Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunn Karin Gjul (A) [14:19:00]: (komiteens leder og ordfører for saken): Dette er en sak vi kommer til å få rikelig tid til diskutere i denne salen senere. Det dreier seg om et lovforslag, som nå har vært ute på høring, og som Kulturdepartementet nå jobber med. Det dreier seg om et forslag om å sikre kunstneres rettigheter og prøve å hindre at de blir frastjålet sitt åndsverk på nettet.

Høringssvarene er nå til behandling i departementet. Flertallet i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, vil ta stilling til eventuelle forslag når saken blir lagt fram for Stortinget. Vi ser derfor fram til en god debatt da. Vi registrerer likevel at Fremskrittspartiet ønsker å ta stilling i saken nå, og de baserer sitt standpunkt på to av de 75 høringsuttalelsene som er kommet, og som har et avvikende standpunkt til forslaget som er lagt fram fra regjeringen, mens vi registrerer at den store majoriteten støtter lovforslaget. Likevel – flertallet er ikke beredt til å ta stilling til saken før vi har fått en grundig gjennomgang av saken presentert av regjeringen i en lovproposisjon, som kommer til Stortinget i løpet av neste år.

Bård Hoksrud (FrP) [14:20:38]: Det er i hvert fall ikke to helt ubetydelige aktører som er veldig negative – bl.a. IKT-Norge, som er veldig opptatt av personvern, er en av de organisasjonene som er veldig kritisk til dette forslaget.

For Fremskrittspartiet er ytringsfriheten en forutsetning for et velfungerende demokrati. Den politiske debatten skjer i økende grad på Internett, f.eks. Facebook, blogger, egne temasider og avisenes debattsider. Generasjon etter generasjon i Norge har sørget for at vi har lovmessig vern av ytringsfriheten på etablerte debattarenaer. Det er bra.

Vi har også bestemmelser i straffeloven, som åpner for fengselsstraff for den som åpner andres brev, f.eks. Ingen ville likt om Posten skulle registrere hvert eneste brev du sender og mottar. Dette er dessuten faktisk ulovlig.

Regjeringen har utarbeidet et forslag som innebærer en oppmyking av vilkårene for at private aktører skal kunne overvåke trafikken på Internett og få tilgang til informasjon som identifiserer personer. Dersom kravet om konsesjon bortfaller til fordel for en varslingsplikt, vil flere titusen eller hundretusen rettighetshavere på egen hånd kunne starte innsamling, registrering og behandling av IP-adresser. Dette er informasjon som i dag anses som så sensitiv at det er krav om konsesjon for å sikre at behandlingen av informasjon ivaretar personvernet.

Fremskrittspartiet har tidligere tatt opp saken med at advokatfirmaet Simonsen fikk konsesjon til å drive med overvåking av Internett og IP-adresser.

En rettssak i Nederland illustrerer ett av de potensielle motsetningsforholdene mellom opphavsrett og ytringsfrihet. Scientologikirken mente at de hadde copyright på upubliserte scientologidokumenter, som en forfatter brukte til å argumentere for at trossamfunnet var svindel, og trossamfunnet gikk dermed til sak både mot forfatteren og flere Internett-leverandører. Rettsprosessen startet allerede i 1995. Scientologikirken tapte i en lavere rettsinstans og trakk saken rett før den skulle opp i nederlandsk høyesterett i 2005.

Samtlige partier på Stortinget har faktisk svart på følgende spørsmål fra kampanjen «Klart Svar»:

«Er deres parti for at opplysninger som kan knytte en person til en IP-adresse skal utleveres til andre enn politiet?»

Alle partiene svarte nei på dette spørsmålet, med unntak av Arbeiderpartiet, som var det eneste partiet som ikke gikk imot at opplysninger som kan knytte en person til en IP-adresse, skal utleveres til andre enn politiet.

Jeg er veldig skuffet over kulturministerens svar på representantforslaget til familie- og kulturkomiteen. Det er greit og naturlig at statsråden viser til den kommende lovproposisjonen om endringer i åndsverksloven. Det som imidlertid er oppsiktsvekkende, er at statsråden ikke svarer på forslaget til anmodningsvedtak om konkrete forslag til lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett. Dette viser at statsråden ikke tar ytringsfriheten på alvor, og at mantraet om mer demokrati, mer åpenhet ikke har noe reelt innhold. Jeg tror ikke at transportkomiteen hadde akseptert et sånt svar.

Jeg er også litt overrasket over hvordan de andre partiene forholder seg til forslaget i innstillingen fra familie- og kulturkomiteen. De andre partiene ville ikke være med på en setning om at personvern og ytringsfrihet er sentrale elementer i det norske demokratiet. De andre partiene ville tydeligvis heller ikke være med på en setning om at Datatilsynet har en viktig rolle.

I andre land har det vært en voldsom debatt om de negative konsekvensene av amerikanske SOPA og ACTA på både personvern og ytringsfrihet, som går på det samme som det Arbeiderpartiet og kulturministeren ønsker å innføre i Norge. Vi har vel alle sett bildene fra det polske parlamentet der parlamentarikere en dag møtte opp i masker for å demonstrere mot ACTA. Jeg skulle ønske meg det samme engasjementet for ytringsfriheten på Internett også i Norge, og ikke minst i denne sal.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Olemic Thommessen (H) [14:24:49]: Når ikke de andre partiene, og iallfall ikke Høyre, har kastet seg med Fremskrittspartiet i denne sammenhengen, er ikke det fordi vi vil gi uttrykk for noen manglende interesse for ytringsfrihet. Men det er altså ikke det denne høringssaken dreier seg om. Det denne høringssaken dreier seg om, er rammene for beskyttelsen av åndsverk, altså opphavsrettslige tilrettelegginger.

Den debatten som Fremskrittspartiet ønsker å trekke opp, er i og for seg interessant. Det er viktig å avveie grensene for ytringsfrihet og i denne sammenheng kanskje minst like viktig hva som skal være det rettslige grunnlaget for å gå inn i kontrollfunksjoner, som man da ønsker å gjøre for å verne opphavsretten. Men det blir en litt meningsløs diskusjon når vi ikke har det som er utgangspunktet i saken, nemlig spørsmålet om opphavsrett og den avveining som man må gjøre mot det. Jeg tror vi kan få interessante diskusjoner rundt dette når saken kommer fra regjeringen.

Jeg vil benytte den anledningen som dette gir, til også å peke på viktigheten av at de juridiske rammene som i dag gjelder i forhold til ytringsfriheten som sådan, og også i forhold til den rettslige beskyttelse som ligger i innsyn på forskjellige måter, blir dokumentert i det dokumentet som kommer – og det forventer jeg at det gjør. Det må jo være de samme rammer som gjelder i den digitale verdenen som i – skal vi kalle det – den analoge, og den samme type rettssikkerhet som gjelder der. Jeg har vel ikke noen spesiell grunn til å tro at ikke regjeringen også vil legge det til grunn.

Jeg ser frem til en god debatt når vi har et grunnlag for å ta den. Å ha en åpen debatt om ytringsfrihet i sin alminnelighet kunne vi sikkert også hatt, men da kunne man kanskje f.eks. reist en interpellasjon. I denne sammenheng er det koplet opp til et høringsutkast til en konkret lov, og da blir det meningsløst å diskutere dette uten å forholde seg til det som er den lovens formål.

Statsråd Anniken Huitfeldt [14:27:26]: Jeg vil understreke at utgangspunktet for at vi ønsker å gjennomgå denne loven nettopp er det representanten Olemic Thommessen peker på, at det er behov for de samme reglene innenfor den digitale verdenen som det er innenfor resten av verden, i den forstand at hvis jeg tar en DVD og kopierer den opp og deler den ut, er det ikke noen tvil om at jeg stjeler et åndsverk. Men hvis jeg gjør det samme på nettet: Jeg tar en film, jeg deler den ut til dem jeg mener den bør deles ut til, uten å gi dem som har laget filmen penger for det, er det en like alvorlig overtredelse, mener jeg, av åndsverksbestemmelsene som at man kopierer opp DVD-er rent fysisk. Derfor mener jeg at ytringsfrihet skal ligge til grunn for all politikken vi fører. Dersom jeg deler ut en bok, en sang eller en film som andre har laget, kan ikke jeg påberope meg ytringsfriheten og si at jeg må ha frihet til å dele ut det andre har skapt.

Men dette er jo en omfattende lov, for det er og bør være begrensninger på hvordan man kan håndheve åndsverksloven. I Frankrike har de gjort det sånn at man kan stenge nettilgang for en familie der en person kanskje har kopiert opp noe ulovlig. Det mener jeg er å gå for langt. Mens i andre land – f.eks. i Sverige – har de andre former for å ta vare på åndsverk. Jeg mener også at i enkelte saker i USA har man gått veldig langt i å straffeforfølge enkeltpersoner. Små gutter på et gutterom har kanskje kopiert noe og ikke visst at det var ulovlig, og så har vedkommende blitt straffet veldig hardt for det, fordi man vil statuere et eksempel.

Derfor har vi gjennom dette lovforslaget involvert mange parter, både de som er opptatt av personvern på nett, og de som er opptatt av opphavsrettighetshavernes rettigheter, for å lage et balansert lovforslag. Det er jo nettopp dette Stortinget skal få seg forelagt i løpet av høsten. Dette er også noe vi har lagt vekt på i Soria Moria II, hvor vi sier: I møte med digital spredning av kunst og kultur ønsker vi en mer effektiv håndhevelse av åndsverksloven. Det har vært veldig mange som har vært involvert i høringsdiskusjonen til nå – 67 instanser – og vi vil snart komme tilbake til Stortinget med et forslag til endring.

Det er grunn til å understreke én ting. Representanten Bård Hoksrud var inne på dette med advokatfirmaet Simonsen, som i dag har anledning til å overvåke IP-adresser. Jeg synes ikke det er noen god løsning, og det er nettopp derfor Datatilsynet har bedt om at vi regulerer dette på en bedre måte enn i dag. De har også støttet det forslaget vi har, og mener at det tar tilstrekkelig hensyn til personvernet.

Åndsverkloven skal balansere mellom ulike hensyn. På den ene siden skal den verne opphavsrettshavernes grunnleggende behov for å kunne leve av sitt arbeid. På den andre siden skal loven fremme samfunnets interesser når det gjelder tilgang til kultur.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [14:31:09]: Jeg har lyst til å utfordre kulturministeren på spørsmålet om det med å fjerne kravet om konsesjon for å innhente disse opplysningene og for å drive med denne typen overvåking. Jeg må spørre statsråden hvorfor hun mener at det er helt greit at hvem som helst nå kan begynne å drive privat etterforskning for på den måten å hente inn personopplysninger om hvem som er på nettet, og hvilke personer som står bak de forskjellige IP-adressene. For det er konsekvensen av det som ligger som forslag nå. Dette handler ikke bare om åndsverkloven, det handler mye om ytringsfriheten, og det handler om retten til å få være anonym på nettet.

Statsråd Anniken Huitfeldt [14:31:49]: Det er jo nettopp dette som skal diskuteres når vi skal legge fram endringene i åndsverkloven for Stortinget. Det vil ikke være fritt fram for alle til å kunne nedtegne IP-adresser. Alle kan for så vidt overvåke IP-adresser i dag, men det er ikke lov å skrive ned IP-adressen, det er ikke lov å lagre den informasjonen. Det vil i det forslaget vi legger fram for Stortinget, være klare bestemmelser for å hindre misbruk av denne ordningen. Det vil ligge i det forslaget som Stortinget vil få seg forelagt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) [14:32:29]: Jeg må si jeg stusser litt når jeg hører på debatten, spesielt når jeg hører representanten fra Høyre. Jeg lurer på om han faktisk har lest hva forslaget handler om. Det er mye mer omfattende enn det som gjelder åndsverkloven og det høringsforslaget som har vært ute på høring. Det handler faktisk om å se på personvernet til den enkelte og lovfeste retten til personvern. Det er hele hensikten med forslaget også. Det er mye mer omfattende enn det jeg oppfatter at representanten fra Høyre mener om dette.

Høringen dreier seg ikke så mye om ytringsfriheten, det er greit, men forslaget dreier seg veldig mye om ytringsfrihet og personvern. Derfor er det trist at man velger en så snever tilnærming til en så viktig problemstilling. Og, som jeg sa, vi har i andre parlamenter registrert et helt annet engasjement for lignende forslag og hva det betyr for den enkeltes personvern og ikke minst også ytringsfrihet.

Fremskrittspartiet er selvfølgelig helt enig i at politiet skal få full mulighet til å hente inn disse opplysningene for å kunne gjøre den jobben politiet skal gjøre, men at hvem som helst skal få lov til å hente ut disse opplysningene, mener i hvert fall Fremskrittspartiet er helt feil medisin. Derfor er vi også veldig kritiske til det som ligger her. Vi synes det er trist at ingen andre politiske partier i denne salen ønsker å støtte forslaget vårt, som er så viktig og bra, og som lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen legge fram konkrete forslag til lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett.»

Jeg trodde faktisk at det var viktig for dem som er opptatt av ytringsfrihet og personvern, men dessverre ser det ut som om komiteen har valgt ikke å gå inn i den problemstillingen, men kun forholdt seg til høringen. Som jeg sier – selv om det er bare to av dem som har svart som har vært veldig kritiske til det forslaget som ligger her, er det i hvert fall viktig å lytte til dem, fordi de er veldig opptatt av personvern, og det er viktig for Norges befolkning.

At Høyre ikke er så opptatt av personvernet, og at Arbeiderpartiet ikke er så opptatt av personvernet, så vi da vi behandlet forslaget til DLD, datalagringsdirektivet, da de to partiene sørget for flertall for en overvåkning av norske innbyggere og kontroll med hvem man ringer til, hvor man ringer, og når man ringer. Det neste er vel at man skal vite hva man snakker om i telefonen, også.

Olemic Thommessen (H) [14:35:08]: Det er kanskje ikke så rart at vi kobler dette opp til høringen, for det står faktisk å lese:

«Forslagsstillerne viser til lovforslag om endringer i åndsverkloven om tiltak mot ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsrett m.m.»

Tydeligere kan det vel ikke sies. Er det ikke det dette dreier seg om?

Hvis man hadde ønsket seg en bred debatt om ytringsfrihet, hadde det kanskje vært naturlig f.eks. å gjøre det i en interpellasjon. Jeg synes oppriktig talt at det grenser litt til det useriøse å trekke dette i den retningen og komme med den type beskyldninger som representanten Hoksrud her gjør. Jeg undrer meg i det hele tatt over at Fremskrittspartiet er så kjappe på dette. Jeg trodde Fremskrittspartiet støttet den private eiendomsretten.

Fremskrittspartiet har ved mange anledninger gitt uttrykk for at de ønsker at kunstnere skal tjene penger selv, for det er jo ikke så mye penger å hente i budsjettene. Hvis kunstnerne skal tjene penger selv, er de faktisk avhengig av å ha rammer for inntjeningen. Da synes jeg det er litt merkelig at Fremskrittspartiet trekker fra hoften med den typen innspill og ignorerer fullstendig det som er hele debattens utgangspunkt, nemlig hvordan opphavsretten skal avveies mot de spørsmålene man trekker opp. Det er det ikke noen interesse rundt, og sånn sett fremstår dette som – jeg vil si – et særdeles inkonsekvent forslag med tanke på det som er Fremskrittspartiets uttrykte utgangspunkt ellers.

Men det er da kanskje ikke slik at Fremskrittspartiet vil støtte opphavsretten for kunstnere. Det er da kanskje ikke slik at Fremskrittspartiet ønsker rammer som er håndterlige for opphavsretten når det gjelder den inntjeningen kunstnere skal kunne ha. I så fall merker vi oss det, og vi vil selvfølgelig måtte komme tilbake til det i senere debatter hvor dette blir tema.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) [14:37:42]: Jeg skjønner at det ikke er noe særlig hyggelig for representanten fra Høyre å bli minnet på at Høyre synes det er helt greit å innskrenke personvernet og ytringsfriheten til folk flest i dette landet.

Men jeg synes det er spesielt at han på mange måter tydeliggjør at det eneste han er opptatt av i denne saken, er den ene siden – og faktisk ikke vil forholde seg til det forslaget går på, og det som forslagsstillerne er ute etter: nemlig å få et lovfestet vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett. Det er veldig trist, for dette er kjempeviktig, og det er en del av totaliteten.

Ja, Fremskrittspartiet støtter den private eiendomsretten. Fremskrittspartiet er opptatt av opphavsretten, men vi er også opptatt av innbyggerne og personvernet, av retten til å få lov å være anonym på Internett og i hvert fall av at ikke hver eneste som vil det, skal kunne få lov til å lagre IP-adresser og vite hvem personen er. Det får være politiets oppgave i forhold til kriminalitet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.