Svein Harberg (H) [19:28:29]: Denne interpellasjonen har jeg levert fordi ledelse og ansatte ved mange av landets fagskoler har henvendt seg til oss i Høyre og uttrykt stor frustrasjon over manglende forutsigbarhet. En del av denne frustrasjonen skyldes endringer i finansieringen av fagskolene gjennom overflytting fra statlig forutsigbar finansiering til finansiering gjennom rammeoverføringene til fylkeskommunene. Noen av fagskolene, de tidligere 6A-skolene, endte opp med fortsatt å være statlig finansiert, noe som igjen kan føre til svært forskjellig finansiering for skoler i samme geografiske område. Dette er ikke heldig, og siden pengene disponeres fritt av fylkeskommunene, er det stadig spenning omkring hva den enkelte skole får av ressurser til å drive sin skole.

At det for de private fagskolene er en annen skoleeier, fylkeskommunen, som skal fordele pengene, er jo i seg selv en underlig løsning. Jeg skal ikke utdype mer omkring finansiering nå, for det er ikke hovedtema i denne interpellasjonen, men bare minne om at vi i Høyre flere ganger har tatt til orde for at finansieringen bør være statlig for alle fagskolene. Det var viktig å ta med dette som en av grunnene til den frustrasjonen som er uttrykt over uforutsigbarheten for skoleslaget.

Fagskolene skal etter Stortingets mening ha en sentral plass i utdanningen. Spesielt helsevesenet har i dag en stor utfordring ved at ufaglærte etter lengre vikariater har fått fast arbeid i kommunene, men trenger en vei for å komme inn i utdanning og få fagbrev eller annen formell utdanning. For disse er fagskolen et svært godt alternativ. Det finnes også mange med yrkesfaglig utdanning som opplever at det kreves ytterligere faglig påbygging og dybdekunnskap for å kunne gjennomføre arbeidet. Fagskolen er jo nettopp en slik yrkesrettet utdanning.

Muligheten for faglig yrkesrettet påbygging og videre studier eller fullføring av fagutdannelse er av stor betydning for de mange som av en eller annen grunn ikke har fullført dette tidligere, og de siste års utvikling med et økende antall elever som ikke fullfører fagutdanningen, har styrket behovet for dette tilbudet. Mange av dem som ikke fullfører, har etter noen år fått motivasjon til å gå videre. Fagskole kan også være et svært godt tilbud til unge som finner ut at de vil endre retning i utdanningen, eller rett og slett har fått inspirasjon til å ta utdanning innenfor fagområder aller arbeidsområder de har tilegnet seg erfaring i.

Meld. St. 13 for 2011–2012, Utdanning for velferd, understreker på ny den viktige plassen fagskolen har i utdanningen. Det er interessant å lese de betraktninger departementet der har gjort seg omkring opptakskriteriene til fagskoleutdanningen. Det er nettopp til disse kriteriene en stor del av frustrasjonene i sektoren også knytter seg.

NOKUT har med henvisning til merknadene til kapittel 5 i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning strammet inn på opptakskriteriene til fagskolestudier. I lov om fagskoleutdanning slås det fast at utdanningen skal bygge på «relevant videregående utdanning». Med henvisning til forskriften mener NOKUT at dette betyr at dersom det overhodet finnes et tilbud ett eller annet sted i landet som kan være relevant for fagskoleutdanningen, er det kun elever fra dette tilbudet som kan starte på fagskoleutdanningen. Dette står i sterk kontrast til ønsket om at fagskoletilbudene skal tilpasses behovet i de forskjellige regioner, avhjelpe når det oppstår nye behov, og et ønske om at fagskoleutdanning også kan være en arena for faglig reorientering. Det er nettopp på bakgrunn av dette departementet i Meld. St. 13 slår fast at det må kunne legges til grunn en vid tolkning av begrepet «relevant videregående opplæring». Dette finner en også støtte for i forarbeidene til lov om fagskoler.

Jeg registrerer at når det nå åpenbart er et stort behov for å utdanne flere til arbeid i velferdsyrkene, er det politisk vilje til å hente fram den vide fortolkningen av loven. Det er også spennende å merke seg at svært mange av organisasjonene for ansatte i velferdsyrkene ønsker at det skal åpnes opp for elever med generell studiekompetanse, altså legge til grunn den vide tolkningen av loven. Når det gjelder fagskoletilbud til andre yrker som ikke nødvendigvis krever så store studentmengder, er det imidlertid NOKUT som styrer politikken med sin snevre tolkning og med totalt fravær av evnen til å vurdere virkeligheten når det gjelder opptaksgrunnlaget for utdanningene.

Jeg tror alle i denne sal forstår at det kan være stort behov for en fagskoleutdanning på Sørlandet, uavhengig av om det finnes et videregående tilbud innenfor – eller med en eller annen tilknytning til – samme fagområde f.eks. i Tromsø. Men NOKUT sier da at det bare er elever fra tilbudet i Tromsø som kan søke fagskoletilbudet på Sørlandet, fordi dette tilbudet finnes. Dette kan jeg ikke se at på noen måte er i tråd med intensjonen Stortinget har hatt for fagskoletilbudet. Det er derfor jeg har framsatt denne interpellasjonen i dag. Høyre mener det er på høy tid at statsråden tar tilbake den politiske styringen på dette feltet og sørger for at NOKUT praktiserer lovverket på samme måte som regjeringen og departementet har gjort det i den framlagte stortingsmeldingen jeg har referert til. Dette er en del av den forutsigbarheten fagskolene har spurt etter.

Så er det mulig at statsråden nå vil rettferdiggjøre det hele med å vise til at det skal settes i gang forsøk med opptak av elever også med generell studiekompetanse til noen av fagskoleutdanningene. Helse- og sosialfagene har en prøveperiode allerede, og de nye forsøkene skal gjøres innenfor fagområdet kunst, kultur, design og håndverk og fagområdet media og kommunikasjon. Jeg synes egentlig at det beste svaret på dette forsøket kom i høringsuttalelsen fra Samordna opptak, og den vil jeg referere:

«Samordna opptak ser ikke nødvendigheten av å innføre en forsøksordning for å ta opp studenter på grunnlag av GSK. Etter det vi kan lese i kapittel 4 i departementets tilstandsrapport for fagskolesektoren 2011, er det allerede mange fagskolestudenter som er tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse og realkompetanse. (…) Rapporten opplyser at 29 % av studentene ble tatt opp på grunnlag av generell kompetanse og 7 % ble tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter kriteriene ovenfor.

Slik Samordna opptak ser det, er forskriftsteksten ikke til hinder for å ta opp studenter på grunnlag av generell studiekompetanse. Etter vårt skjønn er det derimot formuleringene i merknaden til kapittel 5 som utelukker opptak på grunnlag av generell studiekompetanse og tilsvarende. Det burde derfor være tilstrekkelig å endre merknaden.»

Mange studenter venter også på en avklaring og forutsigbarhet. Løsningen er altså ganske enkel, men den krever politisk styring. Mitt spørsmål til statsråden er derfor om hun vil ta tilbake politisk styring i denne saken og sikre at lovgivers intensjon oppfylles, slik at fagskolene kan være et godt og ikke minst tilgjengelig tilbud for dem som vil ta slik utdanning?

Statsråd Kristin Halvorsen [19:36:02]: Fagskolene er viktige som alternativ til høyere utdanning, og denne regjeringen har hatt stor oppmerksomhet på fagskolenes rolle i utdanningslandskapet. Blant det arbeidet vi har gjort, kan jeg nevne

• opprettelsen av Nasjonalt fagskoleråd

• etablering av en ny database for fagskolestatistikk der fagskolene nå har rapportert inn for første gang

• utarbeidelse av tilstandsrapport for fagskolene

• det pågående arbeidet med å inkludere fagskolene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

Det er også satt i gang et arbeid med en nasjonal kandidatundersøkelse for fagskolekandidater. Regjeringen vil dessuten komme tilbake til Stortinget med en vurdering av eventuelle endringer i finansieringsordningen for fagskoler i kommuneproposisjonen for 2013.

Jeg er enig med representanten Harberg i at fagskolene skal tilpasse sine utdanningstilbud i tråd med regionale og nasjonale behov, og at det skal være fleksible opptakskrav for å komme inn på fagskolene. Samtidig må de som blir tatt opp på fagskoletilbud, være kvalifisert, slik at de får et læringsutbytte som tilfredsstiller det nivået som læringsutbyttebeskrivelsene legger opp til. Det er det som er fastsatt i NOKUTs retningslinjer.

Opptak til fagskoleutdanning skjer i dag på tre måter:

• opptak på bakgrunn av fag- eller svennebrev

• opptak på bakgrunn av generell studiekompetanse

• opptak på bakgrunn av realkompetansevurdering

Opptak på bakgrunn av bare generell studiekompetanse skjer til fagskoleutdanninger hvor det ikke eksisterer et beslektet fagbrev i videregående opplæring. Jeg er ikke enig med representanten Harberg i at rammebetingelsene for opptak til fagskoler er uforutsigbare, men det kan likevel være rom for mer presise formuleringer.

Det kan f.eks. være slik at en i fagskoleloven og i lovens forarbeider ikke er tydelig nok på i hvilke tilfeller det skal kreves fagbrev som opptakskrav. Det rettslige utgangspunktet for opptak er imidlertid presisert i merknadene til forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, som representanten var inne på. Der fremgår det at fagskoleutdanninger som bygger på fagbrev fra videregående opplæring, skal ha dette fagbrevet som opptaksgrunnlag.

Departementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning med merknader har vært på ordinær høring i forbindelse med forslaget til endringer. Det kom ingen sentrale innvendinger mot vårt forslag knyttet til opptak i fagskoleutdanning.

NOKUTs tolkning av nevnte regelverk, hvor det i enkelte tilfeller stilles krav til fag- eller svennebrev fra videregående opplæring for opptak til fagskoleutdanning, er i samsvar med det som er departementets intensjon med forskriften. Dette sikrer at studentene får et forsvarlig læringsutbytte.

Jeg mener likevel at det kan være aktuelt å se nærmere på om det i større grad bør være anledning til å gi opptak til fagskoler på bakgrunn av generell studiekompetanse.

Kunnskapsdepartementet har derfor, fra og med 15. februar i år, iverksatt en prøveordning. Dette innebærer at fagskoler som tilbyr fagskoletilbud innenfor fagområdene kunst, kultur, design og håndverk og media og kommunikasjon kan etablere tilbud med generell studiekompetanse som opptakskrav.

Formålet med prøveordningen er bl.a. å sammenlikne opptakskompetanse med sluttkompetanse. Vi ønsker altså å finne ut om det er forskjell i sluttkompetansen ut fra om studentene er tatt opp på grunnlag av fag- eller svennebrev eller generell studiekompetanse. I tillegg vil flere grupper få mulighet til å ta fagskoleutdanning, og det vil også bidra til at flere får reelle muligheter til livslang læring.

De fagskolene som ønsker å delta i prøveordningen, må på vanlig måte søke NOKUT om godkjenning av fagskoletilbudet. Departementet kan beslutte at prøveordningen også skal omfatte andre fagområder. Dersom det blir aktuelt, vil berørte instanser i sektoren, som bl.a. Nasjonalt fagskoleråd, få seg forelagt et slikt forslag.

En eventuell utvidelse av prøveordningen må også ses i sammenheng med stortingsmeldingen om utdanning for velferd – Meld. St. 13 for 2011–2012 Utdanning for velferd. Der foreslår vi bl.a. at det skal iverksettes forsøk med helse- og sosialfaglig fagskoleutdanning basert på annen videregående opplæring enn fagbrev og yrkeskompetanse. Det er altså en bevegelse i denne saken som burde være interessant for interpellanten.

Den pågående prøveordningen vil bli evaluert, og på bakgrunn av evalueringen vil vi vurdere om opptaksreglene i fagskolelovgivningen skal forandres eller presiseres.

Gjennom disse grepene vil regjeringen sørge for at det tilbys et godt og kvalitetssikret nasjonalt fagskoletilbud, og at tilbudet skal være tilgjengelig for de søkerne som er kvalifisert. Vi vil fortsette den gode dialogen vi har med Nasjonalt fagskoleråd, og også med studentorganisasjonen for fagskolestudenter, som nå er under etablering. Dette vil bidra til at fagskoletilbydere og studenter får gode og forutsigbare rammevilkår å forholde seg til.

Svein Harberg (H) [19:41:37]: Jeg takker for svaret. Først en oppklaring:

Når det gjelder uforutsigbarheten, er det på grunn av at det skjer endringer, plutselige innstramminger i tolkningen – selvfølgelig utforutsigbart for dem som gjerne har drevet tilbudet over tid, eller opprettet tilbud med bakgrunn i det som har vært praksis. Så etableres det forsøk, men det er det bare noen fagområder som får være med på, eller tilbudet blir etablert innenfor en viss tidsepoke. Og det er disse endringene hele tiden som er uforutsigbarheten. Derfor er det viktig at en skjærer gjennom, og det er jo underlig at en skal måtte gjøre forsøk på det som har vært praksis i lang tid. Det er uforståelig.

Det er altså sånn at hvis du vil ta journalistutdanning på fagskolen, er det et tilbud i videregående skole som har foto som en del av utdanningen. Da har du relevant videregående opplæring som gjør at du kan komme inn på journalistutdanningen. Men generell studiekompetanse, med alt det du lærer i løpet av årene som gir generell studiekompetanse, kvalifiserer altså ikke til en slik journalistutdanning. Jeg tror heller ikke statsråden er enig i at det er en logisk tolkning av dette, men det er altså NOKUTs tolkning – og det er disse tingene vi vil påpeke og gjerne vil at det skal gjøres noe med.

Det er veldig fint at resultatet sjekkes, og, jeg må si, ikke minst at utbyttet av utdanningene sjekkes – i dette tilfellet er det pekt på at en skal sjekke utbyttet i forhold til inngangskvalifikasjonene. Det er klart at det godt kan være at en i fagskoleutdanningene burde se mer på resultatet til slutt enn på hva som var der i begynnelsen. Så det er en spennende måte å se på det på.

Jeg er glad for at statsråden uttrykker vilje til å se på dette, og jeg håper at en aktivt kan jobbe for å skape denne forutsigbarheten. Jeg tror fagskoleutdanningene er et særdeles viktig tilbud for de flokkene med ungdom som vi nå vil gi kompetanse til, og som kan gå ut i en jobb etterpå.

Statsråd Kristin Halvorsen [19:44:07]: Jeg er helt enig med interpellanten i at fagskolene er et veldig viktig tilbud. Det når en del ungdom med annen type studietilbud, eller utdanningstilbud, enn det det ellers ville vært mulighet for på høyskoler eller andre steder i utdanningen. Det gir et tilbud til dem som har tatt yrkesfaglig utdanning om å gå videre på sin vei, og ikke bare til ungdom, men også til ganske mange unge voksne. Så fagskolene har et nedslagsfelt innenfor utdanning som det er veldig viktig å ta vare på og videreforedle.

Så har jeg lyst til å gjøre oppmerksom på at de forsøkene som er satt i gang så langt, har sine begrensninger. For i mitt svar er jeg veldig tydelig på at hvis det er andre som nå ønsker å sette i gang med den typen forsøksordninger, er vi åpne for å vurdere søknadene, som altså går utover kunst, kultur, design og håndverk og media og kommunikasjon. Så kan vi ta med oss de erfaringene vi får derfra, sånn at fagskolene etter hvert finner sin mer – hva skal en si – tydelige, trygge plass innenfor utdanningssystemet.

Så er jeg klar over at mange fagskoler synes det er utrygt at det nå er fylkeskommunene som er deres eiere, og som skal stå for finansieringen. Det er en diskusjon som vi også har, og som vi, som jeg sa i mitt innlegg, kommer tilbake til i forbindelse med kommuneproposisjonen, for det fylkene fra før av har ansvaret for, er videregående opplæring. Dette er en annen type tilbud, og det er krevende for en del fylker å se akkurat hvordan de skal få dette innpasset. Vi er både i dialog med fylkene og følger opp dette i det videre arbeid.

Svein Gjelseth (A) [19:46:19]: Gjennom dei siste åra har yrkesretta utdanning fått stadig større merksemd. Som ein konsekvens av fråfall i vidaregåande opplæring er det fleire og fleire som no set fokus på yrkesfaglege karrierevegar etter avslutta vidaregåande opplæring.

Fagskulen er, men vil i endå større grad kunne vere, ein attraktiv utdanningsveg for dei som søkjer korte, yrkesretta utdanningar. Eg trur at ei styrking og synleggjering av fagskuleutdanninga overfor ungdom vil kunne skape gode karrierevegar og eit redusert fråfall.

Skal vi styrkje Noreg som kunnskapsnasjon i åra framover, må vi ha mykje større fokus på vaksne si læring. Vi må ha ein meir offensiv etter- og vidareutdanningspolitikk. Her vil fagskulane kunne spele ei betydeleg rolle gjennom den fleksibiliteten, den store breidda og den nære kontakten med arbeidslivet som kjenneteiknar denne utdanninga. Vi ser også eit stadig aukande behov for å byggje på og byggje om kompetansen gjennom yrkeskarrieren.

Regjeringa vil styrkje fagskulane og leggje til rette for meir heilskap og samanheng mellom utdanningsnivåa. Fagskulane må få ei klart definert rolle i utdanningssystemet.

Det betyr at vi som samfunn må verte flinkare til å bruke og vidareutvikle den kompetansen som vi finn i fagskulen rundt om i landet. Det betyr vidare at fleire bør få tilbod om relevant fagskuleutdanning. Vi bør ha som mål at denne utdanninga skal gi betre utteljing i arbeidslivet og inn mot andre delar av utdanningssystemet.

Det er avgjerande at fagskulen si nære tilknyting til kompetansemiljøa i arbeids- og næringsliv vert vidareført. Fagskulane har ei unik moglegheit til å tilby utdanningar for framtidas kunnskapsarbeidsplassar.

Det er veldig positivt at det er brei politisk vilje til å satse på fagskulane. Store rekrutteringsbehov i mange yrke betyr dessutan auka etterspørsel etter relevant fagskuleutdanning. Dessutan opplever vi eit sterkt engasjement frå mange bransjar for eit endå meir robust og praksisnært fagskuletilbod.

For Arbeidarpartiet er det i tillegg viktig at fagskulane vert ein større integrert del av eit heilskapleg utdanningssystem. Her har vi nok framleis eit stykke å gå.

Samfunnet står overfor store rekrutteringsutfordringar. Fagskulane bør ha ei viktig rolle som tilbydarar av fleksibel opplæring meir tilpassa samfunnet sine behov.

Heilt til slutt vil eg berre minne om at også innanfor fagskulefeltet er det behov for betre samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon.

Aksel Hagen (SV) [19:49:51]: Svein Harberg sa at det var mange som hadde henvendt seg til Høyre i denne saka. Jeg tror det er mange av oss som har fått mange henvendelser i denne saka, av forståelige årsaker. Jeg skjønner frustrasjonen som ligger til grunn for henvendelsene, og jeg skjønner at de er «unøvve» – for å si det på den måten – for det er et godt utgangspunkt for alle dem som vil fagskoler og fagskoleutdanning vel. De har henvendt seg til oss om så mangt – om omorganisering, eierskap, finansiering, opptaksreglement, opptaksområde. Det er litt sårt for en som dag og natt er veldig glad i fylkeskommunen, å se at det å overføre eierskapet fra stat til fylkeskommune har gitt oss noen nye utfordringer bl.a. knyttet til finansiering og opptaksområde. Noen av de beste fagskolene våre er jo nettopp de som henvender seg til et nasjonalt marked, og som ønsker å tiltrekke seg studenter fra hele landet. Det må vi mer støtte opp under enn vanskeliggjøre.

Jeg er enig med statsråden i at regjeringa har viet dette mye oppmerksomhet til nå, og jeg er veldig glad for at politisk ledelse fortsatt skal gjøre det. Det er mange som ønsker å bli fagarbeider, og særlig hvis de får tenkt seg litt mer om, kombinert med litt bedre rådgivning, jf. debatten i forrige sak. Og så er det et arbeidsliv der ute som sårt trenger både mange og gode fagarbeidere framover. Så jeg er glad for at statsråden signaliserer dette.

Jeg er uenig med statsråden min – for å si det på den måten – på ett punkt, og det er når statsråden sier at fagskole er et «alternativ til høyere utdanning». Nei, fagskole er høgere utdanning.

Noe av det vi skal gjøre framover, tror jeg, for å vie dette mer oppmerksomhet, er kanskje å utvikle to – skal vi si – mer og mer likeverdige utdanningssøyler. Vi har det akademiske på plass så til de grader, relativt sett kanskje for godt på plass, og så mangler vi noe tilsvarende likeverdig når det gjelder praktiske utdanninger. Nå begynner vi i ungdomsskolen å få godt på plass en likevekt, og vi er godt i gang også når det gjelder videregående opplæring. Så ber jeg også om å få fagskolene mer ordentlig på plass, gjerne legge noe på toppen, kanskje mesterbrev osv. Da får vi to likeverdige søyler som i seg sjøl står godt, men som samtidig skal ha noen muligheter i seg til at man liksom kan vandre mellom dem på en mest mulig kvalitativt forsvarlig måte.

Jeg skjønner frustrasjonen til de fagskoler som ikke har tilpasset seg regelverksendringa, men nå nettopp har tatt opp på generelt grunnlag. Samtidig må det være viktig og godt å legge merke til at det er klare signaler både fra statsråden og fra NOKUT om at det ikke vil bli utført noe tilsyn av dette i den perioden som en nå trenger for endelig å bestemme seg for hva som skal være den gode strukturen, og det riktige opptaksreglementet her. Da er noe av utfordringa at vi har tunge fagskoleutdanninger som nettopp vil bygge på fagbrev fra videregående skole. De tekniske fagskolene vil det jo, og fagskolene innen helse vil det i utgangspunktet, sjøl om vi der i stortingsmeldinga om velferdsyrkene har sagt at vi kan være litt mer åpne. Jeg har veldig sans for tankegangen slik den var i utgangspunktet, at det skulle være en – skal vi kalle det – etterutdanning for dem som allerede på videregående skole-nivå begynte å tenke fag- og yrkesutdanning. Så jeg skjønner at det er behov for å rydde her når det gjelder i hvilke tilfeller en vil si at fagskolene skal få ta utgangspunkt i generell studiekompetanse, og i hvilke tilfeller en tvert imot bør si at ungdommen bør begynne å utdanne seg i det faget allerede på videregående skole-nivå.

Så her er det mye å ta fatt i. Det er lett kanskje å gripe til et ønske om stortingsmelding når en føler at ting er litt kaotiske. Jeg vet ikke om det er svaret her, men jeg ser veldig fram til det videre arbeidet og ser det som helt sjølsagt at nærmest som representant for skoleeieren fylkeskommunen skal jeg delta med liv og lyst og engasjement i debatten framover.

Bente Thorsen (FrP) [19:54:54]: For det første vil jeg takke interpellanten for å ha tatt opp denne viktige saken. Fagskolene er en viktig utdanningsarena i vårt utdanningssystem. La meg også slå fast at de er på linje med universitets- og høyskolesektoren i forhold til nivå.

Kjennetegnet på fagskolene er at de hurtig kan legge ned og opprette nye linjer alt etter hvilke behov arbeidsmarkedet har. Dette er av stor betydning i et arbeidsmarked der endringer skjer fort. I tillegg opprettes det arbeidsplasser med nytt innhold som krever ny kompetanse.

Den 30. mai 2011 i en interpellasjon fra representanten Bremer til forskningsministeren sa statsråden:

«I tillegg er det meningen at ordningen med fagskoleutdanning skal være fleksibel, og «utdanninger og skoler skal kunne opprettes og nedlegges etter skiftende kompetanse- og kapasitetsbehov», som det står i Ot.prp. nr. 39 for 2006-2007. Det betyr at utdanninger som ikke lenger etterspørres i arbeidsmarkedet, heller ikke nødvendigvis bør tilbys av verken private eller offentlige fagskoler. En slik innretning av utdanningen krever et samspill mellom tilbydere av fagskoleutdanning og det regionale og det nasjonale arbeidsmarkedet.»

Disse uttalelsene viser god forståelse for arbeidsmarkedets behov for fagskolene.

Det er verre med den rigide godkjenningspraksisen som NOKUT nå fører i forbindelse med opptakskravene til skolene. Dersom denne praksisen blir stående, vil det føre til at f.eks. Campus Kristiania, sammen med flere fagskoler i Norge, er nødt til å legge ned sine fagskoletilbud, fordi opptaksgrunnlaget vil bli redusert med 99 pst. Dette får konsekvenser som Fremskrittspartiet ikke kan godta, og det bør heller ingen andre gjøre hvis de virkelig mener at fagskolene er så viktige som de gir uttrykk for at de er. Jeg tror heller ikke at det fra noens side var intensjonen med godkjenningskriteriene.

Praksisen innebærer at NOKUT tolker regelverket på den måten at dersom det finnes et tilsvarende utdanningsprogram på videregående skole, skal det formelle opptakskravet for fagskoleutdanningen være den aktuelle utdanningen på videregående skole. Dette innebærer at de som har fullført videregående skole, må gå enda en runde i videregående utdanning dersom det på videregående finnes en bitte liten og til tider ubetydelig del av den type fag som de vil ta på fagskolen, jf. eksempelet med journalister. Det må da være mye viktigere at en journalist har gode allmennkunnskaper, kanskje mye viktigere enn at de har media og kommunikasjon fra videregående skole. Jeg kan ikke forstå noe annet. En ny runde i videregående skole er det få som ønsker. I tillegg er det ressurssløsing, og Fremskrittspartiet anser dette som å være en helt urimelig tolkning av regelverket. Praksisen står også i stor kontrast til Meld. St. 13, Utdanning for velferd, der det står:

«Regjeringen har generelt som mål at det norske utdanningssystemet skal være fleksibelt, jf. bl.a. St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja».

Konkret vises det i meldingen til å åpne for helse- og sosialfaglig utdanning i fagskolen som kan bygge på en annen opplæring enn fagbrev eller yrkeskompetanse i helse- og sosialfag – altså ingen bakgrunn fra faget, det skal en se vekk fra.

Videre står det:

«Dette vil kunne bidra til å gi nye grupper en verdifull mulighet til kompetanseheving og dermed til å møte kompetansebehovene i tjenestene gjennom økt rekruttering av kvalifisert personell. Det vil også samsvare med føringene i forarbeidene til fagskoleloven om at begrepet «basert på videregående opplæring» skal tolkes vidt og at fagskoleutdanningen skal kunne fungere som en arena for faglig reorientering».

Fremskrittspartiet mener at denne tolkningen også må gjelde for andre utdanninger i fagskolen. Derfor forventer vi nå at statsråden tar de nødvendige grep, slik at fagskoletilbudet ikke raseres, og presiserer tydelig at opptakskravet må tolkes vidt. Statsråden var for øvrig inne på å justere litt på godkjenningskravene, men det spørs om det er godt nok med hensyn til søkere med generell studiekompetanse.

Avslutningsvis vil jeg også si at Fremskrittspartiet ønsker å få tilbakeført finansieringsansvaret til staten.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [20:00:11]: Først har jeg lyst til å takke interpellanten for å sette en viktig sak på dagsordenen. Jeg er også glad for at regjeringa har løftet fram fagskolenes betydning på en veldig god måte de senere årene.

Regjeringa har opprettet et nasjonalt fagskoleråd og arbeider med å inkludere fagskolene som en naturlig del av utdanningstilbudet og en integrert del av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, som kunnskapsministeren nettopp sa.

På mandag, under høringen om velferdsstatens yrker, fikk vi en ytterligere bekreftelse på at også organisasjonene anser fagskolene som en helt naturlig og nødvendig del av utdanningssystemet, som fyller en rolle som høgskoler og universiteter ikke gjør.

Jeg har lyst til å minne forsamlingen om at fagskolenes rolle i utdanningssystemet ikke alltid har vært en selvfølge. Også i dag merker vi at den utfordres. Derfor er jeg veldig glad for at en så samlet utdanningskomité, og debattanter her i dag, ser verdien av fagskoletilbudet og har et samstemt ønske om å legge til rette for at fagskolene skal ha best mulig forutsigbarhet og gi et kvalitativt godt tilbud for studentene.

Kompetanse er avgjørende viktig for den enkelte arbeidstaker og for arbeidslivet. Det er derfor bra at vi i Norge har høg studietilbøyelighet blant dem som går ut av videregående skole. Men det er misforstått å tro at god kompetanse er ensbetydende med eksamen fra universiteter og høgskoler.

Vi trenger gode fagarbeidere og fordypning og spesialisering innen fag som bygger på yrkesfagene. Det er en av grunnene til at fagskolene er viktig for å sikre kvalitet og konkurransekraft i arbeids- og næringsliv.

La meg også understreke at fagskoleutdanning er et sjølstendig alternativ til høgere utdanning. Samtidig gir en fagskoleutdanning en god faglig ballast for videre studier.

Erfaringer med y-veien innen ingeniørfag er et tydelig eksempel på at et praktisk utdanningsløp gir gode kandidater også inn i universitets- og høgskoleinstitusjonene.

Fagskolene må ha tett kobling til det offentlige og til næringslivets behov i sitt distrikt – dette for både på kort og lang sikt å kunne tilpasse sitt utdanningstilbud til de behov som måtte være. Særlig ser vi et økende behov for fagarbeidere innenfor helse- og omsorgssektoren, men også andre yrker må ha dekket sine behov.

Interpellanten reiser en problemstilling som har skapt uro blant fagskolene. Dette skal vi ta på alvor. Loven krever nå fagbrev fra videregående skole for opptak til enkelte fagskoler, men hensikten med fagskolene, høgskolene og universitetene er å sikre en befolkning med best mulig kompetanse. Dette må ligge til grunn. Det betyr at vi må ha et system som legger til rette for at studentene etter endt utdannelse har best mulig kompetanse, og at vi sørger for at flest mulig oppnår dette.

Å søke opptak til fagskole med bakgrunn i generell studiekompetanse vil være en ytterligere mulighet til å styrke fagskoleutdanningen. Alternativet er at en ikke får denne studentgruppen inn i fagskolene. De blir dermed kvalifisert kun for høgskole eller universitet, samtidig som vi sier at vi gjerne vil ha flere fagarbeidere. Jeg ønsker et system som ikke er så rigid at det stenger dører som kan være tjenlige for samfunnet.

Samfunnet er i kontinuerlig endring. Det krever kontinuerlig tilpasning fra arbeidsstyrken i landet. Da må også utdanningsinstitusjonene våre svare på den utfordringen. Fagskolene kan her være ett av svarene for dem som kanskje må slutte i sitt yrke og gå over i noe annet.

Jeg mener vi politisk er på vei til å gjøre noe spennende og nytt i norsk utdanningspolitikk. Det er kanskje ikke så synlig i den daglige diskusjonen, men vi er i ferd med å slipe ned skarpe skiller mellom utdanningsinstitusjoner og profesjoner. Det tror jeg er bra. Og de som skal utføre bestillingen, må følge opp.

Vi må framelske et utdanningssystem som tilpasser seg studentenes og samfunnets behov på en helt annen måte enn tidligere. Endringene går raskere, og da må også våre systemer respondere raskere.

Vi har ikke råd til å la elever eller studenter stange hodet i veggen, og møte veggen i et utdanningssystem som begrunner motstanden med at systemet ikke tillater det.

Vår oppgave som utdanningspolitikere på Stortinget er å legge til rette for at flest mulig får best mulig utdanning innenfor en forsvarlig ramme. Er det hindre i lover eller forskrifter som motvirker målet, må vi fjerne dem, slik regjeringa nå gjør når det gjelder opptak til fagskolene, gjennom sitt forsøk.

Marianne Aasen (A) [20:05:16]: Dette er ikke første gang fagskolenes situasjon er oppe til debatt i Stortinget i denne perioden, og også denne gangen har vi drøftet utfordringer som fagskolene har. Takk til representanten Harberg som tar opp relevante spørsmål i interpellasjonen.

Jeg tror at dette er et uttrykk for at fagskolene har en viktig, men litt udefinert rolle i vårt utdanningssystem. Det er mange private og en god del offentlige fagskoler. De er dessuten svært ulike, både i fagtilbud og størrelse. De finansieres til dels ulikt, og de offentlige skolene har gått fra staten som eier, til fylkeskommunen som eier. De har forskjellige roller i utdanningssystemet avhengig av hvilke fag de tilbyr, og de har dessuten svært ulike tradisjoner og historier tilbake i tid. Felles for dem alle er at de utgjør et viktig alternativ til høyskole og universitet. For mange arbeidsgivere gir dette utdanningstilbudet på regionalt nivå sårt tiltrengt, kompetent arbeidskraft, og for mange arbeidstakere og studenter gir fagskolen svaret på det spesifikke utdanningsbehovet de har – langt mer yrkesrettet enn det høyskole og universitet kan gjøre.

Dette mangfoldet er bra og ofte relatert til regionale og bransjemessige behov. Samtidig gir det utfordringer for utdanningsmyndighetene, som skal sikre en viss kvalitet og forutsigbarhet når det gjelder hva en fagskole skal være, og hva slags kvalitet vi skal forvente av en godkjent fagskole.

Vi ønsker at det skal være fleksible opptakskrav for å komme inn på fagskolene. Samtidig må de som blir tatt opp, som får et fagskoletilbud, være kvalifiserte, slik at de får et læringsutbytte som tilfredsstiller det nivået som læringsutbyttebeskrivelsene legger opp til. Denne balansen er krevende når det skal gjelde ett regelverk som er felles for alle skoler.

Arbeiderpartiet mener det må være mulig å sikre en god balanse. Det betyr at det er naturlig at i de fagene som krever en spesifikk yrkesbakgrunn, er fagbrev et naturlig opptakskrav. Men når det gjelder utdanninger som ikke krever en slik spesifikk fagbakgrunn, bør det stille seg annerledes. Så fremt søkeren kan forventes å mestre fagskolenes utfordringer med en annen bakgrunn, f.eks. generell studiekompetanse, bør det ikke kreves fagbrev. Hvilke fag og utdanninger som skal i hvilken kategori, kan ikke Stortinget bestemme. Det politiske ansvaret for dette ligger selvfølgelig hos kunnskapsministeren, men bør være i samarbeid med partene i arbeidslivet og fagskolerådet. Det er viktig at dette gjøres på en smidig måte og til det beste for dem det gjelder – nemlig de elevene som ønsker å gå på fagskolene, og arbeidslivets behov.

Ut fra hva statsråd Halvorsen har sagt i denne debatten, er jeg trygg på at vi får en god balanse mellom at det bør kreves et fagbrev på noen utdanninger, og at det ikke bør kreves på andre.

Svein Harberg (H) [20:08:22]: Jeg er veldig takknemlig for at statsråden så tydelig har gitt svar, har invitert andre utdanningstilbud til ved neste søknadsfrist å søke om å få være med i forsøkene, og at statsråden er tydelig på at hun vil finne regler for opptak som også ivaretar behovet for tilpasninger og fleksibilitet.

Jeg er også veldig takknemlig for at det er klare tilbakemeldinger om at finansieringsmodellen nå blir sett på – at en kommer tilbake til det, sånn at vi prøver å finne gode løsninger for alle skolene.

Så må jeg takke alle som har deltatt i debatten. Jeg synes det har vært en god debatt. Jeg vil takke for at alle har uttrykt vilje til å gjøre noe med dette og vil støtte opp om fagskolene og at fagskolene skal få et godt tilbud.

Dette ble en lang, men jeg tror jeg vil konkludere med at det ble en god, dag på jobben. Jeg tenkte at da er det naturlig å avslutte med å ønske statsråden en god påske. Jeg håper at hun får god anledning til å lade batteriene, sånn at hun med friskt mot kan gå løs på disse sakene etter påske.

Statsråd Kristin Halvorsen [20:09:51]: Jeg vil gjerne returnere ønsket om god påske til resten av komiteen – og selvfølgelig også til presidenten. Jeg regner med at flere enn meg lader batteriene og er «fit for fight» første dag på jobb over påske.

Jeg takker for en god debatt. Det er kun kort tid siden jeg fikk ansvaret for fagskolene. Vi har fremdeles en jobb å gjøre med å få fagskolene til å komme på plass, for, som komiteens leder, Marianne Aasen, var innom, er dette mange ulike skoler som nå har lik betegnelse. De dekker ulike behov, så vi må finne den rette fleksibiliteten på det. Men det er klart at hovedutgangspunktet her har vært å gi ytterligere utdanningsmuligheter til dem som i utgangspunktet har hatt et fagbrev. Så er det flere andre varianter som på en måte har knyttet seg på, og da må vi prøve å finne ut av hvordan det særpreget skal videreutvikles og sikres.

Til representanten Aksel Hagen: Jeg blir selvfølgelig alltid nervøs når representanten Hagen er uenig med meg, men jeg lurer på om jeg ikke raskt kan rydde opp i denne uenigheten. «Alternativ til høyere utdanning» er neppe den mest korrekte formulering, men alternativ til høyskoler og universiteter kan vel kanskje representanten Hagen godta. Så er det fred og fordragelighet også innen SVs rekker, og vi kan trygt gå påsken i møte.

Presidenten: Det var en god avslutning, og presidenten vil også få ønske statsråden en god påske.

Dermed er debatten i sak nr. 16 avsluttet.