Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marianne Marthinsen (A) [13:56:17]: (ordfører for saken): Vi har nå til behandling stortingsmeldingen Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet, og jeg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid om den.

Så vil jeg gjerne si at jeg synes at det i seg selv er bra at vi har en melding. Etter mange år hvor det har vært investert lite, hvor vi har hentet ut effektiviseringsgevinster og hatt fokus på å bruke nettet mer effektivt, står vi nå overfor en periode hvor det skal gjøres store investeringer i sentralnettet vårt. Da mener jeg at det er bra at de strategiene som Statnett legger for utbygging, får en forankring i Stortinget, og at vi får en politisering av nettpolitikken, for dette er utbygging av samfunnskritisk infrastruktur. Det er mange dilemmaer og avveininger som må gjøres, og det bør være gjenstand for politisk debatt og politisk behandling. Det er første gang Stortinget får seg forelagt en nettmelding, og jeg vil benytte anledningen til å rose regjeringen for det.

Det er mange årsaker til at vi nå er i en situasjon med behov for oppgradering og utbygging av nettet. Jeg skal ikke gå inn på det i detalj, bare kort nevne at vi har for dårlig forsyningssikkerhet i noen deler av landet, vi skal bygge mye mer fornybar kraftproduksjon, vi har fått tilknytningsplikt gjennom energiloven, vi har forbruksvekst i deler av industrien, særlig i petroleumssektoren, vi har områder med befolkningsvekst, og dessuten har vi et politisk ønske om å jevne ut regionale kraftpriser, og det krever flyt i systemet.

Denne meldingen slår fast en del kriterier for hva som skal utløse nettutbygging. Sånne kriterier har aldri blitt behandlet politisk før, og selv om Stortinget ikke går inn direkte og prioriterer linjetraseer, gir det noen signaler til nettutbygger – altså Statnett – om hva som er viktigst. Forsyningssikkerhet, N-1-kriteriet, har en klar førsteprioritet, slås det tydelig fast. Det betyr at investeringer i sentralnettet skal planlegges på en sånn måte at feil på én komponent ikke skal gi avbrudd for forbrukeren. Hensynet til næringsvirksomhet løftes fram som viktig. Enten det er snakk om lønnsom kraftproduksjon eller næringsetableringer som krever forbruk av strøm, skal man prioritere nettutbygging på en sånn måte at disse prosjektene kan få netttilgang og kan realiseres. Dessuten – som jeg allerede har nevnt – har man da ønske om å fjerne flaskehalser som bidrar til langvarige og store prisforskjeller mellom regioner i Norge. Det er noe vi ikke ønsker. Dette er prioriteringer som komiteen som helhet slutter seg til, og det er jeg glad for.

Så vil jeg i tillegg nevne at meldingen inneholder en klargjøring av kablingspolitikken. Det er i all hovedsak en videreføring av eksisterende kabelpolitikk, som innebærer at man i hovedsak kabler på lavt spenningsnivå, men at man er mer og mer restriktiv i bruken etter hvert som spenningsnivået stiger. På sentralnettsnivå betyr det at man i all hovedsak skal bygge luftspenn. Jeg mener det er bra at den avklaringen kommer, og slås fast i meldingen. Jeg har ikke tid til å gå videre inn på det. Vi har hatt mange debatter om kablingspolitikk i salen tidligere, og vi kan eventuelt komme tilbake til det senere i debatten.

Så er dette først og fremst en sentralnettsmelding. Det er de store kraftledningsprosjektene som har nasjonal interesse, og som bør ha forankring på nasjonalt nivå. Det mener jeg er naturlig. Men jeg vil samtidig si – og det påpekes også av komiteen i innstillingen – at tilstanden i underliggende nett er helt avgjørende for at vi skal lykkes i å ha en robust og sikker kraftforsyning.

Det er veldig viktig at vi har en regulering av underliggende nett som stimulerer til at det gjøres nok investeringer. Gjennomgangstonen i nettmeldingen er at konsekvensene ved å investere for lite og for sent er større enn ved å overinvestere, og det resonnementet har gyldighet for hele nettstrukturen.

Jeg er også glad for at meldingen slår fast at utenlandskabler som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, skal bygges. En samlet komité, med unntak av Fremskrittspartiet, slår fast behovet for flere kabler for å kunne håndtere økt kraftmengde.

Så vil jeg avslutningsvis nevne de endringene i konsesjonssystemet som foreslås i meldingen, for det her vært litt diskusjon rundt dem – og om de faktisk kommer til å virke tidsbesparende. Her har jeg heller ikke anledning til å gå i detalj, annet enn å slå fast at det innebærer en tidligere avklaring av behovet for nett og en flytting av vedtaksmyndighet til Kongen i statsråd. Komiteen støtter enstemmig de endringene som gjøres. Samtidig er komiteen samstemt i at for å oppnå hensikten, som er å spare tid, må den tidlige politiske involveringen bety at påfølgende runder med politisk behandling blir begrenset.

Jeg håper vi får en god debatt, men først og fremst mener jeg det er bra at vi får en debatt og en nasjonal politisk forankring av politikken for de store nettutbyggingene.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:01:33]: Det burde være en selvfølge at et velstående, rikt land som Norge har et moderne, tidsmessig strømnett. Men sånn har det ikke vært, og derfor er det på høy tid at man nå gjør en innsats på dette feltet. Det er Fremskrittspartiet svært glad for. Det er på høy tid, men jeg konstaterer at det har sittet langt inne for denne regjeringen – og det føyer seg kanskje litt inn i holdningen denne regjeringen har til nettopp infrastruktur. Infrastruktur, i dette tilfellet samfunnskritisk viktig infrastruktur, som binder Norge sammen, er av fundamental viktighet.

Men bedre sent enn aldri. Vi skal ikke dvele for mye ved fortiden. Nå er det en veldig klar, samlet komité som imøteser mye større grad av utbygging på dette feltet.

Kraftnettet, elnettet, har vært mye diskutert i media fra tid til annen. Vi kjenner begrepet «monstermaster». Jeg tillater meg å forsøke å omdefinere det begrepet og kaller det heller velstandsmaster. Er det noe som kjennetegner et moderne land som har en godt utbygget infrastruktur, som har gode forhold for sine innbyggere, så er det bl.a. at man må bygge master, man må føre frem elektrisiteten til det ganske land. Da synes jeg det er greit om man ikke bare fokuserte på det negative, men faktisk også ser det positive – at ja, vi må bygge master, det er en bra ting. Vi skal ikke ha det sånn som vi faktisk har opplevd det de siste vintrene, at leveringsusikkerhet har gjort at man har måttet koble ut enkelte deler fra nettet – bl.a. i min egen hjemby, Harstad – at vi i Finnmark opplevde at Statoil nesten var i gang med å snu med hensyn til sitt gasskraftverk på Melkøya fordi man ikke hadde nok strøm ført frem til Finnmark. Det er en uakseptabel situasjon som et rikt land som Norge ikke kan være bekjent av. Derfor er det bra det tas tak i.

Men på ett punkt skiller Fremskrittspartiet lag med de andre partiene. Det handler om kraftutveksling med utlandet. Fremskrittspartiet vil ta et forbehold. Vi er klar og tydelig på at de rike naturressursene vi har, ikke minst i form av vannkraft, i dette landet, skal komme befolkningen til gode til en fornuftig pris. Da må ikke vi stille oss i den situasjon at vi bygger ut så mye overføringskapasitet til kontinentet at man på det viset presser prisene opp. Prisdannelsen fører til – på grunn av at vi har et større marked enn tilbudet man kan levere – at prisene går opp for vanlige norske borgere og næringslivet. Det er i hvert fall ikke fra Fremskrittspartiets syn en ønsket utvikling.

Når det gjelder visjonene om Norge som Europas grønne batteri – jeg tar litt på forskudd, litt med referanse til den forrige saken vi diskuterte, at all energien skal bygges ut – vil jeg ta det forbeholdet at jeg vil se at vi har fått på plass betydelig mer energiproduksjon, før vi skal fortsette å kable til utlandet. Innen den tid mener vi det vil være naturlig å ta en pause.

Der var statsråden veldig klar og tydelig før han ble statsråd. Min utfordring til statsråd Ola Borten Moe er: Hva skjedde i mellomtiden? Er man ikke lenger like klar på at det faktisk er norske interesser man først og fremst skal ivareta, og ikke europeiske interesser?

Den samme tydeligheten etterlyser jeg også fra statsråden når det gjelder utbyggingen. Før statsråden ble statsråd, var han veldig klar i Hardanger-saken. Nå har vi en lignende konfliktsituasjon i Nord-Norge. Jeg etterlyser en klar statsråd der også, når det nå skal bygges ut 420 kV kraftlinjer fra Ofoten til Hammerfest – som er en veldig viktig sak for Nord-Norge, men hvor reindriftsinteressene står i veien. 33 reindriftsdistrikter skal disse linjene krysse, og det er fare for betydelig utsettelse. Jeg skulle ønske at regjeringen og statsråden var like tydelige i den saken.

Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bjørn Lødemel (H) [14:06:58]: Utbygging av overføringsnettet for elektrisk kraft er den viktigaste faktoren om ein skal klare å utnytte dei moglegheitene ein kraftig forbetra kraftbalanse gjev. Eit tilfredsstillande utbygt nett er også ein føresetnad for at potensialet for ny kraftproduksjon skal bli utløyst. Eit godt utbygt straumnett, både innanlands og utanlands og til resten av Europa, er eit viktig tiltak for å redusere utslepp av klimagassar og for å leggje forholda til rette for næringsutvikling i heile landet.

Høgre har lenge etterlyst ei slik melding. Når meldinga endeleg no har kome, er det ei svakheit at ho ikkje omhandlar regional- og lokalnettet, og at ho i liten grad omhandlar finansiering og framtidig kostnadsfordeling i nettet. Det hadde også vore ein fordel om meldinga hadde vore ein del av ei heilskapleg energimelding.

Dessverre har det teke uforholdsmessig lang tid å få på plass viktig nettutbygging, bl.a. på grunn av manglande førearbeid og svak forankring i dei aktuelle lokalsamfunna. Praksisen må endrast dersom ein skal realisere ambisjonen om eit moderne og framtidsretta nett i heile landet. For å få til dette bør Stortinget involverast sterkare i arbeidet med retningslinjer og prinsipp for framføring av kraftlinjer i Noreg. Det bør derfor utarbeidast ein nasjonal plan for kraftlinjer, som blir oppdatert og fremja for behandling i Stortinget ein gong kvar stortingsperiode.

Høgre meiner at det ved forsterkinga av sentralnettet bør vere eit sterkt fokus også på estetiske omsyn og konsekvensar for miljø og nærføring til busetnad. Mange stader kan kraftlinjer i luftspenn også skape frykt for stråling og redusert livskvalitet. Det er viktig at desse omsyna også blir vektlagde ved vurderingar om ulike traséval og ved val av kabelløysing kontra luftspenn.

Høgre har tidlegare peika på at det bør opprettast eit fagleg utval som består av m.a. representantar for kabelprodusentar, forskingsmiljø og Statnett, for å gå igjennom nye teknologiske løysingar som kan takast i bruk i framtidas kraftnett. Statnett og andre nettselskap bør vere pådrivarar for utvikling og kvalifisering av ny teknologi.

Høgre støttar regjeringa sitt framlegg om endringar i konsesjonshandsaminga, sjølv om ein er skeptisk til om dette vil korte ned den totale handsamingstida. Ei politisk avklaring av prinsipielle spørsmål rundt behov og konseptval og ei tidleg involvering av dei aktuelle interessene er fornuftig og vil redusere konfliktnivået i utbyggingssaker.

Høgre meiner det er positivt at nettselskapa sine konseptvalutgreiingar knytte til store nettprosjekt blir offentleggjorde og underlagde ei ekstern kvalitetssikring. Det er også positivt at det blir lagt fram ulike konseptval, slik at styresmaktene utover i prosessen har reelle valmoglegheiter.

Høgre saknar ei langt meir offensiv haldning i meldinga når det gjeld å styrkje utvekslingskapasiteten mot Storbritannia og kontinentet. Dagens lunkne kabelambisjonar er ein unødig brems på norsk verdiskaping, og Høgre etterlyser ein større grad av tydelegheit på kva for strategiske og politiske vurderingar som bør gjerast for å sikre det naudsynte tempoet for utbyggingar.

Høgre viser til at auka fokus på fornybar energi i Europa gjev store moglegheiter for norsk energiproduksjon. Norsk vasskraft vil få auka verdi – ikkje berre i form av å forsyne Europa med meir rein, fornybar energi, men også i form av reguleringsevne for å balansere den kraftige satsinga på vindkraft i resten av Europa.

I dag er overføringskapasiteten frå Noreg til resten av Europa, og internt i Noreg, for å bringe krafta fram til innmatingspunktet ein betydeleg flaskehals når det gjeld å kunne utnytte Noreg sine fortrinn innan fornybar energiproduksjon.

Det er viktig at Noreg har ei aktiv rolle i samarbeidet med andre EU-/EØS-land om å utvikle eit såkalla supernett til havs.

Høgre er imot den nye regionalnettsordninga som NVE vedtok 7. mars 2012. Derfor vil Høgre føreslå:

«Stortinget ber regjeringa stille i bero dei varsla endringane i regionalnettsordninga og leggje fram ei heilskapleg tilnærming til spørsmålet om framtidas regional- og lokalnett.»

Høgre meiner at den nye modellen er unødvendig kostbar sett i forhold til det beløpet som skal fordelast. Dessutan vil dei regionale nettselskapa bli svekte ved at dei misser kundekontakten med brukarane av regionalnettet, som er både produsentar, distributørar og industrikundar. Dei vil også på sikt kunne misse viktig kompetanse til analyse og avrekning.

Høgre skulle ønskje at det vi handsama her i dag, var ei heilskapleg energimelding, og at dette viktige feltet kunne ha fått ei brei handsaming her i Stortinget. Denne nettmeldinga er ein del av ei slik melding, og Høgre ser fram til å arbeide vidare med å utvikle ny politikk på dette området.

Knut Magnus Olsen (Sp) [14:12:14]: Nettmeldingen handler om å bygge Norge. Bygging av nett er ikke målet, men et middel. Nettmeldingen bidrar til at vi bygger framtidens grønne næringsliv, framtidens klimaløsninger og sikkerhet for framtiden.

Senterpartiet vil bygge landet nedenfra og vil etterlate jorda i minst like god stand til våre etterkommere som den var da vi overtok den. For oss er lokaldemokrati og den enkeltes rett til å bosette seg hvor man vil i landet, helt avgjørende. Nettmeldingen bidrar til dette. Et godt utbygget nett er en forutsetning for å ta hele landet i bruk på veien mot en grønn framtid.

Innledningsvis må det sies at det er et stort etterslep i dagens nett. Mesteparten ble bygget fram til 1980-tallet. Det er 30 år siden. Derfor er det mange partier i denne sal som har ansvar for at etterslepet nå er så stort. Jeg er derfor glad for at regjeringen nå har lagt fram en ambisiøs melding.

Først og fremst er det slik at ren, utslippsfri kraft er en helt nødvendig ingrediens for å bygge framtidens Norge. Naturen har gitt oss et fantastisk utgangspunkt. Den fornybare kraften må høstes og flyttes dit hvor det er bruk for den – til bedrifter, til husholdninger, til å elektrifisere sokkelen og til å fylle tanken på elbilene.

Slik bygger strømnettet Norge. Den grønne kraften bidrar til en konkurransedyktig industri som møter framtidens klimakrav. Kraftproduksjonen gir inntjeningsmuligheter til grunneierne og skatteinntekter til kommunene. Dette gir kjærkomne inntekter som kommunene kan bruke til å bygge gode velferdstjenester til innbyggerne sine. Et velutbygget nett gir forbrukerne forutsigbarhet i strømprisene, likere priser over hele landet – og motvirker sjokkpriser som Midt-Norge opplevde i 2010, og frykt for at bergensområdet blir mørklagt.

I tillegg gir et godt nett trygghet mot strømavbrudd. Strømbruddene som følge av «Dagmar» førte bl.a. til at mobildekningen forsvant. For noen ga «Dagmar» bokstavelig talt spilt melk da strømmen til kjøleanleggene forsvant. Konsekvensene kunne ha vært så mye verre.

Derfor er jeg glad for nettmeldingens fokus på forsyningssikkerhet og for at investeringene i sentralnettet planlegges ut fra at feil på én komponent ikke skal slå ut forsyningen til forbrukerne.

Selv om bygging av nett har mange gode sider, vet vi også at det kan være kontroversielt. For Senterpartiet er det helt sentralt at lokaldemokratiet ivaretas i prosessene. Dem det gjelder, skal høres. Nettmeldingen endrer konsesjonssystemet på en måte som ivaretar lokalsamfunns og andre interessenters ønsker på en bedre måte. Det bør også føre til at konsesjonsprosessene tar kortere tid. Samtidig er det viktig og riktig også å legge vekt på avbøtende tiltak der strømmen framføres i luftspenn, og at bruken av kabel skal økes på lavere spenningsnivå, nærmere bestemt der folk bor.

Strømnettet binder Norge sammen. Det er et ledd i framtidens klimaløsninger. Med andre ord er nettmeldingen god senterpartipolitikk.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:16:20]: Det er stort behov for omfattende tiltak og investeringer i det norske strømnettet. Vi trenger å sikre forsyningssikkerheten for strøm, utjevne prisforskjeller mellom landsdeler og legge til rette for ny kraftproduksjon. Vi trenger også å redusere utslippene av klimagasser og legge forholdene til rette for næringsutvikling i hele landet. Da må vi ha et sterkere strømnett.

Kristelig Folkeparti er ikke enig i regjeringens generelle påstand i meldingen om at vi «har et godt og velfungerende strømnett i Norge». Utbygging av det norske strømnettet har vært forsømt de siste 20 årene. Dette er et tverrpolitisk ansvar som også Kristelig Folkeparti tar sin del av ansvaret for. Men ansvaret hviler også tungt på sittende regjering, som i hele forrige stortingsperiode langt på vei ignorerte behovet for en mer offensiv nettpolitikk. Det er bl.a. et faktum at nye og sterkt etterlengtede kraftlinjer til Bergen og Midt-Norge lå til behandling hos myndighetene gjennom hele forrige stortingsperiode.

Kristelig Folkeparti mener regjeringen underkommuniserer behovet for rask utbygging av sentralnettet, særlig i nord. Dagens strømnett er en effektiv flaskehals mot nye kraftutbygginger og nytt kraftforbruk. Vi har nådd kapasitetsgrensen i store deler av strømnettet. Det hjelper ikke lenger å flikke på gamle ledninger og traseer. Vi trenger nye. Samtidig står vi foran betydelig økt kraftproduksjon som følge av grønne sertifikater. Antakelig kan vi også vente en økning i forbruket som følge av ny aktivitet innen bl.a. petroleums- og mineralnæringen.

Statnett har signalisert et behov for investering i strømnettet i størrelsesorden 40–50 mrd. kr de neste 10–15 årene. Disse planene må følges opp og støttes helhjertet politisk.

Kristelig Folkeparti er enig med regjeringen i at de negative virkningene av å være for sent ute med nettinvesteringene er store. Regjeringen skriver i meldingen at konsekvensene av å investere for lite eller for sent er større enn konsekvensene av å investere for mye. Jeg vil påstå at vi allerede er for sent ute med nødvendig nettutbygging i Midt-Norge og i bergensområdet. Vi er også i ferd med å bli for sen i Nord-Norge. Konsekvensen har vi sett to vintre på rad i Midt-Norge og Bergen i 2010 og 2011. Mangelen på kapasitet i strømnettet disse to vintrene gjorde at vi måtte etablere flere nye prisområder for strøm. Strømkundene måtte bære kostnaden for manglende investeringer i sentralnettet ved å betale mer for strømmen. Fakturaen ble for mange strømkunder doblet. Konsekvensene av manglende nettutbygging i Nord-Norge er også blitt synliggjort bl.a. ved at Goliat-utbyggingen og Snøhvit-anlegget per i dag ikke kan forsynes med kraft fra nettet.

Kristelig Folkeparti mener Stortinget, som det øverste folkevalgte organ, bør involveres sterkere i arbeidet med retningslinjer og prinsipper for framføring av kraftlinjer i Norge. Det er et tankekors at det blir planlagt offentlige milliardinvesteringer uten at Stortinget er trukket inn i prosessen. Sterkere involvering av Stortinget kunne sikret større forutsigbarhet bl.a. i spørsmål om bruk av jord- og sjøkabel på omstridte strekninger. Kristelig Folkeparti fremmer derfor sammen med Høyre og Fremskrittspartiet forslag om at det utarbeides en nasjonal plan for kraftlinjer, som oppdateres og fremmes for behandling i Stortinget én gang hver stortingsperiode.

Kristelig Folkeparti ønsker etablering av flere nye utenlandskabler til våre nordiske naboland og til kontinentet. Flere utenlandsforbindelser er nødvendig for å sikre tilstrekkelig importkapasitet i år med lite nedbør og streng kulde og på samme måte sikre eksportmuligheter i nedbørsrike perioder med stort innenlandsk kraftoverskudd. Flere utenlandsforbindelser er også en forutsetning for å utnytte verdien av norsk vannkrafts reguleringsevne. Kristelig Folkeparti savner en tydelig forpliktelse på dette i meldingen.

Statsråd Ola Borten Moe [14:20:52]: Å bygge ut strømnettet er å bygge ut Norge, noe tittelen på stortingsmeldingen reflekterer.

Strømnettet har en nøkkelrolle i landets kraftforsyning, nettet er bindeleddet mellom produksjon og forbruk av elektrisitet. I et kraftsystem med spredt produksjon, slik som vårt, er et robust overføringsnett enda viktigere. I de neste ti årene er det planlagt investeringer for mellom 40 og 50 mrd. kr i sentralnettet. En god politisk forankring av rammene er nødvendig for å få gode beslutninger og framdrift i prosjektene. Derfor er nettmeldingen viktig. Her legger vi fram regjeringens politikk for utbygging av strømnettet. Norge i dag har et av Europas mest effektive strømnett. Kapasiteten er i stor grad fullt utnyttet. Vi har de to siste tiårene opplevd en betydelig forbruksøkning, uten tilsvarende investeringer i nettet. Statnett er nå i gang med omfattende investeringer for å imøtekomme samfunnets behov.

En styrking av strømnettet er nødvendig av flere årsaker. Det gir bedre forsyningssikkerhet og møter forventet forbruksvekst. Det bidrar til verdiskaping og gir muligheter til å realisere flere vann- og vindkraftverk. Det støtter opp under klimapolitikken, det bidrar til mindre regional ubalanse og dermed en likere strømpris og likere forsyningssikkerhet over hele landet. Det bærende prinsippet er at samfunnets fordeler av en nettutbygging skal være større enn samfunnets kostnader. Den kritiske betydningen av strøm tilsier at konsekvensene ved å bygge et for lite nett er større enn konsekvensene ved å overinvestere.

Jeg mener at utbyggingen av nettet som hovedregel skal planlegges ut fra at feil på én komponent normalt sett ikke skal gi avbrudd for forbrukerne – det såkalte N minus 1-prinsippet. Med nettmeldingen inviterer jeg Stortinget til å slå fast dette prinsippet. Det vil bety en sterkere forankring av framtidige utbyggingsprosjekt, fordi man da aksepterer at nye linjer må bygges hvis forsyningssikkerheten er for dårlig.

Et velfungerende strømnett er avgjørende for verdiskapingen her i landet. Det er mange planer om nytt forbruk langs hele kysten, til ny industriell virksomhet og til petroleumsindustrien. Det ønsker jeg å legge til rette for.

Det vil videre komme stor utbygging av fornybar energi i årene framover, noe som bidrar til arbeidsplasser og verdiskaping. I tillegg bygger det opp under klimapolitikken. Det ønsker jeg også å legge til rette for. Vi må sørge for å ha et strømnett som har nok kapasitet til å kunne frakte energien fra kraftverkene og dit den skal forbrukes.

Vi må i tillegg ha tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regionene, slik at det ikke blir langvarige, store forskjeller i strømpris mellom de ulike delene av landet. Det er også viktig å sikre god forsyningssikkerhet overalt – i alle deler av landet. Det gir forutsigbarhet for næringsutvikling og samfunnsutvikling.

Nettinvesteringene må gjøres i tide, slik at forskjeller i pris ikke hindrer forbruksutviklingen, som samlet sett er til nytte for samfunnet. Nettinvesteringer er nødvendige og viktige. Behovet for nettinvesteringer framover gjør at konsesjonsbehandlingen må være effektiv. Regjeringen mener at dagens planlegging og konsesjonsbehandling i hovedsak er godt egnet for å nå målene i nettpolitikken. Likevel kan vi bli enda bedre. Derfor foreslår vi endringer for å øke effektiviteten, styrke tidlig involvering av de berørte partene og tydeliggjøre de politiske valgene. De viktigste konkrete endringene er innføring av ekstern kvalitetssikring og tidlig politisk uttalelse fra departementet om behov og konseptvalg. I tillegg flyttes vedtaksmyndigheten til Kongen i statsråd. Denne modellen for avgjørelser av de store kraftledningssakene forener på en god måte dagens kunnskapsbaserte og faglige konsesjonsbehandling og det faktum at store kraftledningssaker er avgjørelser av stor politisk betydning.

Med denne meldingen har regjeringen klargjort målene for politikken for utbygging av strømnettet. Med klarhet rundt målene og virkemidlene er det nå tilrettelagt for at vi kan få gjennomført nødvendige og viktige investeringer, som sikrer at vi også i framtiden har en sikker strømforsyning. Vi bygger Norge for framtiden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:25:31]: I forbindelse med den omfattende debatten som foregikk om Hardanger og mastene som skulle bygges der, opplevde jeg at statsråden, som da ikke var statsråd, var veldig klar og tydelig når det gjaldt samfunnets behov for å fremføre nett.

Nå har vi en situasjon som er, om ikke av samme karakter, så ligner den litt: striden rundt nettet som skal bygges mellom Ofoten og Hammerfest. Det er trist dersom vi nå skal få utsettelse i årevis fordi det skal foregå rettssaker om det mellom reineiere og den norske stat. Derfor er det viktig å få en rask avklaring. Det er den nordnorske befolkningen og det nordnorske næringsliv som kommer til å lide dersom disse utsettelsene blir omfattende.

Jeg etterlyser statsrådens engasjement i denne saken. Kan han gi den samme tydeligheten i striden som nå foregår i Nord-Norge, med tanke på den resolutte, klare tale han kom med i den forrige striden?

Statsråd Ola Borten Moe [14:26:39]: Jeg takker for spørsmålet.

La meg begynne med å si at i striden om Hardanger – Sima–Samnanger – savnet iallfall jeg et like klart engasjement fra representanten som han nå legger til grunn når det gjelder nettutbygging lenger nord. Det var ikke så mange som kjempet sammen med regjeringen for å få fram det viktige prosjektet på tid.

Når det er sagt: I denne meldingen inviterer vi Stortinget til å legge det såkalte N minus 1-prinsippet til grunn. Det gjelder selvsagt også for Nord-Norge. Jeg er kjent med at Statnett har store planer for å binde de to nordnorske fylkene til sentralnettet. Det som har forandret seg siden sist, er at jeg også er klagemyndighet i disse sakene. Det er viktig å ta den rollen på alvor og sørge for at de klagene som måtte komme inn, blir ivaretatt og behandlet på en skikkelig måte etter de reglene Stortinget har vedtatt. Det har jeg tenkt å gjøre innenfor de prinsippene som nå nedfelles i denne meldingen.

Siri A. Meling (H) [14:27:56]: Statsråden omtalte i sitt innlegg knapt – eller kanskje ikke – kraftutveksling med utlandet. Han tilhører et parti som for så vidt har en viss tradisjon for å bygge murer, gjerne tollmurer. Men energipolitikk er jo noe annet enn landbrukspolitikk. I VG 3. april 2006 uttalte statsråden følgende om utenlandskabler:

«Vi bør ikke være en del av et europeisk kraftmarked. Vi bør være selvforsynt med billig kraft og la dette være et konkurransefortrinn for vår industri.»

Når vi sammenholder dette utsagnet med at ambisjonsnivået er halvert når det gjelder kraftutvekslingen med utlandet, mistenker vi statsråden for å legge politiske føringer til grunn for denne reduksjonen i ambisjonsnivå snarere enn tekniske årsaker. Vil statsråden være en aktiv pådriver for at vi tar ut det potensialet vi kan når det gjelder kraftutveksling med utlandet?

Statsråd Ola Borten Moe [14:29:08]: Ja, den uttalelsen har jeg et vagt minne om at Høyre har konfrontert meg med i et tidligere replikkordskifte her i Stortinget. Det som i alle høve er tilfelle, er at denne nettmeldingen først og fremst har et nasjonalt fokus. Den varsler et nasjonalt krafttak for å bygge ut eget strømnett, sikre forsyningssikkerhet, sikre tilrettelegging for fornybarløftet og sikre likere priser over hele landet.

Så varsler denne meldingen også at det skal skje betydelige grep hva gjelder utvekslingskapasiteten med utlandet. Per dato er det ett konkret prosjekt under utbygging mellom Norge og Danmark. Det skjer nå mens vi snakker.

Jeg er kjent med at SydVestlinken er under utarbeidelse, og det er to konkrete kabelprosjekter, et mellom Tyskland og Norge og et mellom Storbritannia og Norge, som ligger i Statnetts investeringsplaner. De planene skal vi ta stilling til når konsesjonssøknad foreligger på vanlig vis. De skal være samfunnsøkonomisk (presidenten klubber) lønnsomme, og i det ligger også begrepet … (presidenten klubber igjen).

Dagfinn Høybråten hadde her overtatt presidentplassen.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:30:30]: Kristelig Folkeparti mener at klima- og miljøhensyn må veie tungt i utviklingen av framtidens strømnett. Viktigheten av å bevare biologisk mangfold og redusere utslipp av klimagasser må også tillegges vekt ved framføring av nye overføringslinjer. Derfor mener Kristelig Folkeparti at vi må åpne for mer bruk av jord- eller sjøkabel i sentralnettet enn det regjeringen legger opp til i dagens nettmelding. Jord- og sjøkabel bør vurderes ved framføring av kraftledninger i naturområder av særlig verdi, i områder hvor det biologiske mangfoldet er truet, og der framtidige klimascenarioer tilsier økt risiko for ledningsutfall på grunn av uvær.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvordan vil statsråden ivareta disse hensynene til naturområder av særlig verdi, med biologisk mangfold og klimascenarioer, når prinsippene når det gjelder kabling, som regjeringen legger opp til i en nettmelding, er de samme prinsippene som Stortinget vedtok i forbindelse med Ot.prp. nr. 62 for 2008–2009?

Statsråd Ola Borten Moe [14:31:37]: Spørsmålet fra representanten Hjemdal hviler på en forutsetning om at det er uforenlige hensyn å imøtekomme, på den ene siden å bygge ut et moderne sentralnett i luft og på den andre siden viktige hensyn knyttet til landskap, natur og miljø. Jeg mener at det ikke er det.

Jeg mener også at historien har vist i de sakene som vi nå har handsamet i den senere tid, både Sima–Samnanger og Aurskog–Sogndal, at vi klarer å ivareta begge deler. Regjeringens kablingspolitikk ligger fast. Det betyr at det i hovedsak er luftspenn som skal benyttes. Det er mest effektivt, det er billigst, og det berører i de fleste tilfellene miljøet minst. Så kan det være enkelttilfeller der det kan komme på tale med kabling av sentralnettet, men den listen ligger ganske høyt.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:32:36]: Når man lytter til enkelte representanter fra regjeringspartiene, kan det høres ut som at man har litt store visjoner når det gjelder norsk utveksling av strøm til Europa, altså at man ser for seg denne visjonen om Norge som Europas såkalte grønne batteri. Noen av oss er jo litt mer opptatt av å forsyne Europa med gass enn med elektrisitet, men la nå det ligge.

Når man lytter til en del av de argumentene og uttalelsene som kommer, virker det nesten som om det er et mål i seg selv at strømprisen i Norge skal øke. Det er riktignok en helt naturlig konsekvens dersom man bygger ut nettet til Europa raskere enn man bygger ut kraft i Norge. Spørsmålet er: Deler statsråden dette synet? Mener statsråden at det er en målsetting i seg selv at norske forbrukere og norsk næringsliv skal betale høyere strøm, all den tid det er en knapp ressurs, eller er han av en annen oppfatning?

Statsråd Ola Borten Moe [14:33:46]: Nei, jeg mener ikke det er et mål i seg selv at den norske strømprisen skal opp. Jeg mener derimot det er et mål i seg selv å skape trygge forutsetninger for både produsenter og forbrukere av kraft i Norge, sånn at vi får både kraftutbygging og også økt forbruk av elektrisitet for å legge til rette for arbeidsplasser og verdiskaping.

Så føler jeg at en av premissene som representanten legger inn i sin problemstilling, er at økt overføringskapasitet til utlandet nødvendigvis vil føre til en høyere strømpris. Sånn er det ikke. Vi har hatt utveksling med Sverige siden begynnelsen av 1960-tallet. Det mener jeg har tjent begge land på en god måte. Jeg mener vi skal ha en pragmatisk tilnærming til utvekslingskapasitet med utlandet der det er samfunnsøkonomien som ligger i bunnen, og i det begrepet ligger selvsagt også både forsyningssikkerhet og pris.

Siri A. Meling (H) [14:34:59]: Kraftutveksling med utlandet har vist seg å være god butikk, og inntektene fra disse forbindelseslinjene er med på å subsidiere sentralnettet i Norge. Med tanke på de investeringene vi står foran, går jeg ut fra at statsråden også er opptatt av kostnadsbildet.

Dersom vi i Norge ikke øker vår kapasitet med utlandet, er mitt spørsmål til statsråden: Så lenge vi har et felles nordisk marked, og hvis vi nå får det overskuddet av energi alle regner med at kommer, vil det ikke bli sånn at Sverige f.eks. vil bygge disse linjene for å få ut kraft av dette overskuddsmarkedet og dermed stikke av med inntekten som Norge alternativt kunne hatt hvis vi hadde hatt en regjering og en statsråd som viste ambisjoner når det gjaldt å øke kraftutvekslingen med utlandet?

Statsråd Ola Borten Moe [14:35:53]: Som jeg redegjorde for i mitt forrige svar, pågår det et betydelig arbeid for å øke utvekslingskapasiteten med utlandet. Det bygges nå en ny kabel til Danmark, det er under utredning en betydelig oppgradering av utvekslingskapasiteten med Sverige, og det er egne kabelprosjekter til både Tyskland og Storbritannia. Samlet sett vil dette representere en betydelig økning av vår utvekslingskapasitet med mange europeiske markeder. Det blir derfor helt feil å framstille dette som at regjeringen og departementet ikke ønsker en sånn utvikling. Jeg mener vi jobber for en fornuftig utvikling og en fornuftig utvekslingskapasitetspolitikk med de øvrige landene i Norden og i Europa.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Snorre Serigstad Valen (SV) [14:37:03]: Jeg har jo fratrådt energi- og miljøkomiteen. Jeg vil ta ordet likevel, for jeg har fulgt denne debatten lenge.

Jeg synes det er gledelig at Stortinget i dag behandler nettmeldingen fra regjeringen. Som jeg har sagt tidligere i denne salen, går norsk industribygging og norsk energipolitikk hånd i hånd. Et av Norges største konkurransefortrinn, rent historisk, er den rene kraften vi har, og som vi har kunnet produsere varer med. Slik blir det i enda større grad i framtiden, når vi bygger ut ny fornybar energi og øker overføringskapasiteten både innenlands og til utlandet.

Dette kan vi bruke til veldig mange flotte og smarte ting. Vi kan f.eks. bruke kraft til å elektrifisere sektorer som i dag er fossile. Bilparken er kanskje der vi har kommet lengst. Vi selger mange elbiler i Norge, mange flere enn vi trodde for bare noen år siden. Det reduserer CO₂- utslipp. Det er bra. Petroleumssektoren er en annen sektor, som olje- og energiministeren selv har løftet bra.

Det er mulig å elektrifisere mer av norsk sokkel. Det legger regjeringen opp til i klimameldingen sin. Det krever god forsyningssikkerhet, og det krever sikker tilgang på kraft. Hvis man ikke har sikret seg dette før man gjennomfører slike prosjekter, kan det gå galt. Vi har mange ganger tidligere i denne salen diskutert slike tilfeller, som f.eks. Ormen Lange-feltet, som noen få advarte mot konsekvensene av å bygge ut før man hadde tilstrekkelig kraftforsyning, og som ikke ble lyttet til. Derfor er det viktig at vi tar dette på alvor.

Nøkkelen for å få til dette er infrastruktur. Det er det vi behandler i nettmeldingen. Som statsråden sa, innebærer nettutviklingsplanen til Statnett investeringer på 40–50 mrd. kr de neste ti årene. Det er en voldsom økning – og noe helt annet enn investeringene i det tiåret vi har bak oss. Det som skjedde etter at energiloven ble innført tidlig på 1990-tallet, var at pengene vi brukte på investeringer i og drift av sentralnettet, ble færre og færre – til vi rundt årtusenskiftet var nede på absolutt null. Det har ført til at vi har et stort etterslep og et veldig stort behov for utbygginger – som ikke har funnet sted, og som må gjennomføres.

Derfor er det bra at regjeringen i nettmeldingen fokuserer på ikke bare å øke effektiviteten i saksbehandlingsprosessene, men også på å styrke den tidlige involveringen av dem som blir berørt av byggingen av kraftlinjer. Jeg synes det er et veldig klokt grep å innføre det prinsippet at en ekstern aktør på et tidlig tidspunkt skal inn og kvalitetssikre vurderingen av behovet for traseen som blir omsøkt, og alternative løsninger for denne linjen, og at dette sendes til departementet for uttalelse. Det fører til at vi i framtiden – selv om vi skal bygge store linjer og gjennomføre store prosjekter – sannsynligvis slipper politisk konflikt av den typen vi så i forbindelse med Sima–Samnanger, der man diskuterte hvorvidt man hadde behov for linjen eller ikke, mens man i realiteten ferdigstilte de siste detaljene rundt byggingen av den.

Et godt eksempel på at det er mulig å gjøre dette mye smidigere og mye bedre, er det store kraftlinjeprosjektet regjeringen behandlet etterpå, nemlig Ørskog–Sogndal, der både Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet inngikk i en veldig god og veldig ryddig prosess, der man fant løsninger lokalt, der det ble mindre politisk støy – til tross for at det var snakk om et veldig mye større inngrep, rent objektivt sett. Det har med bedre og tidligere involvering av alle parter å gjøre.

Det var egentlig dette jeg hadde lyst til å løfte fram. Kanskje noe av det aller viktigste vi tar med oss fra behandlingen av nettmeldingen, er behovet for god forankring og tidlig involvering av dem som er berørt, slik at det å bygge framtidens infrastruktur i Norge ikke blir fortellingen om ødelagt biomangfold, sterke lokale politiske konflikter og konflikt mellom sentralt demokrati og lokalt demokrati, men tvert imot fortellingen om hvordan vi bygger landet, ruster det for lavutslippssamfunnet, ruster det for ny industri og ny verdiskaping og en mer miljøvennlig politikk.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bendiks H. Arnesen (A) [14:41:48]: Et solid og stabilt strømnett er av den største viktighet i dagens samfunn. I så måte har vi blitt veldig sårbare. Hele samfunnet blir helt handlingslammet hvis strømmen faller ut.

Vi som har levd en stund, og som vokste opp i Bygde-Norge i 1950- og 1960-årene, husker helt andre forhold. Da var det ganske vanlig at det oppsto strømbrudd, og at det kunne vare i lang tid. Kvaliteten på strømleveransene var heller ikke noe å rope hurra for. Jeg husker godt at min mor måtte steke brød og kaker om natten, når forbruket var så lavt at dette var mulig, og slik at ikke bedriftene skulle få problemer. Dette er noe å tenke over når folk roper etter mer strøm til sine elektriske apparater, men ikke vil se en eneste mast eller kabel i landskapet.

Strømnettet har gradvis blitt bedre, men samtidig har jo også forbruket eksplodert. Det brukes nå strøm til mange gjøremål – privat og i bedrifter – som for få år siden var utenkelig.

Vi må alle være tilfreds med at regjeringen nå tar sterke grep for å øke kapasiteten og for å bygge om deler av nettet. Når vi vet at dagens nett ble bygd på 1950-tallet og fram til 1980-tallet, forstår vi at det er behov for betydelige reinvesteringer. Uten en skikkelig strømforsyning kan viktige verdier i hele samfunnet stå på spill. Vi gjør lite med ny fornybar energi dersom den ikke når ut dit der verdiene skapes, og der folk bor.

I Nord-Norge har vi store naturressurser, og vi har et stort potensial for fornybar kraftproduksjon. Vi har store muligheter for småkraft, vi har masse vind, vi har bølger, og vi har tidevann. Jeg er en av dem som har tro på en kraftig økning i petroleumsaktiviteten i nord, og jeg forventer stor aktivitet knyttet til framtidig gruvedrift. Dette vil skape store ringvirkninger – skape grunnlag for mye annen næringsvirksomhet i landsdelen og for økt bosetting. Til dette trenger vi kraft, og da må kraften føres fram.

Siri A. Meling (H) [14:44:41]: Det er behov for å oppgradere og styrke sentralnettet i Norge for å øke forsyningssikkerheten, utnytte muligheter for verdiskaping både ved fornybare energiprosjekter og ved utveksling av elektrisitet med Europa. Historikken har vist oss at det i dag tar lang tid å behandle konsesjonssøknader for denne type infrastrukturprosjekter. Høyre stiller seg derfor bak de endringer som er foreslått når det gjelder endringer i konsesjonsprosesessen. For oss er det viktig med åpenhet og god dialog både om behovet for ny infrastruktur og hvilke alternativer som kan løse dette behovet. Vi håper at de endringer som er gjort, vil føre til både bedre og raskere konsesjonsprosesser.

Det er imidlertid svakheter ved denne stortingsmeldingen om utbygging av strømnettet. Høyre savner en helhetlig innfallsvinkel til disse spørsmålene og at saken er blitt behandlet i en energimelding. Sentralnettet er viktig, men vi står også foran store investeringsbehov i lavere nettnivå. Disse omtales i hovedsak ikke i denne nettmeldingen, ei heller behandles i nevneverdig grad spørsmålet om kostnader, finansiering og tariffering i nettet. Vi står foran store investeringer, og spørsmålet er om det er hensiktsmessig at kostnadsfordelingen mellom energiprodusenter, industrikunder og forbrukere bør ligge fast etter samme fordelingsnøkkel som tidligere.

Videre savner Høyre muligheten for at Stortinget blir forelagt investeringsplanene i infrastruktur, og stiller oss bak forslaget om at en slik plan legges frem for Stortinget i alle fall en gang i løpet av stortingsperioden – på samme måte som Stortinget har en mening om andre store infrastrukturprosjekter, som innenfor samferdsel eller petroleumsinvesteringer. Vi ønsker å stille i bero de endringer som er varslet når det gjelder tariffering i regionalnettet, og ville helst sett dette spørsmålet i en større sammenheng – enten i form av en helhetlig energimelding eller i alle fall i en nettmelding som også omhandlet regional- og lokalnettet. Vi frykter at de regionale eller lokale nettselskapene skal få en redusert posisjon, ikke minst i forhold til sine store kunder, dersom regjeringen går videre med de varslede endringer i tariffering av regionalnettet.

Til slutt vil jeg igjen påpeke at det er uheldig at regjeringen og statsråd Ola Borten Moe har redusert sitt ambisjonsnivå når det gjelder kraftutveksling med utlandet. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet kan være på vei til å endre holdning til dette spørsmålet, og vil oppfordre statsråden til å gjøre det samme. En velfungerende kraftutveksling med andre land er viktig ikke bare for forsyningssikkerhet, men også for å ta ut det potensialet norsk fornybar energiproduksjon representerer i en europeisk sammenheng.

Bjørn Lødemel (H) [14:47:53]: Høgre har lenge etterlyst ei nettmelding som kunne leggje tilhøva til rette for ei raskare utbygging av straumnettet, og der ein på same tid tek omsyn til dei negative konsekvensane nye kraftlinjer har for miljø og nærføring til busetnad. Ein viser til dei store konfliktane som har vore kring bygging av nye kraftlinjer i sentralnettet dei siste åra, og det er viktig å ta lærdom av dei erfaringane ein har frå utbygginga av både nye 420 kV-linjer i Hardanger og Ørskog–Sogndal.

I meldinga blir det peika på at det skal vurderast visuelle verknader og påverknad på naturmangfald, verneområde, kulturminne, friluftsliv og reindrift ved bygging av nye kraftlinjer. Kraftlinjer har også store konsekvensar ved nærføring til busetnad, og desse omsyna må vegast opp mot kvarandre ved bygging av nye linjer.

Bygging av nye kraftlinjer gjennom verna område kan ha store konsekvensar for verneverdiane og vernegrunnlaget. I Ålfoten i Sogn og Fjordane blei grunneigarane nekta å byggje nokre hundre meter med skogsveg, men Statnett fekk planleggje ei gigantisk kraftgate gjennom same området.

Høgre meiner spørsmålet om vern må takast opp til ny vurdering dersom ein vel å byggje linjer gjennom verna område, og at vernet må opphevast dersom utbygging fører til at vernegrunnlaget fell bort.

Dersom ein vel å leggje nye kraftlinjer inn til busetnad, er det viktig å leggje til rette for å redusere ulempene for dei som bur i desse områda. Det kan t.d. vere å leggje jordkabel på kortare strekningar eller å trekkje linja lenger vekk frå busetnaden.

Kraftnettet skaper også stor uro og frykt for konsekvensane av elektromagnetisk stråling. Det er viktig å gjere tiltak som reduserer faren for elektromagnetisk stråling ved bygging av nye linjer og legging av jordkablar. Dette gjeld særleg ved nærføring til skular og barnehagar og område der barn og unge oppheld seg.

I Eikefjord i Flora kommune blei den nye 420 kV-linja mellom Ørskog og Sogndal flytta nærare busetnaden og skulen ved klagehandsaminga. Innbyggjarane og kommunen protesterte kraftig på dette og bad om at det blei føreteke nye målingar av strålingsfaren. Det fekk dei ikkje lov til. Det skaper frykt, usikkerheit og frustrasjon, og slik skal det ikkje vere.

Høgre meinar at det må føretakast målingar av elektromagnetisk stråling ut frå normallast og maksimal last av linja eller jordkabelen, i tillegg til dagens gjennomsnittsmålingar, for å skape tryggleik for dei innbyggjarane som får desse anlegga inn til sine nærområde.

Vi har dei siste åra sett store protestar mot utbygging av straumnettet mange stader. Dette kjem av at det ikkje har vore tilstrekkeleg tillit mellom offentlege styresmakter og dei som desse linjene vedkjem. Det er viktig å arbeide aktivt for å skape tillit, og då er dei nye tiltaka når det gjeld konsesjonshandsaming, ein god reiskap til det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.