Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marianne Marthinsen (A) [11:37:09]: (ordfører for saken): Den saken vi har til behandling nå, gjelder plan for utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet – også et flott navn, jf. forrige sak – tidligere kjent som Luno. Rettighetshaverne er Lundin, Wintershall Norge og RWE Dea, hvor Lundin altså har halvparten av rettighetene.

Feltet ble påvist i 2007 og planlegges bygd ut med en bunnfast innretning med brønner, prosessanlegg, hjelpesystem og boligkvarter. Det er foreslått en eksportløsning for olje via Grane Oljerør til Stureterminalen. Løsning for gasseksport vil være via Sleipner eller SAGE.

Utvinnbare reserver i feltet er anslått til 29,1 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Det tilsvarer 183 millioner fat oljeekvivalenter. Omtrent 90 pst. av de utvinnbare ressursene er olje, mens resten er gass. Det er planlagt produksjonsstart 4. kvartal 2015, og man forventer å produsere over en periode på 20 år.

Operatørens økonomiske analyse sier at utbyggingen har en forventet nåverdi før skatt på 33,3 mrd. 2012-kroner. Det vil altså bidra betydelig til det norske fellesskapet.

Det har gjennom utredninger kommet fram at det er betydelige samordningsgevinster og kostnadsbesparelser ved en samordnet utbyggingsløsning for Edvard Grieg-feltet og nabofunnet Draupne. Rettighetshaverne i de to utvinningstillatelsene har derfor inngått en avtale om en samordnet utbygging, som legger til rette for at produksjonen fra en framtidig Draupne-innretning kan sluttprosesseres og eksporteres via innretningen på Edvard Grieg-feltet.

Det er allerede foretatt relativt store investeringer i utbyggingen av Edvard Grieg-feltet – før Stortinget har gjort sitt vedtak. Tidlig i mai ble det kjent at Lundin som operatør har inngått en kontrakt med Kværner om produksjon av dekket til plattformen. Kontraktsverdien er antatt å ligge på rundt 8 mrd. kr. Olje- og energidepartementet har etter petroleumsloven mulighet til å tillate slike tidlige investeringer under særlige forutsetninger. Det er det som er blitt gjort i dette spesifikke tilfellet.

Det er isolert sett veldig gledelig å se at et oppdrag av denne størrelse går til en norsk leverandør. Samtidig føler jeg, som ordfører for denne saken, behov for å understreke at Stortingets behandling av plan for utbygging og drift er suveren. Tidlige investeringer gjøres fullt og helt på utbyggers egen risiko. Det er det viktig å slå fast – også med tanke på behandling av kommende utbyggingsplaner. Når store investeringer i utgangspunktet skal vente til etter at Stortinget har gjort sitt vedtak, er det fordi man ikke skal legge bindinger og utilbørlig økonomisk press på Stortinget med hensyn til dets mulighet til å behandle sakene på fritt grunnlag. Det er viktig for meg å understreke at dette er et prinsipp som ikke må utfordres over tid.

Så skal jeg ikke gjøre noe forsøk på å trekke opp igjen fra forrige sak tilløpet til generell debatt om elektrifisering, men bare slå fast at gjeldende politikk er at kraft fra land skal utredes i forbindelse med alle nye felt. I tilfellet Edvard Grieg-feltet har operatøren funnet ut at prisen per tonn CO₂-reduksjon for kraft fra land ligger på rundt 700 kr, dersom man samordner med Draupne og Dagny. Kostnaden for Edvard Grieg-feltet alene er beregnet til i overkant av 1 500 kr. Jokeren som for alvor kan dra kostnadene ned, dersom man går for en samordnet løsning i området, er selvfølgelig Johan Sverdrup-feltet.

Nå er alle operatørene på den sørlige delen av Utsirahøyden pålagt å utrede en samlet løsning for kraft fra land, som er ventet å være ferdig mot slutten av året. I planen for utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet framgår det tydelig at dersom det blir en samlet løsning for kraft fra land på den sørlige Utsirahøyden, skal Edvard Grieg-feltet tilknyttes en slik løsning, såfremt Olje- og energidepartementet ikke bestemmer noe annet. I så fall skal Edvard Grieg-feltet dekke sin rettmessige andel av investerings- og driftskostnadene ved løsningen. Det påpekes derfor av en samlet komité at også Edvard Grieg-innretningen må bygges, slik at den er tilrettelagt for mottak, slik at den kan motta kraft fra land dersom det blir en aktuell løsning.

I forbindelse med klimameldingen, som behandles i denne salen senere i dag, setter Stortinget et uttrykt mål om at den sørlige delen av Utsirahøyden skal elektrifiseres.

Med disse merknadene er det en glede å si at det er en samlet komité som anbefaler at planen for utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet godkjennes av Stortinget.

Siri A. Meling (H) [11:42:36]: Det er en enstemmig komité som stiller seg bak innstillingen angående utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet. Jeg vil allikevel knytte noen få refleksjoner til saken.

For det første er valget av Lundin som operatør positivt og spennende. Lundin er en relativt ny aktør på norsk sokkel. Vi fra Høyres ståsted er opptatt av mangfold på sokkelen og dynamikk i konkurransesituasjonen. Det er derfor veldig positivt at Lundin er operatør for dette feltet.

For det andre registrerer jeg med glede, bl.a. ved å lese dagens utgave av Stavanger Aftenblad, at plattformen på Edvard Grieg-feltet er den første på lang tid der det norske innholdet er så stort. Det virker som om operatøren har hatt et veldig bevisst forhold til fordelene ved å handle lokalt også på verftssiden. Dette var saksordføreren inne på. Dette er et globalt marked, men vi må ha lov til å glede oss over at aktørene velger norske løsninger i konkurranse med andre.

Det tredje momentet jeg har lyst til å nevne, er spørsmålsstillingen knyttet til kraft fra land. Nå kan det nesten virke som om vi har et lite forspill til klimadebatten – klimameldingen kommer jo til behandling senere i dag. Høyre er opptatt av at vi forsyner installasjonene med kraft fra land, der dette er økonomisk forsvarlig. Det er denne tverrpolitiske linjen Stortinget har lagt seg på. Men spørsmålet om økonomi er også avhengig av hvor mange innretninger som vurderes samlet. Hvordan man ser på samordning, tidsaspekt osv., er viktig i disse økonomiske betraktningene. Her det viktig at Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet er tydelige i sine bestillinger med hensyn til hva som vurderes samlet. Jeg registrerer at operatøren har funnet ut at prisen på kraft fra land, samordnet med Draupne og Dagny, vil være ca. 700 kr., og at kostnaden for Edvard Grieg-feltet alene er beregnet til over 1 500 kr, som også saksordføreren var inne på.

Dersom det blir en samlet løsning for kraft fra land på den sørlige Utsirahøyden, skal Edvard Grieg-feltet tilknyttes en slik løsning, såfremt ikke Olje- og energidepartementet bestemmer noe annet. Kanskje kan statsråden i sitt innlegg utdype litt hva som ligger i dette at Olje- og energidepartementet kan beslutte noe annet, og hvilke vurderinger som i tilfelle vil ligge bak?

De føringene innebærer at det nå installeres gassturbiner på Edvard Grieg-feltet, men at det samtidig tilrettelegges for strøm fra land. Vi må da forutsette at varmebehovet kan dekkes på annen måte enn gjennom avgass fra gassturbinene. Jeg håper statsråden også kan bekrefte dette i sitt innlegg.

Lars Egeland (SV) [11:45:58]: Aller først vil jeg slutte meg til skrytet av regjeringas navnepolitikk. I dette tilfellet var det et meget musikalsk navnevalg.

Representanten Hjemdal pekte i forrige sak på at Martin Linge-feltet kan bli en historisk utbygging når det gjelder elektrifisering, og at dette er begynnelsen på at vi heretter skal få til elektrifisering ved nye felt og ved ombygginger. Det var forholdsvis enkelt i den saken, hvor det var kommersielt lønnsomt for utbygger. Her er det mer krevende, fordi en ensidig elektrifisering av Edvard Grieg-feltet vil være veldig kostbart. Det peker nettopp på det krevende med elektrifisering; at det fordrer god samordning i riktig rekkefølge for å få ting til. Det er – som det ble påpekt i en merknad til klimameldingen – et spesielt ansvar for myndighetene å få til og legge til rette for den rekkefølgen.

Men som flere har sagt her, er det slik at hvis man får til elektrifisering av Utsirahøyden, der Edvard Grieg-feltet inngår, vil det være innenfor økonomiske rammer som er akseptable, og det vil være et viktig bidrag til at klimautslippene fra petroleumsvirksomheten ikke øker. Derfor påpeker komiteen at Edvard Grieg-innretningen skal tilrettelegges for å motta kraft fra land, og at det er en forutsetning at Edvard Grieg-feltet skal være med og betale sin andel av investerings- og driftskostnadene for elektrifisering. Det er viktig å påpeke at utbyggers investeringer i gassturbin må være for utbyggers risiko og regning og ikke bidra til å svekke lønnsomhetsberegningene for elektrifisering av den sørlige delen av Utsirahøyden, når vi kommer så langt.

Erling Sande (Sp) [11:48:02]: (leiar i komiteen): Òg i saka om utbygging av Edvard Grieg-feltet er dei tekniske opplysningane og tala gjorde godt greie for av saksordføraren. Saksordføraren tematiserte òg det som går på energiforsyning av feltet, både dei planane som ligg føre, og det arbeidet som går føre seg. For Senterpartiet er det viktig å trekkje fram og understreke det målet regjeringa har uttrykt for elektrifisering på Utsirahøgda. Målet er meir enn eit uttrykt mål, men det er då bakgrunnen for at departementet har bede rettshavarane på denne delen av Utsirahøgda om på nytt å studere moglegheita for og konsekvensane av ei samordna kraft frå land-løysing for dette området. Vedtaket vi gjer i dag, er med på å leggje til rette for ei eventuell slik løysing. Vi registrerer òg at Statoil, som leiar dette arbeidet, har planar om å ha grunnlaget for investeringsavgjerd klar i løpet av 2012.

Frå operatøren si side er det lagt opp til at feltet skal ha ein framskoten driftsorganisasjon i Stavanger-området og operasjonell støtte i tilknyting til hovudkontoret i Oslo. Geografisk nærleik mellom driftsorganisasjonen og den konkrete aktiviteten er bra, både med tanke på HMS og av miljøomsyn. Det bidreg òg til å skape ringverknader på land i dei områda der ein har petroleumsverksemd, noko som er eit klart mål i norsk petroleumspolitikk.

Det er òg gledeleg, sett med Senterpartiet sine auge, at norsk næringsliv er tyngre inne i prosjektet enn det kanskje har vore ein periode. Det er viktig for sysselsetjing, men òg for kompetanseutvikling og vekst i norsk næringsliv som følgje av petroleumsaktiviteten, noko alle bør glede seg over.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:50:08]: Edvard Grieg-feltet representerer på mange måtar eit trendskifte i norsk petroleumsaktivitet. Dette store funnet på norsk side har endra ei holdning om at norsk petroleumsaktivitet var ei solnedgangsnæring, til stor optimisme innan næringa. Dette er svært gledeleg og betyr uendeleg mykje for norsk maritim industri, for landets inntekter og for satsinga og trua på at petroleumsindustrien har ein lang periode framfor seg.

Etter at venstresida i norsk politikk, med SV i spissen, har gjenteke mantraet at olja snart er slutt, viser dette funnet at det er all grunn til å ta både ingeniørutdanning innanfor feltet og maritim utdanning – i det heile satse på ei framtid innanfor petroleumssektoren. Dette er Framstegspartiet svært glad for, og etter 2013 vil forhåpentlegvis òg eit regjeringsskifte sørgje for at Lofoten og dei nordlege delane av landet vårt får delta i den utviklinga petroleumsnæringa representerer, til glede for både lokalsamfunn og region. Dette unner Framstegspartiet dei nordlege regionane.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:51:32]: Dagens debatt burde vel egentlig være innhyllet i et lydteppe av Edvard Griegs «Lyriske stykker», «Morgenstemning» eller «I Dovregubbens hall». Det hadde satt en god stemning for denne debatten, men jeg vet ikke helt om det ville passet.

Det er delte meninger om olje- og energiministerens nye navnepolitikk for feltutbygging på sokkelen. Personlig er det vel andre ting jeg ville ha gjort med oljepolitikken enn å endre navn, men det gir oss iallfall mulighet for noen gode assosiasjoner.

Spørsmålet er da: Ville Edvard Grieg vært beæret over denne oppkallingen? Jeg synes det er vanskelig å vite, for jeg vet ikke helt hva Edvard Grieg mente om klima- og miljøspørsmål, men jeg er altså litt i tvil om han ville vært fornøyd med denne PUD-en som vi i dag diskuterer. Slik jeg husker min musikkhistorie fra videregående, var Edvard Grieg opptatt av å skrive for datiden, eller nåtiden sin, og også for framtiden. Da er det nettopp det vi må sjekke ut denne PUD-en mot: datiden, nåtiden og framtiden.

Norges olje- og gassindustri står for en fjerdedel av Norges utslipp av klimagasser. Vi har vedtatt tidligere at Norges klimagassutslipp skal reduseres med 30 pst. innen 2020. Det er kjente tall for oss. To tredjedeler av utslippene skal vi gjøre hjemme – ja, vi kjenner dette. Vi skal debattere det videre utover dagen. Det beste virkemidlet for å få dette til er å drive installasjonene ute i havet med kraft fra land i stedet for å installere forurensende gassturbiner på plattformene.

Edvard Grieg-feltet vi behandler i dag, ligger i den sørlige delen av Utsirahøyden. I dette området skal det bygges ut flere store funn i nær framtid, bl.a. det store Sverdrup-feltet som ble funnet i fjor, og Draupne, som ligger nær Edvard Grieg.

Regjeringen skriver i klimameldingen at den har som mål at den sørlige delen av Utsirahøyden skal forsynes med kraft fra land. Regjeringen vil ta endelig stilling til dette bl.a. på bakgrunn av de pågående analysene fra rettighetshaverne. Elektrifisering av Utsirahøyden blir bare lønnsom dersom alle feltene inkluderes. Det er her problemet ligger. Det er her jeg tror Edvard Grieg ville hatt problemer. Han var opptatt av datiden, og han var opptatt av framtiden.

Faktum er at regjeringen i denne saken tillater operatøren av Edvard Grieg-feltet å bygge ut feltet med to gassturbiner, som for øvrig også skal forsyne Draupne-feltet med kraft. Tillatelsen vi gir i dag, gis kun måneder før grunnlaget for investeringsbeslutning for en samordnet kraft-fra-land-løsning for hele den sørlige delen av Utsirahøyden skal legges fram.

Vi er kritiske til at det legges til rette for så store investeringer i gassdrevne turbiner på Utsirahøyden parallelt med at det jobbes med en felles løsning for kraft fra land. Det er ikke bare vi som er bekymret. Oljedirektoratet har i sine uttalelser til denne PUD-en påpekt at investeringer i turbiner og generatorer på feltet vil medføre at en samordnet kraft-fra-land-løsning for området vil bli dyrere og mindre kostnadseffektiv.

Dersom en skal oppnå lønnsomhet for en felles kraft-fra-land-løsning, må kostnadene deles på alle feltene, inkludert feltene Edvard Grieg og Draupne. Derfor har vi i våre merknader skrevet at Lundin må bære disse investeringene selv.

Det er litt oppsiktsvekkende at representanten fra SV, Lars Egeland, sier i sitt innlegg at det er en selvfølge at operatøren må stå for og betale regningene selv når han ikke kan være med på det i merknadene som undertegnede har i denne saken. Disse investeringene bør ikke inkluderes i beregningsgrunnlaget for hele den sørlige Utsirahøyden, for med en slik beregning vet vi svaret på den neste utredningen vi venter på. Og det er da ikke i tråd med den klimaenigheten vi skal vedta senere i dag, det er ikke i tråd med regjeringens ønsker, og jeg tror heller ikke det er i tråd med Edvard Griegs løsning om å skrive for datiden og skrive for framtiden. Framtiden i vår petroleumsvirksomhet er kraft fra land.

Statsråd Ola Borten Moe [11:56:32]: I 1965 ble utvinningstillatelse nr. 001 tildelt på norsk sokkel første runde. Siden den gang har store deler av arealet i denne utvinningstillatelsen vært levert tilbake og tildelt flere ganger.

Det faktum at Edvard Grieg-feltet, som vi behandler her i Stortinget i dag, utgjør en del av den første utvinningstillatelsen som ble gitt på norsk sokkel, sier også noe om hvilke muligheter som fortsatt finnes.

Utbyggingen av Edvard Grieg-feltet er på mange måter startskuddet for utviklingen av et nytt, spennende område på den sørlige delen av Utsirahøyden. Det har derfor vært ekstra viktig å få på plass en løsning som er fornuftig ut fra et områdeperspektiv. Det gjelder særlig tre forhold: feltsamordning, eksportløsninger og kraftløsninger. Dette er forhold som vi gjennom myndighetsbehandlingen har fokusert ekstra sterkt på.

Utbyggingsløsningen for Edvard Grieg legger til rette for at samordningsgevinster med nabofunnet Draupne kan realiseres. Myndighetene har påpekt overfor rettighetshaverne i de to utvinningstillatelsene at det innebærer at det betydelige, identifiserte potensialet for kostnadsbesparelser og samordningsgevinster faktisk blir realisert. Avtalene som nå foreligger mellom rettighetshaverne, legger til rette for dette.

Det eksisterer flere alternativer for transportløsninger av olje og gass fra feltet. Da størrelsen på Johan Sverdrup-funnet ble oppjustert høsten 2011, nødvendiggjorde dette en ny analyse av optimale eksportløsninger ut fra den sørlige delen av Utsirahøyden. Gassco studerer nå alternative eksportløsninger for olje og gass i et områdeperspektiv. Jeg mener det er viktig å få belyst alternative eksportløsninger for hele den sørlige delen av Utsirahøyden. Endelige eksportløsninger for olje og gass med plan for anlegg og drift vil bli framlagt for behandling til høsten.

Edvard Grieg-innretningen er tilrettelagt for å kunne ta imot kraft fra land dersom det skulle bli en aktuell løsning i framtiden. For tiden studeres mulighetene for og konsekvensene av en samordnet kraft-fra-land-løsning. Arbeidet ledes av Statoil, og alle berørte med utvinningstillatelser deltar. En eventuell løsning krever et betydelig kraftuttak fra land – krevende kommersielle løsninger – og må derfor utredes grundig. Selskapene planlegger å etablere et grunnlag for investeringsbeslutning mot slutten av 2012.

Aldri tidligere – det er det viktig å understreke – er det ved feltutbygging satt så konkrete vilkår knyttet til kraft fra land som det gjøres ved denne utbyggingen. Det er satt vilkår som sikrer at rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet bidrar aktivt i utredningsarbeidet, og betaler sin forholdsmessige andel av kostnadene ved utredningen. I tillegg, dersom departementet finner at en samordnet kraft-fra-land-løsning for området skal realiseres, skal også Edvard Grieg-feltet tilknyttes en sånn løsning med mindre departementet bestemmer noe annet. I så fall skal rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet dekke sin forholdsmessige andel av investerings- og driftskostnadene for løsningen. Disse vilkårene ivaretar nødvendig fleksibilitet for utformingen av en optimal samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden. Det betyr i klare ordelag at blir det en samordnet løsning med kraft fra land for Utsirahøyden, blir dette feltet en del av den løsningen.

Utbyggingen vi behandler i dag, medfører store oppdrag til leverandørindustrien hjemme og ute. Som Siri A. Meling var inne på innledningsvis, er det gledelig å legge merke til de store kontraktene som er plassert i Norge, og som kommer til å bidra til å trekke norsk leverandørindustri videre og gi betydelig aktivitet ved mange norske bedrifter. Leverandørindustrien opplever høy kapasitetsutnyttelse, og det er stor internasjonal konkurranse om deres tjenester. For å sikre best mulig prosjektframdrift og økonomi er tildeling av kontrakter på et optimalt tidspunkt et sentralt element for næringen. For å bidra til dette har jeg derfor tillatt tildeling av kontrakter før plan for drift og utbygging er endelig godkjent, sånn som petroleumsloven åpner for.

Jeg vil minne om at dette er en stor dag. Vi åpner en ny provins i den midtre delen av Nordsjøen. Jeg er glad for at komiteen har gitt tilslutning til regjeringens forslag om utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Siri A. Meling (H) [12:01:48]: Statsråden sa i sitt innlegg at det aldri tidligere har vært satt så klare vilkår for elektrifisering som knyttet til Edvard Grieg-utbyggingen. Men jeg må allikevel igjen spørre statsråden: Så lenge en tar et forbehold om at Olje- og energidepartementet kan beslutte noe annet, hvilke faktorer er det som gjør at de skal beslutte noe annet enn at Edvard Grieg-feltet skal elektrifiseres? Det er det ene spørsmålet. Det andre helt konkrete spørsmålet er om varmebehovet kan dekkes på annen måte enn gjennom avgass fra gassturbinene dersom en velger elektrifisering.

Statsråd Ola Borten Moe [12:02:52]: Jeg tror det er viktig å lese det som står, ut fra det som er utgangspunktet, nemlig at blir det en samordnet kraft-fra-land-løsning, skal dette feltet være en del av den løsningen og betale sin andel, ikke bare av planleggingskostnadene, men selvsagt også av utbyggings- og driftskostnadene knyttet til en sånn infrastruktur. Så kan departementet velge å bestemme noe annet. Det krever i så fall en aktiv handling fra departementet å bestemme noe annet enn det som er utgangspunktet. Utgangspunktet er klokkeklart, ytterligere understreket av Stortingets behandling og komiteens merknader her i dag.

For min egen del kan jeg ikke nå overskue gode grunner til at vi skulle unnta Edvard Grieg-feltet for en kraft-fra-land-løsning hvis det skulle bli en samordnet løsning med det fra land. Men det er en vurdering som departementet vil ha mulighet for å foreta på det tidspunktet.

Siri A. Meling (H) [12:04:05]: Grunnen til at jeg stiller disse spørsmålene, er frykten for at bordet kan fange, og at kostnadene ved en valgt løsning fanger avgjørelsen i forkant. Så jeg vil igjen spørre statsråden om han også forutsetter at varmebehovet på Edvard Grieg-feltet kan dekkes på annen måte enn gjennom avgass fra gassturbinene.

Statsråd Ola Borten Moe [12:04:38]: Utgangspunktet for valg av kraft fra land for hele Utsira-formasjonen er det redegjort for i Stortinget ved flere anledninger, i hvert fall har det vært debattert i denne salen ved flere anledninger. Stortinget har senest gjennom petroleumsmeldingen lagt rammene for det, generelle rammevilkår. Her ligger det etter mitt skjønn godt til rette for at vi skal klare det, noe som jeg også har uttrykt offentlig. Det er vårt klare mål at vi skal få til dette. Det må likevel jobbes igjennom, utredes, for å se hvordan vi kan få på plass de gode, konkrete løsningene for å komme dit hen.

Når det så gjelder et eventuelt varmebehov ved Edvard Grieg-feltet, og om det kan dekkes på andre måter enn gjennom å utnytte avgass fra kraftturbinene, mener jeg det ligger implisitt i PUD-behandlingen, rett og slett av den grunn at hvis kraftturbinene ikke lenger går, må varmebehovet bli dekket på annet vis.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:05:47]: Debattene om Martin Linge-feltet og om elektrifisering av Edvard Grieg-feltet er som musikk i mine ører, for å holde meg til termologien.

Det som statsråden redegjør for i sitt innlegg, er riktig, det er presist. Men samtidig sier statsråden at blir det en samlet plan med kraft fra land, skal Edvard Grieg-feltet elektrifiseres, det bør det ikke være noen tvil om. Men det som er spørsmålet her, det utfordrende, er om det blir anbefalt at det skal være elektrifisering med kraft fra land på dette området. Oljedirektoratet har i sin uttalelse påpekt at investeringene i turbin og generatorer på det feltet som vi i dag behandler, vil medføre at en samordnet kraft-fra-land-løsning for området vil bli dyrere og mindre kostnadseffektivt. Hvordan ser statsråden på denne uttalelsen i forhold til det arbeidet som skal gjøres i en samlet plan?

Statsråd Ola Borten Moe [12:06:52]: Nok en gang vil jeg understreke at jeg opplever at det er en samlet komité, et samlet storting som stiller seg bak det som er ambisjonen knyttet til Utsirahøyden, nemlig at vi skal klare å få på plass en skikkelig og god kraft-fra-land-løsning. Det gjør også at det her i dag stilles krav og gis signal som er tydeligere enn noen lisens noen operatører noen gang tidligere har fått, knyttet til kraft-fra-land-løsningen. Så det Stortinget gjør i dag, er offensivt, ikke defensivt, som man kan få inntrykk av når man hører på representanten Hjemdal. Jeg tror dette er godt i tråd med de ambisjonene som Edvard Grieg hadde for det norske samfunnet.

Så kan vi heller ikke trekke konklusjonene på forhånd. Det er viktige ting som må utredes, det er et betydelig kraftbehov. Det må vi ha et avtak for uten at det ødelegger for kraftforsyningen på land, regionale ubalanser, og vi er nødt til å ha et kostnadsbilde som er samfunnsmessig lønnsomt – totaliteten skal være bra. Når denne beslutningen blir tatt, kommer generatorene til å være avskrevet, da er det «sunk cost» for samfunnet fra samfunnets side.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torstein Rudihagen (A) [12:08:40]: Nokre ord frå mi side om spørsmålet om elektrifisering. Sjølv om det har vore ein debatt kring dette no, ser vi det kanskje i forbindelse med Martin Linge-feltet. Eg meiner at både Martin Linge- og Edvard Grieg-utbygginga viser at denne regjeringa tek offensive steg i retning av elektrifisering, i alle fall på nye utbyggingar, og at ein følgjer klart og tydeleg opp det som Stortinget har sagt, nemleg at kraft frå land skal vurderast ved alle nye sjølvstendige utbyggingar og større ombyggingar på norsk sokkel.

Som statsråden presiserte, har det aldri tidlegare vore så klare vilkår knytte til kraft frå land som dei som blei gjorde no i forbindelse med utbygginga av dette feltet. Martin Linge-feltet skal bli forsynt med kraft frå land.

Det går fram både av proposisjonen og det som er sagt her, at ei samordna løysing mellom alle aktørane på denne delen av Utsirahøgda kan opne for ei realisering av kraft frå land. Her er Johan Sverdrup-feltet jokeren, som òg saksordføraren var innom.

Eg ser at det er argument både for og mot elektrifisering, men dersom Noreg berre skal auke CO₂-utsleppa, må vi gå laus på oljesektoren, i alle fall dei nye utbyggingane, for å redusere dei nasjonale CO₂-utsleppa. Det reknar eg med.

Det andre, som bl.a. Erling Sande òg var innom i sitt innlegg, er at det vil vere vel anvend bruk av framtidig fornybar energi. Grøne sertifikat vil forhåpentlegvis gi eit overskot, nokre spår faktisk 40 TWh. Skal vi få realisert utbygginga, må utbyggjaren ha ein viss tryggleik for at det er ein marknad for den nye krafta. Den marknaden kan så klart vere kraftkrevjande industri, det kan vere eksport til andre land, men eg trur at offshoreverksemda må vere ein del av den marknaden.

For å realisere dette må ein sjå at det er samfunnsøkonomisk nytte og verdi i det. Samtidig skjønner eg det som representanten Hjemdal var innom, at det òg må vere ei bedriftsøkonomisk lønnsemd i det, og ho kan fort bli dårlegare når ein reknar inn investeringa av turbinar, som ein skal gjere til å begynne med. Men som statsråden understrekar, når ein kjem så langt at ein kan realisere kraft frå land, vil det vere nedskrive og dermed kanskje ei bedriftsøkonomisk lønnsemd i det.

Andre barrierar for å lykkast med dette er så klart både kraftproduksjon og forsyning, og her må det bli gitt klare signal frå aktørane om kva som kan vere framtida i det.

Lars Egeland (SV) [12:12:04]: Jeg vil gjerne tilbake til representanten Oskar J. Grimstads innlegg.

Det viser seg at Fremskrittspartiets forsøk på å framstå som klimapartiet var en forholdsvis kort karriere. Vi har nå gjennom debatten registrert at Fremskrittspartiet prinsipielt synes at elektrifisering er uvesentlig. Så er det en begeistret Grimstad som erklærer at framtiden er olje, han er begeistret for alle nye funn og gjør en visitt til SV i den anledning. Mitt syn er jo at det er mer olje i verden enn klimaet tåler at vi utnytter. Det er situasjonen. Men for Grimstad er det slik: Pump opp all olje, vi er glad for alle nye funn, det gir oss en mulighet til å slippe å omstille oss, mens kanskje resten av verden omstiller seg til en framtid i et fornybart samfunn.

Så avslutter han med å garantere at hvis det blir et regjeringsskifte, skal det ikke bli petroleumsfrie områder igjen langs norskekysten, uansett hvilken verdi de måtte ha for fiske, dyreliv og planteliv. Da vil den største torskestammen i verden være truet i Lofoten. Jeg frykter at Grimstad kan ha rett.

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:13:37]: Representanten frå SV forsøkjer her å skape eit inntrykk som han må kjempe for å klare å etablere når det gjeld Framstegspartiet og klimapolitikken.

Det som vi veit er viktig når det gjeld energi og petroleum, er at det er ei av dei viktigaste energiformene som finst. Skal ein løyse fattigdomsproblema, som eg trudde kanskje SV òg var oppteke av, må energien fordelast òg blant dei fattige på jorda. I den samanhengen er norsk petroleumspolitikk umåteleg viktig, rett og slett for at ein skal få mat på bordet blant verdas fattige. Slik er verkelegheita, men det synest som om SV ikkje er like oppteke av desse som sit nedst ved bordenden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.