Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Knut Storberget (A) [12:03:45]: (ordfører for saken): I innstillingen framgår det at hele komiteen, med unntak av forslagsstiller, innstiller på å vedlegge dette forslaget protokollen. Jeg skal som saksordfører knytte noen få merknader til de problemstillinger som er reist i saken.

Det å avvikle eller ta sikte på å avvikle beskatningen av fri mobiltelefonbruk reiser flere spørsmål. For det første, og det er det viktigste spørsmålet: Flertallet, slik jeg forstår det, mener helt klart at den naturalytelsen som ligger i det å kunne ha fri mobiltelefon og andre kommunikasjonsmuligheter, er helt på linje med andre typer naturalytelser man kan oppebære, enten som arbeidstaker eller i andre sammenhenger, og som helt naturlig, ut fra det norske skattesystemet, blir beskattet som naturalytelse, uavhengig av om arbeidsgiver skulle dekke kostnadene eller ha minimale kostnader etter hvert, fordi han f.eks. oppnår stordriftfordeler eller rabatter som gjør at det faktisk blir en billigere finansiering totalt sett. Likevel er det fullt og helt en naturalytelse som skattytere mottar, og som helt naturlig frambringes for beskatning.

Det er dessuten slik – og det er også anført fra Finansdepartementet i brevvekslingen i forbindelse med saksforberedelsene – at mange av de hensyn som ligger bak beskatningen av slike naturalytelser, selvfølgelig er basert på et likhetshensyn, ved at de som oppebærer disse fordelene, i motsetning til dem som ikke gjør det, faktisk må tåle at de blir gjenstand for beskatning.

Dessuten vet vi at når det gjelder disse ytelsene og naturalytelsene som skattytere mottar, varierer det i en viss grad hvor stor økonomisk fordel dette faktisk er. Prisene svinger. I det siste har vi opplevd at det blir billigere – ja, i mange henseende – men det er også slik at mye av den økte bruken av kommunikasjon, både som arbeidstaker og privat, bidrar til at man i større grad drar nytte av en slik ytelse, ved at man ikke bare får billigere tjenester, men at man også bruker dette mer – både når det gjelder mobiltelefoni og annen type kommunikasjon – og som taler for at man fortsatt skal opprettholde beskatning, slik dagens system legger opp til.

Det andre forholdet er spørsmålet om hvordan man gjør dette. Der vil jeg i hvert fall fra Arbeiderpartiets side påpeke og understreke veldig sterkt at denne form for sjablongbeskatning så langt har vist seg å være en veldig stor fordel. Det sparer byråkrati for arbeidsgivere og ikke minst for dem som mottar denne type fordeler, å ha en slik sjablong. Det er min oppfatning at den type sjablong som vi har innenfor mobiltelefonibruk og telekommunikasjon, faktisk er en stor fordel. Den er enkel å håndheve og danner få muligheter for omgåelse.

Så er jeg også glad for at Finansdepartementet – løpende selvfølgelig – foretar vurderinger av hvor beløpsgrensene skal settes. Det er helt naturlig at man gjør det og ser hvordan dette utvikler seg. Jeg har den tiltro til Finansdepartementet og regjeringen at man i dette arbeidet bruker de naturlige budsjettrunder for å se om det er grunnlag for å endre beløpsgrenser – og hvordan avgrensningene faktisk skjer.

Jeg minner også om at i den grad man skal sikte seg inn mot en total avvikling av beskatning av fri mobiltelefon, har det et betydelig proveny, noe som ville gjort det vanskelig å gjøre et slikt grep nærmest over natten eller i revidert nasjonalbudsjett. Det er etter mitt skjønn også vanskelig å gjøre det for neste års budsjett, all den tid dette er nyttige kroner for det offentlige å ha med seg, slik det er med de inntekter man har når det gjelder skatt. Det er i stor grad grunnen til at vi mener dette forslaget skal behandles slik flertallet innstiller på.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Borghild Tenden (V) [12:09:31]: Takk til saksordføreren, selv om vi ikke vant fram denne gangen.

Venstre støttet innføringen av sjablongreglene for beskatning av fri telefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester, fordi det var både fornuftig og forenklende.

Når vi nå foreslår endringer i det vi tidligere støttet, er det fordi utviklingen på dette området har gått med rekordfart siden sjablongreglene ble innført. Det gjelder pris på tjenester, men det gjelder også hva en mobiltelefon kan brukes til, og det gjelder inntoget av nettbrett, som ikke var et elektronisk kommunikasjonsmiddel da reglene ble innført.

Mens en mobiltelefon i 2006 i all hovedsak var et medium for samtaler og tekstmeldinger – noen avanserte kunne brukes til e-post og en enkel form for nettsurfing – er de fleste mobiltelefoner i dag i realiteten mer avanserte enn mange pc-er var i 2006. Svært mange bedrifter bruker nå utelukkende mobiltelefoner og har ikke lenger fasttelefon på arbeidsplassen. Det er svært få arbeidstakere som har en egen privat mobiltelefon i tillegg til den de må ha i jobbsammenheng. I tillegg har kostnadene knyttet til mobilbruk/-samtaler blitt drastisk redusert. Svært mange abonnementstyper innebærer i realiteten fri bruk av telefonen. Den fordel det er for den enkelte å bruke den samme telefonen privat som på jobb, er i realiteten en fordel som ikke lenger er av økonomisk betydning for arbeidsgiver, og det er derfor svært tvilsomt om dette lenger kan kalles en naturalytelse, som bør beskattes.

Dessuten har denne utviklingen ført til at mange arbeidsgivere kommuniserer med sine ansatte også utover det som er normal arbeidstid, gjennom elektronisk kommunikasjon som er betalt av nettopp arbeidsgiver.

Venstre er svært tilfreds med at finansministeren har varslet at han vil vurdere om dagens beløpsgrenser og satser fortsatt er hensiktsmessige. Det hadde trolig ikke skjedd noe dersom ikke Venstre hadde fremsatt dette representantforslaget. Jeg ser fram til at en slik gjennomgang skjer rimelig raskt, og ber finansministeren bekrefte at det vil skje i forbindelse med statsbudsjettet for 2013.

Det som ikke er fullt så gledelig, er den kontante avvisingen av Venstres forslag om å avvikle beskatningen av såkalt fri mobiltelefon, som samtlige partier står bak. Jeg har tidligere i mitt innlegg vist til at det er svært mange arbeidstakere som er pålagt å ha mobiltelefon i sin jobbsituasjon, og som forventes å være tilgjengelig også utover normal arbeidstid. Det fremstår av mange årsaker – også miljømessige – som lite formålstjenlig at disse skal ha sin egen private mobiltelefon i tillegg til den de er pålagt av arbeidsgiver å ha. Dette blir økonomisk veldig feil.

Dersom man har sin egen private mobiltelefon og bruker den til private samtaler, blir man likevel med dagens regelverk beskattet for bruk man utfører i arbeidstiden – og for arbeidsgiver. Det kan neppe sies å være en spesielt rettferdig beskatning. Dessuten er det åpenbart at arbeidsplasser som bare bruker mobiltelefon, har høyere kostnader knyttet til mobiltelefoni enn arbeidsplasser som har fasttelefon. Ergo blir regningen høyere, og beskatningen høyere som følge av det. Igjen: Ikke spesielt rettferdig, slik Venstre ser det.

Jeg ser de innvendingene som er kommet mot å gjøre en endring i regelverket i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som kommer om få dager. Venstre har derfor gjort om forslaget til å gjelde fra og med 2013, og endringer bør således finne sted i det samlede skatte- og avgiftsopplegget i statsbudsjettet for 2013.

Jeg tar til slutt opp Venstres forslag i innstillingen – som jeg nå har argumentert rimelig godt for.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:13:56]: Saksordfører Storberget sa i grunnen på en god måte det Fremskrittspartiet for det meste kan slutte seg til.

Det at den enkelte skal beskattes for faktiske ytelser fra arbeidsgiver, er et godt prinsipp. Dette gjelder også privat bruk av arbeidsgiverbetalt telefon. Det er selvsagt ikke helt enkelt å avgjøre hva som er privat bruk av telefon, og hva som er privat bruk av telefon grunnet arbeidsgiver. Å finne ut av slike forhold er både uhensiktsmessig og ressurskrevende. Det har vi erfart tidligere, da det var det som var praksis.

Fremskrittspartiet mener derfor det er fornuftig at arbeidsgivers betaling av arbeidstakers bruk av kommunikasjonstjenester, skattes sjablongmessig, slik det ble innført i 2006 – altså at det er muligheten til bruk som beskattes, ikke selve bruken.

Fremskrittspartiet mener det kan være fornuftig å gjennomgå sjablongreglene for beskatning av arbeidsgiverbetalte telekommunikasjonstjenester, ikke minst på bakgrunn av den raske teknologiske utviklingen på området og at konkurransen i markedet har presset prisene ned. Så det er jo bra at de blå partiene har fått opp konkurransen i markedet. Med motvillig støtte av Arbeiderpartiet har vi også fått prisene ned, og da er jo ikke problemstillingen like aktuell som den var tidligere.

At arbeidslivet gradvis blir mer fleksibelt, samtidig som stadig flere arbeider utenom det som tidligere ble nevnt som vanlig arbeidstid, tilsier at sjablongreglene gjennomgås regelmessig. Fremskrittspartiet registrerer at statsråden i sitt svarbrev til komiteen i sakens anledning også ser behovet for dette.

Fremskrittspartiet stusser imidlertid litt over Venstres forslag om å avvikle all skatt på bruk av mobiltelefon. Dette vil sikkert være populært hos mange, men samtidig en lite prinsipiell tilnærming til skattepolitikken. Når provenyet på en slik skattelettelse i 2006 var 1,1 mrd. kr, er det naturlig å tro at beløpet er betydelig høyere i dag. Fremskrittspartiet ønsker betydelige skatte- og avgiftslettelser, men vi støtter ikke en slik prioritering. Fremskrittspartiet støtter derfor ikke forslaget fra Venstre, og vi ser selvfølgelig frem mot det alternative statsbudsjettet til Venstre i 2013, som da skal inneholde – kanskje – opp mot 2 mrd. kr i denne form for skattelettelser. Det blir interessant. Vi skal følge det med argusøyne.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:16:20]: Jeg har lyst til å komme med noen få betraktninger. Jeg vil for øvrig vise til innlegget fra saksordføreren, som jeg synes på en god måte gikk gjennom saken, og for så vidt også til foregående innlegg, som også var klart i sin form – for å si det på den måten.

Det er viktig å understreke hovedprinsippet her, og det er at fordel som vinnes gjennom arbeid, er skattepliktig inntekt. Det er klart det kan være ulike oppfatninger, og det kan være litt ulikt ståsted om en er arbeidsgiver eller arbeidstaker, men det er nå slik at når en ansatt bruker arbeidsgivers mobiltelefon, vil den ansatte normalt spare penger. Det betyr at det er en økonomisk fordel til stede.

Så kan det også argumenteres for at mange arbeidsgivere som er i en sterk forhandlingsposisjon som storkunde hos en leverandør av mobiltelefon, kan oppnå gode betingelser. Men det er i grunnen ikke poenget. Poenget er at det er ikke merkostnaden for arbeidsgiveren i seg selv, men at den ansatte selv måtte ha betalt for tjenesten, som er utgangspunktet for sjablongskattleggingen. Så jeg mener det er viktig og riktig at vi har det systemet som vi har i dag.

Så kan det godt hende at det kan argumenteres med at den skattepliktige fordelen for ansatte i noen tilfeller kan overstige det arbeidsgiver faktisk betaler for ytelsen. Men, som sagt, det er heller ingen begrunnelse for å begrense den ansattes skatteplikt til arbeidsgivers merkostnader.

Et annet forhold som ingen av de foregående talere har vært innom, er at dette også har noen likhetssynspunkter i seg. Det vil være prinsipielt uheldig dersom ytelser som arbeidstakere mottar fra arbeidsgiver, ikke skattlegges, enten det er kontant lønn eller naturalytelser. Det er ikke en fordel som alle har. Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert mobiltelefon ville også kunne innebære en betydelig forskjellsbehandling av skattytere, så det er også et moment som en bør tillegge vekt i saken.

Jeg mener altså at dagens regelverk fungerer tilfredsstillende. Det er en hensiktsmessig modell både for arbeidsgivere og arbeidstakere, ikke minst i forhold til det som var regelverket tidligere, der en hadde en både byråkratisk og tungvint ordning. Når det er sagt, mener jeg det er hensiktsmessig å vurdere om beløpsgrenser og satser skal korrigeres som følge av den generelle produksjonen på denne type tjenester, som har blitt billigere, og om det tjenestetilbudet vi har i dag, gir grunn til å foreta endringer i regelverket. Jeg vil være klar på at veien å gå ikke er å avvikle fordelsbeskatningen for arbeidsgiverfinansiert mobiltelefon. Men jeg vil gå gjennom regelverket, og for å imøtekomme forslagsstilleren tar jeg sikte på også å gjøre en gjennomgang når vi kommer til budsjettet for 2013 – som vil bli lagt fram senere i år.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Borghild Tenden (V) [12:20:10]: Først vil jeg berolige komiteen med at det forslaget blir innfaset i Venstres alternative budsjett.

Men så til spørsmålet. I mitt innlegg viste jeg til to store inkonsekvenser i dagens regelverk. Det ene er at man uansett bruk blir beskattet for arbeidsgiverbetalt mobiltelefon – selv om denne telefonen er noe man er pålagt å ha, og selv om man har sin egen private telefon i tillegg. Det andre er at de samlede kostnadene for mobiltelefoni åpenbart er større for ansatte i bedrifter som bare har mobiltelefon og ikke fasttelefon i tillegg, noe som medfører økt beskatning for den enkelte arbeidstaker. Man beskattes som kjent ikke av privat bruk av bedriftens fasttelefon, selv om det er en privat fordel. Mener finansministeren at dette gjør at «beskatning av fri telefon fungerer tilfredsstillende», slik han skriver i brevet til komiteen?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:21:12]: Som jeg sa i svaret mitt, mener jeg at dagens ordning er en hensiktsmessig og god ordning. Men som jeg også sa i svaret mitt, er vi villig til å se på hvordan dette fungerer, ikke minst i lys av den teknologiske utviklingen og også det faktum at mobiltelefoni over tid har blitt rimeligere.

Men det ligger for så vidt i sakens natur at når en har en sjablong, betyr det at den på en måte rammer like og ulike likt. For å si det på den måten: Noen kan føle at de bruker telefonen lite, men får en høy beskatning – og motsatt. Men det er i grunnen sjablongreglenes natur. Alternativet ville være en veldig kostnadskrevende og byråkratisk ordning, dersom en skulle gå på faktiske utgifter. Så jeg mener at dagens system er fornuftig og riktig. Men jeg er villig til å se på innretningen, og jeg vil, som sagt, komme tilbake til det i forbindelse med budsjettet for 2013.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.