Marit Nybakk (A) [13:07:02]: (ordfører for saken): Det er tredje året på rad at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité behandler et dokument fra Riksrevisjonen om Nav, Arbeids- og velferdsetaten, og det er også en enstemmig innstilling vi presenterer i år, slik vi gjorde i fjor, og vel også året før.

Nav forvaltet i 2011 velferdsordninger for rundt 300 mrd. kr. Halvparten av Norges befolkning er årlig i kontakt med etaten, som samlet sett har rundt 2,8 millioner brukere. Det sier seg selv at de ytelsene som forvaltes av Nav, både berører og har stor betydning for enkeltmennesker og samfunnet som helhet. Nav er i dag selve ryggraden i velferdssamfunnet. Det er derfor viktig at organisasjonen har en fungerende ytelsesforvaltning og en forsvarlig virksomhetsstyring som bidrar til en positiv utvikling når det gjelder saksbehandlingstider, restanser og service overfor brukerne.

Den norske samfunnsmodellen skal sikre alle velferd, omsorg, helse, utdanning og arbeid. Samspillet mellom offentlig infrastruktur og tjenesteyting på den ene siden og næringsutvikling og produksjon i privat sektor på den andre er avgjørende for verdiskaping og det å sikre folk arbeid.

Vi vet at utfordringen med å få til en god og effektiv tjenesteproduksjon i offentlig sektor vil øke i årene framover, bl.a. fordi vi får flere eldre, og vi får høyere krav til kvalitet, service og tilgjengelighet. Forventningspresset på tjenesteytende etater er stort, både fra det politiske system og fra brukerne. Kravet til førstelinjetjenesten øker sterkt, presset på førstelinjetjenesten øker, og fokuset på førstelinjetjenesten øker. Og det er der brukerne møter det offentlige.

Stortinget – gjennom våre vedtak – og regjeringen, som gjennomføringsinstans, har ansvaret for at offentlig sektor er organisert til brukernes beste. Det er viktig at brukerne ikke møter veggen – for ikke å si døra – når de går til et offentlig kontor. Det er også viktig at de ikke behøver å gå til mer enn én dør, og at de kommer igjennom på telefon, at de får svar og en rask og forsvarlig saksbehandling. Det er avgjørende for Navs troverdighet at de som kontakter etaten, opplever en serviceorientert og lett tilgjengelig førstelinjetjeneste.

Situasjonen i Navs ytelsesforvaltning er betydelig bedre i dag enn i de første årene. Totalt ble 67 pst. av trygdeytelsene behandlet innen normert tid i 2011, og andelen saker som ble behandlet innen normert tid, økte med 4 pst. fra 2010 til 2011. Likevel blir de fleste av oss her i huset fortsatt kontaktet av fortvilte mennesker som ikke kommer igjennom på telefon, som ikke får svar, eller som møter personale som mangler kunnskap og kompetanse.

Jeg vil vise til at Stortinget flere ganger har understreket at de ytre Nav-kontorene, altså de lokale kontorene, både må ha den nødvendige kompetanse og kunne ta enkle avgjørelser. Stortinget har tidligere kritisert at både kompetanse og myndighet er flyttet bak kulissene til de såkalte forvaltningsenhetene. Resultatet er at førstelinjetjenesten blir skadelidende. Men det er dit brukerne kommer, og det er der de møter Nav. Komiteen understreker derfor at det er viktig at departementet følger opp kompetanseutfordringen.

Dokument 3:10 for 2011–2012 fra Riksrevisjonen har undersøkt om Nav har en effektiv ressursutnyttelse i ytelsesforvaltningen. Det er viktig at velferdsetaten har et styringssystem som sikrer god service og kvalitet i tjenestene i ytelsesforvaltningen.

Men ethvert styringssystem må brukes med fornuft – og dette er for så vidt også noe jeg fra denne talerstolen sier til Riksrevisjonen. Virkeligheten kan ikke fanges opp i noen enkle indikatorer. Nav er ikke et bilverksted eller en sjokoladefabrikk, og New Public Management er neppe egnet til å styre virksomheten i Nav. Kvalitative mål er vanskeligere å følge opp i den løpende styringen.

Komiteen mener det er viktig at direktoratet i desember 2011 etablerte et system for serviceklager i etaten, et system som bl.a. omfatter klager på saksbehandlingstid, tilgjengelighet, opptreden og rutinesvikt. Komiteen er tilfreds med at statsråden vil følge utviklingen på dette området framover.

Opprettelsen av Nav var basert på en velferdspolitisk visjon, med en førstelinjetjeneste i arbeids- og velferdsforvaltningen som et viktig virkemiddel for å nå målet om en helhetlig arbeids- og sosialpolitikk. Et enstemmig storting var enig i premissene om flere i arbeid, færre på trygd, enklere for brukerne og større effektivitet. Det har vært en vanskelig prosess å gjennomføre denne reformen. Vi bør virkelig takke de ansatte for den viljen de har vist til at «dette skal vi greie». Jeg kjenner flere av dem, og jeg kjenner også tillitsvalgte i denne etaten. De ansatte har vært hoggestabber i kritikken mot Nav, og de fortjener ros for jobben med å holde etaten gående i en krevende tid.

Barnesykdommene ligger nå bak oss. Det er seks år siden fusjonen, og – som komiteen peker på – Nav utfører faktisk de oppgaver som tidligere ble utført av de fusjonerte etatene. Derfor er det nå viktig at etaten fungerer, og at vi kan legge disse barnesykdommene bak oss for godt.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:13:37]: Jeg takker saksordføreren for hennes redegjørelse om rapporten og komiteens merknader. Jeg vil også takke Riksrevisjonen for denne utmerkede rapporten.

Jeg ønsker å komme med noen supplerende merknader og kommentarer. I de snart tre årene jeg har vært medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, har Nav vært en gjenganger i komiteen, både i behandlingen av Dokument 1 og i egne særrapporter og høring.

Før jeg kom på Stortinget, jobbet jeg noen år på et arbeidskontor. Ut fra de erfaringer jeg gjorde meg der, og ut fra de erfaringer jeg gjorde meg som lokalpolitiker siden 1987 og rikspolitiker siden 1997, synes jeg ideen om en felles arbeids- og velferdsetat er grunnleggende god. Jeg hadde imidlertid en begrunnet antakelse om at en sammenslåing ville bli utfordrende – og det er den blitt. Spørsmålet er om man kunne gjort mer fra politikernes side for at dette skulle gått bedre. Jeg tror det. Resultatene så langt kan ikke sies å være tilfredsstillende.

Fremskrittspartiet har programfestet at vi ønsker å samle Nav og de samlokaliserte sosialkontorene til én etat, og med ett budsjett finansiert direkte over statsbudsjettet. Vi tror det beste er å se alle ordningene under ett og sørge for at det er det samme forvaltningsnivået som betaler for det den enkelte har behov for.

Muligens ville det da være lettere å nå hovedmålsettingene for Nav-reformen, som skulle skape samarbeid og integrering om saksfelt som tidligere har vært fordelt på to statlige etater og på kommunene. Opprettelsen av én etat skulle resultere i at gamle etatsskiller skulle bli bygget ned, og at en ny yrkesrolle skulle etableres innen Nav, basert på målene om arbeidsretting og brukerretting.

Dagens situasjon er at Arbeids- og velferdsdirektoratet styrer den statlige delen av etaten gjennom to separate styringslinjer: spesialenhetslinjen og fylkeslinjen. I fylkeslinjen inngår Nav-kontorene og NAV Forvaltning, som er de enhetene i hvert fylke som samarbeider om arbeidet med ytelsesforvaltningen. Formålet med den sak vi i dag behandler, har vært å undersøke om Nav har etablert en effektiv ressursutnyttelse i ytelsesforvaltningen i fylkeslinjen, og å identifisere organisatoriske og styringsmessige årsaker til at ressursutnyttelsen varierer mellom fylkene.

Man har kommet frem til at til tross for økte ressursrammer er det fortsatt svake resultater og manglende måloppnåelse, og det er store fylkesvise variasjoner i produktivitet og måloppnåelse. Åpenbart er det et potensial for økt produktivitet og bedre ressursutnyttelse når det mest produktive fylket har en produksjon per årsverk som er 47 pst. større enn det minst produktive fylket. Det er kanskje selvfølgelig å si, men god produktivitet henger sammen med god måloppnåelse på flere områder. Høy produktivitet i fylkene henger sammen med lavt restansenivå og kortere saksbehandlingstid. Lavt restansenivå henger igjen sammen med høyere måloppnåelse når det gjelder brukeroppfølging og brukertilfredshet. Bedring i fylkenes produktivitet er derfor sentralt for å kunne øke måloppnåelsen i etaten. Det er også en selvfølge, men det må presiseres at bedre produktivitet og måloppnåelse forutsetter styringsmessig oppmerksomhet og bedre samarbeid om gode fellesløsninger, og at man lærer av dem som gjør det bra.

Jeg skal i dette innlegg ikke foreta noe dypdykk i Navs utfordringer, men jeg har lyst til å ta frem et forhold som jeg selv har besøkt Nav-kontor for å bli orientert om, og som jeg med egne øyne har observert. Det er etatens IKT-verktøy. Det fremgår av undersøkelsen at dagens IKT-verktøy i etaten ikke i tilstrekkelig grad ivaretar prosess- og informasjonsbehovene i den nye organiseringen, men at det var tilpasset arbeidsformen i de gamle etatene. Lederne, veilederne og saksbehandlerne som er intervjuet, beskriver utfordringer knyttet til at datasystemene må benyttes parallelt for å sikre tilgang til all relevant informasjon i saksbehandlingen. Konsekvensene av de mange fagsystemene er, ifølge rapporten, mangelfull informasjonsflyt mellom de ulike ytelsesområdene i forvaltningsenheten, at saksbehandlerne må registrere opplysninger i flere systemer, og at det må foretas mange manuelle arbeidsoperasjoner. Det sier seg selv at dette øker tidsbruken, det øker også muligheten for feil, og det er sikkert også svært frustrerende for de ansatte.

Jeg kan også bemerke at det ser ut til å være gjennomgripende for denne regjeringen at man har IKT-systemer som ikke fungerer – bare for å nevne tre eksempler: justissektoren, Mattilsynet og helsesektoren som alle har vært berørt i saker i kontroll- og konstitusjonskomiteen i denne perioden.

Det er betimelig når Riksrevisjonen påpeker at de samlede driftsutgiftene ved Nav-kontorene og forvaltningsenhetene økte med 26 pst. fra 2007 til 2010, og at lønnsutgiftene økte med 29 pst. i den samme perioden. Denne betydelige økningen i ressurser skulle bl.a. bidra til reduksjon i så vel restanser som saksbehandlingstid. Undersøkelsen viser imidlertid at restansene kun er marginalt redusert i den samme perioden, og at det heller ikke har vært en nevneverdig forbedring i etatens saksbehandlingstider fra 2008 til 2010. Videre viser undersøkelsen at kun 60 pst. av arbeidstiden til de ansatte ved Nav-kontor og i forvaltningsenhetene brukes til faglig arbeid relatert til ytelsene. Økt effektivitet i ytelsesforvaltningen og mer målrettet bruk av ressurser er en nødvendig forutsetning for at Nav skal fungere tilfredsstillende og innfri de forventninger og krav som Stortinget har stilt til etaten.

Når det gjelder komiteens merknader, vil jeg spesielt fremheve at komiteen sier seg enig med Riksrevisjonen i at det innenfor dagens ressursramme er grunnlag for å forvente at etaten får ned saksbehandlingstiden. Jeg forstår at ansatte i intervjuer med Riksrevisjonen påpeker at høyt arbeidspress og manglende mestringsfølelse er faktorer som er belastende. Lite hensiktsmessige IKT-systemer bidrar selvfølgelig til dette.

Vi merker oss selvfølgelig at statsråden vil følge utviklingen på dette området fremover, og at enkelte tiltak settes i verk. Spørsmålet er om det er nok.

Til slutt vil jeg vise til komiteens siste merknader i denne innstillingen, der det pekes på at Nav stort sett utfører oppgaver som tidligere ble utført av de fusjonerte etater, og at det nå er seks år siden fusjonen. Det er på tide at systemet kan vise til bedre resultater.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:21:15]: Hovedformålet med Nav-reformen var å samle de ulike etatene for å sikre en bedre og mer effektiv utnyttelse av ressursene, til individets og til samfunnets beste. Det sentrale var, og er fremdeles, at en skal møte og se den enkelte, og anvende de økonomiske og menneskelige ressursene på en best mulig måte.

Det er mange flotte folk som jobber i Nav, og som gjør sitt ytterste for å gjøre en god jobb. Regjeringen må derfor tilrettelegge for at de får muligheten til å gjøre nettopp dette. Men Riksrevisjonen kommer med ganske slående kritikk av ressursbruken. Nå har ikke Nav eksistert så lenge, og det er derfor forståelig at en så omfattende reform vil ta tid å realisere. Men i den senere tid har det blitt påvist store forskjeller mellom de ulike fylkene i hvordan ressursene utnyttes, noe som tyder på at det foreligger et stort forbedringspotensial. Nav utgjør en betydelig del av statsbudsjettet, og regjeringen har ansvar for å sikre at midlene blir brukt på en tilfredsstillende måte for å ivareta samfunnsmessige hensyn.

Riksrevisjonen poengterer at bemanningssituasjonen i gjennomsnitt i landet er på 1,54 per 1 000 innbyggere, men at det er store fylkesvise forskjeller. Bemanningssituasjonen i Finnmark er f.eks. på 2,2, mens i Rogaland, Akershus og Hordaland ligger den på mellom 1,2–1,4 per 1 000 innbyggere. Selv om Finnmark har høy bemanning, viser rapporten at dette fylket har en produktivitet som er 47 pst. lavere enn det mest effektive fylket, nemlig Oppland.

Ved en effektivisering kunne Nav ha fristilt 273 årsverk til andre oppgaver, dersom man hadde fått ut potensialet. Det er altså ikke nødvendigvis mer penger som er løsningen, men bedre bruk av de ressursene som allerede eksisterer. Dagens ressursramme gir derfor grunnlag for å kunne forvente at Nav i større grad oppnår måloppnåelse, og det er regjeringen sitt ansvar å sikre dette. I en rapport fra Frischsenteret: «Nav-reformen: Flere i arbeid – færre på trygd?» konkluderer de bl.a. med:

«Det ser ut til at flere klienter med et ledighets- sosial- eller helserelatert problem mottar midlertidige trygdeytelser over en lengre periode enn før.»

Dette viser at Nav står overfor store utfordringer, og ved en mer effektiv utnyttelse kan man gjøre noe med den utviklingen.

Det er store variasjoner mellom fylkene når det gjelder produktivitet på viktige områder som restansenivå, saksbehandlingstid, oppfølging av brukerne og brukertilfredshet. Ved høy produktivitet minsker saksbehandlingstiden, noe som medfører økt brukertilfredshet. Rapporten viser at brukertilfredsheten har sunket i perioden 2008–2011, noe som er svært urovekkende. Heldigvis har vi registrert at denne trenden nå skal være slutt, og at det er en bedring. Tillit til Nav er sentralt for å sikre et godt samarbeid mellom forvaltningen og brukerne, og dermed sikre at Nav kan gjennomføre de oppgavene de er pålagt.

Kristelig Folkeparti har vært svært opptatt av akkurat disse problemstillingene i lang tid. Vi har tatt dette opp med denne statsråden og andre statsråder ved en rekke anledninger på forskjellige måter. Vi har pekt på behovet for å oppfylle Stortingets intensjoner med reformen: færre på trygd, flere i arbeid, at det skal være enkelt for brukerne, at spisskompetanse med kunnskap, som saksordføreren var inne på, skal ligge i ytterste ledd på de lokale Nav-kontorene, samt tiltak for å bedre driftssituasjonen for etaten og sikre gjennomføring av det som var tanken bak Nav-reformen, til beste for brukerne, uten at de store endringene nødvendigvis har skjedd. Derfor forventer Kristelig Folkeparti at statsråden ser på de beste fylkene og sikrer at gode rutiner og arbeidsmetoder blir spredt rundt om i landet.

Jeg vil også påpeke at etter Riksrevisjonens vurdering kan det stilles spørsmål om hvorvidt direktoratet og departementet i nødvendig grad har etablert et grunnlag for å styre etatens ressurser på best mulig måte, og dermed sikre at brukernes rettigheter er ivaretatt i tilstrekkelig grad. Det er også verdt å stille spørsmål om forvaltningsenhetene har god nok kompetanse til å ivareta sine oppgaver. Datatilsynet har i en rapport påvist at Nav har brukt til dels spekulative metoder for å avdekke misbruk av velferdsgodene. Denne rapporten viser en praksis som er svært betenkelig, og som går på bekostning av brukernes rettssikkerhet. Her forventer Kristelig Folkeparti at statsråden rydder opp og sikrer at Nav bruker forsvarlige metoder i sitt arbeid. Nav er bundet av regler om taushetsplikt, og mange av de metodene som er påvist, er iallfall etisk betenkelige. Statsråden bør derfor foreta en gjennomgang av om regelverket blir tilstrekkelig fulgt, og om det eventuelt må forekomme presiseringer på enkelte punkt. Kristelig Folkeparti er opptatt av og synes det er bra at man jobber med å avdekke misbruket – det er viktig – men vi forventer at dette blir gjort på en forsvarlig måte.

Til slutt vil jeg bare si at det er oppmuntrende å se at noen fylker får det til. Derfor må vi være opptatt av at fylkene kan lære av hverandre. Vi forventer at regjeringen tar inn over seg de konkrete punktene som Riksrevisjonen har påpekt, og setter i verk de tiltakene som trengs for å oppnå det beste for alle, nemlig et Nav som fungerer enda bedre.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:27:05]: I Riksrevisjonens undersøkelse med data fra 2009 og 2010 går det fram at det er et potensial for bedre ressursutnyttelse i Nav. Det er jeg enig i. Arbeids- og velferdsdirektoratet har derfor i tråd med dette satt i gang flere tiltak. De senere undersøkelsene viser at disse tiltakene har effekt.

Mye har skjedd siden 2010. Det siste Nav-kontoret ble etablert i 2011, og etableringen av arbeids- og velferdsforvaltningen ble dermed fullført. Samtidig er det i reformperioden innført store endringer i mange tjenester og virkemidler i denne forvaltningen. Jeg mener at endringene etter forutsetningene er implementert på en tilfredsstillende måte. Jeg understreker «etter forutsetningene», for det er ikke lett å gjøre en så stor omstilling og samtidig ha «business as usual», sørge for at folk får det de skal ha, og så innføre store endringer, både innholdsmessig og organisatorisk.

Årets brukerundersøkelse viser også høyere score enn de tre foregående årene på mange områder. Det er framgang i brukertilfredshet i samtlige fylker og i nesten alle brukergrupper, herunder tilfredsheten med service og respekt.

Riksrevisjonen hadde ikke vesentlige merknader til regnskapet for 2010. Det er en vesentlig forbedring fra 2008 og 2009, da regnskapet ikke ble godkjent.

I tillegg til ressursutnyttelse er også ressursfordelingen av stor betydning og avgjørende for at vi skal ha et likt tjenestetilbud i hele landet. I tråd med anbefalingen til ekspertutvalget som ble satt ned våren 2010 for å se på Nav og organisasjonsmodellen, har direktoratet utarbeidet en ny ressursfordelingsmodell for fylkeslinjen, som vil bli implementert gradvis. Jeg understreker «gradvis», fordi den undersøkelsen viste at det var – som man også er opptatt av her – en viss fordelingsskjevhet når det gjelder behovene i fylkene og hva de faktisk fikk tildelt av midler. Det er viktig at man da ikke over natten – eller i dette tilfellet et år – endrer på dette, fordi det er behov for en gradvis innføring av en riktig fordeling av ressursene, for ellers kan det skape større problemer enn vi bøter på. Denne nye modellen gir bedre ressursfordeling mellom fylkene basert på utfordringene i fylket og oppgavemengde.

Departementet har bedt direktoratet om å styrke arbeidet med produktivitetsmålinger som grunnlag for forbedringer av ressursutnyttelsen. IKT-moderniseringen skal gi en mer effektiv ytelsesforvaltning og frigjøre årsverk til den arbeidsrettede oppfølgingen. Det er særlig viktig. Jeg tror vi skal være tydelig på at det å jobbe målrettet med selve Nav-reformens viktigste budskap, å få flere i arbeid – det har man ikke kunnet fokusere så mye på i de periodene hvor man har hatt organisering og omstilling – er noe av det man nå særlig har fremme. Det vil være det viktigste i det arbeidet Nav gjør framover.

Direktoratet har utarbeidet en virksomhetsstrategi fram til 2020. Strategien vektlegger særlig tiltak for å nå målene om effektiv ytelsesforvaltning, god brukeroppfølging og høy yrkesdeltakelse.

Arbeids- og velferdsetaten har de senere årene arbeidet målrettet med å forbedre kvaliteten innen ytelsesforvaltningen. Tre områder har stått sentralt i departementets oppfølging:

• implementering og etterlevelse av nøkkelkontroller i saksbehandlingen som ledd i en betydelig forsterket intern kontroll

• utvikling av et kvalitetssystem og et kunnskapsgrunnlag for å stille objektive og målbare krav til kvalitet i saksbehandlingen

• og ikke minst; ny IKT-løsning i Arbeids- og velferdsetaten

Direktoratet er godt i gang med tiltak på disse områdene.

Utviklingen i saksbehandlingstiden på ytelsesområdet var positiv i 2011. Etaten behandlet flere saker til rett tid, samtidig som det totale antallet ubehandlede saker ble redusert. Saker over ytre grense ble redusert i løpet av 2011. Direktoratet har nå som mål å redusere saksbehandlingstiden i løpet av 2012 for de fleste ytelser. Det er først og fremst i Nav Internasjonalt og for enkelte av familieytelsene det er størst utfordringer med å oppfylle kravene til saksbehandlingstid. Departementet følger dette tett opp.

Jeg har lyst til å understreke at særlig Nav Internasjonalt har store utfordringer med den store arbeidsinnvandringen vi har til Norge, og med det åpne arbeidsmarkedet er det klart at det stilles store krav til at Nav Internasjonalt kan følge med – få berettigede opplysninger, osv. Så det er en veldig utfordring å sørge for at folk får rett ytelse til rett tid. Jeg tror vi skal være oppmerksom på – og det er jeg veldig opptatt av – at dette er en utfordring som nok ikke blir mindre i årene framover.

Nav har i 2011 også styrket brukeroppfølgingen med sikte på arbeid og aktivitet. Flere arbeidssøkere, sykmeldte og personer med arbeidsavklaringspenger er fulgt opp.

Som mange her har sagt, er kompetanse et vesentlig element for kvalitet i ytelsesforvaltningen og i den arbeidsrettede brukeroppfølgingen Nav skal gjøre. Etaten har gjennomført flere opplæringstiltak som har forbedret kvaliteten i oppgaveløsningen. Departementet har bedt direktoratet om å ferdigstille en helhetlig kompetansestrategi. Departementet vil ha dialog med direktoratet om kompetansestrategien når den foreligger.

I februar la regjeringen fram Meld. St. 13 for 2011–2012, Utdanning for velferd – Samspill i praksis. Det ble understreket at Nav-reformen stiller nye kompetansekrav til medarbeiderne. Grunnutdanning og tverrprofesjonelt samarbeid skal styrkes. Arbeidsdepartementet og direktoratet vil delta aktivt i oppfølgingen og konkretiseringen av tiltakene som er foreslått i meldingen.

Arbeids- og velferdsetaten har hatt store utfordringer, men jeg mener etaten er på rett vei. Det er samtidig behov for forbedringer innenfor ytelsesforvaltningen og brukeroppfølgingen, slik at målene med reformen nås.

Etatens størrelse og kompleksitet tilsier at videreutviklingen må ha et langsiktig og helhetlig perspektiv. Det vil ta tid før alle områder har en tilstrekkelig god kvalitet. Dette må ses i lys av at mye av forbedringen også vil være basert på IKT-moderniseringen, som nå altså er godt i gang.

Til slutt vil jeg slutte meg til det bl.a. saksordføreren sa. Jeg ønsker også å rette en takk til de ansatte som har stått i denne stormen – det gjør jeg veldig ofte, men det er godt å si det også fra Stortingets talerstol.

Så har jeg to korte kommentarer til representanten Ropstad, som viste til Frischsenterets rapport, som nylig er lagt fram. Jeg har lyst til å understreke – det tror jeg kanskje representanten også er klar over – at den rapporten er basert på data fram til 2008, altså i den perioden hvor Nav var mest sårbar når det gjaldt omstilling. Det er ikke overraskende for noen som kjenner til omstillinger av denne typen, at man dalte ned når det gjaldt evnen til å jobbe for å få folk ut i arbeid. Det som er den store utfordringen, og som er det viktigste i strategien til Nav nå, er å bruke det nye instrumentet, arbeidsavklaringspenger, og de nye virkemidlene som vi hele tiden legger inn i Nav, for å rette opp og endre på den utviklingen.

Helt til slutt: Datatilsynet ble også nevnt. Datatilsynet har levert en rapport som vi nå gjennomgår. Jeg kan love representanten at jeg er helt innforstått med at Nav skal holde seg innenfor lover og regler. Det foreligger ikke noe i Datatilsynets rapport, som jeg ser, som tilsier at Nav går på akkord med lover og regler. Jeg skal gi mitt svar. Det er en vanskelig balanse mellom å håndheve et godt system som hindrer misbruk, og personvern, men vi skal klare det på en god måte.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Steinar Gullvåg (A) [13:35:48]: Riksrevisjonens gjennomgang av ressursutnyttelsen i Nav er naturligvis beskrivelsen av snøen som falt i fjor. Den er nødvendigvis ikke mindre viktig av den grunn. Det er under alle omstendigheter viktig å ha et våkent øye for svakheter i en organisasjon som årlig forvalter nær tredjedelen av statsbudsjettet. Vi er avhengig av en organisasjon som forvalter alle våre viktigste velferdsordninger, og av at denne organisasjonen fungerer best mulig.

Tross de mangler som påpekes i Riksrevisjonens undersøkelse, og et betydelig forbedringspotensial viser også Riksrevisjonens gjennomgang at Navs organisasjon er i ferd med å sette seg, og at mangt fungerer bedre. Går vi fram til dagens situasjon – altså to år fram i tid etter Riksrevisjonens gjennomgang – viser Navs egen brukerundersøkelse ytterligere forbedringer. Nav er på rett vei, og brukertilfredsheten er blitt større.

Riksrevisjonen peker imidlertid på to viktige forhold som jeg er redd fortsatt preger organisasjon, nemlig store interne forskjeller i tjenestetilbudet, og at en altfor stor del av ressursene brukes på oppgaver som ikke er direkte relatert til brukerne. I 2010 ble hele 40 pst. av tida brukt til det vi kan kalle administrative gjøremål. Jeg antar at et antikvert og tungdrevet datasystem er en vesentlig årsak til dette. Men jeg vil også tro at regelverksforenklinger og organisatoriske endringer har bedret, og vil komme til å bedre, situasjonen ytterligere. Vi ser jo allerede resultater av dette. Fornyelsen av datasystemene er i full gang, men det tar unektelig noe tid før alt dette er på stell.

Det er imidlertid ikke dette bildet som media formidler, eller som preger de henvendelsene som løper inn i e-postkassene til oss stortingsrepresentanter. Vi er på mange måter klagemuren for alle dem som synes at de ikke får den behandlingen de har krav på – og la meg føye til, ofte med full rett. Jeg er derfor svært glad for at Nav etter hvert har etablert sitt eget klagebehandlingssystem som fungerer bedre, og at klagene nå tas mer alvorlig.

Samtidig vil jeg understreke betydningen av at Nav er en lærende organisasjon – organisasjonen evner å lære av seg selv gjennom beste interne praksis. Jeg har i den forbindelse store forventninger til det såkalte kvalitetsløftet som organisasjonen nå gjennomfører, der man går gjennom område for område, etablerer nasjonale standarder og stiller kvalitetskrav.

Samtidig føler jeg et behov for å advare litt mot oss selv, dvs. vår egen hang til, og appetitt på, å detaljstyre og overstyre store organisasjoner i sin alminnelighet. Vi ser stadig tendenser til det. Vi har f.eks. utstedt en minimumsgaranti for antall statlig ansatte i alle landets kommuner, altså et politisk krav til organisasjonen, som nok er velment, men som kanskje ikke bidrar til en effektiv og velfungerende organisasjon, for ikke å si best mulig ressursutnyttelse til brukernes beste, som er tema for Riksrevisjonens gjennomgang av Nav i dette tilfellet. Eller sagt på en annen måte: Når vi stiller et slikt krav, må vi i det minste renonsere på kravet til en effektiv organisasjon. Jeg tror nok at en viss selvpålagt tilbakeholdenhet med hensyn til å pålegge Nav nye og krevende oppgaver i nærmeste framtid, i det minste til datasystemene og organisasjonen er i stand til å håndtere dem, kan være på sin plass.

Sluttelig: Jeg reagerer på bruken av produksjonsbegrepet i Riksrevisjonens rapport, som om sosiale tjenester, pensjoner, trygdeytelser av ulik karakter, skal kunne måles som produksjon. Dette er selvfølgelig aldri produksjon, og det blir meningsløst å måle slike tjenester etter omtrent samme metoder som man gjør i industrien.

Jeg deler derfor saksordførerens bemerkninger til Riksrevisjonen om New Public Management fullt og helt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.