Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [14:27:44]: (ordfører for saken): Som presidenten sa, gjelder det utbyggingen av Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen i Møre og Romsdal. Jeg skal gjøre rede for hvordan komiteen har behandlet saken og også litt om saken i sin helhet. Det er i grunnen stor grad av enighet i komiteen om bygging av disse to prosjektene, det er ingen som ytrer seg mot dem, men det er ulike løsninger når det gjelder finansiering.

Vi skal nå bygge et prosjekt som ligger på E136 mellom Dombås og Ålesund, som er hovedveien til Østlandet fra Sunnmøre og deler av Romsdal. Deler av E136 mellom Ålesund og Åndalsnes er ulykkesbelastet. Veien er smal, og den er utsatt for skred. Jeg har selv vært og sett hvordan det ser ut der og gleder meg over at vi nå har kommet så langt at vi skal realisere prosjektet.

Komiteen har merket seg at vi nå får en mye mer trafikksikker vei. Den vil være skredsikker. Den vil bedre framkommeligheten og gi en mye større mulighet for arbeidspendling, og det vil bli en mye bedre vei for dem som transporterer varer på den. Det er jo en vei som mange benytter for transport av varer og tjenester inn og ut av denne regionen. Det vil være innkorting av veien på sentrale steder på Sunnmøre og mellom Vikebukt og Helland i Vestnes kommune. Det betyr mye med tanke på å bygge regionen tettere sammen.

Komiteen er positiv til at Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen blir bygget samtidig. Vi mener det er fornuftig ressursbruk og vil gjøre anleggsdriften mer effektiv.

Vi ser også at man har lagt opp til en kobling mellom statlig finansiering og bompenger. Det støtter flertallet i komiteen.

Det er lagt opp til en styringsramme for Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen på 1 230 mill. kr på 2012-prisnivå og en kostnadsramme på 1 310 mill. kr på 2012-prisnivå.

Styringsrammen fordeler seg med 800 mill. kr på Tresfjordbrua og 350 mill. kr på Vågstrandstunnelen. Netto nytte for prosjektet er beregnet til 114 mill. kr. Samfunnsøkonomisk nytte for prosjektet er regnet til 0,17. I tillegg er det forutsatt at det brukes 20 mill. kr til programområdetiltak langs dagens E136 rundt Tresfjorden. Det er vi veldig positive til. Et flertall i komiteen bestående av de rød-grønne partiene og Kristelig Folkeparti ber også om at det vurderes om det kan være behov for ytterligere tiltak på programområdene for å gi bedre trafikksikkerhet langs denne strekningen, men det må man vurdere lokalt. Det er i vurderingen gitt åpning for at det kan være aktuelt med 50/50-finansiering, hvis man lokalt ønsker det.

Vi ser at det er lagt opp til anleggsstart høsten 2012, trafikkåpning for tunnelen er planlagt innen årsskiftet 2014/2015, og åpning av broen er planlagt sommeren 2015. I tillegg har jeg nevnt det som går på programområdetiltak, så jeg skal ikke si så mye mer om det. Men innkrevingen av bompenger skal starte i 2015 når begge prosjektene er åpnet for trafikk, og det er lagt opp til innkreving i 15 år.

Vi forutsetter at Møre og Romsdal fylkeskommune før anleggsstart fatter vedtak om garanti i tråd med det som ligger i proposisjonen.

Det er da en glede for meg i dag å være saksordfører og ha gjester på galleriet. Her er tidligere ordførere i regionen, det er en ordfører som er nyvalgt, og mange av dem som sitter på galleriet, har vært med fra 1984 og kjempet for å få dette på plass. Det er ingen tvil om at det er en gledens dag for dem, og smilet er ganske bredt – det var det i dag tidlig da jeg møtte dem også. Jeg har lyst til å si til dere at det er godt jobbet. Det viser at man må stå på, man må følge opp, og når man gjør det, kommer man i mål. Det synes jeg er veldig kjekt i dag.

Jeg gleder meg på vegne av Møre og Romsdal, jeg gleder meg på vegne av dere som bor der, jeg gleder meg på vegne av oss som land som greier å bygge ut prosjekt og knytte landet tettere sammen – sånn som vi gjør med dette prosjektet.

Da anbefaler jeg det som ligger i innstillingen fra flertallet i komiteen.

Else-May Botten (A) [14:32:55]: God og sikker infrastruktur er noe vi i Arbeiderpartiet er opptatt av. Som regjeringsparti har vi fokus på å bidra til å forbedre og fornye infrastrukturen rundt om i hele landet. Det er en stor jobb. Regjeringen har forhøyet samferdselspotten med 100 mrd. kr bare i denne NTP-perioden. Hver gang vi løfter et prosjekt, lite eller stort, er det med på å gjøre hverdagen til folk bedre.

I dag er det utbygging og finansiering av Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen på E136 i Møre og Romsdal som skal vedtas – et viktig prosjekt for både næringsliv og privatpersoner. For det handler om folks trygghet i hverdagen, da veien har vært rasutsatt og er smal. Ønsket om en tunnel for å trygge veien blir vedtatt i dag, og det er vi veldig glad for. Det handler om å spare tid, og det handler om moderne og gode løsninger som knytter en større bo- og arbeidsmarkedsregion sammen. Det er noe vi fra distriktene er svært opptatt av. E136 blir nå forkortet med 14 km, og lokaltrafikken mellom Vikebukt og Helland får en redusert reisevei med hele 19 km.

Selv om vi nå får en etterlengtet og tryggere vei på plass, er det også en økonomisk side ved dette som for noen kan virke mer belastende enn for andre. Det har derfor vært viktig at statsråden har sett på mer skånsomme løsninger med tanke på bompenger, spesielt for noen områder – jeg tenker da spesielt på Tresfjorden og Vågstranda. Tilsvaret fra statsråden har ført til at det nå blir en større sum bompenger på Tresfjordbrua framfor Vågstrandstunnelen, og man har sett på plasseringen av bomstasjonene. Den 7. desember 2011 kom nye retningslinjer for innføring av passeringstak ved bomstasjoner.

Jeg har selv vært på møte i Tresfjorden og på folkemøte i Vågstranda, noe som gjorde inntrykk på meg. De har mobilisert og holdt et trykk på sin sak. De har vist et bredt engasjement, og det er helt tydelig at når folk bryr seg, så tåler de å stå på for det de har tro på.

I et såpass stort og komplisert prosjekt er det ikke alltid man greier å tilfredsstille absolutt alle fullt ut. Men jeg må si at statsråden har vært lyttende og smidig og funnet en løsning alle kan leve med.

E136 mellom Dombås og Ålesund er hovedpulsåren til Østlandet fra sunnmørssiden og deler av Romsdalen. Strekningen har en årsdøgntrafikk på mellom 1 900 og 2 600 kjøretøy, og deler av denne strekningen er et ulykkesbelastet område. Det er registrert til sammen 16 ulykker på strekningen fra 2000 og fram til 2010 – fem drepte og én hardt skadd. De hyppigste ulykkene har vært møteulykker og utforkjøringer. Med den nye 2,8 km lange veien vil tryggheten bli bedre. Utbyggingen er forutsatt finansiert med statlige midler og bompenger. Det er lokalpolitisk enighet om 50 pst. bompengefinansiering, og oppstart av prosjektet vil bli allerede i høst. Begge prosjektene vil gå samtidig, da sjøfyllingen vil komme fra stein som skal sprenges ut fra tunnelen. Vi ser fram til sommeren 2015 da disse skal åpnes. Forhåpentligvis blir det trafikkåpning allerede ved årsskiftet 2014/2015.

Til slutt er det verdt å merke seg at komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre – altså er det et parti som tidligere har markert at de har en egen finansieringsordning, som ikke er med. Vi skal ikke ta den diskusjonen.

Det har vært mange som har hatt stort engasjement i dette prosjektet: lokalpolitikere, enkeltpersoner, næringsaktører osv. Jeg synes det er viktig at vi i dag sier tusen takk til alle som har stått på for dette. Jeg har også lyst til å rette en spesiell takk til statsråden, som har jobbet godt med prosjektet og stilt opp flere ganger lokalt også i denne sammenhengen. I dag kan vi faktisk unne oss å spise kake og feire at vi får Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen på plass i 2015. Det ser vi fram til. Vi er spente på når denne dagen kommer, og gleder oss til å kjøre den nye strekningen.

Arne Sortevik (FrP) [14:37:40]: Jeg var ordrik i forrige sak. Jeg skal forsøke å bidra til møteavvikling med å være litt kortere nå.

E136 mellom Dombås og Ålesund er hovedveien til Østlandet fra Sunnmøre og deler av Romsdal. Deler av E136 – mellom Ålesund og Åndalsnes – er ulykkesbelastet og utsatt for skred. Utbygging vil gi trafikantene en mer skredsikker vei, bedre fremkommelighet og gi bedre trafikksikkerhet. I tillegg vil reiseavstanden mellom sentrale steder på Sunnmøre og mellom Vikebukt og Helland i Vestnes kommune bli vesentlig kortere.

Det er bra at Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen blir bygget samtidig. Det er fornuftig ressursbruk og vil gjøre anleggsdriften mer effektiv. Det er rett og slett god FrP-politikk. Vi gleder oss over at det bygges, men vi avviser bompenger.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Vi vil bygge de omtalte prosjektene med statlig finansiering i stedet for å tvinge bilistene til å kjøpe vei finansiert med en dyr avbetalingsordning. I tillegg til bompenger på 625 mill. kr skal bilistene også betale renter på 425 mill. kr og innkrevingskostnader på 90 mill. kr. Bilistene skal altså betale 515 mill. kr til for å bidra med 625 mill. kr i prosjektfinansiering! Det er dyrt, det – spesielt i et land der statsministeren skryter av at nasjonen er så rik at det er unødvendig å låne for å bygge vei.

Fremskrittspartiet vil ha en egen sak om dimensjonering av nye veier, både på fylkesveinettet og på riksveinettet. Når vi bygger nye veier, slik som i denne saken – faktisk også ny europavei – så må det være en dimensjonering som tåler trafikkøkningen som vi vet kommer, og ikke slik som nå, som med denne regjeringen, at nye veier bygges med trafikkmessig underdimensjonering.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslag han refererte til.

Og han har jo vist at taletiden er inntil 5 minutter – ikke nødvendigvis 5 minutter!

Øyvind Halleraker (H) [14:40:08]: Så får jeg prøve å ikke være dårligere!

Det er viktig å si at dette er en stor dag i Vestnes og Rauma, ja, faktisk for hele Sunnmøre og for dem som sogner til bruken av E136. Næringslivet, folk flest, de som er avhengig av veitransport, får en ny hverdag, og det er et vesentlig poeng, og dette er et vesentlig skritt på veien mot en helt ny E136 mellom Ålesund og Dombås.

Høyre har registrert at dette prosjektet har vært ønsket over lang tid – det siste med en liten henvisning til Hoksruds ord tidligere her i dag – og at det er stor lokal oppslutning om prosjektet og bompengeopplegget. Da skulle det bare mangle at vi her i dag ikke skulle støtte dette.

Vi i Høyre har i lang tid vært opptatt av E136. Vi foreslo for seks år siden at hele E136 burde vært realisert som et helhetlig OPS-prosjekt. Ja, det var faktisk det første OPS-prosjektet vi foreslo som enkeltstående prosjekt etter de tre suksessprosjektene som Stoltenberg I-regjeringen fremmet, etter ønske fra flertallet i komiteen, og hadde E136 blitt vedtatt som OPS-løsning den gangen, hadde veien vært ferdig i dag. Jeg skal la den diskusjonen ligge og i dag bare henvise til merknadene våre i saken, for det viktigste i dag er at prosjektet nå endelig blir vedtatt, at folk og gods blir transportert raskere, og at mobiliteten vil øke og bli langt bedre på Sunnmøre. Det sikrer vekst og utvikling i en svært viktig eksportregion i landet vårt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:42:23]: Eg vil starta med å gratulera kongeparet med feiringa, så mitt innlegg skal òg bli kort!

Eg vil òg gratulera Sunnmøre og Møre og Romsdal med eit vegprosjekt som dei har brunne for lenge, og som no kom på plass. Det blir spennande å følgja det framover.

Det er mange som trur at SV er imot vegar. Også i denne salen er det nokon som hevdar det. Men det er faktisk mange vegar som me er veldig for, for me meiner det er viktig å byggja vegar mange plassar i Noreg. Det som me og mange av de som er her, ser forskjellig på, er at me ikkje vil ha mange motorvegar i sentrale strøk, som fører til meir forureining. Der vil me ha kollektive løysingar. Men i Tresfjord er det heilt nødvendig med ei bru. Det er forskjellen. Me må skilja mellom by og land når me driv med transportpolitikk – og det kan SV. Me kunne håpt at nokon som er for alt, begynte å tenkja prioritering, slik som me forsøkjer å gjera.

Denne saka fører òg til at me får betre skredsikkerheit, me får betre trafikksikkerheit, og dei som skal ut og kjøra, får redusert reisetida si – så dette er bra! Eg forstod på saksordføraren at anbodet kanskje kom ut allereie den 20. i denne månaden, og at ein kanskje allereie kan starta til hausten. Det lovar bra for ferdigstillinga av dette prosjektet.

Så har fleirtalet ein kommentar i innstillinga, og det er at ein må sjå på om ein skal gjera noko meir for programområda – gang- og sykkelstigar og sånt. Viss det er mogeleg å få til noko meir her, er me veldig interesserte i det frå stortingsfleirtalet si side.

Heilt til slutt: Når det gjeld førre sak, må eg seia at eg koste meg med Myraune sitt innlegg. Han var lei av å høra på Framstegspartiet si masing om bompengebaserte prosjekt. Men dette er jo ei trening du må halda ut, for det er jo den treninga du skal fortsetja med når du skal inn i regjering med Framstegspartiet. Det er jo nettopp å rå populistane i Framstegspartiet når det gjeld bompengar og løysingar, som verkar. Så eg trur du berre må fortsetja å trena deg, Lars, viss du vil inn i regjering!

Presidenten: Presidenten var i ferd med å bemerke at innleggene skal rettes hit, verken til galleriet eller til enkeltrepresentanter, men representanten Langeland tok seg godt inn til slutt, så han slipper med det.

Knut Arild Hareide (KrF) [14:45:25]: (leiar i komiteen): Eg er einig i at representanten Langeland tok seg godt inn att. Han begynte med å gratulere Sunnmøre, så sa han Møre og Romsdal. Denne gongen er det Romsdal som verkeleg har grunn til å feire.

I tråd med den gode og passande kommentaren frå presidenten skal eg vere veldig kort. Men med eit så godt prosjekt, og eit så viktig prosjekt for Kristeleg Folkeparti, må eg få lov til å ta ordet. Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen er særdeles viktige for heile regionen. Det er eit veldig godt prosjekt, og med det vedtaket som blir gjort i dag, kan dette prosjektet vere klart og stå ferdig til bruk i 2015.

Eg vil seie at når me ser på dette prosjektet, er det éin ting eg synest er viktig når me tenkjer framover for norsk samferdselspolitikk, og som me må ta lærdom av. Det er at me no vurderer korleis me skal organisere ulike bompengeprosjekt lokalt, regionalt. Hadde det ikkje vore for idealistar som har brukt time på time for å jobbe fram denne typen prosjekt, trur eg ikkje at me hadde stått her i dag og markert vedtaket med Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen. Når me no skal organisere nettopp bompengeprosjekt og andre prosjekt framover, må me ta med oss nettopp det. Mi spesielle helsing til statsråden er at ho, når ho ser på dette, varetek den måten ein får lyfta opp denne typen prosjekt på. Det er nettopp dei som sit på galleriet i dag, som har vore med på å lyfte dette, og som gjer at me kan gjere eit godt vedtak i dag.

Med dei orda avsluttar eg og seier at Kristeleg Folkeparti fullt ut støttar framlegget i dag.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:47:42]: Det er stort å vera samferdselsminister frå Senterpartiet i ei regjering som prioriterer samferdsel. Vi nyttar i dag 12 mrd. kr meir på samferdsel enn før vi overtok, vi bind landet betre saman, vi reduserer avstandskostnader og ulemper – vi byggjer landet.

På delar av E136 mellom Ålesund og Åndalsnes får no trafikantane ein meir skredsikker veg, betre framkomst og auka tryggleik i trafikken – dessutan 14 km kortare E136. Mellom Helland og Vikebygd blir vegen 19 km kortare. Der er mange fjordar å køyra rundt for ein som vil fram på Vestlandet. Tresfjorden får no avgjort mindre trafikk. Folk kryssar fjorden i staden for å køyra rundt.

Fleirtalet, som består av alle parti, med unntak av Framstegspartiet, støttar at prosjektet skal byggjast ut med 50 pst. statlege midlar og 50 pst. bompengar. Omtalen i Nasjonal transportplan la til grunn 500 statlege millionar, no er talet 615 på grunn av kostnadsauken.

Mange har arbeidd lenge både for ei ny bru og for ein tryggare tunell. Det er svært viktig det som komitéleiaren her understreka: Det er dei lokale initiativa som gjer at vi kan tøya samferdselsmidlane så langt. Det er dei lokale initiativa som gjer at vi no kan realisera prosjekt etter prosjekt. Om her kan refererast tilbake til 1984, så er dei fyrste formelle vedtaka i dei kommunestyra som dette gjeld, Rauma og Vestnes, frå april 2009.

Så må eg seia at eg skjønte fort at det kunne bli krevjande å få til ei løysing som kunne omtalast som «brei semje lokalt». For næringstransport seier det seg sjølv at det er sterke drivkrefter for bompengeprosjekt på denne vegen, nettopp for å få til ein veg med langt betre framkomst og trafikktryggleik og i tillegg ein kortare veg. For innbyggjarane i Vågstrand og langs Tresfjorden skjønte eg at dei stilte spørsmål ut frå at det såg ut til at dei ville få bomstasjonar på fleire punkt på vegen.

Eg vil seia at det har vore ei konstruktiv tilnærming både frå lokale styresmakter og frå lokalbefolkninga elles. Det har verkeleg vore vilje til å finna løysing. No er plasseringa av bomsnitta avklart, med brei einigheit. Moglegheitene for rabattsystema som er lagde til grunn, er avklart. Men eg finn grunn til å understreka at for sjølve satsane står det enno att eit arbeid. Det er fordi dei endelege satsane blir fastsette i eit samarbeid mellom bompengeselskap og vegdirektorat i kvart enkelt tilfelle. I desse kostnadene – òg når det gjeld satsar – opererer vi med at det er lagt til grunn 6,5 pst. rente. Det er inga hemmelegheit at eit bompengeselskap kan oppnå lågare prosent. Det kan få følgjer for innbetalingstida og for satsane. Det blir avklart seinare.

I dag gler vi oss med lokalbefolkninga over anleggstart til hausten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [14:52:46]: Ja, alle er kjempefornøyd med at det nå kommer en ny vei. Jeg er veldig glad for hver eneste meter ny vei vi får, men jeg er ikke like glad for hvordan man har tenkt å finansiere det.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Er det ikke litt spesielt at man på dette prosjektet skal ha 425 mill. kr i rentekostnader– det betyr 6,5 pst. lånerente, det kan jo bli noe lavere – når man låner ut penger til Tyskland og andre land til under 2 pst.? Det er altså en tredjedel av det man nå skal kreve inn av renteinntekter i dette prosjektet. Er det ikke litt flaut for statsråden å pålegge bilistene, som er helt avhengig av veien, å betale en så stor ekstraregning? Burde man ikke i hvert fall fått den samme renten som utlånsrenten til andre land?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:53:37]: Det er slik at dei endelege lånekostnadene kjem fram på eit seinare tidspunkt. Det er bompengeselskapet som her inngår avtale om lån, noko eg òg utdjupa nærmare i innlegget mitt.

Så er det slik at ei utsegn blir ikkje meir sann om ho blir gjenteken fleire gonger. Vi har drøfta korleis vi skal bruka våre inntekter og utgifter i eit statsbudsjett. Så er det slik at det her er vedteke eigne retningslinjer for Statens pensjonsfond utland, og midlane blir plasserte på ulikt vis – nokre av dei hamnar òg i Tyskland. Men det er ikkje slik at regjeringa har oppretta ei eiga låneordning til vegbygging rundt omkring. Det er ei gedigen misforståing.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:54:54]: Statsråden har et forklaringsproblem – og hun skal få full anledning til å oppklare det nå. Jeg skal stille veldig konkrete spørsmål til statsråden.

1: Låner Norge penger ut til Tyskland til en rente på under 2 pst., som bl.a. kan brukes til veifinansiering?

2: I henhold til proposisjonen som statsråden selv har ført i pennen, framkommer det at bilistene – altså bompengebetalerne – må betale 425 mill. kr knyttet til rente. Er det riktig, eller er det feil? Hvis det er feil i proposisjonen, bør jo statsråden rette det opp.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:55:37]: Til spørsmål nr. 1: Det er feil. Det er altså slik at Stortinget vedtek eit statsbudsjett etter forslag frå regjeringa, inkludert kor mykje vi skal bruka til vegbygging i Noreg. Så blir midlane i petroleumsfondet plasserte etter visse retningslinjer.

Svar på nr. 2: Det er ingen grunn til å retta opp noko i proposisjonen – eg forstår at Nesvik kanskje berre har lese to eller fem linjer. Det er slik at det er bompengeselskapet som inngår den endelege avtalen, og det er difor lånekostnadene kjem fram på eit seinare tidspunkt, men med 6,5 pst. rente til grunn er kostnaden 425 mill. kr.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:57:06]: Jeg kommer sikkert til å bruke taletiden min – jeg skal ikke ned på operataket.

Dette er ikke bare et sunnmørs- eller et romsdalsprosjekt. Dette er et nasjonalt viktig veiprosjekt. En svært stor andel av den trafikken som går på denne veistrekningen – der man nå vil få kortere kjøretid – er eksport som skal ut til Europa. Det vil skape enda mer inntekter til nasjonen Norge gjennom økt skatt for selskapene. Samtidig gjør det veien tryggere. På denne veistrekningen har det vært altfor mange ulykker, også en rekke dødsulykker. Det er gledelig at dette er enstemmig, og jeg gjentar, slik at det ikke er noen tvil om det: Det er et enstemmig storting som i dag sier ja til dette prosjektet.

Så hva er da den store forskjellen? Jo, den store forskjellen går på om hvor stor regning bilistene og næringslivet skal måtte betale. Statsråden står og viser til at det er regjeringen som bevilger disse pengene. For det første: Regjeringen bevilger ingen penger, det er Stortinget som bevilger penger. Det må også statsråden ta inn over seg.

I tillegg skriver man at det er en 50/50-løsning – 50 pst. bompenger og 50 pst. statlig medfinansiering. Ja, men det er jo da det begynner å bli underlig, når vi ser på rentekostnaden og innkrevingskostnaden. Den reelle summen som bilistene skal betale, er ikke 50 pst. av 1 310 mill. kr, som er kostnadsrammen. Hvis man legger statsrådens egne tall til grunn, og proposisjonen til grunn, med 6,5 pst. rente, skal ikke bilistene betale 50 pst. av 1 310 mill. kr, nei, de skal alene betale 1 140 mill. kr. Da begynner denne 50/50-løsningen å bli relativt underlig, særlig når denne regjeringen og statsministeren gang på gang, når man snakker om å flytte penger fra verdiplassering og finansplassering i utlandet til realkapital i Norge, sier: Ja, men vi har da penger nok – vi trenger da ikke å låne pengene.

Jeg er helt enig med statsministeren. Problemet er jo at statsministeren ikke klarer å gjennomføre dette i praksis. For praksis er at vi skyver en enda større del av denne regningen over på næringslivet og over på befolkningen. Det å ta 6,5 pst. rente av befolkningen – og skattebetalernes allerede betalte penger – for denne statlige kapitalen er ågerrente. Det er ikke en velmenende hånd til innbyggerne.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [15:00:26]: Det er, som alle andre talere før meg har sagt, en gledens dag i dag. Jeg må få lov til å slutte meg til innledningen til Nesvik – resten kan vi diskutere – men sannheten er faktisk den at E136 Ålesund–Dombås er en av landets viktigste eksportveier.

Det som skjer her i dag, er viktig for verdiskapingen i et av landets største verdiskapingsfylker. Når vi vet at verdiene og det vi får inn av de verdiene vi skaper, skal fordeles på hele landet, ergo er dette en viktig dag for hele landet. Jeg er forundret over at ikke noe har skjedd tidligere, men nå får vi bare være glade for at vi er der vi er.

Som tidligere fylkes- og lokalpolitiker fra Møre og Romsdal på 1990-tallet vet jeg hvor mange år det har vært kjempet for denne veistrekningen. Jeg er utrolig glad for at jeg i dag får lov til å være med og banke gjennom nettopp disse to prosjektene. Men jeg skulle gjerne ha sett at vi i dag også kunne ha banket gjennom igangsettelsen av en opprustning av hele strekningen Ålesund–Oppland grense, helt i tråd med det som undertegnede og en tidligere stortingsrepresentant, som også var leder av samferdselskomiteen, sammen med resten av Høyres stortingsgruppe, foreslo allerede i 2006, og slik også Øyvind Halleraker fra Høyre tidligere har orientert om i sitt innlegg her i dag.

Nå får vi være glade – veldig glade – for det som skjer, men vi har en jobb å gjøre videre. Vi vet hvor trailerne står på tvers i bakkene: på Ørskogfjellet og i Romsdalen – i bratta og på glatta. Vi vet også at innfartsveien til Ålesund og til den store havna, med eksporten derfra, er en farlig, trang flaskehals med mange private nedkjørsler inn på Lerstadveien, som går fra Breivika til Ålesund.

Vi har alle her i dag en jobb å gjøre for å videreføre denne strekningen, fullføre hele strekningen Ålesund–Oppland grense.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [15:03:16]: Som medlem av finanskomiteen blir jeg litt overrasket over at statsråden kan stå på Stortingets talerstol og påstå at det er feil at Norge – altså Statens pensjonsfond utland – låner bort pengene sine, eller kjøper obligasjoner i Tyskland til 1,8 pst. rente. Det har både finansministeren, statsministeren og sentralbanksjefen faktisk bekreftet, og vi har hatt høring om akkurat dette i finanskomiteen. Det var det som var svaret. Jeg ser at statsråden nå ber om ordet, men det er altså en feil opplysning. Når det er et replikkordskifte i Stortinget, bør man være korrekt og ikke prøve å vri seg unna med ting som faktisk er galt.

Det er slik at man finansierer norske veiprosjekter ved å låne penger, gjerne i Kommunalbanken – nå kjenner ikke jeg dette prosjektet konkret – men til en langt høyere rente enn man låner ut. Med andre ord: Man selger billig og kjøper dyrt. Det er en dårlig strategi, dårlig bruk av penger, det er ikke veldig klokt økonomisk sett, og det er ingen ansvarlig økonomisk politikk. Ja, vi har så mye penger at vi kan kaste dem ut av vinduet, men vi behøver ikke å gjøre det så åpenlyst som det vi gjør i slike prosjekter.

Så har jeg bare en kommentar til representanten Siri Hov Eggen, som snakket om at man under finanskrisen visstnok kjørte mindre på E18. Da var det én av fem som ikke kjørte bil, og dermed bekreftet man det som de rød-grønne mener, at mange kjører bil unødvendig. Ja, hva skal folk når de kjører bil, hvis de ikke skal et sted? Kjører de for moro skyld? Kjører man f.eks. barna til barnehagen, eller skal man ta bussen med barna til barnehagen? Hvorfor kjører folk bil? Spør naboen, spør deg selv om hvorfor du kjører bil. Jeg har ikke møtt noen som setter seg inn i en bil for å kjøre for moro skyld. Det er slik at du kjører bil fordi det er praktisk og fornuftig, du kommer fortere fra A til B, og det er noe som gjør ditt liv bedre og mer trivelig, og som øker din egen livskvalitet. Det er ikke slik at man istedenfor kan sette seg på en buss eller spasere fra Asker til Oslo.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:05:37]: Lat meg berre aller fyrst for ordens skuld – i tilfelle Nesvik har misforstått – gjera det heilt klart: Eg legg til grunn at det er Stortinget som gjer vedtak om statsbudsjett, inklusiv kva som skal gå til ulike formål. Eg meiner det òg var slik eg uttrykte meg. Det er jo difor slik at i løpet av eit år blir Stortinget invitert til å fatta atskillege vedtak som detaljerer dette ytterlegare. Eit av dei er jo nettopp det vedtaket som vi skal gjera no, som handlar om Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen.

Så oppfatta eg det slik at Nesvik trur at vi krev inn 6,5 pst. av desse bompengane i statlege renter. Det eg med få ord prøvde å seia, var altså at vi legg til grunn 6,5 pst. renter i dei bompengeproposisjonane som vi legg fram, men det er bompengeselskapa som gjer den endelege avtalen og det endelege vedtaket der. Her er det allereie antyda at det kan bli til ei lågare rente. Det kan då igjen få følgjar anten for takstnivået eller for nedbetalingstida.

Så er det ueinigheit mellom Framstegspartiet og resten av Stortinget når det gjeld både storleiken på eit statsbudsjett og korleis ein skal bruka pengane. Det kjem òg til uttrykk i dag, når Framstegspartiet har langt fleire statlege midlar å bruka òg på dette prosjektet.

I den samanhengen vil òg korleis ein skal plassera Statens pensjonsfond utland, vera ei spesiell sak. Det er rett at det vart kjøpt tyske obligasjonar til 1,8 pst. rente. Men det som ikkje er rett, er at staten har eit lånekontor der ein låner midlar til utlandet til 1 pst., og der ein krev 6,5 pst. når det gjeld f.eks. Tresfjorden. Det er ein samanheng der som eg skjønar ikkje alle like lett får tak i.

Til slutt: Det vart reist spørsmål om storleiken på programområdet og moglegheita til å setja inn endå fleire trafikktryggleikstiltak på vegane. Dette er noko vi skal sjå på i tida framover.

Harald T. Nesvik (FrP) [15:09:00]: På ett punkt er jeg svært enig med statsråden: Det er åpenbart at ikke alle har fått med seg alt i saken.

Når det gjelder lånespørsmålet: Det er ingen som har hevdet at staten har et lånekontor. Men jeg tror også statsråden skal ta inn over seg at det faktisk heter Statens pensjonsfond utland. Når det gjelder Statens pensjonsfond utland, som er statens penger, som er hentet inn gjennom enten oljeinntekter eller skatter og avgifter, er det staten som gjennom dette fondet kjøper statsobligasjonene, som igjen kan brukes. Det fastsettes da en rente på dette. Så man har den muligheten. Til grunn for proposisjonens tall – jeg sier ikke at det er det som blir det endelige – ligger 6,5 pst. Så får man håpe at man kan forhandle fram dette tallet til å bli betydelig lavere.

Men det som er mitt utgangspunkt, er at staten burde vært på banen og sørget for at man hadde fått finansiert hele prosjektet – fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det gir færre ulykker. Det gir kortere reiseavstand. Det gir mindre utslipp. Det gir, som sagt, bedre konkurranseevne. Problemet er at staten gjennom denne finansieringsordningen er med på å inndra noe av den ekstra gode konkurranseevnen som dette ville gitt, gjennom å øke kostnadene for bedriftene i forbindelse med transport.

Vi er alle enige om at dette er et kjempegodt prosjekt. Jeg er enig med representanten Røbekk Nørve, som sier at det man burde benyttet seg av, som også Fremskrittspartiet har tatt til orde for, er å finansiere hele prosjektet, fra Ålesund til Opplands grense. Men OPS er ingen trylleformel. OPS er bare en måte å finansiere dette på. Samtidig bruker man jo bompenger også her.

Ja, Fremskrittspartiet bruker pengene annerledes. Men hvis statsråden hadde lest Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett for inneværende år, hadde hun sett at Fremskrittspartiets pengebruk ikke er så veldig forskjellig fra regjeringens når det gjelder midler. Men det er helt korrekt: Vi bruker pengene betydelig mer fornuftig.

Øyvind Halleraker (H) [15:11:50]: Jeg trodde vi skulle få en kort debatt om denne saken – og slett ikke en debatt om Statens pensjonsfond utland. Jeg syns det er på grensen om dette hører inn under denne saken, om å gi dette selskapet lånefullmakter.

Det er ikke slik at et OPS-prosjekt utelukkende er en finansieringsordning. Et OPS-prosjekt er en prosjektfinansieringsløsning som handler om å organisere seg helt annerledes – noe som også gir synergier, både i måten man organiserer anbudene på, måten man driver dette fram på, og måten man kobler investerings- og vedlikeholdskostnader på. Dette er OPS, og det er ikke bompengeavhengig. Man kan utmerket godt ha OPS-løsning uten bompengefinansiering, men med statlig finansiering.

Så til lånerentespørsmålet: Jeg syns statsråden svarte svært godt på det spørsmålet. Men hun kunne også sagt – og det tror jeg hun er enig med meg i: Jeg er ganske sikker på at driftige sunnmøringer kommer til å være våkne nok til å skaffe seg en bedre rente i dagens marked enn 6,5 pst.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.