Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Venstre 5 minutter og medlem av regjeringen 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer fra regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tone Merete Sønsterud (A) [19:30:26]: (ordfører for sakene): Stortingsmeldingen om virksomheten til Posten Norge AS og proposisjonen om endringer i lov om tilbud av grunnleggende banktjenester er to sentrale saker for en virksomhet som er avgjørende for at det kan drives aktivt næringsliv i landet, for at vi kan jobbe og bo overalt og «ta hele landet i bruk».

Det har de siste årene vært et sterkt fall i etterspørselen etter girobetalinger over skranke. Samtidig øker bruken av telefon- og internettbank. I dag har alle tilgang til brevgiro, og kontantuttak fra minibanker og butikker er økende.

Det er bl.a. på denne bakgrunn en enstemmig komité råder Stortinget til å begrense Postens plikt til å tilby grunnleggende banktjenester til bare å omfatte landpostnettet. Komiteen mener det er viktig å videreføre tjenester i landpostnettet, slik at vi sikrer et godt banktilbud over hele landet, uansett bosted, funksjonsevne eller kompetanse i digitale kommunikasjonsformer.

Uttak og utbetalinger på nettet skal avtales på forhånd, og størrelsen på kontantbeholdningen må begrenses til det reelle behovet. Dette har store sikkerhetsmessige fordeler og er arbeids- og kostnadsbesparende.

La meg knytte et par kommentarer til Fremskrittspartiets og Høyres merknader. Fremskrittspartiet viser til at de for ti år siden gikk imot at Posten skulle tilby grunnleggende banktjenester, og de mener at de andre partiene bare adopterer Fremskrittspartiets politikk. Høyre viser til at de tidligere har fremmet forslag om det samme. For ti år siden var situasjonen en helt annen. Det ville vært helt feil å fjerne bankplikten da. Det ville fått store konsekvenser for mange.

Samfunnet er i stadig endring, spesielt når det gjelder teknologi og digitalisering, og vi må som politikere selvfølgelig følge med og forholde oss til dette. Men hvis det er nødvendig med endringer og omorganiseringer, mener Arbeiderpartiet at det må skje etter grundige vurderinger, hvor mange blir hørt, hvor de ansattes forhold blir godt ivaretatt, og hvor man også tar hensyn til dem som ikke klarer å forholde seg til den nye, digitaliserte verden – med andre ord: alt til sin tid. Vi mener at tiden er inne for dette nå.

I Postens historie finner man 52 milepæler siden 1647 og fram til i dag, med store og små omstillinger. Nå er kanskje ikke 52 et stort tall i løpet av 365 år, men når vi vet at det har vært 29 siden 2000, sier det noe om en virksomhet som ikke på noen måte står stille, men som er i stadig utvikling. Det tar meg over til neste sak, meldingen om virksomheten til Posten Norge AS.

Posten er i dag et nordisk post- og logistikkonsern som utvikler og leverer helhetlige løsninger innenfor post, kommunikasjon og logistikk. Konsernet har over 20 000 medarbeidere. Det har over 1 400 salgssteder i Norge. I 2011 formidlet Posten 38,5 millioner pakker og 2 223 millioner brev. Dette viser at Posten hver dag gjør en viktig jobb for samfunnet, noe som komiteen også understreker betydningen av.

Arbeiderpartiet har merket seg at Postens visjon er å bli verdens mest framtidsrettede post- og logistikkonsern, og de har offensive mål: fornøyde kunder, ledende markedsposisjoner, lønnsom vekst og konkurransedyktig verdiutvikling, attraktive arbeidsplasser og godt arbeidsmiljø.

Meldingen tar opp i seg mange viktige saker og elementer i Postens virksomhet. Jeg skal kommentere noe av dette.

For å oppfylle samfunnsoppdraget best mulig sier en enstemmig komité at det skal være likeverdige posttjenester og rask og pålitelig framføring av post. Komiteen har en enstemmig merknad om at enhetsportoen skal beholdes, og understreker at det skal koste like mye å sende brev innenlands i Norge, uavhengig av geografiske distanser og hvor sendingen leveres inn. Dette er en bra merknad. Jeg regner med at vi i løpet av denne debatten får en forklaring på hvordan Fremskrittspartiet og Høyre vil løse dette, for det er ikke helt lett å forstå når man leser deres videre merknader og forslag.

Når det gjelder ekspedisjonstilbudet, er kundetilfredsheten med Post i Butikk høy. Komiteen er enig med regjeringen i at Posten kan få omgjøre inntil 149 egendrevne postkontor til Post i Butikk. Det skal være minst ett fast ekspedisjonssted i hver kommune, sentral lokalisering og god tilgjengelighet. Dersom det sikres at det samlede servicetilbudet videreføres, mener komiteen at Samferdselsdepartementet kan akseptere en ytterligere konvertering av postkontor til Post i Butikk, uten at saken legges fram for Stortinget. Men dersom utviklingen i etterspørsel eller konkurranseforhold endres vesentlig, skal alle forhold forelegges Stortinget.

Med de vedtak vi sannsynligvis fatter i dag, vil mange hundre ansatte i Posten bli berørt. Komiteen forutsetter at omstillingene skjer med åpenhet og i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Det skal legges vekt på en trygg og forutsigbar endringsprosess, hvor målet er å få de overtallige over i nytt arbeid. Det må gis rom for individuell tilpassing, og de overtalliges omstillingsbehov må ivaretas på en god måte. Postens ledelse og ansattes organisasjoner må samarbeide om omstillingstiltak og tempo i omstillingene.

Komiteen har merket seg at HMS-arbeidet er høyt prioritert i konsernet, noe som har gitt gode resultater, bl.a. reduksjon i sykefraværet.

Komiteen berømmer Posten for å videreutvikle gode tjenester basert på ny teknologi. Digipost er et godt eksempel på dette.

I innstillingen til denne saken kan man lese at komiteen også er delt i sine merknader, og jeg vil kommentere noe av dette.

Komiteens medlemmer, med unntak av Fremskrittspartiet, er meget tilfreds med at Posten har videreført sitt samfunnsansvar når det gjelder miljø, og at det er satt ambisiøse mål for miljøsatsingen, bl.a. for å redusere CO₂-utslipp. Disse medlemmene mener at Posten på dette området kan være et godt eksempel til etterfølgelse.

Posten har ansatte fra mer enn 70 nasjoner og er en bedrift med stort etnisk mangfold. Komiteens medlemmer, med unntak av Fremskrittspartiet, er positive til Postens mål om å øke integreringsarbeidet og mangfoldsandelen i stab og ledelse.

Det har vært noen få uheldige enkeltepisoder hvor Posten eller dens underleverandører har vært beskyldt for ulovlig kabotasje eller har forårsaket problemer på norske vinterveier. Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Høyre har merket seg at Posten tar dette alvorlig. Konsernsjefen har uttalt at i Posten og Bring er det nulltoleranse for ulovlig kabotasjekjøring i alle deler av virksomheten. Disse medlemmene vil understreke at det ikke skal forekomme ulovlig kabotasjekjøring i noen virksomheter. Det er viktig at alle bestillere av transportørtjenester, inklusive Posten, ikke bruker transportører som kan føre til sosial dumping og utvanning av vårt arbeidsmiljølovverk.

Høyre og Fremskrittspartiet etterlyser en mer ansvarlig og framtidsrettet eierskapsforvaltning og mener at Posten ikke tar inn over seg samfunnsendringer. De viser til rapporten «Leveringsplikt på postområdet», utført av Oslo Economics, hvor beregninger viser at størrelsen på statlige kjøp av posttjenester må øke til nærmere 2,5 mrd. kr i 2020 dersom man skal beholde en poststruktur som er identisk med den man har i dag. Tallet er korrekt, men det som ikke kommer fram, er at dette beløpet inkluderer effekten av Postens forventede tap av markedsandeler som en konsekvens av en implementering av EUs tredje postdirektiv. Beløpet forutsetter også at det ikke blir gjennomført effektiviserings- og kostnadsbesparende tiltak i perioden. Beregningene har med andre ord lite med virkeligheten å gjøre, i hvert fall så lenge vi ikke implementerer det tredje postdirektivet.

Høyre og Fremskrittspartiet bemerker at statlige kjøp fra Posten har ligget på mellom 300 mill. og 500 mill. kr de siste årene, og at Posten i 2010 tilbakebetalte en del av støtten fordi årsresultatet var godt. Til det er å si: Posten betaler ikke tilbake deler av bevilgningen til kjøp av ulønnsomme posttjenester på grunn av gode årsresultater. Årsaken til den betalingen er at merkostnadene til samfunnsoppdraget og de pålagte ulønnsomme delene av tjenestene ble lavere enn beregnet. Det igjen er en konsekvens av at Posten, i fellesskap med de ansattes organisasjoner, kontinuerlig legger til rette for og gjennomfører endringer i produksjonen og omstilling av personalet. Effektiviseringstiltak, f.eks. Spinnaker-prosjektet, bidrar også til å redusere statens kostnader for å opprettholde gode posttjenester.

Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av at Posten må få frihet til å fortsette sin endringsprosess for å kunne forbli konkurransedyktige, og Fremskrittspartiet foreslår derfor at Posten skal børsnoteres.

Arbeiderpartiet er enig i at Posten, i samarbeid med de ansatte, fortsatt skal ha friheten til å foreta de endringsprosessene som er nødvendig, men innenfor politisk definerte rammer. Dette handlingsrommet har virksomheten benyttet i mer enn 15 år, med kontinuerlige endringer og omstillinger. I løpet av disse årene er antall arbeidsplasser i morselskapet redusert med over 15 000, uten en eneste dag med arbeidskonflikt. Dette er virkelig verdt å merke seg, så når Høyre og Fremskrittspartiet mener at Posten i dag har en lite ansvarlig og framtidsrettet eierskapsforvaltning, og at selskapet ikke tar inn over seg samfunnsendringer, er vi rett og slett uenige i det.

Høyre påpeker at en videreføring av dagens postpolitikk ikke er bærekraftig, og vil derfor sette ambisiøse mål for Posten. En skulle tro at de da ville ha et aktivt eierskap, men de vil også ha statlig nedsalg – litt underlig, men jeg finner grunn til å kommentere en av påstandene. De skriver bl.a. at reklamebransjen stadig endrer seg, og at direkte markedsføring blir marginalisert. Dette er ikke rett: Marginaliseringen av uadressert C-post, som produktet egentlig heter, er ikke en del av det bildet vi har sett så langt – snarere tvert om. Volumet har vært stadig voksende til nå. Det er heller ikke omsetning og inntjening for dette produktet Posten forventer skal reduseres de kommende årene.

Høyre vil at Posten skal være sektorledende hva gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Dette er mildt sagt oppsiktsvekkende, men det står i dokumentet, så da må de jo mene det.

Avkastningskravet til selskapets egenkapital settes ned fra ti til ni prosent. Dette er komiteen fornøyd med, og Høyre og Fremskrittspartiet mener at kravet bør heves om selskapet endrer karakter. Arbeiderpartiet er enig i at avkastningskravet vurderes, men jeg må understreke at det må være langsiktighet og forutsigbarhet i eiers beslutning, også for Posten. Høyre og Fremskrittspartiet viser i denne sammenheng til at «sammenlignbare selskaper» har hatt langt høyere avkastning enn Posten Norge, og viser til Danmark, Tyskland, PostNord og Itella Group.

Hva som er sammenlignbart i denne sammenheng, dreier seg ikke ensidig om det er et annet post- og/eller logistikkselskap. For å vurdere om det virkelig er et sammenlignbart selskap, bør man ha inngående markedskunnskap og kjennskap til hvilke betingelser og pålegg selskapene har, med andre ord hvilke konsesjonsbestemmelser som eventuelt gjelder, og ikke minst ta hensyn til markedsforutsetningene. Det burde være åpenbart også for Høyre og Fremskrittspartiet at distribusjonskostnadene i Danmark er vesentlig lavere enn i Norge, at Sverige, med dobbelt så mange mennesker, har dobbelt så mange postsendinger å fordele de faste kostnadene på, og at Tyskland er veldig lite sammenlignbart med Norge.

Så over til logistikk og IKT. Komiteen, med unntak av Fremskrittspartiet, har merket seg at konsernet har fokus på lønnsom vekst i logistikksegmentet, og er fornøyd med at Posten i 2011 har hatt omsetningsvekst innen dette området. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, derimot, anbefaler en endret strategi med tydeligere vekt på og konsentrasjon knyttet til postområdet, og utvikling og fornyelse av dette. Jeg finner grunn til å kommentere at med en slik strategi ville selskapets og statens verdier forvitre i løpet av kort tid. En konsentrasjon om postområdet ville både på kort og lang sikt undergrave enhver mulighet for Posten til å levere positive økonomiske resultater. Alternativet vil være en kraftig forringelse av service- og kvalitetsnivået på Postens tjenester og produkter. For å levere de tjenestene med den kvaliteten som samfunnet trenger, må Posten hver eneste dag kjøre et stort antall ruter mellom ulike lokasjoner: fra én terminal til en annen, fra denne terminalen til et postkontor eller en distribusjonsenhet og fra denne enheten f.eks. til en landpostrute.

Transport- og personalkostnadene påvirkes bare marginalt av antall sendinger som transporteres. I stedet for å kjøre en halvfull bil med bare brev fyller man bilen opp med pakker og gods. Kostnadene fordeles og inntektene øker i forhold til om man bare skulle ha konsentrert seg om postområdet. I det tilfellet ville transportkostnadene vært omtrent de samme, men de ville måtte finansieres ved statlig støtte. Å utføre transport- og logistikkbehovet slik Posten gjør, er også positivt og besparende på det ytre miljøet. Færre kjøretøy betyr mindre CO₂-utslipp fra landets største logistikkselskap.

Når det gjelder konsesjonskrav og konkurranse, har jeg nevnt enhetsportoen. Regjeringspartiene er opptatt av å sikre husstander og næringsdrivende i alle deler av landet et godt og likeverdig posttilbud, og servicenivået må opprettholdes på dagens nivå. Undersøkelser viser at 70 pst. av befolkningen er fornøyd med dagens omdeling av post, og 50 pst. ønsker seks dagers omdeling. Lørdagsomdeling spesielt er viktigere for kundene jo eldre de er, og jo mer usentralt de bor. For oss er det derfor viktig å opprettholde postombæringen seks dager i uka.

Fremskrittspartiet vil også opprettholde enhetsporto, men vil samtidig at Norge skal ha et fritt og åpent marked for posttjenester, de vil ha fri konkurranse på brevpost under 50 gram, og de vil implementere EUs tredje postdirektiv. Hvordan henger dette sammen? Videre vil de kutte i servicetilbudet og kun ha lørdagsombæring av aviser. Også Høyre åpner for dette.

I en merknad fra Høyre forteller de oss at det er den europeiske fellesskapstanken som har vært garantist for fred og forsoning og gitt et solid fundament for økonomisk vekst i EØS-området. Et fransk sitat fra begynnelsen av 1800-tallet blir framhevet:

«Når ikke varer passerer grensene, kommer soldater til å gjøre det.»

Dette brukes som et argument for å få regjeringen til å la være å legge ned veto mot det tredje postdirektivet. Jeg må spørre: Mener Høyre i fullt alvor at regjeringen skal føre en EU-politikk basert på 1800-tallets franske politikk?

Over til eierskap: Posten er 100 pst. eid av staten, og regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti, understreker at det primære målet med statens eierskap i Posten knytter seg til selskapets samfunnsoppdrag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil derimot ha slutt på dette. Fremskrittspartiet vil børsnotere Posten og omdanne det til et såkalt folkeaksjeselskap, og Høyre vil legge til rette for et statlig nedsalg hvor småsparere og ansatte skal få kjøpe andeler. I begge tilfeller skal dette foregå via en såkalt folkeaksje, der norske statsborgere som melder sin interesse, får rabatt på eierandelene. Det kan hende at sterkt rabatterte andeler til folket og de ansatte hadde gjort susen, og at Postens ansatte på en måte hadde blitt bedriftseiere, hver og en av dem. Det er mulig det hadde blitt bra. Men Arbeiderpartiet mener faktisk at folket allerede eier Posten, gjennom staten, og den modellen lever vi godt med.

Fremskrittspartiet og Høyre har en begrunnelse til for at statens eierandeler i Posten ikke bør videreføres, og denne gang skal vi tilbake til 1647 og opprettelsen av Postverket. Det vises til at det var Hannibal Sehested, en dansk stattholder i Norge, som opprettet Postverket, og at det var nederlenderen Henrik Morian som startet driften. Han ble tildelt enerett til å drive Postverket mot en årlig godtgjørelse. De understreker:

«(…) virksomheten rundt det man i dag kjenner som Posten Norge, hadde sin start som et konsesjonskjøp gitt til en privat, utenlandsk aktør. Det er altså ingen nyhet at private aktører bidrar til å løse en oppgave som staten skal ha det overordnede ansvaret for.»

Dette skriver altså Fremskrittspartiet og Høyre i innstillingen.

Kongen i København tildelte altså et kongelig privilegium i form av et postmonopol til disse personene. Jeg kan ikke forstå dette på noen annen måte enn at Høyre og Fremskrittspartiet er enige om at private monopoler, gjerne utenlandske, er topp, mens statlige monopoler ikke er bra – egentlig ingen overraskelse.

Høyre begrunner også sitt forslag om statlig nedsalg med at virksomheter til bedrifter i postbransjen av natur er internasjonale. Jeg har en kommentar til det også: Bransjens internasjonale natur ligger i at postsendingene fraktes over landegrenser, fra en avsender i ett land til en mottaker i et annet. Inntil for få år siden skjedde dette uten unntak ved at de nasjonale postselskapene i sum utgjorde verdensveven, der man brakte den internasjonale posten fram til det nasjonale selskapet, som sto for den videre distribusjonen sammen med de nasjonale postsendingene i de respektive land. I det liberaliserte markedet må hvert selskap selv bygge hele dette nettverket om man skal delta i den internasjonale konkurransen. Hvordan kan man tro og mene at det gir bedre og rimeligere posttjenester dersom to eller flere postbiler og postbud kjører og går ved siden av eller etter hverandre og leverer posten til den samme postkassen? Erfaringene fra de land som har liberalisert postmarkedet, er det stikk motsatte.

Høyre og Fremskrittspartiet foreslår å flytte forvaltningen av statens eierskap i Posten til Nærings- og handelsdepartementet. Til det er å si at selv om Stortinget setter forretningsmessige mål for Posten, er ikke Posten en næring alene. Posten er mye mer enn det. Vi fra Arbeiderpartiet vil understreke at Posten er en del av de infrastrukturtjenestene som er nødvendige i et velfungerende samfunn. Posten skal bidra til at andre kan drive næring, og at vi kan jobbe og bo overalt i hele landet.

Til slutt legger jeg fram forslagene til vedtak fra komiteen i innstillingene i de to nevnte sakene, og regner med at Fremskrittspartiet og Høyre vil redegjøre for sine forslag.

Bård Hoksrud (FrP) [19:48:22]: Jeg hadde tenkt å si at saksordføreren har gjort en god jobb med meldingen om Posten, men jeg sier i hvert fall at saksordføreren har gjort en god jobb under arbeidet i komiteen med meldingen om Postens virksomhet.

Fremskrittspartiet mener at Posten Norge AS er et svært godt selskap, som på en kjempebra måte har vist at de har klart store og tøffe omstillinger på en forbilledlig måte. Men den postmeldingen vi nå behandler, vil bety at selskapet også fremover må tenke nytt, se på nye omstillinger og nye muligheter – det er det ingen tvil om. Dette skyldes bl.a. at postandelen er kraftig synkende, og alt tyder på at denne trenden vil fortsette fremover. Vi er overbevist om at også de omstillingene som nå kommer, vil selskapet, sammen med de ansatte, komme igjennom på en utrolig god måte, som ivaretar selskapet og selvfølgelig de ansatte på en god måte, og som sikrer at Posten også i fremtiden vil være et selskap man skal regne med.

Jeg synes det er litt spesielt at saksordføreren er veldig opptatt av det tredje postdirektivet, at man faktisk ønsker å legge ned veto mot et direktiv som postdirektivet når selskapet selv har uttalt at de ønsker å møte konkurransen, at de er klare til å møte konkurransen, og at de mener at de faktisk er kompetente til å møte konkurransen fra andre aktører. De gjør det på alle områder unntatt for brev under 50 gram. Fremskrittspartiet er av den formening at selskapet vil klare dette på en utrolig god måte. Vi har tillit til at selskapet, sammen med de ansatte, er klare for å konkurrere med hvem det måtte være, og at de faktisk vil klare å gjøre det på en god måte.

Post i Butikk var en av de store endringene som ble gjort for noen år tilbake. Det var ganske nyskapende, og det var helt sikkert mange som var veldig usikre på om det var riktig. I dag er jeg sikker på at alle er enige om at det var en suksess, og spesielt for kundene, som plutselig kunne hente pakker og få gjort posttjenester mye lenger utover dagen eller kvelden enn det man kunne den gangen man bare hadde de tradisjonelle postkontorene. Vi mener derfor det ikke er noen grunn til ikke å fortsette den utviklingen, og vi støtter derfor Postens ønske om at de får redusere antall postkontorer samtidig som antall Post i Butikk øker. Fremskrittspartiet har i mange år jobbet for å fjerne bankplikten som Posten har hatt for å ha fulle banktjenester i hele postnettet, noe vi har fått mye kjeft for, bl.a. av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ved tidligere behandlinger. Men det er alltid hyggelig å registrere at det man har kjempet for i lang tid, faktisk blir gjennomført. Jeg er ikke like sikker på at dette ville gått like lett dersom det hadde vært en annen regjering som hadde fremmet disse forslagene, men det er bra at disse endringene nå kommer, og jeg tror det vil være veldig bra for selskapets videre fremtid.

Vi vil likevel peke på noen forhold som vi mener det er viktig å ha med seg. Selskapet ønsker i utgangspunktet selv, i motsetning til saksordføreren, å redusere postomdelingen til fem dager i uken. Det betyr – i hvert fall hvis vi skal gå inn for det, og det er forutsetningen for Fremskrittspartiet for at vi skal gå inn for å redusere full postombringing fra seks dager i uken – at man må ta bort monopolet på brev under 50 gram, slik at andre kan få muligheten til å ha postombringing den dagen Posten selv ikke ønsker det. Vi har i hvert fall foreslått at man kan gå ned til fem dager med vanlig postombringing, men at man i tillegg skal ha avisombringing på lørdager, som er et av alternativene som selskapet selv har foreslått. Vi går inn for fem dagers full ombæring, og i tillegg ønsker vi at det skal være omdeling av aviser på lørdag.

Så har vi stilt mange spørsmål rundt Postens virksomhet, fordi vi allikevel er litt bekymret for en del av det vi hører, en del av det vi ser, og en del av de tilbakemeldingene vi får rundt en del av virksomheten til Posten. I virksomhetsmeldingen til Posten er det interessant å registrere at en del av de virksomhetene man har kjøpt opp siden 2006, knapt er nevnt, til tross for at det har kostet mange, mange millioner kroner å kjøpe opp selskapene. Når vi i tillegg ser på resultatet for logistikkvirksomheten, ser vi at det ikke er så godt som resultatet for postvirksomheten.

Jeg registrerer at Posten sier at det har vært en litt spesiell tilstand som har gjort at man har hatt dårlig avkastning på logistikkvirksomheten. Det kan selvfølgelig ha sammenheng med både finanskrise og andre ting som har skjedd, men selskapet har tro på at de fortsatt skal levere gode tjenester, og at logistikkvirksomheten også skal gi gode resultater tilbake. Det er bra. Men jeg vil minne om at kjøpene innenfor transport og logistikk har kostet 1,7 mrd. kr for de 16 selskapene som nå er fusjonert inn eller kjøpt opp av Posten siden 2006 og fram til 2011. Det er mye penger, og de sitter på mange måter med gullkortet i bakkant, fordi det er staten som til syvende og sist er garantisten, og det er samferdselsministeren som er generalforsamling.

Jeg registrerte også at saksordføreren var veldig opptatt av at Høyre og Fremskrittspartiet ikke vurderte å flytte eierskapet til Næringsdepartementet. Det er faktisk en helt logisk forklaring på det. Det er nemlig den samme samferdselsministeren som er generalforsamling i selskapet, som også har ansvaret for Post- og teletilsynet, som skal kontrollere virksomheten. Det betyr at det kan stilles spørsmål fra andre selskaper og av andre om hva som er det viktigste for staten. Er det å hensynta sitt eget selskap, eller sørger man for å ha tette skott som gjør at det er bransjen og totaliteten som er det viktige? Da tror vi at det ville være fornuftig å sørge for at det er ett departement som har ansvaret for eierskapet, og som sørger for at selskapet får lov til å utvikle seg videre, og at det er et annet departement som har ansvaret for kontrollen. Det er bakgrunnen for at vi tror det er fornuftig.

Saksordføreren var inne på at det hadde vært svært få tilfeller med enkelte av Postens selskaper og bilene de bruker. Jeg har selv fått lov til å oppleve et av selskapene som definitivt ikke hadde gode vinterdekk på flere av bilene. Bilene sto faktisk fast til tider man aldri skulle tro en sånn type bil burde stå fast. Hvis det Posten nå sier, stemmer, at man tar tak i de bilene selskapet bruker på norske vinterveier, er jeg veldig glad for det. Jeg forutsetter at Posten legger stor vekt på å sørge for at bilene er utrustet på en god måte for å kjøre på norske vinterveier.

Det har heldigvis vært få saker med kabotasje, men det har vært mange rykter om at selskapet har vært involvert. Jeg synes det er bra at Posten nå sier at dette er noe man skal rydde opp i, og at det er nulltoleranse for dette i Postens virksomhet og i de selskapene som Posten bruker. Det er jeg veldig glad for, for det er sånn at Posten som et statlig selskap, som er 100 pst. eid av staten, naturligvis vil bli fulgt med argusøyne på en litt annen måte enn det andre selskaper blir. Så burde det selvfølgelig ikke være sånn at det er forskjell på selskapene. Men det er klart at Posten – med statsråden som generalforsamling – må gå foran med et godt eksempel med hensyn til hvordan virksomheten i selskapet utøves. Det synes jeg Posten har redegjort godt for i alle de elleve spørsmålene som vi har stilt, og som jeg synes vi har fått gode svar på. Jeg håper statsråden fortsatt kommer til å følge med selskapet for å forsikre seg om at de jobber aktivt for å hindre både ulovlig kabotasje og at bilene ikke er utrustet – og sjåførene ikke egnet – for å kjøre på norske vinterveier, som vi dessverre har sett en del eksempler på.

Det er sånn at det ikke er noe problem å sørge for at man har lik enhetsporto over hele landet. Det er fullt mulig. Det handler om at man må gjøre som man nå også gjør: Man må eventuelt betale for å sørge for at man får post over hele landet, og til den prisen som man skal betale.

Jeg synes det er en god virksomhetsmelding som er kommet, med mulighet for Stortinget til å stille spørsmål for å forsikre seg om at selskapet driver sånn som man ønsker at det skal gjøre. Jeg registrerer også at Riksrevisjonen har hatt merknader tidligere, noe man har vært veldig opptatt av i selskapet. Man har forsikret seg om at det som har vært påpekt, har blitt lukket igjen. Det er et selskap som fortsatt ønsker å være, og som vil være, en viktig aktør i tiden fremover. Det er Fremskrittspartiet glad for, og vi synes, som sagt, det er et forbilledlig selskap når det gjelder å drive omstilling på en god måte, der man ivaretar både de ansattes og selvfølgelig også selskapets interesser på en god måte til beste for eieren.

Jeg vil gjerne få ta opp de forslag Fremskrittspartiet har fremmet, enten alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene han refererte til.

Lars Myraune (H) [19:58:44]: Jeg vil også gi ros til saksordføreren for å ha opptrådt ryddig og meget grundig i komitéarbeidet i forbindelse med denne meldingen. Framstillingen på talerstolen i dag var jo også meget grundig, må jeg få lov til å si. Jeg vil komme litt tilbake til de uenighetene som vi finner innimellom i innstillingen, som også saksordføreren har redegjort for.

Posttjenesten er en svært viktig del av tjenestetilbudet i et samfunn. Postkassene var for mange kontaktpunktet mot omverdenen, og er det fortsatt for enkelte. Postverket ble opprettet så tidlig som i 1647 av en dansk stattholder. Det var nederlenderen Henrik Morian som fikk enerett til å drive Postverket mot en årlig godtgjørelse, og som saksordføreren sa, var det altså en privat aktør som fikk oppdraget den gangen. Det er noen hundre år siden.

Vi snakker om en tjeneste som har vært utført på samme måte i årtier, ja, århundrer. Postens kjerneoppgave er fortsatt å levere posttjenester til en rimelig pris og av høy kvalitet over hele landet. Inntil for få år siden ble denne tjenesten utelukkende utført av Postens egne avdelinger og landpostbud.

I min tid som bosatt i Tyskland opplevde jeg at posten der etablerte seg i dagligvarebutikker og dermed hadde lengre åpningstid enn de egne avdelingene. Det opplevde jeg som svært positivt, og jeg var glad da Posten i Norge gjennomførte tilsvarende enkelte steder her i landet. Posten anbefaler å utvide denne ordningen, og det vil vi støtte fullt ut.

I de senere år har imidlertid utviklingen på informasjonssiden endret seg betydelig. For svært mange, og særlig den yngre generasjonen, er kontaktpunktet mot omverdenen et helt annet enn brev i postkassen. Den digitale informasjonsflyten har tatt over for svært mye av det som tidligere gikk i form av brev. Dette har gitt store utfordringer for Posten. Inntektene fra postformidlingene er kraftig redusert.

Høyre vil gi honnør til Posten for den måten disse utfordringene er møtt på. Posten har skaffet seg flere ben å stå på og framstår i dag som en moderne bedrift med stor satsing på innovasjon og utvikling innenfor rammen av konsesjonsvilkårene. Som en svært transporttung og arbeidsintensiv virksomhet legger også Posten selvstendig vekt på sitt samfunnsansvar gjennom målsettingen om å bidra til miljøeffektiv drift samt utvikle et godt arbeidsmiljø og attraktive arbeidsplasser.

For å møte den digitale utfordringen på informasjonssiden har Posten utviklet og satt i funksjon Digipost. Dette systemet bør vurderes som en alternativ kjerne i statens satsing på digital informasjonsflyt mellom innbyggerne og staten.

I de senere årene har også etterspørselen etter banktjenester over skranke sunket betydelig. Høyre har tidligere foreslått at Posten skulle fritas for denne tjenesten, og vi er nå glad for at regjeringen foreslår å redusere omfanget av Postens plikt til å tilby banktjenester.

Det vil fortsatt være staten som har ansvaret for å sikre et godt dekkende posttilbud, men vi mener ikke det er nødvendig at eierskapet til denne tjenesten må være på statens hender. Vi mener derfor at det vil ha positive virkninger om særlig de ansatte fikk anledning til å være deleiere i selskapet, og foreslår derfor at selskapet delprivatiseres. Vi mener også det er uheldig at regulatorrollen gjennom Post- og teletilsynet og eierskapet sitter i samme departement og foreslår derfor at forvaltningen av statens eierskap i Posten Norge AS flyttes til Nærings- og handelsdepartementet.

Til slutt vil jeg si et par ord om EUs tredje postdirektiv, som vedtok å avskaffe monopolet i det europeiske postmarkedet fra 1. januar 2011, med en overgangstid. Dette direktivet vil på ingen måte rasere posttjenestene i Norge, og vi anbefaler derfor at direktivet innføres.

Det er stor enighet i komiteen om at Posten drives godt i Norge. Posten har vært svært aktiv med tanke på å møte framtidens utfordringer. Men vi hadde gjerne sett at regjeringen hadde vært noe mer aktiv i dialogen med Posten om den strategiske utviklingen av selskapet. Det er uten tvil store utfordringer som ligger forut, og det er grunnlaget for at vi anbefaler at eierskapet skulle vært noe mer aktivt.

Jeg tar opp forslaget fra Høyre.

Presidenten: Representanten Lars Myraune har tatt opp det forslaget han refererte til.

Hallgeir H. Langeland (SV) [20:03:45]: Eg vil òg starta med å takka saksordføraren for eit veldig grundig arbeid og ikkje minst for at ein gjennom det arbeidet har halde god kontakt med fagbevegelsen og Postkom, fagforeininga til dei posttilsette.

Det er ikkje tvil om at det er særdeles viktig at ein sørgjer for at dei tilsette blir varetekne når ein skal gå gjennom ei så stor reform som dette. Eg var sjølv på postkontoret i Stavanger på laurdag og posta eit brev. Då snakka eg med dei tilsette som eg møtte, og dei sa at dei grua seg til dette, for dette kom til å bli vanskeleg. Dei skal allereie ha allmøte i morgon tidleg, altså no på tysdag, og gå gjennom den vidare prosessen framover. Det betyr at både sjefane og dei tilsette allereie tek dette seriøst og jobbar ut frå at ein skal gjera dette i godt samarbeid, så ein ikkje får konflikt i den vidare prosessen med det store inngrepet som dette vil vera, og som dessverre er nødvendig i forhold til den situasjonen som er i postmarknaden.

Så er det slik at eg registrerer at folk er ganske fornøgde med t.d. postomdelinga. Då er det rart at folk flest og andre høgrefolk – heldt eg på å seia – skal laga løysingar som folk ikkje nødvendigvis blir fornøgde med, når dei er fornøgde med det dei har. Dei vil gjerne behalda det dei har. Det får me berre registrera.

Så vil eg gje skryt til Posten for at dei ikkje berre har fornøgde kundar, men dei er òg offensiv på klima- og miljøsida i forhold til m.a. elbilar og omdeling med elsyklar og litt av kvart slikt. Det set ikkje minst – trur eg – eit nesten samla storting pris på, med utgangspunkt i den førre debatten om klima.

Så nokre merknadar knytte til EU-tilpassinga som Framstegspartiet og Høgre ønskjer seg. Det er positivt å registrera at Kristeleg Folkeparti her skil lag med potensielle framtidige kameratar på høgresida og stort sett held seg inne med den raud-grøne regjeringa når det gjeld postmeldinga. Det er positivt, og me tek det som eit signal. Men det som er det rare, er at desse partia ikkje ser på kva problem EU har p.t. Kvifor har EU hatt problem? Nei, dei problema ser dei heilt vekk frå. Dei vil inn med dei same tiltaka som ikkje verkar i EU, og som skapar problem i EU – dei skal me no få meir av i Noreg: meir marknad, meir anbod, mindre statleg styring, meir privatisering, meir børs. Ja, spør grekarar og spanjolar om dette, om det er noko som verkar, om det er noko dei vil ha meir av. Då trur eg dei får eit eintydig svar, når EU no må bruka pengar på å berga bankar og finansvesen, når ein har prøvd ut dette marknadsliberalistiske systemet som dei vil ha meir av i Noreg. Det er ikkje tvil om kva konsekvensen av det vil bli. Det blir dårlegare tenester, og tenestene blir dyrare for folk flest. Det er slik eit marknadsliberalistisk system fungerer, og det vil bli dårlegare tilbod for dei som bur i distrikta. Det er openbert med eit marknadsliberalistisk system.

Dessutan bekymrar Framstegspartiet seg for kabotasje. Ja, kor kjem denne kabotasjen frå? Kjem han frå Noreg? Han kjem jo nettopp frå EU-systemet, der ein har den såkalla frie konkurransen som gjer at ein kjem med utspekulerte anbod og sørgjer for å kjøra eit system som utfordrar norsk arbeidsmiljølovverk når det gjeld sosial dumping. Ser ein på kva Framstegspartiet gjer når det gjeld arbeidsmiljølovverket, er det nettopp å svekkja det. Det er ei førebuing på at kabotasje eigentleg skal bli regelen i Noreg med Framstegspartiet sin marknadsliberalistiske politikk.

Eg synest det er litt morosamt med Høgre som går tilbake til 1647 – til statthaldarsamfunnet, til ein dansk statthaldar som oppretta Posten, og til ein nederlendar som starta drifta – for å argumentera for kvifor ein må privatisera Posten. Ein vel altså ikkje å sjå på dei faktiske forholda i dagens EU, men leitar tilbake til nokre gamle eksempel frå 1600-talet og 1800-talet.

Eg trur at det som er viktig for oss raud-grøne i dag, er at me seier nei til postdirektivet, me seier nei til eit system som ikkje verkar i EU. Me vil ikkje ha det i Noreg – me vil ha eit system som verkar, som Posten likar, og som dei tilsette set pris på.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [20:09:03]: Først vil jeg rette en takk til saksordføreren for en veldig ryddig og fin jobb i forbindelse med postmeldingen. Det har vært veldig godt å få jobbe slik sammen.

Så har jeg lyst til å si at Senterpartiet er opptatt av at vi skal sikre at Posten fyller sitt samfunnsoppdrag med å sikre et best mulig posttilbud for folk og næringsliv over hele landet. Gode og likeverdige posttjenester og rask framføring av post til lik pris over hele landet er hovedessensen i det samfunnsoppdraget.

Selv om antall brev og forsendelser går ned, vil det være post og pakker som skal sendes også i framtiden. Selv om vi digitaliserer, vil det være noe som ikke er mulig å digitalisere, rett og slett fordi det fysisk skal sendes. For enkelte vil det være urimelig langt til et sted å sende pakken fra, eller få svar på enkelte ting, hvis man ikke har de landpostbudrutene man har i dag, som oppleves som veldig gode, som meldingen slår fast.

Senterpartiet støtter at avkastningskravet på selskapets egenkapital settes ned fra 10 pst. til 9 pst. Dette er i tråd med krav som settes til andre statlige selskaper av tilsvarende karakter, og det er meget viktig.

Når det gjelder EUs tredje postdirektiv, vil Senterpartiet, i motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet, si at man er meget tilfreds med at regjeringen har meddelt EU at man ikke vil ta inn EUs tredje postdirektiv. Vi mener dette direktivet vil føre til at Norge må avvikle særrettigheter og enerettigheter for postforsendelser. Det er å frykte at det vil innebære at det bare vil bli konkurranse i de lønnsomme delene av markedet. Da vil vi få et dårligere tilbud til folk og næringsliv i Distrikts-Norge. Alternativet er at staten må inn med et stadig større beløp for å opprettholde et likeverdig tilbud over hele landet. Det vil bli dyrt, noe som Postkom har pekt på i dialogene vi har hatt med dem. Det gir en større fare for et dårligere tilbud som kan svinge alt etter hvor mye man fra statlig hold vil legge inn, alt etter hvem som sitter med makten. Det mener Senterpartiet vil være et uklokt grep: å bytte ut et nærmest selvfinansierende system, og erstatte det med statlige subsidier.

Vi mener at det er viktig å opprettholde enhetsportoen, postombæring seks dager i uken og sikre at Postens enerett til å formidle brev under 50 gram opprettholdes. Det er kloke grep for å sikre likeverdige tilbud. Vi mener også at Posten skal være 100 pst. statlig eid. Det begrunnes i samfunnsoppdraget til Posten, og det er for å sikre likeverdige landsdekkende tilbud av leveringspliktige tjenester til en rimelig pris, og med god kvalitet.

Når det gjelder Post i Butikk, er kundetilfredsheten høy, ikke minst på grunn av god tilgjengelighet og lengre åpningstider enn hos postkontorene. Senterpartiet støtter derfor at regjeringen kan la Posten få omgjøre inntil 149 egendrevne postkontor til Post i Butikk. Forutsetningen er at servicetilbudet videreføres eller forbedres, og at tilgjengeligheten helst utvides. Det skal være minst ett fast ekspedisjonssted i hver kommune, der tilgjengeligheten sikres og lokaliseres i samråd med hver kommune. Det samlede antall postkontor og fullverdig Post i Butikk skal være minst 1 420. Jeg vil legge til at det er viktig at omstillingsprosessen må gjøres i nær dialog med de ansatte, for det er en krevende prosess.

Det er viktig at man ikke aksepterer kabotasje, og jeg er glad for at Posten har vært så tydelig på at det ikke skal forekomme. Vi forutsetter at alle bestillere av transporttjenester er bevisste på lover og regler og ikke undergraver etikk, samfunnsansvar, miljø eller HMS.

Jeg er òg glad for at digitale løsninger kommer mer fram, og at Posten har vært offensive med hensyn til det. Etter hvert som vi får et stadig bedre bredbåndstilbud og flere bruker det, vil det være et godt alternativ for mange på enkelte tjenester. Vi støtter òg den omleggingen man gjør når det gjelder bankplikten, forutsatt at man sikrer at landpostbudrutene fortsatt har det tilbudet. Det er viktig.

Til slutt: Høyre peker på at mange har et emosjonelt forhold til postkassen sin. Ja, jeg kan underskrive på det. I min ungdom var jeg vikar på postbudruta og så hvor viktig det var at folk fikk post, og at de møtte opp ved postkassen. Det er fortsatt slik på mange måter, og derfor kan ikke distansen være lang til nærmeste postkasse.

Knut Arild Hareide (KrF) [20:14:20]: (leiar i komiteen): Me har fått ei god melding om verksemda til Posten til Stortinget. Eg vil òg takke saksordføraren, utan atterhald, for ein god jobb.

Men først og fremst bør takken gå til Posten og dei som har drive ei omstilling som har vore særdeles vellukka. Det er ikkje nokon enkel jobb å ha eit så stort system i gang når me veit at nokre av kjerneoppgåvene faktisk har blitt reduserte i over ti år. Det har Posten greidd på ein veldig god måte, og det har dei greidd ved å gjere to ting. Det eine er at dei har hatt ei vellukka omstilling, fått med seg dei tilsette, drive gode prosessar og lukkast med det. Det andre er at dei samtidig har funne nye bein å stå på og har utvikla seg med suksess. Me kan samanlikne det norske postvesenet med det me eksempelvis ser i USA. Der er det eit stort postsystem som ikkje har vore gjennom ei omstilling. Ein har altfor stor kapasitet i forhold til dei arbeidsoppgåvene ein har. I Noreg har me derimot hatt ei vellukka omstilling. Det har òg ført til at ein har sett på nye område. I dag er det Logistikk som er den største eininga. Posten utgjer framleis ein stor del, men kjem til å vere minkande. Òg IT-satsinga har vore vellukka.

Det Posten har bedt om, blir i stor grad tilfredsstilt i denne meldinga. Det eine dei ber om, er at talet på postkontor blir redusert, fordi det ikkje er nødvendig med så mange postkontor lenger, ja, enkelte tilsette har vore så tydelege at dei har sagt at det faktisk er for lite å gjere på postkontoret. Og ein har hatt ei vellukka omstilling til Post i Butikk. Derfor støttar Kristeleg Folkeparti det.

Det andre er at bankplikta blir redusert. No er det landpostnettet som tek over bankplikta aleine. Det er òg ei omstilling eg trur er klok.

Det tredje Posten ber om, er det som representanten Hoksrud tek opp, som gjeld laurdagsombering. Kristeleg Folkeparti vel å følgje regjeringspartia og regjeringa her, men eg vil seie at det at me får rekningane frå måndag til fredag og berre får aviser på laurdag, er ikkje ein tanke ein mistar nattesøvnen av, når me veit kor vellukka nettopp ei slik omstilling har vore i Danmark. Men Kristeleg Folkeparti har valt å følgje regjeringspartia så langt. Det har me òg gjort med omsyn til eigarskapen. Nettopp samfunnsoppdraget og det at Posten har lukkast med ei omstilling, ligg til grunn.

Så kan eg nok ikkje seie meg heilt einig i den framstillinga som representanten Langeland gir av EU. Det er klart at det er nettopp ei omstilling innanfor offentleg sektor at ein del av landa sør i Europa ikkje har lukkast med. Ein kunne ha spurt grekarane. Hadde dei verkeleg lukkast med ei god omstilling innanfor sin offentlege sektor, hadde dei ikkje hatt den statsgjelda som dei har i dag. Nettopp det at me har verksemder som Posten som del av vårt offentlege system som har lukkast her, gjer at Noreg er i ein så heldig situasjon som me er i i dag.

Kristeleg Folkeparti er òg imponert over det miljøarbeidet som blir gjort, og som Posten har fått til. Det same gjeld HMS-arbeidet innanfor Posten og det internasjonale arbeidet som blir gjort, med over 70 nasjonalitetar.

Så er det viktig framover at Posten får moglegheit til å utvikle seg. Det å stoppe utviklinga, innovasjonen og omstillinga vil ha ein kostnad. Det må ikkje skje no. Derfor deler ikkje Kristeleg Folkeparti regjeringspartias syn på direktivet, fordi me trur nettopp at å seie nei til det direktivet vil kunne hindre Posten i ei vidare omstilling og vidare konkurranse. Det har dei lukkast med, bl.a. i Norden, og derfor deler me ikkje det synet.

Ei god melding er det som ligg til grunn her. Vi ønskjer å gi Posten moglegheit til å utvikle seg nettopp i den retninga dei har gjort i løpet av dei siste åra.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:19:42]: Posten skal fram. Det overordna målet for regjeringa på postområdet er å sikra eit tilbod av leveringspliktige posttenester i heile landet. Posttenester er viktige for å halda oppe busetjing og næringsliv i alle delar av vårt langstrakte land. Eg er glad for at komiteen sluttar seg til dette målet for Posten si verksemd.

Eigarskapen til Posten Noreg AS er eit viktig sektorpolitisk verkemiddel for regjeringa. Allereie då det norske postverket vart oppretta i 1647, var postdistribusjon rekna for å vera ei viktig teneste for å sikra gode kommunikasjonar. Samfunnet sine krav til kva gode tenester inneber, har endra seg opp gjennom åra, og Postverket vart 1. desember 1996 omdanna til selskap.

Posten har i åra etter dette òg gjennomført store omstillingar for å tilpassa seg ei ny tid. Digital kommunikasjon har overteke mykje av den kommunikasjonen som før vart gjord av Posten. Samtidig har Posten levert leveringspliktige tenester av høg kvalitet og løyst utfordringane på ein framifrå måte.

Folk er i dag fornøgde med servicen dei blir ytte i Post i Butikk. Slik var det ikkje då dei fyrste postkontora vart omdanna i 2001. No viser målingar at kundane er mest like fornøgde med Post i Butikk som med Posten sine eigne postkontor.

Sjølv om det er lange avstandar og vinteren i Noreg er vêrhard, kjem jamt over 85 pst. av A-posten fram over natta, målt på årleg basis. Sjølvsagt finst det periodar då dette ikkje skjer, men Posten er flink til å finna gode alternativ for postgangen. Det såg vi under oskekrisa, og det ser vi under andre spesielle hendingar.

Om Posten leverer tenester av god kvalitet og leverer gode økonomiske resultat, er det likevel utfordringar framover. Brevmengda fell, konkurransen i pakkemarknaden aukar, og Posten opplever auka konkurranse frå digitale meldingskanalar. Posten treng å omstilla verksemda for å tilpassa seg den nye tida og tilpassa tenestetilbodet til etterspurnaden. Det er difor vi i meldinga og i lovforslaget har lagt fram tre endringar som er særdeles viktige for å tilpassa Posten si verksemd til etterspørselen etter tenester:

• Posten si plikt til å tilby banktenester blir redusert til berre å gjelda i landpostnettet.

• Posten får omdanna inntil 149 postkontor til Post i Butikk.

• Posten får oppretta såkalla PiB Enkel, ekspedisjonsstader der berre dei mest etterspurde tenestene blir formidla.

Etterspurnaden etter banktenester på postkontora har gått kraftig ned dei siste åra. Mykje av dette skjer fordi folk i aukande grad nyttar konkurrerande tenester som nettbank, telefonbank og brevgiro. Kontantar kan ein ta ut i minibankar og i butikkar rundt omkring i heile landet. Samtidig har det dukka opp tilbod om å betala rekningar i såkalla Bank i Butikk. Nokre av stadene med Post i Butikk er det òg Bank i Butikk, slik at kundane kan få dei same tenestene i to kasser i same butikken.

Likevel er det slik at det er folk i Noreg som ikkje opplever den same valfridomen som dei fleste av oss har. I nokre distrikt er det langt til næraste bankfilial eller Bank i Butikk, og nokre nyttar ikkje Internett. Det har difor vore viktig for meg å sikra at alle har eit banktilbod. Copenhagen Economics har identifisert at om banktilbodet til Posten forsvinn, så er det om lag 12 000 personar i grisgrendte strok som får meir enn fire kilometer til næraste ekspedisjonsstad for banktenester. Eg skjønar at det ikkje er alle i denne salen som bryr seg like mykje om akkurat det, men i lovforslaget har vi lagt opp til at Posten si plikt til å tilby banktenester blir vidareført i landpostnettet.

Posten driv i dag 179 postkontor. Når etterspurnaden etter post- og banktenester går ned, er det framleis faste kostnader knytte til å driva desse kontora. Ei omdanning til Post i Butikk vil redusera dei faste kostnadene og gjera at inntekter og kostnader står betre i forhold til kvarandre. Vidare vil omdanning frå postkontor til Post i Butikk ofte gje lengre opningstider. Det blir i meldinga òg sett krav om at Post i Butikk så langt som råd er, blir lagt til stader med god tilgjengelegheit frå eksisterande kollektivtilbod. Eg er òg glad for at komiteen sluttar seg til framlegget om at ei ytterlegare konvertering av postkontor ikkje treng å bli behandla i Stortinget, men kan bli behandla av departementet.

Omdanning rammar dei tilsette ved postkontora. Det er ikkje teke stilling til kva postkontor som blir lagde ned. Eg er trygg på at Posten vil ha ein god prosess knytt til den omstillinga som må til. Det er i meldinga sett krav om at dei tilsette skal involverast i prosessen, og at mest mogleg skal gjerast for å hindra at dei overtalige blir arbeidslause eller endar opp på trygd.

Regjeringa legg stor vekt på at den gode kvaliteten i posttenestene blir vidareført. Det blir difor sett krav i meldinga om at talet på fullverdige ekspedisjonsstader, dvs. postkontor og Post i Butikk, skal vera minst 1 420.

Posten ynskjer å oppretta såkalla PiB Enkel, ekspedisjonsstader som berre tilbyr enkelte tenester, slik som pakkeutlevering. Desse ekspedisjonsstadene kjem i tillegg til dei stadene der ein tilbyr alle leveringspliktige tenester, og vil difor betre folk sin tilgang til posttenester.

Posten satsar òg på å tilby tenester for sikker elektronisk meldingsformidling, Digipost. Eg meiner det så absolutt er ein god idé som støttar opp under Posten si kjerneverksemd.

Eg håpar dette er grep som skal sikra god lønnsemd og god kvalitet på posttenestene i ei tid der Posten står framfor store utfordringar. Samtidig er det viktig å halda fast på Posten si plikt til å levera post på laurdagar, at dei leveringspliktige tenestene skal kosta det same i heile landet, og at Posten skal ha einerett på brev under 50 gram.

Posten er ei av Noreg sine største bedrifter. Eg har late meg imponera av Posten sitt miljøarbeid. Eg har sjølv vore med og delt om pakkar i ein bil med nullutslepp i Trondheim. Det er ein del av Posten sitt mål om å vera leiande innan logistikk og det at dei tenkjer nytt når det gjeld miljø. Eg er glad for at det forsøket dei har gjort der, vil dei òg vidareføra til andre område.

Så må eg seia at eg er ein smule overraska over at ikkje heile komiteen synest at det integreringsarbeidet som Posten steller med, er positivt. Det ikkje alle kunne samla seg om, galdt integreringsarbeidet, og det er faktisk 70 nasjonalitetar som er representerte som arbeidstakarar i Posten. Det er positivt med auka mangfaldsdel. Eg har merka meg det som fleirtalet i komiteen seier om å følgja det opp, òg i forhold til stab og leiing.

Så må eg berre seia til slutt: Vi skal altså ha gode posttenester for alle her i landet, og det er tydeleg at det er eit ynskje som heile Stortinget står saman om. Eg er trygg på at dei tiltaka som det er gjort framlegg om i denne meldinga, vil sikra verksemda til Posten og gje oss viktige tenester òg i åra som kjem.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [20:29:42]: I perioden fra 2004 og frem til 2011 har Posten Norge endret karakter ganske kraftig. Omsetningen er doblet, fra om lag 17,5 mrd. kr til 35 mrd. kr. Det er brukt milliarder i oppkjøp av selskaper. Er statsråden fornøyd med resultatet? Er hun fornøyd med avkastningen av den kapitalen som er brukt? Er hun fornøyd med effekten av den store omsetningsøkningen, og ikke minst synergieffektene på kjerneområdet for Posten Norge?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:30:21]: Eg har god dialog med Posten om dei disposisjonane som dei føretek seg. Det er slik at dei selskapa som dei anten er inne i eller har vore inne i, er veldig forskjellige. Dei er ikkje eigna til samanlikning heilt utan vidare. Det er heller ikkje alle disposisjonar Posten har vore like heldig med.

Eg er fornøgd – eg er svært fornøgd – med måten Posten Noreg AS blir driven på, og det engasjementet dei har heile tida for å prøva nye område, og òg avkastninga i dei verksemdene dei styrer.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Bård Hoksrud (FrP) [20:31:34]: I spørsmål nr. 6 til statsråden i forbindelse med komitébehandlingen sier Posten i sitt svar at selskapet vil fortsette utviklingen av virksomheten med Norden som hjemmemarked. Da har jeg lyst til å stille et spørsmål til statsråden, for hun har fått i hvert fall navnet sitt på et av selskapene som Posten driver med: De såkalte Blomquist-bilene i Slovakia blir nå kalt «Kleppa-bilene». Det jeg lurer på, er: Er statsråden fornøyd med at det har vært mye utfordringer med det selskapet, samtidig som vi altså ser at det har en omsetning på 199 mill. kr og bare 3 mill. kr i overskudd? Og det kan jo ikke være en del av kjernevirksomheten, siden Slovakia ligger langt utenfor Norden, så vidt jeg ser når jeg leser kartet. Spørsmålet er om statsråden synes at dette er god lønnsomhet, og om hun synes det er fornuftig å fortsette på den måten, med de utfordringene man har hatt i forbindelse med det selskapet både denne vinteren og tidligere vintre.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:32:34]: Lat meg seia aller fyrst at dei disposisjonane og det engasjementet som Posten har i anna verksemd, skal heile tida støtta opp under det som er kjerneverksemda. Det er jo slik at dersom Posten isolert berre hadde drive med post i dag, hadde dei hatt eit stort og veksande underskot å halda seg til.

Så til kabotasje og det som har vore reist der frå representanten Hoksrud og andre. Der har Posten nulltoleranse. Det som vart påvist i vinter, har gjort at Posten har gått gjennom alle transportoppdrag i konsernet for å sikra at det ikkje finst brot på kabotasjereglane. Dei har òg skjerpa inn rutinane, slik at dei transporterande som blir nytta på enkeltoppdrag, skriftleg må dokumentera at dei ikkje driv med ulovleg kabotasjeoppdrag.

Øyvind Halleraker (H) [20:33:53]: Det er jo blitt slik i vårt moderne samfunn at bedrifter i postbransjen er internasjonale – så også for vårt moderne postselskap Posten. Så er det slik at internasjonal handel og varebytte styrker også Posten som selskap, og det styrker det totale tilbudet for oss forbrukere.

Men da må vi også gi Posten nye impulser, også på eiersiden. Det settes fram forslag om det her i dag, som sannsynligvis blir nedstemt. Derfor har jeg lyst til å spørre statsråden, som har snakket mye om modernisering av Posten, om hun ikke også ser behov for å modernisere på eiersiden, slik vi har gjort med flere andre statlige selskaper opp gjennom, og gjennom det gi nye impulser til Posten.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:34:51]: Posten er jo nærmast i ei særstilling med sjølv å tenkja nytt både i dei verksemdene som dei er inne i for å sikra kjerneverksemda si, og måten dei utfører tenestene sine på. Eigarskapen til Posten Noreg er ein viktig del av sektorpolitikken på postområdet. Saman med eineretten er det grunnleggjande for å sikra eit godt og likeverdig tilbod av leveringspliktige posttenester i heile landet. Eg ser det som uaktuelt å flytta eigarskapen til Posten frå Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Eg ser inga grunngjeving for at denne regjeringa skulle gå inn for privatisering av Posten. Det er uaktuelt.

Lars Myraune (H) [20:36:00]: Jeg er glad for at statsråden gir honnør til Posten for den måten de utfører tjenestene på og planlegger for framtiden. Likevel gir ikke statsråden Posten mye frihet.

Nå er det sånn at vi har erfaring for at det er en postmelding for hver stortingsperiode, altså fire år imellom hver. Hva er det som gjør at statsråden er så helt sikker på at vi i de fire årene må ha 1 420 postkontor, og ikke gir Posten mulighet til å føre en dialog med statsråden om det antallet som til enhver tid passer? Og hva er det som gjør at statsråden ikke er villig til å føre en dialog med Posten om lørdagsombæringen når den går nedover og nedover og nedover, og dermed er en kostbar tjeneste?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:36:48]: Det er viktig for meg å føra ein dialog med Posten om mange spørsmål. Difor er det slik at vi har hatt ei drøfting av kor mange postkontor og kor mange andre tenestestader som trengst. Eg synest at vi har vore konstruktive, lytta til Posten i deira ynske om å gjera om 149 postkontor til Post i Butikk. Det synest vi er framtidsretta.

Når det gjeld laurdagsombering, er eg hjartans einig i det som vart sagt, eg trur ikkje det er nokon som grin om dei ikkje får rekningane sine. Men eg må seia at på dette tidspunkt er det ikkje godtgjort kva det f.eks. betyr for tilsette i Posten dersom Posten berre får ansvaret for å omdela aviser.

Knut Arild Hareide (KrF) [20:37:57]: Eg synest statsråden har mange kloke og gode vurderingar rundt Posten si verksemd. Men eg har to korte spørsmål. Det eine er: Kvar er det leiinga i Posten tek så veldig feil når det gjeld deira vurdering av postdirektivet, som Posten stiller seg positiv til? Kvar er det leiinga til Posten tek fullstendig feil?

Det andre spørsmålet gjeld ei sak som er ein stor suksess, nemleg Post i Butikk. Det er for privatkundar ei velsigning, det gir lengre opningstid. Men me veit at det er visse utfordringar for næringsdrivande i distrikta, fordi dette har nokre avgrensingar f.eks. på postmengd og uadressert post, og det er òg nokre beløpsgrenser. Kva er strategien for å sikre næringsdrivande i distrikta med den omlegginga som no skjer?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:39:00]: Det er slik at ein i eit selskap og i den politiske leiinga og regjeringa kan vurdera dei same spørsmåla på ulikt vis. Eg registrerer med omsyn til postdirektivet at for oss er det viktig å vareta dei vedtaka som vi ynskjer å gjera når det gjeld Posten, innafor dei moglegheitene som er i dag. Vi tek ikkje lett på eineretten på brev under 50 gram, vi vil at portoen skal vera den same i heile landet, og vi tek heller ikkje lett på andre forslag som måtte dukka opp, anten det gjeld laurdagsombering eller andre forslag.

Så strategi for næringsdrivande i distrikta. Der trur eg at Post i Butikk Enkel vil supplera andre Post i Butikk, og der òg laurdagsomberinga … (presidenten klubbar).

Presidenten: Taletiden er dessverre ute, og replikkordskiftet er dermed omme.

Arne Sortevik (FrP) [20:40:23]: La meg fra Fremskrittspartiet igjen understreke at vi registrerer med tilfredshet at Posten har endringsvilje. Også meldingen bærer faktisk preg av at selskapet har større endringsvilje enn eieren har. Da må jo meldingen til selskapet være: Hold ut, det er nye eiere på vei! Det er tre strategitilpasninger i meldingen som slik sett er en bekreftelse på det, og også at regjeringen er villig til å foreta endringer, selv om Fremskrittspartiet har en del forslag knyttet til premissene for dem. Men det er jo bra.

Der det går et skille i enighet knyttet til meldingen, er hovedstrategien for Posten Norge AS, nemlig dette med å kjøpe opp og gå inn i andre områder. Fremskrittspartiet anbefaler en endret strategi, med tydelig vekt og konsentrasjon knyttet til postområdet og utvikling og fornyelse av dette. Jeg merket meg med tilfredshet at statsråden avsluttet med begeistret omtale av Digipost, og da er oppfordringen til eieren å sørge for at det utviklingsarbeidet og nytenkningsarbeidet som Posten faktisk for lengst har tenkt, blir brukt av eier i en bredere sammenheng, når også eier har sagt at vi alle sammen skal bli digitale i postomgangen.

Vi har anbefalt en annen strategi, og vi har stilt en del kritiske merknader bl.a. gjennom spørsmål til statsråden når vi har behandlet saken omkring resultatet av det som har vært gjort i perioden spesielt fra 2004 og frem til 2011, som jeg berørte i min kommentar her i sted. Vi er ikke alene om det. Jeg har lyst til å vise til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i slutten av april i år behandlet en innstilling som var knyttet til forvaltning av statlige selskaper for 2010, og jeg siterer en komitéuttalelse:

«Komiteen viser til at høy lønnsomhet var en viktig forutsetning for den ekspansjonen som fant sted i Posten-konsernet i perioden 2004–2008. Oppfølgingen viser at de nye post- og logistikkvirksomhetene i Posten-konsernet fortsatt ikke har oppnådd en tilfredsstillende lønnsomhet, og at Postens IT-investeringer og investeringer i Bring Citymail så langt har påført konsernet betydelige tap.»

«Komiteen» – og det er fortsatt en samlet komité – «ber om at departementet i sin eierstyring presiserer viktigheten av at aktivitet som ligger utenfor landet eller utenfor Postens kjernevirksomhet skal bidra til å styrke kjernevirksomheten, enten ved å skape overskudd eller synergier.»

Dette er altså en samlet kontroll- og konstitusjonskomité – inklusiv representanten Langeland, går jeg ut fra – som bringer frem noe av den kritiske holdningen som Fremskrittspartiet også har som bakgrunn for sin merknad om en endret strategi. Jeg minner om at selskapet altså har endret karakter i denne perioden. Det har vokst seg stort, man har kjøpt mye omsetning. Resultatet kan diskuteres. Virkningen er bl.a. at den tradisjonelle postvirksomheten ved utgangen av den perioden – 2010–2011 – er kommet under halvparten av virksomheten i Posten Norge. Vi mener det er grunn til å endre den strategien, og vi mener det også er mulig å gjøre det uten at det må bringe store uheldige virkninger i Postens samlede resultat. Derfor er det naturlig å avslutte med Digipost, for det viser evnen og viljen til nytenkning innen det tradisjonelle området, og mer tilknyttet kjernevirksomheten til Posten. Det tror vi er en mer fornuftig strategi å følge fremfor å kjøpe opp transportselskaper og fremfor å kjøpe opp IT-selskaper.

Til slutt kan jeg også nevne – siden jeg var innom omtalen av innstillingen knyttet til statlige selskaper for 2010 – at det var med en hale med referanser til tidligere komitémerknader som kontroll- og konstitusjonskomiteen også har hatt med. Der avsluttes det med at saken følges videre. Det er altså ikke bare Fremskrittspartiet, men også en samlet kontroll- og konstitusjonskomité, som har et kritisk blikk på den store oppkjøpsvirksomheten som Posten Norge AS har gjennomført.

Tone Merete Sønsterud (A) [20:45:37]: Representanten Hoksrud mener nå at Posten Norge AS er et godt selskap som gjør en god jobb, og han har tillit til at Posten, sammen med de ansatte, vil fornye seg og klare seg bra i framtiden. Også representanten Sortevik understreket med tilfredshet at selskapet har endringsvilje. Det er godt å høre, for i innstillingen etterlyser Fremskrittspartiet en mer ansvarlig og framtidsrettet eierskapsforvaltning, og mener at Posten Norge ikke tar inn over seg samfunnsendringer. Det er bra at de tydeligvis mener noe annet nå.

Når det gjelder implementeringen av det tredje postdirektivet og enhetsportoen, sier Fremskrittspartiet at det skal de ordne med statlig kjøp. Jeg tviler på, om en slik sak ville gått i EFTA-domstolen, at de ville godta at den norske stat går inn med statlig kjøp for å ivareta enhetsportoen. Jeg ville tro at de ville oppfattet det som konkurransevridende.

I tillegg må jeg vise til en rapport som Fremskrittspartiet og Høyre også viser til, nemlig en rapport fra Oslo Economics som har tittelen Leveringsplikt på postområdet, som ble utarbeidet i 2010. De konkluderer med at EU-direktivet om postliberalisering sier at EU-landene ikke kan opprettholde enerett på postnettet etter 1. januar 2011. Det er det som står i den rapporten.

Til slutt en liten visitt til Myraune og historiebeskrivelsen. Han snakker om hvor vellykket det private postmonopolet som startet i 1647, var. Det var så vellykket at det varte i århundrer, sa representanten Myraune. Det varte ikke i hundre år engang. Det ble avsluttet i 1719, og jeg vil tro at det var en grunn til at staten overtok postvesenet den gangen.

Bård Hoksrud (FrP) [20:47:46]: Jeg lurer på om saksordføreren vil misforstå, eller hva annet som er grunnen til at saksordføreren totalt misforstår. Jeg har aldri sagt at Posten Norge AS ikke har vært omstillingsvillig – de gjør en kjempejobb. Det har vi alltid sagt at de gjør. Men det vi er mer kritiske til, er det med samfunnsansvaret og hvorvidt det er et behov for at det fortsatt skal være 100 pst. under statlig kontroll, når vi ser at de andre virksomhetsområdene er de virksomhetsområdene som man utvikler og utvider i form av bl.a. logistikk og transport. Jeg utfordret statsråden på – og jeg registrerte at hun ikke ville svare på det – om hun visste at bilene til Blomquist Trucking, som blir drevet i Slovakia, og Posten Norge skriver i sitt svar til oss at kjerneområdet er Norden, blir kalt «Kleppa-biler» både i Norge, Sverige og Danmark, fordi man opplever at det er en del utfordringer med de bilene.

Jeg stiller meg spørsmålet: Er statsråden fornøyd med 3 mill. kr i overskudd, av en omsetning på 199 mill. kr? 3 mill. kr i overskudd og 199 mill. kr i omsetning på noe som åpenbart ikke er hjemmeområdet til Posten Norge. Det er det dette handler om, og det var det som var spørsmålene våre. Vi synes, som sagt, at Posten gjør en god jobb med omstilling. De har vist at de er et selskap som klarer omstillinger på en god måte. De tar med de ansatte på en god måte, og de er forbilledlige i den sammenhengen. Men spørsmålet er om det fortsatt må være slik at staten må eie 100 pst. av selskapet. Det er vi uenig i, og det synes jeg er fair og helt greit.

Jeg ser at statsråden tegner seg for innlegg, og jeg er spent på hva hun mener om sitt eget selskap, hvor noen av firmabilene har fått kallenavn etter henne.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:50:03]: Det blir litt sjølvmotseiing i Framstegspartiet si framstilling her. Det er ikkje fyrste gongen og sikkert ikkje den siste heller. Det kan vel henda for kvar og ein at vi har problem med å halda tunga beint i munnen. Men eg opplever det slik at Framstegspartiet på den eine sida går inn i ei nitid kontrollverksemd når det gjeld enkeltselskap og kor mykje overskot dei har her og der, samtidig som det er viktig for dei å organisera Posten Noreg AS endå friare.

Då synest eg at sidan dei her har innseiingar, dels på detaljnivå, skulle dei vore fornøgde med at Posten Noreg er eit statleg selskap, som blir følgt tett gjennom den måten som selskapet er organisert på.

Dei skulle òg i sine svar vore fornøgde med at dei har høyrt at hovudsatsingsområdet for Posten Noreg er Norden, og særleg Noreg, noko som sjølvsagt ligg i vedtektene frå før.

Eg har ikkje høyrt namnet på desse bilane før. Eg set pris på representanten Bård Hoksrud sitt engasjement når det gjeld ulike sider av transportsektoren. Til tider synest eg at både departementet og regjeringa blir tildelte noko misvisande opplysningar frå Hoksrud på hans ferder rundt omkring i landet, f.eks. når han seier at det ikkje skjer noko på samferdselssektoren. Det skal eg ikkje dra inn her, men eg håpar han har merka seg med tilfredsheit det miljøengasjementet som Posten har, at dei faktisk er gjennomførte òg på det området.

Så må eg berre seia til slutt at eg er veldig glad for det breie fleirtalet som står bak den måten Posten er organisert på i dag. Eg skal lova både Sortevik og andre at vi skal følgja Posten Noreg tett òg framover. Vi er glade for at vi har eit felles engasjement i selskapet og i departementet for gode posttenester i heile landet.

Lars Myraune (H) [20:53:17]: Jeg ba egentlig om ordet for en kort merknad til saksordføreren og til Hallgeir Langeland, som nærmest angrep meg og Høyre for at vi har brukt argumentet at da Posten ble opprettet, ble den lagt på private hender. Det var overhodet ikke meningen, og det står ikke i teksten heller. Vi har bare vist til det som et eksempel på at det ikke alltid har vært statlig. Da den 100 år etter ble statlig, var det nok en grunn for det. Men det kan jo hende at det ville være nyttig å være litt «open-minded» og tenke nytt i framtiden, og kanskje tiden er nå inne for å tenke litt nytt om det.

Når det samtidig også refereres til Frédéric Bastiat som sa at når ikke varer passerer grensene, kommer soldater til å gjøre det, var det aldeles ikke meningen å tro at europeiske soldater kommer til Norge fordi posten ikke går over grensene – aldeles ikke. Men det var referert til fellesskapstanken, som ble etablert i Europa, og som vi burde vært en del av. Derfor mener vi også som grunnlag for det at vi kan være med på et europeisk postdirektiv. Vi tror ikke katastrofen kommer over Norge av den grunn.

Tone Merete Sønsterud (A) [20:54:40]: Jeg skal være veldig kort jeg også. Dette er til representanten Hoksrud, som påstår at jeg på en eller annen måte bare ønsker å misforstå. Jeg refererer nå fra innstillingen når det gjelder hva som er sagt om at Postens virksomhet «ikke tar innover seg de betydelige samfunnsendringene man har kunnet observere de siste par år». Dette står i innstillingen. Jeg bare understreker det, og at det er en merknad fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Da er neste taler ikke overraskende Bård Hoksrud.

Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) [20:55:24]: Jeg skjønner at både statsråden og andre har store behov her, for statsråden var inne på at jeg mente at det ikke skjedde noe. Ja, det skjer ikke veldig mye, har jeg sagt – 11 km motorvei, som de åpnet for 2012 for litt siden. Jeg synes ikke det er veldig mye når vi ser hva naboland og andre gjør.

Så synes jeg faktisk det er godt at man kan ha to tanker i hodet på en gang, tre er også veldig bra, men det er jeg litt redd for nå, for det er jo kinderegg, og det har de sagt at er noe de ikke vil at vi skal fortsette med. Men jeg synes det har vært en bra diskusjon og en god debatt, og vi er uenige i noe, men vi er faktisk ganske enige om veldig mye når det gjelder Postens virksomhet. Jeg tror aldri vi har vært mer enige enn det vi er nå. Vi har vært mye mer uenige i de tidligere debattene, i hvert fall forrige gang vi debatterte, bl.a. om banktjenester og andre typer ting. Jeg synes det er bra at man opprettholder bankplikten når det gjelder landpostbud, men at vi har fått det bort på de andre tingene. Det synes jeg er veldig bra. Det viser at vi går i riktig retning, både selskapet og stortingsflertallet, eller egentlig hele Stortinget.

Freddy de Ruiter (A) [20:56:37]: Jeg klarte nesten å holde meg, men når representanten Hoksrud sier at vi er enige, stort sett enige, så er jeg nødt til å ta ordet, for det er vi i realiteten ikke. Vi er langt fra enige. Høyresiden, representert ved Høyre og Fremskrittspartiet, ønsker å privatisere Posten, ønsker å implementere postdirektivet, som får som konsekvens en helt annen posttjeneste i Norge – en posttjeneste som kanskje ikke når ut til alle, eller som koster staten svært mye i oppkjøp, som gjør at private kan skumme fløten i de sentrale områdene, og staten må subsidiere resten. Apropos det tenkte jeg på et sitat som Høyre bruker veldig mye for tiden – «mennesker, ikke milliarder». Det er godt å diskutere litt politikk igjen, for nå kommer milliardene fram. Nå blir det milliarder, ikke mennesker, og det er jo det som er høyresidens egentlige politikk – milliarder, ikke mennesker.

Når Høyre har pyntet seg for Kristelig Folkeparti, snakker en mer om mennesker og ikke om milliarder, men realiteten er altså det motsatte. Synd at ikke representanten Hareide er i salen, for jeg frykter at Kristelig Folkeparti er villig til å selge denne politikken. Når representanten Hareide sier at han ikke mister nattesøvnen av dette, skremmer det meg litt. Det betyr at en er klar til å forhandle vekk eierskap i Posten og andre statlig eide selskaper som har viktige samfunnsfunksjoner. Her skiller vi lag. Dette er en del av vår velferdstankegang og velferdsstatstankegang, som ivaretar fellesskap og like tjenester til befolkningen.

Jeg synes også det er fryktelig gøy, i likhet med representanten Langeland, å høre Høyre og Fremskrittspartiet snakke om kabotasje og sosial dumping. Jeg håper det også gjør seg gjeldende når de diskuterer øvrige arbeidslivsspørsmål. Jeg er ikke så sikker på at realiteten er det når det kommer til stykket.

Så sies det at Posten viser endringsvilje. Hvorfor skal en privatisere da, hvis en er så fornøyd med Posten? Hva er vitsen, hva er poenget? Til slutt og som et viktig poeng her: En har brukt mye tid i merknadene på å skrive om fortiden og bruke eksempler som er flere århundrer gamle, fra et samfunn som vi garantert ikke vil tilbake til. Så mens høyresiden her ser bakover, ser vi altså framover.

Øyvind Halleraker (H) [20:59:38]: Jeg satt og tenkte at kanskje skulle Freddy de Ruiter ha holdt seg allikevel, for det han bega seg inn på nå, var å beskrive den politikken som to store partier i denne salen har intensjon om å føre etter neste stortingsvalg. Det viste han til fulle at han kan veldig lite om. Det dreier seg altså ikke om det som han anskueliggjorde med full tyngde, nemlig den frykt for privatisering, eller for det private element i alt som måtte være offentlig, som blir uttrykt til stadighet – en privat allergi, har vi kalt det. Det er ikke det det dreier seg om. Det dreier seg om å modernisere statsinstitusjoner, forbedre tilbudet, slik at forbrukerne og de som skal ha tilbudet, får bedre tjenester. Det er det det dreier seg om. Og så dreier det seg om å gi selskaper som skal yte disse tjenestene, best mulig vilkår for å kunne yte dem. Det er det det dreier seg om. Og hvis noen er i tvil om fortsettelsen, så følg med, følg med etter 2013!

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [21:01:12]: Jeg skal være veldig kort, men jeg må si at man blir jo ikke overrasket over representanten de Ruiters innspill. Det er altså Fremskrittspartiet og Høyre det er noe galt med. Det er vel ikke slik at det er veldig mye galt med landets statsminister også? For han har nøyaktig det samme synet som disse to partiene på at vi skal innføre postdirektivet. Er det der problemet ligger?

Posten kom til Norge i 1647. Da var Norge et protektorat underlagt Danmark. Vi ble i union med Sverige i 1814. Skal vi fortsette å diskutere privat eller offentlig, er det faktisk slik at det er helt andre nasjoner som har bestemt dette for Norge, og ikke Norge alene, på det tidspunktet som vi snakker om.

Arne Sortevik (FrP) [21:02:21]: Jeg vil bare kort gjenta både til statsråden og kanskje spesielt til representanten Freddy de Ruiter at det var en samlet kontroll- og konstitusjonskomité som i april i år så på resultatet av den strategien som man har valgt for Posten Norge. Meg bekjent har Arbeiderpartiet representanter i kontroll- og konstitusjonskomiteen, så de er jo enig i dette.

Jeg har lyst til å gjenta den siste delen av en av de to innledende merknadene der:

«Komiteen (…) ber om at departementet i sin eierstyring presiserer viktigheten av at aktivitet som ligger utenfor landet eller utenfor Postens kjernevirksomhet skal bidra til å styrke kjernevirksomheten, enten ved å skape overskudd eller synergier.»

Alle partier har hatt grunn til å komme med den merknaden. Det har vært en bekymring. Det er altså en bekymring som Fremskrittspartiet ikke er alene om i denne innstillingen, men som alle de andre partiene deler, også representanten de Ruiters parti.

Dette med å presisere kjernevirksomheten er viktig, kanskje spesielt viktig når vi har hørt på svarene som er kommet knyttet til det å drive transportvirksomhet langt nede i EU-land. Det er et godt stykke derfra til kjernevirksomhet for Posten i Norge.

Freddy de Ruiter (A) [21:04:04]: Det var tydelig at jeg traff noe, med tre stykker opp på talerstolen.

Først om at jeg kan veldig lite om dette, og lite i forhold til det med offentlig og privat og virkningene på samfunnet. Nei, det tror jeg ikke. Men det er jo et veldig greit forsøk på å parkere sine meningsmotstandere å si at de kan så lite om ting.

Til Høyre: La det være helt klart at vi kommer til å fortsette å diskutere ideologi, vi kommer til å diskutere virkningene av et samfunn som har offentlige velferdsordninger kontra det å privatisere. Det blir et viktig tema fram mot valgkampen. Jeg registrerer at Høyre ikke har så lyst til å snakke om det, men det skal vi selvfølgelig snakke mye om, for det er viktig for velgerne, og det er viktig for bl.a. de ansatte i Posten.

Så til Høyre som sier at vi har «privat allergi». En kunne jo snu på det og si, som sant er, at Høyre tydeligvis har offentlig allergi. Jeg tror ikke det blir noe meningsfullt å diskutere hvem som har allergi mot hva, men det som er meningsfullt, er å diskutere hva som fungerer bra. Vi har en norsk modell som fungerer veldig bra, med et blandet eierskap, med en blandingsøkonomi, med en velferdsstat som de aller fleste er ganske fornøyd med. Hvorfor tukle med den?

Når en må flere hundre år tilbake i tiden for å komme med eksempler, sier det jo litt om hvor lite en har å fare med i denne debatten. En er enig i målsettingene, men fryktelig uenig i virkemidlene. Vårt poeng er at hvis en gjennomfører Høyres og Fremskrittspartiets politikk på dette området, får Posten store problemer.

Per Sandberg (FrP) [21:06:08]: Jeg får sikkert litt kritikk for at jeg trekker ut debatten, men jeg tar det som en oppvarming til mine senere debatter; jeg har sju saker senere i kveld!

Jeg synes dette er en interessant debatt, og jeg skal være den siste til å stå på talerstolen og si at representanten de Ruiter ikke vet noen ting. Jeg tror utfordringen er at han faktisk vet for mye på enkelte områder. For når representanten de Ruiter kan stå på talerstolen i det norske storting og si at statsministerens politikk vil føre til en radering av Posten i Norge, mener jeg at det er oppsiktsvekkende – at statsministeren skal få det av sine egne på denne måten.

Så har jeg en følelse av at når representanten de Ruiter og andre snakker om Posten eller andre endringer i offentlige institusjoner, er det institusjonene man snakker om. Man snakker overhodet ikke om mulighetene for kanskje å få noe bedre tjenester, at man kanskje kan bli litt mer effektiv, at man kanskje kan få noe mer ut av de bevilgningene og milliardene som offentlig sektor har til disposisjon. Man glemmer dem som sitter på den andre siden av bordet og skal motta enten posttjenester, helsetjenester, skoletjenester eller transporttjenester. De betyr ingen verdens ting. Det man dekker seg under når man bruker den typen argumentasjon som de Ruiter og andre gjør, er at det alltid blir snakk om sosial dumping og elendige forhold for ansatte i privat sektor. Jeg kommer fra privat sektor. Heldigvis er det fortsatt sånn at det er flere – i hvert fall ennå – som jobber i privat sektor enn i offentlig sektor. Men med de Ruiters politikk vil det gå ganske raskt til vi får flere ansatte i offentlig enn i privat sektor. Poenget er at folk som jobber i privat sektor, gjør en betydelig innsats. Uansett om de har kommet fra en offentlig institusjon og over i privat sektor, gjør de en god jobb. Men det gidder man ikke å snakke om. Når man står for den typen ideologi som de Ruiter gjør, er man så opptatt av den at til og med statsministeren er en fare for landet. Det glemmer man. Arbeiderpartiet har stått for historiens største privatisering i Norge. Det glemmer man også. Det går – unnskyld meg – forsyne meg godt på de områdene der Arbeiderpartiet har privatisert. Det er det mange nok bevis på.

Presidenten: Freddy de Ruiter har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Freddy de Ruiter (A) [21:09:12]: Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hele haken. Det har tydeligvis ikke representanten Sandberg forstått.

Når det gjelder postdirektivet, hadde vi en demokratisk, åpen debatt i Arbeiderpartiet, der et flertall på landsmøtet vårt falt ned på at vi ikke ønsket å godta det og ville legge ned veto mot det. Det står vi for med rak rygg. Vi hørte på de ansatte i Posten, vi hørte på fagbevegelsen. Det er vi stolt av. Men det har vært litt forskjellige virkelighetsoppfatninger, og det er det helt sikkert i representanten Sandbergs parti også.

Så var det en påstand som jeg nesten må svare på, for det ble sagt at hvis de Ruiters ideologi hadde blitt realisert, ville det bare vært ansatte i offentlig sektor. Det er en av de merkeligste påstandene jeg har hørt på lenge. For å ta litt statistikk: Det er fra 2005 og fram til i dag skapt 300 000 nye arbeidsplasser i Norge. Godt og vel 200 000 av disse er skapt i privat sektor, og i underkant av 100 000 er skapt i offentlig sektor. Tallene taler for seg.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:10:34]: Eg ber eigentleg om ordet berre til ein såkalla kort merknad. Det er fordi representanten Arne Sortevik er veldig flittig til å skriva innlegg som han sender til ulike aviser, og viss eg no ikkje kvitterer ut kontrollkomiteen sin merknad, kunne eg ha freista han til å skriva eit innlegg om at dette hadde statsråden ikkje kommentert. Eg vil difor for ordens skuld berre takka for påminninga frå kontroll- og konstitusjonskomiteen og hermed kvittera ut at eg skal følgja opp den merknaden som der er skriven. Eg må jo seia at eg ikkje trur det blir noko særleg tungt oppdrag å følgja opp, fordi det høyrest for meg ut som om den merknaden, slik han er skriven, er i tråd med den måten vi allereie følgjer opp Posten på.

Men når eg fyrst har ordet: Representanten Sandberg svingar seg til dei store høgder, der han faktisk presterer å seia at måten regjeringa organiserer posttenestene i desse dagar på, er utan tanke for dei som tek imot tenestene. Då må eg for det fyrste seia at Posten si satsing på Digipost ser eg på som ei stor moglegheit til å tenkja på fleire av dei som tek imot dei tradisjonelle posttenestene, for dei som vil nytta seg av det, får ein grøn postkasse rett inn i stova. Det er mitt ynskje at langt fleire sluttar seg til bruken av Digipost.

Når det gjeld Framstegspartiet sin omtanke for dei som på ein eller annan måte måtte ha trøbbel med å få del i Posten sine tenester, kan eg ikkje seia at den omtanken er så overdriven i Framstegspartiet sine merknader. Det er slik at dei som har lang veg til bank – la fare hen, la gå. Det å leggja banktenester til landpostbodrutene er uaktuelt for Framstegspartiet. Det går dei imot, og det er òg slik at dei innspela vi har fått frå mindre bedrifter som gjerne vil behalda laurdagsombering òg av den posten dei får, nei, det affiserer ikkje Framstegspartiet i det heile. Laurdagsombering vil dei ha slutt på så fort som mogleg.

Per Sandberg (FrP) [21:13:40]: Først til statsråden, som kanskje bør lese innstillingen en gang til. Det er urovekkende at statsråden står på talerstolen og framsetter påstander om Fremskrittspartiet og andre som ikke er riktige – som er direkte feil. Det er en enstemmig komité som slutter seg til banktjenester i Posten. Så det synes jeg var urovekkende.

For å prøve å få smilet på plass. Til representanten de Ruiter: Jeg sa ikke bare offentlig ansatte. Jeg sa at jeg fryktet det ville bli flere offentlig ansatte enn vi har ansatte i privat sektor. Det var det jeg sa, og vi er veldig nær det. Da får vi et kost–nytte-spørsmål som jeg tror til og med Arbeiderpartiet vil tenke seg om i hvert fall to–tre ganger før man viderefører, for det er en utfordring. Så hører jeg at de Ruiter igjen – ikke for første gang, og sikkert heller ikke for siste gang – sier at Arbeiderpartiet nå har etablert 200 000 arbeidsplasser i privat sektor. Arbeiderpartiet har ikke etablert en eneste arbeidsplass i privat sektor – ikke en halv en engang, ikke en deltidsstilling engang. Det har privat sektor klart selv. Men denne regjeringen har gjort sitt absolutt beste for at det ikke skal bli for mange ansatte i privat sektor. Det er en utfordring. Og det er fakta.

Men at Arbeiderpartiet kan få lov til å skryte på seg 30 000–40 000–50 000 nye ansatte i offentlig sektor – ja, det skal de få lov til å gjøre, for det er riktig. Fremskrittspartiet tror faktisk at det går an å etablere arbeidsplasser i privat sektor som kan utføre de samme oppgavene og tjenestene som man gjør i offentlig sektor. Da er det viktigste for oss at det er det som leveres, som har kvalitet, at de som mottar alle disse tjenestene, er fornøyd – ikke hva Arbeiderpartiet eller LO måtte mene med hensyn til ideologi, fordi man har allergi mot at andre skal få lov til å utfordre og stille på startstreken og konkurrere. Det er jo det Arbeiderpartiet og denne regjeringen ikke er interessert i, og det vil på sikt skape vanskelige forhold som vi kanskje ser antydninger til i andre land i Europa.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:16:47]: Då må eg få lov å be om ei utvetydig orsaking. Eg har gått meg litt vill på vegen her, ned gjennom Framstegspartiet si historiske oversikt i innstillinga over banktenester, så eg må då berre takka både Framstegspartiet og Stortinget for at den delen av forslaget har samrøystes tilslutning.

Presidenten: Det var sannsynligvis en god slutt på debatten.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 14 og 15.