Sammendrag

Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen å godkjenne plan for utbygging og drift (PUD) for Åsgard undervannskompresjon. PUD for Åsgard undervannskompresjon er fremmet av operatøren Statoil på vegne av rettighetshaverne i feltene Åsgard og Mikkel.

Feltene Åsgard og Mikkel ligger på Haltenbanken i Norskehavet om lag 200 kilometer fra kysten av Trøndelag. PUD for Åsgardfeltet ble godkjent i 1996, og gassproduksjonen startet i 2000. Utbyggingen av Mikkelfeltet ble godkjent i 2001 og produksjonen startet i 2003. Vanndypet i området er fra 240 til 310 meter.

Åsgard undervannskompresjon innebærer at en kompressor plasseres på havbunnen for å øke utvinningen av gass og kondensat fra feltene Åsgard og Mikkel. Kompresjon på havbunnen forbedrer energieffektiviteten og gir lavere energiforbruk og kostnader sammenliknet med å utføre kompresjon på en plattform eller på land. Jo nærmere brønnen kompresjon utføres, desto høyere blir effektiviteten og produksjonsratene. Utbyggingen omfatter ikke nye reservoarer, og det er heller ikke behov for nye brønner. Økt produksjon bidrar også til å forlenge levetiden på innretningene Åsgard A og B og legger dermed til rette for å realisere andre ressurser i området.

Produksjonsstart for kompresjonsanlegget er planlagt til 1. kvartal 2015. Operatørens anslag for utvinnbare reserver er om lag 29 mrd. Sm3 gass, 6,4 mill. tonn NGL og 3,5 mill. Sm3 kondensat. Samlet tilsvarer dette om lag 280 millioner fat oljeekvivalenter (o.e.).

Samlet sett er Åsgard blant de største utbyggingene på norsk kontinentalsokkel med sine 56 produksjons- og injeksjonsbrønner fordelt på 17 rammer på havbunnen. I tillegg ble ramme nr. 18 nylig installert på Åsgard (Smørbukk Nordøst) med forventet oppstart årsskiftet 2011/2012. En produksjonsbrønn er tilknyttet den nye rammen. Åsgard undervannskompresjon er med på å forlenge levetiden til Åsgardinnretningene. Dette kan bidra til å realisere andre ressurser i området.

Investeringene knyttet til Åsgard undervannskompresjon er av operatøren anslått til 13,1 mrd. 2011-kroner. Beregnet nåverdi før skatt er på 25,7 mrd. 2011-kroner.

Rikgassen fra Mikkel og Åsgard vil som i dag bli prosessert på Åsgard B, og deretter transportert til markedet gjennom Åsgard transportsystem.

Det er gjennomført en konsekvensutredning for Åsgard undervannskompresjon. Departementet viser til at konsekvensutredningen har ikke avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres eller at det bør iverksettes avbøtende tiltak utover dem som ligger til grunn i utbyggingsplanen. Det er ikke ventet negative konsekvenser av betydning for naturressurser og miljø.

Ulike løsninger for kraft fra land er vurdert av operatøren. Ingen av løsningene har en tiltakskostnad som tilsier at tiltaket bør gjennomføres. Utslipp i forbindelse med produksjon vil være omfattet av kvotesystemet for klimagasser, og det vil betales CO2-avgift som for andre utslipp fra petroleumssektoren.

Basert på operatørens og Oljedirektoratets beregninger fremstår utbyggingen av Åsgard undervannskompresjon ifølge departementet som et samfunns-økonomisk lønnsomt og robust prosjekt, som kan gjennomføres innenfor akseptable rammer med hensyn til sikkerhet, arbeidsmiljø, det ytre miljø og fiskeriinteresser.

Utbyggingen av Åsgard undervannskompresjon vil på bakgrunn av informasjon gitt av operatøren medføre om lag 434 mill. kroner i investeringer, om lag 4,34 mill. kroner i driftskostnader og om lag 6,8 mill. kroner i kalkulatoriske renter for SDØE inneværende år. Det er dekning for disse kostnadene i gjeldende budsjett, jf. Prop. 120 S (2010–2011) og Innst. 420 S (2010–2011).

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at petroleumsindustrien gjennom flere år har arbeidet for å kunne flytte prosesseringsutstyr ned på havbunnen for å kunne redusere kostnader og øke utvinningen. Havbunnsbasert prosessering og gasskompresjon er en milepæl og representerer neste generasjons olje- og gassutbygging. Komiteen viser til at kompresjon på havbunnen forbedrer energieffektiviteten og gir lavere energiforbruk og kostnader sammenliknet med å utføre tilsvarende operasjoner på en plattform eller på land.

Komiteen viser til at utbyggingen ikke omfatter nye reservoarer eller nye brønner. Undervannskompresjonen fører til at den samlede utvinningsgraden på Midgardforekomsten stiger fra 67 pst. til 87 pst. og på Mikkelfeltet fra 52 pst. til 67 pst. Komiteen vil understreke betydningen av denne type investeringer som bidrar til å øke ressursutnyttelsen i eksisterende felt på norsk sokkel. Åsgard undervannskompresjon er et pionerprosjekt hvor det har vært lagt ned mye arbeid i teknologikvalifisering, og det er positivt at denne type teknologi også vil kunne nyttiggjøres på andre felt på sokkelen.

Komiteen viser til at det er gjennomført en konsekvensutredning for Åsgard undervannskompresjon uten at det er avdekket forhold som tilsier at tiltaket ikke bør gjennomføres.

Komiteen viser til brev til Stortinget v/energi- og miljøkomiteen fra olje- og energiministeren datert 9. mars 2012, hvor det redegjøres for at Statoil som operatør for Åsgardfeltet – i brev oversendt Olje- og energidepartementet 8. mars 2012 – har orientert om en mulig kostnadsøkning på 20 pst. i prosjektet. Dette skyldes høyere priser på leveranser av varer og tjenester enn forutsatt samt enkelte endringer i det tekniske konseptet. Komiteen viser til at en økning på 20 pst. betyr at investeringene øker fra 13,1 mrd. kroner til 15,7 mrd. kroner, men merker seg at statsråden i nevnte brev viser til at i henhold til operatørens og Oljedirektoratets beregninger, så fremstår utbyggingen av Åsgard undervannskompresjon fremdeles som et samfunnsøkonomisk lønnsomt og robust prosjekt.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet godkjenner plan for utbygging og drift av Åsgard undervannskompresjon.