Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bård Hoksrud (FrP) [21:18:27]: (ordfører for saken): Etter forrige debatt må jeg kanskje passe på å presisere det her, men jeg tror alle er enige om at det er en veldig god dag når vi fatter vedtak om å få bygd mer vei. Det er alle enige i.

I dag behandler vi utbygging av E16 på strekningen Føhnhus–Bagn. Dagens vei er både smal, bratt og har mye svinger, så dette vil være viktig også for trafikksikkerheten på veien.

Utbyggingen av E16 Fønhus–Bagn i Sør-Aurdal kommune er første etappe av den planlagte ubyggingen av E16 mellom Fønhus og Bjørgo i Sør- og Nord-Aurdal kommuner. Det er en enstemmig komité som slutter seg til utbyggingen, men som innstillingen viser, er det uenighet om hvordan veien skal betales og hvilken veibredde den skal ha.

Partiene SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag om at prosjektet skal finansieres ved statlige tilskudd og bompenger, mens Fremskrittspartiet foreslår at hele veien skal finansieres med full statlig finansiering.

Jeg regner med at de andre partiene vil redegjøre for sitt syn på saken, og jeg vil derfor benytte resten av mitt innlegg til å redegjøre for Fremskrittspartiets syn i saken.

Det høres tilforlatelig og veldig flott ut at dette er et spleiselag mellom staten og bilistene. Det er da verdt å merke seg at denne saken til fulle viser hvor håpløst dyrt det er å bygge veier på avbetaling. Utgangspunktet for denne strekningen er at det vil koste 420 mill. kr å bygge ut veien, og i proposisjonen kommer det fram at staten skal bevilge 200 mill. kr, og at bilistene skal betale 200 mill. kr. Men i tillegg til dette skal bilistene betale ca. 180 mill. kr i renteutgifter og 45 mill. kr for å kreve inn pengene over en 15-årsperiode. Det betyr at bilistene i realiteten skal betale inn 445 mill. kr for å betale en vei som det koster 420 mill. kr å bygge. Dette betyr altså at et prosjekt til 420 mill. kr koster samfunnet 645 mill. kr. Det viser til fulle galskapen denne måten å finansiere veibygging på er. Med denne måten å finansiere veibygging på er det ikke rart at det tar lang tid å bygge ut veinettet i Norge.

Når man ser på utbyggingen av veibredden som proposisjonen legger opp til at veien skal bygges ut som, viser jo det også til fulle at dagens regjering ikke har lært noe som helst av feilene de selv, med statsråd Meltveit Kleppa i spissen, mange ganger har kritisert forgjengerne våre for i denne sal: Man bygde for 40 år siden så smale veier at det er grunnen til at vi ikke kan bygge ut mer midtdelere raskere.

Med dette som bakteppet hadde jeg virkelig håpet at regjeringen hadde kommet på bedre tanker, men i proposisjonen legger man opp til en veibredde på 8,5 meter. Det betyr at hvis det skulle vise seg at det kommer til å skje ulykker på den nye veien, har man ikke mulighet til å sette opp bl.a. midtdelere, fordi man har bygget veien for smal. Det burde jo være en forutsetning at når man bygger ut nye riksveier, må de bygges med en standard som sikrer muligheten til trafikksikkerhetstiltak, og som gjør at veien er dimensjonert for fremtiden. For ingen vet hva det vil koste å gjøre dette en gang i fremtiden, men alle vet at det kommer til å bli svinedyrt.

På meg virker det som at man, når man bygger ut slike prosjekter, ser først på: Hvor mye kan bilistene flås i bompenger? Så ser man på hvor mye penger man er villig til å putte inn fra statens side, og så bygger man veien ut fra det. I stedet burde man si: Hvilken standard skal vi ha på en fremtidsrettet vei? Og så bygger man en sånn vei.

Jeg hadde håpet at statsråden og regjeringen hadde lært av forgjengerne sine for 40 år siden, men dessverre vil vi nok litt senere i dag se at det ikke er tilfellet.

Men for både meg og Fremskrittspartiet er det en gledens dag hver gang vi i denne sal fatter vedtak om å rulle ut asfalt i stort monn og bygge ut og utbedre veiene våre. Så får vi satse på at man etter valget i 2013 får en annen regjering som vil være fremtidsrettet med tanke på veibredde og standard, og at vi kan få stoppet bompengeiveren og den dyre måten dette er å bygge veier på i dette landet.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torstein Rudihagen (A) [21:23:03]: Når utbygginga av Fønhus–Bagn no blir vedteken og så etter kvart starta opp, er det endå eit eksempel på taktskifte i samferdselspolitikken og at regjeringa følgjer opp den offensive transportplanen som gjeld for denne perioden.

Det er eit vedtak som er gledeleg ikkje berre for befolkninga i Valdres, men for alle dei som bruker E16 som samband mellom Austlandet og Vestlandet.

Fønhus–Bagn er første trinnet på utbygginga mellom Fønhus og Bjørgo, og det er ei etterlengta og nødvendig utbygging. Vegen har ikkje på nokon måte tilfredsstillande standard ut frå trafikkmengd og funksjon som riksveg mellom Austlandet og Vestlandet.

Vegen er bratt, smal, svingete og ikkje minst rasutsett på delar av strekninga. Her har gått ras som har stengt vegen, og på strekninga slit ein ikkje minst med den store delen tungtrafikk som ferdast mellom Austlandet og Vestlandet.

No blir det omlegging og utbetring av eksisterande veg til tofelts veg med 8,5 meters vegbreidd. På eit rasutsett parti ved Bergsund skal det byggjast ein om lag 650 meter lang tunnel. Prosjektet omfattar vidare bygging og ombygging av fleire kryss, bruer og undergangar, etablering av busslommer og kjettingplass. I tillegg kjem omlegging av fleire avkøyrsler og tømmervelteplassar og gjennomføring av støytiltak. Så dette vil bli bra.

Eg vil understreke at det blir viktig å få nødvendige planavklaringar og vedtak for det andre utbyggingstrinnet mellom Bagn og Bjørgo så raskt at utbygginga mellom Fønhus og Bagn blir gjord samanhengande. Det er òg i tråd med den uttrykte viljen regjeringa har for å få raske, samanhengande utbyggingar av vegprosjekt. I proposisjonen seier òg departementet at dei vil arbeide for at utbygginga av heile strekninga skal skje mest mogleg kontinuerleg. Eg har tillit til at det vil skje.

Vi må sjå denne utbygginga i samband med den store satsinga som er på E16 i den noverande nasjonale transportplanen. E16 er stamvegen mellom Oslo og Bergen og er den aust–vest-vegen med best regularitet om vinteren. Her er det mogleg å halde vegen oppe når andre aust–vest-samband blir stengde. Men svært ofte slit tungtransporten med bratte, tronge, svingete og glatte parti. Tungtrafikken utgjer 13 pst. på denne strekninga, noko som gjer behovet for utbygginga stort, ja, større enn om ein berre ser på døgntrafikken eller årsdøgntrafikken åleine.

Det har vore god butikk for bilbergingsverksemder i desse områda.

Opprustinga av fjellovergangen over Filefjell går no føre seg for fullt, noko som vil styrkje regulariteten ytterlegare.

I NTP var det lagt opp til at to vegprosjekt skulle finansierast over eigen post på statsbudsjettet. Det er E6 vest for Alta, og det er strekninga Øye–Borlaug på E16. Det viser òg viljen til å få gjort noko med denne vegen raskt og effektivt. Det er ei form for prosjektfinansiering. Prosjektfinansiering er ikkje synonymt med privat forskottering, slik som nokon synest å tru. Det er å få oppfinansiert prosjekta fullt ut på ein slik måte at utbygginga kan skje så raskt og effektivt som det teknisk-praktisk lèt seg gjere. Det kan så absolutt gjerast med statlege midlar og bompengar. Svinesundbrua og Bjørvikatunnelen har eigne postar på budsjettet, og det har vi gode erfaringar med.

Attende til Fønhus–Bagn: Det er lokalpolitisk oppslutnad om bompengefinansieringa, og fylkeskommunen har gjort nødvendige garantivedtak. Departementet har imøtekome lokalt ønske om passeringstak, dvs. ei grense for kor mange passeringar ein må betale for i kalendermånaden, så langt som retningslinene opnar for det, altså eit tak på 40.

Det er lagt til grunn samla bompengar på 445 mill. kr, fordelt med 220 mill. kr til å dekkje delar av investeringskostnadene, om lag 180 mill. kr i netto renteutgifter og 45 mill. kr til innkrevjingskostnader. Så høyrer eg på Bård Hoksrud at Framstegspartiet køyrer si innøvde lekse mot bompengar. Men uansett må nokon betale for vegutbygging. Det er det norske folk, anten ein gjer det over skattesetelen eller ved delvis bompengeinnkrevjing. Det som skjer ved delvis bompengeinnkrevjing, er at bilistane som bruker vegen, betaler ein noko større del enn dei som ikkje bruker vegen. Så kan ein sjølvsagt reflektere over kor rettferdig eller urettferdig det er.

Øyvind Halleraker (H) [21:28:27]: Av og til bruker samferdselsministeren et uttrykk overfor meg der hun sier at hun skulle ønske at Øyvind Halleraker var litt glad av og til. Det er jeg rett som det er, men jeg har også lyst til å skryte litt av statsråden i dag. Det jeg har lyst til å si, er at hun er veldig flink til å komme med bompengeproposisjoner, og særlig sent på året før vi går fra hverandre om sommeren.

Men vi greier å få det gjennom hver gang. Og vi er i store trekk enige om det som står. Men litt malurt må vi få lov til å ha oppi begeret. Og det knytter seg til en merknad og to som vi har i saken, nemlig at vi mener at når man tar dette løftet og gjør dette grepet som skal gjøre veien bedre framkommelig og sikrere, velger man altså å ikke bygge veien så bred at det kan settes opp midtdeler på et senere tidspunkt. Det synes jeg man burde ha tatt høyde for. Jeg synes også at man burde tatt høyde for at trafikkveksten nesten alltid i norske veiprosjekter blir større enn de prognosene som legges til grunn, og så kommer vi borti den problemstillingen som Hoksrud var innom. Det er på en måte en litt gammeldags måte å gjøre ting på – vi bygger på fortidens utvikling og ikke på prognosen og utviklingen som vi ser framover. Av og til lurer jeg på: Hva skal vi gjøre her i Stortinget for å få en endring på dette regimet? Jeg er ikke så sikker på om det bare er statsråden som er problemet her; jeg tror det går langt nedover i etatene.

Det får meg til å tenke at når vi hadde en nokså enhetlig og felles strategi for jernbane i denne salen, så sa vi gang på gang at nye jernbanestrekninger i Norge skal bygges for 250 km/t – og til slutt så ble det sånn! I det siste prosjektet som nå er lansert, er det blitt sånn. Så jeg tror vi må samle oss i Stortinget og si at vi må planlegge for framtiden og ikke for den utviklingen vi har sett i fortiden.

Så tror jeg også at vi kunne gjort dette atskillig smartere ved å benytte prosjektfinansieringsmetoder, og da snakker jeg ikke om prosjektbudsjetteringsmetoder. For prosjektfinansieringsmetoder vil si at man fastsetter prosjektets rammer – tidspunkt for start, tidspunkt for slutt, og man gir et selskap ansvaret for å bygge ut og velge de metodene man ser er hensiktsmessig. Det er prosjektfinansiering – enten det er private som eier selskapet, eller det er et statlig selskap.

Hallgeir H. Langeland (SV) [21:31:42]: I utgangspunktet har ikkje SV noko imot å diskutera andre løysingar med stortingsfleirtalet, som me gjorde når det gjaldt jernbane, då me samla Høgre og dei andre partia i eit breitt fleirtal. Det kan me òg gjera når det gjeld trafikksikkerheit, viss ein meiner at det kan koma noko godt ut av det.

Men eg trur hovudpoenget her er den økonomiske ramma – altså pengane. Høgre har sjølv hatt finansministeren, og då var det jo veldig lite pengar til vegar, i motsetning til når SV er i regjering – då er det mykje pengar til vegar! Dette kan jo òg ha noko med politisk prioritering å gjera, sidan denne regjeringa oppfyller Nasjonal transportplan til punkt og prikke, i motsetning til den regjeringa som Halleraker har vore ein del av.

Men eg er som sagt open for ein diskusjon, og for eit breitt fleirtal, viss me trur at me kan få til noko anna som på ein måte endrar kursen. Eg trur alle parti er opptekne av at det skal vera trafikksikre vegar i landet, men me kan ikkje innbilla oss at Noreg kan ha midtdelarar overalt. Eg trur mange heller fyrst vil ha gule striper og betre veg – og det er det dei får. No får dei altså ei utbetring av ein vegstubb med rassikringsproblematikk, svingar og trafikkulykker. Dette gjer me no noko med, saman med bilistane – gjennom ei finansiering – og det er eg veldig glad for.

SV blir ofte kritisert for at me ikkje går for vegar i det heile. Det stemmer ikkje. Me går for denne vegen som berre det! Men det er andre vegprosjekt – f.eks. eit som me skal diskutera i morgon – som me slit meir med, og motorvegar i byar slit me òg med; me meiner at der må me velja dei kollektive løysingane.

Men dette er ei god sak, dette er bra for transporten i dette området mellom Vestlandet og Austlandet. Så lykke til med vegen!

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [21:33:55]: Jeg er også veldig glad. Valdres-kommunene har nemlig jobbet i flere tiår for å få utbedret E16 til en standard som høver seg en stamvei. Både på 1970- og på 1990-tallet ble det gjort vedtak om at E16 skulle være stamveien mellom Oslo og Bergen. Men disse vedtakene har ikke kastet nevneverdig av seg i form av veiopprustning for Valdres’ del – helt til denne regjeringa kom på plass.

At veien mellom øst og vest gjennom Valdres er i dårlig forfatning, vet ikke minst alle vogntogsjåførene som pendler denne veien. I nord har Filefjell vært en utfordring, spesielt på vinterstid, og i sør har vi hatt den rasutsatte strekninga ved Bergsund og gjennom Bagnskleiva. Vi er i gang på Filefjell, og nå starter vi også i sør. Målet er en mest mulig sammenhengende utbygging fra Fønhus til Bjørgo.

Og det en enstemmig komité sier i en av sine merknader, er helt riktig:

«God transportinfrastruktur er en forutsetning for et velfungerende og moderne land der folk, varer og tjenester raskt kan forflytte seg dit det er størst behov.»

Og:

«at det for Norge som eksportnasjon er særlig viktig med gode veiforbindelser mellom landsdelene og videre til kontinentet.»

Da gjeldende transportplan ble lagt fram i 2009, ble E16 en av vinnerstrekningene. Mens prosjekter i Valdres i den foregående NTP-en ikke engang ble nevnt, har denne regjeringa – med senterpartistatsråder i Samferdselsdepartementet – gitt denne viktige ferdselsåren prioritet.

Strekninga Fønhus–Bagn vil med dagens vedtak være ferdig utbedret innen årsskiftet 2014–2015. Arbeidet starter med strekninga Fønhus–Bagn. Veien har ikke tilfredsstillende standard ut fra trafikkmengde og funksjon som riksvei mellom Øst- og Vestlandet.

Årsdøgntrafikken er ikke så høy, men veien har en stor andel tungtransport. I tillegg er Valdres en av de største turist- og hyttedestinasjonene i Norge, noe som fører til betydelig trafikkøkning i helger og høytider. Når en i tillegg legger til at veien på strekninga er smal, og at det flere steder ikke er midtoppmerking, sier det seg sjøl at veien per i dag ikke er maksimal når det gjelder trafikksikkerhet.

Jeg tror også at flere enn meg husker oppslagene etter rasene som gikk høsten 2009, der steinblokker på størrelse med mindre biler kom deisende ned på veien ved Bergsund. Heldigvis ble ingen skadet, og regjeringa fikk på plass midler til opprensking og sikring. Men når vi har vedtatt denne proposisjonen i dag, kan arbeidet med å bygge en tunnel starte på denne strekninga, gjennom den fjellskrenten.

På sikt skal hele strekninga Fønhus–Bagn–Bjørgo utbygges. På grunn av plansituasjonen deles prosjektet imidlertid i to, og man tar strekninga Bagn–Bjørgo i neste omgang. Jeg forutsetter da sjølsagt at vi fortsatt har en regjering som følger opp E16 i sine budsjetter. Det er nemlig en forutsetning!

Det er et langt lerret å bleke – fra ideen til store veiprosjekter unnfanges, og fram til de realiseres. Iherdig innsats fra lokalbefolkninga og kloke lokalpolitikere er en forutsetning for å drive prosessen framover i gode spor – så også i denne saken.

Jeg vil i den sammenhengen gi ros for det samarbeidet som har vært mellom kommunen og Statens vegvesen. Her har lokalpolitiske initiativ bidratt til forslag og løsninger knyttet til flere utfordringer – ikke minst med hensyn til bomløsninga.

Sør-Aurdal er ikke den eneste kommunen i Norge som vil få en bomstasjon midt i sin kommune, men dette er, så vidt jeg vet, den eneste kommunen i landet som ikke har noen omkjøringsveier. Det betyr en stor belastning på lokalbefolkninga. Den belastninga tar de, men for å lette situasjonen noe får de et tak på antall passeringer. All honnør for konstruktiv jobbing!

Det koster å bygge veg i dette landet. En strekning som Fønhus–Bagn innebærer et stort løft for fellesskapet. Men det skjer altså i et spleiselag med bilistene som skal dra direkte nytte av veien.

Når vi vet hvilke innsparinger en forbedret veistrekning innebærer når det gjelder tid, framkommelighet og risiko for menneskelige lidelser, er jeg sikker på at dette er en riktig og god prioritering.

Jeg veddet i sin tid barten til ordfører Kåre Helland i Sør-Aurdal på at utbygginga av denne strekninga skulle være igangsatt mens han fortsatt var ordfører, og jeg er glad for at det slipper å bli bartefall i Sør-Aurdal.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:38:36]: Det var glede i Valdres den dagen vi kunngjorde at no vart denne saka om prosjektet Fønhus–Bagn lagd fram for Stortinget. Det er glede i dag når vedtaket blir gjort. Eg føler behov for å takka komiteen for rask og ryddig behandling.

Dette prosjektet er ei viktig oppgradering på ei særs viktig transportrute mellom Aust- og Vestlandet. Utbygginga vil betra ein del av hovudfartsåra gjennom Valdres og er knytt til den mest robuste fjellovergangen vi har mellom Aust- og Vestlandet. Strekninga har i dag både redusert hastigheit på fleire punkt og eit rasutsett parti. Vegen er smal og har fleire uoversiktlege utkøyrsler frå bustader og sidevegar. Strekninga er på om lag 23 km og skal byggjast ut til to køyrefelt. For å sikra trafikantane mot ras blir vegen lagd gjennom ein tunell på 650 meter forbi dei rasutsette partia. Vegen skal òg etablerast med trygge utkøyrsler og kryss, nye bruer og undergangar, tømmervelteplassar og tiltak for støyskjerming. Vegen vil nokre plassar leggjast i ny trasé.

Strekninga er fyrste del av utbygginga Fønhus–Bagn–Bjørgo. Regjeringa legg opp til at utbygginga av strekninga Fønhus–Bagn skal starta til hausten dette året og stå ferdig ved årsskiftet 2014/2015. Så er det meininga at Bagn–Bjørgo blir bygd ut som ei kontinuerleg forlenging av utbygginga av Fønhus–Bagn. Det handlar altså om ei av dei dårlegaste strekningane på E16 i Valdres – ein svingete veg, bratt og med vanskelege køyreforhold. Utbygginga vil ytterlegare styrkja E16 som ein sikker og robust heilårsveg. Utbygginga vil bety mykje for betra trafikktryggleik.

Her er reist nokre spørsmål ved finansieringsopplegget. Lat meg seia at dette er eit lokalt spleiselag. Det er eit samarbeid som har gjort det mogleg å koma opp med dette forslaget no – 200 mill. kr statlege midlar og 220 mill. kr med bompengar. Det er viktig å understreka at det forslaget som ligg her i dag, er basert på 6,5 pst. rente. Det er bompengeselskapet og Vegdirektoratet som gjer den endelege avtalen, og bompengeselskap er vanlegvis gode til å få lågare rente.

Både takstar og plassering av bommane har vore gjenstand for eigne drøftingar lokalt. Det var viktig å ta omsyn til dei som ikkje har nokon omkøyringsvegar, som må køyra denne vegen kvar dag – difor dette taket på 40 passeringar og rabatt ved bruk av elektronisk brikke. Så blir det lagt opp til at bomstasjonen blir flytta frå plasseringa ved Kopervik når strekninga Bagn–Bjørgo blir opna. Då blir plasseringa nær kommunegrensa mellom Sør- og Nord-Aurdal for resten av innkrevjingstida. Det er òg lokalt dei har teke det opp, og det er viktig for oss å imøtekoma det.

Det er altså eit godt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune som har gjort dette mogleg. Det er òg frå lokalt hald denne modellen med passeringstak har kome og vorte følgd opp.

Lat meg nytta høvet i dag til å takka Stortinget for den raske behandlinga – det har eg alt gjort – og gratulera befolkninga og trafikantane i Valdres, og spesielt Sør-Aurdal, med ein ny veg.

Det er nokre som har stilt spørsmål om breidda på vegen. Der trur eg at trass i at vi no byggjer veldig mykje veg, må vi ta omsyn til vegnormalane, elles hadde det vore vanskeleg å få realisert så mange prosjekt som vi har gjort – og dette er ein veg som dei er veldig glad for breidda på i Valdres.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [21:43:58]: Jeg klarer allikevel ikke å dy meg, på tross av det statsråden svarte på det siste spørsmålet. Jeg har så mange ganger stått i denne salen og hørt statsråden si at man gjorde feil for 40 år siden. Det må man slutte med. Dette er altså en del av en europavei, en viktig vei mellom Østlandet og Vestlandet. Den betyr mye.

Hva er det som skal til for at statsråden ser at en europavei er så viktig for folk at det er viktig med skikkelig trafikksikkerhet, og at man må ha mulighet til å få opp midtdelere hvis det skulle bli behov for det? Vi får håpe at behovet ikke kommer. Men hvorfor fortsetter vi å bygge smalt og fortsetter å gjøre de feilene som vi gjorde for 40 år siden? Er ikke statsråden enig? Hva skal til for at statsråden vil være med på å sørge for at europaveiene våre – selv om de nå heter riksveier – får en skikkelig standard?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:44:48]: Eg synest faktisk det er svært viktig å få realisert ein breiare og betre veg enn dagens på denne strekninga. Han var planlagd og klar. Den neste er under planlegging, slik at vi kan få samanhengande utbygging på nokre av dei verste strekningane på E16. Når årsdøgntrafikken på strekninga i dag er 2 200 køyretøy i døgnet, og det er sterk vekst i trafikken i helger og på andre utfartsdagar, meiner eg at ein breiare veg enn 8,5 meter vil, slik som vegnormalen seier, innebera ein årsdøgntrafikk på over 8 000 køyretøy. I staden for nye planleggingar, nye utrekningar og nye kostnader synest eg det er viktigare å få realisert vegen.

Knut Arild Hareide (KrF) [21:45:56]: Dette er eit prosjekt som Kristeleg Folkeparti fullt ut sluttar seg til. Eg er glad for statsrådens gode ord til komiteen, som har behandla denne saka raskt og effektivt.

Mitt spørsmål gjeld det statsråden tok opp i sitt innlegg. Her er det ei kalkulert rente på 6,5 pst. Som òg statsråden sa, tyder alt på at det her vil bli ein lågare sats enn 6,5 pst. rente som ligg til grunn. Det vil seie at prosjektet i realiteten er billegare enn det det har framstått som. Jobbar statsråden no bevisst mot Nasjonal transportplan, slik at me nettopp kan få ei kalkulert rente, som speglar av det verkelege nivået, slik at prosjekta ikkje framstår som dyrare enn det dei i realiteten er?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:46:53]: Lat meg fyrst seia at kostnaden med dette prosjektet, 420 mill. kr, er reell. Men kor mykje kostnaden blir totalt, det vil seia kor mykje bompengar som må betalast inn – altså dei totale kostnadane plar bompengeselskapa vera flinke til å få ned.

Så må eg seia at vi jobbar med ulike forbetringsgrunnlag for dei veg- og jernbaneprosjekta vi legg fram, inklusiv finansiering, kost–nytte og mykje anna. Så svaret på det er: Ja, vi ser på ulike sider og ser fram til å få ein debatt i samband med NTP om det.

Arne Sortevik (FrP) [21:48:04]: Som svar på spørsmålet om veibredden viser statsråden til veinormalen. I andre diskusjoner tidligere om å sette inn trafikksikringstiltak, ikke minst midtdelere på andre veistrekninger, har statsråden, så vidt jeg husker, åpnet for å fravike veinormalen. Her er det slik at vi skal bygge ny europavei. Det er altså de viktigste blant statens veier. Er det ikke da et tankekors at vi bygger så smalt som vi faktisk gjør? Dessuten bygger vi i to etapper – det skal man la ligge, det er jo idiotisk nok i seg selv, hvis det kan brukes som et parlamentarisk uttrykk, iallfall er det litt kronglete og ekstra dyrt. Men er det ikke et tankekors at vi fortsatt driver og bygger de viktigste statlige veier med svært smal veibredde? Vi har sett flere eksempler, og vi har pekt på dette i en sak vi hadde til behandling for ikke lenge siden. Vi ønsker å se på bredden for europaveier. Vil statsråden være med på det?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:49:10]: Europavegane våre er veldig forskjellige og har svært ulik årsdøgntrafikk. Eg kan ikkje med min beste vilje sjå at det er rett veg – bokstaveleg talt – å gå, slik Framstegspartiet vil – å samanlikna vegar og seia at fordi det står ein E framfor, skal breidda vera lik.

I dette tilfellet måtte vi, viss det var snakk om ei utviding, både laga ny reguleringsplan, ny byggjeplan, nye grunnundersøkingar, og nytt areal måtte ervervast, altså eit og eit halvt år ekstra på ei strekning som det hastar mykje med å få utbetra. Eg er veldig glad for at vi er der vi er i dag, og at vi kan setja i gang med arbeidet til hausten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) [21:50:31]: Jeg synes det er trist at statsråden velger den tilnærming at man skal fortsette å gjøre de samme feilene som man gjorde for 40 år siden. Hun har åpnet for at man kan unnvike eller ikke følge veinormalen, når man f.eks. skal sette opp midtdelere. Her er det snakk om, for å følge opp det statsråden sier, at man kunne utvidet veien med halvannen meter. Det er veldig lite. Det koster veldig lite å gjøre det nå, men det vil koste enormt mye å gjøre det hvis man skal gjøre det i etterkant, fordi det skjer flere ulykker.

Jeg synes det er trist at det eneste man er opptatt av, er årsdøgntrafikk og at det er stor forskjell på europaveiene. Jeg synes det hadde vært et godt utgangspunkt når man bygger nye veier i 2012, at man bygger nye, trygge, sikre og miljøvennlige veier. Dessverre har jeg oppfattet av svarene til statsråden at der er ikke statsråden ennå. Jeg håper at statsråden kommer til å komme dit.

Jeg er helt enig med statsråden i at det er viktig å få dette prosjektet på plass. Statsråden kommer sent til Stortinget, men Stortinget og komiteen har sagt at dette er viktig – vi ønsker å behandle det raskt for å komme i gang. Men det skal fortsette også. Jeg synes det er synd at man ikke ser fremtidsrettet på ting, i stedet for å se på hva man har gjort før, og fortsette å gjøre de samme dumhetene.

Så til den egentlige grunnen til at jeg ba om ordet. Det er to ting. Jeg ble gjort oppmerksom på at det på side 2 i innstillingen står:

«Flertallet er tilfreds med at man får realisert en god og trygg vei på strekningen Fønhus–Bagn på E18 (…)»

Dette gjelder E16. Det er litt viktig at man passer på det.

I mitt første innlegg slo jeg visst av litt for kjentfolk. Jeg slo litt av når det gjelder bompengene – det var iallfall ikke på det statlige beløpet. Jeg sa 200 mill. kr i bompenger, men det skal være 220 mill. kr i bompenger og 200 mill. kr i statlige bidrag. Det er 225 mill. kr som vel er det man skal betale i innkrevingskostnader og renteutgifter. Så totalt blir det fortsatt 645 mill. kr – for en vei som koster 420 mill. kr å bygge.

Dette er dårlig økonomi. Det er jo synd at vi låner ut penger til 1,8 pst. til andre land, så de kan bygge både motorveier og andre ting – og kanskje de til og med låner ut pengene til bankene sine, som kan låne dyrt ut til norske bompengeselskaper, og på den måten flå bilistene i Norge. Jeg synes det er en dårlig løsning. Men jeg er kjempeglad for at vi får på plass en veiløsning, og at man får på plass denne utbyggingen. Det skulle selvfølgelig vært gjort helt uten bompenger, med kun statlig finansiering. Det ville vært det beste. Det ville ikke minst vært samfunnsøkonomisk veldig bra – ikke minst for alle innbyggerne som bor der, som nå må betale en ekstra høy skatt i form av bompenger.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:53:46]: Eg registrerer at Framstegspartiet vil ha eitt til eitt og eit halvt års utsetjing av denne vegen. Det kan eg ikkje gå god for. Eg er svært glad for at vi i dag er ved det punktet at vi kan seia at vi begynner med ei utbetring av denne vegen til hausten.

Eg må nok seia at vi var nøydde til å gå nokre ekstra rundar lokalt, for bompengeprosjekt skal ha legitimitet lokalt. Dei hadde her sjølve føreslege at slik skulle det vera, men når dei reiste spørsmål om passeringstak, osv., var det viktig å gå ein runde til, som gjorde at vi fann ei løysing som ein godtek lokalt.

Bård Hoksrud rører ved noko som er svært viktig, og det er å byggja framtidsretta. Det gjer vi. Det må vi gjera frå veg til veg – bokstaveleg talt. Så kan det vera ulike syn på kva som her er det mest framtidsretta, anten å byggja ut frå dei planane og dei avklaringane som no ligg føre, eller å gå nye rundar. I dette tilfellet vel vi altså det fyrste. Eg vil ein gong til minna om at årsdøgntrafikken i dag er 2 200 – og han aukar i helgane.

Det er òg slik at vi gjer unntak nokre plassar for midtdelar. Vi har no på høyring spørsmål om midtdelar ved 6 000 årsdøgn. Det er stor forskjell på 2 200 og 6 000.

Så kan Hoksrud skulda oss for at vi gjekk nye rundar for å finna eit bompengeopplegg som det òg var lokal tilslutning til. Slik er det for eit parti som ikkje ser nokon grenser når det gjeld statlege midlar og statleg finansiering. Vi er nøydde til å leggja våre forslag inn i eit samla økonomisk opplegg.

Eg må minna om at det skjer utruleg mykje god utbetring av vegar og god utbygging av nye vegar i desse dagar – meir skal det koma.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.