk sokkel.

Stortinget behandlet sist høst en petroleumsmelding, og økt utvinningsgrad ble også der ansett for å være en av de viktigste oppgavene fremover. Bakgrunnen for dette er enkel: Estimater fra Oljedirektoratet viser at for hvert prosentpoeng vi kan øke utvinningsgraden for olje, kan dette ha bruttoverdier på om lag 270 mrd. kr med en oljepris på 70 dollar per fat – og som kjent er oljeprisen i dag langt over det, altså må disse estimatene sies å være ytterst forsiktige.

Utvinningsgraden på norsk sokkel er i dag ca. 46 pst. dersom alle planer som foreligger for økt utvinning, faktisk gjennomføres. Det er et høyt tall globalt, men det betyr like fullt at mer enn halvparten av oljen faktisk blir liggende igjen i reservoarene. Utvinningsgraden for gass er en del høyere, men også her er det et potensial for økt utvinningsgrad.

Saken vi nå har til behandling, gjelder plan for utbygging og drift av Åsgard undervannskompresjon. Dette prosjektet kan sies å representere en teknologisk milepæl ved at det flytter prosesseringsutstyr ned på havbunnen – for å kunne redusere kostnader, men også for å øke utvinningsgraden. Denne undervannskompresjonen fører til at den samlede utvinningsgraden av gass og kondensat på Midgardforekomsten stiger fra 67 til 87 pst. og på Mikkelfeltet fra 52 til 67 pst. Dette er en type teknologiutvikling som også kan benyttes på andre felt på norsk sokkel, så det er ikke bare disse lisensene som vil ha nytte av dette pionerprosjektet; andre felt kan også benytte seg av denne teknologien for å øke utvinningsgraden og redusere kostnadene.

Jeg vil gi ros når det gjelder lisensene og samarbeidspartnere for å ta initiativ og faktisk iverksette dette prosjektet. Åsgard undervannskompresjon viser hvor viktig forskning og teknologiutvikling er for å kunne øke ressursutnyttelsen i eksisterende felt på norsk sokkel. Derfor prioriterer Høyre midler til forskning i de årlige budsjettene.

Kostnadene ved prosjektet kan bli noe høyere enn de opprinnelige kalkylene. Stortinget ble av olje- og energiministeren underveis i behandlingen av denne saken gjort oppmerksom på en mulig kostnadsøkning på inntil 20 pst., altså at investeringene kan øke fra 13,1 mrd. kr til 15,7 mrd. kr. Prosjektet ble allikevel ansett å være både samfunnsøkonomisk lønnsomt og robust.

Det er en samlet komité som tilrår at plan for utbygging og drift av Åsgard undervannskompresjon godkjennes.

Tor-Arne Strøm (A) [11:11:14]: Først vil jeg takke saksordføreren for jobben – og samtidig en enstemmig komité, derfor skal jeg ikke si så veldig mye.

Åsgard undervannskompresjon er et godt eksempel på et offensivt tiltak som ikke minst bidrar til økt utvinning fra felt i produksjon. Gjennom dette prosjektet økes utvinningen av gass fra feltene Åsgard og Mikkel – det er viktig for framtidig verdiskaping fra feltene, og det er viktig da det bidrar til å utvide horisonten for Norskehavet som en viktig petroleumsprovins.

Utbyggingsløsningen innebærer et nytt og svært viktig teknologisprang, som også saksordføreren sa, som vil bidra til økt utvinning fra flere felt på den norske kontinentalsokkelen og ikke minst også globalt framover. Petroleumsindustrien har gjennom flere år arbeidet for å kunne flytte slikt utstyr ned på havbunnen, ikke minst for å kunne redusere kostnader og øke utvinningen. Dette er en milepæl og representerer neste generasjons olje- og gassutvinning – og vi har jo kommet langt når det gjelder den teknologiske utviklingen. Dette er et kjempegodt industriprosjekt.

Erling Sande (Sp) [11:13:03]: (leiar i komiteen): Det er ingen grunn til å halde eit veldig langt innlegg om Åsgard undervasskompresjon, men det er likevel riktig at denne saka får merksemd, nettopp som saksordføraren sa, på grunn av det teknologisteget som her blir gjort. Vi skal hugse på at teknologiklyngja og leverandørklyngja som følgjer med norsk petroleumsnæring, ikkje berre er ei viktig næring i Noreg, men òg er ein stor eksportindustri for landet vårt. Derfor fortener denne saka eigentleg meir merksemd enn ho har fått. Det at vi utviklar teknologi på heimebane som blir teken i bruk i våre område, og som i tillegg er potensiell eksportvare, er ein verdi som det er verdt å gi merksemd.

Så er saksordføraren heilt korrekt inne på den auka utvinningsgraden. Er det noko det må vere full semje om i denne salen, er det jo nettopp viktigheita av å utnytte dei felta som vi har etablert rundt om på norsk sokkel, betre. Det handlar om verdiskaping, men det handlar òg om eit forvaltingsansvar vi har, knytt til denne store ressursen.

Så kort – til avslutning: Det er ein samla komité som går inn for dette, og det er eit teknologisprang som er verdt å merke seg – og som fortener merksemd i større grad enn det kanskje får i denne debatten her i dag.

Statsråd Ola Borten Moe [11:14:36]: Jeg er både glad og stolt over å kunne fremme dette store industriprosjektet Åsgard undervannskompresjon for Stortinget. Hovedmålet vi har satt oss i olje- og gasspolitikken, er å legge til rette for lønnsom produksjon i et langsiktig perspektiv. For å nå målet fastslo vi i Meld. St. 28 i fjor, En næring for framtida, at det må satses offensivt og parallelt på flere ting samtidig. Vi er nødt til å øke utvinningen fra felt i produksjon og bygge ut drivverdige funn, vi er nødt til å fortsette en aktiv utforskning av åpnet areal både i modne og umodne områder, og vi er nødt til å gjennomføre åpning av nye områder. Det er nødvendig med en parallell satsing på alle disse områdene for at vi skal nå de målene som vi har satt oss. Det er ikke mulig å velge ett eller to av tiltakene. Da vil vi ikke lykkes.

Åsgard undervannskompresjon er et godt eksempel på et offensivt tiltak som bidrar til økt utvinning fra felt i produksjon. Gjennom prosjektet økes utvinningen av gass fra feltene Åsgard og Mikkel. Det er viktig for framtidig verdiskaping fra feltene. Det er viktig da det bidrar til å utvide horisonten for Norskehavet som en viktig petroleumsprovins. Ikke nok med det: Utbyggingsløsningen innebærer et nytt og svært viktig teknologisprang som vil bidra til økt utvinning fra flere felt på norsk kontinentalsokkel og globalt framover.

Prosjektet fører til en vesentlig økning i den samlede utvinningsgraden fra Midgardforekomsten på Åsgard og fra Mikkelfeltet. Utbyggingen gir om lag 280 mill. ekstra fat oljeekvivalenter. Den økte utvinningen fra feltene som prosjektet vil gi, er dermed større enn selv de totale forventede utvinnbare ressursene fra flere av de nye, selvstendige utbyggingene vi har på norsk sokkel.

Prosjektet er stort også økonomisk. Investeringene er beregnet til i overkant av 15 mrd. kr. Den forventede nåverdien er beregnet til å være i overkant av 23 mrd. kr. Det betyr store inntekter til fellesskapet. Prosjektet er lønnsomt selv med en langt lavere olje- og gasspris enn det vi forventer framover. Åsgard undervannskompresjon er således et samfunnsøkonomisk lønnsomt og robust prosjekt.

Petroleumsindustrien har gjennom flere år arbeidet for å kunne flytte prosesseringsutstyr ned på havbunnen. På den måten kan en oppnå reduserte kostnader, man kan øke utvinningen og bedre energieffektiviteten. Havbunnsbasert prosessering og gasskompresjon som planlagt i dette prosjektet, representerer et nytt skritt mot neste generasjons olje- og gassutbygging – et viktig skritt mot å realisere et komplett prosesseringsanlegg under vann.

Andre felt, som Gullfaks og Ormen Lange, står i startgropen for å ta i bruk og videreutvikle tilsvarende teknologi for å øke utvinningen. I sum er prosjektene på Åsgard, Gullfaks og Ormen Lange banebrytende prosjekter som vekker oppsikt på verdensbasis. Jeg tror dette vil bli nok en teknologi som framover vil bli tatt i bruk i mange petroleumsprovinser rundt omkring i verden. Dette vil norsk petroleumsrettet leverandørindustri tjene på. Den har vært sentral både i utviklingen av teknologien og i gjennomføringen av de konkrete prosjektene. Den norske andelen av investeringene på Åsgard undervannskompresjon utgjør f.eks. anslagsvis 60 pst.

Operatørene bak disse prosjektene fortjener ros for sin teknologiske dristighet. At de lykkes gjennom økt utvinning og mer lønnsomme feltutbygginger på norsk sokkel, vil tjene staten som ressurseier mest av alle.

For at vi skal nå de målene vi har satt oss i petroleumspolitikken, trenger vi mange flere økte utvinningsprosjekter som Åsgard undervannskompresjon. Slike prosjekter er viktige og nødvendige elementer når vi skal levere på den langsiktige strategien for petroleumsvirksomheten som Stortinget gjennom behandlingen av Meld. St. 28 har sluttet seg til.

Jeg er derfor glad for at komiteen har gitt sin tilslutning til regjeringens forslag om utbygging og drift av Åsgard undervannskompresjon.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.